FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Norsk dom

Hålogaland lagmannsrett: tingrettsdommer inhabil i anskaffelsessak

Hålogaland lagmannsrett tok stilling til om en tingrettsdommer var inhabil i en pågående anskaffelsessak mellom Braathe AS og Bodø kommune. Dommeren var styreleder i Bodø kommunale boligstiftelse, som hadde mottatt varer og tjenester under den omtvistede rammeavtalen. Lagmannsretten kom til at dommeren ikke var inhabil etter domstolloven § 106, men var inhabil etter § 108, og måtte vike sete.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om en tingrettsdommers verv som styreleder i Bodø kommunale boligstiftelse gjorde ham inhabil til å behandle en sak om ulovlige direkte anskaffelser og sanksjoner mot Bodø kommune. Særlig gjaldt det om stiftelsens tilknytning til den omtvistede rammeavtalen var tilstrekkelig nær til å svekke tilliten til dommerens uhildethet.

Faktum

Bodø kommune kunngjorde i 2015 en begrenset anbudskonkurranse om rammeavtale for IKT-driftstjenester og tilhørende utstyr på vegne av flere kommuner. Atea AS ble tildelt kontrakten, mens iTet AS, senere Braathe AS, angrep tildelingen gjennom midlertidig forføyning, KOFA-klage og senere søksmål. Etter flere prosessuelle og materielle tvister ble Braathe i en tidligere erstatningssak tilkjent 45 millioner kroner for positiv kontraktsinteresse ved lagmannsrettsdom i 2022.

Den foreliggende saken gjaldt et nytt søksmål reist av Braathe i 2021, med påstand om at Bodø kommune hadde foretatt ulovlige direkte anskaffelser under gjennomføringen av rammeavtalen med Atea, at kommunen skulle ilegges sanksjoner etter anskaffelsesloven §§ 13 og 14, og at Braathe skulle få erstattet kostnader til KOFA-sak. Under saksforberedelsen opplyste tingretten at tingrettsdommer Alf-Anton Røst kunne bli hovedforhandlingsdommer. Han hadde tidligere vært varamedlem i Bodø kommunale pensjonskasse og var styreleder i Bodø kommunale boligstiftelse. Braathe gjorde gjeldende at boligstiftelsen var brukerkunde under den omtvistede rammeavtalen, og at dette skapte inhabilitet. Tingretten fant at dommeren ikke var inhabil. Braathe anket denne kjennelsen.

Rettens vurdering

Lagmannsretten vurderte først inhabilitet etter domstolloven § 106 nr. 5. Bestemmelsen omfatter blant annet tilfeller der dommeren er styremedlem i en stiftelse som selv er part i saken, eller som står i et slikt forhold til saken som nevnt i § 106 nr. 1. Retten la til grunn at Bodø kommunale boligstiftelse ikke var part i søksmålet. Med den påstanden som var reist, kunne tingrettens avgjørelse heller ikke i seg selv påføre stiftelsen plikter. Eventuelle sanksjoner overfor stiftelsen ville etter lagmannsrettens syn forutsette at stiftelsen ble gjort til part. Vilkårene i § 106 var derfor ikke oppfylt.

Deretter vurderte lagmannsretten domstolloven § 108, som gjelder andre særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til dommerens uhildethet. Retten understreket at bestemmelsen må tolkes i lys av Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6, og viste til Høyesteretts praksis om den objektive testen: om omverdenen har rimelig og saklig grunn til å tvile på dommerens upartiskhet.

Lagmannsretten la til grunn at boligstiftelsen ikke ville bli direkte berørt av en dom mot kommunen, og at de praktiske konsekvensene for stiftelsen trolig ville være begrensede, i hovedsak knyttet til mulig bortfall av reklamasjonsrettigheter og eventuelt spørsmål om tilbakeføring av utstyr som fortsatt var i behold. Likevel fant retten at stiftelsen hadde en tilstrekkelig nær tilknytning til sakens tema. Det var enighet om at stiftelsen hadde mottatt utstyr og tjenester levert under den omtvistede avtalen, selv om det var uklart hvordan dette var organisert kontraktsmessig. Videre fremgikk det av utkast til mandat for rettsoppnevnt sakkyndig at den sakkyndige skulle undersøke hvilke kjøp kommuner, interkommunale selskaper og stiftelser hadde gjort over rammeavtalen.

Braathe hadde anført at stiftelsens kjøp kunne inngå i grunnlaget for sanksjoner og gebyrutmåling. Lagmannsretten fant det ikke nødvendig å ta stilling til riktigheten av denne anskaffelsesrettslige anførselen. Det avgjørende var at den ankende parten pretenderte at stiftelsens kjøp utgjorde en del av grunnlaget for saken, og at informasjon om disse kjøpene ville bli tema i bevisførselen. Etter en samlet vurdering mente lagmannsretten at denne nærheten mellom stiftelsen og de spørsmål tingretten skulle ta stilling til, var egnet til å reise tvil hos en informert allmennhet om dommerens upartiskhet. Retten la også noe vekt på at en av partene hadde reist inhabilitetsinnsigelse. Andre påberopte tilknytningsforhold, som tidligere verv og politisk tilknytning, ble ikke tillagt betydning.

Konklusjon

Lagmannsretten opphevet ikke tingrettens avgjørelse som sådan, men traff ny kjennelse om at tingrettsdommer Alf-Anton Røst måtte vike sete i den underliggende saken. Dommeren ble ikke ansett inhabil etter domstolloven § 106, fordi boligstiftelsen ikke var part i saken og ikke direkte ville bli bundet av dommen. Derimot forelå inhabilitet etter § 108, fordi stiftelsens mottak av varer og tjenester under den omtvistede rammeavtalen og den bevismessige betydningen av dette var egnet til å svekke tilliten til dommerens uhildethet. Braathe AS fikk medhold og ble tilkjent sakskostnader for lagmannsretten.

Praktisk betydning

Kjennelsen illustrerer at habilitet i anskaffelsessaker ikke bare beror på om dommeren eller et tilknyttet organ er formell part. Også indirekte tilknytning til faktiske forhold som inngår i bevisbildet eller anføres som del av sanksjonsgrunnlaget, kan utløse inhabilitet etter domstolloven § 108. For anskaffelsessaker med komplekse kontraktsstrukturer, brukerkretser og tilknyttede stiftelser eller kommunale enheter, viser avgjørelsen at den objektive tillitstesten står sentralt. Kjennelsen gir også et eksempel på at retten kan finne habilitetsspørsmålet tvilsomt, men likevel la innsigelsen føre frem når omstendighetene samlet sett kan skape legitim tvil hos omverdenen.

Refererte rettskilder

  • domstolloven § 106 nr. 5vurdering av om dommeren var inhabil som styreleder i stiftelse
  • domstolloven § 108vurdering av særegne omstendigheter som kunne svekke tilliten til uhildethet
  • Grunnloven § 95tolkningsmoment for kravet til upartisk domstol
  • EMK artikkel 6tolkningsmoment for den objektive habilitetstesten
  • tvisteloven § 29-15skriftlig behandling av anken
  • tvisteloven § 20-2sakskostnader for lagmannsretten
  • tvisteloven § 20-5 første leddvurdering av nødvendige sakskostnader
  • anskaffelsesloven §§ 13 og 14påståtte sanksjoner i hovedsaken
  • Rt-2013-1570generell forståelse av domstolloven § 108
  • Rt-2011-1348objektiv tilnærming i habilitetsvurderingen
  • HR-2020-2079-Poppsummering av vurderingstemaet for habilitet
  • HR-2016-2311-Psaklig og rimelig grunn til å tvile på dommerens upartiskhet
  • HR-2020-1133-Abetydningen av at en part har reist habilitetsinnsigelse
  • KOFA vedtak 13. juli 2021bakgrunn for hovedsaken om ulovlige direkte anskaffelser og gebyr
  • LH-2022-43940tidligere erstatningssak mellom de samme partene

Hele dommen

Saken gjelder spørsmål om habilitet for tingrettsdommer. Når det gjelder sakens bakgrunn viser lagmannsretten til tingrettens fremstilling på side 2 – 5 i kjennelsen der det blant annet framkommer følgende: «Bodø kommune kunngjorde 22. mai 2015 begrenset anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale med en leverandør om kjøp av IKT- driftstjenester og tilhørende utstyr. Konkurransen ble kunngjort på vegne av kommunene i Samordna Innkjøp i Salten (nå Samordna innkjøp i Nordland), samt kommunene Sortland, Øksnes og Værøy. Anskaffelsens verdi ble estimert til mellom 144 og 258 millioner kroner. Rammeavtalen ville ifølge kunngjøringen ha varighet på 4+1+1 år, til sammen seks år. Frist for å søke om å delta i konkurransen var 22. juni 2015. Innen utløpet av prekvalifiseringsfristen kom det inn fem søknader, blant annet fra iTet AS (nå Braathe) og Atea As. Samtlige av søkerne ble ansett kvalifisert og invitert til å delta i konkurransen. Atea AS, iTet AS og Evry AS innga tilbud i konkurransen.

Atea fikk høyest score i tilbudsevalueringen og ble tildelt kontrakt med kommunen i innkjøpsarbeidet. iTet hadde nest best poengscore, og Evry hadde lavest score. 4. november 2015 meddelte Bodø kommune at kontrakten ville bli tildelt Atea. iTet (nå Braathe) begjærte midlertidig forføyning om stansing av kontraktstildelingen. Kommunen trakk deretter tildelingsbeslutningen tilbake. Nytt tildelingsbrev ble sendt 2. desember 2015 med Atea som innstilt til kontrakten. Braathe brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) som i avgjørelse 19. april 2016 kom til at Bodø kommune ikke har brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Braathe sendte ny begjæring om midlertidig forføyning 26. april 2016 og tok ut stevning mot Bodø kommune 17. juni 2016. Påstanden i stevningen var at kommunens beslutning om å tildele kontrakten til Atea settes til side. Bodø kommune la i tilsvaret ned påstand om frifinnelse. Begjæringen om midlertidig forføyning førte ikke fram. Kontrakt mellom kommunene og Atea AS ble underskrevet 3. januar 2017.

I prosesskriv 10. februar 2017 endret Braathe påstanden til at kommunen har brutt reglene om offentlige anskaffelser og skal betale erstatning til selskapet etter rettens skjønn. Den 31. desember 2018 klaget Braathe Bodø kommune inn for KOFA for brudd på anskaffelseslovverket med anførsel om at kommunen i forbindelse med kjøp av IKT-tjenester fra Atea har foretatt ulovlig direkte anskaffelse og at Bodø kommune skal ilegges overtredelsesgebyr etter KOFAs skjønn. KOFA traff 13. juli 2021 vedtak om å ilegge Bodø kommune gebyr på totalt 11 599 000 krone for flere forhold. Braathe reiste 12. august 2021 søksmål på ny mot Bodø kommune for Salten og Lofoten tingrett (nærværende sak 21-112730TVI), nå med påstand om at

  1. kommunen har foretatt ulovlige direkteanskaffelser i forbindelse med gjennomføringen av rammeavtalen med Atea
  2. kommunen idømmes sanksjoner etter anskaffelsesloven §§ 13 og 14
  3. Braathe tilkjennes erstatning for kostander i forbindelse med sak 2018/568 for KOFA,
  4. Og ileggelse av sakskostnader Bodø kommune tok 13. september 2021 ut stevning mot KOFA ved Oslo tingrett med krav om overprøving av KOFAs gebyrvedtak (sak nr. 21-127374TVI-TOSL). Etter felles begjæring fra partene stanset tingretten saken i kjennelse av 20. oktober 2021 med begrunnelse at utfallet av saken vil være avhengig av rettskraftig realitetsavgjørelse i søksmålet av 12. august 2021 mellom Braathe AS og Bodø kommune, jf. tvisteloven § 16-18 første ledd.

Salten og Lofoten tingrett avsa 13. januar 2022 dom hvor Bodø kommune ble dømt til å betale Braathe 90 millioner i erstatning for positiv kontraktsinteresse. Etter anke avsa Hålogaland lagmannsrett dom 29. november 2022 i sak LH-2022-43940 hvor Braathe ble tilkjent 45 millioner kroner i erstatning for

positiv kontraktsinteresse. Ved beslutning av Høyesteretts ankeutvalg 17. april 2023 ble ankene fra begge parter ikke tillatt fremmet for Høyesterett. Bodø kommune har tre ganger begjært nærværende sak avvist, siste gang med begrunnelse av at kravene var rettskraftig avgjort ved Hålogaland lagmannsretts dom av 29. november 2022 og Høyesteretts beslutning om å ikke tillate anken fremmet. Tingretten tok ikke begjæringen om avvisning til følge i kjennelse av 30. mai 2023. Denne kjennelsen ble ikke anket, og søksmålet reist av Braathen 12. august 2021 behandles av retten. ... I forbindelse med planmøte 29.03.2022 nevnte sorenskriver Lillevik at mulig hovedforhandlingsdommer kunne bli påtroppende tingrettsdommer Alf-Anton Røst. Retten sendte brev til partene 05.04.2022, sitat: «Nylig tiltrådt tingrettsdommer Alf Anton Røst er aktuell hovedforhandlingsdommer på denne saken. Dette ble så vidt nevnt i planmøtet 29. mars 2022. Røst har opplyst følgende til meg: Han har vært varastyremedlem i Bodø kommunale pensjonskasse, men har fratrådt i forbindelse med tiltredelse som tingrettsdommer.

Han er styreleder i Bodø kommunale boligstiftelse som har ansvaret for utleieboliger til personer med særlige behov, rusmisbrukere etc. Røst har ingen politiske verv eller tilknytning til kommunens administrasjon pr i dag.» Bodø kommune har i prosesskrift av 22.04.2022 meddelt at det ikke er innsigelser til at tingrettsdommer Røst behandler saken. Braathe AS har innsigelser og skriver følgende i prosesskrift av 06.04.2023: «Røst har opplyst at han inntil nokså nylig har hatt tillitsverv i Bodø kommunale pensjonskasse og at han i dag er styreleder i Bodø kommunale boligstiftelse. Begge disse organisasjonene er besatt med personer fra kommunens administrasjon og politikere i kommunen, hvorav flere har vært vitner i sak 16-100713TVI-TSOL/TBOD. Vitnene vil også være aktuelle som vitner i denne saken. Bodø kommunale Boligstiftelse, hvor Røst fortsatt er styreleder, er opplistet som brukerkunder av den rammeavtale som saken gjelder, jf. skjermbilde fra Bodø kommunes kontraktsadministrasjonsverktøy. ... I henhold til vedtektene til stiftelsen er styret valgt av Bodø bystyre.

Etter hva Saksøker kjenner til skal også Bodø pensjonskasse ha gjort avrop på rammeavtalen. Det ifølge klager i saken 2021/1132 og 2021/1924 for KOFA. Ovennevnte utgjør særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet, jf. dl. § 108.»» Salten og Lofoten tingrett avsa 28. august 2023 kjennelse med slik slutning: Tingrettsdommer Alt-Anton Røst viker ikke sete i sak 21-112730TVI-TSOL/TBOD. Braathe AS har anket kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett i ankeerklæring datert 29. august 2023. Bodø kommune har tatt til motmæle i anketilsvar datert 6. september 2023. Begge parter har inngitt ytterligere prosesskrift i saken. Saken innkom lagmannsretten 7. september 2023. Baathe AS har i hovedtrekk anført: Prinsipalt anføres det at tingrettsdommer Røst er inhabil etter domstolloven § 106 på grunn av sitt verv som styreleder i Bodø kommunale boligstiftelse. Stiftelsen er opplistet som brukerkunde av den rammeavtale som

saken gjelder. Stiftelsen vil dermed selv kunne rammes dersom kommunen ilegges sanksjonen «kjennes uten virkning», jf. lov om offentlige anskaffelser § 13. Konsekvensen av en slik sanksjon blir for det første at avtalen ikke lenger gjelder, og at den ikke kan oppfylles eller håndheves. Dernest kan konsekvensen bli at det som allerede er gjort gjennom avtalen gjøres om ved tilbakeføring. § 13 fjerde ledd gir nærmere føringer for innholdet av sanksjonen «uten virkning». Her kan retten velge mellom å kjenne en kontrakt uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse (ex nunc) eller fra tidspunktet for kontraktsinngåelse (ex tunc). Bodø kommunale boligstiftelse kan dermed risikere at kjøp som involverer stiftelsen må tilbakeføres, herunder at kjøp av PC-utstyr fra Bodø kommune skal tilbakeføres. Videre vil garantier, lisenser, rett til reklamasjon osv. miste sin virkning. Subsidiært anføres at tingrettsdommer Røst er inhabil etter domstolloven § 108 idet det foreligger særlige omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet.

Som dommer i saken vil tingrettsdommer Røst avgjøre en rekke spørsmål som kan få direkte betydning for stiftelsen, herunder om stiftelsen skal bli berørt av eventuelle sanksjoner etter lov om offentlig anskaffelse § 13 og 14. Hvilke kjøp Bodø kommunale boligstiftelse har foretatt på rammeavtalen er et spørsmål den sakkyndige er bedt om å redegjøre for i omforent mandat. Det vil være uheldig om Røst skal være dommer i saken og samtidig være en av flere premissleverandører for den sakkyndiges arbeid. Røst har i tillegg flere andre tilknytningsforhold til Bodø kommune og sentrale vitner i saken. Han har i perioden februar 2016 – mars 2022 vært varamedlem i styret for Bodø kommunale pensjonskasse. I samme periode har også rådmannen og økonomisjefen i kommunen sittet i styret. Begge var vitner i erstatningssaken og begge er påberopt som vitner i saken. Både under gjennomføringen av anbudskonkurransen og i den etterfølgende kontraktsforvaltningen har det øverste politiske ansvaret i kommunen ligget hos Ida Pinnerød, som tilhører Arbeiderpartiet. Pinnerød vitnet i erstatningssaken og er påberopt som vitne også i denne saken.

Tingrettsdommer Røst har tilknytning til Pinnerød ved at de to stilte til valg sammen i kommunevalget i Bodø i 2015. Røst har også fungert som nestleder i Bodø Arbeiderparti i perioden februar 2016 – februar 2017. Det er nedlagt slik påstand:

  1. Tingrettsdommer Alt-Anton Røst viker setet i sak 21-112730TVI-TSOL/TBOD
  2. Braathe AS tilkjennes sakens omkostninger.

Bodø kommune har i hovedtrekk anført:

Habilitetsregelen i domstolloven § 106 omfatter tilfeller hvor dommeren «styrer eller er medlem eller varamedlem i styret» for en stiftelse som «står i et slikt forhold til saken som nevnt i nr. 1.» Inhabilitet etter bestemmelsen i punkt nr. 1 omhandler den som «selv er part i saken eller medberettiget, medforpliktet eller regresspliktig i forhold til en part».

Kontrakten mellom Bodø kommune og Atea AS har utløpt. Det er ikke riktig at det er en reell mulighet for at kontrakten vil kjennes uten virkning med tilbakevirkende kraft. En kontrakt kan bare kjennes uten virkning ex tunc dersom kontraktytelsen kan tilbakeføres «i vesentlig samme stand og mengde». Atea AS har over flere år levert både IKT-driftstjenester, konsulenttjenester og hardware til Bodø kommune. Verken driftstjenester, konsulenttjenester eller hardware som er utløpt og byttet ut kan tilbakeføres. Anførselen om at kontrakten kan kjennes uten virkning ex tunc fremstår som rent hypotetisk.

Under enhver omstendighet vil ikke Bodø kommunale boligstiftelse rammes, all den tid stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt som verken er part i den aktuelle avtalen eller i søksmålet. Braathes søksmål gjelder spørsmål om Bodø kommune har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse, og hvilke sanksjoner som eventuelt skal idømmes. Saken reiser ikke spørsmål om andre kommuner eller stiftelser har begått ulovlige direkte anskaffelser som kan eller skal sanksjoneres. Bodø kommune er bare ansvarlig for eventuelle direkte anskaffelser som kommunen selv foretar. Årsaken til at den sakkyndiges mandat omfatter

undersøkelse av kjøp som andre kommuner og stiftelser har gjort er for å skille ut kjøp som uansett ikke er relevant for spørsmålet om Bodø kommune har begått en ulovlig direkteanskaffelse. Bodø kommunale Boligstiftelse er ikke part i avtalen som Bodø kommune har inngått med Atea AS. Stiftelsen har en egen avtale med Bodø kommune som innbefatter kjøp av ulike tjenester fra kommunen, herunder IKT- tjenester som skal sikre informasjonsflyt til beboere. Dersom Salten tingrett skulle komme til at Bodø kommunes avtale med Atea må kjennes uten virkning ex tunc, vil en eventuell plikt til å tilbakeføre utstyr til Atea AS påligge Bodø kommune. Dommen vil ikke ha rettsvirkning overfor stiftelsen, og vil ikke innebære at stiftelsen plikter å tilbakeføre utstyr til Bodø kommune eller Atea. Vilkårene for inhabilitet etter domstolloven § 106 er etter dette ikke oppfylt. Heller ikke vilkårene for inhabilitet etter domstolloven § 108 er oppfylt. Verken dommer Røsts tidligere varamedlemskap i Bodø kommunale pensjonskasse eller det forhold at han tidligere var nestleder i Bodø Arbeiderparti er tilstrekkelig til å gjøre at han er inhabil.

Det samme gjelder hans kjennskap til sentrale politikere i kommunen. Det er nedlagt slik påstand:

  1. Anken forkastes.
  2. Braathe AS erstatter Bodø kommunes sakskostnader.

Lagmannsretten bemerker

Anken avgjøres etter skriftlig behandling i tråd med hovedregelen i tvisteloven § 29-15 første ledd. Hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier ikke at det avholdes muntlig forhandling, jf. tvisteloven § 29-15 andre ledd. Muntlig forhandling er heller ikke begjært av noen av partene. Det framkommer i domstolloven § 106 nr. 5 at en dommer vil være inhabil dersom han er medlem eller varamedlem i styret for en stiftelse som er part i saken eller «medberettiget, medforpliktet eller regrespligtig i forhold til en part». Lagmannsretten finner at tingrettsdommer Røst ikke er inhabil etter denne bestemmelsen. Som det framkommer ovenfor er tingrettsdommer Røst styreleder i Bodø kommunale boligstiftelse. Stiftelsen er ikke part i søksmålet, og med den påstand som er nedlagt i stevningen kan ikke lagmannsretten se at tingrettens avgjørelse i saken i seg selv vil medføre plikter for stiftelsen. Eventuelle krav om sanksjoner overfor boligstiftelsen måtte etter lagmannsrettens vurdering forutsette at stiftelsen ble gjort til part i søksmålet. Spørsmålet om inhabilitet må etter dette vurderes etter bestemmelsen i domstolloven § 108.

Det følger av domstolloven § 108 at en dommer er inhabil «når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet». Bestemmelsen må tolkes i samsvar med Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6, som gir enhver rett til rettergang ved en upartisk domstol. EMD har gjentatte ganger formulert vurderingstemaet til om det ut fra en objektiv test foreligger tilstrekkelig garantier til å utelukke noen saklig begrunnet eller legitim tvil om dommerens habilitet. Når det gjelder den nærmere forståelsen av vurderingstemaet etter denne bestemmelsen viser lagmannsretten til Rt-2013-1570 avsnitt 20: «Domstolloven § 108 fastsetter at en person ikke kan være dommer i en sak hvis «særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet». Dette innebærer for det første at det ikke må foreligge omstendigheter som gjør at dommeren ikke er i stand til å treffe en upartisk avgjørelse uten å skjele til irrelevante hensyn ut fra et subjektivt perspektiv.

For det andre må det ikke foreligge forhold som knytter dommeren til en part på en slik måte at det for partene og allmennheten kan reises spørsmål ved dommerens upartiskhet. Denne objektive tilnærmingen – hvordan forholdet tar seg ut fra utsiden har fått økende vekt i rettspraksis de senere årene, jf. Rt-2011- 1348 avsnitt 46. Dette har medført en innstramming av habilitetsreglene og innebærer at eldre praksis ikke alltid vil være veiledende for hva som er rettstilstanden i dag.» Lagmannsretten viser også til HR-2020-2079-P der Høyesterett oppsummerer vurderingstemaet slik:

«Avgjerande er då om dei særlege omstenda i saka etter ein objektiv målestokk gjev omverda rimeleg og sakleg grunn til å tvile på at dommaren er upartisk, jf. HR-2016-2311-P avsnitt 15. Om nokon av partane har kravd at dommaren må vike sete, vil dette kunne ha vekt i vurderinga, jf. domstollova § 108 andre punktum, jf. HR-2020-1133-A avsnitt 15». Habilitetsspørsmålet har etter dette to sider. Dels er spørsmålet om dommeren på bakgrunn av forholdene i saken vil kunne ta en upartisk avgjørelse som ikke er påvirket av irrelevante hensyn. Dels er spørsmålet hvordan forholdet må antas å bli oppfattet av partene og allmennheten. Det skal videre legges vekt på om en av partene har reist inhabilitetsinnsigelse. Etter lagmannsrettens vurdering blir spørsmålet om tingrettsdommer Røst gjennom sitt verv som styreleder i Bodø kommunale boligstiftelse har en så nær tilknytning til den tematikken som skal behandles i retten, at det for allmennheten kan reises spørsmål ved hans upartiskhet.

Som det framkommer ovenfor legger lagmannsretten til grunn at stiftelsen ikke er part i søksmålet, og at stiftelsen dermed ikke vil bli direkte berørt av en eventuell dom som går Bodø kommune imot. Spørsmålet er imidlertid om et slikt resultat vil kunne få noen indirekte virkninger for stiftelsen. Etter det lagmannsretten forstår er det enighet om at stiftelsen har mottatt utstyr og tjenester levert av Atea AS. Ut fra bevisførselen for lagmannsretten fremstår det som noe uklart hvordan dette er organisert, dvs. om kommunen har inngått avtale med stiftelsen om levering av utstyr og tjenester, eller om stiftelsen selv har kjøpt utstyret direkte fra Atea innenfor rammene av kommunens rammeavtale med Atea. Under enhver omstendighet legger lagmannsretten til grunn at søksmålet omfatter den avtale som ble inngått mellom kommunen og Atea 3. januar 2017 med virkning fram til 3. januar 2023. Etter det lagmannsretten forstår har kommunen inngått ny avtale med Telenor 16. mai 2023.

Etter dette legger lagmannsretten til grunn at konsekvensen for stiftelsen av et resultat som medfører at avtalen mellom Atea AS og kommunen kjennes uten virkning som følge av ulovlige direkte anskaffelser, vil være begrenset til mulig bortfall av rett til reklamasjon knyttet til allerede innkjøpt utstyr og spørsmål om tilbakeføring av utstyr som er i behold i vesentlig samme stand og mengde. Braathe har anført at det er problematisk at den stiftelsen tingrettsdommeren er styreleder i har mottatt utstyr fra Atea under den avtalen som er omtvistet, og at stiftelsens kjøp utgjør en del av de forhold som skal undersøkes av den rettsoppnevnte sakkyndige. I utkast til omforent mandat til sakkyndig i hovedsaken framkommer blant annet følgende om hva den sakkyndige skal undersøke:

  1. Hvilke kjøp Bodø kommune har gjort over rammeavtalen, herunder hva som er betalt og for hva.
  2. Hvilke kjøp øvrige kommuner og interkommunale selskaper (og stiftelser) har gjort over rammeavtalen, herunder hva som er betalt og for hva. Oversikten må brytes ned per enkelte kommune og interkommunale selskap.

Bodø kommune har anført at det forhold at kommunale stiftelser er tatt med i mandatet har sin årsak i ønske om å avgrense saken til det som omhandler kommunens kjøp. Braathe AS har på sin side anført at det forhold at Bodø kommune har utvidet antall deltakere på rammeavtalen vil være et skjerpende moment ved en eventuell utmåling av sanksjoner. Det anføres dermed at kjøp gjort av stiftelsen vil kunne utgjøre en del av gebyrgrunnlaget.

Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å ta stilling til om den forståelsen av grensene for kommunens ansvar som Braathe anfører medfører riktighet. Ut fra det ankende part pretenderer er det imidlertid på det rene at stiftelsens kjøp eller mottak av tjenester fra Atea vil bli gransket av den sakkyndige, og gjort til tema under saken.

Lagmannsretten har funnet vurderingen vanskelig. På den ene siden vil de praktiske konsekvensene for stiftelsen av en avgjørelse som går Bodø kommune imot være begrenset. Samtidig fremstår det som sannsynlig at stiftelsen har foretatt kjøp, eventuelt mottatt varer og tjenester fra kommunen, innenfor rammene av den avtalen som er omtvistet, og stiftelsens kjøp anføres å være en del av grunnlaget for ileggelse av gebyr. Det er ikke oppgitt noe nærmere om omfanget av de varer og tjenester stiftelsen har mottatt fra Atea. Lagmannsretten antar imidlertid at det samlet sett utgjør et begrenset volum, og at disse innkjøpene utgjør en liten del av Bodø kommunes samlede innkjøp under avtalen.

Lagmannsretten har etter en samlet vurdering kommet til at det foreligger en slik nærhet mellom stiftelsen og den problemstillingen som skal behandles i tingretten, at det, for en informert allmennhet, vil kunne stilles

spørsmål ved tingrettsdommer Røsts upartiskhet. I vurderingen har lagmannsretten lagt særlig vekt på at det er anført at innkjøp av utstyr og tjenester til stiftelsen utgjør en del av grunnlaget for saken mot kommunen, og at informasjon om omfanget av stiftelsens kjøp vil utgjøre en del av bevisførselen for tingretten. Lagmannsretten antar at dette etter forholdene vil kunne lede til at det stilles spørsmål ved om tingrettsdommeren vil komme til å vurdere saken fullstendig upartisk. I og med at lagmannsretten har vært i tvil om vurderingen har lagmannsretten også lagt noe vekt på at det er reist inhabilitetsinnsigelse fra en av partene i saken. Lagmannsretten kan ikke se at øvrige forhold som er anført har betydning for habilitetsvurderingen. Lagmannsrettens konklusjon blir etter dette at tingrettsdommer Alf-Anton Røst viker sete. Braathe AS har etter dette vunnet saken for lagmannsretten og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på å få erstattet sine sakskostnader fra motparten.

Lagmannsretten har vurdert, men kan ikke se at det foreligger tungtveiende grunner til å frita ankemotparten for omkostningsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Advokat Angell har inngitt omkostningsoppgave på 80 850 kroner. I tillegg kommer ankegebyret for lagmannsretten med 7 458 kroner. Etter lagmannsrettens vurdering fremstår beløpet høyt. Ankemotparten har imidlertid ikke inngitt innvendinger mot kravet, og lagmannsretten finner etter omstendighetene, og under noe tvil, å kunne legge kravet til grunn som nødvendige kostnader, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Det er ikke krevd sakskostnader for behandlingen av saken i tingretten. Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING

  1. Tingrettsdommer Alf-Anton Røst viker sete i sak 21-112730TVI-TSOL/TBOD
  2. Bodø kommune betaler 88 308 – åttiåttetusentrehundreogåtte – kroner i sakskostnader for lagmannsretten til Braathe AS innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.