§ 8-3 angir hvilke anskaffelsesprosedyrer oppdragsgiver kan bruke for anskaffelser under EØS-terskelverdiene. Bestemmelsen er enkel i form – den har bare én setning – men den er en nøkkelbestemmelse i del II fordi den definerer hele prosedyremenyen.
Oppdragsgiver har to prosedyreformer til rådighet: åpen tilbudskonkurranse og begrenset tilbudskonkurranse. Disse er likestilte; oppdragsgiver kan fritt velge mellom dem uten å oppfylle særlige vilkår. Bestemmelsen oppstiller ingen andre prosedyreformer.
Den viktigste forskjellen fra del III er at § 8-3 bruker begrepet tilbudskonkurranse og ikke anbudskonkurranse. Denne terminologiske forskjellen er ikke tilfeldig, men gjenspeiler en grunnleggende forskjell i prosedyrearkitekturen. I del III er anbudskonkurranse kjennetegnet av et forhandlingsforbud: oppdragsgiver kan ikke forhandle med tilbyderne etter tilbudsfristens utløp, jf. FOA § 15-2 første ledd. I del II gjelder ikke noe slikt forhandlingsforbud. Tilbudskonkurranse-modellen innebærer at oppdragsgiver etter tilbudsfristen kan velge å innlede forhandlinger med én eller flere leverandører, eller å tildele kontrakt direkte på grunnlag av de mottatte tilbudene uten forhandling. Denne modellen ble foreslått av Forenklingsutvalget i NOU 2014:4 kapittel 16 og fulgt opp av departementet.
Forhandlingsadgangen i del II er dermed ikke en egen prosedyre som må velges på forhånd slik som i del III (der konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring krever at vilkårene i § 13-2 er oppfylt). I stedet er forhandling en integrert mulighet i begge tilbudskonkurranseformene. Oppdragsgiver trenger ikke å ta stilling til om det skal forhandles allerede ved kunngjøringen, men kan avgjøre dette etter å ha vurdert de innkomne tilbudene.
Del II inneholder heller ikke prosedyrene konkurransepreget dialog, innovasjonspartnerskap eller konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring som del III har i § 13-1 annet til fjerde ledd. Fraværet av disse er ikke en mangel, men et utslag av at del II er utformet som et enklere og mer fleksibelt regelverk. Adgangen til å forhandle innenfor tilbudskonkurranse-modellen gjør at behovet for separate forhandlingsprosedyrer bortfaller. Unntak fra kunngjøringsplikten reguleres i § 8-2.
Formålet med denne forenklede prosedyremenyen er uttrykkelig forankret i lovgiverviljen om effektiv ressursbruk under terskelverdiene. NOU 2014:4 punkt 1.2.8 fremhever at Forenklingsutvalgets flertall ønsket å gå bort fra tradisjonell anbudsrett under terskelverdiene, fjerne forhandlingsforbudet og gjøre forhandlinger til en valgfri del av alle konkurranser. Mindretallet ønsket å bevare anbudskonkurranse med forhandlingsforbud. Departementet fulgte i det vesentlige flertallets linje.
Brukeren bør også merke seg at del III § 13-1 bruker ordet «alltid» om åpen og begrenset anbudskonkurranse, for å markere at disse prosedyrene er ubetinget tilgjengelige i motsetning til de vilkårsstyrte prosedyrene. § 8-3 bruker bare «kan» uten «alltid», men dette har ingen materiell forskjell: siden del II bare har to prosedyreformer og ingen vilkårsstyrte prosedyrer, er begge alltid tilgjengelige.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 8-3 - Tillatte anskaffelsesprosedyrer
Paragrafkommentar – § 8-3 Tillatte anskaffelsesprosedyrer
§ 8-3 angir hvilke anskaffelsesprosedyrer oppdragsgiver kan bruke for anskaffelser under EØS-terskelverdiene. Bestemmelsen er enkel i form – den har bare én setning – men den er en nøkkelbestemmelse i del II fordi den definerer hele prosedyremenyen.
Oppdragsgiver har to prosedyreformer til rådighet: åpen tilbudskonkurranse og begrenset tilbudskonkurranse. Disse er likestilte; oppdragsgiver kan fritt velge mellom dem uten å oppfylle særlige vilkår. Bestemmelsen oppstiller ingen andre prosedyreformer.
Den viktigste forskjellen fra del III er at § 8-3 bruker begrepet tilbudskonkurranse og ikke anbudskonkurranse. Denne terminologiske forskjellen er ikke tilfeldig, men gjenspeiler en grunnleggende forskjell i prosedyrearkitekturen. I del III er anbudskonkurranse kjennetegnet av et forhandlingsforbud: oppdragsgiver kan ikke forhandle med tilbyderne etter tilbudsfristens utløp, jf. FOA § 15-2 første ledd. I del II gjelder ikke noe slikt forhandlingsforbud. Tilbudskonkurranse-modellen innebærer at oppdragsgiver etter tilbudsfristen kan velge å innlede forhandlinger med én eller flere leverandører, eller å tildele kontrakt direkte på grunnlag av de mottatte tilbudene uten forhandling. Denne modellen ble foreslått av Forenklingsutvalget i NOU 2014:4 kapittel 16 og fulgt opp av departementet.
Forhandlingsadgangen i del II er dermed ikke en egen prosedyre som må velges på forhånd slik som i del III (der konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring krever at vilkårene i § 13-2 er oppfylt). I stedet er forhandling en integrert mulighet i begge tilbudskonkurranseformene. Oppdragsgiver trenger ikke å ta stilling til om det skal forhandles allerede ved kunngjøringen, men kan avgjøre dette etter å ha vurdert de innkomne tilbudene.
Del II inneholder heller ikke prosedyrene konkurransepreget dialog, innovasjonspartnerskap eller konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring som del III har i § 13-1 annet til fjerde ledd. Fraværet av disse er ikke en mangel, men et utslag av at del II er utformet som et enklere og mer fleksibelt regelverk. Adgangen til å forhandle innenfor tilbudskonkurranse-modellen gjør at behovet for separate forhandlingsprosedyrer bortfaller. Unntak fra kunngjøringsplikten reguleres i § 8-2.
Formålet med denne forenklede prosedyremenyen er uttrykkelig forankret i lovgiverviljen om effektiv ressursbruk under terskelverdiene. NOU 2014:4 punkt 1.2.8 fremhever at Forenklingsutvalgets flertall ønsket å gå bort fra tradisjonell anbudsrett under terskelverdiene, fjerne forhandlingsforbudet og gjøre forhandlinger til en valgfri del av alle konkurranser. Mindretallet ønsket å bevare anbudskonkurranse med forhandlingsforbud. Departementet fulgte i det vesentlige flertallets linje.
Brukeren bør også merke seg at del III § 13-1 bruker ordet «alltid» om åpen og begrenset anbudskonkurranse, for å markere at disse prosedyrene er ubetinget tilgjengelige i motsetning til de vilkårsstyrte prosedyrene. § 8-3 bruker bare «kan» uten «alltid», men dette har ingen materiell forskjell: siden del II bare har to prosedyreformer og ingen vilkårsstyrte prosedyrer, er begge alltid tilgjengelige.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).