FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Anskaffelsesforskriften

§ 30-4 – Tjenester til enkeltbrukere

Fulltekst

Oppdragsgiveren er ikke forpliktet til å følge del IV, unntatt § 30-7 , ved inngåelsen av
kontrakter om helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere, forutsatt at:
a. det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig konkurranse uten å gi ut taushetsbelagte
opplysninger om brukeren , og
b. brukeren ikke samtykker i å gi ut slike opplysninger , eller bare samtykker i å gi ut slike
opplysninger til en eller flere bestemte leverandører .

Paragrafkommentar

Kommentar til FOA § 30-4 - Tjenester til enkeltbrukere

Bestemmelsens funksjon og plassering

§ 30-4 er en unntaksbestemmelse som fritar oppdragsgiver fra å følge del IV – med unntak av § 30-7 – ved inngåelse av kontrakter om helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere. Bestemmelsen er begrunnet i den potensielle konflikten mellom anskaffelsesreglenes krav til konkurranse og reglene om taushetsplikt for opplysninger om den aktuelle brukeren. NOU 2014:4 trekker opp dette hensynet som bærende begrunnelse for reguleringsvalget.

Del IV gir allerede oppdragsgiver betydelig fleksibilitet ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester, jf. FOA § 30-1 og de generelle rammene i LOA § 4. § 30-4 er derfor et snevert unntak, forbeholdt tilfeller der selv del IV-fleksibiliteten ikke løser konflikten mellom konkurransegjennomføring og taushetsplikt. DFØs veileder punkt 44.3.1 fremhever uttrykkelig at § 30-4 er særregelen for tjenester til enkeltbrukere der det ikke er forsvarlig å gjennomføre konkurranse uten å røpe taushetsbelagte opplysninger.

Vilkårsstruktur

Unntaket er fakultativt og kumulativt betinget. Oppdragsgiver er bare fritatt når begge vilkårene i bokstav a og b er oppfylt:

  • Bokstav a krever at det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig konkurranse uten å gi ut taushetsbelagte opplysninger om brukeren. Dette er et objektivt nødvendighetsvilkår med høy terskel.
  • Bokstav b krever at brukeren enten ikke samtykker til utlevering av opplysningene, eller bare samtykker til utlevering til én eller flere bestemte leverandører.

Formuleringen «ikke forpliktet» innebærer at oppdragsgiver kan velge å følge del IV selv om vilkårene er oppfylt. Forbeholdet «unntatt § 30-7» viser at kunngjøringsplikten etter § 30-7 består også i unntakstilfellene, slik at en minimumsgrad av transparens opprettholdes.

Sentral rettskilde

Den viktigste tolkningskilden er KOFA 2016/58 (Ballangen kommune), som gjaldt den materielt tilsvarende unntaksregelen i FOA 2006 § 2-1 tredje ledd bokstav c. Nemnda godtok at en liten kommune inngikk kontrakt om heldøgns omsorgstjenester for én bruker med kompliserte diagnoser uten kunngjort konkurranse. Begrunnelsen bygget på at en forsvarlig konkurranse krevde så detaljert behovsbeskrivelse at brukeren i praksis ville bli identifiserbar, og at brukeren ikke hadde samtykket til utlevering. Avgjørelsen er rådgivende og gjelder en eldre forskrift, men gir den mest konkrete veiledningen som finnes om vilkårsstrukturen i § 30-4.

Dokumentasjon og etterprøvbarhet

KOFA 2015/2 (Tranøy kommune) illustrerer at de opplysningene som begrunner unntaket, også kan gjøre ekstern kontroll vanskelig: nemnda avviste klagen fordi de avgjørende opplysningene var taushetsbelagte og ikke samtykket frigitt. Oppdragsgiver bør derfor dokumentere vurderingene samtidig og internt – herunder hvilke opplysninger som er taushetsbelagte, hvorfor de er nødvendige, hvilke alternativer som er vurdert, og hva brukeren har samtykket til.

Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap26_32_klar_2026-06-20).