§ 1-1 – Hvilke anskaffelser som er omfattet av forskriften
Fulltekst
Forskriften gjelder når oppdragsgivere som nevnt i § 1-2 inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter , eller gjennomfører plan- og designkonkurranser , med en anslått verdi som er lik eller overstiger 100 000 kroner ekskl. mva. , knyttet til utøvelsen av følgende forsyningsaktiviteter :
a. gass og varme som definert i § 1-3 b. elektrisitet som definert i § 1-4 c. drikkevann som definert i § 1-5 d. transport som definert i § 1-6 e. havner og lufthavner som definert i § 1-7 f. post som definert i § 1-8 g. olje, gass, kull og andre typer fast brensel som definert i
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 1-1 - Hvilke anskaffelser som er omfattet av forskriften
Kommentar til forsyningsforskriften § 1-1 – Hvilke anskaffelser som er omfattet av forskriften
Bestemmelsens funksjon og struktur
§ 1-1 er forsyningsforskriftens portbestemmelse – den fastlegger det saklige virkeområdet og avgjør om forskriften overhodet kommer til anvendelse på en konkret anskaffelse. Bestemmelsen oppstiller fire kumulative vilkår:
Subjektvilkåret: Innkjøperen må være en oppdragsgiver etter § 1-2 – det vil si statlige, fylkeskommunale eller kommunale myndigheter, offentligrettslige organer, sammenslutninger av slike, offentlige foretak eller andre virksomheter med enerett eller særrett til forsyningsaktivitet.
Kontraktsvilkåret: Disposisjonen må gjelde en vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt, eller oppdragsgiver må gjennomføre en plan- og designkonkurranse.
Verdivilkåret: Den anslåtte verdien må være lik eller overstige 100 000 kroner ekskl. mva.
Aktivitetstilknytningsvilkåret: Anskaffelsen må være «knyttet til utøvelsen av» en av de opplistede forsyningsaktivitetene i bokstav a til g, slik disse er nærmere definert i §§ 1-3 til 1-9.
Det fjerde vilkåret skiller forsyningsforskriften grunnleggende fra anskaffelsesforskriften (FOA). FOA § 1-1 stiller ikke krav til hva slags virksomhet anskaffelsen gjelder – den gjelder generelt for alle anskaffelser fra oppdragsgivere etter FOA § 1-2. Forsyningsforskriften gjelder derimot bare for anskaffelser med en funksjonell tilknytning til forsyningsaktivitet. Departementets veileder «Virkeområdet for forsyningsforskriften» (2026) understreker at det er «aktiviteten anskaffelsen knytter seg til som er avgjørende for om forsyningsforskriften kommer til anvendelse».
Forholdet til FOA § 1-1
De to bestemmelsene har identisk tittel og deler tre av fire vilkår. Kontraktsbegrepet, verdigrensen på 100 000 kroner og reglene om plan- og designkonkurranser er i praksis parallelle. FOA-kommentaren til § 1-1 har derfor overføringsverdi for disse elementene, særlig for spørsmål om hva som utgjør en gjensidig bebyrdende avtale, grensedragningen mellom kontraktstyper og kravene til forsvarlig verdianslag. For aktivitetstilknytningskravet må det bygges på rene forsyningskilder.
Aktivitetstilknytningskravet – det sentrale avgrensningskriteriet
Forsyn § 1-1 oppstiller en uttømmende liste over syv kategorier av forsyningsaktiviteter (bokstav a–g), med krysshenvisning til definisjonsbestemmelsene i §§ 1-3 til 1-9. Departementets veileder presiserer at det er anskaffelsens reelle formål som avgjør om forskriften gjelder – en kontrakt kan være omfattet selv om ytelsen normalt anskaffes etter anskaffelsesforskriften, så lenge kontrakten inngås «med henblikk på å utøve en forsyningsaktivitet».
I KOFA-praksis er dette formulert som et krav om «funksjonell tilknytning» mellom anskaffelsen og forsyningsaktiviteten. KOFA 2024/0288 (Øijord & Aanes) illustrerer dette: et vegrehabiliteringsprosjekt ble ansett knyttet til drikkevannsforsyning fordi oppgraving og reetablering av vei var en nødvendig del av legging av VA-rør. KOFA 2020/945 (Romerike Maskin) viser at også overvannshåndtering kan omfattes, idet avløpsvann i § 1-5 annet ledds forstand omfatter kloakk, spillvann og overvann.
En praktisk viktig konsekvens er at oppdragsgivers tidligere innkjøpspraksis ikke binder regelvalget. KOFA 2025/1698 (Våler kommune) fastslår uttrykkelig at det at kommunen tidligere hadde konkurranseutsatt forsyningsaktiviteter etter anskaffelsesforskriften, ikke hindret at riktig regelverk var forsyningsforskriften. Det avgjørende er hva som faktisk anskaffes, ikke hva oppdragsgiver historisk har gjort.
Forholdet mellom del I og del II – terskelverdier
At anskaffelsen omfattes av § 1-1 betyr i første omgang at forskriftens del I gjelder, herunder de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4. Kunngjøringsplikt og de detaljerte prosedyrereglene i del II utløses først ved EØS-terskelverdiene i §§ 5-1 og 5-2. For bygge- og anleggskontrakter i forsyningssektoren er kunngjøringspliktig terskel vesentlig høyere enn i klassisk sektor: 51,5 millioner kroner mot 1,3 millioner kroner etter FOA (jf. KOFA 2020/945). Denne forskjellen er ofte avgjørende i praksis – en anskaffelse kan falle inn under forsyningsforskriften og likevel være under kunngjøringspliktig terskel.
Konsesjonskontrakter faller utenfor
Forsyningsforskriften regulerer ikke konsesjonskontrakter. Departementets veileder understreker dette uttrykkelig. Konsesjonskontrakter – også i forsyningssektoren – reguleres av konsesjonskontraktforskriften.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 1-1 - Hvilke anskaffelser som er omfattet av forskriften
Kommentar til forsyningsforskriften § 1-1 – Hvilke anskaffelser som er omfattet av forskriften
Bestemmelsens funksjon og struktur
§ 1-1 er forsyningsforskriftens portbestemmelse – den fastlegger det saklige virkeområdet og avgjør om forskriften overhodet kommer til anvendelse på en konkret anskaffelse. Bestemmelsen oppstiller fire kumulative vilkår:
Det fjerde vilkåret skiller forsyningsforskriften grunnleggende fra anskaffelsesforskriften (FOA). FOA § 1-1 stiller ikke krav til hva slags virksomhet anskaffelsen gjelder – den gjelder generelt for alle anskaffelser fra oppdragsgivere etter FOA § 1-2. Forsyningsforskriften gjelder derimot bare for anskaffelser med en funksjonell tilknytning til forsyningsaktivitet. Departementets veileder «Virkeområdet for forsyningsforskriften» (2026) understreker at det er «aktiviteten anskaffelsen knytter seg til som er avgjørende for om forsyningsforskriften kommer til anvendelse».
Forholdet til FOA § 1-1
De to bestemmelsene har identisk tittel og deler tre av fire vilkår. Kontraktsbegrepet, verdigrensen på 100 000 kroner og reglene om plan- og designkonkurranser er i praksis parallelle. FOA-kommentaren til § 1-1 har derfor overføringsverdi for disse elementene, særlig for spørsmål om hva som utgjør en gjensidig bebyrdende avtale, grensedragningen mellom kontraktstyper og kravene til forsvarlig verdianslag. For aktivitetstilknytningskravet må det bygges på rene forsyningskilder.
Aktivitetstilknytningskravet – det sentrale avgrensningskriteriet
Forsyn § 1-1 oppstiller en uttømmende liste over syv kategorier av forsyningsaktiviteter (bokstav a–g), med krysshenvisning til definisjonsbestemmelsene i §§ 1-3 til 1-9. Departementets veileder presiserer at det er anskaffelsens reelle formål som avgjør om forskriften gjelder – en kontrakt kan være omfattet selv om ytelsen normalt anskaffes etter anskaffelsesforskriften, så lenge kontrakten inngås «med henblikk på å utøve en forsyningsaktivitet».
I KOFA-praksis er dette formulert som et krav om «funksjonell tilknytning» mellom anskaffelsen og forsyningsaktiviteten. KOFA 2024/0288 (Øijord & Aanes) illustrerer dette: et vegrehabiliteringsprosjekt ble ansett knyttet til drikkevannsforsyning fordi oppgraving og reetablering av vei var en nødvendig del av legging av VA-rør. KOFA 2020/945 (Romerike Maskin) viser at også overvannshåndtering kan omfattes, idet avløpsvann i § 1-5 annet ledds forstand omfatter kloakk, spillvann og overvann.
En praktisk viktig konsekvens er at oppdragsgivers tidligere innkjøpspraksis ikke binder regelvalget. KOFA 2025/1698 (Våler kommune) fastslår uttrykkelig at det at kommunen tidligere hadde konkurranseutsatt forsyningsaktiviteter etter anskaffelsesforskriften, ikke hindret at riktig regelverk var forsyningsforskriften. Det avgjørende er hva som faktisk anskaffes, ikke hva oppdragsgiver historisk har gjort.
Forholdet mellom del I og del II – terskelverdier
At anskaffelsen omfattes av § 1-1 betyr i første omgang at forskriftens del I gjelder, herunder de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4. Kunngjøringsplikt og de detaljerte prosedyrereglene i del II utløses først ved EØS-terskelverdiene i §§ 5-1 og 5-2. For bygge- og anleggskontrakter i forsyningssektoren er kunngjøringspliktig terskel vesentlig høyere enn i klassisk sektor: 51,5 millioner kroner mot 1,3 millioner kroner etter FOA (jf. KOFA 2020/945). Denne forskjellen er ofte avgjørende i praksis – en anskaffelse kan falle inn under forsyningsforskriften og likevel være under kunngjøringspliktig terskel.
Konsesjonskontrakter faller utenfor
Forsyningsforskriften regulerer ikke konsesjonskontrakter. Departementets veileder understreker dette uttrykkelig. Konsesjonskontrakter – også i forsyningssektoren – reguleres av konsesjonskontraktforskriften.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).