(1) Konkurransen skal kunngjøres i Doffin , i et skjema som er fastsatt av departementet, på en av følgende måter: a. ved en alminnelig kunngjøring b. ved en forhåndskunngjøring. (2) Kunngjøringen skal minst inneholde en beskrivelse av hva som skal anskaffes , og en frist for mottak av forespørsler om å delta i konkurransen, å melde sin interesse eller mottak av tilbud. (3) Forhåndskunngjøringen skal angi at kontraktene vil bli inngått uten en annen kunngjøring av konkurransen , og at interesserte leverandører inviteres til å melde sin interesse. (4) Ved inngåelse av kontrakter om særlige tjenester som overstiger EØS-terskelverdien i § 5-3 annet ledd, gjelder i tillegg § 21-1. (5) Kunngjøringsplikten gjelder ikke når oppdragsgiveren inngår: a. tjenestekontrakt med vinneren eller en av vinnerne av en plan- og designkonkurranse, forutsatt at alle vinnerne av plan- og designkonkurransen blir invitert til å gi tilbud b. kontrakter om særlige tjenester som overstiger EØS-terskelverdiene, når vilkårene i § 13-3 eller § 13-4 er oppfylt.
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 8-17 - Kunngjøring av konkurranse
Paragrafkommentar til § 8-17
§ 8-17 er kjernebestemmelsen om kunngjøringsplikt for anskaffelser etter del II. Bestemmelsen gjennomfører det grunnleggende kravet om åpenhet og konkurranse ved å pålegge oppdragsgiver å kunngjøre alle anskaffelser som overstiger den nasjonale terskelverdien i § 5-1 annet ledd. Kunngjøringsplikten er ufravikelig i den forstand at oppdragsgiver ikke kan velge å unnlate kunngjøring bare fordi anskaffelsen anses å ha begrenset interesse, se KOFA 2021/34 (Sunnfjord kommune) avsnitt 66 og KOFA 2022/1384 (Storfjord kommune) avsnitt 75. En anskaffelse som ikke er kunngjort selv om kunngjøringsplikt foreligger, utgjør en ulovlig direkte anskaffelse etter anskaffelsesloven § 12, jf. merknadene i Prop. 51 L (2015–2016).
Bestemmelsen er bygget opp i fem ledd. Første ledd fastslår selve plikten og angir at kunngjøringen skal skje i Doffin, i fastsatt skjema, enten som alminnelig kunngjøring eller som forhåndskunngjøring. Valget mellom de to kunngjøringsformene gir oppdragsgiver en fleksibilitet som ikke har direkte parallell i del III, der kunngjøringsreglene i §§ 21-1 til 21-3 er mer finmasket og koblet til de ulike prosedyrene.
Annet ledd angir minimumsinnholdet i kunngjøringen: en beskrivelse av hva som skal anskaffes og en frist for mottak av forespørsler, interessemeldinger eller tilbud. Del II stiller ingen ytterligere formkrav til kunngjøringen utover dette minimum og det fastsatte skjemaet, men de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 – herunder forutberegnelighet og likebehandling – innebærer at kunngjøringen må gi potensielle leverandører tilstrekkelig informasjon til å vurdere om anskaffelsen er av interesse.
Tredje ledd regulerer forhåndskunngjøringens innhold særskilt: den skal angi at kontraktene vil bli inngått uten en annen kunngjøring, og at interesserte leverandører inviteres til å melde sin interesse. Forhåndskunngjøring fungerer dermed som eneste kunngjøring og forutsetter at oppdragsgiver aktivt identifiserer og inviterer interesserte leverandører videre.
Fjerde ledd har en viktig koblingsfunksjon: ved kontrakter om særlige tjenester som overstiger EØS-terskelverdien i § 5-3 annet ledd, gjelder § 21-1 i tillegg. Det innebærer i praksis at slike kontrakter må kunngjøres i TED-databasen. Fjerde ledd gjør at del II-bestemmelsen i § 8-17 ikke er uttømmende for særlige tjenester over EØS-terskel. KOFA har i flere saker konstatert at manglende TED-kunngjøring utgjør ulovlig direkte anskaffelse også for kontrakter som i utgangspunktet følger del II, se KOFA 2018/157 (Scanteam) avsnitt 31–40 og KOFA 2018/187 (Ballangen) avsnitt 25.
Femte ledd inneholder to unntak fra kunngjøringsplikten. Bokstav a gjelder tjenestekontrakt med vinneren av en plan- og designkonkurranse, forutsatt at alle vinnerne inviteres til å gi tilbud. Bokstav b gjelder kontrakter om særlige tjenester over EØS-terskelverdi når vilkårene i § 13-3 (konkurranse med forhandling uten kunngjøring) eller § 13-4 (anskaffelse uten konkurranse) er oppfylt. For andre del II-anskaffelser under EØS-terskel finnes ingen tilsvarende uttrykkelige unntak i § 8-17, men § 5-2 regulerer visse unntak fra del II generelt.
Det er verdt å merke seg at del II ikke har egne bestemmelser om prosedyrevalg tilsvarende del III §§ 13-1 til 13-4. Del II gir oppdragsgiver frihet til å velge prosedyre, jf. § 8-3, men kunngjøringsplikten i § 8-17 er absolutt og kan ikke omgås ved prosedyrevalget. Manglende kunngjøring fører konsekvent til at KOFA konstaterer ulovlig direkte anskaffelse og ilegger overtredelsesgebyr, uavhengig av om oppdragsgiver faktisk har skapt konkurranse på annen måte, se for eksempel KOFA 2021/34 avsnitt 66 og KOFA 2022/1384 avsnitt 75.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 8-17 - Kunngjøring av konkurranse
Paragrafkommentar til § 8-17
§ 8-17 er kjernebestemmelsen om kunngjøringsplikt for anskaffelser etter del II. Bestemmelsen gjennomfører det grunnleggende kravet om åpenhet og konkurranse ved å pålegge oppdragsgiver å kunngjøre alle anskaffelser som overstiger den nasjonale terskelverdien i § 5-1 annet ledd. Kunngjøringsplikten er ufravikelig i den forstand at oppdragsgiver ikke kan velge å unnlate kunngjøring bare fordi anskaffelsen anses å ha begrenset interesse, se KOFA 2021/34 (Sunnfjord kommune) avsnitt 66 og KOFA 2022/1384 (Storfjord kommune) avsnitt 75. En anskaffelse som ikke er kunngjort selv om kunngjøringsplikt foreligger, utgjør en ulovlig direkte anskaffelse etter anskaffelsesloven § 12, jf. merknadene i Prop. 51 L (2015–2016).
Bestemmelsen er bygget opp i fem ledd. Første ledd fastslår selve plikten og angir at kunngjøringen skal skje i Doffin, i fastsatt skjema, enten som alminnelig kunngjøring eller som forhåndskunngjøring. Valget mellom de to kunngjøringsformene gir oppdragsgiver en fleksibilitet som ikke har direkte parallell i del III, der kunngjøringsreglene i §§ 21-1 til 21-3 er mer finmasket og koblet til de ulike prosedyrene.
Annet ledd angir minimumsinnholdet i kunngjøringen: en beskrivelse av hva som skal anskaffes og en frist for mottak av forespørsler, interessemeldinger eller tilbud. Del II stiller ingen ytterligere formkrav til kunngjøringen utover dette minimum og det fastsatte skjemaet, men de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 – herunder forutberegnelighet og likebehandling – innebærer at kunngjøringen må gi potensielle leverandører tilstrekkelig informasjon til å vurdere om anskaffelsen er av interesse.
Tredje ledd regulerer forhåndskunngjøringens innhold særskilt: den skal angi at kontraktene vil bli inngått uten en annen kunngjøring, og at interesserte leverandører inviteres til å melde sin interesse. Forhåndskunngjøring fungerer dermed som eneste kunngjøring og forutsetter at oppdragsgiver aktivt identifiserer og inviterer interesserte leverandører videre.
Fjerde ledd har en viktig koblingsfunksjon: ved kontrakter om særlige tjenester som overstiger EØS-terskelverdien i § 5-3 annet ledd, gjelder § 21-1 i tillegg. Det innebærer i praksis at slike kontrakter må kunngjøres i TED-databasen. Fjerde ledd gjør at del II-bestemmelsen i § 8-17 ikke er uttømmende for særlige tjenester over EØS-terskel. KOFA har i flere saker konstatert at manglende TED-kunngjøring utgjør ulovlig direkte anskaffelse også for kontrakter som i utgangspunktet følger del II, se KOFA 2018/157 (Scanteam) avsnitt 31–40 og KOFA 2018/187 (Ballangen) avsnitt 25.
Femte ledd inneholder to unntak fra kunngjøringsplikten. Bokstav a gjelder tjenestekontrakt med vinneren av en plan- og designkonkurranse, forutsatt at alle vinnerne inviteres til å gi tilbud. Bokstav b gjelder kontrakter om særlige tjenester over EØS-terskelverdi når vilkårene i § 13-3 (konkurranse med forhandling uten kunngjøring) eller § 13-4 (anskaffelse uten konkurranse) er oppfylt. For andre del II-anskaffelser under EØS-terskel finnes ingen tilsvarende uttrykkelige unntak i § 8-17, men § 5-2 regulerer visse unntak fra del II generelt.
Det er verdt å merke seg at del II ikke har egne bestemmelser om prosedyrevalg tilsvarende del III §§ 13-1 til 13-4. Del II gir oppdragsgiver frihet til å velge prosedyre, jf. § 8-3, men kunngjøringsplikten i § 8-17 er absolutt og kan ikke omgås ved prosedyrevalget. Manglende kunngjøring fører konsekvent til at KOFA konstaterer ulovlig direkte anskaffelse og ilegger overtredelsesgebyr, uavhengig av om oppdragsgiver faktisk har skapt konkurranse på annen måte, se for eksempel KOFA 2021/34 avsnitt 66 og KOFA 2022/1384 avsnitt 75.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).