FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Norsk dom

Habilitet for fagkyndig meddommer i anskaffelsessak

Lagmannsretten behandlet anke over tingrettens kjennelse om habilitet for en fagkyndig meddommer i en erstatningssak etter en offentlig anskaffelse av IKT-driftstjenester. Retten kom, i motsetning til tingretten, til at meddommeren var inhabil etter domstolloven § 108. Avgjørende var at hans arbeidsgiver hadde omfattende leverandørforhold til kontraktsvinneren Atea, og at uopplyste forhold mellom dem kunne skape rimelig tvil om upartiskheten.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om en fagkyndig meddommer i tingretten var inhabil etter domstolloven § 108 i en erstatningssak om påståtte brudd på anskaffelsesregelverket. Sentralt var om meddommerens tilknytning gjennom arbeidsgiveren til Atea AS var egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.

Faktum

Bodø kommune kunngjorde 22. mai 2015 en begrenset anbudskonkurranse for rammeavtale om kjøp av IKT-driftstjenester og tilhørende utstyr, også på vegne av flere andre kommuner. Anskaffelsens verdi var estimert til mellom 144 og 288 millioner kroner. iTet AS, nå Braathe Gruppen AS, var en av tilbyderne. Selskapet tok ut søksmål 17. juni 2016 med krav om at tildelingsbeslutningen til fordel for Atea AS skulle settes til side. Etter at kontrakt ble inngått 3. januar 2017, ble saken endret til et erstatningskrav for påståtte brudd på regelverket for offentlige anskaffelser.

Tingretten besluttet å sette retten med fagkyndige meddommere. Bodø kommune foreslo blant annet Bjørn Jonny Villa, IKT-sjef i Trondheim kommune. Braathe Gruppen AS gjorde gjeldende at Villa var inhabil. Innsigelsen bygget særlig på Trondheim kommunes forretningsforhold til Atea AS og Devoteam AS, samt Villas egne opplysninger om at det forelå forhold mellom Trondheim kommune og Atea som han ikke ønsket å utdype. Salten tingrett avsa 13. september 2020 kjennelse om at Villa ikke måtte vike sete. Braathe Gruppen AS anket kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett.

Rettens vurdering

Lagmannsretten la til grunn at anken gjaldt habilitet for en fagkyndig meddommer, og at begrensningen i ankedomstolens kompetanse etter tvisteloven § 29-3 andre ledd derfor ikke kom til anvendelse. Saken ble vurdert etter domstolloven § 108.

Retten viste til nyere høyesterettspraksis om at bestemmelsen må praktiseres i samsvar med kravene til en uavhengig og upartisk domstol etter Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 nr. 1. Den fremhevet skillet mellom den subjektive og den objektive siden av habilitetsvurderingen, og at den objektive tilnærmingen har fått økende vekt: avgjørende er om særegne omstendigheter etter en objektiv målestokk gir omverdenen rimelig og saklig grunn til å tvile på dommerens upartiskhet.

Når det gjaldt Atea, pekte lagmannsretten på at selv om erstatningssaken formelt sto mellom Braathe Gruppen AS og Bodø kommune, ville saken nødvendigvis berøre Atea AS’ opptreden ved kontraktsinngåelsen. Etter det opplyste skulle ansatte i Atea vitne. Samtidig konstaterte retten at Atea er et meget stort selskap, og at det ikke var gjort gjeldende at Villa hadde relasjon til de aktuelle vitnene. Isolert sett talte dette mot inhabilitet.

Det avgjørende ble imidlertid Villas egne opplysninger om at det forelå forhold mellom Atea AS og Trondheim kommune som han ikke ønsket å gå nærmere inn på. Lagmannsretten mente at dette kunne skape mistanke hos både allmennheten og motparten om at det fantes bindinger mellom Villa og Atea, og at han derfor kunne opptre partisk i favør av Atea. I lys av den objektive habilitetsnormen var dette tilstrekkelig til å svekke tilliten til hans uhildethet. Retten la også vekt på at en av partene hadde krevd at han skulle vike sete, jf. domstolloven § 108 andre punktum, og at det burde være mulig å finne andre meddommere med adekvat kompetanse.

Lagmannsretten fant derfor at Villa var inhabil. På denne bakgrunn var det ikke nødvendig å ta stilling til hans tilknytning til Devoteam AS, som retten uansett beskrev som mer fjern og avledet fordi selskapet bare hadde bistått kommunen med konsulenttjenester under anskaffelsesprosessen.

Konklusjon

Lagmannsretten opphevet ikke bare tingrettens vurdering, men traff selv ny avgjørelse om at Bjørn Jonny Villa måtte vike sete som fagkyndig meddommer i tingrettssaken. Braathe Gruppen AS fikk dermed medhold i habilitetsinnsigelsen. Bodø kommune ble pålagt å betale sakskostnader for behandlingen av habilitetsspørsmålet i tingretten og lagmannsretten med totalt 36 532 kroner. Kjennelsen gjelder prosesspørsmålet om dommers habilitet, ikke realiteten i erstatningskravet etter anskaffelsen.

Praktisk betydning

Kjennelsen illustrerer at habilitetsvurderingen for fagkyndige meddommere i anskaffelsessaker er streng og i stor grad objektiv. Selv om meddommeren ikke hadde dokumentert personlig relasjon til kontraktsvinnerens ansatte eller vitner, var det tilstrekkelig at uavklarte og ikke nærmere beskrevne forhold mellom hans arbeidsgiver og leverandøren kunne skape rimelig tvil om upartiskheten. For saker om offentlige anskaffelser, hvor markedet ofte er lite og fagpersoner har løpende leverandørkontakt, viser kjennelsen betydningen av å avklare tilknytninger tidlig og gi tilstrekkelige opplysninger. Manglende åpenhet om relevante relasjoner kan i seg selv få betydning i habilitetsvurderingen.

Refererte rettskilder

  • domstolloven § 108grunnlaget for vurderingen av meddommerens habilitet
  • tvisteloven § 29-15 første og andre leddgrunnlag for skriftlig behandling av anken
  • tvisteloven § 29-3 andre leddlagmannsretten uttalte at begrensningen i ankekompetansen ikke gjaldt ved habilitetsspørsmål
  • Grunnloven § 95 første leddkravet til uavhengig og upartisk domstol ved tolkningen av domstolloven § 108
  • EMK artikkel 6 nr. 1menneskerettslig ramme for habilitetsvurderingen
  • HR-2017-1133-Ustøtte for at tvisteloven § 29-3 andre ledd ikke begrenser ankebehandlingen i habilitetsspørsmål
  • HR-2020-2079-Puttalelser om subjektiv og objektiv habilitetsvurdering
  • HR-2016-2311-Preferert for kravene til objektiv upartiskhet
  • Rt-2013-1570oppsummering av innholdet i domstolloven § 108
  • Rt-2011-1348referert om økt vekt på objektiv tilnærming i habilitetsretten
  • HR-2020-1133-Areferert om betydningen av at en part krever at dommeren viker sete
  • Rt-1989-871påberopt av Bodø kommune om motsetningsforhold og habilitet
  • Rt-1997-1398påberopt av Bodø kommune om motsetningsforhold og habilitet
  • Rt-1995-861påberopt av Bodø kommune til støtte for at meddommeren ikke var inhabil
  • Rt-2000-345påberopt av Bodø kommune til støtte for at meddommeren ikke var inhabil
  • Rt-2015-538grunnlag for særskilt avgjørelse av sakskostnader ved habilitetsspørsmålet
  • tvisteloven § 20-8 annet ledd annet punktumgrunnlag for sakskostnader ved særskilt prosesspørsmål
  • tvisteloven § 20-2 første og annet leddgrunnlag for tilkjennelse av sakskostnader til vinnende part
  • tvisteloven § 20-5 første leddgrunnlag for vurderingen av størrelsen på sakskostnadskravet

Hele dommen

Saken gjelder habilitet for fagkyndig meddommer i tingretten. Bodø kommune (heretter også benevnt kommunen) kunngjorde 22. mai 2015 begrenset anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp av IKT-driftstjenester og tilhørende utstyr. Konkurransen ble i tillegg til Bodø kommune kunngjort på vegne av kommunene Hamarøy, Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Meløy, Steigen, Øksnes, Sortland og Værøy. Anskaffelsens verdi ble i kunngjøringen estimert til mellom 144 og 288 millioner kroner. iTet AS (nå Braathe Gruppen AS) – som var en av tilbyderne – reiste 17. juni 2016 søksmål for Salten tingrett mot Bodø kommune med krav om at beslutningen om å tildele kontrakten til Atea AS settes til side. Etter at kommunen 3. januar 2017 inngikk kontrakt med Atea, endret iTet påstanden til krav om erstatning som følge av brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Tingretten har besluttet at retten ved hovedforhandlingen skal settes med fagkyndige meddommere. Hver av partene fremmet forslag på meddommere. Kommunen foreslo blant Bjørn Jonny Villa, IKT-sjef i Trondheim kommune.

Braathe Gruppen AS fremsatte habilitetsinnsigelse mot Villa. Salten tingrett avsa 13. september 2020 kjennelse med slik slutning: «Meddommer Jonny Villa viker ikke sete i sak nr. 16-100713TVI-SALT.» Om saksforholdet for øvrig vises til tingrettens kjennelse. Braathe Gruppen AS har anket tingrettens kjennelse og i korte trekk anført: Anken gjelder tingrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Da anken gjelder spørsmål om habilitet, kommer ifølge HR-2017-1133 [skal vel være HR-2017-1133-U, Lovdatas anm.] bestemmelsen i tvisteloven § 29-3 andre ledd ikke til anvendelse. Bjørn Jonny Villa er inhabil som dommer etter domstolloven § 108. Det foreligger flere tilknytningsforhold som alene og samlet medfører at Villa må vike sete. Saken har stor betydningen for partene. Den er berammet over ti dager, har pågått siden 2015 og gjelder betydelig erstatningskrav. Det vil uten problemer være mulig å finne kompetent meddommer som er habil. Villa har for det første tilknytning til Devoteam AS, som har vært prosjektleder for anskaffelsen og senere sakkyndig i den rettslige tvisten.

Han har gjennom stillingen som IKT-sjef i Trondheim kommune både profesjonell relasjon til selskapet, men også personlig relasjon til selskapet ved at hans datter har hatt ansettelsesforhold i selskapet. Sakens utfall kan få betydning for Dervoteam sin prestisje og kommunens adgang til å rette regresskrav mot selskapet. Opplysningene om at det ikke foreligger pågående anskaffelsesprosesser hvor Devoteam er involvert, indikerer at Devoteam tidligere har bistått Trondheim kommune med anskaffelser og/eller deltatt i tidligere anskaffelser som leverandør. For det andre har Villa tilknytning til Atea AS. Flere av anførslene i saken gjelder hva Atea har foretatt seg, enten alene eller sammen med Bodø kommune. Vitner fra Atea vil være sentrale i saken. Selv om det er offentlige oppdragsgivere som er pliktsubjekter etter regelverket for offentlige anskaffelser, og de erstatningsbetingende forhold således vil knytte seg til handlinger eller unnlatelser på kommunens hånd, vil Atea sitt tilbud og handlemåte for øvrig måtte underlegges kritisk blikk i saken her.

Det er grunn til å anta at Atea har underpriset tilbudet for senere å kunne kreve høyere vederlag i kontraktsperioden. Har Atea ført kommunen bak lyset, kan det ikke utelukkes at kommunen vil kunne kreve erstatning fra Atea. Det synes å være interessefellesskap mellom Atea og kommunen i å vinne saken både for KOFA og erstatningssøksmålet. Atea er en av de største leverandørene til Trondheim kommune målt i omsetning og selskapet leverer både driftstjenester og utstyr til Trondheim kommune. Bodø kommune hadde selv innsigelse til IKT-sjefen i Narvik kommune som meddommer grunnet Narvik kommunes kundeforhold til Braathe Gruppen AS. Villa har selv 1. august 2020 til tingretten opplyst at det foreligger motsetningshold mellom Atea og Trondheim kommune uten at han villet opplyse hva dette gjelder. Sakskostnadene knyttet til avgjørelsen av habilitetsspørsmålet må avgjøres særskilt for denne del av saken, jf. Rt-2015-538.

Braathe Gruppen AS har nedlagt slik påstand

«1. Bjørn Jonny Villa viker sete.

2. Braathe Gruppen AS tilkjennes sakens omkostninger.»

Bodø kommune har tatt til motmæle og i korte trekk anført: Fagkyndig meddommer Bjørn Jonny Villa er ikke inhabil etter domstolloven § 108. Villa har ingen personlig relasjon til Atea AS, og den profesjonelle relasjonen er for avledet og helt uegnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Profesjonell relasjon mellom Villa og Atea, i kraft av Villas ansettelse i Trondheim kommune, er ikke tilstrekkelig til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Særlig gjelder dette hvor sakens utfall ikke kan få betydning for Atea. Anførslene til Braathe Gruppen AS er selvmotsigende. På den ene siden anføres det at Villa har insentiv til å tilgodese Atea i saken grunnet leverandørforholdet til Trondheim kommune, og på den andre siden at det foreligger motsetningsforhold mellom Trondheim kommune og Atea som indikerer det motsatte. Eventuelt motsetningsforhold mellom Atea og Villa kan uansett ikke lede til inhabilitet, jf. Rt-1989-871 og Rt-1997-1398. Det foreligger heller ikke tilknytning mellom Villa og Dervoteam AS som kan ha betydning for habiliteten. Dervoteam er ikke part i saken, og sakens utfall får ingen betydning for Dervoteam.

Bodø kommune mottok rådgivning fra en konsulent i Dervoteam i forbindelse med anskaffelsesprosessen i 2015. Anførselen om at sakens utfall kan få betydning for Dervoteam sin prestisje og kommunens eventuelle adgang til å rette regresskrav, er for avledet til å ha betydning for habilitetsspørsmålet. Relasjonen mellom Trondheim kommune og Dervoteam er begrenset til at kommunen kjøper Google lisenser fra Dervoteam. At Villas datter har hatt sommerjobb i Dervoteam, er også for avledet til at kan medføre inhabilitet. Av rettspraksis til støtte for at Villa ikke er inhabil vises det til Rt-1995-861 og Rt-2000-345. Braathe Gruppen AS virker å ha intensjon om å forsinke saken for tingretten ytterligere. Saken har pågått siden 2015. Habilitetsinnsigelsen er et av flere eksempler på å trenere saken, og innsigelsen fremstår som helt ubegrunnet. Partene har allerede brukt tid på å finne kompetente meddommere, og Braathe Gruppen ventet til ankefristens utløp å anke, til tross for at det ellers i saken har vært mye aktivitet fra ankende parts side. Sakskostnadsspørsmålet skal utstå til avgjørelsen av hovedsaken.

Bodø kommune har nedlagt slik påstand

«1. Meddommer Bjørn Jonny Villa viker ikke sete i sak nr. 16-100713TVI-SALT.

2. Bodø kommune tilkjennes sakens omkostninger.»

Lagmannsretten bemerker

Anken behandles i samsvar med hovedregelen i tvisteloven § 29-15 første ledd etter skriftlig behandling. Ingen av partene har krevd muntlig forhandling, og forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier heller ikke muntlig forhandling, jf. § 29-15 andre ledd. Da saken gjelder en fagkyndig meddommeres habilitet, gjelder ikke begrensningen i ankedomstolens kompetanse etter tvisteloven § 29-3 andre ledd. Det vises til HR-2017-1133-U med videre henvisning. For meddommer Bjørn Jonny Villa er det spørsmål om inhabilitet etter domstolloven § 108, som lyder: «Dommer kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete.» Om forståelsen av bestemmelsen foreligger omfattende høyesterettspraksis. I HR-2020-2079-P avsnitt 18 uttales det: «Domstollova § 108 skal praktiserast i samsvar med dei krava til ein uavhengig og upartisk domstol som følgjer av Grunnlova § 95 fyrste ledd og praksis frå Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) om EMK artikkel 6 nr. 1, jf. HR-2016-2311-P avsnitt 13.

Vurderinga har etter fast praksis ei subjektiv og ei objektiv side. I Rt-2013-1570 avsnitt 20 er krava oppsummerte slik: «Domstolloven § 108 fastsetter at en person ikke kan være dommer i en sak hvis 'særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet'. Dette innebærer for det første at det ikke må foreligge omstendigheter som gjør at dommeren ikke er i stand til å treffe en

upartisk avgjørelse uten å skjele til irrelevante hensyn ut fra et subjektivt perspektiv. For det andre må det ikke foreligge forhold som knytter dommeren til en part på en slik måte at det for partene og allmennheten kan reises spørsmål ved dommerens upartiskhet. Denne objektive tilnærmingen – hvordan forholdet tar seg ut fra utsiden – har fått økende vekt i rettspraksis de senere årene, jf. Rt- 2011-1348 avsnitt 46. Dette har medført en innstramming av habilitetsreglene og innebærer at eldre praksis ikke alltid vil være veiledende for hva som er rettstilstanden i dag.» Slik saken er opplyst synes det først og fremst å være den objektive tilnærmingen som her er aktuell. Om praktiseringen av domstolloven § 108 i et slikt tilfelle uttales i HR-2020-2079-P avsnitt 19: «Avgjerande er då om dei særlege omstenda i saka etter ein objektiv målestokk gjev omverda rimeleg og sakleg grunn til å tvile på at dommaren er upartisk, jf. HR-2016-2311-P avsnitt 15. Om nokon av partane har kravd at dommaren må vike sete, vil dette kunne ha vekt i vurderinga, jf. domstollova § 108 andre punktum, jf.

HR-2020-1133-A avsnitt 15.» Meddommer Villa opplyste ved tingrettens habilitetskontroll: «1. Devoteam Trondheim kommune kjøper Google lisenser gjennom dette selskapet, da de kjøpte opp det selskapet som vi opprinnelig inngikk avtale med (Avalon). Denne avtalen er det kun mindre endringer i gjennom året – primært drevet av økt eller redusert bemanning i Trondheim kommune. Kontrakten med Devoteam er p.t på ca 20 million i året. Ingen pågående anskaffelsesprosesser hvor Devoteam er involvert. Undertegnede (Bjørn Villa) har ingen personlige relasjoner med ansatte i Devoteam. Min datter på 20 år har derimot hatt en sommerjobb for Devoteam, men den prosessen har ikke jeg vært involvert i.

2. ATEA

Trondheim kommune har mange ulike avtaler med ATEA innenfor IT området. En av våre største leverandører målt i omsetning. ATEA leverer både driftstjenester og utstyr til oss for godt over 50 million i året. Til enhver tid mange prosesser gående mellom oss og ATEA pga kompleksiteten i disse avtalene. ATEA er ikke leverandør til oss innenfor det området som ligger til grunn for konflikten i Bodø. Undertegnede (Bjørn Villa) har ingen personlige relasjoner med ansatte i ATEA. Min uttrykte «glede» ift ATEA som det henvises til i den aktuelle saken på Digi.no var min måte å gi honnør til en aktør i markedet som gjorde en god jobb, samtidig som jeg opptrådte innenfor kommunens etiske retningslinjer hvor det klart fremgår at vi ikke kan delta i markedsføring. Den lille oppmerksomheten ATEA fikk den gang var relatert til en noe spesiell situasjon hvor de ga oss litt ekstra hjelp (dog av bagatellmessig art). Ironisk nok er vi nå i den situasjon at den aktuelle avtalen som dette var en del av nå går mot slutten, av årsaker som best forblir mellom oss og ATEA. Ingen konflikt eller noe, bare at ting utvikler seg over tid

  1. Ansatte i Bodø kommune gjengitt ved navn Undertegnede (Bjørn Villa) har ingen personlige relasjoner med ansatte i Bodø kommune, men jeg har kontakt med dem via LinkedIn – som del av mitt nettverk der bestående av ca.1500 personer
  2. Ansatte i andre kommuner i SIIS samarbeidet gjengitt ved navn Undertegnede (Bjørn Villa) har ingen personlige relasjoner med ansatte i disse kommunene/organisasjonene, men muligens er noen av de blant mitt LinkedIn nettverk. Min kone er imidlertid fra Harstad så det kan jo være at det finnes noen fjerne slektninger her – men da må jeg virkelig grave dypt – for ingen av navnene fremstår som kjent.»

Som det fremgår av Villas redegjørelse har hans arbeidsgiver Trondheim kommune forretningsmessig forhold til både Dervoteam AS og Atea AS. Det finnes hensiktsmessig først å vurdere tilknytningen til Atea. Selv om erstatningssaken står mellom Bodø kommune og Baathe Gruppen AS, må en nødvendigvis komme inn på forholdet til Atea AS, herunder om Ateas opptreden i forbindelse med inngåelsen av kontrakten med Bodø kommune. Etter det opplyste vil ansatte i Atea vitne i erstatningssaken. Atea er etter det opplyste etablert i sju land i Norge og Baltikum, har mer enn 7300 medarbeidere, er markedsleder i Norge og Baltikum og er den tredje største IT-infrastrukturleverandøren i Europa. I Norge har Atea 1 600 medarbeidere fordelt på 24 kontorer. Det er ikke gjort gjeldende at Villa har en relasjon til noen av de påberopte vitnene. Idet saksforberedelsen har pågått siden 2016 og avsluttes om mindre enn en måned er det lite sannsynlig at det vil komme til vitner han har en relasjon til.

På grunn av selskapets størrelse er det lite trolig at noen av de Atea- ansatte Villa har arbeidsmessige relasjoner til vil være aktuelle som vitner i erstatningssaken.

Som det fremgår av sitatet fra HR-2020-2079-P avsnitt 18 har imidlertid den objektive tilnærmingen til habilitetsspørsmålet – hvordan forholdet tar seg ut for allmennheten – fått økende vekt i rettspraksis i de senere år. Det er viktig at både partene og allmennheten har tiltro at domstolenes avgjørelser treffes av upartiske dommere. Rettsavgjørelsene Bodø kommune har vist til har på grunn av sin alder liten vekt ved vår avgjørelse. Villas opplysninger om at det er forhold mellom Atea AS og Trondheim kommune som han ikke ønsker å gå nærmere inn på, kan skape mistanke både hos allmennheten og motparten om at det er bindinger mellom han og Atea og at han derfor vil kunne opptre partisk i favør av Atea. Det bør være mulig å finne andre meddommere med adekvat kompetanse som er habil. I samsvar med domstolloven § 108 andre punktum legges det også vekt på at en av partene har krevd at dommeren skal vike sete. Lagmannsretten finner etter dette at meddommer Villa må vike sete.

Det er etter dette ikke nødvendig å vurdere Villas tilknytning til Dervoteam AS, men Dervoteams rolle i erstatningssaken mot Bodø kommune synes å være mer fjern og avledet idet Dervoteam kun har bistått med konsulenttjenester til kommunen under anskaffelsesprosessen. Sakskostnadene for behandlingen av habilitetsspørsmålet både i tingretten og lagmannsretten skal avgjøres av lagmannsretten i nærværende kjennelse, jf. Rt-2015-538 avsnitt 9-11. Braathe Gruppen AS har fått medhold i lagmannsretten i at meddommer Villa må vike sete ved tingrettens hovedforhandling. Braathe Gruppen har dermed krav på erstatning fra motparten for sine kostnader for tingretten og lagmannsretten, jf. tvisteloven § 20-8 annet ledd annet punktum, jf. § 20-2 første og annet ledd. Braathe Gruppen AS har for lagmannsretten krevd sakskostnader erstattet med 24 500 kroner, som er salær til advokat Thomas Angell for 12,25 timer arbeid. I tillegg kommer rettsgebyret på 7 032 kroner. Kommunen – som er kjent med kravet – har ikke inngitt merknader. Kravet på 31 532 kroner tas til følge, jf. tvisteloven § 20- 5 første ledd.

For tingretten – hvor sakskostandsoppgave ikke er inngitt – tilkjennes Braathe Gruppen sakskostnader skjønnsmessig med 5 000 kroner. Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING

  1. Bjørn Jonny Villa viker sete som meddommer i sak nr. 16-100713TVI-SALT.
  2. I sakskostnader for tingretten og lagmannsretten betaler Bodø kommune til Braathe Gruppen AS 36 532 – trettisekstusenfemhundreogtrettito – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av kjennelsen.