LH-2020-187871: sluttoppgjør og forbehold i underentreprise

Saken gjelder sluttoppgjør etter totalunderentreprise. Om sakens bakgrunn vises til følgende fra tingrettens dom, som partene er enige om: Den 10. juli 2017 utlyste Alta kommune anbudskonkurranse for bygging av nye Alta Brannstasjon som totalentreprise med samspill. Konkurransen var utlyst i medhold av lov- og forskrift om offentlige anskaffelser. Totalentreprisen omfattet all nødvendig planlegging, prosjektering og bygging av nybygg. I totalentreprisen inngikk også tilhørende utefasiliteter og totalentreprenøren skulle også ivareta byggherrens SHA-ansvar. Saksøkte, Tecto Entreprenør AS (heretter benevnt Tecto), ble tildelt oppdraget. Alta kommune og Tecto gjennomførte deretter en såkalt «samspillsfase». Den 14. desember 2017 inngikk Alta kommune og Tecto kontrakt om totalentreprise for bygging av Alta Brannstasjon. Som totalentreprenør hadde Tecto både ansvar for prosjektering og utførelse. Kontraktssummen var på kroner 75 133 131,– (eks. mva) og kroner 93 916 413,– (inkl. mva). Igangsettelse på byggeplassen var satt til 3. april 2018 og dagmulktbelagt sluttfrist var avtalt til 3. juni 2019. Tecto skulle selv utføre byggearbeidene.

Høsten 2017 gjennomførte Tecto forhandlinger med mulige underentreprenører og leverandører. ElektroNor AS (heretter benevnt Elektronor) leverte tilbud på elektrotekniske arbeider 30. oktober 2017. Etter forhandlinger mellom partene ble Elektronor engasjert som totalunderentreprenør til å utføre elektrotekniske arbeider i egen underentreprisekontrakt. Kontrakten ble inngått etter NS 8417 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalunderentrepriser og partene brukte Byggblankett 8417 A Formular for kontrakt om totalunderentreprise. Kontrakten ble ikke undertegnet av partene, men de er enige om at kontrakt er inngått. Kontraktssummen var på kroner 8 488 217,– inkl. mva. I kontrakten var igangsettelse på byggeplassen satt til 1. mai 2018 og dagmulktbelagt sluttfrist var 24. mai 2019. Samme sluttfrist var avtalt i kontraktene med underentreprenørene for de øvrige tekniske fagene. Kontraktssummen skulle på vanlig måte faktureres ved avdragsnotaer og Elektronor satte opp en betalingsplan/fakturaplan. Planen ble ikke fulgt og saksøker sendte færre avdragsnotaer enn opprinnelig angitt.

Det ble sendt til sammen 6 avdragsnotaer, hvorav fem ble betalt. Hovedkravet dreier seg om manglende betaling av den siste avdragsnotaen, avdragsnota 6 på kroner 1 801 592,– (eks. mva). For de andre tekniske fagene inngikk Tecto kontrakt med Alta Rør AS og Mella AS som totalunderentreprenører med ansvar for henholdsvis rør- og ventilasjons-arbeider. Også disse totalunderentreprenørene var selv ansvarlige for prosjektering og utførelse innen sitt arbeidsfelt. Sluttfrist var også her satt til 24. mai 2019. Arbeidene på byggeplass kom i gang fra april 2018, og bygget var tett rundt årsskiftet 2018/19. Det oppsto forsinkelser i byggeprosessen og ElektroNor leverte sine arbeider til Tecto først 3. juli 2019, mens overleveringen til Alta kommune fant sted 2 dager senere. Som følge av at Tecto ikke fikk overlevert Alta Brannstasjon innen avtalt sluttfrist, ble Tecto ilagt dagmulkt på totalt kroner 1 803 195,– (eks. mva). Kommunen holdt også tilbake et beløp på kroner 1 269 039,– (eks. mva), hvorav kroner 300 000,– var begrunnet i mangler ved Elektronor sine arbeider.

Elektronor fremmet et krav på [...] kroner 3 330 271,– (eks. mva) i sluttoppgjøret med Tecto. Tecto besvarte sluttoppgjøret fra Elektronor [...] og hadde innsigelser til kravet, i tillegg til at de også fremmet et eget motkrav som oversteg Elektronor sitt krav. Saksøker uttok stevning for Alta tingrett den

1. september 2019. Alta tingrett avsa 21. oktober 2020 dom med slik domsslutning:
2. Tecto Entreprenør AS dømmes til å betale ElektroNor AS kroner 2 829 407,50 – kronertomillioneråttehundreogtjuenitusenfirehundreogsyv -, med tillegg av forsinkelsesrenter på kroner 273 258,– – kronertohundreogsyttitretusentohundreogfemtiåtte – frem til 27. august 2020 og fra 28. august 2020 frem til betaling skjer.
3. Tecto Entreprenør AS dømmes til å erstatte ElektroNor AS sine sakskostnader på kroner 827 307,– – kroneråttehundreogtjuesyvtusentrehundreogsyv – innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse.

Tingretten la til grunn at partenes uenighet gjaldt beregning av forsinkelsesrenter på avdragsnota 6, tre krav om tilleggsvederlag fra Elektronor og tre motkrav fra Tecto. Tingretten ga Elektronor medhold på alle punkter.

Tecto har anket dommen. Elektronor har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 20.-22. april

2021. For Tecto møtte styreleder Kenneth Strifeldt og ga forklaring. For Elektronor møtte styreleder Paul Lampe og ga forklaring. Det ble hørt tre vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Under ankeforhandlingen ble partene enige om beregningen av forsinkelsesrenter på avdragsnota 6. For øvrig står saken i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for tingretten.

Tecto Entreprenør AS har i korte trekk gjort gjeldende: Tecto aksepterer forsinkelsesrenter på avdragsnota 6 beregnet fra én måned etter at Elektronor ferdigstilte sine arbeider, det vil si fra 6. august 2019. Tecto aksepterer også for øvrig Elektronors beregning av forsinkelsesrenter på kravene som er gjort gjeldende. Kravenes størrelse, herunder Elektronors utestående hovedkrav mot Tecto, er ubestridt. Alle tre endringskrav EM 12, 28 og 45 ble avslått av Tecto straks de ble fremmet. Dette er partene nå enige om. For alle kravene følger det av partenes avtaleskjema, med henvisning til konkurransegrunnlaget, at arbeidene inngår i Elektronors kontraktsleveranse. For EM 12 og 45 er det ingen uenighet om forståelsen av konkurransegrunnlaget, uenigheten gjelder hvorvidt Elektronor har tatt forbehold i henhold til NS 8417 punkt 2.2. Det er etter Tectos oppfatning ikke tatt uttrykkelig forbehold, og partene har ikke hatt en felles forståelse av tilbudsbrevet. Elektronor aksepterte også avtaleskjemaet som ble sendt over høsten 2018. For EM 28 kan Elektronors tolkning av konkurransegrunnlaget ikke legges til grunn.

Når minimumskrav er angitt, er det opp til tilbyder å prise inn eventuelle leveranser utover minimumskravet i tilbudet. Leveranser utover minimum gir ikke rett til tilleggsvederlag. Tecto har krav på erstatning etter NS 8417 punkt 40.3 for den del av dagmulkt ilagt av Alta kommune for forsinket overlevering som ikke er betalt av andre underentreprenører, det vil si 615 546 kroner. Elektronor har forårsaket forsinket overlevering ved grov uaktsomhet både i prosjekterings- og utførelsesfasen. I prosjekteringsfasen vises særlig til manglende møtedeltakelse, sen levering av planer, tegninger, modeller og annen prosjektering og generell svikt i organiseringen. I utførelsesfasen vises særlig til manglende kapasitet, nedprioritering av prosjektet og til at manglende prosjektering medførte uheldig rekkefølge på utførelsen av arbeid, i strid med NS 8417 punkt 21.1. At Alta Rør og Mella AS også ble forsinket, utelukker ikke grov uaktsomhet hos Elektronor og årsakssammenheng mellom denne uaktsomheten og forsinket overlevering av brannstasjonen. Elektronor var ikke berettiget til fristforlengelse.

Selv om bygget ble tett en måned senere enn planlagt, hadde Elektronor uansett første tegning klar først 7. januar 2019, og fremla ny fremdriftsplan 15. januar 2019, hvor sluttdato 24. mai 2019 fortsatt var lagt til grunn. Elektronor har dermed akseptert at arbeidene kom i gang senere enn planlagt, uten fristforlengelse. Fristforlengelse skal dessuten varsles uten ugrunnet opphold, jf. NS 8417 punkt 33.4. Varsel om fristforlengelse ble først sendt 2. april 2019, og ble umiddelbart avslått av Tecto. Elektronors forsinkelse skyldes for øvrig ikke forsinket oppstart, men deres egne forhold. Det kan ikke kreves fristforlengelse som følge av egne forhold. Subsidiært kreves dagmulkt fra sluttfrist 24. mai 2019 til faktisk ferdigstillelse 3. juli 2019, i alt 169 764 kroner, kombinert med erstatning fastsatt etter rettens skjønn for brudd på samordningsplikten, jf. NS 8417 punkt 41. Tecto har krav på erstatning for kostnader til hulltaking i betongelementer, 124 500 kroner eks. mva, fordi Elektronor leverte utsparingstegninger for sent til at betongelementene kunne bestilles med hull fra fabrikk.

Hull både over og under 300 mm kunne ha vært laget uten ekstra kostnad på fabrikk. Kjerneboring på byggeplass, på ferdig bygg, er tid- og kostnadskrevende. Kravet tilsvarer reell pris for faktisk hulltaking. Tecto har krav på erstatning for utbedringskostnader forestått av annen leverandør, etter reklamasjon fra byggherre, fordi Elektronor avslo å utbedre. Utbedring ved annen leverandør, som ikke kjenner bygget og prosjektet, gir alltid høyere kostnader. Kravet tilsvarer reell pris for utbedringen, 78 688 kroner eks. mva. Uansett resultat er det ikke grunnlag for å tilkjenne Elektronor sakskostnader for tingretten, som følge av utvidelser og innskrenkinger av påstanden underveis i saksforberedelsen. Det er lagt ned slik påstand:

1. Tecto Entreprenør AS frifinnes.
2. Tecto Entreprenør AS tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett.

Elektronor AS har i korte trekk gjort gjeldende: Idet Elektronor ferdigstilte sine arbeider 3. juli 2019, aksepteres at forsinkelsesrenter av avdragsnota 6 beregnes fra én måned etter dette. Hva gjelder EM 12 og 45 har Elektronor tatt uttrykkelig forbehold i tilbudsbrevet mot å levere aktuatorer og automatikk i rørsystemet, jf. NS 8417 punkt 2.2. Begge forbehold er tydelige og velbegrunnet, og tilsvarer en ikke uvanlig ansvarsfordeling mellom elektro og rør. Tecto kunne enkelt ha avklart grensesnitt med rørlegger. Bindende avtale basert på tilbud og aksept ble inngått mellom partene i desember 2017. Avtaleskjema oversendt i september 2018 var kun en formalisering av avtalen, ikke en endring. Det er heller ingen motstrid mellom avtaleskjemaets henvisning til konkurransegrunnlaget og Elektronors forbehold i tilbudsbrevet. For EM 28 følger det av konkurransegrunnlaget at elektroentreprenøren i detaljprosjekteringen må vurdere behovet for flere underfordelinger enn oppgitt minimum.

Formuleringen har et formål, fremstår som et bevisst valg og er avgjørende for at pris på flere underfordelinger enn minimumsantallet ikke ble medtatt i tilbudet. Elektronor har rett til tilleggsvederlag etter NS 8417 punkt 34.1.1 for EM 12, 28 og 45. Elektronor har krav på fristforlengelse etter NS 8417 punkt 33.1. Dette avskjærer både dagmulkt og erstatning for forsinkelse. Fristforlengelse ble varslet i henhold til NS 8417 punkt 33.4 og 33.6.1 gjentatte ganger, blant annet i kommentarer til byggemøte 17. januar 2019, epost 1. februar 2019, EM 12, brev 2. april 2019 og brev

1. juni 2019. Tecto har ikke på noe tidspunkt påberopt at fristforlengelse er varslet for sent, og innsigelser på formalia er tapt, jf. NS 8417 punkt 33.7. Elektronor har krav på fristforlengelse som følge både av forsinket oppstart, forsinkelse hos sidestilte entreprenører og økning av arbeidsvolum gjennom endringsmeldinger. Opprinnelig var det avsatt 106 dager til arbeidet, fra 15. desember 2018 til 24. mai 2019. Gjennom forsering fikk Elektronor arbeidet ferdig på 107 dager, fra de fikk tilgang til bygget 24. januar 2019 frem til 3. juli 2019. Fremdriftsplaner fremlagt i januar 2019 er ingen aksept av forsinket oppstart, se NS 8417 punkt 21.3. Subsidiært bestrides at Elektronor har opptrådt grovt uaktsomt. Terskelen for grov uaktsomhet ligger høyt, ikke minst der det også foreligger uaktsomhet hos kontraktsparten. Etter reklamasjon fulgte Elektronor opp alle møter fra april 2018. Planer og tegninger som ble etterlyst, ble levert og kvittert ut av prosjektleder. Det pågikk kontinuerlig prosjektering og Elektronors ansatte arbeidet klarligvis etter arbeidstegninger. Elektronor har levert godt arbeid til tross for en kaotisk byggefase. Det må tas hensyn til Tectos eget forhold, og forhold hos sidestilte entreprenører. Det foreligger uansett ikke årsakssammenheng mellom forhold på Elektronors side og forsinket overlevering av brannstasjonen. Tecto har heller ikke lidt noe tap. Idet Tecto anser totalunderentreprenørene solidarisk ansvarlige, kunne Tecto krevd hele beløpet fra Alta Rør. Subsidiært bestrides også erstatning for manglende samordning. Utover et mulig brudd på samordningsplikten når det gjelder utsparingstegninger, som ikke medførte forsinkelse for Tecto, har Elektronor ikke brutt samordningsplikten. Kravet er dessuten avskåret fordi det gjelder samme forhold som andre krav basert på forsinkelse, jf. NS 8417 punkt 41. Elektronor erkjenner at utsparinger over 300 mm kunne ha vært foretatt på fabrikk hvis utsparingstegninger var levert tidligere. Kostnadsdifferanse ved hulltaking på fabrikk og på byggeplass er imidlertid ikke dokumentert, og Tectos erstatningskrav avvises. Det var ikke avtalt at hull under 300 mm skulle fremgå av utsparingstegninger. Tecto utførte dessuten kjerneboringene uten i forkant å kreve at dette ble gjort eller betalt av Elektronor. Det foreligger verken ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng eller økonomisk tap. Tecto har ikke krav på erstatning for ferdigstillelse av arbeid med aktuatorer. Levering av aktuatorer lå utenfor Elektronors kontrakt, jf. foran om EM 12. Elektronor var villig til å tilkoble aktuatorer, men fikk ikke anledning. Tecto har også reklamert for sent. Elektronor har krav på fulle sakskostnader for tingrett og lagmannsrett. Det er lagt ned slik påstand:
2. Tecto Entreprenør AS dømmes til å betale Elektronor AS kr. 1 668 793 inkl. mva., med tillegg av kr. 401 133 i forsinkelsesrenter frem til 20. mai 2021 og lovens forsinkelsesrenter av kr. 1 668 793 fra 22. mai 2021 til betaling skjer.
3. Tecto Entreprenør AS dømmes til å betale Elektronor AS’ saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som tingretten, med noe ulik begrunnelse, og bemerker:

Faktiske og rettslige utgangspunkter Det foreligger en utfylt, men ikke undertegnet, byggblankett 8417 A mellom partene. Partene er enige om at blanketten utgjør ett av deres kontraktsdokumenter. I henhold til blankettens punkt 3 gjelder NS 8417 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalunderentreprise for kontrakten. I punkt 4 er kontraktsgjenstanden beskrevet slik: Totalunderentreprenøren påtar seg å levere følgende kontraktsgjenstand: Arbeider som beskrevet under kapitlene for elektrotekniske arbeider (side 38 t.o.m. 50) og tele- og alarmanlegg (side 50 t.o.m. 58) og som naturlig faller inn under disse fagfelt, men beskrevet andre steder i grunnlaget enn de nevnte kapitler. Beskrivelsene og sidetallene det henvises til er fra Alta kommunes konkurransegrunnlag, nærmere bestemt Del II – Kontraktsgrunnlaget for åpen anbudskonkurranse om kontrakt for prosjektet Alta brannstasjon. Videre i punkt 4 i blanketten fremgår: Følgende dokumenter inngår i kontrakten:

1. Dette avtaledokument
2. Tilbudsbrev av 30.10.2017
3. Konkurransegrunnlaget ...

Utfylt blankett ble oversendt fra Tecto 4. september 2018 og akseptert av Elektronor ved epost 17. september

2018. Tecto hadde 19. desember 2017 skrevet til Elektronor: Da har vi signert avtale med Alta kommune vedr. bygging av ny brannstasjon. Vi ønsker videre utarbeide forslag på totalunderentreprisekontrakt for EL-anlegg iht forespørsel og deres tilbud. Vedlagt brevet var blant annet fremdriftsplan. Elektronor ble 2. januar 2018 innkalt til oppstartsmøte for prosjektering av Alta Brannstasjon 8. januar 2018. Elektronors endringskrav og to av Tectos motkrav beror hovedsakelig på fortolkning av partenes kontraktsdokumenter og NS 8417. Kravet om erstatning og/eller dagmulkt for forsinkelse beror i tillegg på avklaring og fortolkning av de faktiske forhold som ledet til at brannstasjonen ble overlevert en drøy måned senere enn avtalt. Lagmannsretten tar utgangspunkt i at avtaler mellom næringsdrivende skal tolkes objektivt, det vil si at avtalens ordlyd tillegges stor vekt, se eksempelvis Rt-2012-1729 og Rt-2002-1155. Ved bevisvurderingen veier tidsnære bevis særlig tungt.

Krav om tilleggsvederlag i henhold til EM 12 og 45 EM 12 har registreringsdato 4. mars 2019 og gjelder levering og montering av aktuatorer for gulvvarmesløyfer og radiatorer. Det fremgår av meldingen, og er ikke omstridt, at Tecto krevde slik levering og montering av Elektronor. EM 45 har registreringsdato 1. juli 2019 og gjelder bygging og tilkobling av styretavle til varmeanlegg. Det er ikke omstridt at Tecto krevde arbeidet utført av Elektronor. Elektronor har påberopt arbeidene som endringsarbeider og krevd vederlagsjustering etter NS 8417 pkt. 34.1.1. Partene er enige om at Tecto har overholdt svarplikten. Partene er enige om at konkurransegrunnlaget punkt 56 Automatikkanlegg er en del av Elektronors kontraktsgjenstand. I punkt 56.4 pålegges Elektronor å levere automatikkfordelinger/tavler for VVS-anlegg og i punkt 56.5 å levere sonestyring av radiatorer/gulvvarme inkludert aktuatorer. Spørsmålet er om Elektronor har tatt forbehold mot noe av dette slik at det likevel faller utenfor kontraktsgjenstanden.

Av NS 8417 punkt 2.2 første avsnitt fremgår: Funksjonskrav og krav til løsninger, kvalitet eller merke som er spesifisert i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget gjelder foran løsninger eller konstruksjoner i TUEs tilbud, med mindre han har tatt uttrykkelig forbehold. Elektronors tilbudsbrev av 30. oktober 2017 er på tre sider. I tillegg til at tilbudssummen står i uthevet skrift, har brevet seks overskrifter i uthevet skrift. Under overskriften «Rigg og drift» på side 1 følger fem setninger og deretter et avsnitt med deloverskrift «Forutsetninger for tilbudet» og seks kulepunkter. Kulepunkt tre, fire og fem lyder slik:

• Ventiler og ventilmotorer i varmesentral forutsettes levert av rørlegger
• Ventiler og aktuatorer for gulvvarme/radiator leveres av rørlegger.
• Automatikk utstyr som skal monteres i rørnettet forutsettes utført av rørlegger.

Lagmannsretten anser at disse forutsetningene utgjør uttrykkelige forbehold i henhold til NS 8417 punkt 2.2. De fremgår på første side av tilbudsbrevet og er lett synlige uansett om overskriften «Rigg og drift» kan være mindre treffende. Det er ikke et krav at forbehold viser til spesifiserte punkter i konkurransegrunnlaget, så lenge totalentreprenøren kan se hva det er tatt forbehold mot. Forbeholdene er tilstrekkelig klare til at Tecto kan se at de dekker arbeid som beskrevet i EM 12 og 45. Tecto inngikk også kontrakt basert på tilbudet uten å ta opp at forutsetningene for tilbudet var uklare. Partenes kontrakt ble inngått ved Tectos aksept 19. desember 2017 av Elektronors tilbud. Kontrakten kan ikke anses å ha blitt endret ved Tectos oversendelse, og Elektronors aksept, av utfylt byggblankett 8417 A i september 2018. Blanketten inneholder ingen beskrivelse av kontraktsgjenstanden utover en henvisning til konkurransegrunnlaget. Det kan ikke ses å ha betydning for forbeholdene i tilbudet at blanketten selv er listet opp før tilbudsbrevet og konkurransegrunnlaget i oversikten over dokumentene som inngår i kontrakten.

Prisen på Elektronors leveranse ble ikke endret, og det er ikke fremlagt dokumentasjon på eller på annen måte sannsynliggjort at partene hadde forhandlet bort forbeholdene. Elektronor har på denne bakgrunn krav på tilleggsvederlag i henhold til EM 12 og 45. Beløpenes størrelse er ikke bestridt.

Krav om tilleggsvederlag i henhold til EM 28 EM 28 (tidligere EM 27) har registreringsdato 1. mars 2019 og gjelder tre ekstra underfordelinger. Det fremgår av meldingen at det under detaljprosjektering ble avdekket behov for ekstra underfordelinger. Behovet er ikke omstridt. Elektronor utførte arbeidet da behovet meldte seg, og har krevd vederlagsjustering etter NS 8417 pkt. 34.1.1. Partene er enige om at Tecto har overholdt svarplikten. Hvorvidt Elektronor har krav på vederlagsjustering for dette, beror på fortolkning av konkurransegrunnlaget punkt 4331, hvor det fremgår: Det etableres minimum en underfordeling i hver etasje for alminnelig forbruk. ... Elektroentreprenør må i detaljprosjektering vurdere om det er behov for flere underfordelinger. Det er lagmannsrettens oppfatning at henvisningen til at elektroentreprenør «i detaljprosjektering» må vurdere om det er behov for flere underfordelinger, må tillegges selvstendig vekt. Det har formodningen mot seg at formuleringen ikke skal ha betydning.

Tilsvarende formulering er ikke benyttet ved øvrige angivelser av minimum, for eksempel av stikkontakter og uttak i samme punkt i konkurransegrunnlaget. Detaljprosjektering kommer i tid normalt etter tilbudsinngivelse. Som vist til av Elektronor synes formuleringen å tjene et begrunnet formål, som er å gi byggherre mulighet til kun å betale for minimumsantallet hvis dette viser seg tilstrekkelig. Elektronor har på denne bakgrunn krav på tilleggsvederlag i henhold til EM 28. Beløpets størrelse er ikke bestridt.

Krav om erstatning/dagmulkt som følge av forsinkelse Avtalt sluttfrist for Elektronor var 24. mai 2019 og avtalt overlevering til Alta kommune var 3. juni 2019. Elektronor avsluttet arbeidet 3. juli 2019 og brannstasjonen ble overlevert kommunen 5. juli 2019. Det er opplyst og ikke omstridt at Tecto som følge av forsinkelsen har betalt dagmulkt til Alta kommune på 1 442 556 kroner. Tecto har videre opplyst at Alta Rør og Mella AS etter forhandlinger har dekket henholdsvis 586 340 og 240 670 kroner av dagmulkten. Tecto krever resterende del av dagmulkten, 615 546 kroner, erstattet av Elektronor etter NS 8417 punkt 40.3. Av NS 8417 punkt 40.2 fremgår at sluttfristen er dagmulktbelagt. Av punkt 40.3 tredje og fjerde avsnitt fremgår: Det samlede dagmulktansvar er begrenset til 10 % av kontraktssummen. Begrensningen gjelder ikke ved forsett eller grov uaktsomhet. Totalentreprenøren kan ikke kreve erstatning i stedet for dagmulkt. Dette gjelder ikke ved forsett eller grov uaktsomhet. Han kan ikke kreve erstatning for overskridelse av frister som ikke er dagmulktbelagte, med mindre det foreligger brudd på samordningsplikten, jf. punkt 41.

Tecto anfører prinsipalt at Elektronor grovt uaktsomt har forårsaket forsinket levering av brannstasjonen. Subsidiært kreves dagmulkt i kombinasjon med erstatning for brudd på samordningsplikten. Elektronor anfører prinsipalt at selskapet har krav på fristforlengelse, som avskjærer dagmulkt og erstatning. Subsidiært anføres at det verken foreligger grov uaktsomhet, årsakssammenheng eller økonomisk tap. Tectos krav om erstatning og/eller dagmulkt som følge av forsinkelse forutsetter at det objektivt sett foreligger forsinkelse. Det gjør det ikke hvis Elektronor har krav på fristforlengelse som minst tilsvarer det antall dager avtalt sluttdato ble overskredet. Lagmannsretten finner det hensiktsmessig først å ta stilling til om Elektronor har krav på fristforlengelse. Av fremdriftsplan oversendt fra Tecto til Elektronor 19. desember 2017 fremgår blant annet «tett bygg» 15. november 2018. Partene synes enige om at Elektronor etter planen ville hatt full tilkomst til bygget senest 15. desember 2018. Dette ville etter det opplyste gitt 106 arbeidsdager frem til sluttdato 24. mai 2019.

Tecto utarbeidet 17. oktober 2018 revidert fremdriftsplan. Her er «tett bygg» satt til 14. desember 2018. Partene er enige om at forsinkelsen med tett bygg ikke skyldes Elektronor. Partene er også enige om at Elektronor fikk tilkomst til bygget mellom 21. og 24. januar 2019, 22-25 arbeidsdager senere enn 15. desember 2018. Det ble benyttet 107-110 arbeidsdager frem til 3. juli 2019. Tecto har avvist at Elektronor har krav på fristforlengelse fordi forsinket oppstart ble akseptert i reviderte fremdriftsplaner, fristforlengelse ble ikke varslet i tide, og Elektronors forsinkelse skyldes uansett ikke forhold Tecto svarer for, men egne forhold. Elektronor oversendte revidert fremdriftsplan til Tecto 3. januar 2019, som var laget «ut ifra den vi har fra deg». Planen er inndelt i uker, med uke 22 i mai 2019 som siste arbeidsuke. Elektronor oversendte ny fremdriftsplan 15. januar 2019, hvor uke 23 i juni 2019 er markert som siste arbeidsuke. I epost 24. januar 2019 skrev Tecto til Elektronor: Ber om at dere reviderer deres framdriftsplan mht avsluttende fase. ...

Vi har til hensikt jf vår framdriftsplan å sende inn ferdigmelding mandag 27.05.2019. Elektronor svarte 1. februar 2019: Vi skal se på om og hvordan vi kan klare å komme i mål. Slik det ser ut pr. dd så sliter vi litt. Vi er allerede på etterskudd i forhold til opprinnelig plan. I revidert fremdriftsplan 25. mars 2019 er siste arbeidsuke igjen satt til uke 22, men alle arbeidsprosesser er forskjøvet med to-tre uker, og det fremgår av oversendelsesteksten at forsinkelser i andre fag «kan få konsekvenser for fremdriften». Av NS 8417 punkt 21.3 andre avsnitt fremgår:

TUE skal uten ugrunnet opphold varsle totalentreprenøren dersom det oppstår eller vil kunne oppstå avvik av betydning i forhold til gjeldende fremdriftsplan. Dersom TUE vil kreve fristforlengelse, skal kravet varsles og behandles etter bestemmelsene i kapittel VII. Av Nordtvedt mfl, NS 8407, Kommentarutgave, 2013 fremgår på side 294 at punkt 21 tilsvarer NS 8417 punktene 21.1-21.4. Til NS 8407 punkt 21.1 er det uttalt på side 296: Fremdriftsplanen er ikke uttrykk for en bindende ramme for utførelsen, men har som sin primærfunksjon å være et styringsverktøy. Til NS 8407 punkt 21.2 er det uttalt på side 301: At reviderte fremdriftsplaner forelegges byggherren og godkjennes av ham, vil normalt ikke innebære at byggherren derved også har akseptert fristforlengelse selv om planen viser nye delfrister og ny sluttdato. Fristforlengelser behandles etter punkt 33, uten hensyn til om fremdriftsplanene blir justert eller ikke. Det nevnes også at det til punkt 21.3 er uttalt på side 303: For at et varsel om fristforlengelse skal anses skjedd, må det fremgå av dette at det kreves slik.

Det er lagmannsrettens oppfatning at Elektronor gjennom fremdriftsplaner og eposter har gjort Tecto oppmerksom på at avvik fra gjeldende fremdriftsplan kan oppstå. I henhold til ordlyden i NS 8417 punkt 21.3, og for så vidt med støtte i synspunktene referert fra kommentarutgave til NS 8407, som lagmannsretten er enig i, kan Elektronor verken anses for å ha varslet om eller frafalt krav på fristforlengelse gjennom fremleggelse av fremdriftsplaner. I epost 2. april 2019 skrev Elektronor til Tecto at «her sender vi en formel varsling» og la ved skriv med overskrift «Varsling», hvor det blant annet fremgår: Vi er svært bekymret for fremdriften og kan ikke se at det er mulig å få dette bygget ferdig til 3/6. Koordinering og planlegging fra TE er for mangelfull. Framdriftsplan i henhold til kontrakt var tett bygg 15/11-18. Vår framdriftsplan ble laget ut fra dette, og vi kunne inn d. 15/12-18. Da skulle det være tid nok etter at bygget var lukket for oss å kunne starte våre monteringer. Den 20/12-18 får vi mail om at vi kunne begynne i uke 4 men vi kom ikke inn før d. 24/01-18 pga. Acrylicon ikke var ferdig og vi kunne ikke jobbe der.

Allerede her er vi over en mnd. etter den opprinnelig oppstart. Det fremgår videre at Acrylicon har vært årsak til flere stopp for Elektronor, og at også teknisk utstyr og leveranser fra Tecto, andre fag og byggherre forsinker Elektronors arbeid. Lagmannsretten oppfatter dette som et nøytralt varsel om fristforlengelse etter NS 8417 punkt 33.4. Lagmannsretten kan ikke se at Elektronor har varslet i henhold til NS 8417 punkt 33.4 på noe tidligere tidspunkt. Av punkt 33.4 følger at varsel skal fremmes «uten ugrunnet opphold». Det fremgår også av bestemmelsen at krav på fristforlengelse «tapes dersom det ikke varsles innen utløpet av fristen». Partene er enige om at varsel i april om fristforlengelse som følge av forsinket oppstart i januar, ikke er fremsatt «uten ugrunnet opphold». Lagmannsretten vurderer derfor ikke nærmere hva som utgjør fristutgangspunkt i dette tilfelle. Fristforlengelse ble raskt avslått av Tecto. Av epost 9. april 2019, med Elektronors kommentarer til Tectos avslag, fremgår at Tecto mener Elektronor har forsømt egen prosjektering, og at forsinkelse utover 24. mai 2019 vil utløse krav på dagmulkt.

Tecto har her inngitt seg på realitetsvurderinger av retten til fristforlengelse, uten å påberope at varsel om fristforlengelse er fremsatt for sent. Tecto har ikke vist til noe tidsnært dokument hvor innsigelser mot tidspunktet for varsel er fremmet. Av NS 8417 kapittel I Generelle bestemmelser, punkt 5 Varsler og krav, tredje avsnitt fremgår: Hvis en part ønsker å gjøre gjeldende at den andre parten har varslet eller svart for sent, må han gjøre det skriftlig uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt varsel eller svar. Gjør han ikke det, skal varselet eller svaret anses for å være gitt i tide. Dette gjelder ikke for krav, og for forespørsler etter 40.4, som fremsettes for første gang i eller i forbindelse med sluttoppgjøret. Punkt 5 gjelder etter sin ordlyd alle varsler og svar mellom partene, med ett beskrevet unntak. Det gjelder dermed også nøytralt varsel om fristforlengelse etter punkt 33.4. Dette er uttrykkelig påpekt i

kommentarutgaven til NS 8407, i kommentarene til punkt 33.4 på side 491 og 492, hvor følgende siteres fra side 492: Det er ikke oppstilt noen svarplikt for adressaten for et varsel om fristforlengelse etter punkt 33.4. Når kravet er begrunnet og spesifisert i samsvar med punkt 33.6, foreligger imidlertid en slik plikt, jf. punkt 33.7. Formålet med punkt 33.4 er at partene skal få tidlig kunnskap om mulige forsinkelser, men ettersom det stilles så beskjedne krav til innholdet av et 33.4-varsel, er det også vanskelig å oppstille krav til en respons. Mottakeren må imidlertid gjøre gjeldende at varsel er inngitt for sent etter punkt 5 tredje ledd, om dette skal påberopes. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at Elektronors krav på fristforlengelse ikke er tapt på formelt grunnlag. Slik saken er opplyst, innga ikke Elektronor spesifisert varsel med angivelse og begrunnelse av antall dager fristforlengelse som ble krevd før 25. juni 2019. Etter NS 8417 punkt 33.6.1 skal spesifisert varsel inngis «uten ugrunnet opphold» når parten har grunnlag for å beregne omfanget. Fristen er oversittet.

Elektronor har da bare krav på slik fristforlengelse «som den andre parten måtte forstå at han hadde krav på», jf. punkt 33.6.1. Dette er i tråd med Elektronors anførsler, slik lagmannsretten forstår det. Av kommentarutgaven til NS 8407 fremgår på side 496 vedrørende punkt 33.6.1: I vurderingen av hva den andre part «måtte forstå» må det tas utgangspunkt i at vilkåret er strengt. Det er ikke tilstrekkelig hva den andre parten burde forstå, samtidig som det heller ikke kan kreves faktisk kunnskap ved vurderingen av hvilket krav som er i behold. I den nærmere vurderingen må det tas utgangspunkt i hva en forstandig part måtte forstå, hensyntatt eventuelle subjektive forhold i prosjektet som tilsier mer eller mindre nærmere forståelse av kravet. Grunnlaget for vurderingen vil formodentlig hvile dels på det nøytrale varselet i samsvar med punkt 33.4 og eventuell ytterligere kommunikasjon mellom partene av relevans for spørsmålet, slik som byggherrereferater etc. Det innebærer i realiteten at manglende formelt varsel kan være avhjulpet av uformell kommunikasjon.

Lagmannsretten er enig i denne forståelsen av begrepet «måtte forstå» og tar utgangspunkt i dette ved vurderingen av hva Tecto måtte forstå i foreliggende tilfelle. Etter NS 8417 punkt 22.3 skal totalentreprenøren «stille til rådighet for TUE det fysiske arbeidsgrunnlaget». Etter NS 8417 punkt 33.1 bokstav b har TUE krav på fristforlengelse dersom fremdriften hindres som følge av forsinkelse ved totalentreprenørens ytelse etter blant annet punkt 22. Som et utgangspunkt har Elektronor krav på fristforlengelse med det antall dager som det fysiske arbeidsgrunnlaget ble forsinket stilt til rådighet. Tecto har anført at Elektronor uansett ikke var klar til å innta bygget før første arbeidstegning forelå 7. januar

2019. Lagmannsretten finner ikke sannsynliggjort at Elektronor ikke ville hatt arbeidstegninger og ville ha vært ute av stand til å starte innvendige arbeider i desember 2018, dersom Tectos opprinnelige fremdriftsplan var fastholdt. Tecto har videre anført at Elektronor uansett ville ha vært forsinket grunnet egne forhold. Ut fra bevisføringen i saken finner lagmannsretten det utfordrende å ta stilling til hva og hvem som har forårsaket hvilke forsinkelser. Mens underentreprenørene på tekniske fag etter Tectos oppfatning er solidarisk ansvarlige for hele prosjektets forsinkelse, er Tecto etter Elektronors oppfatning ansvarlig for deler av forsinkelsen som følge av forsinket oppstart og mangelfull koordinering, mens andre underentreprenører er ansvarlige for andre deler av forsinkelsen. Partene har gitt partsforklaringer og ført vitner som støtter deres syn på fordelingen av skyld og ansvar. I tilfeller av motstrid har tidsnære bevis større vekt enn forklaringer gitt i ettertid etter at konflikt har oppstått. Fra Tectos side ble det forklart for lagmannsretten at forsinkelsen med tett bygg var innhentet i februar 2019.

Fra Elektronors side er det anført at forsinkelsen aldri ble innhentet, og at fag som maling, belegg, gulv, rør og ventilasjon var 1-2 måneder forsinket gjennom hele prosjektet. Det er på det rene at rør og ventilasjon, som hadde samme opprinnelige sluttdato som elektro, overleverte sine arbeider 2. juli 2019. Det er også på det rene at Tecto 25. juni 2019 sendte likelydende skriv til Elektronor, Alta Rør og Mella AS, med varsel om erstatning for grov uaktsomhet ved nedprioritering av prosjektet og manglende initiativ til oppbemanning. Det har altså vært Tectos standpunkt at Alta Rør og Mella AS har opptrådt grovt uaktsomt, i tillegg til Elektronor. Tecto har anført at mye av Elektronors arbeid var uavhengig av andre fag og kunne ha vært utført tidligere enn det ble gjort, med rettidig prosjektering og bedre organisering.

Lagmannsretten finner overveiende sannsynlig at en rekke av Elektronors arbeidsoppgaver var avhengig av andre fag og ble forsinket når andre fag ble forsinket, noe Tecto var innforstått med. Dette gjelder både forsinket tilgang til bygget fordi Tecto var forsinket med å få bygget tett og forsinkelse hos andre underentreprenører, enten dette skyldtes Tectos forsinkelse eller forsinkelse grunnet disse underentreprenørenes forhold. Det vises eksempelvis til spørsmålene rundt Elektronors leveranse- og avhengighetsplan, som underbygger fagenes avhengighet i prosjektet. Av plan oversendt 23. januar 2018 fremgår at Elektronor vil levere nærmere beskrevne ytelser «uker etter ... Rør og VVS». Samme dag innvendte prosjektleder Bek til planen at «det står bare uker men ikke hvor mange». Bek fremstår her som innforstått med at mye av Elektronors arbeid ville bli utført etter at arbeid var utført av rør og ventilasjon, og dermed var avhengig av fremdriften til rør og ventilasjon. Videre vises til «innregulering av tekniske anlegg», som det var satt av 15 dager til fra 6. mai 2019 i Tectos opprinnelige fremdriftsplan.

Innregulering må ha vært avhengig av at rør og ventilasjon var klare for innregulering, noe de ikke synes å ha vært før i juni 2019. Det vises også til gjentatte etterlysninger fra Elektronor, i byggemøter og eposter, av opplysninger om og arbeid fra andre. Endelig vises til referat fra anleggsleder Krogh fra byggemøte 20 den 28. mai 2019, hvor det fra byggemøte 18 er sitert: De ansvarlige for belegg har ikke gitt TE oppdatering for status og ferdigstillelse av belegg selv om de anda ligger på etterskudd i forhold til tidligere lovnad. Dette går ut over fremdrift på ferdigstillelse av arealer samt arealer som andre fag er avhengig av å ha ferdig for å utføre arbeid. Det fremgår videre at belegg nå er ferdig, unntatt flikk, som gjøres 30. mai. At Elektronor var avhengig av ferdig belegg for å utføre arbeid ble altså bekreftet i byggemøte 20. I den grad det er anført, finner lagmannsretten ikke sannsynlighetsovervekt for at Elektronor har tilsidesatt lojalitetsplikten i kontraktsforhold ved ikke innenfor rimelige rammer å forsøke å dempe konsekvensene av forsinket tilgang til arbeidsgrunnlaget.

Det fremstår likevel som overveiende sannsynlig at også Elektronor har utført noe arbeid senere enn de burde ha gjort. Dette gjelder ikke minst levering av planer, tegninger og modeller i 2018 og begynnelsen av 2019. Det gjelder også i hvert fall montering av nødaggregat og enkelte utomhusarbeider. Det er usikkert hvor mange dagers forsinkelse dette i seg selv ville medført utover sluttfrist. Lagmannsretten finner det usannsynlig at Elektronors eget forhold forsinket kontraktsleveransen med like mange dager som leveransen ble forsinket som følge av forsinket oppstart, endringsarbeider og andre fags forsinkelser. Det foreligger dermed forsinkelse selv om Elektronors egen forsinkelse tenkes borte. Det var løpende kontakt mellom partene frem til overlevering, og Tecto var innforstått med situasjonen som forelå. Til tross for kjente forsinkelser i flere fag, synes Tecto ikke på noe tidspunkt å ha revidert fremdriftsplanen av 17. oktober 2018, med den oversikt dette kunne ha gitt over samlet status, forventninger og fremdrift i prosjektet.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten overveiende sannsynlig at Tecto måtte forstå at Elektronor hadde krav på fristforlengelse for forsinket oppstart, forsinkelse hos andre fag og endringsarbeider på i alt minst 25 arbeidsdager. Det er da tatt høyde både for forsinkelser og for forsøk på forsert fremdrift på Elektronors side, og for at det etter NS 8417 punkt 33.5 skal tas hensyn til den samlede virkningen av tidligere varslede forhold som kunne gi rett til fristforlengelse. Idet Elektronor har krav på fristforlengelse som minst tilsvarer overskridelsen av avtalt sluttfrist, foreligger ingen forsinkelse som kan gi grunnlag for erstatning eller dagmulkt, herunder erstatning for brudd på samordningsplikt. Tecto får dermed verken medhold i sitt prinsipale eller subsidiære krav basert på forsinkelse. Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til om Elektronor har opptrådt grovt uaktsomt eller Tectos økonomiske tap.

Krav om erstatning for utgifter til hulltaking i betong Tecto har for lagmannsretten presisert at kravet om dekning av utgifter til hulltaking i betong, 124 500 kroner eks. mva, er et erstatningskrav. Utsparingstegninger hørte til Elektronors kontraktsleveranse, og tegningene ble levert for sent til at utsparing kunne utføres på fabrikk under produksjonen av betongelementene. Elektronor har verken bestridt at utsparingstegninger hørte til deres kontraktsleveranse eller at utsparingstegninger ble levert senere enn forutsatt. Det er imidlertid anført at det må skilles mellom utsparinger over og under 300 mm. Av referat fra arbeidsmøte 12. februar 2018 fremgår:

Utsparinger over 300 mm må inn på utsparingstegninger. Av referat fra byggemøte 9. januar 2019 fremgår: EL sjekker opp hvor hulltaking i dekke (kjerneboring) er nødvendig. Merkes ut i samarbeid med TE. På denne bakgrunn synes det klart at det var avtalt at utsparinger over 300 mm skulle fremgå av utsparingstegninger som Elektronor etter kontrakten pliktet å levere. Da Elektronor leverte utsparingstegninger i januar 2019, var betongelementene allerede produsert. Utsparinger over 300 mm måtte dermed foretas på byggeplass i stedet for på fabrikk. Styreleder Strifeldt har forklart at utsparinger foretas kostnadsfritt på fabrikk. Dette er ikke nærmere dokumentert. Elektronor har på sin side fremlagt utsnitt av informasjonsdokument utarbeidet av Nordland Betongelement AS, hvor det fremgår at store utsparinger kan medføre tilleggsarmering. Uten annen bevisføring enn styreleders forklaring, er det ikke sannsynliggjort at den arbeidsprosess utsparinger i betong innebærer, er kostnadsfri fra fabrikk. Lagmannsretten har ingen holdepunkter for selv å foreta en kostnadsdifferanse.

Et økonomisk tap anses dermed ikke sannsynliggjort, og erstatningskravet for hulltaking over 300 mm tas ikke til følge. Lagmannsretten er enig med Elektronor i at det ikke var avtalt at utsparinger under 300 mm skulle fremgå av utsparingstegninger. Strifeldt har forklart at det er vanlig praksis at også mindre hull fremgår av utsparingstegninger, og at slike hull opptrer i klynger slik at fabrikken også for disse foretar større utsparinger. Lagmannsretten viser imidlertid til referater fra arbeidsmøte 12. februar 2018 og byggemøte 9. januar 2019. Prosjektleder Bek forklarte for lagmannsretten at fokuset i arbeidsmøte 12. februar 2018 var på de store utsparingene, som de skulle ha med inn på produksjonsfabrikken. Anleggsleder Krogh forklarte at det ikke er vanlig å få mindre hull levert fra fabrikk. Dette samsvarer også med det som fremgår av nevnte utsnitt fra Nordland Betongelement AS. Lagmannsretten finner at det ikke kan tilskrives Elektronor som erstatningsbetingende at tegninger med hull under 300 mm ikke ble levert i tide til at slike hull kunne lages på fabrikk.

Det er antydet fra Tecto at Elektronors tegninger over mindre hull var upresise og vanskelige å tyde, og at hulltaking på ferdig bygg er dyrere enn hulltaking på råbygg. Det er likevel hele hulltakingsutgiften som er krevd erstattet, fordi hulltaking på fabrikk er anført å være kostnadsfri. Erstatningskravet for hulltaking under 300 mm tas ikke til følge.

Krav om erstatning for utbedringskostnader Som for kravet om dekning av utgifter til hulltaking, har Tecto for lagmannsretten presisert at kravet om dekning av utbedringskostnader, 78 688 kroner, er et erstatningskrav. Etter å ha mottatt reklamasjon fra Alta kommune, påla Tecto i epost 3. desember 2019 Elektronor å levere aktuatorer til aerotempere. Elektronor avslo samme dag å etterkomme pålegget, under henvisning til at det i tilbudsbrevet er spesifisert at aktuatorer leveres av rørlegger. Alta kommune engasjerte deretter X5 Elektro AS til å utføre arbeidet og sendte fakturaen til Tecto. Tecto krever fakturabeløpet erstattet av Elektronor. Ved vurderingen av kravet om tilleggsvederlag i henhold til EM 12, har lagmannsretten funnet at Elektronor har tatt uttrykkelig forbehold mot å levere aktuatorer slik at dette faller utenfor kontraktsleveransen. Mangel på aktuatorer på aerotempere var dermed ikke en mangel ved Elektronors kontraktsarbeid, og Tectos krav om retting var i realiteten et endringskrav. Tecto har ikke nærmere underbygget at det var anledning til å pålegge endringsarbeider etter overtakelse av kontraktsgjenstanden.

Pålagt endringsarbeid ville også utløst krav om tilleggsvederlag. Det kan ikke ses at Elektronor motsatte seg tilkobling av aktuatorer, etter levering og montering fra rørlegger/andre. Lagmannsretten finner ikke sannsynliggjort et ansvarsgrunnlag for Tectos krav. Det er også et spørsmål om det er reklamert i tide, og om Tecto har lidt økonomisk tap, men lagmannsretten tar ikke nærmere stilling til dette.

Oppsummering Lagmannsretten har etter dette kommet til at Elektronor har krav på tilleggsvederlag i henhold til endringsmeldinger 12, 28 og 45, mens Tecto verken har krav på erstatning eller dagmulkt som krevd. Det er

ubestridt at Tecto under disse forutsetninger skal betale til Elektronor de beløp som fremgår av Elektronors påstand.

Sakskostnader Elektronor la i anketilsvaret ned påstand om at anken forkastes. Påstanden er senere endret, som følge av at ankende part har innbetalt et beløp til Elektronor etter tingrettens dom. Under ankeforhandlingen reduserte Elektronor sitt forsinkelsesrentekrav for avdragsnota 6 med ca. 10 000 kroner. Tecto på sin side justerte sine innvendinger mot kravet. Elektronor har på denne bakgrunn fått medhold i det vesentlige i påstanden i ankesaken, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd, og har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Lagmannsretten har vurdert, men finner ikke at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita motparten fra erstatningsansvaret etter § 20-2 tredje ledd. Advokat Birkelund har inngitt kostnadsoppgave på 373 926 kroner, hvorav 350 136 kroner utgjør salær og 23 790 kroner utgjør utgifter. Det er ikke fremmet innvendinger mot kravet, som ligger like under motpartens krav. Ut fra sakens art og omfang finner lagmannsretten at kostnadene har vært rimelige og nødvendige etter tvisteloven § 20-5.

Sakskostnader for lagmannsretten tilkjennes med 373 926 kroner. Når lagmannsrettens resultat legges til grunn, jf. tvisteloven § 20-9 andre ledd, har Elektronor vunnet saken også for tingretten basert på påstanden nedlagt under hovedforhandlingen. I stevningen la Elektronor ned påstand om å bli tilkjent 1 875 326 kroner, med tillegg av forsinkelsesrenter. Beløpet tilsvarte avdragsnota 6. Dette beløpet ble senere redusert med ca. 103 000 kroner, og påstanden ble utvidet med innestående beløp hos Tecto på 404 505 kroner eks. mva og krav om tilleggsvederlag på 466 827 kroner. I HR-2019-1947-U er det i avsnitt 17, under henvisning til Schei mfl., Tvisteloven Kommentarutgave side 700 og Rt-2011-699, uttalt at det skal tas utgangspunkt i de påstander som er nedlagt i stevning og tilsvar ved vurderingen av sakens utfall for tingretten. Om påstandsendringer følger det av Schei mfl. side 700: En part som har frafalt eller redusert sitt krav før saken opptas til doms, har ikke fått medhold fullt ut selv om dommen er i samsvar med den endelige påstand som ble nedlagt, jf. Rt-2003-971 avsnitt 10 og Rt-2005-1007 avsnitt 15.

Om han likevel kan anses å ha vunnet saken, beror da på om differansen er så liten at han har fått medhold i det vesentlige. På denne bakgrunn er det lagmannsrettens oppfatning at Elektronor har vunnet saken for tingretten, idet reduksjonen av påstandsbeløpet knyttet til avdragsnota 6 fra stevningen til hovedforhandlingen etter omstendighetene er så liten at selskapet har fått medhold i det vesentlige. Samlet påstandsbeløp ble økt, ikke redusert, fra stevning til hovedforhandling. Elektronor har da krav på full erstatning for sine sakskostnader for tingretten etter tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Tecto har anført at Elektronor likevel ikke har vunnet saken for tingretten, fordi Elektronor i prosesskriv 13. desember 2019 utvidet påstanden med nesten 900 000 kroner i krav om erstatning for forsering, plunder og heft, og deretter frafalt kravene igjen 10. august 2020. Lagmannsretten finner ikke holdepunkter for at denne utvidelsen og reduksjonen av påstanden i tiden mellom stevning og hovedforhandling innebærer at Elektronor ikke har fått medhold i det vesentlige for tingretten.

Lagmannsretten har vurdert om endringene tilsier at tungtveiende grunner gjør det rimelig helt eller delvis å frita Tecto for erstatningsansvar etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Fritak kunne etter lagmannsrettens oppfatning ha vært aktuelt dersom påstandsutvidelsen hadde medført et visst merarbeid frem til den ble frafalt. Elektronor har opplyst at ingen av partene brukte nevneverdig tid på dette. Tecto har ikke dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort det motsatte. Tingretten la i sin sakskostnadsavgjørelse til grunn at en vesentlig del av Elektronors arbeid har knyttet seg til motkravene fra Tecto. Tingretten fant også at Elektronors saksopplegg og timeforbruk har vært mer omfattende enn nødvendig, og reduserte prosessfullmektigens salær med nærmere 20 %. Samlet finner lagmannsretten ikke at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita Tecto for erstatningsansvar for tingretten. Foranlediget av Tectos anførsler bemerkes at tingrettens syn på spørsmålet om grov uaktsomhet ikke har betydning for sakskostnadsavgjørelsen. Lagmannsretten finner heller ikke grunn til å gjøre endringer i tingrettens sakskostnadsavgjørelse.

Lagmannsretten er enig med tingretten i at det var grunn til å redusere

prosessfullmektigens salær, og finner etter omstendighetene ikke grunn til å redusere salæret utover tingrettens reduksjon. Sakskostnader for tingretten tilkjennes med 827 307 kroner. Dommen er enstemmig.

DOMSSLUTNING

1. Tecto Entreprenør AS dømmes til å betale Elektronor AS 1 668 793 – enmillionsekshundreogsekstiåttetusensyvhundreognittitre – kroner, med tillegg av forsinkelsesrenter på 385 088 – trehundreogåttifemtusenogåttiåtte – kroner frem til 20. mai 2021 og deretter frem til betaling skjer.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Tecto Entreprenør AS til Elektronor AS 373 926 – trehundreogsyttitretusennihundreogtjueseks – kroner, innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.
3. I sakskostnader for tingretten betaler Tecto Entreprenør AS til Elektronor AS 827 307 – åttehundreogtjuesyvtusentrehundreogsyv – kroner, innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.