LH-2021-163220: Oppsigelse av kommunedirektør ugyldig

Saken gjelder gyldigheten av oppsigelse av rådmann N1 i [sted1] kommune ved kommunestyrevedtak 30. oktober 2020. Subsidiært – dersom lagmannsretten finner at oppsigelsen er ugyldig – gjelder saken spørsmål om grunnlag for og utmåling av erstatning. Lagmannsretten har kommet til at oppsigelsen av N1 er ugyldig, og at N1 tilkjennes 3 000 000 kroner i erstatning.

Sakens bakgrunn i korte trekk: N1 er 62 år og har utdannelse i fagene økonomi, regnskap, ledelse og kontraktsledelse. Han har videre mastergrader i offentlig administrasjon og juss. N1 har bred yrkeserfaring, og hadde vært rådmann i to kommuner før han tiltrådte som rådmann i [sted1] kommune sommeren 2019. Han har også vært underdirektør i [virksomhet1] og bodd i [sted2]. N1 har videre drevet melkeproduksjon på sin hjemgård i [sted3], og ved tiltredelsen som rådmann i [sted1] og flytting til [sted2] avviklet N1 gårdsdriften og leide ut sine melkekvoter. [sted1] kommune har rundt 8000 innbyggere og 740 ansatte. Etter kommunevalget høsten 2019 ble N2 (SP) ordfører og N3 (H) varaordfører. Mandatfordelingen i kommunestyret ble slik: SP 11, H 4, FrP 1, AP 7, Rødt 2, SV 1 og V 1. N4 (AP) er opposisjonsleder. N4 møtte som partsrepresentant for kommunen under ankeforhandlingen. [sted1] kommune engasjerte Visindi for hjelp til å rekruttere ny kommunedirektør. Forrige kommunedirektør pendlet til [sted1], og det var et ønske om å finne en person som kunne være tilstede fulltid i [sted2].

Det ble utarbeidet en stillingsutlysning med søknadsfrist 25. februar 2019 med personer i Visindi som kontaktpersoner. I utlysningen ble blant annet følgende fremhevet: «Rådmann må evne å bygge tillitt mot både intern organisasjon, politisk apparat og annen offentlig forvaltning. Man må også ha en tydelig og tillitsfull dialog med næringsaktørene og organisasjonene i regionen. Det legges stor vekt på rådmannens sentrale rolle i kommunens utadrettede virksomhet, herunder dialog og nettverksbygging mot næringsliv, samarbeidspartnere og øvrige interesser. Kommune-Norge står overfor store utfordringer og vår nye rådmann må ha evne og vilje til å møte disse. Rådmannen vil være en viktig drivkraft i den videre utviklingen av det interkommunale samarbeidet.

Sentrale arbeidsoppgaver: - Videreføre arbeidet med økonomistyring og tilpasse drift og tjenestetilbud til eksisterende rammevilkår - Være en drivkraft i endringsprosesser samt medarbeider- og lederutvikling i kommunen - Videreutvikling av ledergruppe og rekruttering av personalsjef - Pådriver i kommunens digitaliseringsarbeid - Forberedelse av saker til politisk behandling og effektiv implementering og gjennomføring av politiske vedtak

[sted1] kommune ønsker en synlig og involverende leder, gjerne med erfaring fra privat og offentlig sektor. Vi vil vektlegge gode kommunikasjonsevner, og god innsikt i samspillet mellom politikk og administrasjon. Vi søker en rådmann med god økonomiforståelse, strategiske ferdigheter og evne til å bygge relasjoner eksternt og internt. Utdannelse fortrinnsvis fra universitet/høyskole.» N1 søkte på stillingen, og i søknaden skrev han blant annet: «Motivasjon for å søke stilling: Jeg har arbeidet som rådmann i [sted4] kommune i snart 3 år. Tidligere arbeidet jeg som Rådmann i [sted3] kommune. Begge steder har bygging av et solid fundament for kommunaldrift vært fokusområde. [sted4] kommune er fra 1. januar sammenslått til [sted4] kommune. Min avgang som Rådmann kommer dermed tidligere, enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg ønsker å arbeide videre i en lederposisjon, og mener selv jeg har lykkes i rollen som Rådmann. Jeg har også trivdes godt i denne rollen, hvor jeg blant annet har arbeidet med å tilrettelegge, og lede kommunen som en effektiv

tjenesteprodusent, og samfunnsutvikler. God økonomistyring har vært en forutsetning for å få til dette. Jeg har vært opptatt av å bygge, og utvikle en god ledelseskultur, der en også ivaretar en god dialog, og samhandling med den politiske ledelsen. ... Drivkrefter: Som person er jeg vant til å ha ledelse, evner å bygge relasjoner til andre, har i tillegg sosiale egenskaper som gjør at jeg trives med nye utfordringer. Jeg har stor arbeidskapasitet og mener at jeg utfører arbeidsoppgavene effektivt. Min styrke som leder er å være samarbeidsorientert, samtidig som jeg er tydelig på hva jeg vil oppnå.» N1 ble deretter innkalt på intervju med et arbeidsgiverutvalg. Kommunen har anført at arbeidsavtalen med N1 skal tolkes og utfylles ved utlysningstekst, søknad og forventinger skapt gjennom intervju, og at dette får betydning for hvilke krav som kunne stilles til N1. Lagmannsretten kommer nærmere tilbake til dette under lagmannsrettens vurdering. Lagmannsretten viser til følgende fremstilling i tingrettens dom, som finnes dekkende etter ankeforhandlingen: «Den 8. april 2019 ble N1 tilbudt stillingen som rådmann i [sted1] kommune.

Den formelle tiltredelsesdatoen ble satt til 1. august 2019, men allerede fra juni 2019 hadde N1 – i forståelse med sin daværende arbeidsgiver – en innkjøringsperiode i [sted1] kommune hvor han alternerte mellom å være på rådhuset hhv. to og tre dager pr. uke. I arbeidsavtalens punkt 5 er ansvars- og myndighetsområde definert slik: «Rådmannen er øverste administrative leder av administrasjonen i [sted1] kommune, jfr. kommunelovens § 23. Rådmannen har ansvaret for at administrasjonen i kommunen til enhver tid fungerer hensiktsmessig. Stillingen som rådmann i [sted1] kommune innehar i tillegg det ansvarsområde og de arbeidsoppgaver som overordnet myndighet til enhver tid tillegger stillingen. Særskilte prioriteringer og evalueringer drøftes med politisk ledelse med representant fra opposisjon eller gruppe oppnevnt av formannskapet minst en gang pr. år – eller når en av partene ber om det.

Dette gjøres i tillegg til prioritering og evaluering i forbindelse med vanlig saksbehandling i politiske organ – og rutinemessige rapporteringer.» Kommuneloven av 2018 trådte i kraft høsten 2019 og benytter tittelen kommunedirektør på kommunens øverste leder. Kommunedirektørens myndighet og oppgaver er regulert i lovens § 13-1 og er i det alt vesentligste sammenfallende med § 23 i kommuneloven av 1992. Ved utarbeidelsen av N1s arbeidsavtale benyttet [sted1] kommune verken adgangen til åremålsansettelse eller adgangen til fraskrivelse av stillingsvernet mot etterlønn jf. hhv. arbeidsmiljøloven §§ 14-10 eller 15-16 annet ledd. Før tiltredelsen var det avtalt at N1 skulle avvikle ferie fra 23. oktober til 2. desember 2019 på grunn av en allerede planlagt lengre seiltur utenlands.» N1 startet arbeidet med budsjettet før den planlagte ferien. Arbeidet med 2020-budsjettet er en del av oppsigelsesgrunnlaget mot N1.

Den 2. desember 2019 deltok N1 i et møte mellom sjef i [havneforetak] KF (heretter [havneforetak] eller havneforetaket), N5, havneforetakets advokat N6 fra [advokatfirma], styreleder i [havneforetak], N7 (Høyre), nestleder i styret, N8 (Ap), og ordfører N2 (Senterpartiet). Formålet med møtet var å informere den nye politiske og administrative ledelse om status i havneforetaket, samt om pågående prosjekter – herunder bygging av et nytt bygg for [virksomhet1], noe som krevde omdisponering av havneforetakets eiendommer. Det hadde vært politisk strid om havna i [sted2] i flere år før dette møtet. Hva som skjedde i møtet er omdiskutert, men N1 og ordfører N2 har i ettertid forklart at det ble fremsatt beskyldninger om korrupsjon i møtet, noe N1 mente det måtte tas tak i. Saken fikk etter hvert stor oppmerksomhet lokalt i media, og N1 håndterte de angivelige beskyldningene ved å starte både interne og eksterne granskninger gjennom blant annet politianmeldelse, samt ved å fremsette klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) om forhold ved havneforetakets virksomhet.

Det er på det rene at flere politikere i [sted1] kommune var misfornøyde med hvordan N1 håndterte oppfølgingen av eventuelle korrupsjonsanklager, samt hva N1 uttalte i media om saken. N1s håndtering av denne såkalte havnesaken utgjør en sentral del av oppsigelsesgrunnlaget mot N1, og kommunen har anført at håndteringen utgjør alene en

oppsigelsesgrunn. Lagmannsretten kommer naturlig nok nærmere tilbake til dette under lagmannsrettens vurdering. Det hadde videre pågått prosesser vedrørende omorganisering av kommunale enheter innen virksomhetsområdene Pleie og omsorg, Helse og velferd og Oppvekst. Ved beslutning 18. mars 2020 besluttet N1 å flytte Rus- og psykiatritjenesten – den såkalte ROP-tjenesten – fra Oppvekst-enheten over til Helse og velferd. Den 25. mars 2020 slo N1 sammen enhetene Pleie og omsorg og Helse og velferd til den nye enheten Helse og omsorg. Beslutningene ble raskt kritisert av administrativt ansatte, politikere og tillitsvalgte. N1 har forsvart beslutningen – både på beslutningstidspunktet og i ettertid – med at organiseringen av ROP-tjenesten var uforsvarlig, at pågående prosesser gikk for sakte og at det akutt hastet å gjøre noe med organiseringen som følge av pandemien som slo til 12. mars 2020. I kjølvannet av omorganiseringsprosessen sendte sjef for virksomhetsområdet Oppvekst, N9, et varsel om «kritikkverdige forhold». Varselet omhandlet stikkordsmessig N1s håndtering av prosessen før flytting av ROP-tjenesten.

Den 16. april 2020 sendte personalsjef N10 et «Varsel på rådmann N1». I varselet gjennomgikk N10 en rekke episoder, og disse ble oppsummert slik: «Jeg har i en alder av 60 år aldri opplevd maken til utrygt arbeidsmiljø som det jeg opplever med rådmann N1. Jeg opplever en rådmann som - bevisst holder meg utenfor drøftinger - begrunner det med at prosesser vil ta for lang tid om jeg er involvert fordi jeg er for opptatt med å holde lov og avtaleverk. - videresender konfidensiell informasjon i e-post - formidler usanne og nedsettende påstander om meg som personalsjef til hovedtillitsvalgte - har en aggressiv og trakasserende framferd - skaper et utrygt arbeidsmiljø - skaper fryktkultur

Denne måten å gå fram på av rådmann N1 oppleves som så belastende, at jeg rett og slett blir syk av den.» Tillitsvalgte fra de fire største fagforeningene i [sted1] fulgte 20. april 2020 opp varselet til N10 med et eget varsel som i det vesentlige omhandlet de samme forhold som i varselet til N10. N1 skrev de påfølgende dagene tilsvar i disse varslingssakene. Den 27. april 2020 sendte havnesjef i [havneforetak] en «Varsling ang. kommunedirektøren i [sted1] kommune» til styret i [havneforetak]. Dette varselet omhandler N1s håndtering av havnesaken, omtalt ovenfor. Setterådmann, rådmann N11 i [sted5] kommune, engasjerte advokatene Solfrid Haukaas og Cecilie Sæther hos KS Advokatene for å «saksbehandle og gi råd om videre håndtering» av de tre varslingssakene. De leverte en rapport 16. juni 2020, hvor de oppsummerte og ga råd om «veien videre». Det ble blant annet uttalt følgende: «Rådmannen har opptrådt uklokt som leder ved sin hastbeslutning om å permanent flytte ROP- tjenesten fra oppvekst til helse. Hvordan han i ettertid håndterte situasjonen, er mer alvorlig.

Vi ser lite spor av ydmykhet og evne til refleksjon, men et sterkt behov for å forsvare de valg han har tatt og tilbakevise det oppvekstsjefen kommer med. ... Personalsjefen har varslet om elleve ulike forhold som hun mener skal vurderes samlet. Vår vurdering er at ti av punktene enten er forhold hun bør tåle i stillingen som personalsjef eller er forhold som gjelder eget arbeidsforhold, og derfor ikke omfattes av varslingsreglene. Vi legger til grunn at uttalelsene som rådmannen kom med om personalsjefens arbeidsutøvelse i rådmannens møte med de tillitsvalgte 16. april utgjør et kritikkverdig forhold, se punkt 5.2.10 og 5.3. Dette var uheldig, og vil kunne påvirke tilliten og til henne i organisasjonen. Det burde også vært tatt opp med henne i forkant i et formelt møte, og vi anser at fremgangsmåten er brudd på allmenne saksbehandlingsnormer. Selv om disse hendelsene, med et unntak, ikke utgjør kritikkverdige forhold isolert sett, mener vi disse hendelsene heller ikke samlet sett utgjør kritikkverdige forhold i arbeidsmiljølovens forstand.

Hendelsene må sees i sammenheng med den situasjonen kommunen var i, og også at det kan synes å være forhold på begge sider.

... Varselet fra de tillitsvalgte baserer seg på de samme faktiske forhold som i personalsjefens varsel. Det forhold at rådmannen fortalte fra en samtale med en av personalsjefens underordnede om forhold som ikke er taushetsplikt, er uklokt, men er ikke et kritikkverdig forhold. Vi kan ikke se at varslingen fra de tillitsvalgte skal fordre noen særskilt oppfølging.» Saksbehandlingen ved denne granskningen, samt betydningen av den for kommunens videre oppfølgning, har fått betydelig oppmerksomhet under ankeforhandlingene. N1 har blant annet anført at advokat Haukaas gjennom denne granskningen ble inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for det senere oppsigelsesvedtaket. Lagmannsretten kommer tilbake til dette i den grad det er nødvendig for lagmannsrettens domsresultat. En gang på våren 2020 ble det uformelt satt ned et arbeidsgiverutvalg i [sted1] kommune, som besto av ordfører N2, N4 (Arbeiderpartiet) som gruppeleder for det største opposisjonspartiet og varaordfører N3 (Høyre). Utvalget hadde som oppgave å følge opp de ulike sakene mot rådmann N1, og å forankre håndteringen politisk.

Utvalget ble formelt satt ned ved kommunestyrets vedtak 24. juni 2020, hvor granskningsrapporten også ble behandlet: «1. Rapport etter undersøkelse av tre varslingssaker i [sted1] kommune tas til etterretning. 2. Kommunen setter ned et arbeidsgiverutvalg som følger opp rådmannen og de forhold som er påpekt. 3. Kommunen innhenter ekstern bistand for videre rådgiving om samspill politikk/administrasjon, rolleavklaring mv»

Arbeidsgiverutvalget ble samtidig utvidet med et fjerde medlem, N12, som gruppemedlem fra Senterpartiet. Utvalget gjennomførte blant annet en medarbeidersamtale med N1 10. juli 2020, og håndterte deretter den videre oppsigelsesprosessen mot N1. Utvalgets saksbehandling og på hvilket tidspunkt det ble besluttet at N1 skulle sies opp, har blitt viet bred oppmerksomhet under ankeforhandlingen. N1 har blant annet anført at N3 og N4 som følge av sin innsats i utvalget senere var inhabile til å fatte selve oppsigelsesvedtaket. N1 har videre anført at selve saksbehandlingen er et brudd på saksbehandlingsregler til beskyttelse av arbeidstakere i arbeidsforhold. Lagmannsretten vil komme tilbake til dette i den grad det er nødvendig for lagmannsrettens domsresultat. Etter sommeren 2020 ble prosessen med å si opp N1 intensivert ved at advokat Haukaas fikk i oppdrag å starte forhandlinger med N1. Forhandlingene pågikk i september og oktober 2020. Basert på arbeidsgiverutvalgets forslag fattet kommunestyremøtet 30. september 2020 følgende enstemmige vedtak: «1. [sted1] kommunestyre har ikke tillit til rådmann N1 2.

Arbeidsgiverutvalget har mandat til å fortsette arbeidet med å avslutte rådmannens arbeidsforhold så snart som mulig, om nødvendig ved oppsigelse 3. Gruppelederne holdes løpende orientert om arbeidet i Arbeidsgiverutvalget.»

Den 14. oktober 2020 gjennomførte N1, bistått av advokat Nordbø, et drøftingsmøte med arbeidsgiverutvalget (med unntak av N12, som ble langtidssykemeldt i september), bistått av advokat Haukaas. I referatet fra møtet er det nedtegnet at partene ikke oppnådde enighet «etter å ha sett på ulike forslag til minnelig avtale, også i slutten av møtet». Kommunen gikk deretter til oppsigelse av N1 ved kommunestyrets vedtak 30. oktober 2020. Lagmannsretten kommer tilbake til innholdet i oppsigelsen nedenfor. N1 tok ved advokat Nordbø ut stevning mot [sted1] kommune 25. november 2020 med påstand om at oppsigelsen er ugyldig og med krav om erstatning, samt oppreisningserstatning. [sted1] kommune påsto seg frifunnet. Daværende [tingrett] avsa kjennelse 12. mars 2021 om at N1 måtte fratre sin stilling, og anke over kjennelsen ble forkastet av Hålogaland lagmannsrett 3. mai 2021. Helgeland tingrett avsa 21. juli 2021 dom med slik slutning: 1. Oppsigelsen av N1 er ugyldig. 2.

N1s ansettelsesforhold i [sted1] kommune opphører den 1. august 2021. 3. [sted1] kommune betaler 1 200 000 – enmilliontohundretusen – kroner til N1 som erstatning for fremtidig økonomisk tap. Beløpet betales innen to uker fra forkynnelse av dommen. 4. [sted1] kommune betaler 50 000 – femtitusen – kroner til N1 i oppreisningserstatning. Beløpet

betales innen to uker fra forkynnelse av dommen. 5. Hver av partene bærer egne sakskostnader.

N1 har anket tingrettens dom til Hålogaland lagmannsrett. Ankegjenstanden er erstatningsutmålingen, oppreisningserstatningen og sakskostnadsavgjørelsen, jf. dommen punkt 3-5. Ankegrunnene er feil ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. [sted1] kommune har inngitt avledet anke. Den avledede ankens gjenstand er gyldigheten av oppsigelsen og sakskostnadsavgjørelsen, jf. dommen punkt 1 og 5. Ankegrunnene er feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Subsidiært er det anket over erstatningsutmålingen. Ankeforhandling ble avholdt 21.-25. februar i Mosjøen og 3.-4. mars 2022 i Tromsø. Det ble ført 38 vitner og dokumentert som angitt i rettsboka. Det er fremlagt nye dokumentbevis for lagmannsretten, men saken står i det vesentlige i samme stilling som for tingretten.

[sted1] kommune har i korte trekk anført følgende: Rettslige krav til N1s stilling Som kommunedirektør var N1 underlagt en rekke rettslige rammer, herunder regler om drøftingsplikt i arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen i KS-sektoren. En kommunedirektør er videre underlagt kommunelovens regler om samhandling mellom politikk og administrasjon. Kommuneloven oppstiller ledelseskrav til kommunedirektør. Innholdet i drøftingsplikten gjelder økonomiske og organisatoriske forhold. Kommunedirektør har videre ansvar for at saker er forsvarlig utredet, og budsjett- og økonomistyringen skal skje i tråd med krav i kommuneloven. Samlet er det en rekke krav som må stilles til kommunens øverste administrative leder. I utlysningsteksten ble det gitt uttrykk for klare forventninger til den nye kommunedirektøren. Det ble lagt særlig vekt på å rekruttere en involverende leder med sterke samarbeidsegenskaper og med evne til å bygge relasjoner internt og eksternt. I søknaden og på intervju fremhevet N1 selv at han hadde slike evner. Etter intervjuet var det store forventninger til at N1 ville være den samlede lederen som [sted1] kommune var ute etter.

Arbeidsavtalen mellom kommunen og N1 må tolkes og utfylles i lys av både utlysningen og de forventinger som N1 selv skapte gjennom søknad og intervju, og avtalen legger dermed rettslig grunnlag for hva som kunne kreves av N1 i stillingen. Oppsigelsesgrunnlaget Oppsigelsen av N1 er saklig begrunnet, og begrunnelsen fremkommer av kommunestyrets oppsigelsesvedtak 30. oktober 2020. Hovedpunktene er svikt i utøvelsen av det løpende personalansvaret, svikt i partssamarbeidet, svikt ved at omorganiseringer ikke er fremlagt for kommunestyret, svikt i budsjett- og økonomistyringen og svikt i samhandling utenfor egen administrasjon i forbindelse med blant annet havnesaken. Svikten ved det løpende personalansvaret omhandler N1s håndtering av varselet fra oppvekstsjef N9 i etterkant av omorganiseringen av ROP-tjenesten. Hun varslet om manglende involvering av berørte ledere, noe som ledet til et så konfliktpreget arbeidsmiljø at hun ble sykemeldt. N1 fulgte heller ikke opp personalsjef N10. Han var amper og hissig mot henne, og hun ble holdt utenfor møter.

Videre slo N1 sammen Helse og velferd med Pleie og omsorg uten drøftinger med berørte ansatte og tillitsvalgte. Ledergruppen fungerte ikke tilfredsstillende, uten at N1 tok aktive grep. Den samlede personaloppfølgningen har vært sterkt kritikkverdig, og dette utgjør alene en oppsigelsesgrunn av N1. N1 slo sammen enhetene og flyttet ROP-tjenesten i strid med kommunens reglement, som krever at kommunestyret skal avgjøre slike omorganiseringer. Det ble ikke drøftet, og det hastet ikke å gjøre tiltakene. Det pågikk allerede en prosess, og det var kjent at det var faglige uenigheter om organiseringen. Det var derfor ekstra viktig at prosessen ble håndtert riktig. N1 har i denne sammenheng opptrådt kritikkverdig, og hans handlinger inngår i det samlede oppsigelsesgrunnlaget. N1 avslørte dugelighetssvikt i arbeidet med budsjett, økonomikontroll og økonomiske resultater, og dette inngår i det samlede oppsigelsesgrunnlaget. N1 arbeidet ikke etter sin egen økonomisk forpliktende plan, han leverte ikke på måltall og resultatet var et negativt netto driftsresultat. Budsjettprosessene var dårlige.

N1 samarbeidet ikke tilfredsstillende med de tillitsvalgte i forbindelse med omorganiseringer og sammenslåinger. Utover dette oppfylte N1 heller ikke de plikter som påhvilte ham etter lov og avtaler med de tillitsvalgte. De tillitsvalgte er kommunens viktigste ressurs, og gjentatte brudd på Hovedavtalens intensjoner

medfører en alvorlig svikt i en viktig lederoppgave. Det manglende partssamarbeidet inngår i det samlede oppsigelsesgrunnlaget. N1s sin opptreden etter møtet 2. desember 2019 om havneforetaket er et så kritikkverdig forhold at det alene utgjør oppsigelsesgrunn. Hans uttalelser i media var kritikkverdige, og politianmeldelse og klage til Kofa var svært uskjønnsomt. N1 har virket konflikteskalerende. Saksbehandlingen Det hefter ikke saksbehandlingsfeil ved oppsigelsesvedtaket. Det foreligger ikke inhabilitet hos verken N3, N4 eller advokat Haukaas ved tilretteleggingen av saken. Saken ble forsvarlig opplyst, og N1 ble både varslet og fikk anledning til å uttale seg i forkant i drøftingsmøtet. N1s merknader var fremlagt for kommunestyret, og hans synspunkter var for øvrig godt kjent. Eventuell saksbehandlingsfeil innebærer uansett ikke at vedtaket skal kjennes ugyldig. Eventuelle feil har ikke virket inn på vedtakets innhold. Avveining en etter forvaltningsloven § 41 vil for alle praktiske formål i denne saken være den samme som den avsluttende avveiningen av arbeidstakers og arbeidsgivers interesse, se nedenfor.

Den samlede interesseavveiningen Oppsigelsen er forholdsmessig og rimelig. N1 har avslått tilbud om retrettstilling, samt tilbud om minnelige løsninger. Oppsigelsesgrunnene er så tungtveiende at oppsigelse er eneste utvei. Det er ingen sosiale forhold på N1s side som gjør oppsigelse uforholdsmessig, selv om det vil få lønnsmessige og pensjonsmessige konsekvenser for N1. Likevel rammer det ikke ham hardere en oppsigelse gjør for andre arbeidstakere. Han har ikke forsørgelsesbyrde. Samlet er det ikke urimelig at arbeidsforholdet avsluttes. Subsidiært om erstatningsutmålingen Tingrettens utmålte erstatning er alt for høy. N1 har en tapsbegrensningsplikt, og han vil kunne få godt betalte rådgiverstillinger i privat sektor. N1s krav bygger på for høy lønnsvekst. Erstatningen kan passende settes til 500 000 kroner. Ankende parts påstand Prinsipalt: 1. [sted1] kommune frifinnes.

Subsidiært: 2. Anken forkastes.

I begge tilfeller: 3. [sted1] kommune tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

N1 har i korte trekk anført følgende

Innledning

Det foreligger ikke saklig grunnlag for å si opp rådmann N1. Det foreligger også mangelfull saksbehandling i form av mangelfull kontradiksjon og inhabilitet hos flere kommunestyrerepresentanter i forkant av oppsigelsesvedtaket 30. oktober 2020. Oppsigelsesvedtaket er ugyldig, og N1 har krav på erstatning. Oppsigelsesgrunnlaget En vurdering av N1s prestasjoner må ta utgangspunkt i de særegne forhold som møtte N1 i [sted1] kommune da han tiltrådte arbeidsforholdet. Kommunen hadde mange store og uløste oppgaver. Flere omstillingsprosesser var satt på vent, herunder organisering av ROP-tjenesten, som hadde vært diskutert siden 2015. N1 arvet en rekke problemer. N1 opparbeidet en meget god og profesjonell relasjon til ordføreren og administrasjonen. Utfordringene lå på det politiske nivået. Det var veldig mange nye politikere, og det var et politisk skifte i kommunen like etter at N1 tiltrådte. Valgløftene som skulle innfris skapte utfordringer for budsjettarbeidet. Det var veldig store politiske motsetninger i kommunen, og det var splid i ordførers eget parti.

Havnesaken var en udetonert politisk bombe, som kommunen har store utfordringer med den dag i dag.

Den såkalte timeglassmodellen forutsetter at politisk nivå har begrenset kontakt med de ansatte, og at personalansvaret for administrasjonen ligger til kommunedirektør. I [sted1] hadde politikere utstrakt kontakt med ansatte fortløpende for å påvirke enkeltsaker. N1 har et alminnelig oppsigelsesvern etter arbeidsmiljøloven, og det var aldri aktuelt for ham å frasi seg dette vernet. Rådmannsforum anbefaler også at vernet ikke frasies. Havnesaken danner mye av grunnlaget for at det skar seg mellom N1 og deler av det politiske miljøet. Det var stor politisk uenighet om havna og hvordan den skulle drives. Det var konflikter som N1 ikke skapte, men han la seg opp i driftsbudsjettet i havna, noe som ikke falt i god jord hos alle. Kommunedirektøren har ansvar for havneforetakets økonomi, og kommunen må ta regninga hvis havna går konkurs. Det var videre riktig av N1 å undersøke nedleggelsen av den såkalte byggekomitéen. Nedleggelsen kunne få konsekvenser for kommunen. Forespørselen til statsforvalter for støtte eller korreksjon kan vanskelig brukes mot ham. I møtet 2. desember 2019 ble det fremsatt svært alvorlige anklager om korrupsjon.

Det var helt nødvendig for rådmannen å ta tak i disse anklagene, og N1 foretok både eksterne og interne undersøkelser. De interne undersøkelsene ga ikke klare svar, og i den situasjonen som oppsto var det riktig å anmelde saken til politiet. Revisjonsrapporten til Revisjon Midt-Norge viste manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket i [havneforetak] KF, og det er ikke grunn til å kritisere at kommunedirektøren sendte klage til KOFA om forholdene i havna. N1 oppfattet at det var eneste måte å få ryddet opp i forholdene i havneforetaket. Det kan i etterpåklokskapens lys tenkes at han kunne ha gjort noe annerledes, men dette må vurderes lys den informasjon han da hadde. Kommunedirektørs arbeid er veldig omfattende, og det vil alltid være mulig i ettertid å finne noe som kunne vært gjort bedre. Det var heller ikke noe kritikkverdig i uttalelsene til [sted2] avis. Kommunedirektøren har ikke gjort noe feil hva gjelder økonomistyringen. Det var anstrengt økonomi før N1 ble ansatt, og kommunen har vært på Robek-listen. N1 tok initiativ til å utarbeide en forpliktende økonomisk plan, som de fleste var godt fornøyde med.

Budsjettarbeidet var også i tråd med det som kunne forventes. Det var uheldig at N1 var borte i innspurten av arbeidet med 2020-budsjettet, men feriefraværet var avtalt før han tiltrådte. Rus- og psykiatritjenesten (ROP-tjenesten) var ikke forsvarlig organisert, og N1 måtte ta tak. Det var systemsvikt, noe som blant annet ledet til et dødsfall. Det hadde fra flere hold blitt uttrykt bekymring for organiseringa. Det var en liten enhet som ble flyttet, og ingen ansatte mistet jobben. Omorganiseringen lå innenfor kommunedirektørens kompetanse. Drøfting ble gjennomført umiddelbart etter at beslutningen var tatt. Det hele gikk raskt fordi landet ble rammet av en pandemi, og kommunen var i full kriseberedskap. N1 hadde i den situasjonen fokus på annet enn ansattes og tillitsvalgtes drøftingsrettigheter. Omorganiseringen ble drøftet med kommuneoverlege og ordfører før beslutning ble fattet. Det var ordførerens oppgave å forankre dette politisk. De tillitsvalgte i Fagforbundet og i NSF hadde ingen innvendinger mot overføringen. Varslingssakene utgjør heller ingen oppsigelsesgrunn. Personalsjefen fungerte ikke i stillingen.

Både oppvekstsjefen og personalsjefen burde valgt andre virkemidler enn å varsle. N1 håndterte varslene ved å overlate oppfølgingen til andre, da han naturlig nok ikke kunne gjøre det selv. N1s forhold til ledergruppa utgjorde ingen oppsigelsesgrunn, og tingrettens vurdering er dekkende. Forholdet til de tillitsvalgte var godt. N1 hadde kontakt med N13 for å lage et opplegg for ledergruppa. Uttalelsene i formannskapsmøtet 30. mars 2020 og uttalelser til Brennpunkt utgjør ikke noe kritikkverdig som kan inngå i et oppsigelsesgrunnlag. Kommunen har i ettertid frafalt deler av oppsigelsesgrunnlaget. Arbeidsgiverutvalget skulle følge opp rådmannen, noe som ikke ble gjort. Derimot jobbet utvalget for å få flertall for å si opp N1. Utvalget ble forsterket med N12 for å få motvekt mot ordfører, og forslaget til dette kom fra N4, som hadde engasjert seg i media mot N1. N1 ble ikke gitt anledning til å gi merknader til saksfremlegget til kommunestyremøtet 30. september 2020. Det ble da fattet vedtak om at kommunestyret ikke lenger hadde tillit til rådmann N1, og fra dette tidspunktet var det ingen vei tilbake.

Den senere drøftelse hadde ingen realitet, og beslutningen var allerede tatt. Drøftingsplikten ble dermed ikke ivaretatt. Det forelå inhabilitet hos N3, N4, N14 og N7. Både N3 og N4 satt i arbeidsgiverutvalget som skulle følge opp N1, og dermed tilrettela de for det senere oppsigelsesvedtaket. De deltok også i kommunestyremøtet. Advokat Haukaas skrev granskningsrapport i anledning varslingssaken. Hun var dermed inhabil til å forberede oppsigelsen, da varslingene inngikk i oppsigelsesgrunnlaget.

Virkningen av inhabilitet hos medlemmene av arbeidsgiverutvalget er at oppsigelsesvedtaket er ugyldig. Før utvalget startet sitt arbeid var det kun 13 av 27 kommunestyremedlemmer som ønsket å si opp N1. Saksfremlegget inneholdt feilinformasjon, og kommunestyret fikk ikke orientering om at N1 ønsket et forhandlingsmøte. Utvalget har hatt en vesentlig påvirkningskraft på kommunestyret. N1 har krav på erstatning som følge av den ugyldige oppsigelsen. Han har mottatt lønn frem til mai 2021, men har ikke hatt lønnsinntekter etter dette. N1 krevde å få fortsette i stillingen, men dette fikk han ikke medhold i. Han fyller 63 år, og det er ikke lett å få ny jobb. Han er utsatt for en usaklig oppsigelse, samt en kritikkverdig saksbehandling, og han har ikke gjort noe som gir grunnlag for å nedsette erstatningen. N1 avviklet gårdsdriften for å bli rådmann i [sted1], og han har leid ut melkekvoten. N1 har lagt ned slik påstand: I hovedsaken: 1. N1 tilkjennes erstatning fastsatt etter rettens skjønn.

I avledet ankesak: 2. [sted1] kommunes anke forkastes.

I begge saker: 3. [sted1] kommune v/ordfører dømmes til å betale sakens kostnader for tingretten og lagmannsretten.

Lagmannsrettens vurdering

Innledende merknader Lagmannsretten vil først redegjøre nærmere for utgangspunktene ved domstolenes prøving av gyldigheten av oppsigelser. Deretter vil lagmannsretten redegjøre nærmere for enkelte rettslige utgangspunkter for oppsigelsesvernet til kommunedirektører etter arbeidsmiljøloven. Poenget i denne sammenheng er at oppsigelsesvernet må ses i sammenheng med adgangen en virksomhets øverste leder har til å frasi seg stillingsvernet mot etterlønn, jf. arbeidsmiljøloven § 15-16. De anførte oppsigelsesgrunner er dugelighetssvikt/mangelfulle arbeidsprestasjoner, og lagmannsretten vil deretter omtale nærmere hva som kreves av en kommunes øverste administrative leder. Poenget i denne sammenheng er blant annet kommunes anførsel om at utlysning, søknad og opplysninger gitt av N1 på intervju stiller skjerpede krav til hans prestasjoner. Lagmannsretten vil deretter prøve de anførte oppsigelsesgrunner. Som følge av at oppsigelsen ikke er funnet saklig begrunnet, vil lagmannsretten utmåle erstatning og oppreisning.

Lagmannsretten finner derfor ikke grunn til å behandle spørsmålet om oppsigelsen også lider av saksbehandlingsfeil, og eventuelle virkninger av slike feil.

Rettslige utgangspunkter Etter arbeidsmiljøloven § 15-7 kan en arbeidstaker sies opp dersom «det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold». I merknadene til § 15-7 er det uttalt at «[d]omstolenes prøvelse av arbeidsgivers skjønn ved oppsigelse har variert gjennom årene», jf. Fougner mfl., Arbeidsmiljøloven, kommentarutgave, pkt. IX. En sentral avklaring ble gitt i Rt-1984-1058, hvor følgende er uttalt, jf. s. 1067: «Gjennom kravet om at en oppsigelse skal være saklig begrunnet, oppstiller § 60 nr. 1 en rettsregel som i første rekke retter seg til arbeidsgiveren, og som han er forpliktet til å etterleve. Det er etter min mening domstolenes oppgave å prøve om regelen er riktig anvendt i det konkrete tilfellet. Dette innebærer at domstolene kan prøve om oppsigelsen bygger på et riktig og fyldestgjørende faktisk grunnlag, om den begrunnelse som ligger til grunn bygger på relevante argumenter, om vurderingen har tilstrekkelig bredde, således også om avveiningen omfattet de

rimelighetshensyn som her gjør seg gjeldende i forhold til arbeidstakeren. Når det gjelder det sistnevnte moment, finner jeg grunn til å vise til Ot.prp.nr.41 (1975–1976), side 72, hvor det påpekes at rimelighetssynspunkter i forhold til den oppsagte etter hvert er kommet sterkere inn i bildet.» Disse uttalelsene er senere fulgt opp av Høyesterett, jf. f.eks. HR-2019-928-A avsnitt 43, og er «gjeldende rett», jf. Fougner m.fl. op.cit. Selve avveiningsnormen er av Høyesterett formulert slik, jf. Rt-2009-685 avsnitt 52: «Spørsmålet er om det etter en samlet avveiing av begge parters behov, anses rimelig og naturlig at arbeidsforholdet bringes til opphør. Terskelen for å si opp en ansatt er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner.» Lagmannsretten bemerker, og partene er enige om, at oppsigelsesvernet gjelder fullt ut for N1, da han ikke har frasagt seg rettighetene i en forhåndsavtale, jf. arbeidsmiljøloven § 15-16 andre ledd. Forløperen til bestemmelsen ble vedtatt i 2003, jf. arbeidsmiljøloven 1977 § 56 tredje ledd, og departementet uttalte blant annet følgende, jf. Ot.prp.nr.101 (2001–2002) s. 6 flg.

(punkt 3.5): «Arbeidsgivers begrunnelse for å ville skifte ut en toppleder kan være mangeartet. Det kan for eksempel være tale om en fusjon som medfører overtallighet på ledernivå. Det kan også være begrunnet med at arbeidsavtalen er misligholdt. Ofte er begrunnelsen for en oppsigelse «manglende tillit» og resultatsvikt. I enkelte tilfeller kan styret ha problemer med å konkretisere nærmere hva som er bakgrunnen for den manglende tilliten, samt hvem som egentlig er å bebreide for resultatsvikten. Situasjonen kan også være at det er valgt ny styreleder i virksomheten og at vedkommende ønsker en annen person i lederstolen. Det kan også være at styret har større tro på en annen leder enn den sittende, eller antar at et lederskifte vil være positivt for virksomheten. Det kan stilles spørsmål ved om det er rimelig at en toppleder skal være uten stillingsvernsrettigheter i slike situasjoner. Som nevnt er et av hensynene bak det sterke stillingsvernet at en oppsigelse kan ramme hardt, både økonomisk og personlig.

Selv om de økonomiske ulempene langt på vei oppveies av en etterlønnsavtale, vil hensynet til hva det innebærer på det personlige plan gjøre seg gjeldende til tross for en slik avtale.» I denne sammenheng er poenget at manglende tillit, at lederen ikke innfrir særskilte forventninger eller at virksomheten har for hånden en annen person, ikke utgjør saklige oppsigelsesgrunner. Slike grunner ivaretas gjennom en forhåndsavtale etter arbeidsmiljøloven § 15-16 andre ledd. Videre viser uttalelsene at behovet for et stillingsvern naturlig nok også gjør seg gjeldende for ledere av en virksomhet. Høyesterett har i HR-1997-44-A uttalt følgende om oppsigelsesterskelen for ledere: «Selv om bestemmelsen [arbeidsmiljøloven 1977 § 66 nr. 1] ikke uttrykkelig sondrer etter arbeidstakerens stilling, er det på det rene at det må stilles særlige krav til en leder. Det samme forhold vil altså lettere kunne anses som grovt pliktbrudd» eller «vesentlig mislighold» når arbeidstakeren har en ledende stilling enn når det gjelder en underordnet, jf blant annet Rt-1993-300.

Dette har sammenheng både med det særlige behovet for tillit til en leder, og med den signaleffekt en leders handlemåte har overfor andre ansatte.» I LH-2008-124494 er det lagt til grunn at uttalelsene om stillingens karakter er generelle, og at det samme må gjelde ved vurderingen av oppsigelser. Lagmannsretten er enig i dette. Et tema i saken er om kravene til N1 som leder også må tolkes i lys av arbeidsavtalen sammenholdt med utlysningsteksten, søknaden og intervjuet. Lagmannsretten kommer nærmere tilbake til dette nedenfor. Etter kommuneloven § 13-1 ansetter kommunestyret kommunedirektøren, og kommunestyret har dermed også myndighet til å si opp vedkommende. Oppsigelse av offentlig ansatte er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 andre ledd, og oppsigelsesvedtak skal dermed begrunnes, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25. Dette innebærer at kommunestyrevedtaket dermed angir de oppsigelsesgrunner som står til rettslig prøving.

Forklaringene til kommunestyrerepresentantene kan imidlertid vise at de enkelte representantenes begrunnelse for å stemme for oppsigelsesvedtaket kan variere, hvor de ulike momenter i oppsigelsesgrunnlaget reelt er vektlagt, til dels svært, forskjellig. Det kan i tillegg tenkes tilfeller hvor enkelte representanter forklarer at de har vektlagt usaklige eller utenforliggende hensyn. Et enda mer nærliggende eksempel er at en representant er uenig i at vedkommende skal sies opp, men føler seg bundet av partiets oppfatning, eller vektlegger at kommunestyret skal fremstå som samlet, og derfor stemmer for oppsigelse.

Kommunen har anført at det ikke skal foretas noen form for individualisering av begrunnelsen for oppsigelsen i henhold til ulike representanter, og at lagmannsretten kontroll gjelder oppsigelsen slik den fremkommer av oppsigelsesbrevet. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Selve oppsigelsesvedtaket er avstemningen i kommunestyret. Vedtaket kan, som nevnt foran, hos den enkelte representant være motivert av andre hensyn enn det som fremkommer av oppsigelsesbrevet. I den alminnelige forvaltningsrett foretar domstolene kontroll med hvilke hensyn folkevalgte organer har vektlagt, jf. for eksempel Rt-1933-548 og Rt-1996-78. Også ved oppsigelse i arbeidsforhold der arbeidsgiver ikke er et folkevalgt organ foretar domstolene kontroll med hva som utgjør de reelle oppsigelsesgrunner. Høyesterett har oppstilt et strengt beviskrav for at supplerende oppsigelsesgrunnlag – dvs. grunnlag som ikke fremkommer av oppsigelsen eller referat fra drøftingsmøte – inngår i arbeidsgivers vurdering, jf. Rt-1996-1401 (Autronica) og Rt-1977-902 (Hammerverk).

LH-2021-28394 er et eksempel på kontroll med oppsigelse av kommunalt ansatt, hvor kommunen hevdet at oppsigelsesgrunnlag som fremkom av selve oppsigelsesbrevet, likevel ikke var vektlagt. Poenget i denne sammenheng er at domstolen ikke er «låst» til å vurdere de skriftliggjorte oppsigelsesgrunnene. Det samme må etter lagmannsrettens syn gjelde i et tilfelle der arbeidsgiver er et folkevalgt organ, hvor oppsigelsesbrevet er en del av et saksfremlegg. Lagmannsretten bemerker at det i denne saken ikke er holdepunkter for at kommunestyremedlemmene har vektlagt usaklige hensyn etter oppsigelsesregelverket. En mulig reservasjon må tas for vektlegging av hensynet til partigruppa eller at kommunestyret fremstår «som samlet», noe lagmannsretten kommer tilbake til nedenfor. Mer sentralt er etter lagmannsrettens syn at den reelle vektleggingen av de ulike oppsigelsesgrunnene hos de enkelte representanter kan få betydning ved vurderingen av hvor kritikkverdig oppsigelsesgrunnene er isolert sett, samt ved avveiningen av arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i henhold til oppsigelsesnormen omtalt ovenfor.

Dersom representantene stemmer for oppsigelse fordi de ikke lenger har tillit til rådmannen eller innser at vedkommende ikke innfridde de forventninger man hadde, vil dette ikke utgjøre en saklig oppsigelsesgrunn. Et slikt behov for å skifte ut en leder ivaretas ved å forhåndsavtale med lederen at stillingsvernet ikke skal gjelde, jf. arbeidsmiljøloven § 15-16 tredje ledd. Lagmannsretten omtaler dette innledningsvis, fordi en sentral anførsel hos N1 er at arbeidsgiverutvalget har vært en pådriver for å si opp N1 uten at dette hadde tilstrekkelig politisk forankring i kommunestyret, og at prosessen ble drevet så langt at flere kommunestyrerepresentanter følte at de ikke hadde noe valg da kommunestyret skulle avgjøre saken. I denne saken har N1 videre angrepet saksbehandlingen. I LH-2008-124494 er følgende uttalt, som lagmannsretten i denne saken slutter seg til: «Saklighetskravet inneholder også et saksbehandlingselement.

For vedtak om oppsigelse fra stilling i offentlig forvaltning gjelder dessuten forvaltningslovens saksbehandlingsregler om enkeltvedtak.» Uryddigheter ved saksbehandlingen, og i verste fall saksbehandlingsfeil, kan få betydning for avveiningen mellom arbeidsgivers og arbeidstakers interesser, selv om feilen ikke i seg selv medfører ugyldighet. Kommunen har videre frafalt enkelte oppsigelsesgrunner som er inntatt i oppsigelsesbrevet. Lagmannsretten kommer også tilbake til betydningen av dette i den samlede avveiningen av partenes interesser. Lagmannsretten går så over til å redegjøre for oppsigelsesgrunnlaget. Under behandlingen av de ulike oppsigelsesgrunnene vil lagmannsretten redegjøre noe nærmere for de rettslige normer som gjelder for enkelte av momentene.

Oppsigelsesgrunnene Kommunestyret i [sted1] kommune fattet 30. oktober 2020 slikt vedtak, jf. protokoll fra kommunestyremøtet: «[sted1] kommune har i dag vedtatt oppsigelse av rådmann N1 i medhold av arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd. Det foreligger saklig grunnlag for oppsigelse på bakgrunn av N1s forhold, og det vises til nærmere grunnlag inntatt i selve oppsigelsesbrevet av 30. oktober 2020.» Oppsigelsesgrunnene er i brevet angitt slik: «Som [sted1] kommunes øverste administrative leder viser du svært mangelfull ledelse og forståelse for rollen, og oppfyller ikke de krav som med rimelighet kan stilles deg både når det gjelder strategisk

ledelse, drift og utvikling av [sted1] kommune, jfr. kommuneloven § 13-1. På bakgrunn av kommunens utlysning av stillingen, din utdanning og arbeidserfaring, din søknad med vedlegg samt arbeidsavtalen punkt 5 forventet kommunen at du på en god måte fylte rollen som rådmann i tråd med myndighet og oppgaver som fremgår av kommuneloven § 13-1. Avviket mellom de forventinger kommunen med rette kunne stille til deg og din arbeidsutførelse er så stort at kommunen mener det foreligger saklig grunn for oppsigelse av deg som rådmann. Som eksempler på forhold som danner grunnlaget er blant annet: 1. Det løpende personalansvaret a. Ved hastebeslutning i e-posten av onsdag 18. mars 2020 kl. 0743 omorganiserte du Rus- og psykiatritjenesten (ROP- tjenesten) fra Oppvekst til Helse og velferd. Du skrev blant annet i eposten:

«Jeg snakker ikke her om drøfting eller prosesser. Dette gjennomføres i løpet av uka. Og så får vi ta nødvendige prosesser i etterkant.» Din håndtering av omorganiseringen, og etterfølgende opptreden og oppfølging, har vært kritikkverdig. Oppvekstsjef N9 varslet om disse forholdene. N9 beskriver at hun har opplevd at situasjonen har vært krevende, både faglig og mellommenneskelig, etter at hun varslet. Du har ikke truffet tiltak eller på annen måte reparert samarbeidsutfordringene som fulgte etter dette, og spørsmålet om drift av ROP-tjenesten er fortsatt ressurskrevende for kommunen. Oppvekstsjefen har nå valgt å avslutte sitt arbeidsforhold i kommunen, i stor grad grunnet denne prosessen, din håndtering av utfordringer som oppstår i ledergruppen i etterkant og samarbeidsforholdet med deg etter hastebeslutningen. Dette har også skapt stor uro, både politisk og administrativt, og kommunen har brukt mye unødvendige ressurser på omorganiseringen av ROP-tjenesten, se punkt 2. ... b. N10 tiltrådte som personalsjef 2. januar 2020.

Du deltok i tilsetting av henne, og har ikke kvalitetssikret arbeidsavtale og/eller fulgt opp personalsjefen på en tilfredsstillende måte i hennes prøvetid. Du har også, som hennes nærmeste leder, opptrådt på en lite ivaretakende og uklok og/eller kritikkverdig måte overfor henne ved flere anledninger. Det vises her til forhold påpekt i rapport av 16. juni 2020 inntatt i punkt 5 i bilag 5. Spesielt kritikkverdig var det at du gjennomførte et drøftingsmøte med de tillitsvalgte hvor du gjennomgikk hennes fungering, og kritiserte og utleverte henne overfor de tillitsvalgte. N10 hadde ikke fått anledning til å uttale seg om disse forholdene på en tilfredsstillende måte i forkant, og hun var ikke invitert til møtet med de tillitsvalgte. N10 varslet om disse forholdene, og har vært sykmeldt siden hun varslet. De tillitsvalgte varslet også om gjennomføringen av møtet, og pekte på at dette blant annet vanskeliggjorde et fremtidig samarbeid med personalsjefen. Du viser heller ikke i etterkant av dette møtet forståelse for at dette var kritikkverdig, og fremholder at de tillitsvalgte har vært illojale som delte det som fremkom i møtet. c.

Du besluttet sammenslåing av Helse- og velferd og Pleie og omsorg til Helse og omsorg med virkning fra 25. mars. 2020 uten tilstrekkelig dialog og drøfting med de berørte ansatte og de tillitsvalgte. Du informerte de tillitsvalgte om beslutningen den 23. mars, som du traff under henvisning til bruk av styringsretten. N15 fikk etter omorganiseringen ansvar for Helse og omsorg. N16, som frem til omorganiseringen var sjef for Pleie og omsorg, ble assisterende Helse- og omsorgssjef. Se også punkt 2. d. Du sørger ikke for et tilfredsstillende samarbeid med de tillitsvalgte slik som er nødvendig for at intensjonene bak Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen skal oppfylles mellom partene. Du sørger ikke for at tillitsvalgte kalles inn til nødvendige drøftinger og forhandlinger, for eksempel knyttet til budsjettarbeid, lønnsforhandlinger og prosesser knyttet til organisatoriske endringer. Du kaller heller ikke tillitsvalgte inn til en rekke nødvendige samarbeidsmøter med tillitsvalgte på overordnet nivå, besvarer ofte ikke henvendelser som de tillitsvalgte sender deg og/eller svarer ikke innen rimelig tid på disse.

e. Du har ikke tatt nødvendige grep for å sikre at ledergruppen fungerer tilfredsstillende.

Du innkalte til ledermøte 27. mars 2020 med følgende agenda: «Jeg får tilbakemeldinger på at prosesser (les ROP, Helse og omsorg) har skapt utrygghet og ryktespredning. Jeg kaller derfor inn til møte slik at vi kan klarere opp i dette.» I møtet ønsket du en tilbakemelding fra ledergruppen på om de hadde tillit til deg. Du fikk signaler fra ledere i møtet om at situasjonen ikke var tilfredsstillende, og et flertall av lederne uttrykt ikke eksplisitt tillit til deg. Det fremgår følgende i referatet: «Rådmannen tar selvkritikk på måten saken er håndtert på, og beklager at dette har resultert i utrygghet og at noen har oppfattet ham som truende i sin kommunikasjon. Rådmannen har samtidig behov for å få kunnskap om det som skjer for å kunne ta riktige grep og beslutninger. Rådmannen har tillit til alle i ledergruppen. [..] N17 oppfordret rådmannen til å oppsummere og konkludere på at saken/konflikten etter dette møtet vil bli styrt over på et mer konstruktivt spor. Rådmannen bekreftet dette.» ... f.

I din tilbakemelding til Arbeidsgiverutvalget på rapport av 16. juni 2020 erkjenner du at du har en splittet ledergruppe, og at dette skyldtes mangel på kommunikasjon. Du skriver også at du har et spesielt ansvar for dette. Du skriver:

«Jeg deler rapporten sitt syn på ekstern bistand. Men det er også slik at vi (les ledergruppen) og spesielt jeg som innehar den rollen som jeg har, har et spesielt stort ansvar for å løse opp i dette. Kulturen for lederskap er i [sted1] kommune annerledes enn hva jeg er vant til, for meg har ledelse vært om å skape et miljø for å løse oppdraget. Her er ledergruppen splittet, men etter min mening vil det være å dra dette forlang hvis dette skal defineres som konflikter. Kulturutfordringer ja. [...] Jeg har ingen problem med å se at dette kan være utfordrende for alle parter som har vært involvert i dette. Mye av dette om mangel på kommunikasjon, samhandling. Dette går flere veier. Vi har etablerte kommunikasjonskanaler som med fordel kunne ha blitt benyttet bedre. I fortsettelsen må man være særs bevist på dette.» ... Det fremgår av referat fra medarbeidersamtale med Arbeidsgiverutvalget av 10. juli: «Rådmannen ser på evnen til å bygge tillit som viktigste egenskap/ferdighet i sin rolle. Dette vil han jobbe systematisk med å styrke. I ledergruppen mener han at det må søkes ekstern hjelp for å oppnå bedre samhandling.

På konkret spørsmål om han gjennom sin lederstil har gjort egen ledergruppe god, så synes han ikke det. Ikke alle i ledergruppen har den samme forståelsen – dette kommer fram bl.a. i koronasituasjonen. Han tar beslutninger som rådmann med grunnlag i drøftinger med bl.a. ledergruppen.»

Kommunen kan ikke se at du systematisk har jobbet for å styrke tilliten til deg som leder eller bedret samhandlingen i ledergruppen mens du har vært kommunens øverste administrative leder.

... 2. Lede administrasjonen med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret gir

a. Du fremla ikke spørsmål om omorganisering av ROP-tjenesten og omorganisering innenfor helse/sammenslåing av Helse og velferd og Pleie og omsorg for kommunestyret i tråd med reglement for [sted1] kommunestyre punkt 1. ferde ledd vedtatt 23. oktober 2019. Det fremgår av reglementet at hovedtrekkene/strukturen i kommunen skal avgjøres av kommunestyret. b. Kommunestyret reverserte beslutningen om å hasteoverføre ROP-tjenesten fra oppvekst til helse. Videre omgjorde kommunestyret sammenslåingen innenfor helse fra permanent til midlertidig organisasjonsendring i kommunestyremøte 30. april 2020.

Kommunestyret vedtok følgende: 1. Organisasjonsendring av ROP-tjenesten reverseres straks. 2. Sammenslåing av Helse og Velferd gjøres om fra en permanent til en midlertidig organisasjonsendring. 3. Begge sakene utredes på korrekt vis og tas opp til ny behandling. Dette betyr at man gjennomfører nødvendig dialog med de ansatte som beslutningen berører og at det drøftes med tillitsvalgte i henhold til avtaleverket. 4. Ny organisering av tjenesten fremmes som sak/saker til kommunestyret når utredningene er utført.

Setterådmann N18 fra [sted6] anbefalte at ROP-tjenesten skulle overføres fra Oppvekst til Helse og omsorg i kommunestyremøte 24. juni 2020 samt at man iverksatte et utviklingsprosjekt hvor man blant annet skulle se spesielt på hvordan man sikrer bedre samhandling mellom Rop-tjenesten og øvrige tjenester. Agenda Kaupang bistår kommunen i utviklingsprosjektet for å omorganisere ROP-tjenesten, og pågår fortsatt. ... 3. Økonomistyring a. Økonomistyringen av [sted1] kommune er ikke tilfredsstillende under din ledelse. Like etter at du starte som rådmann uttalte du til formannskapet at kommunen kunne komme på Robeklisten allerede fra 2020 grunnet den økonomiske styringen og driften av kommunen. Likevel valgte du å legge frem et forslag til budsjett for 2020 uten nødvendige innsparingstiltak og uten nødvendig buffer i forhold til uforutsette utgifter. b. Til tross for kommunens økonomiske situasjon, øker estimert merforbruk på årsbasis fra 6.6 millioner i første tertialrapport til 18.4 millioner i andre tertialrapport. I tillegg til dette kommer ekstraordinære utgifter i forbindelse med korona.

Med utgangspunkt i et budsjett uten buffer burde du sikret at forbruk ble tilpasset de økonomiske rammene i denne perioden. 4. Samarbeid utenfor administrasjonen i [sted1] kommune a. Du sørger ikke for at det interkommunale samarbeidet fungerer tilfredsstillende. Dette gjelder viktige tjenester som blant annet legevaktstjenester, hvor [sted1] kommune er vertskommune. Blant annet tar du ikke tilstrekkelig initiativ til vertskommunedialog med nabokommunene. b. Du utøvet tilsynsansvaret av [sted1] kommunes havneforetak på en måte som har forsterket konflikter innad i kommunen.

Som eksempler her er følgende: - Din medvirkning til at ordfører sendte anmeldelse til politiet for et forhold som politiet ikke fant rimelig grunn til å undersøke om var et straffbart forhold - Klage til KOFA for forhold som er under terskelverdi eller hvor klagefristen hadde gått ut. - Klage til Datatilsynet for avspilling av lydfil fra et møte blant annet med havnesjefen 2. desember 2019, hvor saken fortsatt er til behandling. - Anmodning om juridisk vurdering fra Fylkesmannen angående lovligheten av å opprette byggekomité og spørsmål om habilitet for kommunens ansatte, hvor Fylkesmannen kom til at dette måtte avgjøres av kommunestyret.

Dette er en forståelse av din rolle etter kommuneloven § 9-16 som er konflikteskalerende, og som bidrar på en negativ måte til at kommunestyret utøver eieransvaret og – interesser av [havneforetak] KF på en tilfredsstillende måte.»

Avslutningsvis i oppsigelsesbrevet gis følgende oppsummering: «Det stilles høye krav til en rådmann med slik erfaring og kompetanse som du skal ha. Til tross for at du i søknad og CV fremhevet gode samarbeids- og kommunikasjonsferdigheter, og at du skal ha gode lederegenskaper, har du skapt splid i stedet for gode samarbeidsforhold i [sted1] kommune. Du utviser videre kritikkverdig opptreden i enkelte saker. Videre har det skjedd flere brudd på grunnleggende spilleregler om medbestemmelse og utredningsplikten ved sentrale endringer. Du har heller ikke fremlagt saker som kommunestyret burde fatt seg forelagt i henhold til kommunens retningslinjer. Du har heller ikke en tilfredsstillende økonomistyring. Spesielt alvorlig er det at du ikke synes å klare å reparere når du kommer i konfliktfylte samarbeidssituasjoner og/eller det er snakk om kritikkverdige forhold, og du insisterer på at du har rett i dine synspunkter i stedet for å søke løsninger. Du treffer heller ikke nødvendige tiltak etterkant av at det har oppstått konfliktfylte situasjoner eller samarbeidsutfordringer. Tvert imot skjer det konflikteskalering.

Det har medført at kommunen i dag preges av stor uro og manglende samarbeid, og dette påvirker både ledelse, drift og utvikling av kommunen. Disse forholdene, herunder konfliktene du står i, har påvirket ledelsen av [sted1] kommune og samspillet mellom politikk og administrasjon/tillitsvalgte på en slik måte at dette rammer ledelse, utvikling og drift av kommunen, slik at du ikke ivaretar myndighet og ansvar etter kommuneloven § 13-1. Kommunen har derfor ikke lenger tillit til deg som kommunens øverste administrative leder.» Lagmannsretten vil vurdere de anførte momentene etter tur, for deretter å foreta en samlet vurdering. [sted1] kommune har anført at oppfølgingen av det løpende personalansvaret har vært så kritikkverdig at dette utgjør alene en oppsigelsesgrunn av N1. Kommunen har videre anført at N1s håndtering av korrupsjonsanklagene i etterkant av møtet 2. desember 2019 om [havneforetak] KF er så kritikkverdig at også dette forholdet alene utgjør en oppsigelsesgrunn. Lagmannsretten vil derfor først vurdere disse oppsigelsesgrunnene.

De anførte oppsigelsesgrunner utgjør dugelighetssvikt, dvs. mangelfulle arbeidsprestasjoner, og i LH-2008- 124494 er det vist til følgende vurderingstema oppstilt i juridisk teori: «Som påpekt av Fanebust i «Oppsigelse i arbeidsforhold», 4. utgave, side 256, har det vært vanlig å legge til grunn at en arbeidstaker kan sies opp bare dersom det foreligger en dugelighetssvikt som ligger markert under det en arbeidsgiver bør kunne regne med. Det kreves imidlertid ikke at arbeidsprestasjonen skal være vesentlig mangelfull.» N1s handlemåter skal dermed sammenliknes med hva som kan kreves av kommunedirektører. Kommunen har vist til at utlysningen, søknaden og N1s svar på intervju medfører at det skal stilles skjerpede krav til N1 sammenliknet med kommunedirektører for øvrig. Lagmannsretten er ikke enig i at dette. Samarbeidsevner og lederegenskaper vil generelt være et kvalifikasjonskrav til ledere i store virksomheter, og lagmannsretten finner at teksten i både utlysningen og N1s søknad er nokså standardpreget som vil være typisk for slike utlysninger og søknader.

«Havnesaken» I oppsigelsen er det fremhevet at N1 har utøvd tilsynsansvaret overfor havneforetaket på en måte som har «forsterket konflikter innad i kommunen», og at N1s forståelse av rollen etter kommuneloven § 9-16 har vært «konflikteskalerende» og bidratt på en negativ måte til at kommunestyret kan utøve eieransvaret på en tilfredsstillende måte. Dette har han gjort ved å - politianmelde korrupsjonsanklager - sende klage til KOFA - anmode om juridisk vurdering av Fylkesmannen om lovligheten av forhold vedrørende byggekomitéen

Et sentralt bakteppe for å vurdere N1s handlinger er at det innad i kommunen var sterk politisk uenighet om styringen av havneforetaket og hvordan arealer disponert av havneforetaket generelt burde utnyttes. Det fremgår indirekte av ordlyden i oppsigelsesbrevet at N1 skal ha forsterket og eskalert konflikter som allerede eksisterte innad i kommunen. Representant for Arbeiderpartiet, N19, uttalte at N1 her «arvet en gammel

konflikt», og at det etter valget var forsøk på omkamp om lokaliseringen av det nye registerbygget. Dette kom blant annet til uttrykk i voteringene over havnestyrets innstilling til Økonomi- og virksomhetsplan, hvor Arbeiderpartiet ved representant N4 fremmet forslag om å avvise havnestyrets forslag. Tingretten har redegjort nærmere for utbyggingsplanene, som lagmannsretten finner dekkende: «Entreprenørselskapet [virksomhet2] AS (heretter [virksomhet2]) vant i 2017 anbudet om å føre opp et nytt bygg for [virksomhet1]. Det nye registerbygget skal eies av [virksomhet2] og leies ut til [virksomhet1]. Bygget er på domstidspunktet under ferdigstillelse og er dels ført opp der hvor det tidligere registerbygget stod. Det var imidlertid behov for at det også ble bygget på det som frem til da hadde vært havneforetakets og kommunens grunn. I 2018 ble det derfor inngått en avtale mellom [virksomhet2], [sted1] kommune og havneforetaket hvoretter [virksomhet2] overtok eiendom fra kommunen og havneforetaket.

Som oppgjør for dette forpliktet [virksomhet2] seg til å dekke prosjektering og oppføring av et havnebygg og et havnelager. [virksomhet2] forpliktet seg videre til å stille en bankgaranti på 40 millioner kroner som sikkerhet for oppfyllelsen av sine kontraktsforpliktelser. Bygningene skulle prosjekteres og oppføres i henhold til en kravspesifikasjon. For å styre prosjektet ble det i februar 2019 opprettet en byggekomité bestående av havnesjefen, leder og nestleder i havnestyret samt kommunens eiendomssjef N20 og kommunens plansjef N17.» Orienteringsmøtet 2. desember 2019 omtalt under sakens bakgrunn har stått sentralt i saken, og det har vært bred bevisføring for lagmannsretten om hva som ble sagt i dette møtet. Lagmannsretten legger til grunn at både N1 og ordfører N2 oppfattet at det ble fremsatt alvorlige anklager mot kommunalt ansatte. Kjernen i anklagen var avtalene inngått med entreprenør [virksomhet2] AS.

Tingretten har redegjort for hva som skjedde etter møtet, og lagmannsretten finner dette dekkende for hva som har fremkommet under ankeforhandlingen: «I havnestyremøtet den 3. desember 2019 ble byggekomiteen vedtatt oppløst med umiddelbar virkning. Den 4. desember sendte N1 en e-post til havnesjef N5 og advokat N6 hvor han blant annet skrev: «Møtet var et orienteringsmøte, der det fra havneledelsen sin advokat ble orientert om flere forhold. Noen av disse forholdene, inneholdt påstander om ulovligheter som [sted1] kommune har foretatt seg. Det fremkom til dels svært alvorlig påstander mot ansatte i [sted1] kommune. For den videre undersøkelse vil dette kreve en skriftlighet der påstandene dokumenteres, slik at disse kan etterprøves på en forsvarlig måte.» ... «Påstand om inhabilitet, samrøre og kameraderi rettet mot eiendomssjef og plansjef i [sted1] kommune – dette er en alvorlig påstand, og krever en skriftlig redegjørelse fra Advokat N6». N1 kontaktet også [virksomhet2] og informerte om hans oppfatning av hva som hadde blitt sagt på møtet den 2. desember 2019.

Ordfører innkalte det nye og gamle havnestyret, havnesjefen, varaordføreren og rådmann N1 til et møte den 11. desember 2019. I første del av møtet – som var åpent og hvor også pressen var til stede – ble blant annet havnestyrets oppløsning av byggekomiteen drøftet. Deretter ble møtet lukket. N2, N1 og N8 tok opp hva de mente hadde blitt sagt om «kjøpt og betalt» og «kameraderi» i møtet den 2. desember 2019. Styreleder N7 bestred at slike påstander hadde blitt fremsatt. ... Etter ordførerens initiativ ble det avholdt et møte på ordførerens kontor den 18. desember 2019 hvor ordføreren, varaordfører N3 (H), kommunestyremedlem N14 (H), gruppeleder SP og nestleder i havnestyret N8, assisterende rådmann N21 og rådmann N1 deltok. Nok en gang ble påstandene om hva som hadde blitt sagt i møtet den 2. desember drøftet. I N1s egne notater fra møtet fremkommer følgende: «Det ble avtalt i møtet at både gruppelederne og varaordfører skulle ta en prat med styreleder. Det må enten legges frem dokumentasjon på påstandene ellers må disse trekkes tilbake. Som en konsekvens må også forholdet til advokat firmaet avsluttes.

Ordføreren er tydelig på at han forventer at beklagelsen kommer iløpet av morgendagen den 19. desember. Han ville selv ta kontakt med Havnesjefen for å forklare alvorligheten i dette.»»

De tillitsvalgte for NITO og Fagforbundet skrev 19. desember 2019 brev til ordfører N2, hvor de fremholdt at det var rettet grove anklager mot ansatte i deres forbund. I brevet krevde de tillitsvalgte videre en rask oppfølgning, og forutsatte – så fremt de refererte anklager var riktige – at politiet etterforsker saken. Brevet ble avsluttet med følgende utsagn: «Vi krever at påstandene om kjøpt og betalt, slik det fremstår i media. må avklares uten ugrunnet opphold. [understrekning i original]» Tingretten uttaler videre: «Samme dag hadde N1 et møte med de tillitsvalgte hvor saken ble drøftet. I N1s egen logg fra denne perioden skrev han fredag 20. desember 2019: Det kom ingen dokumentasjon, eller beklagelser den 19 des. Ordfører gav dem utsatt frist til den 20. desember. Det kom noen få linjer i en epost skrevet inn i brevet fra Rådmannen, dette inneholdt ingen beklagelser eller tilbaketrekkes av påstander, det var heller ingen dokumentasjon på påstanden. Sett i lys av utviklingen som har vært, også med hensyn til ansatte, har ordfører og rådmann ingen annen handlingsrom enn å anmelde disse påstandene.

Det vil da være opp til politiet å etterforske disse.» Dagen etter, 20. desember 2019, sendte ordfører N2 en anmeldelse til [sted1] og [sted7] lensmannskontor. I anmeldelsen redegjorde ordføreren for møtet og sakens bakgrunn, og avsluttet brevet med blant annet følgende uttalelser: «Det er svært alvorlig påstander mot ansatte i [sted1] kommune, og [sted1] kommune. Rådmannen har bedt om dokumentasjon på disse påstandene, slik at disse kan etterprøves på en forsvarlig mate. [sted1] kommune har ikke mottatt noe dokumentasjon på forholdene. ... Undersøkelser som [sted1] kommune har foretatt internt, gir ikke grunnlag til å tro at disse påstandene medfører riktighet. Påstanden sin karakter er likevel sa alvorlig at [sted1] kommune må anmelde forholdet.» Saken ble ikke etterforsket videre, noe kommunen ble informert om i brev 23. desember 2019. Politiet la til grunn at det var påstandene som ble fremsatt som skulle etterforskes, og uttalte at saken fremstår for politiet som en «sivilrettslig uenighet om håndteringen av et sivilt anliggende», og at det ikke var holdepunkter for at saken «på dette tidspunkt faller inn under strafferetten».

Det underliggende spørsmål om korrupsjon blant kommunens ansatte ble etter det opplyste ikke etterforsket. Verken N1 eller ordfører N2 fulgte opp saken videre overfor politiet. N1s handlemåte må vurderes opp mot hvilke krav som kan stilles til en kommunedirektør i en slik situasjon. Etter kommuneloven § 25-1 første ledd første punktum skal en kommune ha en internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges. Kommunedirektøren er ansvarlig for internkontrollen i kommunen, jf. andre punktum, og etter andre ledd bokstav c skal kommunedirektøren «avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik». I merknadene til bestemmelsen har departementet uttalt følgende, jf. Prop.46 L (2017–2018) s. 413: «Kommunedirektøren vurderer og beslutter hva som konkret skal gjøres for å avdekke avvik og risiko for avvik, og på hvilken måte oppfølgingen av avvik og risiko for avvik skal gjøres.» Kommunedirektøren har med andre ord en klar handleplikt ved mistanke om korrupsjon i egen administrasjon, se også Prop.46 L (2017–2018) s. 274.

Bestemmelsen overlater til kommunedirektørens skjønnsmessige vurdering hvordan risiko for ulovligheter i form av korrupsjon eller andre misligheter skal følges opp. Det er på det rene at kommunen ikke hadde noen retningslinjer som nærmere presiserte hvordan N1 skulle ha håndtert anklagene. Lagmannsretten finner det helt klart at N1 som kommunedirektør pliktet å handle ved mistanke om at ansatte i kommunen hadde begått misligheter ved inngåelsen av avtalen med [virksomhet2] AS. I dette tilfellet oppfattet både han og ordfører at det ble fremsatt slike anklager fra personer i eller med tilknytning til havneforetaket, dvs. fra personer med tett og nært kjennskap til sakens realiteter. Det var også press fra fagforeningene om at

beskyldningene ikke kunne bli hengende i luften. Lagmannsretten legger videre til grunn at N1 var pådriveren for å anmelde saken, selv om ordføreren formelt sto som avsender. Ordføreren ville imidlertid neppe signert brevet hvis ikke han var enig i at politiet burde trekkes inn. Anmeldelsen omhandler i henhold til overskriften selve utsagnene, og ikke den underliggende anklagen om korrupsjon. Dette er etter lagmannsrettens syn likevel en for snever tilnærming til hva som var N1s reelle motiv for å anmelde. Som det fremgår av N1s notat 20. desember 2019, ba N1 om dokumentasjon for påstandene. Da han ikke fikk dette, var anmeldelse etter N1s syn nødvendig for å få avklaring. Den etterfølgende oppfølgningen med fagforeningene viser at det sentrale var å få renvasket de ansatte fra anklagene, noe som krevde etterforskning fra politiets side. Lagmannsretten bemerker at politiet gjennom anmeldelsen ble gjort kjent med sakskomplekset, og kunne derigjennom etterforske eventuelle korrupsjonsmistanker, jf. straffeprosessloven § 224, på tross av at de sivilrettslige sidene ikke ble fulgt opp.

Det kan naturlig nok diskuteres om det forelå en annen og mer hensiktsmessig måte å gripe an beskyldningene på. Kommunen har vist til tingrettens vurderinger og sagt seg enig i disse. Tingretten har blant annet uttalt at anmeldelsen fremstår «som meningsløs og savner ethvert rasjonelt motiv». Lagmannsretten er, som det fremkommer ovenfor, ikke enig i dette. Tingretten peker på at anmeldelsen var uklok som følge av det «anstrengte forholdet ... mellom deler av kommunens politiske og administrative ledelse og havneforetaket». Tingretten uttaler en mer adekvat løsning ville vært «å akseptere havnesjefens forklaring om at hun ikke hadde fremsatt korrupsjonsanklager», og deretter lagt saken død. Etter lagmannsrettens syn er dette – slik saken utviklet seg – en forenklet måte å tilnærme seg problemet. Da saken nokså raskt ble kjent lokalt ville dette innebære at N1 og ordføreren i offentligheten måtte ha forsvart at det ikke hadde skjedd noe kritikkverdig. Det er forståelig at N1 og ordføreren ville ha en ekstern vurdering av saken, og ved mistanke om straffbare forhold er det naturlig å henvende seg til politiet.

Lagmannsretten bemerker at selve anklagen kunne vært håndtert på flere måter, noe som er innenfor det skjønnet kommunedirektøren er gitt, jf. kommuneloven § 25-1. Lagmannsretten er videre enig i at handlemåten nok eskalerte det konfliktpregede forholdet mellom havneforetaket og kommunen, og at N1 delvis kan kritiseres for dette. Lagmannsretten finner at håndteringen uansett ikke utgjør et markert avvik fra det som kan forventes av en kommunedirektør i en slik situasjon. Lagmannsretten vil nedenfor vurdere om håndteringen kan inngå i et oppsigelsesgrunnlag sett i sammenheng med de andre påberopte forhold. Det neste strekpunktet som er trukket frem i oppsigelsen er at N1 sendte inn klage til KOFA vedrørende havneforetakets anskaffelser. Det sentrale bakteppet er forvaltningsrevisjonen av [havneforetak] KF, hvor oppdraget i revisjonsrapporten av 4. mai 2020 er beskrevet slik: «Forvaltningsrevisjonen er bestilt av kommunestyret i [sted1] kommune 18.12.2019 og prosjektplan er vedtatt i kontrollutvalget i [sted1] kommune 15.01.2020.

Forvaltningsrevisjonen omfatter følgende problemstillinger. - Er ressursbruk og virkemidler til å løse prosjektoppgaver i samsvar med delegert myndighet og budsjettrammer? - Er regelverket for offentlige anskaffelser fulgt i forbindelse med prosjektoppgaver, herunder vurderinger av habilitet? - Hvilket eierforhold er det til de eiendommene som [havneforetak] KF har virksomhet i tilknytning til?

Forvaltningsrevisjonen er avgrenset til å se på perioden etter at avtalen med [virksomhet2] AS ([virksomhet2]) ble inngått 23.02.2018 og [havneforetak] KF sitt prosjekt om nytt havnebygg.» Revisjonsrapporten utgjør et omfattende dokument på ca. 175 sider med vedlegg. I sammendraget uttales følgende om havneforetakets offentlige anskaffelser: «Revisor konkluderer med at [havneforetak] KF har flere og noen alvorlige mangler knyttet til etterlevelsen av anskaffelsesregelverket samt å sikre at habiliteten ivaretas i disse. Videre at det er funnet mangler i tre av fem anskaffelser.» Videre anbefalte revisor slike tiltak: « - Styret i [havneforetak] KF og [sted1] kommune må sørge for at gamle konflikter mellom [havneforetak] KF og [sted1] kommune finner en løsning - Styret i [havneforetak] KF og [sted1] kommune bør sammen be Kystverket om bistand til å avklare

forhold omkring havnekapital og eiendommer - Styret i [havneforetak] KF må sørge for at havneforetaket utnytter de mulighetene som ligger i avtalen med [virksomhet2] AS - [havneforetak] KF bør sørge for at regelverket om offentlig anskaffelser følges - At styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, økonomiplan og årsbudsjett samt øvrige vedtak og styringssignaler fra kommunestyret - At rådmannen bruker møte- og taleretten i styret i det kommunale foretaket»

Tingretten uttaler videre: «På bakgrunn av de funn som ble gjort under forvaltningsrevisjonen, klagde N1 på vegne av [sted1] kommune – og uten at han hadde forelagt dette for verken ordføreren eller kommunestyret – den 11. juni 2020 havneforetaket inn for KOFA. N1 fremholdt at havneforetaket hadde brutt anskaffelsesreglene ved kjøp av advokattjenester fra Advokatfirmaet Østgård, arkitekttjenester og ingeniørtjenester. N1 frafalt etter hvert de to sistnevnte forholdene da disse var klart foreldet. Ved vedtak av 18. september 2020 avviste KOFA også klagen på kjøp av advokattjenester. Avvisningen var dels begrunnet med at klagefristen var oversittet og for de deler hvor klagefristen ikke var oversittet lå anskaffelsen under lovens terskelverdier.» Lagmannsretten viser til redegjørelsen foran om kommunedirektørens plikter vedrørende internkontroll i en kommune. En av de sentrale oppgavene er at regelverk om offentlige anskaffelser følges, se nærmere Prop.46 L (2017–2018) s. 274. Lagmannsretten bemerker at kommunedirektørens internkontrollansvar i utgangspunktet ikke gjelder kommunale foretak, slik som havneforetaket, jf.

Hopsnes, Karnov, merknadene til kommuneloven § 25-1. Slik internkontroll er det daglig leder i foretaket som er ansvarlig for, jf. § 9-13. På bakgrunn av forvaltningsrevisjonsrapporten var det klart for N1 at denne internkontrollen i havneforetaket ikke hadde fungert slik den skulle. På denne bakgrunn finner ikke lagmannsretten det kritikkverdig at N1 valgte å handle i kjølvannet av revisjonsrapporten. Lagmannsretten finner at N1 hadde andre handlingsalternativer for å få havneforetaket til å rette seg etter anskaffelsesregelverket. Blant annet kunne han ha avventet kommunestyrets behandling av revisjonsrapporten eller han kunne ha varslet om bruk av kompetanse etter § 9- 16 ved fremtidige anskaffelser. N1s handlinger må imidlertid ses i lys av den konflikten som da allerede eksisterte mellom havneforetaket og kommuneadministrasjonen/kommunen, og som revisjonsrapporten peker på. N1s valg risikerte å påføre havneforetaket ekstra utgifter i form av overtredelsesgebyr.

Lagmannsretten finner samlet at N1 ikke kan kritiseres for at han engasjerte seg i havneforetakets etterlevelse av anskaffelsesregelverket, men at han kan kritiseres for at en allerede spisset konflikt ble ytterligere tilspisset. Lagmannsretten finner at håndteringen uansett ikke utgjør et markert avvik fra det som kan forventes av en kommunedirektør i en slik situasjon. Lagmannsretten vil nedenfor vurdere om håndteringen kan inngå i et oppsigelsesgrunnlag sett i sammenheng med de andre påberopte forhold. I oppsigelsesgrunnlaget er det videre trukket frem at N1 har virket konflikteskalerende ved å anmode om juridisk vurdering av Fylkesmannen om lovligheten av forhold vedrørende byggekomitéen. Byggekomitéen var, som nevnt, et tema på møtet 2. desember 2019, og den ble i sin tid nedsatt som et bindeledd mellom havneforetaket og kommunen. N1 skrev 13. desember 2019 brev til Fylkesmannen i Nordland, hvor det blant annet står følgende: «Byggekomite sitt arbeide er tidvis blitt vanskeliggjort fra daglig leder i Havneforetaket.

Det nye styret som hadde sitt første styremøte 3. desember 2019 fikk seg forelagt et notat fra [havneforetak] KF sitt [advokatfirma] som her konkluderer med at byggekomiteen har fått et «altomfattende mandat» og er derfor en ulovlig delegering av havnestyret sin myndighet. ... Situasjonen mellom [havneforetak] KF og [sted1] kommune er pt. anstrengt der ansatte i [sted1] kommune blir beskylt for å løpe utbygger av [virksomhet1] sitt ærende. Rådmannen i [sted1] kommune ber derfor Fylkesmann vurdere lovligheten av opprettelsen av byggekomite samt habilitets spørsmålet for kommunalt ansatte i byggekomiten.» Fylkesmannens vurdering forelå den 11. mai 2020, hvor det blant annet fremgår:

«Fylkesmannen er kommet til at vi ikke vil foreta en lovlighetskontroll av havnestyrets vedtak om å opprette byggekomité. Dette fordi vi forstår at uenigheten ikke bare går på opprettelsen, men også på mandatet for komitéen, og at dette henger sammen. Fylkesmannen mener at tolking av mandatet og nærmere avklaring av dette, må skje av det organet som har gitt komiteen myndighet. Dersom man ikke er enig kan dette løftes opp til kommunestyret som øverste organ.» Fylkesmannen hadde øvrige merknader, men lagmannsretten finner ikke grunn til å gå inn på dette i denne sammenheng. Lagmannsretten finner ikke noe kritikkverdig i henvendelsen til fylkesmannen. Lovligheten av byggekomitéen og mandatet ble trukket i tvil av havneforetakets advokat og daglig leder, og lagmannsretten finner at N1 ikke kan kritiseres for at han foretok avklaringer i så måte. N1s henvendelse til fylkesmannen må heller ses som et ledd i konflikten som da pågikk mellom havneforetaket og kommunen.

Lagmannsretten finner samlet sett at de forhold som er omtalt ovenfor dels har fungert noe konflikteskalerende, med dette må ses i sammenheng med at forholdet mellom havneforetaket og kommuneadministrasjonen og deler av kommunen allerede var svært konfliktfylt. N1s opptreden medfører ikke en så markant dugelighetssvikt at det utgjør oppsigelsesgrunn av N1. Lagmannsretten vil nedenfor vurdere dette i sammenheng med de øvrige påberopte oppsigelsesgrunnlag.

Omorganiseringene – flytting Rop-tjenesten og sammenslåing av Helse og velferd og Pleie og omsorg I oppsigelsesgrunnlaget er det videre trukket frem at han omorganiserte ROP-tjenesten og slo sammen enhetene Helse og velferd og Pleie og omsorg, uten å forelegge dette for kommunestyret. Videre er det trukket frem at dette skal ha skjedd uten å involvere de ansatte/berørte eller de tillitsvalgte. Omorganiseringen utgjør et viktig bakteppe for varslingene mot N1 fra sjef for Oppvekst, N9, og lagmannsretten vil først behandle selve omorganiseringene. Det er anført av kommunen at omorganiseringene inngår i det samlede oppsigelsesgrunnlaget, og at det ikke alene utgjør saklig grunn til å si opp N1. Tingretten uttaler følgende om selve organiseringen, noe lagmannsretten finner dekkende også etter hva som har fremkommet under ankeforhandlingen: «[sted1] kommunes Rus og psykiatritjeneste, den såkalte «ROP-tjenesten» ble i 2015 flyttet fra Helse og velferdsområdet og over til Oppvekstområdet. Vinteren 2020 igangsatte rådmannen et arbeid med å se nærmere på organiseringen av ROP-tjenesten.

Personalsjef N10 hadde i den anledning et møte med de tillitsvalgte i februar og det var avtalt et nytt møte med de tillitsvalgte over påske, den 14. april 2020. Den 12. mars 2020 stengte Norge ned som følge av koronapandemien. I perioden 12.-18. mars 2020 gjennomførte N1 en ROS-analyse av ROP-tjenesten. Han hadde også kontakt med kommunelegen og ordføreren om dette spørsmålet. Klokken 07:43 den 18. mars 2020 sendte han nedenstående e-post merket «ROP» til oppvekstsjef N9 og leder for Barne- og familietjenesten N22 med personalsjef N10 i kopi. N22 – som i linje var direkte underordnet N9 – hadde lederansvaret for lederen av ROP-tjenesten, N23. N23 stod ikke som mottaker av e-posten. «Hei dere Vi står ovenfor en langvarig og utmattende situasjon som ikke kommer å gå over i nær framtid. Vi må ta grep knyttet til denne tjenesten – Hjemmesykepleien/ helse må ruste seg til en helt annerledes hverdag. Dere setter i gang nødvendige tiltak for at denne tjenesten overføres til Helse. Jeg snakker ikke her om drøfting eller prosesser. Dette gjennomføres i løpet av uka.

Og så får vi ta nødvendige prosesser i etterkant.» Som konsekvens av koronapandemien hadde kommunen opprettet et beredskapsteam hvor både kommunens øverste ledelse og eksterne instanser som f.eks. politiet deltok. Kl. 08.00 den 18. mars

2020 var det møte i dette beredskapsteamet hvor blant annet oppvekstsjef N9 deltok. I møtet informerte N1 om at ROP var besluttet overført helseområdet med umiddelbar virkning. N1 og assisterende rådmann N21 gjennomførte et møte med hovedtillitsvalgt for Fagforbundet N24 og hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund N25 den 20. mars 2020. Av møteprotokollen fremkommer det: «Rådmannen informert på møte at han med virkningsdato fra 19. mars har overført hele ROP- tjenesten til Helse og Omsorg. N15 har fått oppdraget om å gjennomføre det praktiske rundt denne overføringen. N15 blir etter dette også leder for ROP tjenesten. Begrunnelsen for overføringen er at det i lengre tid har vært uklare grensesnitt mellom ROP tjenesten og øvrige helsetjenester. Norge og [sted1] kommune står ovenfor store utfordringer knyttet til utbruddet av Korona viruset. Det er blant annet pekt på at tjenestene innen rus og psykiatri må forberede seg på økte behov der det vil være flere som har behov samtidig. Rådmannen har bruket styringsretten for å gjennomføre denne endringer og dermed ruste tjenesten for en krevende hverdag.

Endringene er også delvis initiert fra fagforeningene der de i lenger tid har uttrykt bekymring for kvaliteten i tjeneste.» Den 23. mars 2020 innkalte N1 områdesjef for Pleie og omsorg, N16 til et møte hvor hun ble informert om at Pleie og omsorg skulle slås sammen med området Helse og velferd. Dette ville for N16s vedkommende innebære at hun ble underlagt lederen for Helse og velferd N15. Personalsjef N10 deltok også på møtet. Senere samme dag gjennomførte N1 og assisterende rådmann N21 et nytt møte med hovedtillitsvalgte N20 og N24. Av protokollen fra møtet – som er ført i pennen av N20 og benevnt drøftingsprotokoll fremkommer det: «Rådmannen informert på møte at han med virkningsdato fra 25 mars vil slå sammen Helse og velferd/ Pleie og omsorg til Helse og Omsorg. N15 har fått oppdraget om å gjennomføre det praktiske rundt denne sammenslåingen: N15 blir etter dette leder for Helse og Omsorg. N16 vil etter dette få rolle som assisterende Helse og omsorgssjef. Begrunnelsen for overføringen Norge og [sted1] kommune står ovenfor store utfordringer knyttet til utbruddet av Korona viruset.

Dette vil utfordre [sted1] kommune, og det er behov for en sterk ledelse av Helse og Omsorgstjenestene i [sted1] kommune. Rådmannen har bruket styringsretten for å gjennomføre denne endringer og dermed ruste tjenesten for en krevende hverdag.» Den 26. mars 2020 gjennomførte N1 et møte med ledergruppa i kommunen, hvor tema blant annet var omorganiseringsprosessene. Omorganiseringen ble videre tatt opp som en ekstra orienteringssak i kommunestyret 30. mars 2020. I møte 30. april 2020 vedtok kommunestyret å reversene flyttingen av ROP- tjenesten. Samtidig vedtok de at sammenslåingen av «Helse og Velferd gjøres om fra en permanent til en midlertidig organisasjonsendring». Under ankeforhandlingen har bakgrunnen for omorganiseringen vært viet stor oppmerksomhet. N1 har særlig fremhevet at ROP-tjenestene ikke fungerte på en forsvarlig måte før endringen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf. § 4-1.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta stilling til om forsvarlighetskravet var brutt gjennom organiseringen, men nøyer seg med å peke på følgende: For det første hadde et landsomfattende tilsyn funnet svakheter ved organiseringen av rus- og psykiatritjenesten i flere kommuner med tilsvarende organisering som i [sted1] kommune. Det pågikk allerede prosesser i [sted1] kommune, men N1 følte lenge før pandemien at disse prosessene gikk for sakte. N10 hadde et møte med enhetslederne 14. februar 2020. I dette møtet er det protokollert at tillitsvalgte uttrykte misnøye med at prosesser var satt i gang uten at de var involvert. Forslag til løsninger skulle deretter diskuteres med tillitsvalgte, men dette møtet var ikke planlagt gjennomført før i april. For det andre uttrykte de tillitsvalgte i NSF og Fagforbundet bekymring for selve organiseringen av ROP- tjenesten, og det ble blant annet pekt på at pasient/brukergruppen må bli møtt av kompetent personell også

utenfor kontortid. Dette kom også til uttrykk i møte mellom N1 og de tillitsvalgte, hvor det ble uttrykt at de en «enige i avgjørelsen, men ikke om prosessen». For det tredje støttet setterådmannen plasseringen av ROP-tjenesten i svar på oppdraget han fikk om å drøfte og foreslå plassering av tjenesten. Riktignok var ikke kommunestyret helt fornøyd med svaret som følge av at mandatet ble formulert for snevert, men poenget i denne sammenheng er at selve beslutningen fikk støtte av ekstern aktør. Lagmannsretten legger til grunn at N1 i utgangspunktet ønsket at enhetslederne skulle håndtere organiseringen av ROP-tjenesten. I kjølvannet av oppmerksomheten som ble rettet mot helse- og omsorgstjenesten i [sted1] kommune etter at en psykisk syk kvinne ble funnet død i en kommunal leilighet tre uker etter dødsfallet, ble N1 gjort oppmerksom på detaljer i saken da han ble kontaktet av Brennpunkt-redaksjonen i NRK. N1 har forklart at han var svært bekymret for kvaliteten i denne tjenesten, og lagmannsretten har ikke grunn til å betvile at hans oppfatning var reell.

N1 konstituerte N26 som leder i en periode etter at beslutningen om overføring ble fattet, men hun takket nei til å bli med videre etter reverseringen. I notat fra mai 2020 peker hun på hva hun rakk å gjøre med ROP-tjenesten i hennes korte periode, og det fremkommer her indirekte at det var en rekke forhold som ikke hadde fungert over «lang tid». N1 hadde gjennom sin kontakt med kommuneoverlegen støtte for de grep som innholdsmessig ble gjort, og lagmannsretten legger til grunn at også ordfører N2 var orientert. Han kunne i sin forklaring ikke huske hva som hadde blitt diskutert, og det er etter lagmannsrettens syn illustrerende for hvilken oppmerksomhet spørsmålet hadde blant deler av det politiske miljøet. Lagmannsretten finner at beslutningen om å flytte ROP-tjenesten var godt faglig begrunnet, og at N1 ikke kan kritiseres for innholdet i selve beslutningen. Det angivelig kritikkverdige er prosessen – at beslutningen ble fattet uten å involvere ansatte og tillitsvalgte i tilstrekkelig grad.

Etter Hovedavtalen § 1-4-1 skal arbeidsgiver «så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd» når det blant annet gjelder «omorganisering/omlegging av driften». Tilsvarende følger av arbeidsmiljølovens regler i kapittel 8. Lagmannsretten legger til grunn at drøftingsplikten etter lovens regler utgjør minstekrav, og at det sentrale er drøftingsplikten etter Hovedavtalen. Lovens regler har i utgangspunktet ingen sanksjonsmuligheter, slik de tariffavtalte reglene har. Lagmannsretten legger til grunn at N1 ikke drøftet flyttingen av ROP-tjenesten i tråd med Hovedavtalens regler. N1 har anført det hastet med å fatte beslutningen på grunn av pandemien, og at det derfor ikke var tid til å gjennomføre drøftinger. Prosessen gikk angivelig sakte, og N1 måtte skjære gjennom. Arbeidsretten har åpnet for at tidsnød eller uforutsette hendinger kan medføre unntak fra drøftingsplikten, jf. ARD-2008-135 avsnitt 80. Lagmannsretten bemerker at det ville latt seg gjøre å drøfte flyttingen i perioden 12.-18. mars, og at det antakelig ikke forelå en slik unntakssituasjon som Arbeidsretten åpner for.

En viss form for drøfting og informasjon ville det antakelig vært tid og rom for. Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta stilling til om unntaket kommer direkte til anvendelse, fordi selve pandemisituasjonen uansett får betydning for hvor kritikkverdig forholdet er å anse. Lagmannsretten kommer nærmere til betydningen av pandemisituasjonen i den avsluttende avveiningen av om N1s opptreden kan begrunne en oppsigelse. I Hovedavtaleveilederen er det uttalt følgende om sentrale hensyn bak drøftingsplikten, jf. s. 6: «Gode informasjons- og drøftingsprosesser hvor organisasjonene gis tid til intern behandling, vil bidra til at saken belyses så godt som mulig. Gode drøftingsprosesser bygger på tillit. Ved slike prosesser er det grunn til å tro at det blir lettere å få forståelse for de vurderingene partene gjør.

Lar det seg ikke gjøre å bli enige ved drøftinger følger det av kommunens styringsmandat at arbeidsgiver skal treffe endelig avgjørelse i saken som er drøftet.» Arbeidsretten har videre uttrykt at arbeidstakersiden her sikres «en rett til å utøve medinnflytelse på beslutninger – ikke gjennom en vetorett, men gjennom argumenter», jf. ARD-2008-135 avsnitt 79. Et av hensynene bak drøftingsplikt er å treffe gode beslutninger, og, som lagmannsretten har pekt på, var de fleste enige om at beslutningen innholdsmessig var fornuftig. Det er ikke grunn til å tro at innholdet i selve beslutningen ville blitt annerledes etter drøftinger. Videre peker lagmannsretten på at selve beslutningen skjedde raskt og kom kanskje tidsmessig overraskende, men selve innholdet i beslutningen kunne ikke ha kommet som en overraskelse på de berørte – verken de ansatte i ROP-tjenesten eller de tillitsvalgte.

Lagmannsretten forstår kommunestyrets senere reversering som ikke å være faglig begrunnet, men mer motivert ut ifra et ønske om å «nullstille» situasjonen, slik at drøftinger kunne finne sted. Samlet finner lagmannsretten at N1 til en viss grad kan kritiseres for at han flyttet ROP-tjenesten uten at dette ble drøftet. Forholdet utgjør imidlertid ikke dugelighetssvikt av en slik karakter at dette alene kan, hvilket heller ikke er anført, begrunne oppsigelse av N1. Lagmannsretten vil nedenfor vurdere om forholdet kan inngå i et samlet oppsigelsesgrunnlag. Det er videre anført av kommunen at N1 i henhold til kommunestyrets eget reglement ikke hadde kompetanse til å beslutte overføring av ROP-tjenesten. I reglement for [sted1] kommunestyre vedtatt 23. oktober 2019 fremkommer i § 1 at «[h]ovedtrekkene/strukturen i kommunen avgjøres av kommunestyret». Lagmannsretten finner det klart, størrelsen på enheten tatt i betraktning og hvilken plassering den fikk etter omorganiseringen, at flyttingen av ROP-tjenesten ikke var i strid med kommunens egen retningslinje.

Det er videre anført at sammenslåingen av Helse og velferd og Pleie og omsorg skjedde i strid med de samme reglene for kommunestyret. Lagmannsretten finner at denne sammenslåingen var mer problematisk i henhold til kommunens regelverk enn flyttingen av ROP-tjenesten, men registrerer at det politiske miljøet ikke hadde problemer med dette på tidspunktet for omorganiseringen. I møte 23. mars 2020 hadde N1 og assisterende rådmann N21 møte med tillitsvalgte fra NSF og Fagforbundet, hvor det ble protokollert at rådmannen i kraft av styringsretten 25. mars 2020 ville gjennomføre sammenslåingen. Begrunnelsen var koronasituasjonen og behovet for å ruste tjenesten for «en krevende hverdag». Tillitsvalgt for Fagforbundet krevde protokollert at det «tas en drøfting rundt konsekvenser, og at vurdering av tjenestene når situasjonen er tilnærmet normal». E-post dagen etter fra tillitsvalgt i NSF viser at heller ikke hun hadde innsigelser mot selve sammenslåingen. Hun krevde imidlertid drøftinger for å klarere ansvarsområdet for lederne N15 og N16 for at «vi er oppdatert på oppgavefordeling både i toppledelse og videre ned i organisasjonen».

Lagmannsretten legger til grunn at prosessen ble akselerert som følge av pandemien, og at N1 var opptatt av en «enhetlig ledelse» i en uoversiktlig situasjon. Lagmannsretten finner ikke at det er grunn til å rette kritikk av betydning for N1s håndtering av sammenslåingsprosessen. Lagmannsretten vil inkludere også dette momentet i den avsluttende avveiningen av om det foreligger tilstrekkelige grunner til å si opp N1.

Det løpende personalansvaret – varslingssakene Det er fire varslingssaker som er gjort til en del av oppsigelsesgrunnlaget – varselet til sjef for Oppvekst, N9, varsel fra personalsjef N10, varsel fra de tillitsvalgte og varsel fra havnesjefen. Varslene omhandler blant annet forhold som er omtalt ovenfor, og som omhandler de saklige forhold vedrørende de grep N1 tok i havnesaken og vedrørende omorganiseringen. I oppsigelsessakene er varselhendelsene en del av et større tema som gjelder hvordan N1 har håndtert at det har blitt varslet på ham. I varselet til N9 omhandles selve omorganiseringsprosessen av ROP-tjenesten. Disse forhold er behandlet ovenfor, og det er etter lagmannsrettens syn ikke noe i selve varselet fra N9 som stiller vurderingene av N1s handlinger i et annet lys. Derimot er N1s oppfølgning av varselet en del av oppsigelsesgrunnlaget, jf. punkt 1 a): «N9 beskriver at hun har opplevd at situasjonen har vært krevende, både faglig og mellommenneskelig, etter at hun varslet.

Du har ikke truffet tiltak eller på annen måte reparert samarbeidsutfordringene som fulgte etter dette, og spørsmålet om drift av ROP-tjenesten er fortsatt ressurskrevende for kommunen. Oppvekstsjefen har nå valgt å avslutte sitt arbeidsforhold i kommunen, i stor grad grunnet denne prosessen, din håndtering av utfordringer som oppstår i ledergruppen i etterkant og samarbeidsforholdet med deg etter hastebeslutningen.» N9 har forklart at hun ikke følte seg ivaretatt som medarbeider etter varselet. Lagmannsretten bemerker at det ikke er helt klart hva som menes med dette. N1 har i sin forklaring bekreftet at han forsøkte å minske kontakten med N9 etter varselet, noe lagmannsretten finner naturlig. Av protokollen fra ledermøtet 27. mars 2020 fremkommer at N9 uttrykte manglende tillit til N1 som leder, og at saken gjaldt «tillitsbrudd i forhold til rolle og ansvar». Videre uttalte N9 at rådmannen kommuniserer på en måte som «kan oppleves truende». Selve

møtet, samt at N1 ba om en slik tillitserklæring, er en del av oppsigelsesgrunnlaget, noe lagmannsretten kommer tilbake til. Lagmannsretten kan ikke se at det er ført beviser for at N1 kan kritiseres for hans direkte opptreden overfor N9. Hun var mye sykemeldt, og han hadde følgelig lite kontakt med henne. Det er videre svært naturlig at han forsøkte å begrense kontakten med henne all den tid hun varslet på ham. Fra KS-advokatenes rapport 16. juni 2020 er det uttalt følgende om N1s håndtering av varselet fra N9: «Rådmannen har opptrådt uklokt som leder ved sin hastbeslutning om å permanent flytte ROP- tjenesten fra oppvekst til helse. Hvordan han i ettertid håndterte situasjonen, er mer alvorlig. Vi ser lite spor av ydmykhet og evne til refleksjon, men et sterkt behov for å forsvare de valg han har tatt og tilbakevise det oppvekstsjefen kommer med. Slik saken har utviklet seg tror vi ikke rådmannen vil evne å bygge opp den tilstrekkelige tillit fra oppvekstsjefen.» Lagmannsretten er enig i at N1 opptrådte lite ydmykt overfor beslutningen han traff, men N1 har forsvart beslutningen konsekvent også i rettsprosessen.

Lagmannsretten er til dels enig med tingretten i at selve varslingen virket konflikteskalerende på N1s forhold til N9 og ledergruppa. Forholdet mellom N1 og N9 ble vanskelig som følge av ROP-saken og varslingen, men det utgjør ikke dugelighetssvikt fra N1s side som samlet kan inngå i et oppsigelsesgrunnlag. Varselet fra personalsjef N10 omhandler en rekke enkeltpunkter, som lagmannsretten ikke finner grunn til å behandle i detalj. Lagmannsretten legger til grunn N1s forklaring at han ikke var fornøyd med N10s arbeidsprestasjoner. Han forklarte at hun ikke fulgte instruksjoner om hva hun skulle ha fokus på, og at han hadde løpende samtaler med henne om arbeidet. I følge N1 ble det et større problem da koronakrisen inntraff, fordi hun ikke fikk på plass overføring av personell fra [virksomhet1], som kommunen skulle disponere i en innledende akutt fase. Lagmannsrettens poeng er ikke å ta stilling til hennes arbeidsprestasjoner i seg selv, men at det ikke er overraskende at forholdet mellom en leder og en underleder kan bli dårlig dersom lederen fortløpende er misfornøyd med arbeidsprestasjonene.

N1s oppfatning støttes også opp av oppsummeringene til KS advokatene i deres rapport i kjølvannet av varslingene, hvor det blant annet er uttalt: «Vi legger til grunn at rådmannen gjentatte ganger har gitt uttrykk for frustrasjon over hennes manglende forståelse av rollen, og også at hennes prosesser tok for lang tid, da særlig under krisesituasjonen. Etter vår oppfatning er det en del å si på personalsjefens rolleforståelse, samarbeidsevner og evne til å tilpasse seg stillingen som personalsjef i kommunen. Dette kom særlig på spissen da kommunen kom inn i en krisesituasjon. De fleste av punktene i hennes varsel gjelder enten forhold som må påregnes i stillingen som personalsjef eller eget arbeidsforhold. Ytringer som gjelder eget arbeidsforhold faller utenfor varslingsreglenes anvendelsesområde, idet det fremgår av forarbeidene at dårlig personkjemi, samhandlingsutfordringer, personkonflikter mv. ikke er å anse som kritikkverdige forhold. Det er da ikke å anse som en varsling.» Lagmannsretten finner disse uttalelsene treffende også etter det som har fremkommet under ankeforhandlingene.

Lagmannsretten er imidlertid enig med tingretten og KS-advokatene i at N1 kan kritiseres for måten han omtalte N10 på i møtet 16. april 2020 med de tillitsvalgte. Han rettet til dels sterk kritikk mot henne i et møte hvor hun ikke var tilstede, og dette innebar for alle praktiske formål at han undergravde hennes posisjon overfor tillitsvalgte i en stor organisasjon. Varselet fra de tillitsvalgte kaster etter lagmannsrettens syn ikke ytterligere lys over N1s handlemåte, og omhandler i det vesentlige N1s uttalelser i møte 16. april 2020 om personalsjef N10. Lagmannsretten finner samlet at N1 kan kritiseres for håndteringen av personalsjefen. N1s håndtering av det løpende personalansvaret utgjør imidlertid ikke et så kritikkverdig forhold at det alene kan begrunne oppsigelsen av N1, slik kommunen har anført. Lagmannsretten presiserer at flere av punktene her inngår i en bredere anførsel om N1s samarbeidsevner og forhold til ledergruppa mer generelt. Lagmannsretten vil komme nærmere tilbake til disse spørsmålene i den avsluttende interesseavveininga.

Budsjett- og økonomiarbeidet til N1 I oppsigelsesgrunnlaget er det lagt til grunn at økonomistyringen ikke har vært tilfredsstillende under N1s ledelse, uten tilstrekkelige innsparingstiltak i 2020-budsjettet. Videre er det uttalt at forventet merforbruk i 2020 utenom koronautgiftene medfører at N1 burde uten buffer ha sikret at forbruk ble tilpasset de økonomiske rammene i perioden. Lagmannsretten finner det klart at det ikke er ført tilstrekkelige bevis for at N1 har utvist dugelighetssvikt vedørende økonomistyringen i [sted1] kommune. Selve budsjettforslaget ble godkjent av kommunestyret. N1 har forklart at han verken ved 2020-budsjettet eller 2021-budsjettet fikk satt sitt stempel på verken prosess eller innhold som følge av sen tiltredelse høsten 2019 og koronakrisen fra mars 2020. Høsten 2020 var oppsigelsessaken mot ham kommet i et spor som gjør det naturlig at budsjettarbeidet ikke hadde førsteprioritet hos N1. N1 har fra flere hold fått skryt for å ha innført økonomiske styringsverktøy i form av såkalt «forpliktende økonomisk plan». Dette var en modell som N1 hadde brukt i sine tidligere rådmannsstillinger, med suksess.

Planen er oppdatert 19. februar 2020, og lagmannsretten bemerker at N1 ikke kan kritiseres for at planen ikke ble brukt ved utarbeidelsen av 2020-budsjettet. Lagmannsretten bemerker at N1 har fått kritikk for at budsjettprosessen høsten 2019 kom sent i gang, og at han ikke fikk ledet denne i mål som følge av hans seilferie. Lagmannsretten bemerker at ferien var avtalt før tiltredelse, og N1 kan ikke kritiseres for dette forholdet. N1 har videre fått kritikk fra flere vitner, og det er anført av kommunen, at budsjettkonferansen høsten 2020 ble gjennomført på en svak måte. Lagmannsretten bemerker at konferansen ble gjennomført etter mistillitsvedtaket mot N1 30. september 2020, og etter at forhandlinger om sluttavtale hadde pågått en god stund. Lagmannsretten finner ikke å vektlegge dette i en samlet vurdering av N1s økonomistyring. Lagmannsretten bemerker videre at budsjettarbeid og økonomistyring ikke er nevnt i advokat Haukaas sitt rettslige råd av 24. august 2020 til arbeidsgiverutvalget. Dette er heller ikke tema i mistillitsvedtaket 30. september 2020.

Derimot er økonomistyring – med tilsvarende ordlyd som fremkommer av selve oppsigelsesbrevet – omtalt i innkallingen til drøftingsmøte 3. oktober 2020. Lagmannsretten finner at økonomistyring ble brakt inn i oppsigelsesgrunnlaget da det ble vedtatt at arbeidsforholdet skulle avsluttes etter advokat Haukaas rettslige råd i slutten av august. Lagmannsretten finner ikke at budsjett- og økonomiarbeidet til N1 innebærer dugelighetssvikt av et slikt nivå at det berettiget inngår i oppsigelsesgrunnlaget. I vitneforklaringene er det trukket frem manglende involvering av tillitsvalgte i budsjettarbeidet. Dette fremkommer også av brev fra de hovedtillitsvalgte datert 27. november 2019. Lagmannsretten legger dette til grunn, og vil ta dette med i en samlet avveining, se nedenfor. Lagmannsretten har dermed kommet til at ingen av de anførte oppsigelsesgrunner enkeltvis kan begrunne en oppsigelse av N1.

Samlet avveining – oppsummering Lagmannsretten går så over til å vurdere om de omtalte forhold samlet sett utgjør så markert dugelighetssvikt at kommunen hadde rimelig grunn til å si ham opp i tråd med den avveiningsnormen som Høyesterett har formulert i Rt-2009-685 avsnitt 52 (omtalt ovenfor). Lagmannsretten er enig i følgende uttalelse om avveiningen i tilfeller hvor oppsigelsesgrunnene er forhold på arbeidstakerens side, jf. LH-2008-124494: «Det springende punkt er om arbeidstakeren fortsatt er skikket for stillingen. Avgjørende blir da hvilke slutninger arbeidstakerens tidligere arbeidsprestasjoner, opptreden og øvrige forhold gir grunnlag for med hensyn til hans evne og vilje til å oppfylle sine plikter i fremtiden.» Lagmannsretten har ovenfor kommet til de ulike oppsigelsesgrunnene hver for seg ikke utgjør saklig grunn til å si opp N1. En vurdering av oppsigelsesgrunnene samlet kunne tilsynelatende tilsi at det i sum foreligger saklig grunn til oppsigelse.

Havnesaken er imidlertid av en helt annen karakter enn omorganisering- og personalansvarsgrunnene/varslingssakene, og det er nærmest tilfeldig at disse havnet samtidig på N1s bord. Lagmannsretten er likevel enig i at sett i sammenheng styrkes oppsigelsesgrunnlaget mot N1. I en avveining må

imidlertid de anførte oppsigelsesgrunnene ses i en bredere kontekst, hvor det ses hen til kommunestyrerepresentantenes reelle motivasjon for å stemme for oppsigelse. Lagmannsretten finner grunn til å peke på at det eksisterte betydelige konflikter og utfordringer i [sted1] kommune som N1 tok tak i. Dette har kommet klart frem i forklaringene til flere av kommunestyrerepresentantene, og flere – herunder N4 i arbeidsgiverutvalget – har pekt på at kommunen trengte en rådmann som kunne ta grep, samt være tilstede fulltid i kommunen. Det var i tillegg sterke politiske motsetninger, som blant annet raskt kom til overflaten i havnesaken. Disse utfordringene ble ikke lettere da pandemien rammet landet 12. mars 2020. Pandemien stilte hele nasjonen på prøve, og det måtte tas ledelsesgrep i en ny situasjon for de fleste. Lagmannsretten vil trekke frem at N1 får svært gode skussmål for sin håndtering av pandemien og den kriseledelsen han opprettet. Kommuneoverlege N30 forklarte at kriseledelsen fungerte veldig godt, og det samme har både administrativt ansatte og politikere forklart.

N1 hadde et nært og godt samarbeid med ordfører og den sentrale administrasjonen på rådhuset. Flere andre har også gitt uttrykk for et nært og godt samarbeid. Dette gjelder blant annet næringssjef N27, helse- og omsorgssjef N15, plansjef N17 og teknisk sjef N21. Flere har pekt på at N1 var lett å diskutere med og at han var en tydelig leder. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå i nærmere detaljer om alle som forklarte seg positivt om ham. Som det fremkommer ovenfor, har noen av de tillitsvalgte og deler av ledergruppa uttrykt at samarbeidet ikke fungerte. N1 involverte ikke tillitsvalgte i tråd med de alminnelige krav i Hovedavtalen. Lagmannsretten bemerker at systematisk tilsidesettelse av drøftingsplikten over tid helt klart ville vært problematisk og gjort det vanskelig å fortsette arbeidsforholdet. Lagmannsretten finner imidlertid ikke holdepunkter for at N1 ikke ville forsøke å bedre samhandlingen og involveringen fremover. N1 fikk imidlertid liten tid på seg til å forsøke å bedre dette.

N1 tok initiativ for å bedre samarbeidsklimaet i ledergruppa, men dette ble heller ikke prøvd ut i tilstrekkelig grad fordi arbeidsgiverutvalget over sommeren 2020 hadde kommet langt i selve oppsigelsesprosessen. Arbeidsgiverutvalget gjennomførte en medarbeidersamtale med N1 10. juli 2020, hvor N1 uttrykte at han vil «være ekstra på vakt i noen situasjoner», og at han skal «forholde seg profesjonelt til organisasjonene». Denne medarbeidersamtalen burde etter lagmannsrettens syn vært avholdt på et tidligere tidspunkt. Opprettelsen av arbeidsgiverutvalget og prosessen frem til oppsigelsen viser etter lagmannsrettens syn at deler av det politiske miljøet hadde bestemt seg på et nokså tidlig tidspunkt for at N1 skulle sies opp. Lagmannsretten legger til grunn at det var uenighet i arbeidsgiverutvalget hvordan N1s ansettelsesforhold skulle håndteres. N3, Høyre, hadde ifølge ordfører N2 en veldig aktiv rolle på grunn av havnesaken, mens N2 ønsket å gi N1 en sjanse.

Lagmannsretten legger til grunn at N4 og N3 var misfornøyd med hvordan N2 forankret oppsigelsesprosessen i Senterpartiets gruppe, og N12 kom derfor inn i arbeidsgiverutvalget i slutten av juni 2020. Over sommeren ble det ifølge N4 klart at det var politisk flertall for å avslutte arbeidsforholdet. Dette viser også korrespondansen med advokat Haukaas og at forhandlingene om sluttavtale ble iverksatt. N7, leder i havnestyret og vara til kommunestyret for Høyre, skrev allerede 5. februar 2020 e-post til Høyres gruppe hvor han uttalte at det er «ingen grunn til å ha tillit til rådmannen», og at anmeldelsen og uttalelser i media var «mer enn nok til at politisk ledelse går til rådmannen og ber ham avslutte sitt ansettelsesforhold» med kommunen. Tilsvarende forklarte gruppeleder N14 at uttalelser i media i mars 2020 om ansatte i havneforetaket medførte «et vannskille», og at han deretter begynte å «granske N1s lederstil». Lagmannsretten legger til grunn at det tidlig i 2020 var sterk misnøye i Høyre med N1s håndtering av havnesaken.

N4 forklarte derimot at hun registrerte at det var støy om havna, men Arbeiderpartiet som gruppe hadde ikke mistet tilliten til N1 som følge av hans håndtering. For Arbeiderpartiet var det særlig ROP-saken som ble det sentrale vendepunktet. N19, Arbeiderpartiet, forklarte at han ga innledningsvis klart uttrykk for at han ikke ville stemme for oppsigelse dersom havnesaken ble tatt med i oppsigelsesgrunnlaget. N28 fra FrP forklarte at han var imot å si opp N1. Han hadde ingenting å utsette på N1, og hans inntrykk var ikke at det var dårlig stemning på rådhuset. N28 støttet videre omorganiseringsforsøkene, men fikk ikke flertall for å stanse reverseringen. N28 kunne ikke møte i kommunestyret da de skulle stemme over oppsigelsen 30. oktober 2020, og i stedet møtte hans vararepresentant. N28 sa til sin vara at han ikke hadde stemt for å «sparke rådmannen», men at vararepresentanten fikk gjøre som han selv ville. Vararepresentanten sa ifølge N28 senere at «presset ble for stort», og at han bare «stemte med de andre».

N8, Senterpartiet, forklarte at hans motivasjon for å si opp N1 var situasjonen slik den utviklet seg, og at han ikke trodde at N1 ville klare å samle ledergruppa. N21, assisterende rådmann under N1, uttalte at med konfliktnivået som var mellom N1 og det politiske miljøet fremsto oppsigelsen som riktig. N29, Venstre, uttalte også at tillitsforholdet var borte, og at grunnlaget for å fortsette var for dårlig. For lagmannsretten tegner det seg et bilde av at politiske grupper i kommunen mistet tillit til N1 som kommunedirektør, mens store deler av organisasjonen hadde full tillit til ham. Tillitssvikten hadde ulikt grunnlag hos de enkelte politiske grupperingene, og noen politikere stemte for oppsigelse for å få avsluttet hele saken og få samlet hele kommunestyret. Lagmannsretten er etter bevisførselen overbevist om at denne tillitssvikten ikke bare hadde sin årsak i de konkrete episoder som er omtalt i oppsigelsesgrunnlaget, men også i mer uspesifiserbare forhold ved N1s personlighet, lederstil og samarbeidsevner.

I den grad N1 har utvist dugelighetssvikt som leder, er dette samlet sett ikke et tilstrekkelig avvik til at det foreligger grunn til å si ham opp. Lagmannsretten er etter en samlet avveining overbevist om at N1 hadde evne og vilje til å oppfylle sine plikter som rådmann i fremtiden, selv om det hadde oppstått utfordringer i hans videre arbeid som rådmann. Fra politisk hold var det imidlertid ikke tillit til å la ham fortsette. Denne tillitssvikten som de ulike politiske grupperingene opplevde, av forskjellige grunner, utgjør ikke en saklig grunn, og behovet for å si opp en leder som følge av tillitssvikt ville vært ivaretatt av en klausul i arbeidsavtalen om at N1 frasier seg oppsigelsesvernet. En samlet avveining innebærer at oppsigelsen ikke er tilstrekkelig begrunnet, og oppsigelsen er dermed materielt ugyldig. Lagmannsretten finner derfor ikke grunn til å gå inn på øvrige anførte ugyldighetsgrunner.

Erstatning og oppreisning N1 har krav på erstatning i medhold av arbeidsmiljøloven § 15-12 andre ledd første punktum. Etter andre punktum skal erstatningen utmåles til «det beløp som retten finner rimelig under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig». Bestemmelsen hjemler også utmåling av oppreisningserstatning for ikke-økonomisk skade, jf. Rt-2015-718 avsnitt 97. I LH-2015-189365 er følgende uttalt om utmålingen: «Det økonomiske tapet skal som hovedregel dekkes fullt ut, dersom arbeidstakeren selv ikke er vesentlig å bebreide. Det vises til Ot.prp.nr.41 (1975–1976) side 75 og senere rettsavgjørelser inntatt i Rt-2001-1253, Rt-2005-518, Rt-2011-596 og Rt-2012-168.» Lagmannsretten er enig i dette, og lidt økonomisk tap frem til domstidspunktet utgjør vel en årslønn – dvs. ca. 1 200 000 kroner. N1 har videre krevd fremtidig inntektstap erstattet. Slik erstatning utmåles skjønnsmessig ut ifra hva som er påregnelig inntekt i fremtiden, se for eksempel LH-2015-189365 og LB-2016-173293.

Fougner m.fl. uttaler følgende, jf. merknadene til § 15-12 andre ledd: «I Rt-1997-1506 er det lagt til grunn at det måtte være «påregnelig at ankemotparten etter en viss tid skaffet seg annet arbeid som eliminerte deres økonomiske tap. Tapet vil derfor knytte seg til en periode som jeg etter omstendighetene mener bør settes til et par års tid». Etter et slikt tidspunkt vil det ikke være «grunnlag for å tilkjenne erstatning for fremtidig tap i inntekt mv.». Perioden det skal gis slik erstatning for, må vurderes konkret, og det må antas at to år vil kunne være en slags grense.» Lagmannsretten er enig i at dette utgjør et utgangspunkt for beregningen. Det kan diskuteres om en slik toårs- grense skal ta utgangspunkt i mai 2021, dvs. da han ikke lenger mottok lønn, eller fra april 2022, dvs. domstidspunktet i nærværende sak (som etter eventuell anke til Høyesterett innebærer at rettskraftig avgjørelse vil kunne foreligge senere). Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta stilling til dette. Det ligger innenfor den skjønnsmessige utmålingsadgangen å fastsette et beløp som finnes rimelig, alle forhold tatt i betraktning.

Lagmannsretten finner at N1s krav er vesentlig for høyt, og kan slutte seg til følgende fra tingrettens avgjørelse: «N1 har fremholdt at han skal tilkjennes erstatning for tapt lønn og pensjonsopptjening frem til pensjonsalder og da i størrelsesorden opp mot i underkant av 8,9 millioner kroner. Retten finner det klart at erstatningen må settes betydelig lavere.

Ved den konkrete vurderingen har retten for det første sett hen til at arbeidsforholdet kun hadde vart i knappe ett og et halvt år da N1 ble sagt opp. For det annet er rådmannsstilling en utsatt stilling hvor man som arbeidstaker etter rettens skjønn ikke kan gjøre regning med at man vil bli i stillingen frem til pensjonsalder. Dette innebærer etter rettens vurdering at det verken vil være rimelig, eller påregnelig å pålegge kommunen den fulle og hele risiko, verken for N1s lønnstap frem til pensjonsalder eller hans pensjonstap.» Og videre: «For det fjerde finner retten det rimelig å legge vekt på at N1 er svært godt utdannet og har en bred yrkeserfaring. Retten vil derfor anta at N1 – til tross for sin alder – vil kunne skaffe seg nytt arbeid innen rimelig tid. Til dette har N1 anført at oppsigelsessaken – og den publisitet denne har medført – vil gjøre det vanskelig for ham å skaffe seg nytt arbeid.

Retten har til en viss grad forståelse for synspunktet, men er usikker på hvor stor negativ effekt saken vil ha for ham all den tid retten dømmer oppsigelsen ugyldig.» Lagmannsretten finner at det foreligger kritikkverdige forhold på N1s side, men lagmannsretten finner ikke at disse er av en slik karakter at det skal gjøres reduksjon i erstatningsutmålingen. Lagmannsretten finner at samlet erstatningsbeløp passende kan settes til 3 000 000 kroner. Dette inkluderer eventuelle tapte fremtidige pensjonsinntekter og oppreisningserstatning på 50 000 kroner. N1 har fått medhold i anken, og den avledede anke fører følgelig ikke frem. Lagmannsretten formulerer ny slutning, hvor gyldigheten og erstatningsutmålingen fremkommer i hvert sitt punkt.

Sakskostnader N1 har fått medhold i at oppsigelsen er materielt ugyldig, og han har videre fått medhold i krav på erstatning. N1 har dermed vunnet saken, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd. Han har krav på full erstatning for sine sakskostnader. Det foreligger ikke tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita den ankende part fra sakskostnadsansvaret, sml. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Lagmannsretten har da tatt hensyn til forlikstilbudet fra kommunens side om 18 måneders etterlønn, jf. tvisteloven § 20-2 fjerde ledd bokstav b. N1 har oppnådd et betydelig bedre resultat for lagmannsretten enn hva han ble tilbudt av kommunen. Advokat Nordbø har fremlagt sakskostnadsoppgave for lagmannsretten på totalt 639 170 kroner inklusive merverdiavgift for salær, samt utgifter. [sted1] kommune har ikke innsigelser til kostnadsoppgaven. Lagmannsretten finner at kostnadene er nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd, og N1 gis medhold i kravet. Det er videre krevd sakskostnader for tingretten. Lagmannsretten skal legge sitt resultat til grunn for avgjørelsen av sakskostnadskravet, jf. tvisteloven § 20-9 andre ledd.

N1 har vunnet saken også for tingretten og har krav på å få erstattet sine sakskostnader. Det foreligger ikke tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita [sted1] kommune for sakskostnadsansvaret. Kravet for tingretten utgjorde 747 498 kroner, hvorav 718 750 kroner salær inklusive merverdiavgift. [sted1] kommune har ikke innsigelser til oppgaven, og lagmannsretten finner at kostandene er nødvendige. N1 gis dermed medhold i kravet. Dommen er enstemmig. Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er at domsskrivende lagdommer fikk korona.

DOMSSLUTNING

• [sted1] kommunes oppsigelse av N1 er ugyldig. 2. [sted1] kommune dømmes til å betale til N1 3 000 000 – tremillioner – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler [sted1] kommune til N1 639 170 – sekshundreogtrettinitusenetthundreogsytti – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen. 4. I sakskostnader for tingretten betaler [sted1] kommune til N1 747 498 – syvhundreogførtisyvtusenfirehundreognittiåtte – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.