Oppdragsgiveren kan kreve en bestemt merkeordning som dokumentasjon for at varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene har miljømessige, sosiale eller andre egenskaper som angitt i kravspesifikasjonene, tildelingskriteriene eller kontraktsvilkårene. Vilkårene angitt i § 15-3 må være oppfylt .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 8-6 - Merkeordninger
Kommentar til FOA § 8-6 – Merkeordninger
§ 8-6 gir oppdragsgivere som gjennomfører anskaffelser etter del II adgang til å kreve en bestemt merkeordning som dokumentasjon for at leveransen har bestemte egenskaper. Bestemmelsen er lovteknisk enkel: den består av to setninger som til sammen gir del II-oppdragsgivere samme adgang til å bruke merkeordninger som del III-oppdragsgivere har etter § 15-3, men uten å gjenta hele vilkårsapparatet.
Første setning angir selve adgangen: oppdragsgiveren kan kreve en bestemt merkeordning som dokumentasjon for at varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene har miljømessige, sosiale eller andre egenskaper. Denne ordlyden er tilnærmet identisk med § 15-3 første ledd første punktum. Forskjellen er at del II-bestemmelsen ikke inneholder leddnummerering, definisjonen av hva en merkeordning er, eller vilkårslisten i § 15-3 første ledd bokstav a–e.
Annen setning kompenserer for dette fraværet ved en fullstendig krysshenvisning: «Vilkårene angitt i § 15-3 må være oppfylt.» Henvisningen importerer hele § 15-3 – definisjonen av merkeordning, de fem kumulative vilkårene i bokstav a–e, plikten til å angi hvilke merkekrav som kreves, godtakelsesplikten i annet ledd (andre merkeordninger og annen dokumentasjon), og tredje ledd om merkeordninger som bare delvis oppfyller vilkårene. Det er altså ikke slik at del II gir en friere eller enklere merkeordningsregel enn del III. Tvert imot gjelder nøyaktig samme vilkårsapparat.
Dette er bekreftet av DFØ i veilederen til § 8-6 (kap. 11.4), som uttrykkelig sier at oppdragsgiver ved anskaffelser etter del II kan kreve merkeordninger «på samme måte som ved anskaffelser etter del III», og at merkeordningen «må oppfylle kravene som gjelder for del III». DFØ viser til kapittel 21 i veilederen for nærmere omtale av vilkårene.
Bestemmelsen har praktisk betydning fordi mange del II-anskaffelser gjelder produktkategorier der miljømerker brukes aktivt – møbler, IKT-utstyr, rengjøringsmidler, økologiske matvarer og lignende. Oppdragsgiveren kan for eksempel kreve Svanemerket, EU Ecolabel eller tilsvarende merkeordninger. Men adgangen er ikke ubetinget: vilkårene i § 15-3 skal sikre at merkeordningen har tilknytning til leveransen, er basert på etterprøvbare og ikke-diskriminerende kriterier, er utviklet åpent, er tilgjengelig for alle og er fastsatt av en uavhengig tredjepart. I tillegg må oppdragsgiveren godta tilsvarende merkeordninger og – subsidiært – annen dokumentasjon.
Brukeren bør lese kommentaren til § 15-3 for en fullstendig gjennomgang av vilkårene, definisjonen av merkeordning, godtakelsesplikten og de rettslige nyansene som følger av EU-domstolens avgjørelse i C-368/10 (Max Havelaar) og KOFA-praksis. Notene nedenfor forklarer de sentrale elementene i § 8-6 med utgangspunkt i del II-kildene og krysshenvisningens rekkevidde.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 8-6 - Merkeordninger
Kommentar til FOA § 8-6 – Merkeordninger
§ 8-6 gir oppdragsgivere som gjennomfører anskaffelser etter del II adgang til å kreve en bestemt merkeordning som dokumentasjon for at leveransen har bestemte egenskaper. Bestemmelsen er lovteknisk enkel: den består av to setninger som til sammen gir del II-oppdragsgivere samme adgang til å bruke merkeordninger som del III-oppdragsgivere har etter § 15-3, men uten å gjenta hele vilkårsapparatet.
Første setning angir selve adgangen: oppdragsgiveren kan kreve en bestemt merkeordning som dokumentasjon for at varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene har miljømessige, sosiale eller andre egenskaper. Denne ordlyden er tilnærmet identisk med § 15-3 første ledd første punktum. Forskjellen er at del II-bestemmelsen ikke inneholder leddnummerering, definisjonen av hva en merkeordning er, eller vilkårslisten i § 15-3 første ledd bokstav a–e.
Annen setning kompenserer for dette fraværet ved en fullstendig krysshenvisning: «Vilkårene angitt i § 15-3 må være oppfylt.» Henvisningen importerer hele § 15-3 – definisjonen av merkeordning, de fem kumulative vilkårene i bokstav a–e, plikten til å angi hvilke merkekrav som kreves, godtakelsesplikten i annet ledd (andre merkeordninger og annen dokumentasjon), og tredje ledd om merkeordninger som bare delvis oppfyller vilkårene. Det er altså ikke slik at del II gir en friere eller enklere merkeordningsregel enn del III. Tvert imot gjelder nøyaktig samme vilkårsapparat.
Dette er bekreftet av DFØ i veilederen til § 8-6 (kap. 11.4), som uttrykkelig sier at oppdragsgiver ved anskaffelser etter del II kan kreve merkeordninger «på samme måte som ved anskaffelser etter del III», og at merkeordningen «må oppfylle kravene som gjelder for del III». DFØ viser til kapittel 21 i veilederen for nærmere omtale av vilkårene.
Bestemmelsen har praktisk betydning fordi mange del II-anskaffelser gjelder produktkategorier der miljømerker brukes aktivt – møbler, IKT-utstyr, rengjøringsmidler, økologiske matvarer og lignende. Oppdragsgiveren kan for eksempel kreve Svanemerket, EU Ecolabel eller tilsvarende merkeordninger. Men adgangen er ikke ubetinget: vilkårene i § 15-3 skal sikre at merkeordningen har tilknytning til leveransen, er basert på etterprøvbare og ikke-diskriminerende kriterier, er utviklet åpent, er tilgjengelig for alle og er fastsatt av en uavhengig tredjepart. I tillegg må oppdragsgiveren godta tilsvarende merkeordninger og – subsidiært – annen dokumentasjon.
Brukeren bør lese kommentaren til § 15-3 for en fullstendig gjennomgang av vilkårene, definisjonen av merkeordning, godtakelsesplikten og de rettslige nyansene som følger av EU-domstolens avgjørelse i C-368/10 (Max Havelaar) og KOFA-praksis. Notene nedenfor forklarer de sentrale elementene i § 8-6 med utgangspunkt i del II-kildene og krysshenvisningens rekkevidde.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).