Noter
Note 1: Hovedmodellen: beste forholdet mellom pris/kostnad og kvalitet Hovedmodellen: beste forholdet mellom pris/kostnad og kvalitet
Sammenlignende totalvurdering
Uttrykket angir hovedmodellen for tildeling i del III. Oppdragsgiveren skal identifisere tilbudet som samlet sett gir best balanse mellom et økonomisk element (pris eller kostnad) og ett eller flere kvalitative elementer. Modellen forutsetter at tildelingen har en reell kvalitetsdimensjon — det er ikke tale om en ren pris- eller kostnadskonkurranse.
At ordlyden bruker «pris eller kostnad» viser at den økonomiske siden kan operasjonaliseres enten som ren tilbudspris eller som et bredere kostnadsbegrep, jf. § 18-2 om livssykluskostnader. At ordlyden avsluttes med «og kvalitet» innebærer at kvalitetskriterier er obligatoriske ved denne modellen.
Krav til egnethet
Praksis stiller krav til at evalueringsmodellen må være egnet til å identifisere det økonomisk beste tilbudet. I KOFA 2024/0480 (Asplan Viak) ble en prismodell basert på uforpliktende deltakelsesandeler underkjent fordi den ikke reflekterte den prisen oppdragsgiver faktisk ville betale. KOFA 2025/0742 (Advania) nyanserer: terskelen for å underkjenne en forhåndsopplyst modell er høy, men ikke illusorisk — modellen må være saklig egnet, ikke matematisk perfekt.
For prissiden kreves representativitet (KOFA 2021/954), sammenlignbarhet (KOFA 2025/0665) og at evalueringen bygger på bindende tilbudsinnhold (KOFA 2024/0480). For kvalitetssiden kreves at kriteriene åpner for reell vurdering av merverdi, ikke bare kontroll av minstekrav (KOFA 2025/1674).
Kostnadsbegrepet
«Kostnad» kan favne bredere enn nominell tilbudspris. KOFA 2021/2112 godtok at dokumenterte byttekostnader ved overgang til nytt system ble hensynatt, forutsatt at kostnadene var reelle, saklig begrunnet og ikke ga incumbent-leverandøren en urimelig fordel.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-26.2-1 - DFØ Veileder – 26.2 Tildelingskriterier - DFØ - 2026-04-26 2025/1674 - KOFA 2025/1674 – Rørleggerne J&L AS - KOFA - 2026-01-07 Note 2: Vilkåret om klima- og miljøhensyn etter § 7-9 Vilkåret om klima- og miljøhensyn etter § 7-9
Systemhenvisning, ikke selvstendig unntak
Formuleringen er en systemhenvisning til § 7-9, ikke et selvstendig unntak fra hovedregelen om beste forholdet. Adgangen til å bruke laveste pris eller laveste kostnad som tildelingsgrunnlag er betinget: den kommer bare til anvendelse når fraværet av klima- og miljøhensyn som tildelingskriterium er forenlig med § 7-9. Ordlyden åpner ikke for et fritt valg om å se bort fra klima- og miljøhensyn.
Bestemmelsen ble endret med virkning fra 1. januar 2024 som følge av innføringen av § 7-9 andre ledd, som oppstiller en hovedregel om at klima- og miljøhensyn skal vektes minst 30 prosent.
Når er vilkåret oppfylt?
Svaret ligger i § 7-9 fjerde ledd, som åpner for at miljøhensyn i stedet kan ivaretas gjennom krav i kravspesifikasjonen dersom dette gir klart bedre klima- og miljøeffekt. KOFA 2024/1387 (Adcare) godtok minstekrav om produktlevetid som tilstrekkelig. KOFA 2025/0766 (Vestvågøy Taxi) godtok et nullutslippskrav i kravspesifikasjonen, men fremhevet tre viktige presiseringer: vurderingen må bygge på et tilstrekkelig faktisk grunnlag (typisk markedskartlegging), begrunnelsen må fremgå eksplisitt av anskaffelsesdokumentene, og det er ikke tilstrekkelig med etterfølgende forklaringer.
Virkning
Når vilkåret er oppfylt, åpnes for to alternative tildelingsmodeller: laveste pris eller laveste kostnad. Oppdragsgiveren kan fortsatt velge hovedmodellen. Velges laveste kostnad, utløses kravet i andre ledd om kostnadseffektivitetsberegning.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-26.2-1 - DFØ Veileder – 26.2 Tildelingskriterier - DFØ - 2026-04-26 Note 3: Laveste pris som tildelingsgrunnlag Laveste pris som tildelingsgrunnlag
Rent prisbasert tildelingsgrunnlag
Uttrykket betegner et rent prisbasert tildelingsgrunnlag der oppdragsgiver ikke foretar noen kvalitativ avveining. Tilbudet med den laveste sammenlignbare prisen skal vinne. «Pris» sikter som utgangspunkt til leverandørens eget tilbudte vederlag — ikke eksterne ytelser som sponsormidler (KOFA 2003/273).
Evalueringsmodellens egnethet
Bruk av laveste pris forutsetter at prisgrunnlaget er klart definert og at evalueringsmodellen er egnet til å identifisere den laveste samlede prisen. I KOFA 2023/0403 (Myrvoll maskin) var en ren summering av timepriser uten volumjustering ikke egnet, fordi modellen ikke fanget opp kontraktens reelle kostnadsbilde. Særlig ved rammeavtaler, enhetspriser og timepriser må oppdragsgiver bruke volumforutsetninger eller annen saklig sammenstillingsmetode.
Prisgrunnlaget må også være tilstrekkelig klart til at tilbyderne priser det samme (LH-2023-18494, KOFA 2019/591).
Note 4: Laveste kostnad som tildelingsgrunnlag Laveste kostnad som tildelingsgrunnlag
Skillet mellom pris og kostnad
«Den laveste kostnaden» markerer et annet evalueringsgrunnlag enn «laveste pris». Mens «pris» sikter til det vederlaget leverandøren krever, favner «kostnad» også andre økonomiske virkninger — for eksempel drifts-, vedlikeholds-, overgangs- eller avhendingskostnader. Systematisk utløser dette kravet i andre ledd om kostnadseffektivitetsberegning.
Hvilke kostnadsposter kan inngå?
KOFA 2006/65 (Helse Midt-Norge) aksepterte omstillingskostnader ved leverandørbytte, og KOFA 2010/197 godtok oppdragsgivers egne investeringskostnader ved den tilbudte løsningen. Kostnadselementene må være reelle, kvantifiserbare og kontraktsnære. Oppdragsgiver må i konkurransegrunnlaget angi hvilke kostnadselementer som inngår, hvilke forutsetninger som legges til grunn, og hvordan beregningen skal skje (jf. også niende ledd).
Jo lenger beregningen beveger seg fra ren tilbudspris over i anslåtte fremtidige kostnader, desto strengere blir behovet for klarhet og etterprøvbarhet.
Note 5: Kravet om kostnadseffektivitetsberegning Kravet om kostnadseffektivitetsberegning
Preseptorisk krav
Bestemmelsen er preseptorisk: oppdragsgiveren skal basere valget på en kostnadseffektivitetsberegning. Det er ikke tilstrekkelig å benevne kriteriet «kostnad» dersom evalueringen i realiteten bare sammenligner tilbudspriser. Formuleringen «for eksempel» viser at livssykluskostnadsberegning etter § 18-2 er et nærliggende, men ikke uttømmende, eksempel.
Metodisk disiplin
KOFA 2022/703 (Oslo universitetssykehus) understreker at kostnadsgrunnlaget må følge konkurransegrunnlaget — oppdragsgiver kan ikke under evalueringen omdefinere beregningsgrunnlaget ved å ta ut enkelkostnadsposter. KOFA 2015/75 nyanserer at visse konkretiseringer (f.eks. volumanslag) kan fastsettes etter tilbudsfristen, men bare innenfor snevre ATI-rammer.
Oppdragsgiver bør i konkurransegrunnlaget angi hvilke kostnader som inngår, hvilke forutsetninger som brukes, og hvordan tilbudene vil bli sammenlignet.
Note 6: Livssykluskostnader etter § 18-2 Livssykluskostnader etter § 18-2
Forholdet mellom § 18-1 og § 18-2
Henvisningen markerer at beregningen av «laveste kostnad» kan bygge på en bredere kostnadsvurdering over ytelsens levetid. § 18-1 andre ledd er hjemmelen; § 18-2 angir en særlig regulert beregningsmåte. Ordlyden «som for eksempel» viser at § 18-2 ikke er den eneste lovlige metoden.
Krav til konkretisering
KOFA 2003/211 (Det Norske Radiumhospital) viser at livssykluskostnader som tildelingskriterium krever at beregningsmodellen konkretiseres tilstrekkelig — herunder beregningsperiode, kostnadskomponenter og forutsetninger for drifts-/vedlikeholdskostnader. Uten slike føringer risikerer man at tilbudene evalueres på ulike premisser.
En opplyst livssykluskostnadsmodell binder oppdragsgiver (KOFA 2022/881, Sporveien — forsyningsforskriften). Modellen kan normalt ikke justeres etter tilbudsåpning; er den mangelfull, er konsekvensen avlysning.
Note 7: Eksemplifiserende, ikke uttømmende oppregning Eksemplifiserende, ikke uttømmende oppregning
Ikke uttømmende, men ikke fritt
Formuleringen markerer at oppregningen i bokstav a–c er eksemplifiserende. Oppdragsgiver kan velge andre kriterier enn dem som er nevnt, og kan bryte kriteriene ned i under- og delkriterier. EU-domstolens dom i C-513/99 (Concordia Bus Finland) fastslo uttrykkelig at direktivets bruk av «for eksempel» innebærer at tildelingskriterier ikke behøver å være av rent økonomisk art — også miljøegenskaper kan inngå.
At oppregningen ikke er uttømmende, innebærer imidlertid ikke at ethvert forhold kan gjøres til tildelingskriterium. Kriteriene er underlagt fjerde ledds tilknytningskrav, femte ledds forbud mot ubegrenset valgfrihet og niende ledds dokumentasjonskrav. C-315/01 (GAT) avgrenser mot kvalifikasjonskrav: produktreferanser og krav om lokal tilgjengelighet for inspeksjon gjaldt leverandørens tekniske kapasitet, ikke tilbudets kvalitet.
KOFA 2025/1373 aksepterte at ikke-uttømmende formuleringer som «herunder», «bl.a.» og «mv.» ikke i seg selv gjør et kriterium ulovlig, forutsatt at konkurransegrunnlaget samlet gir tilstrekkelig veiledning.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-26.2.3-1 - DFØ Veileder – 26.2.3 Tildeling på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet - DFØ - 2026-04-26 Note 8: Kvalitet og egenskaper ved leveransen Kvalitet og egenskaper ved leveransen
Bredt kvalitetsbegrep
Ordlyden er bevisst vid. «Kvalitet» favner konkrete egenskaper ved leveransen: teknisk kvalitet, løsningsutforming, robusthet, funksjonalitet, brukervennlighet, holdbarhet, materialvalg og — der det har saklig betydning — også estetisk utforming. Oppregningen av underdimensjoner er illustrativ.
Kvalitetskriteriet kan konkretiseres gjennom underliggende momenter. KOFA 2021/867 godtok andel rustfritt stål; KOFA 2021/830 aksepterte garantitid; KOFA 2023/0900 godtok demonstrasjonstest som evalueringsmetode.
Grensen mot minstekrav
En sentral avgrensning er at egenskaper som er gjort til absolutte minstekrav, ikke samtidig kan brukes som evalueringsmoment (KOFA 2023/320). Meroppfyllelse gir bare uttelling dersom konkurransegrunnlaget faktisk åpner for det (KOFA 2024/615, KOFA 2020/975). Skillet mellom minimum og merverdi må synliggjøres på forhånd.
Krav til presisjon
Jo bredere kriteriet formuleres, desto større er behovet for konkretisering. KOFA 2006/94 viser at oppdragsgiver ikke kan annonsere «kvalitet» generelt og deretter begrense evalueringen til én snever underfaktor uten forvarsel. Estetiske egenskaper forutsetter saklig tilknytning til kontraktens formål og tilstrekkelig klarhet, jf. samspillet med femte ledd.
Note 9: Universell utforming som tildelingskriterium Universell utforming som tildelingskriterium
Egenskap ved ytelsens brukskvalitet
Universell utforming forstås her som en egenskap ved den tilbudte ytelsen og dens brukskvalitet — utforming slik at ytelsen kan brukes av alle mennesker i størst mulig utstrekning. Oppdragsgiver kan premiere løsninger som gjør ytelsen mer tilgjengelig enn et eventuelt minstekrav.
Kriteriet må knyttes til leveransen (fjerde ledd), ikke til leverandørens generelle policy. KOFA 2011/153 illustrerer at kriteriet må ha reell differensierende funksjon — det er ikke tilstrekkelig å gi full score til alle som oppfyller et minstekrav. Kriteriet bør utformes funksjonsorientert (jf. KOFA 2019/596) og åpne for likeverdige løsninger.
Note 10: Miljømessige, sosiale og innovative egenskaper Miljømessige, sosiale og innovative egenskaper
Kontraktsnære kvalitetsforhold
Disse hensynene er mulige kvalitetsdimensjoner, ikke selvstendige unntak fra de alminnelige kravene. De må leses i sammenheng med fjerde, femte og niende ledd.
Miljø: Concordia Bus Finland (C-513/99) fastslo at miljøkriterier er lovlige når fire vilkår er oppfylt: tilknytning til kontraktsgjenstanden, forhåndsangivelse, objektiv anvendbarhet og ingen ubegrenset valgfrihet. KOFA 2022/58 godtok andel biobasert materiale med 40 % vekting. Grensen går mot ren sertifiseringsstatus: KOFA 2016/111 og 2022/277 avviser at selve merket eller sertifiseringen kan premieres — det er de underliggende miljøegenskapene som skal vurderes. Uttelling kan bare gis for tiltak som inngår i det bindende tilbudet (KOFA 2023/777).
Sosiale egenskaper: Ordlyden gir klart handlingsrom. Buying Social-veilederen (2021) systematiserer typetilfeller. Samme alminnelige rammer gjelder.
Innovative egenskaper: Ordlyden tillater premiering av innovasjon ved leveransen. Åttende ledd om innovasjonspartnerskap viser at forskriften har en egen prosedyre der innovasjon er hovedformålet, men dette utelukker ikke innovasjonskriterier i ordinære konkurranser.
Note 11: Tilbudt bemanning som tildelingskriterium Tilbudt bemanning som tildelingskriterium
Snever åpning for personellvurdering i tildelingen
Bokstav b er en kodifisert, snever åpning for å vurdere personell i tildelingen. «Den tilbudte» peker mot personer, roller og teamstruktur som faktisk er tilbudt for den aktuelle kontrakten. «Organisering, kvalifikasjoner og erfaringer» peker mot kvalitativ merverdi, ikke rene mengde- eller kapasitetstall.
Bestemmelsen er et unntak fra Lianakis-linjen (C-532/06), der EU-domstolen fastslo at erfaring, personale og generell kapasitet som utgangspunkt hører hjemme i kvalifikasjonsfasen. C-601/13 (Ambisig) avklarte den positive siden: ved tjenester av intellektuell karakter kan teamets kvaliteter inngå i tilbudskvaliteten.
Negativ avgrensning
Bokstav b åpner ikke for å premiere foretakets alminnelige erfaring, referansehistorikk eller gjennomføringsevne. KOFA 2019/364 avviste generelle referanser fra tilsvarende oppdrag. KOFA 2018/154 underkjente en ren «mannskapsliste» fordi den bare målte antall uten å evaluere organisering eller kvalifikasjoner. Samme CV-er og referanser i begge faser uten tydelig skille peker klart mot ulovlighet (KOFA 2014/131).
Evalueringsmetoden kan måtte opplyses
KOFA 2017/101 viser at en gjennomsnittsberegning av poeng for tilbudte ressurser måtte fremgå av konkurransegrunnlaget fordi den påvirket tilbudsutformingen.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-22.6-1 - DFØ Veileder – 22.6 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier (del 1/2) - DFØ - 2026-04-26 Note 12: Vilkåret om «stor betydning» Vilkåret om «stor betydning»
Selvstendig materielt vilkår
«Forutsatt at» viser at bokstav b oppstiller et vilkår utover det alminnelige tilknytningskravet. Oppdragsgiver må kunne begrunne at bemanningens kvalitet er av stor betydning for kontraktsutførelsen. Det er ikke tilstrekkelig at kontrakten utføres av mennesker.
Kjerneområdet
Kunnskapsintensive tjenester (konsulenttjenester, arkitekttjenester, rådgivning) ligger i kjerneområdet (C-601/13 Ambisig, KOFA 2021/813). Vilkåret styrkes når kontrakten binder leverandøren til å opprettholde det evaluerte kompetansenivået ved ressursbytte. Totalentrepriser kan falle innenfor når organisering og nøkkelpersonell er avgjørende for resultatet (KOFA 2015/10).
Standardiserte ytelser
Standardiserte ytelser med lite rom for kvalitetsvariasjon oppfyller normalt ikke vilkåret (jf. KOFA 2009/262).
Note 13: Teknisk bistand som tildelingskriterium Teknisk bistand som tildelingskriterium
Uttrykket peker mot bistand knyttet til den praktiske bruken eller gjennomføringen av leveransen — typisk implementeringsstøtte, oppstartshjelp, integrasjonsbistand, feilretting, support og faglig oppfølging. Mens bokstav a retter seg mot egenskaper ved selve gjenstanden, fanger bokstav c opp tjeneste- og støtteelementene som gjør at leveransen fungerer i praksis.
Oppdragsgiver kan vektlegge responstider, implementeringsopplegg, dedikerte ressurser og opplæringsprogram, men ikke leverandørens generelle serviceapparat eller historiske kundeforhold som sådan (jf. KOFA 2009/174). «Teknisk bistand» som ren overskrift er ofte for åpen; oppdragsgiver bør angi hvilke sider ved bistanden som evalueres og hvilken dokumentasjon som kreves (jf. femte og niende ledd).
Note 14: Tid for levering eller ferdigstillelse Tid for levering eller ferdigstillelse
Uttrykket åpner for at tidsdimensjonen kan være et evalueringsmoment. Ordlyden favner leveringsfrister for varer og tjenester, og ferdigstillelsestid i entreprisekontrakter. Kriteriet må utformes kontraktsnært.
KOFA 2015/147 (Bærum kommune) bekrefter at «byggetid» er lovlig som tildelingskriterium, men illustrerer samtidig utformingsfeil: uklart samspill med kontraktens ferdigstillelsesfrist, premiering av kort byggetid uten kontraktsrettslige sanksjoner og ulik forståelse hos tilbyderne ga saklig grunn til avlysning.
Oppdragsgiver bør avklare tidsmåling (kalenderdager, milepæler), evalueringsmetode (lineært, trinnvis), forholdet til kontraktens misligholdsregime og dokumentasjonskrav (fremdriftsplan).
Note 15: Tilknytningskravet Tilknytningskravet
Selvstendig lovlighetsvilkår
Tilknytningskravet innebærer at kriteriet må være egnet til å belyse styrker og svakheter ved den ytelsen som tilbys under den aktuelle kontrakten. KOFA 2025/1127 formulerer den operative testen: tilknytning foreligger når kriteriet «legger opp til en vurdering av sterke og svake sider ved de ytelsene som tilbys, og av forpliktende sider ved tilbudet».
Sentral negativ avgrensning
Kriterier som premierer leverandørens generelle egenskaper, historikk, kapasitet, soliditet, sertifiseringsstatus eller intern organisasjon som sådan, mangler den nødvendige tilknytningen. KOFA 2024/1008 underkjente «Kvalitet» som speilet kvalifikasjonskravet; KOFA 2024/1373 underkjente kvalitetssikringssystem/miljøstyringssystem som bare ble avkrysset; KOFA 2022/596 underkjente premiering av interne ressurser; KOFA 2021/60 underkjente generell kapasitetsbygging i forsyningskjeden.
Positiv avgrensning
Personell, organisering, kapasitet og metode kan oppfylle kravet når de er tilstrekkelig konkret koblet til kontraktsgjennomføringen (KOFA 2021/813, 2025/0808, 2022/1657). Miljøkriterier kan knyttes til konkrete produktegenskaper eller gjennomføringsrelaterte tiltak (KOFA 2022/58, 2020/802). Også pris- og kostnadskriterier må ha tilknytning — evalueringsmodellen må reflektere kontraktens reelle økonomi (KOFA 2025/0742, 2024/0480).
Vurderingen er materiell: spørsmålet er hva kriteriet faktisk premierer, ikke hva det kalles.
Relaterte rettskilder 2024/1373 - KOFA 2024/1373 – Arkitektbedriftene i Norge - KOFA - 2025-01-07 2024/1008 - KOFA 2024/1008 – Areal Bygg AS - KOFA - 2025-02-21 Note 16: Livssyklusperspektivet Livssyklusperspektivet
Uttrykket utvider tilknytningskravet i to dimensjoner: horisontalt («alle sider») og prosessuelt/tidsmessig («trinn i livssyklusen»). Oppdragsgiver kan bygge tildelingen på forhold ved produksjon, levering, logistikk, emballasje, handel og håndtering etter bruk, forutsatt at de relaterer seg til kontraktens gjenstand.
Fjerde punktum presiserer at dette gjelder «også når slike faktorer ikke påvirker deres egenskaper». Det åpner for prosess- og livssyklusbaserte kriterier — men oppstiller ikke noe unntak fra tilknytningskravet. Grensen går der kriteriet glir over i en generell vurdering av leverandørens virksomhet.
KOFA 2021/60 bekrefter at etiske og sosiale forhold i produksjonskjeden kan være relevante, men underkjente kapasitetsbygging og eksternt samarbeid som for fjernt fra leveransen. KOFA 2022/277 avviste miljøsertifisering som premieringsgrunnlag — det er de underliggende forholdene ved leveransen som må vurderes.
Note 17: Forbudet mot ubegrenset valgfrihet Forbudet mot ubegrenset valgfrihet
Skjønn er tillatt — ubundet skjønn er ikke
Femte ledd forbyr ikke skjønn som sådan. Kvalitative tildelingskriterier vil ofte forutsette faglige vurderinger. Grensen trekkes mot kriterier som er så åpne, ubestemte eller lite styrte at oppdragsgiver i realiteten står med en fri valgrett. Det avgjørende er om konkurransedokumentene gir tilstrekkelige holdepunkter for hva som premieres, hvordan tilbudene sammenlignes, og hvilke forhold evalueringen knytter seg til.
De EU-rettslige grunnkildene er Beentjes (C-31/87) om objektivitetskravet, Concordia Bus Finland (C-513/99) om de fire kumulative vilkårene, og C-6/15 (Dimarso) om at også evalueringsmetodens anvendelse må holde seg innenfor kriteriene.
Hovedlinjer i praksis
Generelle overskrifter uten nærmere evalueringsinnhold er ulovlige (KOFA 2010/210 «gjennomføringsevne», KOFA 2017/119 «andre kriterie»). Men brede betegnelser kan aksepteres når de konkretiseres gjennom underpunkter (KOFA 2018/255, 2019/205, 2025/1373). Sensoriske og subjektive elementer er ikke i seg selv ulovlige (KOFA 2020/888 godtok smak/lukt/konsistens), men forutsetter kjente testparametere og avgrenset skjønnsutøvelse.
Det må fremgå hva som gir uttelling utover minstekrav (KOFA 2023/1018, 2019/296). Priskriterier kan være for uklare (KOFA 2022/617, 2025/0665). En grovmasket poengskala kan gjøre et kriterium for skjønnspreget i praksis (KOFA 2022/1021). Stikkprøver og evalueringsmodell må være forhåndsfastsatt (KOFA 2012/25, 2019/354). Egne erfaringer kan bare vektlegges når de er forankret, dokumenterte og etterprøvbare (KOFA 2019/363, 2012/43).
HR-2019-1801-A understreker sammenhengen med niende ledd: et kriterium som ikke kan kontrolleres objektivt og effektivt, gir i praksis et ukontrollerbart skjønnsrom.
Note 18: Plikten til å angi relativ vekt Plikten til å angi relativ vekt
Formell og materiell binding
Oppdragsgiver må gjøre kjent den innbyrdes betydningen av tildelingskriteriene. Vektingen kan uttrykkes i prosentsatser, gjennom en evalueringsmodell med forhåndsangitt maksimalt utslag, eller på annen klar måte (KOFA 2019/589 godtok kronerbasert spenn). Manglende forhåndsangivelse kan ikke repareres under evalueringen (KOFA 2009/29).
Kravet gjelder tildelingskriteriene — normalt hovedkriteriene, ikke enhver undervekting (KOFA 2022/20). Men samlekriterier som i realiteten dekker flere selvstendige vurderingstemaer, må splittes og gis egen vekt (KOFA 2009/156, KOFA 2010/295).
Vekten binder også materielt: evalueringsmodellen kan ikke forskyve den opplyste balansen (C-6/15 Dimarso). Etterfølgende konkretisering av underkriterier er bare akseptabel innenfor ATI-vilkårene (C-331/04) — og terskelen er svært lav når tilbudenes innhold er kjent (KOFA 2023/1169, 2021/410). En opplyst evalueringsmodell binder oppdragsgiver; utskifting etter tilbudsåpning kan utløse avlysningsplikt (KOFA 2022/88).
Note 19: Intervallvekting – «passende maksimalt utslag» Intervallvekting – «passende maksimalt utslag»
Oppdragsgiver kan angi vekten som intervall i stedet for eksakt prosentsats. «Ramme» peker på et avgrenset spillerom; «passende» er en rettslig standard som trekker inn forutberegnelighet og kontroll.
Den sentrale begrensningen er at intervallet ikke kan åpne for at tildelingskriterier bytter prioritetsrekkefølge (KOFA 2025/0876). Fullt overlappende eller symmetriske intervaller — for eksempel 40–60 % for begge kriterier — faller utenfor (KOFA 2023/0460, KOFA 2011/204). Vurderingen er ex ante: spørsmålet er hva leverandørene kunne forstå ved konkurransens start.
Endelig vekt kan fastsettes etter tilbudsåpning, men må holde seg innenfor den opplyste rammen (KOFA 2020/844). Konkretisering gjennom undermomenter kan ha betydning for om intervallet er passende (KOFA 2015/17).
Note 20: Prioritert rekkefølge som subsidiær løsning Prioritert rekkefølge som subsidiær løsning
Prioritert rekkefølge er ikke et fritt alternativ til vekting, men forskriftens laveste tillatte presisjonsnivå. Unntaket forutsetter at det «av objektive grunner ikke er mulig å vekte» — en generell henvisning til kompleksitet er ikke tilstrekkelig (KOFA 2017/73).
Prioriteringen må ha reelt innhold i evalueringen — et lavere prioritert kriterium kan ikke gis lik eller større faktisk betydning (KOFA 2006/133). Prioriteringen gir heller ikke adgang til å fastsette den faktiske innbyrdes vekten etter at tilbudenes innhold er kjent (KOFA 2023/1169).
Note 21: Fast pris/kostnad — ren kvalitetskonkurranse Fast pris/kostnad — ren kvalitetskonkurranse
Syvende ledd åpner for at oppdragsgiver kan låse pris- eller kostnadselementet og la konkurransen avgjøres av kvalitetskriterier etter tredje ledd alene. Modellen forutsetter at vederlaget er reelt fast og felles — en hybrid mellom fastpris og medgått tid der risikofordelingen er uklar, oppfyller normalt ikke kravet (jf. KOFA 2025/0303 som illustrasjon).
De øvrige kravene i § 18-1 gjelder fullt ut: tilknytning, forbud mot ubegrenset valgfrihet, vekting og dokumentasjonskrav. Syvende ledd fritar bare fra å bruke pris/kostnad som konkurranseparameter .
Modellen er forenlig med åttende ledds krav for innovasjonspartnerskap og konkurransepreget dialog (DFØ veileder 40.3.1.4).
Note 22: Obligatorisk MEAT ved innovasjonspartnerskap og konkurransepreget dialog Obligatorisk MEAT ved innovasjonspartnerskap og konkurransepreget dialog
Åttende ledd bestemmer at ved innovasjonspartnerskap og konkurransepreget dialog kan tilbud bare velges etter det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet. Laveste pris/kostnad som selvstendig tildelingsgrunnlag er utelukket.
Begrunnelsen er knyttet til prosedyrenes karakter: en ren priskonkurranse ville i liten grad fange opp kvalitative elementer som innovasjonshøyde, gjennomføringsevne og teknisk tilnærming. Bruk av fast pris etter syvende ledd er forenlig med åttende ledd, fordi pris-/kostnadselementet da er håndtert ved forhåndsfastsettelsen.
De øvrige kravene i § 18-1 gjelder fullt ut.
Note 23: Krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium Krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium
Tre hovedfunksjoner
Niende ledd gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 67 nr. 4 og har tre funksjoner: leverandørene skal forstå hva som må leveres for å få uttelling, oppdragsgiver skal kunne kontrollere tilbudsopplysningene effektivt, og evalueringen skal kunne etterprøves i ettertid.
Hva må angis?
HR-2019-1801-A er den sentrale norske dommen. Høyesterett fant tildelingskriteriet «miljø» ulovlig fordi konkurransegrunnlaget ikke stilte tilstrekkelige dokumentasjonskrav til drivoljeforbruk. Et tildelingskriterium må kunne etterprøves objektivt og effektivt (C-448/01 Wienstrom). KOFA 2019/743 og 2020/207 presiserer: oppdragsgiver må angi dokumentasjonsformen, hvilke forhold den skal belyse, og hvordan ulike dokumentasjonsformer inngår i evalueringen.
Effektiv kontroll — men ikke mer enn nødvendig
KOFA 2023/194 formulerer den doble terskelen: dokumentasjonskrav som muliggjør effektiv kontroll, uten å gå lenger enn nødvendig. Oppdragsgiver kan som utgangspunkt bygge på tilbudsopplysningene; utvidet verifikasjonsplikt aktualiseres ved konkrete tvilsmomenter (KOFA 2023/0856).
Dokumentasjonskravet binder evalueringen
Oppdragsgiver kan ikke evaluere utover det angitte dokumentasjonsgrunnlaget (KOFA 2023/472, 2021/367). Dokumentasjonskravet kan presisere et kriterium, men ikke reparere et grunnleggende uklart kriterium (KOFA 2024/1071).
Forpliktelseserklæringer er ikke dokumentasjon (21-100376TVI-TOSL). Manglende dokumentasjon gir normalt evalueringsmessige konsekvenser, ikke avvisning (KOFA 2025/0400).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 18-1 - Tildelingskriterier
Kommentar til § 18-1 – Tildelingskriterier
Bestemmelsens funksjon og struktur
§ 18-1 regulerer tildelingskriteriene — de forhåndsopplyste vurderingsmomentene oppdragsgiveren bruker for å sammenligne, rangere og velge mellom tilbudene. Bestemmelsen er den sentrale hjemmelen for den komparative evalueringen i del III. Den skiller seg fra kravspesifikasjonen (§ 15-1), som fastsetter hva leveransen minst skal oppfylle, og fra kvalifikasjonskravene (kapittel 16), som avgjør om leverandøren er egnet.
Bestemmelsen er bygget opp i ni ledd med følgende struktur:
Sentrale tolkningspunkter
Bestemmelsen reiser tre hovedtyper tolkningsspørsmål. For det første gjelder avgrensningen av hva som kan være tildelingskriterium: grensen mot kvalifikasjonskrav (kapittel 16), mot minstekrav i kravspesifikasjonen (§ 15-1) og mot kontraktsvilkår. Denne avgrensningen er materiell, ikke terminologisk — det avgjørende er om kriteriet faktisk premierer sterke og svake sider ved den tilbudte ytelsen. For det andre gjelder utforming og vekting: kravene til klarhet, forutberegnelighet og dokumentasjon etter femte, sjette og niende ledd begrenser oppdragsgiverens handlefrihet ved både kriterieutforming og evalueringsmodell. For det tredje gjelder rettsvirkningsspørsmålet: et ulovlig tildelingskriterium kan normalt ikke repareres etter tilbudsfristen, og feilen kan utløse avlysningsplikt.
De mest sentrale EU-rettskildene er C-513/99 (Concordia Bus Finland) om tilknytningskravet og miljøhensyn, C-532/06 (Lianakis) om skillet mellom kvalifikasjon og tildeling, C-601/13 (Ambisig) om personellkriterier, og C-6/15 (TNS Dimarso) om forholdet mellom kriterier, vekting og evalueringsmetode. I norsk praksis foreligger en bred KOFA-praksis som konkretiserer alle disse spørsmålene under dagens forskrift. HR-2019-1801-A er sentral for dokumentasjonskravet i niende ledd.
Sammenheng med andre bestemmelser
§ 18-1 må leses i sammenheng med § 7-9 om klima- og miljøhensyn (som betinger adgangen til laveste pris/kostnad), § 15-1 om kravspesifikasjon, kapittel 16 om kvalifikasjonskrav, § 18-2 om livssykluskostnader, § 25-1 om begrunnelsesplikt og § 25-4 om avlysning. Tildelingskriteriene er det rettslig bindende grunnlaget for den endelige kontraktstildelingen, og feil ved dem kan ikke repareres etter tilbudsfristen.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass1_klar_2026-06-20).