FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Norsk dom

LH-2011-46327: fristforlengelse og grunnforhold i totalentreprise

Saken gjaldt sluttoppgjør i en totalentreprise for byggearbeider, herunder om entreprenøren hadde krav på fristforlengelse og tilleggsvederlag som følge av vanskelige grunnforhold, og om byggherren kunne kreve døgnmulkt og prisavslag. Lagmannsretten ga entreprenøren i det vesentlige medhold, la til grunn at det forelå et avtalt forbehold og at byggherren hadde tilbakeholdt relevante opplysninger om tidligere grunnbrudd.
Hovedspørsmål
Hovedspørsmålet var om entreprenøren i en totalentreprise hadde krav på fristforlengelse og mervederlag som følge av grunnforhold og byggherrens tilbakeholdelse av opplysninger. Saken omfattet også krav om døgnmulkt, tilleggsvederlag for økt armeringsmengde og ansvar for påståtte mangler.

Saksdata: LH-2011-46327, 2011-10-10, Hålogaland lagmannsrett, ikke spesifisert, kontraktsrettslig tvist.

Faktum

Bjørn Bygg AS inngikk kontrakt om peling, grunn- og betongarbeider på Pir 5 i Tomasjordneset Boligpark. Kontrakten ble inngått 17.10.2006 som totalentreprise basert på NS-3431. Før kontraktsinngåelsen sendte entreprenøren en e-post 12.10.2006 der det ble pekt på at peling i sjø kunne kompliseres av kvikkleire og poretrykk, og at fremdriften derfor kunne bli forstyrret. Dette dokumentet ble tatt inn som del av kontraktsgrunnlaget.

Under utførelsen oppsto betydelige forsinkelser ved peling i sjø. Entreprenøren varslet byggherren om poretrykksproblemer og krevde senere fristforlengelse og dekning av merutgifter. Entreprenøren anførte også at byggherren hadde unnlatt å opplyse om en tidligere hendelse ved naboprosjektet Pir 4, der det hadde skjedd et grunnbrudd under tilsvarende arbeider. Byggherren avviste ansvar og krevde i stedet døgnmulkt og prisavslag for påståtte mangler, blant annet lekkasjer i garasjeanlegg og manglende taknedløp gjennom betongdekke.

Tingretten ga i hovedsak entreprenøren medhold. Byggherren anket, og entreprenøren inngav avledet anke om blant annet høyere erstatning og sakskostnader.

Rettens vurdering

Lagmannsretten tok utgangspunkt i at kontrakten var en totalentreprise etter NS-3431, og at entreprenøren derfor i utgangspunktet bar risikoen for forhold i grunnen etter punkt 8.2.2. Retten fant likevel at selve grunnforholdene ikke var uforutsette i den forstand at de var ukjente; Multiconsults rapport beskrev kvikkleire og behovet for poretrykksmåling. At poretrykksutviklingen ble mer krevende enn ventet, var etter retten alene ikke tilstrekkelig til å gi krav på fristforlengelse og erstatning.

Det avgjørende ble for det første entreprenørens e-post 12.10.2006, som var tatt inn som dokument nr. 2 i kontraktsgrunnlaget. Lagmannsretten mente at e-posten, selv om den ikke var «forbilledlig klar», måtte forstås som en reservasjon om fremdriften knyttet til vanskelige grunnforhold og montasjerekkefølge. Når dokumentet var gitt høy rang i avtalen mellom profesjonelle parter, måtte dette anses som et avtalt forbehold som byggherren hadde akseptert.

For det andre vurderte retten byggherrens opplysningsplikt etter NS-3431 punkt 8.1. Lagmannsretten viste til at byggherren satt med et brev fra Multiconsult 23.12.2005 om et initialbrudd ved Pir 4, hvor det også var uttalt at samme problemstilling gjaldt for Pir 5. Selv om brevet ikke ga nye data om grunnforholdene, ga det en dramatisk og relevant beskrivelse av risikoen ved arbeid i området. Retten fant det klart at disse opplysningene var viktige for entreprenøren, særlig fordi entreprisen etter byggherrens initiativ var blitt lagt om til totalentreprise. Byggherrens unnlatelse av å videreformidle opplysningene, og senere opptreden da temaet ble tatt opp, talte for at opplysningene bevisst var holdt tilbake.

På denne bakgrunn kom lagmannsretten til at entreprenøren hadde krav på fristforlengelse. Retten la til grunn at direkte forsinkelse på grunn av poretrykk utgjorde 6,5 uker. I tillegg fikk entreprenøren 3,5 uker til prosjektering og produksjon av prefabrikkerte betongelementer som forseringstiltak. Samlet fristforlengelse ble derfor satt til 10 uker. Konsekvensen var at byggherren ikke hadde krav på døgnmulkt.

Når det gjaldt tilleggsvederlag, godtok lagmannsretten i hovedsak entreprenørens krav til merutgifter ved forsering, dreneringstiltak, ventetid, mellomlagring, losji og rigg, men reduserte et generelt påslag på 12 prosent skjønnsmessig. Entreprenøren fikk også medhold i krav om pietzometerkostnader. For økt armeringsmengde i stålrørspeler fant retten at mengdeangivelsen i tilbudsgrunnlaget var feil etter NS-3431 punkt 9.8 annet ledd, men at entreprenøren selv måtte bære en del av risikoen tilsvarende økningen i pelelengde. Kravet ble derfor redusert sammenlignet med tingretten.

For lekkasjer i garasjeanlegget fant lagmannsretten det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at lekkasjene skyldtes feil ved Bjørn Byggs arbeider. Når det gjaldt taknedløp, kom retten til at manglende utførelse skyldtes at byggherren ikke i tide leverte nødvendig tegningsgrunnlag, og prisavslag kunne derfor ikke kreves.

Konklusjon

Lagmannsretten forkastet i det vesentlige byggherrens anke og ga entreprenøren medhold i hovedspørsmålene om fristforlengelse, tilleggsvederlag for grunnforhold, pietzometere og frifinnelse for døgnmulkt og lekkasjekrav. Byggherren fikk bare delvis medhold ved at entreprenørens krav for økt armeringsmengde ble redusert. Den avledede anken førte delvis frem ved at entreprenøren fikk økt tilleggsvederlag for grunnforhold og ble frifunnet også for krav knyttet til taknedløp. Domsbeløpet ble satt til 8 121 650,71 kroner, og entreprenøren ble tilkjent sakskostnader for begge instanser.

Praktisk betydning

Dommen illustrerer at kontraktsdokumentenes rangering og innhold kan få avgjørende betydning for om en uttalelse anses som et bindende forbehold. Den viser også at byggherrens opplysningsplikt i totalentreprise kan omfatte tidligere hendelser i området, selv om de ikke endrer de tekniske grunnundersøkelsene. For praksis er dommen særlig relevant ved vurderingen av risiko for grunnforhold, fristforlengelse og konsekvensene av tilbakeholdte opplysninger. Selv i totalentreprise er ikke all risiko ubetinget plassert hos entreprenøren dersom byggherren har akseptert reservasjoner eller unnlatt å videreformidle vesentlige forhold.

Refererte rettskilder

Hele dommen

Lyng. Meddommere: Ingeniør Karl Hermod Knutsen, senioringeniør Kyrre Emaus.

Saken gjelder sluttoppgjør for byggearbeider. For lagmannsretten gjelder tvisten om entreprenøren som følge av grunnforholdene har krav på fristforlengelse og dekning av merutgifter, om byggherren har krav på døgnmulkt, forståelsen av en kontraktsbestemmelse og mangler ved utførte arbeider. Partsforholdet Entreprisekontrakten ble inngått mellom entreprenørselskapet Bjørn Bygg AS og Balder AS v/ administrerende direktør Terje Johansen som byggherre. Balder AS er avviklet og kontrakten ble overført til Bygg Gruppen Utbygging AS. Selskapet ble innfusjonert i Bygg Gruppen AS, som senere er fusjonert inn i EG Bygg Tromsø AS (EG Bygg). EG Bygg er part i tvisten for lagmannsretten. Entreprenørselskapet Bjørn Bygg AS (Bjørn Bygg) holder til i Tromsø og er et heleid datterselskap av PEAB Norge AS. Framstilling av saken Aktuell entreprisekontrakt gjelder grunn- og betongarbeider med installasjoner på Pir 5, som er del av utbyggingsprosjektet Tomasjordneset Boligpark. Pir 5 består av 61 leiligheter basert på ferdigproduserte moduler på betongdekke. En del av bygningen er fundamentert på stålpeler ute i Tromsøsundet.

I anlegget inngikk felles garasje i underetasje med et mindre utendørsanlegg på planet over garasjen. Under planlegging av arbeidene på Tomasjordnes gjennomførte Multiconsult på oppdrag fra Balder AS grunnundersøkelser og foretok en geoteknisk vurdering av området. Det fremgikk av rapport 02.05.2005 at grunnen i hovedsak består av tre lag, hvorav det midterste laget er kvikkleire. Det fremgikk også at «den planlagte pelerammingen vil føre til økte poretrykk i de registrerte kvikkleiremassene i grunnen». SwecoGrøner AS utarbeidet tilbudsgrunnlaget for entreprise på grunn- og betongarbeider på kaidelen av prosjektet. Bjørn Bygg ga 17.02.2006 tilbud på arbeidene som utføringsentreprise, basert på NS-3430. Den 21.03.2006 ga Bjørn Bygg tilleggstilbud på tilsvarende arbeider på garasjeanlegget og heis/trapperom, nå som totalentreprise basert på NS-3431.

I referat fra avklaringsmøte 04.10.2006 fremgikk at kontrakt «regnes ...som inngått». 10.10.2006 bekreftet Balder AS at pelemateriell/peling kunne bestilles. 12.10.2006 sendte Bjørn Bygg ved Kristen Øvernes følgende epost til Terje Johansen: Etter at vi har gått flere runder med pelefirmaer bekreftes det nå at vi kan starte i begynnelsen av desember. Vi kan dermed bekrefte at oppstart montering av moduler kan starte i juni. Etter å ha vurdert grunnforholdene nærmere finner vi det sikrest å starte med peling av betongpelene på land. Dette vil bety at montering av elementer vil starte der. Peling i sjø kan kompliseres på grunn av kvikkleire og det må monteres pietzometre for å ha kontroll på poretrykk. Som tidligere meddelt er denne utgiften ikke medtatt av oss. Ut fra at dette er grunnforhold som vi ikke rår med, kan fremdriften for sjøarbeidene forstyrres. Vi forventer ikke at dette vil skje i vesentlig grad, men gjør oppmerksom på at her ligger en risiko. Vi regner med at vi skal klare samordningen mellom dere og oss og at rekkefølgen vil bli nærmere avklart ved utarbeidelsen av den detaljerte fremdriftsplanen.

Kontrakten ble inngått 17.10.2006. Kontraktsummen var 49 242 237 kroner inkl. mva. Ovennevnte epost inngikk i kontraktsgrunnlaget. Start modulmontering på kaidelen var satt «til ferien» og modulmontering for øvrig til uke 36. Balder AS inngikk 04.06.2007 kontrakt med JP Haus, Litauen, om leveranse av moduler. Bjørn Bygg hadde engasjert Kynningsrud Fundamentering AS som underentreprenør for pelearbeidene. Kynningsrud hadde engasjert firmaet Nordenfjeldske Spunt og Peleservice AS (NSP) til å utføre peling i sjøen. Pelearbeidet i sjøen startet 15.01.2007. Arbeidene, som dels foregikk fra flåte, ble forsinket og var ferdig 23.05.2007. Bjørn Bygg varslet 27.02.2007 Balder om at poretrykkproblemer i peleområdet kunne få «fremdriftsmessige konsekvenser». I svarbrev 01.03.2007 fra Bygg Gruppen Utbygging AS fremgikk følgende: Vi har forståelse for problemene med grunnforholdene i sjøen og at dette kan tenkes å føre til utfordringer i forhold til fremdrift. Samtidig må vi presisere at vi ikke har noe ansvar for dette og at Dere bl.a. i siste byggherremøte oppgav at fremdriften har vært en del svakere enn det som fremdriftsplanen viser.

Dere har heller ikke angitt noen konkret forsinkelse og vi forutsetter i slike tilfeller alltid at dette ikke kommer til å skje.

29.03.2007 påpekte Bjørn Bygg igjen at økt poretrykk forsinket pelearbeidene, at forsert fremdrift ikke var forsvarlig og varslet om at byggherren var ansvarlig for kostnader ved forsinkelsen, som skyldtes uforutsette grunnforhold. Det ble også varslet om at byggherren hadde ansvar for mangelfull prosjektering av armering i stålpelene. I svarbrev 10.04.2007 avviste Bygg Gruppen Utbygging AS ansvar utover kostnader til pietzometerleie. Det fremgikk videre: Dette underbygger etter vår oppfatning at Dere må ha utført en risikoanalyse ut fra grunnundersøkelsene som jo er en meget viktig del av kontraktsgrunnlaget og som jo anbefaler nettopp bruk av poretrykksmåling. I dette ligger det selvsagt en potensiell utfordring under selve utførelsen av pelingen. Siden Bjørn Bygg på ingen måte har tatt forbehold når det gjelder slike forhold, så kan vi heller ikke finne noen holdepunkter for at vi på noen som helst måte skal kunne ansvarliggjøres. I brev 04.05.2007 fastholdt Bygg Gruppen Utbygging AS sitt manglende ansvar for grunnforholdene.

I brev 01.06.2007 anførte Bjørn Bygg både å ha tatt nødvendig forbehold og at byggherren hadde unnlatt å opplyse om «problemer med utrasing oppstått ved tidligere entrepriser». I brev 04.06.2007 identifiserte Bygg Gruppen Utbygging AS dette til å gjelde Pir 2 eller Pir 3/4, men kjente ikke til «avviksmeldinger eller tilsvarende om utrasing fra den aktuelle entreprenøren.» Videre het det: Imidlertid ser vi med interesse at Dere kjenner til utrasinger. Dersom dette er riktig, noe Dere i brevet av 01.06.2007 påstår, så er det vår oppfatning at Dere umiddelbart burde ha meldt dette til oss fordi slike forhold kan innebære en betydelig risiko som vi som tiltakshaver åpenbart skal varsles om. Vi venter uten ugrunnet opphold en nærmere redegjørelse rundt de aktuelle opplysningene, noe som også må omfatte hvilket tidspunkt Dere ble kjent med dette. 13.06.2007 krevde Bjørn Bygg fristforlengelse med 10 uker, men opplyste at man var innstilt på å forsere inn deler av fristforlengelsen ved feriearbeid og bruk av prefabrikerte betongelementer i kaidekket over sjøen.

Byggherren avviste krav om fristforlengelse. 21.06.2007 skrev Bjørn Bygg følgende: Utrasing Pir 4 Mens vi holdt på med vår peling, og fokus etter hvert ble mer og mer rettet mot de problemene som oppsto, kom det oss for øre at det også hadde vært problemer omkring pelearbeidene ved pir 4. Siden pir 4 sto der ferdigstillet, bekreftet det at problemene hadde latt seg løse og vi regnet naturlig nok med at det ville vi også klare. I ettertid har vi fått vite at det faktisk skjedde noe så dramatisk som et grunnbrudd. Dette var så alvorlig at pelene har fått en permanent forskyvning. Videre at det var atskillig oppstyr omkring dette da det skjedde i november (desember?) 2005. Det er derfor med atskillig forbauselse vi ser dere hevde at dette er ukjent og vi finner det lite trolig. En så dramatisk hendelse beskriver mer enn alt annet hvor lite stabile massene er på Tomasjord og det er opplysninger av denne art som ville være avgjørende i vår vurdering av arbeidene og den tilhørende risiko. Vi hevder fortsatt at byggherren her har holdt tilbake opplysninger av avgjørende betydning for oss.

Bygg Gruppen Utbygging AS fastholdt i brev 27.06.2007 og 15.08.2007 at man var ukjent med at utrasing hadde skjedd ved pir 4. Byggherren bestred også å ha holdt tilbake opplysninger om grunnbrudd. 30.10.2007 skrev Bjørn Bygg følgende til Bygg Gruppen Utbygging AS: Vi har både fra grunnentreprenør, entreprenør for kaidelen og RIB konsulent fått opplyst at der skjedde et grunnbrudd med setning i fundament på opp til 30 cm og forskyving av peler. Det var atskillig oppstyr rundt dette og vi har meget vanskelig for å tro at byggherren ikke kjente til det. Etter vår vurdering har dette vært en meget dramatisk situasjon og med vårt kjennskap til kvikkleire kunne det fått katastrofale følger. Vi har da også i all vår aktivitet med peling og bygging lagt geoteknikerens anbefaling til grunn. Hadde vi derimot ved anbudsinngivelse fått opplysninger om grunnbruddet ville det gitt oss et helt annet grunnlag for både prising og senere risikovurdering for utførelsen. Det er for oss utenkelig at ikke geotekniker har vært inne i bildet i den beskrevne situasjonen og vi ber om at eventuelle uttalelser eller anbefalinger fra ham forelegges oss.

31.10.2007 oversendte Bygg Gruppen Utbygging AS brev 23.12.2005 fra Multiconsult om hendelsen med følgende redegjørelse: ............. Brevet viser at det ikke har vært en dramatisk situasjon, men at det kunne ha blitt dramatisk. Det viktigste nå, er imidlertid at entreprenøren IKKE hadde rettet seg etter det som var angitt i grunnundersøkelsesrapporten og etterfølgende presisering. Derfor har det heller ikke vært noen grunn til å endre grunnundersøkelsesrapporten for Pir 5 som jo forela allerede lenge før den aktuelle episoden inntraff. Vi ser frem til Deres beklagelse når det gjelder beskyldingen om at vi har holdt tilbake opplysninger av avgjørende betydning. Vårt grunnlag for å avvise Deres tilleggskrav på grunn av grunnforholdene er med dette ytterligere underbygget. Arbeidene på landdelen var klargjort for montering av moduler første uke i juli 2007. Anmodning fra Bjørn Bygg om å starte modulmontering på landdelen ble avslått av byggherren. Kaidelen var klar for modulmontering 23.09.2007. Bygg Gruppen Utbygging AS søkte 21.09.2007 igangsettingstillatelse for 61 leiligheter. Tillatelse fra Tromsø kommune forelå 15.10.2007.

Etter oppdatert fremdriftsplan skulle Bjørn Bygg avslutte kontraktsarbeidet innen utløp av uke 51 i 2007. Modulene ankom Tromsø pr båt henholdsvis 02.10., 12.11. og 10.12.2007 og ble montert. Etter montering sluttførte Bjørn Bygg sine arbeider vinteren 2008. Ferdigbefaring ble gjennomført 07.03.2008. Formell overtakelsesprotokoll ble ikke undertegnet. 12.03.2008 skrev Bjørn Bygg til Bygg Gruppen AS at man anså bygget som overtatt av byggherren. Bjørn Bygg sendte 01.04.2008 krav om sluttoppgjør. Samlet krav utgjorde 9 342 517,93 kroner inkl. mva. I tillegg til gjenstående etter betalingsplan og innestående i henhold til kontrakt, omfattet kravet kostnader vedrørende grunnforhold og forlenget byggetid, økt armering i stålrørspeler, utførte tilleggsarbeider, gjenstående kostnader vedrørende pietzometere og tidligere fremsatte krav i avviksmeldinger, slik disse ble redegjort for i særskilte vedlegg. Bygg Gruppen fremsatte i brev 23.05.2008 innsigelser til sluttoppgjøret. I utgangspunktet aksepterte byggherren et krav på 4 855 178,70 kroner inkl. mva..

Bygg Gruppen anførte imidlertid å ha krav på døgnmulkt, prisavslag for mangelfulle arbeider, rett til å holde tilbake beløp for ikkeutførte arbeider og fradrag for pietzometere, slik at kravet måtte reduseres til 653 675,70 kroner inkl. mva. I brev av 30.06.2008 fastholdt Bjørn Bygg sitt krav på sluttoppgjør. Partene, som har vært bistått av advokater, har deretter utvekslet synspunkter skriftlig og gjennomført avklarende møter. 29.04.2009 reiste Bjørn Bygg søksmål for Nord-Troms tingrett mot Bygg Gruppen AS med krav om sluttoppgjør på 7 832 435,88 kroner inkl. mva. med tillegg av forsinkelsesrente fra 30.04.2008 og sakskostnader. Bygg Gruppen AS innga 18.06.2009 tilsvar med påstand om frifinnelse for kravet, og krav om at Bjørn Bygg skulle betale Bygg Gruppen 1 575 110,70 kroner. Påstandsbeløpet fra Bjørn Bygg for tingretten utgjorde 9 073 453 kroner inkl. mva. og kravet fra EG Bygg AS utgjorde 796 454,20 kroner, begge med tillegg av forsinkelsesrente. Begge parter påsto frifinnelse for motpartens krav. For tingretten ble partene enige om noen krav som gjaldt tilleggsarbeider, og en del avviksmeldinger.

Nord-Troms tingrett, som var satt med fagkyndige meddommere, avsa 06.12.2010 enstemmig dom med slik slutning:

  1. EG Bygg AS dømmes til innen to uker å betale til Bjørn Bygg AS kr 7 966 633,36 inklusive merverdiavgift, med tillegg av forsinkelsesrente i henhold til forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 30. april 2008 til betaling skjer.
  2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Tingretten tilkjente entreprenøren 1 800 000 kroner som erstatning for merutgifter som følge av uforutsette grunnforhold, 74 528,40 kroner for pietzometere og 868 303,80 kroner for økte armeringsmengder, alt eksklusive merverdiavgift. Entreprenøren ble frifunnet for døgnmulktkravet og krav om prisavslag for lekkasje i garasjeanlegget. Bjørn Bygg fikk også dekket avviksmelding nr. 12, 16, 19, 21 og 26. Byggherren fikk medhold i sitt krav vedrørende manglende taknedløp gjennom betongdekket.

EG Bygg AS har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Bjørn Bygg har inngitt tilsvar og avledet anke. EG Byggs anke gjelder risiko for grunnforhold, herunder bruk av pietzometere, tillegg for armering, krav om døgnmulkt og dekning av kostnader til utbedring av lekkasjer. Avledet anke gjelder utmåling av erstatning for uforutsette grunnforhold, prisavslaget for manglende taknedløp og sakskostnadene. Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 30.08. – 01.09.2011. Etter begjæring fra begge parter var lagmannsretten satt med to fagkyndige meddommere. John A Angelsen ga partsforklaring for EG Bygg AS. Arild Østgård ga partsforklaring fra Bjørn Bygg. Det ble avhørt 10 vitner, hvorav tre sakkyndige vitner, gjennomført befaring og foretatt dokumentasjon slik det fremgår av rettsboken. Ankende part, EG Bygg AS, påstandsgrunnlag: Forholdet mellom partene reguleres av NS-3431. Bjørn Bygg har påtatt seg ansvar som totalentreprenør. Bjørn Bygg hadde, i tillegg til egen kompetanse, peleveiledningen 2005 og alle relevante opplysninger om de lokale grunnforholdene.

Entreprenøren må innrette og tilpasse sine arbeider både når det gjelder metodevalg og fremdrift. Den reservasjon som kom til uttrykk i epost 12.10.2006 er ikke noe klart forbehold som berettiger til utsatt frist eller erstatningskrav. Vilkårene for forbehold fremgår av NS 8400, pkt. 5.1.1. Tilbud på pelearbeidene hadde Bjørn Bygg gitt allerede 17.02.2006. Byggherren har ikke gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Multiconsult har i sin rapport klart gjort rede for kritiske grunnforhold og det har ikke verken skjedd noe eller fremkommet noe som rokker ved disse. Det fremgår tydelig at poretrykk kontinuerlig må måles fordi kvikkleire i grunnen kan medføre instabilitet. Hendelsen ved pir 4 i 2005 var en følge av feil begått av maskinkjører som på egen hånd hadde fylt på masser i strandsonen i strid med anvisning. Bjørn Bygg har ikke krav på fristforlengelse og heller ikke krav på dekning av merutgifter knyttet til pelearbeider i sjø. Kynningsrud estimerte tidsforbruket på peling til 19 dager pluss riggtid. I fremdriftsplanen fra Bjørn Bygg ble dette økt med ca. 60 % til 32 dager, altså anslagsvis til 1 pel pr. dag.

Det ble brukt 93 arbeidsdager – fra 15.01. til 23.05. Bare en del av dette tidsforbruket kan tilbakeføres til poretrykksproblematikk. Det er en kjensgjerning at andre forhold har spilt inn, blant annet problemer med flåten i tidevannssonen. Entreprenøren svarer innenfor masserisikoen for økning i antall peler og peleelementer, herunder økningen i pelelengde og -antall. Det økte tidsforbruk knyttet til disse forhold hefter byggherren ikke for. Korrigert for forhold som ikke gjelder problemer med poretrykk, er den reelle økning i antall dager på 72%. En økning av det reelle tidsforbruk på 72% kan etter omstendighetene ikke anses som uforutsett. Subsidiært gjøres gjeldende at ventetid forårsaket av poretrykk ikke berettiger til en fristforlengelse på ti uker. Byggherren kan maksimalt belastes for en forsinkelse på en til to uker. Ventetid må alltid påregnes i områder med kvikkleire. Her dreier det seg om tre til fire uker venting på poretrykksutjevning. Det er ikke grunnlag for å belaste EG Bygg med all ventetid/ventetidskostnader. Kynningsrud har påtatt seg ansvar for 2,5 uker.

Produksjonstid for betongelementer er 3,5 uker, men beslutningen ble tatt 4 uker før poretrykk ble et problem, altså som et strategisk valg for entreprenøren i forhold til fremdriftplanen. Entreprenøren har risikoen for økte kostnader ved et slikt valg. Arbeidene var allerede betydelig forsinket, slik at oppstart med plasstøpt kai uansett ikke ville vært mulig pr. 26.02.2007, som opprinnelig forutsatt mellom Bjørn Bygg og Kynningsrud. Subsidiært er det ytterligere anført at eventuell økonomisk kompensasjon må begrenses til pådratte merutgifter. For arbeid i ferien, som forseringstiltak, kan direkte lønnskostnader godtas, men ikke funksjonærlønn. Drenering for å redusere poretrykket er en del av det arbeid som uansett må gjøres og kan ikke overføres til byggherren. Det er heller ikke grunnlag for å overføre all ventetid for peleentreprenøren videre til byggherren, 41 timer gjelder venting av andre årsaker. Det samme gjelder utgifter til stikking, der alt er belastet uten rettslig grunnlag. Kostnader til mellomlagring av peler har ikke sammenheng med poretrykksproblematikken.

Bjørn Bygg hadde ansvar for å holde losji, og det er ikke byggherrens ansvar at Kynningsruds folk leide annen innkvartering. Bjørn Bygg har akseptert å dekke en del av disse kostnadene i sitt mellomværende med Kynningsrud, men kan ikke overføre dette til byggherren. Posten om riggregulering aksepteres innenfor en rimelig fristforlengelse på en til to uker. Det er imidlertid ikke grunnlag for et ytterligere påslag på 12%, da dette allerede inngår i andre krav. Bjørn Bygg skulle ferdigstilt sine arbeider ved utløp av uke 51 i 2007. Arbeidene ble ikke overtatt før 07.03.2008, altså en forsinkelse på 63 dager, som gir 3 102 246 kroner i døgnmulkt. Bjørn Bygg kan ikke høres med at fristoversittelsen kunne vært kortere hvis modulmonteringen hadde startet på landsiden. Rekkefølgen

var bestemt i kontrakten. Det bestrides også at igangsettingstillatelse ble søkt for sent, eller at det var forsinkelser ved modulleveranse nr 1. Byggherren bestrider ethvert ansvar for økning av armering i stålrørspeler. Entreprenøren overtok prosjektering og mengderisiko ved kontraktsinngåelsen. Det var ingen feil i dokumenter levert av EG Bygg. Bjørn Bygg var klar over at endelig prosjektering ikke var gjort og at lastene som skulle komme, ville være bestemmende for mengden armering i pelene. Bjørn Bygg tok intet forbehold her. Tilbudsgrunnlagt var et rent overslag og entreprenøren må foreta en totalvurdering av sitt tilbud under ett. Det skal heller ikke foretas en isolert vurdering av en enkelt post i avtalen. Det er således ikke holdepunkter for at tilbudet er gitt på bristende forutsetninger. Subsidiært er det ikke grunnlag for å kreve dekning av hele økningen. En viss mengde- økning ville entreprenøren uansett måtte akseptere innenfor sitt tilbud, slik han har gjort med hensyn til antall peler og pelelengder. Lekkasjene i garasjeanlegget kan tilbakeføres til arbeider som Bjørn Bygg har ansvaret for.

Bjørn Bygg hadde ansvaret for membran, kvalitet og utførelse av arbeider, og for arbeider som er gjort over membran. Membranen var lagt da modulmontering startet. Eventuelle stifter gjennom oppkant av membran vil ikke gi den type lekkasjer som nå har vist seg. Lekkasjene skyldes enten feil ved leggingen, skjøter mv eller at membranen er påført skade senere. Begge alternativ hefter Bjørn Bygg for. Bjørn Bygg testet ikke membranen før massene over ble lagt og sørget ikke for tilstrekkelige tildekking og andre tiltak for å hindre skader. Bjørn Bygg var klar over at det skulle settes opp stillaser langs fasadene. Det opprinnelig utbedringskravet kan muligens reduseres noe i samsvar med kostnadsoverslaget fra Norconsult. Entreprenøren er ansvarlig for kostnader til å avdekke mangelen. At taknedløpene skulle gå gjennom betongdekket, var med i de arbeider Bjørn Bygg skulle utføre som del av entreprisen. Det fremgår også av fremdriftsplanen. Det var intet ved byggherrens forhold som var til hinder for levering. Arbeidsoperasjonen var enkel. Når arbeidene må gjøres i ettertid, blir det mer kostbart.

Det beløp tingretten har fastsatt for denne posten, er akseptabelt og gjenspeiler kostnadene ved det arbeid som allerede er gjort på baksiden av bygget. Ankende part la ned slik endelig påstand:

  1. EG Bygg AS frifinnes mot betaling av et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til 1 000 000 kroner.
  2. EG Bygg AS tilkjennes saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten. Ankemotpartens, Bjørn Bygg AS, påstandsgrunnlag: NS 8400 er ikke del av denne entreprisekontrakten. Det stilles derfor ikke formkrav til forbeholdet. Bjørn Bygg har hatt en forsinkelse på 10 uker. Årsaken til at entreprisen ble forsinket er uforutsette grunnforhold. Noe av den totale forsinkelse har Bjørn Bygg tatt på egen kappe og avklart med sin underentreprenør. Tingretten fastsatte erstatning for uforutsette grunnforhold skjønnsmessig til 1 800 000 kroner ekskl. mva. Beløpet er for lavt. Bjørn Bygg har blitt påført merutgifter på i alt 2 036 516,72 kroner ekskl. mva. Disse merutgiftene er byggherrens risiko av tre grunner; Bjørn Bygg tok forbehold knyttet til grunnforhold i sjøen, byggherren holdt tilbake avgjørende og sentrale opplysninger og grunnforholdenes beskaffenhet i seg selv. Bjørn Bygg tar imidlertid ansvar for kostnader til ventetid for peleflåten på grunn av tidevannsproblematikk. Påstandsbeløpet må derfor reduseres med 33 000 kroner ekskl. mva. Bjørn Bygg tok forbehold vedrørende fremdrift på pelearbeidene i sjøen. Dokumentet der dette fremgår, er rangert som nr. 2 på dokumentlisten i avtalen, og er ikke senere frafalt, snarere forsterket, gjennom korrespondansen med byggherren. Subsidiært anføres at byggherren i strid med sine plikter etter NS-3431 punktene 3, 7.1 og 8.1 unnlot å viderebringe vesentlig informasjon om grunnforholdene som han var kjent med da kontrakten ble inngått. Grunnbruddet ved pir 4 skjedde ca. 1 år før kontrakten ble inngått, men informasjon om dramatikken i dette stoppet hos byggherren. Det er ytterligere alvorlig at opplysningene senere ble holdt skjult og først kom for dagen etter mange henvendelser fra Bjørn Bygg. Risikofordelingen ville vært en annen om disse opplysningene hadde foreligget ved kontraktsinngåelsen, og det burde byggherren forstått. Et slikt brudd på kontraktslojalitet må medføre at byggherren har ansvaret for enhver forsinkelse.

Uansett har byggherren risikoen for forsinkelsen som følge av hans ansvar for uforutsette grunnforhold, jf. NS- 3431 punkt 8.2. Basert på den informasjon som Bjørn Bygg hadde på kontraktstidsdpunktet, var det umulig å forvente at peling i snitt skulle ta tre dager per pel. De geoteknisk sakkyndige vitner har forklart at det gikk uforholdsmessig lang tid før poretrykket falt. Ved beregning av kravet legges til grunn at forsinkelsen utgjør i alt 10 uker. Stålrørpeling skulle vært avsluttet 27.02.2007, men var ferdigstilt 23.05.2007, altså i utgangspunktet 11,5 uker forsinket. Netto forsinkelse på grunn av poretrykk var 6,5 uker. I tillegg oppsto 3,5 uker forsinkelse i tilknytning til prosjektering av prefabrikerte betongelementer. Ved bruk av slike elementer kunne imidlertid en del av forsinkelsen tas inn. Kravet består av tre elementer; forseringstiltak, konkrete utgifter for å kontrollere poretrykk og merutgifter for forlenget byggetid frem til ferdigstillelse 07.03.2008.

Som en konsekvens av de problemene grunnforholdene skapte for entreprenøren, er byggherren forpliktet til å dekke kostnader til pietzometere for hele perioden måling var nødvendig. Byggherrens ansvar følger direkte av kontrakten. Armeringsmengden i stålrørspelene, 71 tonn, er en vesentlig økning av mengden oppgitt i tilbudsgrunnlaget til 22 tonn. Feil i tilbudsgrunnlaget er byggherrens ansvar, jf. NS-3431 punkt 9.8 annet ledd og punkt 9.9. Entreprenørens tilbud var gitt på bristende forutsetninger. Selv om det gjelder en fastpriskontrakt, der entreprenøren har mengderisikoen, fratar det ikke byggherren ansvar for vesentlige feil. Entreprenøren skal stilles som om feilen tenkes borte, jf. Rt-2005-788. Ytelsen er prosjektert av byggherren som om det var en utførelsesentreprise. Tredobling av armeringsmengde utgjør en rettslig relevant feil. Bjørn Bygg hadde grunn til å tro at beskrivelsen av spesifiserte poster var gjennomarbeidet og viste et korrekt bilde av de mengdene som skulle medgå. Tingrettens fastsettelse av kravet er akseptabel. Døgnmulktkravet, som gjelder perioden 22.12.2007 til 07.03.2008, avvises i sin helhet.

Bjørn Bygg har krav på fristforlengelse for flere forhold – uforutsette grunnforhold, manglende tilpasning av montasjerekkefølge, forsinket arbeid fra modulleverandør og manglende inngangsettingstillatelse. Når det særlig gjelder montasjerekkefølgen, følger det av kontrakten av modulmontering på kaidelen skulle starte «til ferien», altså ca. 07./08.07. og på landdelen i uke 36, altså fra ca. 03.09.2007. Slik forholdene lå an, var man på land klar til å starte «til ferien». Kontrakt med modulleverandør ble ikke inngått før i juni 2007, og trolig manglet de nødvendige tillatelser for montasje «til ferien». Uansett er forsinkelser på dette hold byggherrens ansvar. JP Haus har påført Bjørn Bygg forsinkelser ved flere anledninger. Disse forsinkelsene er byggherrens ansvar. Videre medførte manglende inngangsettingstillatelse at modulmontasje ikke kunne starte 23.09, men først etter 15.10.2007, altså mer enn tre uker senere. Byggherren har krevd prisavslag for manglende taknedløp gjennom betongdekket og lekkasjer i garasjeanlegget. Byggherren har bevisbyrden for mangler.

Taknedløp gjennom betongdekket var med i kontrakten, men unnlatt medvirkning fra byggherren medførte at de ikke ble anlagt. Byggherren har ikke levert prosjekteringsgrunnlaget. Prosjektleder har uttrykkelig uttalt at taknedløp ikke skal gå gjennom betongdekket. Bjørn Bygg har sendt avviksmelding på forholdet. Lekkasjen i garasjeanlegget kan ha flere årsaker, og skyldes mest trolig skader etter behandling som membranen ble utsatt for etter at den var lagt. Byggherren hefter for feil begått av sideentreprenør, og har også risikoen for å definere grensesnittet mellom entreprenørene, jf. NS-3431 punkt 20.1. Det er uansett grunn til å merke seg at kravet opprinnelig var 1,6 millioner kroner, mens det etter rapport fra Norconsult er redusert vesentlig. Tingrettens sakskostnadsavgjørelse speiler ikke at Bjørn Bygg der vant frem i det alt vesentlige. Stevning og tilsvar er rammen for kravene, og i forhold til sitt utgangspunkt har byggherren «gitt bort» millioner. Forsinkelsesrente skal regnes fra 30.04.2008, som er forfallsdato på sluttfaktura fra Bjørn Bygg.

Etter avsluttende muntlig korreksjon fra prosessfullmektigen under prosedyren nedla ankemotparten slik endelig påstand:

  • Anken fra EG Bygg Tromsø AS forkastes.
  • EG Bygg Tromsø As dømmes til å betale til Bjørn Bygg AS et beløp stort kr 2 654 395,90 inkl. mva. med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
  • EG Bygg Tromsø AS dømmes til å erstatte Bjørn Bygg AS sakskostnader for tingretten og lagmannsretten. Lagmannsretten er i det vesentlige kommer til samme resultat som tingretten med hensyn til de sentrale spørsmål i saken. Således er lagmannsretten kommet til
  • at entreprenøren er berettiget til fristforlengelse som følge av grunnforholdene og tilleggsvederlag i den forbindelse,
  • at byggherren ikke er berettiget til døgnmulkt,
  • at entreprenøren er berettiget til tilleggsvederlag for økning i mengden armering i stålrørspelene,
  • at entreprenøren er berettiget til dekning av merkostnader til pietzometere, og
  • at entreprenøren ikke er ansvarlig for lekkasjer i garasjeanlegget. Lagmannsretten kan, i det vesentlige slutte seg til tingrettens begrunnelse for avgjørelsen med hensyn til disse spørsmålene. Ved den konkrete fastsetting av entreprenørens tilleggsvederlag for grunnforhold og armeringsmengde er lagmannsretten kommet til noe annet resultat enn tingretten. Lagmannsretten er dessuten, i motsetning til tingretten, kommet til at Bjørn Bygg må frifinnes for byggherrens krav knyttet til nedføring av taknedløp gjennom betongdekket. Fra byggherren ble Pir 5 besluttet delt i to sideordnede totalentrepriser, en for pele- og betongarbeider og en for boligdelen, som skulle leveres som ferdige moduler og monteres på betongkonstruksjonene. Tilbudet fra Bjørn Bygg på peling, grunn og betongarbeider for kaidelen av Pir 5, datert 17.02.2006, forutsatte at kontrakten skulle baseres på NS-3430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om utførelse av bygg- og anleggsarbeider. Tilbudet ble ikke akseptert i den form det ble avgitt, men partene var i dialog med sikte på å inngå kontrakt. Etter bevisførselen, særlig forklaring fra Terje Johansen som på kontraheringstidspunktet var administrerende direktør i Balder AS, legger lagmannsretten til grunn at Bjørn Bygg var interessert i også å utføre pele- og betongarbeidene på landdelen av prosjekt Pir 5. Det var da et krav fra byggherren at man, for å sikre egen kostnadskontroll, fikk tilbud på hele arbeidet som totalentreprise. I tilbud fra Bjørn Bygg 21.03.2006 på garasjeanlegg og heis/trapperom fremgikk: «Det vises for øvrig til vårt tilbud av 17. februar 2006 på kai- og pelearbeider. Dagens tilbud er basert på at vi bygger videre på dette tilbudet og vil komme som et tillegg.» Videre fremgikk at NS-3431 ble forutsatt lagt til grunn for kontrakten. Dette ble også fulgt opp. Merutgifter som følge av grunnforholdene Bjørn Byggs tilbud vedrørende grunnarbeidene var basert på byggherrens tilbudsgrunnlag, utarbeidet av Multiconsult avd. Noteby. Samme firma hadde også utarbeidet geoteknisk vurdering av grunnforholdene. Rapporten fra Multiconsult var kjent for Bjørn Bygg. Grunnforholdene var som beskrevet av Multiconsult og således i seg selv ikke uforutsette. At venting kunne oppstå, var påregnelig. Poretrykksutviklingen var likevel uventet for de impliserte, også for geoteknisk rådgiver, Dag Roti, som i sin vitneforklaring uttalte at leirmassene ikke drenerte ut poretrykksøkningen så raskt som forventet. Så lenge poretrykket etter hvert falt, ligger den påviste poretrykksutviklingen ikke utenfor det som må anses påregnelig i et område med kvikkleire. Dette forholdet alene er etter lagmannsrettens syn ikke tilstrekkelig til å gi entreprenøren dekning for forsinkelse i fremdrift og fristforlengelse. Forbehold fra entreprenøren Bjørn Bygg påtok seg som totalentreprenør å levere kontraktarbeidet: «Tomasjordnes Pir 5, peling, grunn- og betongarbeider inkl. betong i garasjer og sjakter samt tekniske fag i fellesområder.» Bjørn Bygg har da i utgangspunktet risikoen for forhold i grunnen i samsvar med NS-3431 punkt 8.2.2. Det følger av punkt 8.3 at entreprenøren senest ved inngåelse av kontrakten skriftlig skal opplyse om hvilke vesentlige forhold i grunnen som det [ for øvrig] er tatt hensyn til ved den planlagte utførelsen av kontraktsarbeidet. E-post 12.10.2006 fra Bjørn Bygg, som er gjengitt innledningsvis, inngikk som del av kontraktsdokumentene som nr. 2 etter selve kontrakten. Etter lagmannsrettens vurdering fremstår eposten fra entreprenøren som en reservasjon om fremdriften knyttet til vanskelige grunnforhold og vedrørende montasjerekkefølgen.

Det følger av NS-3431 punkt 4.2 at de dokumenter som utgjør kontrakten, utfyller hverandre og ved motstrid gjelder den rekkefølge de er angitt i. Entreprenørens reservasjon fremkom før kontrakten var endelig inngått. Slik tingretten pekte på, er ikke eposten fra Bjørn Bygg forbilledlig klar som forbehold. Men når eposten inntas som Dok.nr. 2 i avtalen mellom to profesjonelle parter, medfører dette etter lagmannsrettens vurdering at dokumentet får en annen status og viser at de forhold som påpekes av entreprenøren, er akseptert av byggherren og er gitt høy rangering i avtalen. Fremdriftplanen datert 17.10.2006, samme dato som kontrakten, var rangert som nr. 10. Etter lagmannsrettens syn må understrekning av mulige fremdriftsproblemer i e- post av 12.10.2006 tolkes som et avtalt forbehold. Det vises for øvrig til tingrettens vurdering i dommen side 11 tredje hele avsnitt følgende, som lagmannsretten er enig i. Tilbakeholdte opplysninger fra byggherren. Multiconsults geotekniske rapport datert 02.05.2005, der grunnforholdene er beskrevet, lå til grunn for de vurderinger entreprenøren gjorde om fundamenteringsmetode og fremdrift.

Det er ikke påvist og heller ikke anført at rapporten inneholder feil eller er mangelfull. Rapporten fremhevet at stabiliteten ikke var «tilfredstillende ved poretrykk i kvikkleirelaget» og ga anvisning på at pelearbeid i sjøen måtte følges opp av «minimum 2 pietzometere». Rapporten ga Bjørn Bygg grunnlag for å hensynta mulig venting og redusert fremdrift av pelearbeid i sjøen på grunn av grunnforholdenes beskaffenhet og poretrykk ved peleramming. Rapporten ga imidlertid ingen kvantifisering av hva entreprenøren måtte regne med i ventetid. Anslagene om tidsforbruk pr. pel måtte foretas av entreprenøren på grunnlag av foreliggende data. Spørsmålet er hvilken betydning det må tillegges at byggherren ikke brakte videre til Bjørn Bygg informasjon om en tidligere geologisk hendelse som inntraff under grunnarbeider på Pir 4 i desember 2005. Hendelsen er beskrevet av Multiconsult i brev 23.12.2005 til Balder AS: Vi foretok en befaring til området den 21/12-05. Vi forsto det slik at det hadde oppstått ca. 30 cm setning i forbindelse med pelingen og pelepunktet ble evakuert.

Videre ble det påvist at den nærmeste stålrørspelen hadde fått 6 cm forskyvning utover i toppen. Vi har følgende kommentarer:

  • Deformasjonen indikerer at det har vært et initialbrudd i grunnen.
  • De fleste anbefalinger i vårt brev var ikke fulgt.
  • Spesielt graverende er det at det var foretatt en utfylling på mer enn 3 m i nordre ende. Flere større steiner var dyttet utover og lå direkte mot stålrørspelene.
  • Sett på bakgrunn av at det er kvikkleire i grunnen kan vi bare konstatere at en har vært heldig. Ved de opptredende grunnforhold og topografi kunne resultatet av initialgrunnbruddet vært at det hadde utløst et omseggripende skred som kunne bredd seg bortimot 50 m innover land (dvs tatt med seg personell, peler, entreprenørens brakke, kran, pelerigg etc). Vi må be om at De sørger for at alle aktører er mer påpasselig videre i prosjektet. Samme problemstilling gjelder for pir 5. Vi vil anbefale at fyllingsfronten trekkes tilbake til opprinnelig front. Arbeidet utføres med forsiktighet og massene transporteres bort. Plastring som beskrevet. . I Multiconsults postbeskrivelse for pelearbeider for pir 5, datert 09.01.2006, som var utarbeidet som ledd i tilbudsinnbydelse med sikte på utførelsesentreprise, er hendelsen ikke omtalt. Avtalen mellom partene ble imidlertid, etter initiativ fra byggherren, inngått som totalentreprise på grunnlag av NS-3431. Det følger da av NS-3431 punkt 8.1 at «byggherren skal opplyse om lokale forhold som han forstår eller burde forstå vil få betydning for gjennomføring av totalentreprisen». Spørsmålet er om opplysningene om initialbrudd er av en slik art at byggherren burde forstå at det ville få betydning for gjennomføring av entreprisen. Brevet om hendelsen ved pir 4 ga ingen konkrete, nye opplysninger om grunnforholdene. Den direkte årsak til grunnbruddet var tilfylling av masser i strandsonen og ikke ramming av peler, som skulle gjøres ved pir 5.

Ramming av peler innebærer, i likhet med tilfylling av masser, en tilleggsbelastning, i dette tilfelle en tilleggsbelastning i et kvikkleireområde, som leder til økning i poretrykk. Mekanismen med trykkpåføring i massene er altså den samme. Brevet fra Multiconsult vedrørende grunnbruddet ved Pir 4 gir en dramatisk beskrivelse av hvilke konsekvenser et eventuelt brudd eller stabilitetsvekkelse kan få i et slikt høysensitivt område. Lagmannsretten viser også til at entreprenøren som utførte grunnarbeidende ved pir 4 hadde orientert Balder AS om forholdet i form av avviksmelding 07.12.2005 og gjort særlig oppmerksom på at «nordhjørne er det verste geoteknisk sett, da det er i dette området at det konstatert kvikkleire». Pir 5 ligger ca. 50 meter nord for pir 4. Partene i et entrepriseforhold har plikt til å samarbeide og vise aktsomhet under gjennomføring av kontrakten. De har også gjensidig plikt til å underrette hverandre om forhold de bør forstå kan eller vil få betydning for kontraktsarbeidet.

På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå at ikke byggherren fremla brevet av 23.12.2005 fra Multiconsult for Bjørn Bygg eller på annen måte gjorde oppmerksom på den tidligere hendelsen før kontraktsinngåelsen, ikke minst fordi pir 5 er særskilt nevnt i brevet. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at opplysningene om det tidligere grunnbrudd var viktige og høyst relevante for Bjørn Bygg som entreprenør; ikke minst var de viktige da Bjørn Bygg, etter anmodning fra byggherren, besluttet å levere pelearbeidene som del av totalentreprise, og ikke utførelsesentreprise, som opprinnelig tilbudt. Lagmannsretten legger, i tråd med de forklaringer som er gitt fra representantene for Bjørn Bygg, til grunn at selskapet ikke ville akseptert risikoen forbundet med å utføre arbeidene på de avtalte vilkår, dersom man hadde vært kjent med det tidligere grunnbrudd. Balder AS' opptreden etter at Bjørn Bygg tok opp spørsmålet om tidligere grunnbrudd, viser dessuten at byggherren søkte å holde opplysningene om det tidligere grunnbruddet skjult.

Opptreden gir en klar antydning om at byggherren innså at dette var opplysninger av betydning for entreprenøren. Pelearbeider i sjøen var forutsatt å vare i fem uker; totalt medgikk ca. 11 arbeidsuker. En vesentlig del av forsinkelsen skyldtes venting på grunn av forhøyet poretrykk. Ventetid i følge peleprotokoller utgjorde 218,5 timer, tilsvarende fire uker. I tillegg kommer ekstra tidsbruk til innkalling av mannskapet og oppstykking av arbeid. Det var ikke mulig med annen sysselsetting i venteperiodene. Lagmannsretten finner i likhet med tingretten at samlet direkte forsinkelse på grunn av poretrykk utgjorde 6,5 uker. Underentreprenøren for pelearbeid i sjø hadde imidlertid flere oppstartproblemer med flåten, blant annet på grunn av tidevannsforskjeller. NSP har erkjent ansvar for tre uker forsinkelse. Disse skal ikke belastes byggherren, men er en del av entreprenørenes mellomværende. I tillegg til disse 6,5 ukene har Bjørn Bygg krav på fristforlengelse i 3,5 uker til prosjektering og produksjon av prefabrikerte betongelementer.

Vedrørende den nærmere sammenheng vises til tingrettens bemerkninger på side 12 tredje avsnitt, som lagmannsretten er enig i. Lagmannsretten er etter dette, som tingretten, kommet til at Bjørn Bygg har rett til fristforlengelse i til sammen 10 uker og kan kreve erstatning for sine merutgifter som følge av forsinkelse. Som en konsekvens av dette kan byggherren ikke kreve døgnmulkt. Utmåling av erstatning for merutgifter Arbeidene skulle vært ferdigstilt til uke 51, men ble først overtatt 07.03.2008. Fristforlengelsen utgjorde 10 uker. For å begrense forsinkelsen satte Bjørn Bygg inn flere forseringstiltak. I stedet for plasstøpt kai ble det valgt å bruke prefabrikerte betongelementer fra ekstern leverandør, og arbeidene pågikk også i fellesferien. Bjørn Bygg har i sluttregning krevd dekning for merutgifter knyttet til forsinkelse på grunn av grunnforholdene med følgende poster: Forseringskostnader i ferien 4,5 mann lønn i 15 arbeidsdager 87 277,50 kroner ekskl. mva. Funksjonærlønn 15 48 750 –"–

arbeidsdager Driftsdel på rigg 19 500 –"– Dreneringstiltak Tiltak for å redusere poretrykk 65 000 –"– Tiltak utført av peleentreprenør 88 500 –"– Kostnader peleentreprenør Ventetid, pelerigg på flåte 767 625 –"– (korrigert under hovedforhandling for ventetid av andre årsaker) Mellomlagring peler 40 000 –"– Losji – peleentreprenør.2 18 666.3 –"– Riggregulering Driftsandel rigg i 10 uker 650 000 –"– Påslag 12 % 214 238,22 –"– (korrigert overenstemmende med post for ventetid) Totalt 1 999 238,22 kroner ekskl. mva. Kostnader til omprosjektering av kai og merkostnader ved prefabrikerte elementer (forseringstiltak) er ikke medtatt i kravet. Lagmannsretten har kommet til at krav vedrørende forseringskostnader i ferien må dekkes fullt ut. Arbeidet gjaldt montering av prefabrikerte betongelementer og det var nødvendig også at arbeidsformann ledet arbeidet. Tilgang på rigg i perioden var også nødvendig. Kostnadene til dette finnes rimelige. Forseringen ga en tidsmessig gevinst. Under pelearbeidene oppsto behov for tiltak for å redusere poretrykk. Flere dreneringstiltak ble, etter anvisning fra geoteknisk ekspertise, prøvd.

Etter det opplyste fungerte ikke tiltakene spesielt godt. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at entreprenøren igangsatte irrelevante tiltak. Tiltakene fremsto som nødvendige for en forsvarlig og effektiv gjennomføring av arbeidene. Lagmannsretten finner at kostnadene til dreneringstiltak må dekkes av byggherren. Merkostnadene til venting på grunn av poretrykk som byggherren er ansvarlig for, utgjør, etter den korreksjon som ble foretatt under hovedforhandlingen, 767 625 kroner ekskl. mva. Lagmannsretten har ikke merknader til kostnadsoppsettet. Lagmannsretten finner også at poretrykkproblematikken og oppstykking av arbeid som dette medførte, gjorde det umulig å lagre stålrørspeler på byggeplassen. Det var derfor nødvendig å mellomlagre materiellet. Lagmannsretten finner det hensiktsmessig at lagring av peler, som kom sjøveien til Tromsø, ble gjort på tilgjengelig areal disponert av Havnevesenet til en kostnad på 40 000 kroner.

Krav fra underentreprenør for losji av peleentreprenørens ansatte tilsvarer andel ventetid som byggherren er ansvarlig for i forhold til Bjørn Bygg. Ved at Bjørn Bygg allerede har begrenset sitt ansvar i forhold til underentreprenøren, kan lagmannsretten ikke se at det er grunnlag for ytterligere reduksjon av denne posten. Bjørn Bygg har også krevd dekning av kostnader til rigg, som ble stående i 10 uker lenger enn forutsatt. Riggen har vært brukt i forbindelse med forskjellige aktiviteter i byggeperioden. Riggkostnader, som er stipulert til 65 000 kroner per uke, ligger etter lagmannsrettens vurdering innenfor rammen av rimelige riggkostnader for en entreprise av denne størrelse og vanskelighetsgrad. Bjørn Bygg har krevd 12% generelt påslag av det samlede krav. Det er anført at påslaget gjelder ekstraordinære kostnader, merarbeid, administrasjon m.v. Det er uklart for lagmannsretten om ikke deler av dette påslaget allerede inngår i ovenstående poster. Lagmannsretten finner at kravet ikke er fullt ut dokumentert. Det kan derfor ikke godtas fullt ut.

Lagmannsretten finner det imidlertid ikke tvilsomt at kontraktsforløpet, som en direkte følge av grunnforholdsproblematikken, har vært kostbart og krevende å administrere. Lagmannsretten fastsetter påslaget skjønnsmessig til 150 000 kroner ekskl. mva. Samlet har Bjørn Bygg etter dette krav på dekning av merkostnader vedrørende grunnforhold og forlenget byggetid med 1 935 318,50 ekskl. mva. Beløpet fremkommer ved å redusere Bjørn Byggs krav som spesifisert i vedlegg 3 til sluttfaktura med 33 000 kroner for ventetid av andre årsaker, og 68 198,22 kroner for påslag utover det lagmannsretten har funnet godtgjort som berettiget. Lagmannsretten avgjørelse på dette punkt innebærer en økning av Bjørn Byggs krav med 135 318,50 koner sammenlignet med tingrettens dom. Gjenstående kostnader til pietzometere Vedrørende kravet om dekning av økte kostnader til leie av pietzometere utgjør 74 528,40 kroner, vises til tingrettens vurdering (dommen side 13) som lagmannsretten er enig i. Armering i stålrørspeler Kravet på tillegg for økt armeringsmengde utgjør 868 303,80 kroner eks. mva. inkl. 12 % påslag.

Tilbudsgrunnlaget fra byggherren oppga 22 tonn armering i stålrørspeler. Det medgikk 49 476 kg mer, altså samlet ca.71,5 tonn (71 476 kg). Lagmannsretten er, som tingretten, kommet til at den armeringsmengden som fremgikk av tilbudsgrunnlaget, må anses som en feil i relasjon til NS-3431 punkt 9.8 annet ledd. Det vises til tingrettens begrunnelse på side 13 i dommen, som lagmannsretten er enig i. Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at entreprenøren priset armering basert på byggherrens beskrivelse. Endelige tegninger og grunnlag for å beregne last på pelene forelå da ikke. Rådgivende ingeniør (RIB) antok en armeringsmengde på ca 200 kg armering/m3 betong, noe som ikke er uvanlig. Bjørn Bygg hadde ikke grunnlag for å ha en annen oppfatning om armeringsbehovet. Økningen av armeringsmengde skyldes grovt sett to forhold; at peleantallet og pelelengde økte, og at mengden armering pr. m3 betong økte.

Drøftelsen over knytter seg til den siste komponenten, nemlig økningen i mengde armering pr. m3 betong, hvor avviket fremstår som urimelig stort og overskrider det entreprenøren har risikoen for etter NS-3431 punkt 9.8 annet ledd. Økningen av peleantallet fra 30 til 36 stykker, og antall løpemeter peler fra 700 m til 937,94 m har Bjørn Bygg ikke krevd tillegg for. Bjørn Bygg har derved indirekte akseptert en mengderisiko på ca 34 %. Det må da etter lagmannsrettens vurdering være riktig å tillegge entreprenøren risikoen også for den økning av mengden armering, i forhold til masseangivelsen i anbudsdokumentene, som svarer til økningen i samlet pelelengde, dvs. en økning på 7,48 tonn. Medgått armering utover 29,48 tonn er byggherrens risiko og gir entreprenøren krav på tillegg. I tilbudet var armeringsprisen oppgitt til 18 170 kroner per tonn. Bjørn Bygg har i sitt krav prissatt 49 476 kg armering til 775 271,25 kroner, som gir en pris på 15 669,42 kroner per tonn. Lagmannsretten legger denne prisen til grunn. Krav for økt armering settes etter dette til 658 053 kroner ekskl. mva. I tillegg kommer administrasjonstillegg med 12%.

Bjørn Bygg gis etter dette medhold i tilleggskrav for økt armering med 737 019 kroner ekskl. mva. Sammenlignet med tingrettens dom innebærer dette en reduksjon på 131 284 kroner.

Lekkasje i garasje EG Bygg har anført at det hefter mangler ved arbeidet med garasjeanlegget og at disse manglene berettiger til prisavslag. Prisavslag var opprinnelig krevd med 1,6 millioner, men kravet er for lagmannsretten redusert, idet utbedringsarbeidene synes noe mindre omfattende enn de første kostnadsoverslagene viste. Kravet omfatter utgifter til avdekking av mangler og feil. Garasjeanlegget i betong er plassert i underetasjen, delvis under et mindre utomhusanlegg mellom to sammenstøtende boligdeler i L-form. Det er konstatert lekkasje av vann gjennom taket i garasjen. Vannet er lokalisert til å komme fra utomhusdelen. Det er ikke lekkasjer fra boligdelen. Lagmannsretten legger etter bevisførselen, særlig forklaring fra sakkyndig vitne Tor C Holmgren, Norconsult, til grunn at lekkasjene i det vesentlige kommer fra utettheter i membranen i området langs modulene. I følge Holmgren kan det ses bort fra at lekkasjen har sammenheng med fundamentering av verandasøyler, lyspunkter eller lekestativ, som er plassert ute på arealet.

Ved oppbygging av utomhusanlegget fulgte man foreskrevet metode med isolasjon, fiberduk, membran, grus, sand og vekstlag. Det er fall til sluk, og slukene er ikke tette. Det er ikke anført feil ved oppbyggingsmetoden. Lagmannsretten finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på dette. Bjørn Bygg hadde utomhusarbeidene som en del av sin entreprise. Arbeidet med uteanlegget var med unntak av tilfylling av løsmasser og plen ferdigstilt fra Bjørn Bygg før modulleverandøren startet montering av moduler. Etter det opplyste ble membranens tetthet testet i praksis før den ble innbygget. Modulene ble heist på plass med kran, hvoretter de ble montert ferdig fra stillaser som dels sto på utearealet langs veggene. Modulmontøren benyttet også en kran som sto på utearealet. Overgangen betong og moduler representerer grensesnitt mellom prosjektets to sideentrepriser. Entrepriseformen hadde byggherren valgt. Risiko og ansvar i forbindelse med overgang fra den ene entreprenør til den andre er ikke nærmere definert, og må derfor tillegges byggherren.

Det ble ikke gjennomført en formell tetthetsprøving med begge parter til stede eller foretatt ferdigbefaring med registrering av eventuelle feil og mangler ved utomhusanlegget da Bjørn Bygg hadde ferdigstilt sine arbeider og modulmonteringen startet. Ansvaret ble ikke overført til ny entreprenør. At lekkasjer i garasjeanlegget utgjør en mangel er ikke tvilsomt. Videre synes det tilstrekkelig klarlagt at lekkasjene skriver seg fra utettheter i membranen, særlig langs med modulene. Begge entreprenørene har hatt arbeider i dette området. Ansvarsbildet er derfor uoversiktlig. Etter lagmannsrettens syn kan det ikke på noen måte ses bort fra at membranen har blitt skadet under arbeidet med montering av moduler, eksempelvis med stillaser, kran, innfesting av verandaer osv. Byggherren har valgt å holde seg til Bjørn Bygg som ansvarlig og må da sannsynliggjøre at lekkasjene i garasjeanlegget kan tilbakeføres til feil ved Bjørn Byggs arbeider. Lagmannsretten finner i likhet med tingretten at det ikke er tilstrekkelig godtgjort at feil ved garasjeanlegget kan tilskrives Bjørn Bygg. Byggherrens krav om prisavslag kan derfor ikke føre frem.

Taknedløp gjennom garasjedekket Bjørn Bygg har bekreftet at taknedløp gjennom betongdekket var inkludert i deres tilbud, men har anført at arbeidene ikke ble utført da de til tross for etterlysning ikke fikk tegninger som viste nedløpenes plassering. Bjørn Bygg har også vist til epostkorrespondanse mellom byggherrens prosjektleder og sideentreprenøren, der det fremgår at taknedløp ikke skal være med. I referat fra avklaringsmøte 29.09.2006, som er inntatt som del av kontraktsgrunnlaget som nr. 9, fremgikk at følgende var inkludert: Overvannsledning fra taknedløp oppe på betongen i nord og i sør/vest som kanskje må ned i gar. eller legges i drenslag oppe på btg. I epost 17.04.2007 etterlyste byggherrens prosjektleder tegninger for «shaft's positions and measurements» fra modulleverandøren, og gjorde samtidig oppmerksom på at Bjørn Bygg 18.04.2007 ville starte betongarbeidene «including shafts». Videre etterlyste byggherren «a drawing (dwg/pdf) showing positions of gutters runoff. Bjørn Bygg need to know connection points for every verical pipe from gutters».

Etter tilbakemelding fra modulleverandøren, svarte byggherren 18.04.2007: «You are right about the rain drains; they do NOT go through the garage ceiling.» Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at innholdet av denne eposten ble gjort kjent også for Bjørn Bygg.

Byggherren har krevd prisavslag, som en misligholdsbeføyelse. Spørsmålet er om Bjørn Bygg har misligholdt sin leveringsforpliktelse. Lagmannsretten mener at det ikke er grunnlag for prisavslag. Bjørn Bygg var klar til å utføre arbeidet, men fikk ikke tegningsgrunnlaget fra byggherren. Lagmannsretten finner at manglende taknedløp gjennom betongdekket må tilskrives byggherren som ikke i tide leverte nødvendig tegningsgrunnlag for plassering og utførelse av arbeidene. Krav om prisavslag kan derfor ikke føre frem. Det beløp som, slik lagmannsretten forstår det, er tilbakeholdt av byggherren under henvisning til tvisten om taknedløpene, utgjør 150 000 kroner. Resultat EG Byggs anke har delvis ført frem, for så vidt som Bjørn Byggs krav vedrørende tilleggsvederlag for økt mengde armering reduseres med 164 105 kroner inklusive merverdiavgift, sammenlignet med dommen i tingretten. For øvrig har anken ikke ført frem på noe punkt. Den avledede anken har i større grad ført frem. Bjørn Bygg har oppnådd

  • økning i tilleggsvederlaget som følge av grunnforholdene med 169 148,10 korner inklusive merverdiavgift og at
  • EG Byggs krav vedrørende taknedløpene ikke er tatt til følge. Den beløpsmessige betydning av sistnevnte forhold er etter det opplyste 150 000 kroner, ikke 296 908 kroner som EG Bygg ble tilkjent i tingretten. Slik lagmannsretten forstår det er 150 000 kroner det beløp EG Bygg faktisk har holdt tilbake i oppgjøret med Bjørn Bygg. Samlet innebærer dette at Bjørn Bygg tilkjennes 155 017,35 kroner i tillegg til det beløp selskapet ble tilkjent ved tingrettens dom. Lagmannsretten finner det mest hensiktsmessig, slik saken står, å formulere domsslutningen med utgangspunkt i tingrettens domsslutning, ved at den økning i domsbeløpet som Bjørn Bygg har oppnådd i ankeomgangen, i slutningen fremkommer som et tillegg til domsbeløpet i tingretten. Utgangspunktet for forsinkelsesrente er som fastsatt av tingretten. Sakskostnader Etter tvisteloven § 20-2 andre ledd siste punktum er det samlede utfallet avgjørende ved avgjørelsen av sakskostnader når saken gjelder flere krav mellom de samme parter. Ingen av partene har fått medhold fullt ut for lagmannsretten. Samlede omtvistede krav for lagmannsretten utgjorde, om det tas utgangspunkt i anke, avledet anke og partenes anketilsvar om lag 5 500 000 kroner inkl. mva. EG Bygg la i anken ned påstand om frifinnelse, men åpnet under ankeforhandlingen for at selskapets krav knyttet til lekkasjer i garasjeanlegget var satt noe for høyt, slik det fremgår av endelig påstand. For lagmannsretten har EG Bygg fått medhold på ett punkt, som beløpsmessig utgjør 164 105 kroner. I tillegg har Bjørn Bygg under hovedforhandlingen redusert sitt krav med 41 250 kroner inklusive merverdiavgift. Samlet sett tilsier resultatet at Bjørn Bygg har vunnet saken «i det vesentlige» etter tvisteloven § 20-2 andre ledd. Selskapet har da, i samsvar med hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd, krav på erstatning for sine sakskostnader for lagmannsretten. Tungtveiende grunner som gjør det rimelig helt eller delvis å frita EG Bygg for erstatningsansvaret, foreligger ikke. Advokat Borgen har inngitt omkostningsoppgave for lagmannsretten på 649 234,40 kroner hvorav 500 187,50 kroner er salær, fordelt med 22,25 timer frem til innsending av tilsvar, 116,25 timer frem til hovedforhandling og 42 timer til gjennomføring av ankeforhandling. Advokat Enoksen fremsatte i rettsmøtet innvendinger til kravet. Til sammenligning har advokat Enoksen fremsatt krav om salær på 230 000 kroner, fordelt på 110 timer forberedelse og 45 timer for ankeforhandling/reisefravær/etterarbeid. Advokat Borgen prosederte saken også for tingretten. Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten, men har færre tvistepunkter. Lagmannsretten finner at salærkravet fra advokat Borgen vesentlig overstiger det som må anses nødvendig for å få saken betryggende utført for lagmannsretten. Samlede sakskostnader, etter reduksjon av salærkravet til det nivå som må anses å ha vært nødvendig i lys av sakens omfang og vanskelighetsgrad, settes til 300 000 kroner. Utgifter til fagkyndige meddommere er ikke medtatt i oppgaven fra advokat Borgen. At disse kreves dekket, må anses underforstått. Det samme gjør ankegebyr vedrørende avledet anke på 20 640 kroner.

Utgiften til meddommerne er på i alt 100 107 kroner, jf. særskilt salærfastsettelse, inklusive reise- og kostgodtgjørelse til meddommerne. Partene er enige om at fagkyndige meddommere er oppnevnt i begges interesse. slik at de i utgangspunktet skulle dekke halvparten av utgiftene hver. Dette innebærer at 50 085 kroner tillegges advokat Borgens omkostningsoppgave. Samlet sum blir 370 725 kroner. For tingretten ble omkostninger ikke tilkjent, idet retten fant at avstanden mellom tilkjent beløp og maksimalt påstandsbeløp var for stor. Bjørn Bygg har anket særskilt over tingrettens omkostningsavgjørelse. Når lagmannsrettens resultat legges til grunn, har Bjørn Bygg fått medhold i det vesentlige også for tingretten, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd og § 20-9 annet ledd. Lagmannsretten har vurdert, men ikke funnet at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig helt eller delvis å frita EG Bygg for sakskostnadsansvar for tingretten. Av advokat Borgens omkostningsoppgave for tingretten fremgår at omkostningskravet der utgjorde 649 926,31 kroner, hvorav 511 050 kroner var salær. Saken var mer omfattende for tingretten.

Lagmannsretten finner kostnadene, ut fra sakens omfang og kompleksitet, nødvendige og legger omkostningsoppgaven til grunn, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Resultatet ville for øvrig blitt det samme både for tingretten og lagmannsretten også vurdert med utgangspunkt i tvisteloven § 20-3 idet det samlet sett foreligger tungtveiende grunner som tilsier at Bjørn Bygg tilkjennes full erstatning for sine sakskostnader også vurdert etter den bestemmelsen. Det vises til at Bjørn Bygg har vunnet frem i langt større grad enn det EG Bygg har gjort, og til at det alt vesentlige av omkostninger knytter seg til de deler av saken hvor EG Bygg har tapt. For forsinkelsesrente vises til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje ledd. Dommen er enstemmig. Domsslutning:

  1. I tingrettens dom, slutningens punkt 1, gjøres den endring at domsbeløpet settes til 8.121.650,71 – åttemillioneretthundreogtjueentusensekshundrogfemti 71/100 -kroner.
  2. EG Bygg Tromsø As dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale til Bjørn Bygg AS 370.725 – trehundreogsyttitusensjuhundreogtjuefem – kroner i sakskostnader for lagmannsretten.
  3. EG Bygg Tromsø As dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale til BjørnBygg AS 649.926,31 – sekshundreogførtinitusennihundreogtjueseks 31/100 – kroner i sakskostnader for tingretten.
Emner: totalentreprise, grunnforhold, fristforlengelse, forbehold, tilleggsvederlag, døgnmulkt, opplysningsplikt, sluttoppgjør, mangler, NS 3431