Note 2: 30 %-kravet – beregning, dokumentasjon og praktisk anvendelse
30 %-kravet – beregning, dokumentasjon og praktisk anvendelse
#### Ordlydsforskjell fra § 16-9
Annet punktum i § 8-8 bruker flertallsformen «vanskeligstilte», mens den tilsvarende formuleringen i § 16-9 bruker entallsformen «vanskeligstilt». Forskjellen er rent grammatisk og har ingen materiell betydning. Begge bestemmelsene stiller samme krav: at minst 30 prosent av de ansatte i virksomheten eller programmet har en funksjonshemming eller er vanskeligstilte.
#### Beregningsgrunnlag
Prosentandelen beregnes ut fra det totale antallet ansatte i virksomheten eller programmet, ikke bare dem som er tilknyttet den konkrete kontrakten. DFØs veileder pkt. 23.3 presiserer at det ikke er avgjørende om de ansatte er heltids- eller deltidsansatte. Bestemmelsen er generelt formulert og kan omfatte virksomheter med ansatte som har ulike grader av funksjonsnedsettelse eller vanskeligstilte med ulik bakgrunn. Dersom en virksomhet har fem ansatte og to av disse tilhører målgruppen, er kravet oppfylt.
Det er verdt å merke seg at 30 %-kravet i dagens bestemmelse representerer en senking sammenlignet med forgjengeren i FOA 2006 § 3-12, der kravet var at «flertallet» av de berørte ansatte måtte være funksjonshemmet. NOU 2014:4 pkt. 29.5.2 omtaler dette som en utvidelse i tråd med artikkel 20 i det nye anskaffelsesdirektivet.
#### Dokumentasjon og oppdragsgivers vurdering
§ 8-8 gir ikke selv anvisning på hvordan tilbyderne skal dokumentere at kravet er oppfylt. Det er opp til oppdragsgiveren å fastsette dokumentasjonskrav i konkurransegrunnlaget. I KOFA 2017/133 (Kvam herad) var dette løst ved at oppdragsgiveren krevde at tilbyderne skulle dokumentere å være en «godkjent attføringsbedrift, jf. FOA § 8-8». Nemnda la til grunn at slik kravet var formulert, hadde en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder ikke grunn til å tro at oppfyllelse krevde mer dokumentasjon enn det valgte leverandør hadde fremlagt – herunder en egenerklæring og en NAV-godkjenning for morselskapet (premiss 37). Avgjørelsen illustrerer at oppdragsgiveren har et betydelig skjønn ved utformingen av dokumentasjonskravet, men at skjønnet må utøves innenfor rammen av det som er kunngjort.
#### Underleverandørbruk
Et praktisk spørsmål er om 30 %-kravet også gjelder for underleverandører, og om en leverandør kan oppfylle kravet gjennom et samarbeid med en underleverandør. I KOFA 2017/133 aksepterte nemnda at valgte leverandør samarbeidet med underleverandøren Matvarehuset AS, og at minimum ett av tre årsverk for kontrakten ville utføres av en person fra tilbyderkonsernets attføringsprogram. Nemnda fant ingen holdepunkter for at dette var en pro forma-ordning (premiss 39). Avgjørelsen tyder på at 30 %-kravet primært retter seg mot tilbyderen selv, og at underleverandørers status ikke er avgjørende med mindre oppdragsgiveren har stilt egne krav om dette i konkurransegrunnlaget.
Fra eldre praksis om FOA 2006 § 3-12 avklarte KOFA 2012/87 (Statens vegvesen) at begrepet «virksomheter» ikke kan begrenses til «skjermede virksomheter» i arbeidsmarkedslovgivningens forstand. Nemnda fant at enhver virksomhet som oppfyller det materielle kravet om prosentandel funksjonshemmede ansatte, kan delta i en reservert konkurranse, uavhengig av formell status som attføringsbedrift eller vekstbedrift (premiss 26 og 32). Selv om avgjørelsen gjaldt den eldre bestemmelsen med krav om «flertallet», er tolkningsresultatet overførbart til dagens 30 %-krav: det avgjørende er om virksomheten faktisk oppfyller prosentvilkåret, ikke om den har en bestemt forvaltningsrettslig godkjenning.
#### Tidspunkt for vurdering
Bestemmelsen sier ikke uttrykkelig på hvilket tidspunkt 30 %-kravet må være oppfylt. Ordlyden peker mot virksomhetens ansattesammensetning generelt, ikke mot sammensetningen på et bestemt tidspunkt i anskaffelsesprosessen. I KOFA 2017/133 bekreftet valgte leverandør at kravet var oppfylt, og nemnda fant ikke grunnlag for å underkjenne denne vurderingen. Spørsmålet om kravet må oppfylles ved tilbudstidspunktet, ved kontraktsinngåelse eller løpende gjennom kontraktsperioden, er ikke uttrykkelig avklart i norsk praksis for § 8-8.
Relaterte rettskilder
- 2017/133 - 2017/133 Kvam herad - KOFA - 2017-11-22
- dfo-veileder-23.3-1 - DFØ Veileder – 23.3 Krav til andel funksjonshemmede/vanskeligstilte personer - DFØ - 2026-04-26
- NOU 2014:4 - NOU 2014: 4 Enklere regler - bedre anskaffelser - Forenklingsutvalget - 2014-06-10
- 2012/87 - 2012/87 Statens Vegvesen v/ Vegdirektoratet - KOFA - 2013-02-04
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 8-8 - Kontrakter som reserveres for virksomheter med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer
Kommentar til FOA § 8-8 – Kontrakter som reserveres for virksomheter med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer
#### Oversikt og formål
§ 8-8 gir oppdragsgiveren en fakultativ adgang til å reservere en konkurranse for bestemte typer virksomheter eller programmer. Formålet er å gi virksomheter som har arbeidslivsintegrering av funksjonshemmede eller vanskeligstilte som hovedformål, en mulighet til å konkurrere seg imellom, uten konkurranse fra ordinære markedsaktører. Bestemmelsen er et sosialpolitisk virkemiddel innenfor anskaffelsesretten og gjelder alle typer kontrakter – vare, tjeneste og bygge- og anleggskontrakter.
#### Bestemmelsens struktur
Bestemmelsen inneholder tre elementer: Første punktum gir selve reservasjonshjemmelen og avgrenser personkretsen. Annet punktum oppstiller et materielt minstekrav om at minst 30 prosent av de ansatte tilhører målgruppen. Tredje punktum stiller et prosessuelt krav: reservasjonen skal fremgå av kunngjøringen.
#### Forholdet til del III og del IV
§ 8-8 har identisk ordlyd med § 16-9 i del III, med unntak av en rent grammatisk forskjell i annet punktum (flertallsformen «vanskeligstilte» i § 8-8 mot entallsformen «vanskeligstilt» i § 16-9). Denne forskjellen har ingen materiell betydning. Tilsvarende bestemmelse finnes i § 30-3 i del IV. DFØs veileder pkt. 44.8 bekrefter uttrykkelig at reglene i § 30-3 er «helt like reglene om reserverte kontrakter i forskriften del III», og viser videre til veiledningen i kapittel 23 som gjelder felles for alle tre delene.
Dette innebærer at rettskilder knyttet til § 16-9 – herunder EU-domstolens praksis om artikkel 20 i direktiv 2014/24/EU – er direkte relevante for tolkningen av § 8-8. For materiell behandling av reservasjonshjemmelen, direktivforankringen og begrepene «virksomheter eller programmer» og «hovedformål» vises det til kommentaren til § 16-9.
#### Kildegrunnlag for del II
Den eneste KOFA-avgjørelsen som direkte behandler § 8-8, er KOFA 2017/133 (Kvam herad). Saken gjaldt en åpen tilbudskonkurranse om middagslevering til helse- og omsorgssektoren der kommunen hadde reservert konkurransen. Nemnda tok stilling til kravene til dokumentasjon og til spørsmålet om underleverandørbruk i en reservert konkurranse. Avgjørelsen er sentral for forståelsen av 30 %-kravet og dets praktiske anvendelse i del II.
Fra eldre praksis om forgjengeren FOA 2006 § 3-12 er KOFA 2012/87 (Statens vegvesen) relevant som bakgrunn. Der avklarte nemnda at «virksomheter» i § 3-12 ikke krevde status som «skjermet virksomhet» i arbeidsmarkedslovgivningens forstand. Selv om avgjørelsen gjaldt den tidligere bestemmelsen, er tolkningsresultatet videreført i dagens § 8-8 og § 16-9, der vilkåret er knyttet til virksomhetens hovedformål og en prosentandel av de ansatte, ikke til en formell godkjenningsstatus.
KOFA 2008/181 (Statens vegvesen) illustrerer konsekvensen av motstridende opplysninger mellom kunngjøring og konkurransegrunnlag om reservert kontrakt. Nemnda fant at dette var et brudd som bare kunne repareres ved avlysning. Avgjørelsen understreker betydningen av kunngjøringskravet i tredje punktum.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).