Noter
Note 1: Tilknytningskravet til forsyningsaktiviteten Tilknytningskravet til forsyningsaktiviteten
Bokstav a unntar anskaffelser som er «knyttet til utøvelsen av» en forsyningsaktivitet fra anskaffelsesforskriften. Disse anskaffelsene reguleres i stedet av forsyningsforskriften. To spørsmål må besvares: (1) utøver oppdragsgiver en forsyningsaktivitet, og (2) har den konkrete kontrakten reell tilknytning til denne aktiviteten?
Forsyningsaktivitetene er uttømmende listet i forsyningsforskriften §§ 1-5 til 1-9 og omfatter gass og varme, elektrisitet, drikkevann, transport, havner og lufthavner, post samt olje, gass, kull og annet fast brensel. At oppdragsgiver også driver forsyningsvirksomhet er ikke tilstrekkelig – det er den konkrete kontraktens funksjonelle forbindelse med aktiviteten som avgjør regelvalget.
KOFA 2022/1040 (Hitra kommune) illustrerer testen. Saken gjaldt et anleggsoppdrag ved Hitra Kysthavn. Nemnda vurderte først om forsyningsforskriften kom til anvendelse, og konkluderte med at anskaffelsen var knyttet til havneaktiviteten etter forsyningsforskriften § 1-1 bokstav e. Tilsvarende viser KOFA 2020/945 (Nes kommune) at maskinentreprenørtjenester knyttet til vann- og avløpsnettet falt under forsyningsforskriften del I, slik at anskaffelsene ikke var kunngjøringspliktige etter FOA. I forente saker KOFA 2024/1593 og 2024/1828 (Sandnes Havn KF) kom nemnda til at et svømmebassengprosjekt for publikum ikke var knyttet til havneaktiviteten, og at konkurransen skulle vært gjennomført etter anskaffelsesforskriften del III, ikke forsyningsforskriften.
Hvis kontrakten dekker både forsyningsaktivitet og andre behov, må reglene om blandede anskaffelser i FOA § 6-3 vurderes. Generelle administrative innkjøp uten funksjonell sammenheng med forsyningsdriften faller normalt utenfor unntaket.
Praktisk bør innkjøper dokumentere: (i) hvilken forsyningsaktivitet etter forsyningsforskriften § 1-1 som utøves, (ii) hvordan den konkrete anskaffelsen er knyttet til denne aktiviteten, (iii) om oppdragsgiver er omfattet av forsyningsforskriften § 1-2, og (iv) hvilke terskelverdier og kunngjøringsregler som gjelder etter forsyningsforskriften.
Relaterte rettskilder 2020/945 - KOFA 2020/945 – Romerike Maskin AS, Lunder AS og Udnes Utemiljø AS - KOFA - 2021-04-14 2007/108 - 2007/108 Rom Eiendom AS - KOFA - 2008-02-18 2022/1040 - KOFA 2022/1040 Hitra kommune 2024/1593 - KOFA 2024/1593 Sandnes Havn KF 2024/1828 - KOFA 2024/1828 Sandnes Havn KF 2025/1698 - KOFA 2025/1698 Våler kommune Note 2: Klassifisering etter FOSA § 1-3 første ledd Klassifisering etter FOSA § 1-3 første ledd
Bokstav b unntar anskaffelser «på forsvars- og sikkerhetsområdet som definert i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 1-3 første ledd». Det avgjørende er kontraktens innhold, ikke oppdragsgiverens identitet. At kjøperen er Forsvaret eller politiet er ikke i seg selv nok – anskaffelsen må faktisk falle inn under FOSA § 1-3 første ledd.
FOSA § 1-3 første ledd omfatter forsvarsmateriell, gradert materiell, og bygge- og anleggsarbeid, varer eller tjenester «i tilknytning til» slikt materiell. NOU 2023:26 beskriver forsvarsmateriell som materiell «spesielt utformet eller tilpasset militære formål og militært bruk». En standard hyllevare blir ikke en FOSA-anskaffelse bare fordi sluttbruker er militær, men en spesialtilpasset variant kan være det.
KOFA 2022/1688 (Tacticus AS mfl. mot Forsvarsmateriell) er et sentralt eksempel. Nemnda tok uttrykkelig stilling til om anskaffelsen av patruljetelt gjaldt forsvarsmateriell. Forsvarsmateriell hadde gjennomført markedsundersøkelse som viste at teltene som Forsvaret trengte ikke eksisterte på markedet og krevde militære tilpasninger. Nemnda aksepterte FOSA-klassifiseringen. KOFA 2019/426 (Bekkevold Defence Ltd. mot Oslo Politidistrikt) viser at tilsvarende grensedragning gjøres i politisektoren, der spesialutstyr til Helikoptertjenesten ble gjennomført etter en unntaksprosedyre med henvisning til sikkerhetshensyn.
Praktisk må innkjøper dokumentere: (i) hva som faktisk anskaffes (ytelsen, ikke bare formålet), (ii) hvilken bokstav i FOSA § 1-3 første ledd som anvendes, (iii) hvilke tekniske, militære eller sikkerhetsmessige egenskaper som begrunner klassifiseringen, og (iv) eventuell gradering. Feil regelvalg innebærer at konkurransen gjennomføres etter feil regelsett – med FOAs kunngjørings- og prosedyrekrav som alternativ. Anskaffelsesloven gjelder uansett.
Regelvalget etter bokstav b må skilles fra § 2-2. Bokstav b peker mot et annet anskaffelsesregelverk (FOSA). § 2-2 gjelder derimot situasjoner der anskaffelsesloven og forskriften settes helt til side av sikkerhetshensyn, og har egne vilkår om at interessene ikke kan ivaretas gjennom mindre inngripende tiltak.
Relaterte rettskilder NOU 2024:9 - NOU 2024: 9 Ny lov om offentlige anskaffelser - andre delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2024-05-16 2022/1688 - KOFA 2022/1688 – Tacticus AS, Henriksen Gruppen AS og H. Henriksen AS - KOFA - 2023-03-23 2019/426 - KOFA 2019/426 – Bekkevold Defence Ltd. - KOFA - 2021-03-22 Note 3: Vederlagsmodell og driftsrisiko avgjør klassifiseringen Vederlagsmodell og driftsrisiko avgjør klassifiseringen
Etter bokstav c gjelder anskaffelsesforskriften ikke for konsesjonskontrakter. Disse reguleres i stedet av konsesjonskontraktforskriften. Det avgjørende er ikke hva partene kaller avtalen, men om kontrakten rettslig sett oppfyller vilkårene for å være en konsesjon.
Konsesjonskontraktforskriften § 1-2 definerer en konsesjonskontrakt som en tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt der vederlaget enten utelukkende består av «retten til å utnytte» ytelsen, eller av en slik rett kombinert med betaling, og der driftsrisikoen er overført til leverandøren. KOFA 2020/506 (Bytaxi AS mot Avinor) oppsummerer at vurderingen «beror på en vurdering av om driftsrisikoen er overført til leverandøren». Det er altså to kumulative kjennetegn: leverandørens vederlag må helt eller delvis ligge i utnyttelsen, og leverandøren må bære den reelle risikoen for at utnyttelsen gir inntekter.
Klassifiseringen må gjøres før valg av prosedyre. KOFA 2021/1098 (Trolltunga Camping AS) tar først stilling til om kontrakten er en tjenestekonsesjonskontrakt – og finner at den er det – før nemnda vurderer om reglene er fulgt. KOFA 2024/1958 (Singsdal mot Sunndal kommune) bekrefter tilnærmingen for drift av parkeringsplass: nemnda klassifiserte avtalen som tjenestekonsesjon fordi leverandøren bar drifts- og vedlikeholdskostnadene og kunne kreve avgift direkte av brukerne.
Feilklassifisering har direkte konsekvenser. I KOFA 2022/1582 (Haugaland Taxi AS mot Tysvær kommune) var en skoleskysskontraktsom i realiteten var en tjenestekontrakt gjennomført etter konsesjonskontraktforskriften uten kunngjøring etter FOA. Nemnda uttalte at «kunngjøring av anskaffelser er i kjernen av anskaffelsesregelverket» og ila overtredelsesgebyr. Motsatt vei viser KOFA 2022/50 (KODE Kunstmuseer) og KOFA 2019/293 (Tromsø Parkering AS) at en avtale kalt leie eller konsesjon kan vise seg å være en ordinær tjenestekontrakt dersom leverandøren ikke reelt bærer driftsrisikoen.
Praktisk må innkjøper kartlegge: (i) hvem som betaler leverandøren (oppdragsgiver, brukere, tredjepart), (ii) hvilke inntekter leverandøren kan hente ut av utnyttelsen, (iii) hvilke kostnader leverandøren bærer, og (iv) hva som skjer dersom etterspørselen svikter. Dersom oppdragsgiver i realiteten garanterer leverandørens inntekt, er driftsrisikoen ikke overført, og kontrakten skal gjennomføres etter anskaffelsesforskriften.
Relaterte rettskilder 2024/1958 - KOFA 2024/1958 – Jon Martin Singsdal - KOFA - 2025-03-06 2022/1582 - KOFA 2022/1582 – Haugaland Taxi AS - KOFA - 2023-05-02 2021/1098 - KOFA 2021/1098 – Trolltunga Camping AS - KOFA - 2021-09-21 2020/506 - KOFA 2020/506 – Bytaxi AS - KOFA - 2020-11-25 2019/293 - KOFA 2019/293 – Tromsø Parkering AS - KOFA - 2020-06-18 2022/50 - 2022/50 KODE Kunstmuseer og Komponisthjem - KOFA Note 4: Snevert unntak bare for jernbane og t-bane Snevert unntak bare for jernbane og t-bane
Andre ledd unntar både anskaffelsesloven og forskriften for kontrakter om offentlig persontransport med jernbane eller t-bane som er «omfattet av» forskrift 17. desember 2010 nr. 1673 om offentlig persontransport. Unntaket gjennomfører transportforordningen (EF) nr. 1370/2007 og er snevert avgrenset til disse to transportformene.
To kumulative vilkår må være oppfylt: (1) transportformen må være jernbane eller t-bane, og (2) kontrakten må faktisk reguleres av persontransportforskriften. NOU 2024:9 viderefører tilsvarende avgrensning og omtaler kategorien som «kontrakter om offentlig persontransport med jernbane eller t-bane», noe som bekrefter at unntaket ikke kan utvides til andre transportformer.
For buss, drosje, båt og andre transportformer enn jernbane og t-bane må regelvalget gjøres etter de øvrige bestemmelsene. Busstransport kan eksempelvis falle under forsyningsforskriften (bokstav a) eller konsesjonskontraktforskriften (bokstav c), avhengig av om kontrakten er knyttet til en forsyningsaktivitet eller om driftsrisikoen er overført til operatøren.
Merk at annet ledd skiller seg fra første ledd ved at både anskaffelsesloven og forskriften er unntatt. Det innebærer at det ikke gjelder noe residualkrav etter anskaffelsesloven for jernbane-/t-banekontrakter som oppfyller vilkårene.
Relaterte rettskilder Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 NOU 2024:9 - NOU 2024: 9 Ny lov om offentlige anskaffelser - andre delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2024-05-16 Note 5: Krav om rettslig bindende forpliktelse Krav om rettslig bindende forpliktelse
Bokstav a forutsetter at oppdragsgiver er rettslig forpliktet til å bruke andre anskaffelsesregler. Ordlyden «er forpliktet til å gjennomføre» stiller krav om binding – det er ikke tilstrekkelig at det fremstår som praktisk eller politisk ønskelig å bruke andre regler. Uten en bindende forpliktelse gjelder anskaffelsesforskriften som normalt.
De tre alternativene i nr. 1–3 har ulike tilleggsvilkår:
Nr. 1 krever en internasjonal avtale med offentlige myndigheter utenfor EØS-området, som gjelder ytelser beregnet på et «felles prosjekt» som avtalepartene gjennomfører eller utnytter sammen. Generelt samarbeid eller en norsk anskaffelse med internasjonale berøringspunkter er ikke nok uten et felles prosjekt med anskaffelsesregler.Nr. 2 gjelder avtaler om stasjonering av tropper. Dette er en snever kategori som ikke er et generelt unntak for forsvarsanskaffelser.Nr. 3 krever at anskaffelsesreglene er fastsatt av en internasjonal organisasjon og er bindende for den aktuelle anskaffelsen. Tekniske standarder eller generelle samarbeidsprinsipper er ikke tilstrekkelig dersom de ikke regulerer hvordan anskaffelsen skal gjennomføres.NOU 2024:9 § 7-3 viderefører tilsvarende struktur i forslaget til ny lov og formulerer det slik at «loven gjelder ikke for anskaffelser som oppdragsgiver er forpliktet til å tildele etter andre regler». Dette bekrefter at unntaket forutsetter at et annet, identifiserbart regelsett faktisk skal styre anskaffelsen.
Praktisk må innkjøper dokumentere: (i) hvilken avtale eller hvilket regelsett som påberopes, (ii) hvem som er parter, (iii) at motparten ligger utenfor EØS der nr. 1 brukes, (iv) hvilket felles prosjekt anskaffelsen knytter seg til, (v) hvilke konkrete anskaffelsesregler avtalen pålegger, og (vi) at departementet er underrettet der nr. 1 anvendes, jf. fjerde ledd.
Relaterte rettskilder Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 NOU 2024:9 - NOU 2024: 9 Ny lov om offentlige anskaffelser - andre delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2024-05-16 Note 6: Finansieringsandelen avgjør regelvalget Finansieringsandelen avgjør regelvalget
Bokstav b regulerer situasjonen der oppdragsgiver velger å bruke anskaffelsesregler fastsatt av en internasjonal organisasjon eller finansieringsinstitusjon. Dette er noe annet enn bokstav a, som gjelder tilfeller der oppdragsgiver er forpliktet . Etter bokstav b er det finansieringen som åpner for regelvalget.
Ordlyden skiller mellom to scenarier:
Full finansiering (100 %): Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke. Organisasjonens regelsett kan anvendes direkte.Hoveddelen finansiert (klart over 50 %, men ikke alt): Partene må avtale hvilke regler som skal gjelde. Uten en slik avtale er det ikke grunnlag for å fravike anskaffelsesregelverket.Dersom organisasjonen finansierer mindre enn hoveddelen, gir bokstav b ikke hjemmel for å sette anskaffelsesloven og forskriften til side. Da gjelder ordinære norske regler.
Bokstav b krever at finansieringskilden er en internasjonal organisasjon eller finansieringsinstitusjon . Vanlig prosjektstøtte fra en utenlandsk stat eller en privat giver omfattes ikke. Eksempler på relevante aktører er Verdensbanken, EBRD og FN-organer med egne anskaffelsesregler.
Rettskildebildet er tynt – det finnes ikke publisert KOFA-praksis som direkte behandler bokstav b. NOU 2024:9 viderefører tilsvarende regulering, noe som taler for at tolkningen av ordlyden og systematikken har støtte. Det skjerper kravet til skriftlig dokumentasjon: innkjøper bør dokumentere (i) finansieringskilden og dens status, (ii) finansieringsandelen i kroner og prosent, (iii) det aktuelle regelsettet, og (iv) eventuell avtale om regelvalg ved hoveddelsfinansiering.
Relaterte rettskilder Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 NOU 2024:9 - NOU 2024: 9 Ny lov om offentlige anskaffelser - andre delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2024-05-16 Note 7: Underretningsplikten gjelder bare nr. 1 Underretningsplikten gjelder bare nr. 1
Fjerde ledd pålegger oppdragsgiver å underrette departementet om internasjonale avtaler som nevnt i tredje ledd bokstav a nr. 1 – altså avtaler med offentlige myndigheter utenfor EØS-området om felles prosjekter. Ordlyden «skal» gjør underretningen obligatorisk.
Plikten er snever. Den gjelder bare nr. 1. Det kreves ikke underretning ved bruk av nr. 2 (stasjonering av tropper), nr. 3 (internasjonal organisasjons regler) eller bokstav b (frivillig regelvalg ved finansiering). NOU 2024:9 viderefører tilsvarende avgrensning i forslaget til ny lov, noe som taler for at skillet mellom nr. 1, nr. 2 og nr. 3 vil bestå.
Praktisk bør oppdragsgiver sende skriftlig underretning til Nærings- og fiskeridepartementet med angivelse av avtalen, partene, prosjektet og anskaffelsesreglene som er benyttet. Underretningen bør journalføres og legges i anskaffelsesprotokollen. Er det tvil om avtalen faller under nr. 1 eller nr. 3, bør vurderingen dokumenteres og om nødvendig avklares med departementet før konkurransen settes i gang.
Relaterte rettskilder Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 NOU 2024:9 - NOU 2024: 9 Ny lov om offentlige anskaffelser - andre delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2024-05-16 Note 8: Bare forskriften unntas – ikke loven Bare forskriften unntas – ikke loven
Ordlyden «Forskriften gjelder ikke» i første ledd viser at det bare er anskaffelsesforskriften (FOA) som settes til side for de tre kontraktstypene i bokstav a til c. Anskaffelsesloven gjelder fortsatt. Formuleringen passer med at disse anskaffelsene normalt reguleres av et annet anskaffelsesforskriftsregime – henholdsvis forsyningsforskriften, FOSA eller konsesjonskontraktforskriften – der anskaffelsesloven også er styrende.
Dette skiller første ledd fra andre og tredje ledd, der ordlyden uttrykkelig unntar både «Anskaffelsesloven og forskriften». Skillet har praktisk betydning: for anskaffelser etter første ledd gjelder anskaffelseslovens grunnleggende prinsipper uansett, mens for anskaffelser etter andre og tredje ledd er hele det norske anskaffelsesrettslige rammeverket i utgangspunktet satt til side.
Relaterte rettskilder Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 2-1 - Unntak for anskaffelser som er omfattet av andre regler
Generell paragrafkommentar til § 2-1
§ 2-1 er en regelvalgsbestemmelse, ikke et generelt unntak fra anskaffelsesretten. Bestemmelsen avgjør hvilket regelsett som gjelder for anskaffelsen – ikke om det i det hele tatt gjelder anskaffelsesregler. Tittelen «Unntak for anskaffelser som er omfattet av andre regler» understreker dette: det er anskaffelser som er omfattet av andre regler som unntas fra anskaffelsesforskriften.
Bestemmelsen er bygd opp i fire ledd med ulik rekkevidde:
Felles for alle alternativene er at regelvalget må forankres skriftlig før konkurransen kunngjøres. Feil regelvalg kan utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse, jf. KOFA 2022/1582 (Tysvær kommune), der kommunen gjennomførte en anskaffelse etter konsesjonskontraktforskriften som i realiteten var en tjenestekontrakt under FOA, og ble ilagt overtredelsesgebyr.
§ 2-1 må avgrenses mot § 2-2, som gjelder unntak for sikkerhetsmessige forhold og hemmelige anskaffelser, og mot kapittel 3, som regulerer egenregi og offentlig-offentlig samarbeid. Disse unntakene har andre vilkår og bør ikke sammenblandes med regelvalgslogikken i § 2-1.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap1_2_opus46_v2_klar_2026-06-20).