Sogn tingrett: for sent varslet tilleggskrav i entreprisekontrakt

SOGN TINGRETT

Avsagt:

15.10.2010 i Sogn tingrett, Sogndal

Saksnr.:

Dommer: dommerfullmektig Saken gjelder:

Møyfrid Eggebø

Krav om betaling under entreprisekontrakt

Mika AS

KLUGE Advokatfirma DA v/advokat Espen Nyland

mot Staten v/Samferdselsdepartementet

Advokat Goud Helge Homme Fjellheim

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

DOM

Saken gjelder tvist om oppgjør etter kontrakt inngått mellom Statens vegvesen Region Vest (SVV) som byggherre og Mika AS (Mika) som entreprenør. Framstilling av saken I 2005 lyste SVV ut anbudskonkurranse for bygging av del av Riksvei 55 og Stedjebergtunnelen i Sogn og Fjordane. Det innkom fire tilbud, hvorav Mikas tilbud var det laveste med kr 102 779 273 ekskludert mva. Mika ble tildelt kontrakten 30. juni 2005. Arbeidene ble igangsatt 1. august 2005 og frist for ferdigstillelse var 11. mai 2007. Arbeidene ble ferdigstilt 30. januar 2007. Anbudsgrunnlaget som utgjorde kontrakten mellom partene er en enhetspriskontrakt, som vil si at den mengdejusteres. Entreprenøren får sitt oppgjør basert på de faktisk utførte mengder. Byggherren har ansvar for mengdene, mens entreprenøren har ansvar for at den tilbudte enhetspris dekker kostnadene ved hver enhet. Anbudsgrunnlaget var delt opp i kapitlene A, C, D, E og G. Kapittel A gir en orientering samt en dokumentoversikt, kapittel C inneholder kontraktsbestemmelsene, kapittel D2 innehar spesielle kontraktsbestemmelser og i kapittel E finner man alle beskrivelsene og mengdefortegnelsene.

Kapittel E inneholder de ulike enhetene som skal prises, som i SVVs terminologi kalles prosesser. Kontrakten var bygget på Statens vegvesens prosesskode 1 ”Standard beskrivelse for veiarbeidsdriften” (1994). Prosesskoden var gjort til en del av kontrakten i kapittel A, med følgende henvisning i A3: Følgjande dokument utgjer tilsaman konkurransegrunnlaget: (…) 3. Prosesskoden – Standard arbeidsbeskrivelse Håndbok 025 – Prosesskode 1 Prosesskoden har to hovedfunksjoner. Den inneholder for det første teknisk beskrivelse / arbeidsbeskrivelse, som blant annet skal sikre at det er ensartede regler for utførelse, kontroll og oppmåling fra anlegg til anlegg. Videre er den en kontoplan for kostnadsoppfølging for Vegvesenet. Hva gjelder systemet i prosesskoden siteres direkte fra Prosesskode 1 fra side 7 og 8:

2. OPPBYGGING OG REDIGERING AV PROSESSKODEN

Prosesskoden er hierarkisk bygget opp med ett desimalsystem (ti-tall systemet). Beslektede arbeider er samlet i ti grupper kalt Hovedprosesser. Hovedprosessene er nummerert fra 0 til 8. (…)

Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting (…) Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak. (…) Hver hovedprosess er underinndelt i delprosesser ved tilføyelse av ett eller flere siffer etter hovedprosessnummeret. Prosesskoden er inndelt i nivåer avhengig av antall sifre som prosessene angis med. Prosesser med få sifre betegnes som prosesser på høyt nivå. Prosesskoden er oppbygd med henblikk på at detaljeringsnivået for beskrivelse og kostnadsoppfølging skal kunne velges fritt i hvert tilfelle. (…) De spesifiserende tekstene for prosessene er bygd etter følgende generelle disposisjon: a) Arbeidets omfang b) Krav til materialer c) Krav til utførelse d) Prøvetaking e) Toleranser f) Måleregler, enheter Under overskriften ”Bruk av Prosesskoden ved anbud” står følgende: Punkt 4.2 Avvik og suppleringer til Prosesskoden Ved ethvert anleggs- eller vedlikeholdsarbeid kan/vil det forekomme forhold som krever utførelse som avviker fra det Prosesskoden beskriver.

I forbindelse med en rekke prosesser vil det også være behov for presisering av hvor arbeidet skal lokaliseres, og det kan være nødvendig med tekniske bestemmelser som er avhengig av de lokale forhold/prosjekteringsforutsetningene, og som derfor ikke kan standardiseres. Ved anbud er det derfor en forutsetning at anbudsgrunnlaget pkt. E ”Beskrivelse og mengdefortegnelse” etter behov suppleres med en spesiell beskrivelse hvor det tas med tilføyelser, unntak og endringer i forhold til Prosesskodens formuleringer. Mika skulle i henhold til kontrakten blant annet oppføre natursteinsmurer. Murene var beskrevet under prosess 7. Teksten i hovedprosess 7 var ikke inntatt i kapittel E. I prosesskode 1 som var gjort til del av kontrakten ved henvisning står følgende tekst under prosess 7: Hovedprosess 7 Vegutstyr og miljøtiltak 71 Murer a) Prosessen omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v.,

inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Videre omfatter prosessen vedlikehold av murer. I selve anbudsgrunnlaget var inntatt følgende tekst i anbudsgrunnlagets kapittel E:

7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK

71.1 Murer av naturstein a) Prosessen omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprenging av fot, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstopp inkl. armering, nødvendig mellomlagring og ekstra transport, samt oppføring av mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller sidetak av stein, samt transport er medtatt under hovedprosess 2. c) For utførelsen vises til spesiell beskrivelse og planene for øvrig. e) Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige  100 m.m. f) Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m2 71.13

Mur i skjering *** spesiell beskrivelse*** a) Prosessen omfatter også levering og utføring av fiberduk mot skjeringsmassar, og levering og utføring av tilpassa filterlag (bakfyll). b) Entreprenøren kan ikkje rekna med å nytte stein frå anlegget. Det skal nyttast same stein på heile anlegget. c) Krav til utføring går fram av teikning J2. Sjå også teikning F1, F4 og F6. Murendar som førast ned til bakkenivå skal førast ned med maksimalt 0,3 m sprang i høgdenivå. I tillegg skal spranga mest mogeleg skjulast ved bruk av kileforma avslutningsstein. f) I oppgitt mengde er rekna mur frå nivå for ytterkant VIPS-flate 4,1, dvs. ca. 0,5 under ferdig grøft.

71.14

Mur i fylling *** spesiell beskrivelse*** a) For mur som skal avsluttast med rekkverk jamfør teikning J10, omfattar prosessen tilpassing av mureskift slik at det vert full høgde for dei to øvste skifta. Prosessen omfattar også levering og utføring av tilpassa filterlag (bakfyll). b) Entreprenøren kan ikkje rekne med å nytte stein frå anlegget. Det skal nyttast same stein på heile anlegget. c) Krav til utføring går fram av teikning J2. Sjå også teikning F1, F2 og F6.

e) Mur som skal ha rekkverk på toppen skal avsluttast med maks høgdeavvik + - 3 cm i høve til VIPS-flate 3,5. Kontraktsgrunnlaget inneholdt også tegning av natursteinsmurene. Denne hadde blant annet følgende tekst: ”Det skal i størst mogleg grad nyttast stein frå anlegget. Dette kan føre til endringar i utførelse, men dette skal avtalast på førehand”. Under den enkelte prosess som skal prises er det en tekst og en mengde som er fylt ut av byggherren. Det er videre et åpent felt for enhetspris som skal fylles ut av entreprenøren. Multiplisert med mengden gir dette tilsammen en pris. I nærværende kontrakt hadde Mika priset prosess 71.13 og 71.14. Begge postene er gitt en enhetspris på kr 1 870. De samme prosessene ble av Skanska priset til kr 1 557, Leonhard Nilsen til kr 1 680 og den siste hadde differensiert prisene slik at prosess 71.13 fikk pris kr 1 570 og prosess 71.14 pris kr 1 359. SVV hadde ute til anbud to andre tunnelprosjekt i tiden rett etter Stedjebergtunnelen. Dette var Fatlaberget og Kjøsnesfjorden. Til Fatlaberget skulle entreprenøren ikke levere stein til murer, mens det motsatte gjaldt for Kjøsnesfjorden.

Nedenfor er inntatt tekstene inntatt i kapittel E i anbudsgrunnlaget for Fatlaberget og Kjøsnesfjorden: Fatlaberget 71.1 ***Spesiell beskrivelse*** a) Entreprenøren kan ikkje rekna med å finne murstein i linja. Prosessen inkluderer også levering av stein. Det skal nyttast same stein på heile anlegget. Kjøsnesfjorden 71.191 Sprengstein ***Spesiell beskrivelse*** a) Det forutsettes brukt sprengt stein av fjell eller blokker på anlegget 71.192 Stein utsortert fra løsmasse ***Spesiell beskrivelse*** c) Det forutsettes brukt stein fra løsmassene på anlegget. Murene ble ført opp i henhold til kontrakt og Mika leverte stein til murene. Mika fakturerte SVV løpende for levering av stein under prosess 71.13 og 71.14.

Sluttoppgjør ble sendt SVV 21. februar 2007. Samlet sum for hele kontrakten var kr 124 291 418. I forbindelse med sluttoppgjøret fremmet Mika de tre krav som er grunnlag for nærværende sak. Mika fremmet krav på kr 2 629 325 knyttet til levering av stein til natursteinsmurene. Det ble gjort gjeldende at de prisbærende postene i kontrakten for natursteinsmur ikke omfattet stein til muring, noe Mika oppdaget i forbindelse med sluttoppgjøret. Mika skrev følgende i tilknytning til nevnte tilleggsfaktura: ”Vi viser til prosess 71.1 med underprosesser 71.13 og 71.14. Prosess 71.1 omfatter ikke levering av stein, men forutsetter at uttak i linjen eller sidetak av stein, samt transport er medtatt under hovedprosess 2. Prosess for dette mangler i kontrakten. Prosessen forutsetter videre at det ikke kan regnes med å benytte stein fra anlegget. Partene har ikke tidligere avtalt pris for leveranse av stein til muring på anlegget. I sluttnotaen er lagt til grunn virkelige kostnader knyttet til leveranse av stein fra Førde Granitt, inkludert interntransport, 5 % svinn og 10 % påslag. Dette gir en enhetspris på steinleveranse å på kr 1 045 pr m2.

(…) Mika ber derfor om å få dekket disse kostnadene. Alle priser er gitt på kontraktens grunnlag og betingelser.” SVV avviste kravet i sin helhet i brev av 20. april 2007: ”Levering av stein til muring: Levering av stein til muring er inkludert i prosessen. Dette har det vore felles forståing for i heile byggjeprosessen, og spørsmålet har ikkje vore opp til diskusjon undervegs. Kravet har ikkje vore varsla før no i sluttoppgjeret. Kravet på kr 2 6292 325 på faktura nr. 6676/07 vert avvist.” Mika fremholdt at det ikke var tvil om at Mika skulle stå for stein til murene, men det fantes ingen prisbærende post i kontrakten hvor stein var avregnet. Mika hadde derfor i realiteten ikke fått betalt for levering av stein. I forbindelse med sluttoppgjøret fremmet Mika også et krav med bakgrunn i økte driftskostnader og et krav med grunnlag i regulering i henhold til lønns- og prisstigning. Også disse kravene ble avvist av SVV. I etterfølgende byggemøter ble partene enige om alt unntatt de tre kravene nærværende sak gjelder.

Mikas krav som er knyttet til økte driftskostnader utgjør kr 184 053, mens kravet med grunnlag i lønns- og prisstigning utgjør kr 464 902.

Mika tok ut stevning for Sogn tingrett 10. februar 2010, og hovedforhandling ble avholdt

7. og 8. september 2010. Retten fikk forklaring fra tre vitner.

Saksøkerens påstandsgrunnlag

Påstandens punkt 1 Saksøker krever et samlet beløp på kr 3 278 298, fordelt på tre ulike poster. Betaling for levering av stein til mur Mika har fremsatt et krav på kr 2 629 325. Det er anført fra Mika at levering av stein ikke inngår i noen av de prisbærende postene i anbudsgrunnlaget. Levering av stein inngår ikke i prosess 71.1 med underprosesser, og det er heller ikke noen andre prisbærende poster hvor det fremgår at levering av stein skal prises. De prosesser som skal prises skal fremgå av kapittel E. Leveranse av stein kan klart ikke anses inkludert i prosessen gjennom en generell henvisning til prosesskoden. Det er ingen tvil om at Mika skulle stå for stein til natursteinsmurene, enten fra stedlige masser eller fra eksterne kilder, og det var derfor omfattet av Mikas kontraktsforpliktelse. Kontraktsforpliktelsen gjenspeiles imidlertid ikke i noen prisbærende post i kontraktens kapittel E. Mika har ikke priset stein inn i noen post, og har ikke fått betaling for levering av stein. Det er byggherren som bærer risikoen for uteglemte poster i anbudsgrunnlaget.

Subsidiært er anført at anbudsgrunnlaget er uklart hva gjelder spørsmålet om stein skulle prises inn i prosess 71.13 og 71.14. Det er i henhold til Rt. 2007 side 1489 ”Byggholt” byggherren som har risikoen når anbudsgrunnlaget er uklart, og Mika har på denne bakgrunn krav på tilleggsbetaling for levering av stein. Mika anfører videre at kravet om vederlag for stein ikke er for sent fremsatt. Prinsipalt er anført at levering av stein ikke innebærer noen endring av kontrakten all den tid det aldri har vært tvil om at Mika skulle levere stein, enten fra stedlige masser eller fra eksterne kilder. Ettersom levering av stein ikke er en endring vil Mikas krav på tilleggsbetaling ikke prekluderes i henhold til bestemmelsen i kapittel C punkt 28.3.1., og Mika har derfor kravet i behold. Subsidiært er anført at fristen løper fra Mika fikk faktisk kunnskap om sitt krav. Det forhold at det ikke var noen avregningspost for stein ble først oppdaget av Mika i forbindelse med sluttoppgjøret, og Mika varslet da SVV. Mika varslet ”uten ugrunnet opphold” etter at de oppdaget forholdet.

Drift av rigg Krav på kr 184 053 gjelder regulering av kontrakten som følge av økte driftskostnader.

Mika har i henhold til kontrakten pkt C 31.1 siste ledd rett til regulering av kontrakten som følge av økte driftskostnader, dersom sluttoppgjøret, inklusiv tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag, viser en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen. Tillegget skal utgjøre 7 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. I den utstrekning Mika får medhold i krav med grunnlag i levering av stein anfører Mika at dette også gir selskapet rett på en ytterligere regulering av kontrakten som følge av økte driftskostnader, jf pkt C 31.1 siste ledd. Dette med grunnlag i at den samlede kontraktssummen da øker. Arbeidet er ikke regningsarbeid som er unntatt fra rigg- og driftregulering, slik det er hevdet fra Statens side. Mikas krav for levering av stein, jf. punkt 4.1 utgjør kr 2 629 325. Regulert i medhold av kontrakten pkt C 31.1 siste ledd (7 % av kr 2 629 325), utgjør Mikas krav for drift av rigg kr 184 053. Lønns- og prisstigning Mika har fremsatt et krav på kr 464 902 ekskludert mva på grunn av lønns- og prisstigning.

Mikas krav gjelder alene prisregulering for arbeider som går ut over kontraktssummen i kontraktens punkt D11. Det anføres at tilleggskrav skal lønns- og prisjusteres. Prisreguleringskravet er avgrenset til den del av omsetningen som går ut over 10 % tillegg til kontraktssummen, jf. kontraktens pkt C 31.1. siste ledd. Grunnlaget for kravet er at endringer utover 10 % ikke fremsto påregnelig ved inngivelse av tilbud, og det er derfor rimelig at denne delen reguleres for lønns- og prisstigning. Mika har anført at denne avgrensningen i prinsippet var ment som et forlikstilbud. Kravet er beregnet ut fra formelen i kontraktens pkt C 23.1.5. Påstandens punkt 2 Mika krever fastsettelsesdom for at SVV skal betale merverdiavgift i henhold til gjeldende regler. Påstanden gjelder under den forutsetning at Mika vinner frem med hele eller deler av påstanden punkt 1. Påstandens punkt 3 Mika krever sine saksomkostninger dekket.

Saksøkerens påstand:

1. Staten v/Samferdselsdepartementet dømmes til å betale Mika AS kr 3 278 298, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 25. april 2007 til betaling finner sted.
2. Staten v/Samferdselsdepartementet dømmes til å betale Mika AS merverdiavgift i henhold til gjeldende regler.
3. Staten v/Samferdselsdepartementet dømmes til å betale sakens omkostninger.

Saksøktes påstandsgrunnlag

Levering av stein Staten anfører at den rettslige problemstillingen er hvorvidt det å levere stein var en del av saksøkers kontraktsforpliktelse. Dersom leveransen ikke opprinnelig var en del av leveransen, er den rettslige problemstillingen hvorvidt kravet er fremsatt i tide. Staten anfører at det hele tiden har vært klart at Mika skulle levere stein. Staten anfører at forpliktelsen ikke kan følge av noe annet enn kontrakten, og at steinleveransen derfor skulle vært priset inn i kapittel E. Forpliktelsen til å levere stein følger av prosess 71.1 sammenholdt med hovedprosess 7 og prosess 71 i Prosesskode 1, som er gjort til en del av anbudsgrunnlaget ved henvisning. Prosesskoden er gjort til en del av anbudsgrunnlaget ved henvisning i anbudsgrunnlagets kapittel A, og det følger av Prosesskoden at de underordnede prosesser skal leses i sammenheng med de overordnede prosesser. Det kan her ikke skilles mellom prosesser som er inntatt direkte i anbudsgrunnlagets kapittel E, og prosesser som er gjort til en del av anbudsgrunnlaget ved henvisning til Prosesskoden.

Det fremgår tydelig av prosess 71 at entreprenøren har plikt til å levere materialer. Lest i sammenheng følger det klart at saksøker skulle ha priset inn levering av stein til mur i de underordnede prosesser 71.13 og 71.14. Skulle retten komme til at prosessene ikke må leses i sammenheng med de overordnede prosessene som ikke er inntatt i kapittel E følger det uansett av 71.13 b) og 71.14 b) at stein skulle leveres og derfor også prises inn i de nevnte prosesser. Staten anfører at det er irrelevant hvorvidt Mika faktisk har priset levering av stein inn i prosess 71.13 og 71.14, men anfører at det uansett ikke foreligger opplysninger som tilsier at Mika ikke har priset levering av stein inn i prosess 71.13 og 71.14. Subsidiært for det tilfelle at retten kommer til at Mika opprinnelig har hatt et tilleggskrav for levering av stein, anfører Staten at kravet uansett er prekludert i henhold til bestemmelsen i kapittel C punkt 28.3.1. Dersom levering av stein ikke var inkludert i kontrakten er det et tilleggsarbeide. Entreprenøren mister sitt krav på tilleggsbetaling når kravet ikke er varslet ”uten ugrunnet opphold”.

Riktig fremgangsmåte ville ha vært at Mika ba SVV om en endringsordre, og fristen for å kreve tillegg ville da ha løpt fra endringsordren. Fristen løper uansett senest fra det tidspunkt da ytelsen er levert. Mikas varsling av tilleggskravet er klart nok ikke fremsatt uten ugrunnet opphold fra fristen startet å løpe.

Krav på lønns- og prisstigning Staten anfører at det følger klart av kontrakten at entreprenøren ikke har krav på tillegg for lønns- og prisstigning. Det er heller ikke rimelig at Mika får justert deler av kontraktssummen ut fra lønns- og prisstigning all den tid man ikke vet i hvilke poster Mika har priset inn tillegg for lønns- og prisstigning. Dersom dette er lagt inn i enhetsprisene har Mika allerede fått lønns- og prisstigning dekket. Økte driftskostnader Det er ikke grunnlag for regulering av driftskostnadene uavhengig av om saksøker vinner frem med sitt krav med grunnlag i levering av stein. Levering av stein er under enhver omstendighet et regningsarbeide, og gir i henhold til kontrakten ikke grunnlag for regulering av rundsum-posten rigg og drift. Krav om merverdiavgift Saksøkte har betalt merverdiavgift etter gjeldende regler. Saksøker krever sine saksomkostninger dekket.

Saksøktes påstand

1. Staten v/Samferdselsdepartementet frifinnes.
2. Staten v/Samferdselsdepartementet tilkjennes sakens omkostninger.

Rettens vurdering

Spørsmålet for retten er hvorvidt Mika etter anbudsfristen er utløpt har adgang til å fremme tilleggskrav med grunnlag i levering av stein, ytterligere regulering av rigg- og drift samt tilleggskrav med grunnlag i lønns- og prisstigning. Retten behandler først spørsmålet om tilleggsvederlag for levering av stein. Kontrakten er inngått etter anbudskonkurranse, og er derfor underlagt regelverket om offentlige anskaffelser som setter snevre rammer for hvilke endringer som kan gjøres etter anbudskonkurransen. Hva gjelder enhetspriskontrakter, som denne sak gjelder, er rettsstillingen kommet til uttrykk i to dommer fra Høyesterett av nyere dato. Det følger av Rt. 2003 side 1531 ”Veidekke” at dersom anbudsgrunnlaget er klart kan entreprenøren bare få endret sin pris dersom det er åpenbart at prisen er feil og det også er åpenbart hvordan feilen skal rettes. Entreprenøren har som det klare utgangspunkt risikoen for sin egen prising av et tilbud. I dom inntatt i Rt. 2007 side 1489 ”Byggholt” kom Høyesterett til at anbudsgrunnlaget ikke var tilstrekkelig klart og tydelig.

Entreprenøren hadde i denne saken ikke i sitt tilbud priset inn at selskapet skulle påta seg ansvaret for tiltransporterte sideentreprenører, selv om det var klart at dette var en del av entreprenørens forpliktelse etter kontrakten. Høyesterett uttalte følgende: ”Som jeg tidligere har påpekt, er det anbudsinnbyderens ansvar å sørge for et klart og entydig anbudsgrunnlag. Jeg finner det da ikke riktig å pålegge anbyderen risikoen for uklarheten med mindre det ut fra en objektiv betraktning framstår som klart hva anbudsinnbyderen har ment.” Entreprenøren hadde i denne saken krav på tilleggsvederlag, til tross for at det var klart ved inngivelse av tilbudet at entreprenøren skulle påta seg ansvaret for tiltransporterte sideentreprenører. Av dette følger etter rettens syn at Staten ikke kan høres med sin anførsel om at entreprenøren ettersom han visste at han skulle levere stein, måtte skjønne at det skulle prises inn i en av prosessene.

Retten finner tvert i mot at det er lagt til grunn i Byggholtdommen at det kan finnes såkalte ”uteglemte poster”, som etter inngåelse av kontrakt med bakgrunn i anbudskonkurranser kan gi entreprenøren rett på tilleggsbetaling utover den opprinnelige kontraktssummen. Dette følger etter rettens syn også direkte av enhetspriskontraktens system, hvor entreprenøren skal prise den enkelte post i motsetning til fastpriskontrakter, hvor entreprenøren skal gi en samlet pris for det arbeidet selskapet påtar seg. Byggherren vil kunne spare på at entreprenøren priser poster i stedet for et helt arbeid, ettersom entreprenøren da regulært ikke vil gjøre et påslag for den risiko han påtar

seg ved en fastpriskontrakt. Byggherren må da bære risikoen for at han har uteglemt poster ved detaljeringen i anbudsgrunnlaget. Staten har anført at dette vil kunne gi en uholdbar rettstilstand. Dersom det skal være rom for tilleggskrav med grunnlag i uteglemte poster vil tilbyderne kunne gjennomgå anbudsgrunnlaget med lys og lykte etter kontraktsinngåelsen for å finne åpninger for tilleggskrav. Retten kan ikke se at dette vil være tilfelle, all den tid det vil være den objektive fortolkningen av prosessen som er avgjørende for om entreprenøren har krav på tilleggsbetaling utover anbudet. Dommen inntatt i Rt. 2003 s. 1531 viser det strenge ansvaret for entreprenøren i de tilfeller der anbudsgrunnlaget er klart. Tvert i mot vil det gi byggherren et incentiv til å utarbeide utvetydige anbudsgrunnlag, som er avgjørende for at tilbyderne skal kunne kalkulere anbudet på like vilkår. Den enkelte som kalkulerer anbud må være svært nøye ved tolkningen av den enkelte post, slik at den ikke risikerer å legge mer inn i posten enn det som er ment.

Kalkulerer han inn mer, vil han lett kunne tape et anbud, som han ved en riktig fortolkning av den enkelte prosess ville ha vunnet. Dette er avgjørende for å ivareta hensynet til effektiv konkurranse og likhet mellom tilbyderne, som er de bærende hensyn bak reglene. Den rettslige problemstilling blir etter dette om det ”ut fra en objektiv betraktning framstår som klart” at det var SVVs intensjon at levering av stein skulle prises inn i prosess 71.13 og 71.14. Før retten går inn på en konkret tolkning av anbudsgrunnlaget finner den grunn til å behandle spørsmålet om betydningen av Mikas egen oppfatning av hvorvidt levering av stein skulle prises inn i prosess 71.13 og 71.14, herunder hvorvidt de faktisk priset stein inn i de nevnte prosesser. Høyesterett uttaler følgende i Rt. 2007 side 1489 ”Byggholt” vedrørende betydningen av entreprenørens subjektive oppfatning: ”Det følger imidlertid av lagmannsrettens premisser at hvis Byggholt innså uklarheten, så var selskapet også forpliktet til å gi et signal om hvordan man oppfattet dette, og hvordan man ville forholde seg til uklarheten.

Dette innebærer at det pålegges anbyderen å avklare uklarheter i anbudsgrunnlaget. I praksis vil det bety at anbyderen må ta et forbehold. Jeg kan vanskelig se at anbyderens subjektive oppfatning bør være avgjørende her. Det avgjørende må være hvor klart anbudsinnbyderens intensjon framstår ut fra en objektiv fortolkning av anbudsgrunnlaget.” Utfra det ovenfor siterte fra Byggholtdommen, finner retten det klart at det ikke er partenes subjektive oppfatning av hva som skal kalkuleres inn i prosessen som er avgjørende for hvorvidt det foreligger krav på tilleggsbetaling. Anførsler om at det er rimelig eller urimelig med et tilleggskrav basert på hva tilbyderen faktisk har kalkulert inn i en post, er

det etter rettens oppfatning ikke rom for i vurderingen. Fremstår det etter en objektiv fortolkning som klart hva som skal innkalkuleres i en prosess er det uvesentlig hva parten faktisk har regnet inn i prosessen, så sant det ikke er en åpenbar feil hvor det også er åpenbart hvordan feiles skal rettes. Det ville være tilsvarende urimelig for de tilbyderne som ikke har vunnet frem i konkurransen, dersom det skulle legges vekt på forhold av denne art etter anbudskonkurransen. Hva partene har lagt til grunn at skal prises i en prosess kan likevel tjene som en indikator på hvorvidt anbudsgrunnlaget er klart eller uklart. Det kan hevdes at dersom verken Mika eller de andre tilbyderne har priset levering av stein inn i prosess 71.13 og 71.14, er dette en sterk indikator på at det i alle fall ikke fremgikk klart av anbudsgrunnlaget at levering av stein skulle prises inn i de nevnte prosesser. Retten finner med grunnlag i de fremlagte bevis ikke å kunne trekke en klar konklusjon med hensyn til hvorvidt Mika eller de andre tilbyderne har priset levering av stein inn i anbudet.

Hvorvidt Mika faktisk priset levering av stein inn i prosess 71.13 og 71.14 må utledes av dokumentbevisene i saken, all den tid den personen som kalkulerte selve anbudet hos Mika avgikk med døden før rettens behandling av saken. Han har heller ikke etterlatt seg noen dokumenter som viser hvordan han har regnet seg frem til prisene på prosess 71.13 og 71.14. Det var imidlertid han som utarbeidet tilleggsfakturaen til sluttoppgjøret med notat som sitert under sakens innledning, hvor det ble fremholdt at Mika ikke hadde priset inn levering av stein. Dette sammenholdt med at Mika hele tiden har opprettholdt samme begrunnelse for sitt krav, også før det etter det opplyste kom advokater inn i bildet, kan tyde på at Mika ikke har beregnet stein inn i de gjeldende prosesser. Det kan imidlertid ikke trekkes noen klar konklusjon på denne bakgrunn. Retten finner imidlertid grunn til å nevne at Staten her har vist til at Mika har ”salet om” og kommet med en annen begrunnelse for sitt krav ved inngivelse av stevning enn hva de anførte ved sluttoppgjøret da kravet først ble fremmet.

Retten kan ikke være enig i dette, og mener tvert imot at Mika har vært svært konsistent i sin begrunnelse for kravet. Selve prisen tilbudt i nærværende kontrakt sammenlignet med prisen i Fatlaberg og Kjøsnesfjorden vil videre kunne gi en pekepinn på hvorvidt Mika har priset levering av stein inn i prosess 71.13 og 71.14. Hva gjelder enhetsprisen har begge parter fremholdt at det er mange forhold som spiller inn på hvilken pris som blir tilbudt under den enkelte prosess, og retten er av den oppfatning at dette i seg selv forringer bevisverdien av prisen isolert sett. Det pekes særlig på at prisen på stein vil variere ut fra hvem som har stein tilgjengelig, hvor lang transportavstanden er og hvilken kvalitet steinen skal ha. Videre vil også kostnaden på muring av murene variere ut fra blant annet om entreprenøren har lokal tilknytning, hvor kompliserte murene er, hvorvidt det er god tilkomst til murene og om det må tas hensyn til annen anleggsvirksomhet eller trafikk. Til dette kommer at det ikke er uvanlig med taktisk prising.

Retten viser til de usikkerhetsmomenter som her er nevnt, og finner at tallene ikke tegner et klart bilde av om Mika og de andre tilbyderne har inkludert levering av stein i sin pris. Mika har vist til at deres enhetspris på prosess 71.13 og 71.14 på Stedjebergtunnelen var kr 1 870. Mikas tilbudte priser på Fatlaberget var kr 2 500 og på Kjøsnesfjorden kr 2 000. Når prisene blir regulert slik at det tas hensyn til at Stedjebergtunnelen ikke skulle reguleres for lønns- og prisstigning, mens det motsatte var tilfellet for Fatlaberget og Kjøsnesfjorden blir prisene for Fatlaberget kr 2 442,63 og for Kjøsnesfjorden kr 1 908,91. Fatlaberget skulle som nevnt inkludere stein, mens det motsatt gjelder for Kjøsnesfjorden. Retten kan ikke se at dette gir en klar indikasjon på at stein ikke var inkludert i Mikas tilbudte pris for Stedjebergtunnelen, all den tid forskjellen med og uten stein er rundt kr 500, mens Mikas selvkost for levering av stein er opplyst til å være litt over kr 1 000.

Også for de andre tilbyderne ligger prisene høyere på Fatlaberget enn på Stedjebergtunnelen, men heller ikke de andre tilbydernes tilbudte priser tegner noe klart bilde. Heller ikke for dem er prisene så mye lavere på Stedjebergtunnelen enn på Fatlaberget at det tar høyde for en steinpris på over kr 1 000 per enhet. Det er i tillegg lagt frem priser fra andre prosjekter hvor enhetsprisen inkludert stein er enda lavere enn Mikas pris på Stedjebergtunnelen. På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor om usikkerhetsmomenter knyttet til prisene og prisingen finner retten ikke grunn til å gå nærmere inn på disse tallene. Retten finner på denne bakgrunn at tilbydernes forståelse av anbudet i liten grad kan brukes som indikator på hvorvidt anbudsgrunnlaget var klart. Retten går så over til den konkrete tolkningen av anbudsgrunnlaget. Den rettslige problemstillingen er etter dette hvorvidt det etter en objektiv fortolkning av anbudsgrunnlaget var klart at levering av stein skulle prises i prosess 71.13 og 71.14, som partene er enige om at er de aktuelle prosessene.

Retten er av den oppfatning at det ikke etter en slik objektiv fortolkning var klart at levering av stein skulle prises inni de nevnte prosesser. Ved fortolkningen blir ordlyden særlig viktig, og retten finner derfor grunn til å gjengi de relevante delene av anbudsgrunnlaget. Som nevnt innledningsvis var ikke teksten i hovedprosess syv inntatt i kapittel E, men gjort til en del av kontrakten i anbudsgrunnlagets kapittel A ved henvisning i A3. I prosesskode 1 står følgende under prosess 7: Hovedprosess 7 Vegutstyr og miljøtiltak 71 Murer

a) Prosessen omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Videre omfatter prosessen vedlikehold av murer. I selve anbudsgrunnlaget var inntatt følgende tekst i anbudsgrunnlagets kapittel E:

7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK

71.1 Murer av naturstein a) Prosessen omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprenging av fot, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstopp inkl. armering, nødvendig mellomlagring og ekstra transport, samt oppføring av mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller sidetak av stein, samt transport er medtatt under hovedprosess 2. (…) 71.13 Mur i skjering *** spesiell beskrivelse*** a) Prosessen omfatter også levering og utføring av fiberduk mot skjeringsmassar, og levering og utføring av tilpassa filterlag (bakfyll). b) Entreprenøren kan ikkje rekna med å nytte stein frå anlegget. Det skal nyttast same stein på heile anlegget. (…) 71.14 Mur i fylling *** spesiell beskrivelse*** a) For mur som skal avsluttast med rekkverk jamfør teikning J10, omfattar prosessen tilpassing av mureskift slik at det vert full høgde for dei to øvste skifta. Prosessen omfattar også levering og utføring av tilpassa filterlag (bakfyll). b) Entreprenøren kan ikkje rekne med å nytte stein frå anlegget. Det skal nyttast same stein på heile anlegget.

(…) Retten vurderer først om det følger direkte av de prosesser som i dette tilfelle skulle prises, nemlig prosess 71.13 og 71.14 at stein skulle prises i prosessene. Det følger av det som innledningsvis er siterte fra prosesskoden at det er bokstav a) som omhandler arbeidets omfang. Det er klart nok at det ikke står noe direkte om levering av stein under bokstav a) i hverken 71.13 eller 71.14. Det er imidlertid anført fra Statens side at det følger implisitt av bokstav b) at levering av stein er inkludert i prosessen, hvor det heter ”Entreprenøren kan ikkje rekna med å nytte

stein frå anlegget. Det skal nyttast same stein på heile anlegget.” Mika har anført at andre bokstaver enn bokstav a) må sees bort fra hva gjelder arbeidets omfang. Retten er enig med Mika i at det følger av kontraktens system at arbeidets omfang skal beskrives i bokstav a) og at det derfor vil være uvanlig å beskrive arbeidsomfanget i bokstav b). Under bokstav b) skal krav til materialer beskrives. I seg selv fremstår dette derfor som uklart. Som tekst til kontraktstegning av natursteinsmurene sto følgende: ”Det skal i størst mogleg grad nyttast stein frå anlegget. Dette kan føre til endringar i utførelse, men dette skal avtalast på førehand”. Når denne teksten sammenholdes med teksten under bokstav b), fremstår det isolert sett som noe uklart hva som skal prises inn i prosess 71.13 og 71.14. Etter rettens syn forsterkes denne uklarheten, når dette sammenholdes med de overordnede prosessene. Leser man så fra prosess 71.1 følger det heller ikke av denne at det skal leveres stein. Det er imidlertid i denne prosessen opplistet en hel rekke ting som prosessen omfatter.

Retten finner grunn til å nevne at opplistingen både omfatter arbeider, eksempelvis ”nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil” og materialer, eksempelvis ”armering” og ”spunt”. Det vises videre til at prosess 71.1 særlig angir at ”Uttak i linjen eller sidetak av stein, samt transport er medtatt under hovedprosess 2.” Dette bygger etter rettens syn opp om den uklarhet som er tegnet i bokstav b) og i teksten til tegningen, og kan tyde på at det ved utarbeidelse av anbudet ennå var uklart om det ville være mulig å hente stein fra anlegget eller om dette måtte leveres utenfra anlegget. Spørsmålet er så om underprosessene inntatt i selve anbudsgrunnlaget også skal leses i sammenheng med overordnede prosesser som ikke er inntatt i selve anbudsgrunnlaget. I dette tilfellet gjelder det prosess 71, som er gjort til en del av anbudsgrunnlaget ved generell henvisning til Prosesskoden.

Det er anført fra Statens side at underprosessene skal leses i sammenheng med prosessene på høyere nivå uavhengig av om de er inntatt i kapittel E i anbudsgrunnlaget, mens Mika har anført at postene kun kan prises utfra de tekster som står i selve anbudsgrunnlaget. Retten er av den oppfatning at underprosessene generelt må leses i sammenheng med prosessene på høyere nivå, uavhengig av om teksten er inntatt i kapittel E i grunnlaget, og finner støtte for dette i Prosesskode 1: ”Fra 5. Eksempler på underinndelingsprinsipper Den hierarkiske oppbyggingen er gjennomført også når det gjelder de spesifiserende tekstene. Tekster angitt på et høyt nivå (lite antall sifre) gjelder også for underordnede delprosesser (større antall sifre), dersom ikke ny tekst om samme emne er angitt i den underordnede delprosessen.”

Det fremgår imidlertid av siste del av den siterte tekst at teksten i den overordnede prosessen bare gjelder dersom det ikke er en ”ny tekst om samme emne” i den underordnede delprosessen. Som retten har vist ovenfor inneholder prosess 71.1 en detaljert opplisting av hva som er omfattet av prosessen. Staten har anført at det ikke her foreligger en ny tekst om samme emne, og har vist til at prosessen kun nevner arbeid og ikke materialer. Retten kan ikke se at det medfører riktighet, ettersom armering og spunt klart nok er materialer. Når underprosessen har et detaljeringsnivå som 71.1 har må dette etter rettens syn anses som ny tekst om samme emne, og entreprenøren som kalkulerer anbudet må kunne regne med at teksten er uttømmende. Videre er det klart nok at Mika ikke i dette tilfellet skulle prise alt det som følger av prosess 71. Det følger blant annet av prosess 71 at den omfatter vedlikehold av murer. Det er helt på det rene at Mika ikke skulle vedlikeholde murer, og det skulle da heller ikke prises inn i prosess 71.13 og 71.14 selv om det fulgte av prosess 71.

Retten finner etter dette at selv om Mika leser underprosessene i sammenheng med overordnede prosesser fremstår det i det minste som uklart om Mika skulle prise levering av stein inn i prosess 71.13 og 71.14. Retten finner at det støtter opp under denne konklusjonen at SVV etter anbudsgrunnlaget til Stedjebergtunnelen har funnet det nødvendig å endre teksten på dette punkt, og det vises her til det siterte fra Kjøsnesfjorden og Fatlaberget. I begge tilfeller er det ingen tvil om hvorvidt stein skal inkluderes i prisen. Vitnet Svarstad forklarte at grunnlaget for dette var at man hadde opplevd problemer knyttet til den samme teksten. At det i flere sammenhenger har vært problemer knyttet til denne teksten, kan være en indikasjon på at teksten er uklar. Ettersom retten har funnet at det etter en objektiv fortolkning av anbudsgrunnlaget ikke fremgikk klart at SVV etterspurte prising av levering av stein under prosess 71.13 og 71.14 fremgår det som beskrevet innledningsvis av Rt. 2007 side 1489 at Mika hadde krav på tillegg for levering av stein.

Med bakgrunn i rettens syn på om kravet ble fremsatt i tide går retten imidlertid ikke inn på størrelsen på kravet Mika hadde mot SVV.

Retten behandler så spørsmålet om Mika hadde plikt til å varsle SVV om sitt krav, og om kravet i så tilfelle er varslet i tide. Staten har anført at Mikas krav om betaling for levering av stein er fremsatt for sent. Som grunnlag er anført at spørsmålet reguleres av kapittel C punkt 28.3 med følgende ordlyd: 28.3. Uenighet om hvorvidt det foreligger en endring 28.3.1. Krever byggherren i form av tegninger, spesifikasjoner, pålegg eller på annen måte utført et nærmere bestemt arbeid som entreprenøren mener ikke er en del av hans

plikter etter kontrakten, skal han skriftlig kreve at byggherren utformer kravet som et pålegg om endring etter 28.2. Unnlater entreprenøren å fremsette slikt krav uten ugrunnet opphold, taper han retten til å påberope seg arbeidet som grunnlag for fristforlengelse, ekstra betaling eller erstatning. 28.3.2. Når byggherren mottar et skriftlig krav i henhold til 28.3.1, skal han uten ugrunnet opphold enten a) gi pålegg om endring i henhold til 28.2, eller b) skriftlig gi begrunnet avslag på entreprenørens krav. Mika har anført at kravet ikke prekluderes etter denne bestemmelsen da dette ikke er ”et nærmere bestemt arbeid som entreprenøren mener ikke er en del av hans plikter etter kontrakten” som byggherren krever utført. Mika har forklart at selskapet hele tiden var klar over at de skulle levere stein. De har vist til Byggholtdommen hvor det for tilsvarende bestemmelse blir uttalt følgende i avsnitt 86: ”Bestemmelsen gjelder der byggherren krever utført ”et nærmere bestemt arbeid”. Det arbeid som det i dette tilfellet dreier seg om, er å påta seg ansvaret for tiltransporterte sideentreprenører.

Byggholt har ikke bestridt at et slikt ansvar er en del av selskapets plikter etter kontrakten. Uenigheten dreier seg utelukkende om hvorvidt Byggholt har krav på vederlag utenom anbudet. Jeg kan ikke se at dette er et krav som prekluderes etter disse bestemmelsene.” Høyesteretts uttalelse er skrevet på bakgrunn av et annet faktum enn denne saken gjelder. Gjeldende faktum er oppsummert på følgende måte av Høyesterett i dennes beskrivelse av saken: ”Partene ble ikke enige om kostnadene ved tiltransport var inkludert i anbudet. Etter at kommunen, under trussel om erstatningssøksmål, fastholdt at Byggholt måte vedstå seg sitt anbud, ble kontrakten underskrevet av Byggholt og kommunen henholdsvis 14. og 25. november. Ved kontraktsinngåelsen var begge parter innforstått med at de var uenige om hvorvidt kostnadene ved tiltransport var inkludert i anbudet eller ikke, en uenighet som eventuelt måtte avgjøres ved de ordinære domstoler.” [Rettens understrekning]. Ut fra statens anførsler i Byggholtsaken hadde entreprenøren fremsatt krav i henhold til punkt 28.3.1 før kontraktsinngåelse, og byggherren hadde avslått kravet.

Fristen som ble ansett overtrådt var fristen for å fremme søksmål, i motsetning til i dette tilfellet, hvor det er den opprinnelige varslingen av byggherren som ikke er gjennomført. Høyesterett begrunnet sin konklusjon i en tolkning av varslingsregelen i NS3430 punkt 28.3.1, og uttalte at bestemmelsen ikke kunne gjelde i et tilfelle som dette, all den tid partene var enige om at dette var en oppgave entreprenøren hadde påtatt seg.

Situasjonen er en helt annen i nærværende sak, og retten finner at varslingsregelen i C 28.3.1 kommer til anvendelse. Retten er enig i at Mikas krav mot SVV etter en naturlig forståelse av bestemmelsens ordlyd ikke faller innunder bestemmelsen, all den tid kravet ikke er et ”arbeid som entreprenøren mener ikke er en del av hans plikter etter kontrakten”. Det avgjørende for om bestemmelsen kommer til anvendelse må imidlertid etter rettens oppfatning være hvorvidt entreprenøren mener at forpliktelsen er omfattet av den avtalte pris og ikke om det er en forpliktelse etter kontrakten. Det er i de tilfeller entreprenøren mener den har krav på tilleggsvederlag at det vil være avgjørende for byggherren å få et varsel om dette. Retten finner at det ville medføre en betydelig uthuling av varslingsbestemmelsene om entreprenøren generelt ble fritatt fra sin plikt til å varsle ”uten ugrunnet opphold” hvor begrunnelsen er at det aldri var uklart for entreprenøren at arbeidet var omfattet av hans forpliktelser etter kontrakten.

Hadde SVV blitt varslet om Mikas syn på saken før steinen var levert kunne SVV ha vurdert eventuelle alternativer til at Mika sto for levering av stein. De samme hensyn som begrunner varslingsreglene for andre tilleggskrav gjør seg gjeldende for krav begrunnet i ”uklarhetsregelen” som i denne sak. Retten finner støtte for dette syn i artikkelen ”Tolkning av kontrakter som er tildelt ved anbudskonkurranse”, skrevet av Jan Einar Barbo og Lasse Simonsen i ”På rett grunn, Festskrift til Norsk Forening for Bygge- og Entrepriserett” side 127: ”Tilleggskrav basert på ”uklarhetsregelen” må varsles på vanlig måte, jfr. de preklusive varslingsreglene inntatt i NS 8405:2008 pkt 24 og 25 med kontravarslingsplikt fra byggherren etter pkt. 24.7 og 25.5.” Artikkelen er skrevet etter Byggholtdommen kom, og omhandler i stor grad også dommen. Uttalelsene gjelder NS 8405:2008 som er etterfølgeren til standarden NS 3430, som er den standarden Byggholtdommen omhandler.

Retten er enig med staten i at også det faktum at det ikke finnes noe system for fastsettelse av pris på krav med grunnlag i uklarhetsregelen taler for at varslingsreglene gjelder for disse kravene. Idet varslingsreglene gjelder, vil også den type krav falle inn under de mekanismer for prissetting som gjelder for endringer av kontrakten, jf. C 28.4 og C 28.5. Mika har subsidiært anført at selskapet under enhver omstendighet har fremmet kravet uten ugrunnet opphold, da fristen for å varsle må løpe fra det tidspunkt entreprenøren fikk faktisk kunnskap om det han skal varsle om. Staten har på sin side anført at fristen som utgangspunkt løper fra inngivelsen av tilbudet, all den tid det allerede da var klart at Mika skulle levere stein. Under enhver omstendighet startet fristen å løpe når ytelsen var levert. Til dette er å bemerke at uklarheten i anbudsgrunnlaget har vært tilstede fra anbudsgrunnlaget ble utarbeidet. Mika har forklart at de visste at de skulle stå for stein til murene før kontrakt ble inngått, og det har vært klart at Mika måtte kjøpe inn stein i alle fall fra høsten 2005.

Kunnskapen har derfor hele tiden vært i selskapet. Mika har også

fakturert SVV for stein underveis i oppdraget. Fristen for å varsle må etter rettens oppfatning løpe fra det tidspunkt da Mika hadde alle opplysninger som var nødvendige for å reagere. Dette var etter det opplyste senest høsten 2005. At Mika, til tross for at de hadde all nødvendig informasjon i selskapet, ikke før i sluttoppgjøret oppdaget at levering av stein ikke var priset inn i tilbudet, kan etter rettens oppfatning ikke karakteriseres som grunnet opphold. Plikten til å varsle ”uten ugrunnet opphold” er ikke oppfylt. Konsekvensen av at Mika ikke har varslet kravet uten utgrunnet opphold er etter bestemmelsen at selskapet taper retten til å påberope seg arbeidet som grunnlag for ekstra betaling. På denne bakgrunn har Mika ikke krav på tilleggsbetaling for levering av stein.

Krav med grunnlag i rigg- og drift Mikas krav på ytterligere regulering av rigg- og driftskostnader var avhengig av at Mika nådde frem helt eller delvis med sitt krav om tilleggsbetaling for levering av stein. Med den konklusjon retten har kommet til på spørsmålet om levering av stein, er ikke dette kravet aktuelt.

Retten skal så ta stilling til hvorvidt Mika har krav på tilleggsvederlag for lønns- og prisstigning Mika har fremsatt krav på kr 464 902 med grunnlag i lønns- og prisstigning. Kravet gjelder kun tilleggsarbeider utover 10 % av kontraktssummen. Kontrakten har følgende bestemmelse om dette: Kapittel D2 Punkt 11 Endringar i prisnivå etter at tilbodsfristen har gått ut, gir ikkje rett til tillegg til eller frådrag frå kontraktsprisane. Pkt 23.1 i kontraktsbestemmelsene gjeld såleis ikkje for denne kontrakten. Mika har begrunnet kravet med at en regulering av prisene ved mer enn 10 % økte kostnader er et alminnelig utgangspunkt, og at det kommer til uttrykk i kontraktens punkt C 31. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Viser sluttoppgjøret, inklusive tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag, en økning i på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte driftskostnader. Post for riggkostnad (generalomkostninger) tillegges i så fall 7 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen.

Mika har anført at det er rimelig med en tilsvarende regulering med grunnlag i lønns- og prisstigning all den tid Mika ikke bør ha risikoen for at det blir tilleggsarbeider utover 10 % av kontraktssummen. Staten har anført at det foreligger en helt klar kontraktsbestemmelse, og at det ikke er rimelig å foreta noen regulering. Entreprenøren må ta høyde for at prisene ikke skal lønns- og prisjusteres ved prising av tilbudet. Retten finner at det følger klart av kontrakten at entreprenøren ikke har krav på regulering med grunnlag i lønns- og prisstigning. Retten kan ikke se at det kan tolkes inn i bestemmelsen at denne bare gjelder for den opprinnelige kontraktssummen med tillegg av 10 %. Det ovenfor siterte fra C 31 gjelder regulering av driftskostnadene, og kontraktssummen er allerede regulert med grunnlag i denne bestemmelsen. Dersom det var meningen at det skulle gis tillegg for lønns- og prisstigning når kontrakten oversteg 10 % av den opprinnelige kontraktssummen som for driftskostnader, måtte dette fremgått tydelig ettersom kontrakten har en klar bestemmelse om at den ikke skal lønns- og prisreguleres.

Retten er videre enig med Staten i at entreprenøren må ta høyde for lønns- og prisstigning ved prisingen av tilbudet. I dette konkrete tilfellet vet man heller ikke i hvilke poster i anbudet lønns- og prisstigning er lagt inn. Ligger dette i selve enhetsprisene, har Mika ved økning i mengden enheter allerede fått dekket inn lønns- og prisstigningen. Å fravike en så klar kontraktsbestemmelse vil heller ikke være i samsvar med det hensyn til likhet mellom tilbyderne som anbudsretten bygger på. Mika har ikke krav på tillegg for lønns- og prisstigning.

Merverdiavgift Saksøkers krav knyttet til merverdiavgift er kun knyttet opp til de krav Mika har fremmet under påstandens punkt 1. Ettersom Mika ikke har fått medhold for noen del av påstandens punkt 1 frifinnes Staten også hva gjelder påstandens punkt 2.

Saksomkostninger Staten har vunnet saken i sin helhet, og har krav på full erstatning for sine saksomkostninger, jf. tvisteloven § 20-2. Det er lagt frem omkostningsoppgave på tilsammen kr 109 790, hvorav kr 96 000 knytter seg til arbeid fordelt på 80 timer og kr 13 790 knytter seg til utlegg. Mika har ikke kommet med innsigelser til omkostningsoppgaven. Retten finner at oppgaven må legges til grunn, da arbeidet har vært nødvendig jf. tvisteloven § 20-5.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er stor arbeidsbyrde.

SLUTNING

1. Staten v/Samferdselsdepartementet frifinnes.
2. Staten v/Samferdselsdepartementet tilkjennes sakens omkostninger med kr 109 790 med tillegg av rettsgebyr.

Retten hevet

Møyfrid Eggebø