LH-2008-124494: Oppsigelse av assisterende rådmann

Saken gjelder krav om erstatning etter oppsigelse av assisterende rådmann i X kommune. Stilling som assisterende rådmann/kommunalsjef i X kommune ble lyst ut våren 2005. Av utlysningsteksten fremgikk at man søkte en person med utdanning på høyskole eller universitetsnivå, med inngående kjennskap til og interesse for kommunal økonomi. Det het videre: «Du er en dyktig leder som har gode strategiske egenskaper og er utviklingsorientert. Du er flink til å kommunisere og samarbeide.» Om arbeidsoppgavene het det: «Vi skal jobbe svært tett sammen og skal utfylle hverandre på best mulig måte. Du skal få arbeidsoppgaver som er spennende, utviklende og krevende. Vi skal jobbe i et tverrfaglig arbeidsmiljø som skal være kreativt og nytenkende.» A (A ), født [00.00.1962], var en av 14 søkere til stillingen. A er --- statsborger, født i Y av --- foreldre. 26 år gammel kom han til Norge, der han gjennomførte videregående skole, folkehøyskole og studier ved Agder distriktshøyskole med vekt på personaladministrasjon og regnskap, tilsvarende cand.mag. grad. Han er nå mastergradstudent ved Høyskolen i Z.

Han hadde yrkeserfaring fra Æ sentralsykehus og flere kommuner – Ø, Å, U og V, fortrinnsvis som økonomimedarbeider på ulike nivåer. Fra 2003 til 2005 var han assisterende rådmann og konstituert rådmann i V kommune. A ble vurdert som skikket for stillingen. I notat til X kommune skrev konsulenten som gjennomførte vurdering av søkerne slik om As personprofil: «Som person fremstår han som utadvendt og trygg på seg selv. Han har stor grad av selvkontroll, noe som også kan tolkes til at han har en preferanse for mest mulig forutsigbare omgivelser. Han er antakelig perfeksjonistisk og ønsker at ting skal gjøres på «riktig måte».» I følge konsulenten var det en viss usikkerhet forbundet med at A hadde vært relativt kort tid på hvert arbeidssted, men A ble vurdert som godt kvalifisert for stillingen og han ville antakelig «tilføre ledergruppen nye dimensjoner». Før tilsetting gjennomførte kommunen intervju med utvalgte søkere. Blant andre ordfører, rådmann og representanter for arbeidstakerorganisasjonene deltok. Den 2. juni 2005 vedtok kommunestyret i X kommune å tilby A stillingen. Han tiltrådte 17. august 2005.

X kommune har i overkant av 2 000 innbyggere. Kommuneadministrasjonen besto etter en omorganisering i 2005 av fire virksomhetsområder – Oppvekst og kultur, Helse, sosial og omsorg, Plan og næring og Drift og vedlikehold, som alle rapporterte direkte til rådmannen. I 2006 ble Helse, sosial og omsorg delt i Helse og sosial og Pleie og omsorg. Den administrative ledelsen besto av rådmann, assisterende rådmann og organisasjonsleder med ansvaret for lønn- og personalsaker, service og IKT, regnskap/økonomi og renhold. Ved tiltredelsen ble A forelagt en oversikt over ansvar og arbeidsoppgaver. Dette var blant annet økonomireglementer, økonomiplanprosesser, budsjettprosesser, prosjektbudsjettering, offentlige anskaffelser og saksbehandling. Stillingen innebar videre å administrere kommunens avtaler og kontrakter, tilskuddsordninger og innkjøpsystemer, være rådmannens stedfortreder, delta i kommunestyret og formannskapet ved behov og delta i ledergruppe og lederforum.

Av oversikten fremgikk videre at «grensegangen mot økonomiavdelingen må gås opp litt etter hvert og det er viktig med et godt og avklart samarbeid.» Det ble også understreket at listen ikke var uttømmende for de oppgaver og ansvar som lå til stillingen. Som assisterende rådmann var A med i kommunens ledergruppe. Gruppen holdt ukentlige møter. Hver måned foretok rådmannen økonomisk rapportering til formannskapet på grunnlag av statusrapporter fra virksomhetene. A fikk ansvaret for rapporteringen. På grunn av vakanse i organisasjonslederstillingen fikk A funksjonen som renholdsleder og ledelse av lønns- og personalkontoret i en periode fra desember 2005. De første seks månedene av tilsettingsforholdet var prøvetid. Prøvetiden gikk ut 17. februar 2006. Den 4. mai 2006 hadde A medarbeidersamtale med rådmannen. Flere forhold ble evaluert med karakterer og kommentert. Under punktet Økonomistyring fremgikk at A måtte «bli flinkere til å ta initiativ .... og til å stille kritiske spørsmål» og «bli bedre på å overholde fristene til økonomirapportering».

Også under punktene Handlingsdyktig og Helhetstenkende/samarbeid på tvers, ble det påpekt at A måtte bli flinkere til å lytte, sette

grenser, involvere aktørene og gi klar og tydelig informasjon om forventninger. Det ble videre påpekt at han måtte «stille tydeligere krav og være oppmerksom på måten ting blir sagt på. Sjekke at motparten har forstått». Den 30. november 2006 utarbeidet A notat til rådmannen om forhold han ønsket tatt opp i en utviklingssamtale. Samtalen fant sted 1. desember 2006. I oppsummeringen, som begge parter bekreftet den 6. desember 2006, fremgikk at en rekke forhold var blitt berørt, blant annet at A var alene med en rekke arbeidskrevende oppgaver og at arbeidet med renholderne tok for mye tid. Det fremgikk videre at A selv mente at han «i større grad har en generell kunnskap om økonomi enn den spesielle kunnskapen knyttet til X kommune og at det vil være nødvendig å arbeide med å få en større lokal oversikt.» Rådmannen påpekte at «arbeidet med økonomirapportering og budsjett ikke er tilfredstillende og at vi må komme frem til bedre rutiner som gir bedre resultater. Økonomirapportene kommer sent, ofte etter frist og innholdet er ikke presist nok og ved enkelte tilfeller direkte feil.

Virksomhetslederne uttrykker også en viss frustrasjon over samarbeidet rundt økonomirapportering, særlig går dette på opplevde kommunikasjonsproblemer.» Det ble også påpekt at nonverbal kommunikasjon var viktig, som for sentkomming og manglende fokus i møter. Partene konkluderte i fellesskap med at «ting ikke fungerer som de skal» og var enige om en rekke tiltak for å bedre situasjonen. A ble etter eget ønske fratatt oppgavene knyttet til renhold og skulle arbeide med «å fremstå med større autoritet innenfor økonomiområdet i X kommune. Dette ved å skaffe seg kunnskap om de spesielle forholdene og helheten i kommunens økonomi, som for eksempel inntektsdannelsen for X kommune og innholdet i budsjettpostene i virksomhetenes drift.» A ble pålagt ansvaret for selv å skaffe seg kompetanse innenfor de datasystemer kommunen brukte. Videre fremgikk at «Det er viktig at begge parter har fokus på kommunikasjonsproblemene. A vil arbeide mer bevisst med tanke på hvordan andre oppfatter han og sjekke bedre at han har forstått ting riktig.

Det er også viktig at A ikke venter med å ta opp problemer, fordi det kan føre til at de vokser seg unødvendig store». Under punktet Budsjett fremgikk at rådmannen skulle ha hovedansvaret for budsjettprosessen, mens A skulle ha ansvaret i forhold til virksomhetene og for likviditetsbudsjett. Under Økonomirapportering fremgikk: «A tar ansvar for gjennomføringen og at frister overholdes slik at sakene kan legges frem til politikerne i henhold til plan og jobbe med å gjøre virksomhetene selvgående». Under punktet Annet fremgikk: A skal ha ansvaret for oppfølging av eiendomskattesaker og forvaltning innenfor området. I forbindelse med innføring av nytt skattesystem, Sofie, skal A sørge for å skaffe seg den nødvendige kompetanse til å kjøre skatt, dersom dagens skatteoppkrever går ut for kortere eller lengre perioder A skal ha ansvaret for å holde innkjøpssystemet Àjour oppdatert. A skal ha ansvaret for å få på plass økonomireglement og implementering av økonomiske internkontrollrutiner. Etter krav fra KFO ble det våren 2007 gjennomført lokale lønnsforhandlinger for A og samtidig foretatt en gjennomgang av hans arbeidssituasjon.

I den forbindelse hadde A bistand fra sentralt hold i KFO, som den 10. mai 2007 skrev følgende til X kommune v/ ordføreren: «Etter at A ble tilsatt i X kommune mener han at han ikke har fått mulighet til å fungere i stillingen som ass. rådmann. Hans arbeids- og ansvarsoppgaver er ikke i samsvar med den forventning han hadde da han kom til X kommune og er heller ikke å oppfatte som å være i tråd med stillingens arbeids- og ansvarsoppgaver. I forhold til de arbeids- og ansvarsoppgaver som er tillagt stillingen hadde A forventet å være en del av ledelsen i kommunen, i dette å få delta på møter, delta i prosesser der viktige beslutninger tas og som har økonomiske konsekvenser for kommunen. Slik hans situasjon nå er, er han mer å regne som en saksbehandler uten noe ansvar i stillingen. Han har ikke fått mulighet til å bli kjent i kommunen og dermed ikke fått mulighet til å danne seg et nettverk lokalt eller i forhold til andre kommuner etc. som er nødvendig for å kunne fungere i en stilling som ass. rådmann. Han har heller ikke fått tilbud om faglig utvikling gjennom kurs.

Slik KFO oppfatter situasjonen for A er han usynliggjort, oversett og «parkert» i sitt arbeidsforhold.

I tillegg er A beskyldt for enkelte forhold, deriblant bestilling av mobiltelefon og bredbånd. Dette oppfattes av A svært belastende siden dette kan oppfattes som økonomisk mislighold. I forhold til de ansvars- og arbeidsoppgavene som er tillagt stillingen og ut fra det som forventes av en stilling som ass. rådmann, vil KFO påstå at X kommune ikke har lagt forholdene til rette for at stillingen skal fungere slik den er vedtatt av formannskap/kommunestyre.» Drøftingsmøte om arbeidssituasjonen ble gjennomført 30. mai 2007. Fra X kommune ble det erkjent at kommunikasjonen mellom assisterende rådmann og kollegene ikke var god nok, og at assisterende rådmann selv måtte skaffe seg mer informasjon for å kunne utføre sitt arbeid. Rådmannen ville i forbindelse med revisjon av lederavtalen nærmere presisere kommunens forventninger og følge opp andre forbedringspunkter. I oppfølgingsmøte 26. juni 2007 gjentok KFO en rekke krav og forutsetninger, blant annet: «Ass rådmann har sagt seg villig til å fungere kun kort tid i rollen som skatteoppkrever.

Ass rådmann holder fram at han ikke ønsker å motta klager som måtte komme fordi skatteoppkreverstillingen ikke er besatt. Det må utferdiges ny lederavtale for ass rådmann. Stillingsinnholdet for ass rådmann må gjennomgås på nytt. Ass rådmann har siden siste møte i denne saken blitt invitert til å delt på 1 formannskapsmøte. Møtet var tilfredsstillende for alle parter.» Kommunens kommentarer ble inntatt i møtereferatet. Partene protokollerte enighet om punkter knyttet til stipend, forslag til arbeidsfordeling ved arbeid som midlertidig skatteoppkrever, oversikt over aktuelle arbeidsoppgaver og andre forhold som skulle gjennomgås i medarbeidersamtale. Avslutningsvis ble følgende presisert: «Forhold som er knyttet opp mot lover, regelverk, avtaler, retningslinjer, rutiner og lignende vil kunne bli håndtert i forhold til ass rådmann av andre enn rådmannen personlig.

Medarbeidersamtaler og oppfølging av ass rådmann sett hen til arbeidsutførelse og lignende vil normalt sett bli håndtert av rådmannen personlig.» Den 3. juli 2007 hadde A oppsummerende medarbeidersamtale med rådmannen, der de gikk gjennom de oppgaver A arbeidet med, oppgaver i henhold til lederavtalen og videre innhold i stillingen. Flere av oppgavene som hadde ligget under assisterende rådmanns stilling, var falt bort av ulike årsaker. Fortsatt gjensto økonomirapportering og avsluttende arbeid med økonomireglementet og implementering av økonomiske internkontrollrutiner. I protokollen fremgikk As syn på skatteoppkreverstillingen og rådmannens orientering om kommunens samlede administrative ressursbruk, med sikte på å drive så effektivt som mulig i en anstrengt økonomisk situasjon. I protokollen fra møtet fremgikk avslutningsvis: «Rådmannen oppfordret A til å skrive et notat der det fremkommer hva han kunne tenke seg å jobbe med, og på hvilken måte han kan bidra på en hensiktsmessig måte både for ham og for X kommune. Frist for notatet ble satt til 10. august 2007.

Ny lederavtale inngås etter at ansvar og oppgaver (pkt 4 i avtalen) er endelig definert og avklart. Inntil den er på plass gjelder dagens avtale med de endringer i oppgaver som fremkommer i dette referatet.» (Protokollen er undertegnet 14. august 2007.) Den 9. juli 2007 ble årslønnen til assisterende rådmann justert fra 440 000 til 450 000 kroner med virkning fra

1. januar 2006 og fra 450 000 kroner til 470 000 kroner med virkning fra 1. januar 2007. Den 12. juli 2007 ble man i X kommune kjent med at A hadde fått tilbud om stilling som rådmann i W kommune, men at han ikke tok stillingen.
2. august 2007 belyste A sin arbeidssituasjon i et omfattende notat til rådmannen. I svarbrev 4. september 2007 skrev rådmannen blant annet følgende: «I notatet fremgår det at du kan tenke deg å jobbe med å bidra på en hensiktsmessig administrering av X kommune, gjennom de oppgaver som var utgangspunktet for stillingsopprettelsen, og som fremkommer i stillingsutlysningen. Videre forstår jeg det slik at du mener det må være opp til arbeidsgiver å finne hensiktsmessige arbeidsoppgaver til deg.

Flere av oppgavene som var grunnlaget for stillingen har imidlertid falt bort eller vil falle bort i nær fremtid, jf. oppfølgingsskriv fra merdarbeidersamtale undertegnet av begge parter. For ordens skyld anføres at undertegnede ikke kjenner seg igjen i de synspunkter som hevdes i siste avsnitt på side en i notatet. Det ble aldri sagt til politikerne i X kommune eller til deg at det ikke var arbeidsoppgaver nok til stillingen, da denne ble opprettet eller ved tiltredelse. Rådmannen vil legge frem en sak til politisk behandling i forhold til administrativ organisering og de momenter som fremkommer i ditt notat vil bli lagt frem.» På bakgrunn av budsjettsituasjonen, som viste underdekning på 879 000 kroner, hadde kommunestyret i vedtak den 21. juni 2007 bedt administrasjonen om å legge frem forslag til strukturelle endringer i administrasjonen. I saksfremlegg til administrasjonsutvalgets møte den 12. september 2007 ble det blant annet foreslått at stillingen som assisterende rådmann skulle legges ned. Innstillingen ble ikke vedtatt, og saken ble utsatt til drøftinger med tillitsvalgte var gjennomført.

Den 21. september 2007 trakk A seg som saksbehandler for budsjettreguleringen fordi den involverte assisterende rådmannsstillingen. Drøftingsmøte ble gjennomført 24. september 2007. I brev 1. oktober 2007 påpekte KFO at uenigheten både gjaldt generelle omorganiseringsspørsmål og stillingsvernet for assisterende rådmann. Den 10. oktober 2007 skrev KFO direkte til gruppelederne i kommunestyret og påpekte at forslaget til omorganisering ville innebære en usaklig oppsigelse og at A var utsatt for mobbing/trakassering og mulig diskriminering. Det ble videre påpekt at han ikke hadde fått de oppgaver og ansvarsområder som tillå stillingen og at han var blitt «usynliggjort, oversett og «parkert» i sitt arbeidsforhold» til tross for at det ikke var noe å utsette på hans arbeid, person og atferd i forhold til kolleger. Det ble også påpekt at rådmannen var inhabil til å behandle saken. Den 11. oktober 2007 avviste rådmannen å løse A fra oppgaven med å legge frem budsjettreguleringene. A imøtegikk dette i brev 16. oktober 2007.

Den 17. oktober 2007 fikk A forhåndsvarsel om at kommunen vurderte oppsigelse og innkalte til drøftingsmøte i samsvar med arbeidsmiljøloven § 15-1. Videre het det: Bakgrunnen for varselet/innkallingen er at arbeidsgiver finner at Deres arbeidsprestasjoner har vært og er mangelfulle, og under det som forventes av en assisterende rådmann, til tross for at det har vært gjort gjentatte forsøk fra arbeidsgivers side på oppfølgning, veiledning og tilpasning av arbeidsoppgaver. På grunn av manglende arbeidsprestasjoner har De mistet tillit i den øvrige ledergruppen og samarbeidet med denne fungerer dårlig. Kommunikasjon både skriftlig og muntlig med kollegaene fungerer dårlig, og gjentatte forsøk på å legge til rette for bedret kommunikasjon har ikke ført frem. Det rettslige grunnlaget for en eventuell oppsigelse er arbeidsmiljøloven § 15-7. Formålet med drøftelsesmøtet er å gi Dem nærmere informasjon om hvorfor arbeidsgiver vurderer å bringe Deres ansettelsesforhold til opphør, samt gi Dem anledning til å kommentere og drøfte de forhold arbeidsgiver viser til før det treffes endelig beslutning mht Deres ansettelsesforhold.

I forkant av drøftingsmøtet gjennomførte organisasjonslederen konfidensielle samtaler med virksomhetslederne. Det fremkom at samarbeidet med assisterende rådmann, som i det vesentlige gjaldt økonomirapportering, var sporadisk og lite omfattende og samarbeidet høynet ikke kvaliteten på virksomhetsledernes arbeid. Virksomhetslederne rapporterte om kommunikasjonsproblemer, misforståelser og betydelig frustrasjon. Svaret på spørsmål om forbedringsmuligheter ble oppsummert slik: Avklaring av forventninger begge veier. Sjekke ut at ulike forhold er oppfattet likt av begge parter. Produktene fra ass rådmann må få økt kvalitet. Ass rådmann må engasjere seg – ta tak i det som er hans arbeidsoppgaver. Størstedelen av medlemmene av ledergruppen holder fram at de har gitt opp å få hjelp/støtte fra ass rådmann.

Drøftingsmøtet ble gjennomført 5. november 2007. I tillegg til partene og tillitsvalgte deltok også partenes advokater. Den 19. november 2007 behandlet og vedtok formannskapet rådmannens innstilling om oppsigelse. I saksfremlegget var det gitt en kronologisk gjennomgang av arbeidsforholdet med merknader, møtereferater fra medarbeidersamtaler og drøftingsmøter og nærmere redegjørelse for «Mobilreglementet, Leiebilsaken, Økonomirapportering, Økonomisk internkontroll, Skatteoppkreversaken», som «eksempler på arbeidsoppgaver som ass rådmann har håndtert på en utilfredsstillende måte». Saksfremlegget hadde følgende oppsummering: Arbeidstakeren foreslås oppsagt på grunn av mangelfull arbeidsprestasjon. Arbeidstakeren viser sviktende dyktighet. Han er ansatt i en sentral og sjølstendig stilling som han i utgangspunktet er alene om å ivareta og ikke skjøtter. Den ansatte har gjennomført prøvetiden sjøl om ikke alle forhold knyttet til hans arbeidsprestasjoner ble funnet å være tilfredsstillende ifm utløpet av prøvetiden.

At oppsigelse ikke ble gitt i prøvetiden, skyldes at han innehar en stilling det stilles store krav til og som må oppfattes i utgangspunktet å være kompleks. Arbeidstakeren ble gitt tid til å gjøre seg kjent med arbeidsoppgavene og de lokale forholdene på arbeidsplassen. Også i prøvetiden ble arbeidstakeren imidlertid fulgt opp av sin nærmeste overordnede. Arbeidstakeren er over tid blitt gjort oppmerksom på at arbeidsgiver finner at hans arbeidsprestasjoner er mangelfulle. Arbeidstakeren er blitt fulgt tett opp av arbeidsgiver gjennom bl a medarbeidersamtaler. Annen oppfølgning er også gitt med jevne mellomrom. Arbeidergiver finner grunn til å tro at arbeidstakeren ikke i framtiden vil makte de oppgaver han er ansatt for å utføre. Arbeidstakeren har lederavtale og i medarbeidersamtalene er det oppnådd enighet om hvilke arbeidsoppgaver arbeidstakeren skal utføre. Ved gjentatte anledninger har arbeidet blitt utført på en slik måte at den overordnede har måttet rette opp, korrigere og sende i retur. Tidsfrister har i liten grad blitt overholdt.

Pga manglende arbeidsprestasjoner har arbeidstakeren mistet tillit i den øvrige ledergruppen og samarbeidet med denne fungerer svært dårlig. Kommunikasjon både muntlig og skriftlig med kollegaene fungerer dårlig og gjentatte forsøk på å legge til rette for bedret kommunikasjon har ikke ført fram. Dette punktet er diskutert særskilt med medlemmene i ledergruppen. I forbindelse med at en vesentlig del av arbeidstakerens arbeidsoppgaver har falt bort, har han ikke akseptert tilbud om annet arbeid som skatteoppkrever evt andre arbeidsoppgaver. I kommunestyremøtet den 21. november 2007 ble innstilling om oppsigelse enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak lød slik: Den ansatte gis oppsigelse med begrunnelse: Bakgrunnen for forslaget til oppsigelse er at arbeidsgiver finner at den ansattes arbeidsprestasjoner har vært og er mangelfulle, og under det som forventes av en assisterende rådmann, til tross for at det har vært gjort gjentatte forsøk fra arbeidsgivers side på oppfølgning, veiledning og tilpasning av arbeidsoppgaver.

På grunn av manglende arbeidsprestasjoner har den ansatte mistet tillit i den øvrige ledergruppen og samarbeidet med denne fungerer dårlig. Kommunikasjon både muntlig og skriftlig med kollegaene fungerer dårlig, og gjentatte forsøk på å legge til rette for bedret kommunikasjon har ikke ført frem.

1. november 2007 ble A meddelt oppsigelse i medhold av arbeidsmiljøloven § 15-7 (1). Oppsigelsen var begrunnet i samsvar med kommunestyrets vedtak. Etter begjæring fra advokat Veggeland ble forhandlingsmøte om oppsigelsen gjennomført 15. januar 2008. Arbeidstaker varslet da at søksmål ville bli uttatt, og A brakte ved stevning av 27. februar 2008 spørsmålet om oppsigelsens gyldighet inn for Salten tingrett. Etter begjæring fra X kommune avsa Salten tingrett 19. mars 2008 kjennelse for fratreden fra stilling fra 1. april
2. Tingretten avslo 3. april 2008 begjæring om utsatt fullbyrdelse. Hålogaland lagmannsrett forkastet 7. mai 2008 anken over kjennelsen. Anke over lagmannsrettens kjennelse ble forkastet av Høyesteretts ankeutvalg 16. juli 2008.

Salten tingrett avsa 20. juni 2008 slik enstemmig dom:

1. X kommune frifinnes.
2. X kommune tilkjennes sakens omkostninger med kr 198.581,80 – kroneretthundreognittiåttetusenfemhundreogåttien 80/100 – med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

A påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett ved ankeerklæring datert 21. juli 2008. I anken nedla A påstand om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig. Påstanden ble senere endret slik det fremgår nedenfor. A krever ikke lenger stillingen tilbake. I stedet krever han erstatning for det økonomiske tapet han har hatt og vil få som følge av usaklig oppsigelse. I tillegg kommer det opprinnelige krav om erstatning for ikke økonomisk skade. X kommune har tatt til motmæle. Opprinnelig påsto X kommune tingrettens dom stadfestet. Påstanden ble under ankeforhandlingen endret slik det fremgår nedenfor. Partenes meget omfattende bevistilbud i form av vitneførsel ble under saksforberedelsen for lagmannsretten vesentlig begrenset. Ankeforhandling ble holdt i Bodø 19. til 23. januar 2009. A møtte med prosessfullmektig advokat Vegard Veggeland og advokat Jan Glent. For X kommune møtte ordfører B og prosessfullmektig advokat Thomas Angell. A og B ga forklaring. Det ble hørt 12 vitner og gjennomført dokumentasjon slik det går frem av rettsboken.

Om sakens bakgrunn for øvrig, herunder om medarbeidersamtalene med A, drøftelser med tillitsvalgte om stillingsinnholdet, drøftingsmøte etter varsel om oppsigelse og forhandlingsmøtet etter oppsigelsen, vises til tingrettens dom. A har fra 2008 hatt et vikariat i Ø kommune. For øvrig står saken i det vesentlige i samme rettslige og faktiske stilling som for tingretten. Om partenes anførsler for tingretten og tingrettens avgjørelsesgrunner vises til dommen. Innledningsvis i tingrettens dom er det feil/misforståelse knyttet til As personlige forhold. Det er også feil ved de årstall som er referert i annet avsnitt, domsutskriften side 2. I rettet form skal avsnittet være (rettinger med kursiv): Ved kommunestyrevedtak av 2. juni 2005 ble A tilbudt stillingen. Av mail av 15. juni 2005 fra rådmannen i X kommune, C, fremgår bl.a. at kommunen vil dekke reiseutgifter i forbindelse med hans studie, gi permisjon ved samlinger og dekke mobiltelefon og bredbånds abonnement. Av mail av 8. august 2005 fremgår at abonnement bredbånd ville bli bestilt av kommunens IT-ansvarlige.

A har i det vesentlige gjort gjeldende: gjeldende: Saken skal avgjøres etter arbeidsmiljøloven § 15-12 jf. § 15-7. Det sentrale spørsmål er om oppsigelsen er saklig. Oppsigelsen er begrunnet i forhold på arbeidstakersiden, og det er arbeidsgiveren som har bevisbyrden. Oppsigelsen er begrunnet med mangelfulle arbeidsprestasjoner, manglende tillit, samarbeid- og kommunikasjonsproblemer. Det er et minimumskrav at prestasjonene må ha vært markert under det som kan forventes i arbeidsforholdet. Stillingen er ikke ledende i den forstand at det skal mindre vektige grunner til at oppsigelsen er saklig. Stillingen var kun rådgivende og koordinerende. Det dreide seg om en ordinær stilling i kommuneadministrasjonen, uten personal- og resultatansvar. Ved tilsetting ble A forelagt en liste over arbeidsoppgaver/funksjoner. Det forelå ingen stillingsbeskrivelse. A var henvist til å ta de arbeidsoppgavene rådmannen påla ham. I en periode ble han pålagt funksjon som organisasjonsleder med administrativt ansvar for renholderne. Dette tok mye av hans tid.

Arbeidsgiver har utøvet styringsrett, men dette avgrenset samtidig ansvarsforholdene i stillingen. Stillingen ble fast etter utløp av prøvetiden. Som arbeidsgiver var kommunen forpliktet til å utnytte prøvetiden aktivt. A fikk kun positive tilbakemeldinger og hadde ingen foranledning til å endre sin arbeidsutførelse. Heller ikke den senere oppfølgingssamtalen og medarbeidersamtalen ga signal om at arbeidsforholdet ikke fungerte. Så sent som i juni 2007 fikk han en betydelig lønnsøkning. Også dette må oppfattes som en anerkjennelse. A fikk ikke de oppgavene han i følge tilsettingen kunne forvente. Han ble fratatt oppgaver og ansvar under budsjettprosessen i 2006 og fikk driftsoppgaver han ikke skulle hatt. Også i kulturhussaken var ansvarsforholdene og rollene uklare. A som var en av kommunens to representanter i foretaket, ble ikke innkalt til styremøter og ble således avskåret fra informasjon og fra å utøve noen funksjon. Det kan ikke tilskrives A

alene at registrering av foretaket tok tid. Tidsforløpet hadde for øvrig ikke betydning for finansiering av prosjektet. Rutinene for økonomirapportering var ikke fastlagt. Virksomhetslederne hadde ansvar for å ta ut rapportene og selv kommentere resultat og avvik. Det var generell frustrasjon over tall som ikke stemte og assisterende rådmann kan ikke tillegges ansvaret for formannskapets misnøye. Rapporteringsrutinene hadde vært revidert og lagt om flere ganger. Det oppsto også problemer med rapporteringen da virksomhetsområdet Helse og Omsorg ble delt, uten at assisterende rådmann kan tillegges noe ansvar for disse. Alle virksomhetslederne og økonomiavdelingen brukte samme dataprogram for regnskapsrapportering. A deltok ukentlig på ledermøter sammen med rådmann og virksomhetslederne og bidro for å få bedre rapportering. Det er ikke godtgjort at A oversatt fristene med å presentere tallmaterialet. Det var virksomhetslederne som rapporterte for sent og slik at deres merknader måtte fremlegges direkte for formannskapet.

Rådmannen grep for øvrig ikke inn i denne prosessen, til tross for at rådmannen foresto økonomirapporteringen til formannskapet. As forslag til internkontrollrutiner var vedtatt av formannskapet i mars 2006. Ansvaret lå da hos virksomhetslederne, som skulle implementere rutinene i den enkelte virksomhet. Til tross for at A var rådmannens stedfortreder, fikk han aldri anledning til å møte og selv få fremlegge saker for formannskapet. Han hadde således meget begrenset kontakt med den politiske ledelsen. Det er ikke riktig, slik tingretten har lagt til grunn, at politikerne deltok på utvidete ledergruppemøter ti ganger i året. Av ulike grunner var en del av arbeidsoppgavene A opprinnelig hadde, endret eller falt bort. I forhandlingsmøte i juli 2007 var partene enige om at A skulle få nye oppgaver og at det skulle inngås ny lederavtale. Protokollen fra forhandlingsmøtet ble undertegnet 14. august 2007. Det var på det tidspunkt ingen signaler fra kommunen om at arbeidsforholdet ikke kunne fortsette.

Tre uker senere fremla rådmannen innstilling til formannskapet om strukturelle endringer, blant annet at stillingen som assisterende rådmann skulle legges ned. På grunn av manglende drøftinger med organisasjonene om disse tiltakene ble innstillingen trukket og drøftinger gjennomført. I brev 10. oktober 2007 til gruppelederne i kommunestyret reiste KFO kritiske spørsmål om As arbeidsvilkår. Til svar fikk A 17. oktober 2007 forhåndsvarsel om oppsigelse. Til drøftingsmøte den 5. november 2007 forelå ikke dokumentasjon for oppsigelsesgrunnlaget. Oppsigelsen fremstår derfor som vilkårlig og forhastet. Man hadde ikke tatt seg tid til å gjennomføre den partsprosess som etter forvaltningsloven gjelder for kommunale enkeltvedtak. A ble ikke gjort kjent med grunnlaget for oppsigelsen før saken ble behandlet i formannskap og kommunestyre. Han hadde således ikke anledning til å imøtegå opplysninger i saksfremlegget. Oppsigelsen er datert samme dag som kommunestyret behandlet saken. Saksbehandlingsfeilene fremstår som grove og har utvilsomt hatt avgjørende betydning for vedtaket om å si opp A.

Saksfremlegget har vesentlige svakheter, blant annet er det vist til flere saker der kommunen senere har trukket anklagene tilbake og erkjent at det der ikke har vært noe å utsette på As håndtering. Saker som har vært avklart, beskrives slik at det etterlates inntrykk av økonomiske misligheter. Feilene ble ikke avhjulpet ved det forhandlingsmøtet partene hadde 15. januar 2008. Som følge av ulovlig oppsigelse har A hatt direkte økonomiske utlegg, han har tapt inntekt, han har tapt fremtidige inntekter og han har krav på oppreisning for et betydelig ikkeøkonomisk tap. Etter fratreden har han søkt en rekke jobber, han har også vært innkalt til flere intervjuer, men med oppsigelsessaken hengende over seg har det vært umulig å få ny stilling. For tiden har A et kortvarig vikariat som økonomikonsulent i Ø kommune. Samlet beløper erstatningskravet seg til 820 000 kroner, hvorav oppreisningserstatningen utgjør 300 000 kroner. Det er lagt ned slik påstand:

1. A tilkjennes erstatning fastsatt etter rettens skjønn.
2. Ankende parts tilkjennes sakskostnader.

X kommune har i det vesentlige gjort gjeldende:

Tingrettens dom er riktig materielt sett. Det er noen unøyaktigheter i tingrettens dom, men disse er uten betydning. Rettslig sett står saken i samme stilling som for tingretten. Saken gjelder ikke om As forventinger ved tilsettingen ble innfridd eller om han ble tillagt andre arbeidsoppgaver enn de som fremgikk av den listen han ble forelagt. Saken gjelder utførelsen av de arbeidsoppgavene han faktiske hadde. I den forbindelse er forholdet til tidligere arbeidsgivere irrelevant. Kommunens arbeidsrettslige behandling av andre arbeidstakere er også uten betydning. Det har heller ikke betydning om kommunen har feilvurdert enkeltepisoder. Det avgjørende vil være den totale bedømmelse av arbeidet. A hadde en ledende stilling som var tillagt sentrale oppgaver knyttet til kommunens økonomiske drift og disposisjoner. Oppsigelsen har sin bakgrunn i mangelfulle arbeidsprestasjoner over lengre tid. Forholdene har blitt tatt opp med A i flere samtaler.

Det fremkommer også i referatene fra ledergruppemøtene at hans arbeidsprestasjoner gjennomgående var mangelfulle og at virksomhetslederne har hatt problemer med å samarbeide og kommunisere med A. Dette skapte betydelige frustrasjoner, forsinkelser, merarbeid og dårlig kvalitet på arbeidet. I stor grad var rådmannen også henvist til å gjøre arbeidet selv. Budsjettarbeidet for 2007 er illustrerende i så måte. Stillingen som var opprettet for å avlaste rådmannen på økonomisiden, ble snarere en merbelastning. Bakgrunnen for at kommunen til slutt ikke så noen annen utveg enn oppsigelse, fremgår av forhåndsvarselet. Da det ble gitt, var forholdene allerede belyst på ulike måter flere ganger. Oppsigelsen er begrunnet med mangelfulle arbeidsprestasjoner, tap av tillit, dårlig samarbeid, kommunikasjonssvikt og at det ikke har vært mulig å påvise positive endringer eller utvikling. A hadde fått mange sjanser og muligheter til å vise at han fylte jobben. Stillingen som skulle avlaste og støtte virksomhetslederne på økonomisiden, ble i realiteten en ekstra belastning også for disse.

Arbeidsgiver har bevisbyrden, og det gjelder et vesentlighetskrav. I dette tilfelle ligger prestasjonene betydelig under det som normalt må kunne forventes. Assisterende rådmann er kommunens administrative nestleder. Det stilles strengere krav til en leder og tåles mindre avvik før en leder kan sies opp. Når det som her, ikke er en enkelt episode, men generelt mangelfulle arbeidsprestasjoner og manglende initiativ og utvikling som begrunner oppsigelsen, må hele arbeidsforholdet belyses. Formannskapet og kommunestyret ble forelagt en kronologisk redegjørelse for arbeidsforholdet og de tiltak og annet som var gjort fra arbeidsgiver for å unngå oppsigelse. Oversikten er nøytral og det er vist til flere dokumenter som var en del av saksfremlegget. A har hatt bistand fra sin organisasjon og det har vært gjennomført flere møter om hans arbeidssituasjon. Det var således kjent både for ham og for organisasjonen hvordan arbeidsgiver vurderte forholdet. Saksbehandlingen fremstår samlet sett som grundig og forsvarlig.

Hvis det likevel kan påvises svakheter ved prosessen, er dette feil som ikke under noen omstendighet kan ha virket inn på resultatet. Kommunen har senere strukket seg langt for å unngå oppsigelsessak og har fremsatt flere tilbud som er både rimelige og imøtekommende. Disse er konsekvent avslått. Dette må få betydning for sakskostnadene. Det er lagt ned slik påstand:

1. Anken forkastes.
2. X kommune tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som tingretten og kan i det vesentlige også tiltre tingrettens begrunnelse. Etter arbeidsmiljøloven § 15-7

(1) kan en arbeidstaker ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Saklighetsvurderingen er den samme, uavhengig om den oppsagte arbeidstakeren bare krever erstatning eller om han også krever å gjeninntre i stillingen. Domstolens oppgave er å kontrollere om arbeidsgiver har tatt saklige hensyn ved oppsigelsen. Hvis det foreligger flere omstendigheter som kunne ha gitt saklig grunnlag for oppsigelse, er det begrunnelsen arbeidsgiver har benyttet som er gjenstand for kontroll. Vedtak om oppsigelse ble truffet av kompetent organ, her kommunestyret. Oppsigelsen lyder slik:

«Begrunnelsen for oppsigelsen er de forhold som ble tatt opp i drøftelsesmøtet. Oppsigelsen er således begrunnet i en samlet vurdering av i hovedsak følgende forhold: Deres arbeidsprestasjoner har vært og er mangelfulle, og under det som forventes av en assisterende rådmann, til tross for at det har vært gjort gjentatte forsøk fra arbeidsgivers side på oppfølgning, veiledning og tilpasning av arbeidsoppgaver. På grunn av manglende arbeidsprestasjoner har De mistet tillit i den øvrige ledergruppen og samarbeidet med denne fungerer dårlig. Kommunikasjon både muntlig og skriftlig med kollegene fungerer dårlig og gjentatte forsøk på å legge til rette for bedret kommunikasjon har ikke ført frem.» Oppsigelsen er som det fremgår, begrunnet i arbeidstakerens forhold. Hvorvidt en oppsigelse har tilstrekkelig saklig grunn, vil bero på en konkret og sammensatt vurdering. Ved vurderingen av om arbeidstakerens forhold danner tilstrekkelig grunn for oppsigelse, kan arbeidstakerens forhold ikke vurderes isolert, men må ses i sammenheng med forhold på arbeidsgiversiden og hva virksomhetens interesse tilsier.

Saklighetskravet inneholder også et saksbehandlingselement. For vedtak om oppsigelse fra stilling i offentlig forvaltning gjelder dessuten forvaltningslovens saksbehandlingsregler om enkeltvedtak. Som fremhevet i kommentar til arbeidsmiljøloven (Fougner og Holo, 2006, side 789) er det i rettspraksis akseptert at det er arbeidsgiveren alene som bestemmer hvilke kvalifikasjonskrav som settes for den enkelte stilling, likevel slik at kravene til innsats og skikkethet ikke kan settes høyere enn det som er rimelig for stillingen. For ledende stillinger er det i følge Rt-1997-1128 videre «på det rene at det må stilles særlige krav til en leder». Det samme fremgår også av Rt-1993-300. Avgjørelsene gjaldt avskjed, men uttalelsene som stillingens karakter er generelle. Som påpekt av Fanebust i «Oppsigelse i arbeidsforhold», 4. utgave, side 256, har det vært vanlig å legge til grunn at en arbeidstaker kan sies opp bare dersom det foreligger en dugelighetssvikt som ligger markert under det en arbeidsgiver bør kunne regne med. Det kreves imidlertid ikke at arbeidsprestasjonen skal være vesentlig mangelfull.

Lagmannsretten legger, slik det også fremgår av Fanebust på side 255, til grunn at de konkrete omstendigheter ved arbeidstakerens opptreden og forhold ellers bare blir et utgangspunkt ved vurderingen av om oppsigelsen har tilstrekkelig saklig grunn. Det springende punkt er om arbeidstakeren fortsatt er skikket for stillingen. Avgjørende blir da hvilke slutninger arbeidstakerens tidligere arbeidsprestasjoner, opptreden og øvrige forhold gir grunnlag for med hensyn til hans evne og vilje til å oppfylle sine plikter i fremtiden. Et bærende hensyn i arbeidsmiljølovgivningen, arbeidsrettslig teori og den rettspraksis som foreligger, er at det også i saklighetsvurderingen er rom for å ta hensyn til at en ellers saklig og begrunnet oppsigelse kan virke urimelig, jf. Fanebust side 88. Dette hensyn vil imidlertid ha mindre vekt der oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakerens eget forhold. Tingretten har gitt et omfattende redegjørelse for sakens utvikling og partenes ulike syn på forhold og episoder under arbeidsforholdet. Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å gjenta dette.

Også lagmannsretten har funnet det godtgjort at kommunikasjonen og samarbeidet mellom A og rådmannen ikke alltid fungerte godt og at begge parter må bære ansvaret for dette. Lagmannsretten finner det også uheldig at A urettmessig har vært utsatt for uriktige beskyldninger blant annet om innkjøp av mobiltelefon og bredbåndabonnement. Disse forhold har imidlertid ikke betydning for oppsigelsens gyldighet. Oppsigelsen dreier seg ikke om konkrete enkeltepisoder, men om en rekke mangelfulle arbeidsprestasjoner som viser at A ikke oppfylte de kvalitetskrav som arbeidsgiver må kunne kreve av innehaver av en ledende stilling. Ved tiltredelse ble A forelagt listen over ansvar og arbeidsoppgaver som var vedtatt av kommunestyret ved opprettelse av stillingen. Listen omfattet alle overordnete og sentrale økonomifunksjoner knyttet til kommunens inntekter og utgifter, blant annet økonomirapportering, budsjettprosesser, finansforvaltning, tilskudd og støtteordninger, kommunale innkjøpssystemer, eiendomsforvaltning og prosjekter. Stillingens hovedfokus var økonomistyring og økonomiforvaltning på et overordnet plan.

Den var selvstendig i forhold til kommunens økonomiavdeling, og viktigheten av godt og avklart samarbeid med denne var blitt understreket ved tiltredelse. Stilling som assisterende rådmann utgjorde sammen med organisasjonslederen kommunens øverste administrative ledelse. I motsetning til rådmannsstillingen er assisterende rådmann ikke lovpålagt. Stillingen har derved ikke faste oppgaver eller ansvarsområder og det vil være opp til kommunen selv nærmere å

fastlegge stillingens innhold og kravene til stillingsinnehaver. Stillingen var av kommunen definert og avlønnet som en lederstilling. Assisterende rådmann var kommunens administrative nestleder. Kommunene har en rekke lovpålagte driftsoppgaver. For at disse oppgavene skal kunne gjennomføres på en effektiv måte, må kommunene ha særlig fokus på økonomistyring, utnytting av egne ressurser, driftsformer, hensiktsmessige strategier i forhold til statlige tilskuddordninger og interkommunalt samarbeid. Det var ikke utarbeidet stillingsinstruks for stillingen. Slik funksjoner og arbeidsoppgaver var angitt, hadde kommunen en berettiget forventning om at assisterende rådmann aktivt tok del også i direkte saksbehandling, veiledning, tilrettelegging og koordinering av oppgaver ved behov. Assisterende rådmann var en lederstilling der det ikke bare stilles store faglige krav. Stillingen forutsatte utstrakt evne til initiativ, samarbeid, kommunikasjon og fleksibilitet.

I en liten kommune med begrensete administrative ressurser og kapasitet vil ledelsen løpende stilles overfor krav og utfordringer fra kommunens innbyggere, politisk ledelse, offentlige myndigheter og egne virksomhetsområder. Selv om det ikke blir direkte uttalt ved tilsettingen, vil en kommunal lederstilling alltid innebære krav om og evne til omstilling, fleksibilitet, selvstendighet og engasjement. Etter lagmannsrettens vurdering ble forventningene til stillingen dekkende beskrevet av et vitne som uttalte at assisterende rådmann skulle være «høyt og lavt» i kommunen. I ankeforhandlingen har det kommet frem motstridende forklaringer om måten A fylte stillingen på. A har i stor grad søkt å tilbakevise og imøtegå de innvendinger som knyttes til konkrete saker, eksempelvis økonomirapportering, etablering av internkontrollrutiner og Kulturhussaken. Kommunen har anført at det er det samlede inntrykk av arbeidsprestasjonene over lengre tid som til slutt gjorde at man måtte gå til oppsigelse. Det ble i saksfremlegget til kommunestyret trukket frem konkrete eksempler på saker som ikke var tilfredsstillende håndtert.

Selv om kommunen under ankeforhandlingen presiserte at det ikke var grunnlag for kritikk blant annet i leiebilsaken og også modererte kritikken i andre saker, var det alminnelig enighet om at arbeidsforholdet ikke kunne fortsette. Lagmannsretten finner her grunn til å påpeke at når kommunen først velger å trekke frem konkrete eksempler, bør kommunen kunne stå inne for at disse er korrekte. Som assisterende rådmann fikk A flere oppgaver knyttet til kommunens økonomiforvaltning. Han hadde løpende ansvar for å koordinere økonomirapporteringen til politiske organer. Det er lagmannsrettens klare inntrykk at A ikke maktet å få dette til å fungere godt til tross for at problemene gjentatte ganger ble tatt opp i ledermøter og i flere medarbeidersamtaler. Han ble i 2006 også tillagt ansvaret for budsjettet for 2007, men som det er redegjort for i tingrettens dom, ble dette ikke tilfredsstillende ivaretatt og rådmannen måtte ta over arbeidet for å få budsjettet ferdig i tide. Tidlig i sitt tilsettingsforhold utarbeidet A forslag til generelle internkontrollrutiner i form av en standardisert mal. Malen ble vedtatt av kommunestyret i mars 2006.

Men arbeidet med implementering av dette regelverket ble ikke fulgt opp og ferdigstilt. Til tross for at dette var en del av arbeidet med innføring av internkontroll, ble saken liggende uavsluttet. Etter det opplyste ble arbeidet overlatt til virksomhetslederne uten oppfølging og vegledning fra assisterende rådmann. Arbeidet ble ikke sluttført. Etter lagmannsrettens oppfatning kan dette tilbakeføres til at A manglet og heller ikke skaffet seg kunnskap om den enkelte virksomhets saksfelt og derfor ikke forsto hva implementering av de generelle internkontrollrutinene på virksomhetsnivå krevde av praktiske grep og tilpasninger. X kulturhus ble etablert som et kommunalt foretak. A var en av kommunens to representanter. Han fikk også oppgaven med å få foretaket registrert. Dette arbeidet tok uforholdsmessig lang tid. Etter lagmannsrettens syn kan dette i noen grad tilskrives passivitet og manglende forståelse hos assisterende rådmann, slik det også er redegjort for i tingrettens dom.

Det kan imidlertid ikke lastes A at registreringen første gang ble avvist fordi foretaket ikke hadde daglig leder og heller ikke at dokumentene ble liggende unødvendig lenge hos kommunens prosjektleder i påvente av underskrifter fra styret og vararepresentantene. Da oppsigelsen forelå, hadde A hatt stillingen i to år og tre måneder. Innvendingene mot ham gjaldt hans manglende evne til å fylle stillingen som assisterende rådmann. Konkret hadde dette særlig vist seg ved mangelfulle bidrag ved økonomirapportering, manglende evne til å forstå og fullføre arbeidsoppgaver og problemer med å kommunisere i en ledende stilling. Referatene fra flere medarbeidersamtaler viste at dette hadde pågått over en lang periode og at det har ikke vært vesentlige og registrerbare endringer ved hans

arbeidsprestasjoner og fungering. Fra å være velvillig innstilt overfor en nytilsatt i en krevende stilling, ble ledelsen gradvis mer preget av oppgitthet og frustrasjon. Også ordføreren, som øverste representant for politisk ledelse har gitt uttrykk for at man ikke var fornøyd blant annet med økonomirapporteringen. Den første medarbeidersamtalen fant sted en stund etter avsluttet prøvetid. Selv om karaktersettingen jevnt over var meget god og positiv, fikk A samtidig også et varsel om at det var forbedringspotensiale og at han måtte ta tak på en rekke områder. Referatene fra samtlige medarbeidersamtaler viser at det har vært problemer både ved konkrete arbeidsoppgaver og mer generelt. Det synes som om det ofte var slik at problemene andre erfarte med As fungering ikke avtok etter at han ble gjort oppmerksom på dem. Det er ikke bare rådmannen, men også den øvrige ledergruppen som har gitt uttrykk for dette.

Når et så sentralt felt som økonomirapportering ikke fungerte tilfredsstillende, til tross for at dette hadde vært tatt opp gjentatte ganger over et lengre tidsrom, er det ikke grunnlag for annet enn å fastslå at det her forelå et markert avvik i forhold til det som var et berettiget krav til assisterende rådmann. Det er et gjennomgående trekk at A i liten grad selv har gjort noe aktivt for å skaffe seg innsikt i de kommunale virksomhetene og derved heller ikke har kunnet bidra blant annet ved virksomhetenes økonomirapportering. I ledergruppen har han i liten grad vært i stand til å bidra og heve kvaliteten på de andres arbeid. Internkontrollsaken, budsjettarbeidet for 2007 og til en viss grad også saken med X kulturhus, er eksempler på saker der assisterende rådmann ikke maktet å ta tak i sakene og sluttføre de oppgavene sakene krevde. Som følge av at assisterende rådmann ikke oppfylte kravene til stillingen og ikke utførte eller fullførte arbeidsoppgaver, ble arbeidsoppgavene enten liggende uløst eller overtatt av andre. Dette ga lite tilfredsstillende løsninger, medførte forsinkelser og merarbeid.

Etter en samlet vurdering er lagmannsrettens konklusjon at kommunen hadde saklig grunn til å si opp A fra stillingen som assisterende rådmann. A har anført at vedtaket om oppsigelse er ugyldig som forvaltningsvedtak. Det er vist til at saken ikke var tilstrekkelig opplyst og at kontradiksjon ikke var tilstrekkelig ivaretatt. Lagmannsretten finner at dette ikke kan føre frem. I partenes drøftingsmøte, som ble gjennomført uten innvendinger, redegjorde arbeidsgiver for bakgrunnen for oppsigelsen. A hadde anledning til å fremme egne synspunkter. Arbeidsgivers vurdering av arbeidsprestasjonene var for øvrig kjent gjennom referatene fra flere medarbeidersamtaler. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at grunnlaget for oppsigelsen var tilstrekkelig klarlagt. Lagmannsretten finner det meget uheldig at saksfremlegget til formannskap og kommunestyret ikke ble oversendt A i forkant. Det fremstår også som kritikkverdig at saksfremlegget innledningsvis inneholdt konkrete saker som etter det opplyste ikke ble opprettholdt i den muntlige redegjørelse som ble gitt til formannskapet og kommunestyret.

Samtlige dokumenter som var inntatt i fremlegget var imidlertid kjent for A. Feilen kan således ikke tillegges betydning. Saken ble behandlet i lukket kommunestyremøte etter først å ha vært behandlet i formannskapet. I tillegg til saksfremlegget, som ble utdelt og lest i møtet, fikk kommunestyrerepresentantene en muntlig redegjørelse og hadde anledning til å stille spørsmål. Gruppelederne hadde også tidligere fått brev fra KFO om saken og var således kjent med at problemstillingen. Vedtaket i kommunestyret var enstemmig. Lagmannsretten kan ikke se at det ved dette er saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for sakens utfall. At enkelte kommunestyrerepresentanter i ettertid har ment at det var satt av for liten tid, endrer ikke dette. Som fremhevet av tingretten har kommunen både under drøftingsmøtet og senere gjort flere forsøk på å løse saken i minnelighet. Kommunen har fremsatt forlikstilbud også etter at saken var behandlet i tingretten. A har ikke vært villig til dette. Anken blir etter dette å forkaste.

X kommune har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten, og det foreligger ikke tungtveiende grunner for unntak fra kostnadsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2, første og tredje ledd. Advokat Angell har fremlagt salæroppgave på 209 900 kroner eksklusiv merverdiavgift. I tillegg har han fremsatt krav på dekning av kommunens utlegg med 4 049 kroner. Samlet erstatningskrav utgjør 213 949 kroner. Det er ikke fremmet innsigelser til oppgaven og lagmannsretten legger denne til grunn.

Dommen er enstemmig.

Slutning

1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A til X kommune 213. 949 – tohundreogtrettentusennihundreogførtini – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.