Norsk dom

Rt-1934-763: Heving ved vesentlig mislighold av malerkontrakt

Høyesterett behandlet en tvist om et malerarbeid etter at byggherren hadde antatt Bratlies anbud, men senere hevet kontrakten som følge av forsinkelse. Retten kom til at ferdigstillelsesfristen 1. juli 1932 var bindende, at forsinkelsen utgjorde vesentlig mislighold, og at hevingen derfor var berettiget. Herredsrettens dom ble stadfestet, og Bratlie fikk ikke medhold i krav om ytterligere betaling eller erstatning.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om partene var bundet av en avtalt ferdigstillelsesfrist, og om oversittelsen av denne fristen ga byggherren rett til å heve kontrakten. Det ble også reist spørsmål om en senere blokade kunne gi kontrakten oppsettende virkning eller begrunne erstatning.

Saksdata: Rt-1934-763, Norges Høyesterett, ikke spesifisert, kontraktsrettslig tvist.

Faktum

Malermester O. H. Bratlie inngav 16. mars 1932 anbud på oppussing av Majorstuens Leiegaarder for 5 700 kroner. Et konkurrerende anbud fra Rudolf Pedersen lød på 6 140 kroner, og Bratlies anbud ble antatt av styret 30. mars 1932. Kontrakt ble senere oversendt Bratlie til underskrift 24. mai 1932. I kontraktsutkastet het det at arbeidet skulle påbegynnes straks og være ferdig med stillaser fjernet innen 1. juli 1932. Bratlie undertegnet og returnerte kontrakten, men tok i følgebrev av 28. mai forbehold både om betalingsordningen og om at det ikke kunne oppgis noen bestemt dato for avslutning. Selskapet svarte 4. juni 1932 at det holdt fast ved kontrakten og ikke godtok reservasjonene. Bratlie fortsatte arbeidet uten å protestere nærmere. Da fristen utløp 1. juli, var bare omtrent halvparten av arbeidet utført. 4. juli 1932 ble Bratlie blokkert i anledning et annet arbeid. Selskapet skrev 5. juli at kontrakten ble ansett misligholdt, men at anbudssummen likevel ville bli utbetalt dersom arbeidet ble ferdig innen 20. juli. 13. juli hevet selskapet kontrakten. Arbeidet ble senere fullført av Rudolf Pedersen for 3 400 kroner, og noe av Bratlies arbeid måtte gjøres om for 262,50 kroner.

Rettens vurdering

Høyesterett tok først stilling til om det forelå en bindende avtale om at arbeidet skulle være fullført innen 1. juli 1932. Retten la til grunn at Bratlie ved retur av det signerte kontraktsutkastet med følgeskrivelse av 28. mai ikke umiddelbart kunne anses å ha godtatt fristbestemmelsen, fordi han uttrykkelig tok avstand fra en bestemt sluttdato. Avgjørende ble imidlertid selskapets svar av 4. juni, der det i samsvar med tidligere muntlig beskjed fastholdt kontraktens vilkår og avviste Bratlies forbehold. Etter Høyesteretts syn måtte Bratlies taushet overfor dette, sammenholdt med at han fortsatte arbeidet, bedømmes slik at han stilltiende hadde godtatt ferdigstillelsesfristen.

Retten vurderte deretter om forsinkelsen utgjorde mislighold som ga hevingsrett. På fristdagen var bare om lag halvparten av det kontraherte arbeidet utført. Under disse omstendighetene fant Høyesterett at det forelå en vesentlig misligholdelse fra Bratlies side. Dette berettiget selskapet til å heve kontrakten og kreve dekning for tap som misligholdet påførte det. Høyesterett tiltrådte i det vesentlige herredsrettens begrunnelse også på dette punktet.

Spørsmålet om blokaden fra 4. juli 1932 ble ikke tillagt avgjørende betydning. Når hevingsrett allerede forelå som følge av vesentlig mislighold ved fristens utløp 1. juli, fant Høyesterett det unødvendig å gå nærmere inn på blokkadens karakter og rettsvirkninger. Retten avviste også at selskapets brev 5. juli kunne forstås som en alminnelig forlengelse av kontraktstiden. Brevet ble tolket som en betinget frafallelse av innsigelsen mot misligholdet, forutsatt at arbeidet faktisk ble fullført innen 20. juli. Da dette ikke skjedde, sto hevingsadgangen ved lag.

Når det gjaldt oppgjøret og Bratlies erstatningskrav, sluttet Høyesterett seg til herredsrettens bemerkninger om hvilket beløp han kunne tilkjennes for utført arbeid, og til avslaget på ytterligere erstatning. Herredsrettens avgjørelse om sakskostnader der ble opprettholdt, men Bratlie ble pålagt å betale sakskostnader for Høyesterett.

Konklusjon

Høyesterett stadfestet herredsrettens dom. Retten kom til at ferdigstillelsesfristen 1. juli 1932 var avtalt og bindende, og at Bratlies manglende fullføring innen fristen utgjorde en vesentlig misligholdelse. Selskapet hadde derfor rett til å heve kontrakten. Brevet 5. juli ble ikke ansett som en generell fristforlengelse, men som en betinget adgang til å fullføre innen 20. juli. Bratlie fikk ikke medhold i krav om hele anbudssummen eller ytterligere erstatning, og ble dømt til å betale sakskostnader for Høyesterett.

Praktisk betydning

Dommen gjelder alminnelig kontraktsrett og ikke offentlige anskaffelser, men illustrerer grunnleggende spørsmål om avtaleinngåelse, stilltiende aksept, forsinkelse og heving. Den viser at en part som uttrykkelig får avvist et forbehold, og deretter fortsetter oppfyllelsen uten protest, kan bli ansett bundet av det opprinnelige vilkåret. Videre understrekes at betydelig forsinkelse ved en avtalt sluttfrist kan utgjøre vesentlig mislighold og gi grunnlag for heving. Dommen viser også at en kreditor i visse tilfeller kan gi en betinget mulighet til å rette mislighold uten å oppgi allerede inntrådt hevingsrett.

Refererte rettskilder

Rt-1934-763 — Høyesteretts avgjørelse i saken
Akers herredsretts dom 1933-06-01 — Underinstansens dom ble stadfestet
Arbeidsrettens avgjørelse om at blokaden var ulovlig — Nevnt i faktum og underinstansens begrunnelse, uten nærmere referanse

Hele dommen

Høyesterett - dom. - Rt-1934-763 Dommer Lie: Den 1 juni 1933 avsa Akers herredsrett dom med saadan slutning: «1. Majorstuens Leiegaarder A/S dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse at betale til malermester O. H. Bratlie kr 2.037.50 med 4 procent aarlig rente fra 18 mars 1933 til betaling skjer, men frifinnes forøvrig. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» – Et av rettens medlemmer stemte for

at Bratlie tilkjennes 3 500 kroner. Det forelaa ogsaa en annen dissens, nemlig med hensyn til saksomkostningene, idet rettens formann fant at Bratlie burde tilsvare disse. Bratlie har erklært anke mot dommen. Saksforholdet fremgaar av byrettens domsgrunner. Anken grunnes paa de betraktninger som han har gjort gjeldende i herredsretten uten at faa medhold. Han har nedlagt saadan paastand: «1. At Majorstuens Leiegaarde A/S dømmes til at betale malermester 0. H. Bratlie kr 5.700 med 5 pct. rente fra 18 mars 1933 til betaling skjer. 2. At selskapet dømmes til at betale Bratlie erstatning efter rettens skjønn begrenset opad til kr 5.000 for det tap han har lidt ved at han av selskapet blev fratatt malerarbeidet ved Majorstuens Leiegaarder og ved selskapets skrivelse til Malersvennenes forening av 23 juli 1932, likeledes med 5 pct. rente fra 18 mars 1933. 3. At selskapet dømmes til at betale Bratlie saksomkostninger ved begge retter.» Majorstuens Leiegaarde A/S har erklært motanke, nemlig av den grunn at det mener at saksomkostninger burde vært paalagt Bratlie ved herredsretten. Aktieselskaapet har nedlagt saadan paastand: «1.

Herredsrettens dom stadfestes, dog saaledes at 0. H. Bratlie dømmes til at betale saksomkostninger for herredsretten til Majorstuens Leiegaarde A/S. 2. O. H. Bratlie dømmes til at betale saksomkostninger for Høiesterett til Majorstuens Leiegaarde A/S.» Der er for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, bl.a. utskrifter av bevisoptagelse ved Akers herredsrett av 23, 24 og 26 mars og 5 mai 1934. Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i alt vesentlig ogsaa tiltre herredsrettens begrunnelse. Det er et hovedpunkt i saken, om det kan ansees at være truffet avtale mellem partene om at arbeidet skulde være fullført til 1 juli 1932. Hvad dette punkt angaar skal jeg bemerke, at Bratlie da han sendte kontraktutkastet i underskrevet stand tilbake med sin følgeskrivelse av 28 mai 1932, visstnok ennu ikke kunde ansees for at ha godtatt den post i kontraktutkastet som gikk ut paa dette. Han tok nemlig allerede i følgeskrivelsen bestemt avstand fra at 1 juli blev fastsatt for arbeidets avslutning og sier uttrykkelig at det ikke kunde opgis nogen bestemt dato herfor.

Da imidlertid selskapet i sin svarskrivelse av 4 juli 1932 i overensstemmelse med en allerede tidligere muntlig gitt beskjed fastholdt den bestemmelse i kontraktutkastet som det her er tale om, og protesterte mot Bratlies forbehold, finner jeg at Bratlies taushet hertil i forbindelse med hans fortsettelse av arbeidet maa bedømmes saaledes at Bratlie stilltiende har godkjent bestemmelsen. Den 1 juli var efter de foreliggende oplysninger ennu bare ca. halvdelen av det kontraherte arbeide utført. Under disse omstendigheter mener jeg at man maa konstatere en vesentlig misligholdelse ifra Bratlies side, som maatte berettige selskapet til at heve kontrakten og ikreve erstatning for det tap selskapet led ved misligholdelsen. Som følge herav faar det ingen betydning at gaa inn paa spørsmaalet om karakteren og virkningen av den blokade

som blev iverksatt mot Bratlie fra 4. juli 1932. Jeg kan ikke opfatte selskapets skrivelse til Bratlie av 5. juli 1932 saaledes, at den innvilger i en almindelig prolongasjonsfrist for arbeidets utførelse. Efter sine ord gir den bare uttrykk for en betinget frafallelse av selskapets innsigelse mot misligholdelsen, nemlig en frafallelse betinget av at arbeidet ogsaa virkelig blev utført innen 20 juli. Med hensyn til fastsettelsen av det beløp som under de foreliggende omstendigheter rettelig bør tilkjennes Bratlie, tiltrer jeg herredrettens bemerkninger. Likeledes tiltrer jeg herredrettens bemerkninger angaaende det erstatningskrav som Bratlie har fremsatt. Jeg finner at kunne slutte mig til herredrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmaalet ved denne rett. Derimot maa efter min opfatning Bratlie betale saksomkostninger for Høiesterett.

Dom

Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler malermester O. H. Bratlie til Majorstuens Leiegaarde A/S kr. 1000. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesterets dom. Dommer Bonnevie: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende Dommer Klæstad, konst. dommer Borch, de ekstraordinære dommere høiesterettsdommer Bugge og lagmann Hjelm Hansen og dommer Christiansen: Likesaa. Av herredsrettens dom: Den 16 mars 1932 inngav malermester Bratlie anbud paa oppussing av Majorstuens Leiegaarde. Anbudssummen var ialt paa kr. 5700. Paa det samme arbeide forelaa det ogsaa anbud fra malermester Rudolf Pedersen til en samlet sum av kr. 6140. I styremøte i A/S Majorstuens Leiegaarde den 30 mars 1932 blev Bratlies anbud antatt. Fra Majorstuens Leiegaardes side er det hevdet at det til tross for gjentagne henvendelser ikke lykkedes at faa underskrift av Bratlie paa kontrakt mellem parterne. Kontrakt blev derfor til sist oversendt Bratlie til underskrift den 24 mai 1932.

I slutningen av kontrakten heter det: «Arbeidet paabegynnes straks og utføres av bra og edruelige folk og skal være ferdig med stillasene fjernet innen 1 juli fk. Naar arbeidet er utført og godkjent av styret utbetaler Majorstuens Leiegaarde malermester Bratlie kr. 4700, eventuelt kr. 5700.» Kontrakten blev undertegnet av Bratlie og tilbakesendt med følgeskrivelse av 28 mai 1932. I skrivelsen tar Bratlie bl.a. forbehold om at betalingen skulde skje efterhvert under arbeidets gang, saaledes at der naar arbeidet var fullført dog skulde innestaa 10 pct. Videre sier Bratlie i sin skrivelse: «Det kan ikke sies nogen bestemt dato for arbeidets avslutning, men dog hurtigst mulig.» Herpaa svarte Majorstuens Leiegaarde i skrivelse av 4 juni 1932, hvori det blant annet er anført: «For ordens skyld tillater vi oss herved at gjenta vaar muntlige beskjed til Dem om at vi henholder oss til kontrakten og ikke kan godta de reservasjoner som De tar i ovennevnte følgeskrivelse.» Arbeidet blev, efter hvad Bratlie har anført, paabegynt 23 mai. – – – Den 4 juli blev Bratlie blokert i anledning av et arbeide han hadde paa et bygg i Gyldenløves gate 24.

Den 5 juli tilskrev han Majorstuens

Leiegaarde, Bratlie og anfører i skrivelsen at da arbeidet ikke var fullført til rett tid ansaaes kontrakten som misligholdt og at der blev tatt ethvert forbehold i den anledning. Til tross herfor skulde anbudssummen dog bli utbetalt under forutsetning av at arbeidet var ferdig den 20 juli. – – – I skrivelse av 13 juli fra Majorstuens Leiegaarde til Bratlie hevet Majorstuens Leiegaarde kontrakten, idet man ansaa det for helt paa det rene at arbeidet ikke kunde bli ferdig til 20 juli og dette ansaaes som en vesentlig misligholdelse. Majorstuens Leiegaarde har senere latt oppussingsarbeidet fullføres av malermester Rudolf Pedersen for en pris av kr 3400. Endel av det av Bratlie utførte arbeide maatte omgjøres og herfor har Pedersen faatt utbetalt kr 262.50. – – – Av saksøkte er det anført at det var av stor betydning at faa arbeidet fort ferdig. I komplekset er det ialt ca. 130 leiligheter og en mengde av leieboerne har ikke raad til om sommeren at flytte paa landet.

Det gjaldt derfor for saksøkte at faa arbeidet utført før sommeren baade av hensyn til den gêne som det medfører at ha stillasene foran vinduene og av hensyn til forhavene som finnes rundt komplekset. At Bratlie tok forbehold i sin skrivelse av 28 mai kan ingen vekt tillegges, idet saksøkte straks presiserte at kontrakten maatte overholdes i sin skrivelse av 4 juni og paa hvilken Bratlie ikke svarte. Den 1 juli var kun omkring halvparten av arbeidet ferdig. Der forelaa da en vesentlig misligholdelse fra Bratlies side og saksøkte var da berettiget til at heve kontrakten. Dette blev presisert i skrivelse av 5te, men for at være imøtekommende innrømmet saksøkte Bratlie frist til den 20de med at faa arbeidet ferdig. Da skrivelsen av 5 juli blev sendt var saksøkte ikke bekjent med at Bratlie alt den foregaaende dag var blitt blokert. – – – Kontrakten blev hevet ved skrivelse av 13 juli. Det maatte i et hvert fall da være helt paa det rene at Bratlie ikke kunde faa arbeidet ferdig til den 20 juli. Blokaden paagikk. Den varte i det hele i ca. 2 maaneder.

Man kan ikke forlange at en byggherre i ubestemt tid skal være forpliktet til at vente paa at en blokade ophører. Det maa spesielt gjelde i et tilfelle som nærværende hvor det kun var Bratlie og ikke de øvrige malermestere som var blokert. Der forelaa saaledes subjektiv umulighet og for den maa selvsagt Bratlie ha ansvar. – – – Av Bratlie er det anført: Ved utvendig malerarbeide er det umulig at fastsette nogen bestemt frist for arbeidets fullførelse. Arbeidet kan ikke paagaa under regnvær. Det vilde da være helt bortkastet. Majorstuens Leiegaarde ligger i et særlig utsatt strøk og arbeidet blev ikke hindret bare av regn, men ogsaa av storm. Bratlie la derfor ikke synderlig vekt paa at der i kontrakten var fastsatt frist til 1 juli. For sikkerhets skyld tok han imidlertid forbehold i sin oversendelsesskrivelse av 28 mai, og han mener at denne skrivelse maa ha samme betydning som selve kontrakten. Hvorledes det enn forholder sig hermed har saksøkte i sin skrivelse av 5 juli gaatt med paa at forlenge fristen til 20 juli.

Paa det tidspunkt da blokaden brøt ut var meget over halvparten av arbeidet utført. – – – Bratlie hevder at han i tilfelle blokaden ikke var kommet iveien, vilde ha greid at fullføre arbeidet til den 20 juli. Blokaden kan ikke tilskrives Bratlie. Den blev ogsaa kjent ulovlig av arbeidsretten. Den virker opsettende paa kontrakten. Bratlie hevder at blokade maa betraktes som force majeure. I et hvert tilfelle er det kotyme at blokade i malerfaget gis opsettende virkning. – – – Da det her foreligger verksleie og arbeidet uberettiget er fratatt ham,

hevder Bratlie at han har krav paa at faa hele anbudssummen utbetalt til tross for at arbeidet ikke er fullført. – – – Rettens flertall, nemlig rettens formann og domsmann malermester Tønder, er kommet til følgende resultat: Ved at underskrive kontrakten av 24 mai maa Bratlie ansees for at ha forpliktet sig til at ha fullført arbeidet innen 1 juli. Det kan ikke tillegges nogen vekt at Bratlie tok forbehold herom i sin skrivelse av 28 mai, idet saksøkte straks avviste dette forbehold i sin skrivelse av 4 juni, hvoretter Bratlie lot saken falle. Selv om det har vært daarlige værforhold ifjor vaar, kan dette ikke virke befriende for Bratlie. Naar han er saa uforsiktig at paata sig at levere et utvendig malerarbeide innen en bestemt frist, maa han ha risikoen for at været ikke stiller sig til hinder herfor. Det er et moment han maa regne med naar han underskriver kontrakten. Om arbeidet blir hindret en tid paa grunn av uheldige værforhold, kan jo dette ogsaa opveies ved at der blir satt flere folk i arbeide. Det maa ogsaa erkjennes at det for saksøkte var av ikke liten betydning at faa arbeidet fort utført.

Man finner derfor at der forelaa misligholdelse fra Bratlies side, da arbeidet ikke var ferdig 1 juli. Det maa da legges vekt paa at det ikke bare var en mindre del av arbeidet som stod igjen; kun vel halvparten av arbeidet var ferdig. Denne misligholdelse fra Bratlies side maa flertallet karakterisere som saa vesentlig at saksøkte var berettiget til at heve kontrakten. – – – Ved sin skrivelse av 5 juli 1932 – man gaar ut fra at saksøkte da intet kjennskap hadde til blokaden – gav saksøkte Bratlie frist til 20 juli. I tilfelle Bratlie hadde greiet at fullføre arbeidet innen denne tid, vilde han saaledes ha hatt krav paa kontraktsummen. Paa grunn av blokaden blev det imidlertid intet arbeide utført efter 5 juli. Rettens flertall kan ikke finne at en blokade i et tilfelle som nærværende kan gis opsettende virkning. Hvis blokaden var inntruffet i kontraktstiden kunde spørsmaalet muligens stille sig anderledes. Her maa man imidlertid ta i betraktning at kontraktstiden er utløpet og at det kun er for at vise sig imøtekommende, at saksøkte forlenget fristen for arbeidets utførelse til den 20 juli.

Rettens flertall finner da at Bratlie selv maa ha risikoen for at der opstaar forhold som hindrer arbeidets utførelse. Rettens flertall maa da ogsaa gi de saksøkte medhold i at Bratlie for det arbeide han har utført ikke kan ha krav paa at faa utbetalt mere enn anbudssummen med fradrag av omkostningene ved fullførelsen av arbeidet. – – – Domsmann malermester Ruud-Johansen er kommet til et noget annet resultat. Han er enig med flertallet i at saksøkte den 1 juli var berettiget til at heve kontrakten. Bratlie er imidlertid gitt utsettelse til 20 juli med fullførelse av arbeidet. Han finner da at den blokade som Bratlie blev utsatt for og som er kjent ulovlig av arbeidsretten, maa virke opsettende paa kontrakten. Domsmannen finner det derfor uberettiget av saksøkte at heve kontrakten den 13 juli. Han finner imidlertid ikke at Bratlie kan ha krav paa at faa hele anbudssummen utbetalt. Derimot maa Bratlie kunne kreve godtgjørelse for det arbeide han hadde utført i forhold til den anbuds sum som partene var blitt enige om. – – – Han er blitt staaende ved at burde tilkjenne Bratlie ialt kr 3500. – – – Ivar Rivertz. Olof Tønder. Bj.

Ruud-Johansen.

Emner: kontraktsrett, anbud, heving, vesentlig mislighold, forsinkelse, fristoversittelse, stilltiende aksept, erstatning, oppgjør, sakskostnader