Hele dommen
Saka gjeld krav om skadebot etter moglege feil gjort i anbodskonkurranse ved offentleg innkjøp av tenesteoppdrag. Bakgrunnen for saka Hammerfest kommune utlyste 11.05.2005 open anbodskonkurranse om bygge- og anleggsarbeid for gang- og sykkelveg. Frå utlysinga går det fram at anbodet gjeld bygging av ny gang- og sykkelveg med fortau langs Forsølveien, FV 391, nærare bestemt 360 m fortau og 1.959 m gang- og sykkelveg, jf. punkt II.1.6. Det går fram av punkt II.3 at startdato er 20.06.2005 og sluttdato 31.10.2005. Under punkt III 2 i utlysinga, kalla «Kvalifikasjonskrav», går dette fram: «III 2.1. Opplysninger knyttet til leverandørens personlige stilling samt opplysninger og formaliteter nødvendige for å kunne evaluere minimumskrav knyttet til juridisk, økonomisk-, finansiell og teknisk kapasitet - Skatteattest og MVA-attest ... - HMS-egenerklæring III.2.1.1 Juridisk stilling: Dokumentasjonskrav: - Erklæring fra foretaket om tilknytning til offentlig godkjente lærlingeordninger som gjelder ved kontraktsgjennomføring. - Attester for registrering i faglige register som bestemt ved lovgivning i det land hvor leverandør er etablert.
III.2.1.2 Økonomisk og finansiell kapasitet: Dokumentasjonskrav: - Fremleggelse av foretakets årsregnskap eller utdrag fra dette. III.2.1.3. Teknisk kapasitet: Dokumentasjonskrav: - Oversikt over foretakets totale bemanning - Bemanning for dette oppdraget (organisasjonsplan) med navn og CV for nøkkelpersoner som skal utføre oppdraget - Beskrivelse av utstyr, maskinpark eller annet tilgjengelig utstyr med relevanse for utførelsen av denne kontrakt - Redegjørelse vedrørende foretakets helse, miljø og sikkerhetspolicy - Redegjørelse vedrørende foretakets kvalitetssikringssystem/-styringssystem
IV PROSEDYRE
IV.1 TYPE PROSEDYRE
Åpen anbudskonkurranse ...
IV.2 TILDELINGSKRITERIER
Det økonomisk mest fordelaktige tilbud basert på grunnlag av (i uprioritert rekkefølge): 1. Leveringssikkerhet 2. Pris 3. Kvalitet» I konkurransegrunnlaget går mellom anna dette fram under punkt A, s. 4:
«Prosjektet skal gjennomføres i samsvar med den nye plan- og bygningsloven. Det vil stilles følgende krav til firmaer som ønsker å gi tilbud på de arbeider og leveranser som beskrives i konkurransegrunnlaget: 1. Sentral godkjenning i det land leverandøren er registrert eller lokal godkjenning i Hammerfest kommune. Følgende fagområder kreves: Fagområde Fagkode Tiltaksklasse Anleggstiltak: UTF/KUT. Tiltaksklasse 2 Grunn- og terrengarbeider: UTF/KUT. Tiltaksklasse 2 Plassering og utstikking: UTF/KUT. Tiltaksklasse 2 Fjellarbeider i dagen: UTF/KUT. Tiltaksklasse 2 2. Må ha vært medlem i relevant bransjeforening i minst 2 år 3. Entreprenøren skal ha gjennomført internkontroll i h.h.t. forskrift om internkontroll. Dette gjelder også for alle underentreprenører. 4. Entreprenøren må i tillegg dokumentere sin økonomiske og finansielle situasjon så som kredittopplysninger. Dokumentasjon for ovennevnte krav skal ligge som vedlegg til tilbudet. ... Ufullstendige tilbud eller for sent innkomne tilbud vil bli avvist. ... ...
B.3 SKJEMA B.3
UNDERENTREPRENØRER OG SAMARBEIDENDE FIRMA (Ufylles av tilbyderen) Som grunnlag for kontraktsarbeidene skal tilbyder i følgende liste angi om det foreligger tilbud fra, eller vil bli opprettet samarbeidsavtale med, andre firmaer, håndverkere eller leverandører: ...
E ORIENTERING OM PROSJEKTET
E1 PROSJEKTETS ART OG OMFANG
Hammerfest kommune ønsker å bygge ny gang- og sykkelvei, samt fortau langs Fv 391 Forsølveien. Hovedtrekk av arbeidene som skal utføres er: - Komplett oppbygging av gang- og sykkelvei etter beskrivelse. Lengde ca. 1960 m. - Komplett oppbygging av fortau etter beskrivelse. Lengde ca 360 m. - Forlengelse av eksisterende stikkrenner og kulvert. - Komplett utlegging av kantstein etter beskrivelse. Både langs fortau og busslommer. Lengde ca. 390 m. - Asfaltering av både gang- og sykkelvei og fortau. - Forberedende arbeider og ulemper ved eksisterende anlegg. ...
E.8 INTERNKONTROLL
Det stilles krav om at entreprenøren/leverandøren har godkjent HMS-rutiner/manual. Entreprenøren må fremlegge og dokumentere kvalitetskontrollrutiner. ... F.2.7 Bruk av kontraktører Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprise. Avtaler om underentrepriser med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft må være oppgitt og begrunnet og godkjent skriftlig av byggherren. Det forutsettes at den innleide arbeidskraft er lovlig. Slik godkjennelse endrer ikke entreprenørens forpliktelser ovenfor byggherren.» ... F.2.8 Vurdering og valg av tilbud Det tilbud som anses som mest økonomisk fordelaktig for byggherren, vil bli valgt. Ved vurdering og valg vil følgende tildelingskriterier (i prioritert rekkefølge) bli vektlagt: 1. Pris 70 %, 2. Byggetid 20 %, 3. Kvalitet 5 %, 4. Leveringssikkerhet 5 %.» Tre selskap leverte tilbod innan fristen, NIDA Entreprenør AS, Larsen Maskin & Transport AS og Leirbotn Entreprenør AS. Først vurderte ByggTjeneste AS tilboda på vegner av Hammerfest kommune. Frå innstilling 13.06.2005 går mellom anna fram: «1.
Larsen Maskin & Transport AS Regnefeil: Ingen Forbehold: Ingen Oppgitte underentreprenører: JA. Se punkt B.3 side 9 Timesatser ved ringingsarbeider: JA. Se postnr: 07 Påslagsprosent for materialer: 10 % Byggetid/oppstart: 19 uker / senest 15.06.05 Kapasitet / kvalifikasjoner: Kvalifikasjoner vurderes som gode. Forspurte attester i tilbudet: Alle. 2. NIDA Entreprenør AS Regnefeil: + 85.500,00 kr Forbehold: Ingen Oppgitte underentreprenører: Nei Timesatser ved ringingsarbeider: JA. Se postnr: 07
Påslagsprosent for materialer: 20 % Byggetid/oppstart: 14 uker / senest medio juli Kapasitet / kvalifikasjoner: Kontrollert. Forespurte attester i tilbudet: Tilfredsstiller ikke punkt A 2 side 4. ...
INNSTILLING
Etter en helhetsvurdering av de aktuelle tilbudene anbefales at det innkalles til kontrahering med tilbyder Larsen Maskin & Transport med tanke på å oppnå enighet om kontrakt.» Ved møte 14.06.2005 i plan- og byggekomiteen for prosjektet vurderte kommunen tilboda. Tilboda frå NIDA og Leirbotn vart avviste med denne grunngjevinga i innstillinga: «Etter gjennomgang av tilbudene i henhold til kvalifikasjonskravene viser det seg at firma NIDA entreprenør og Leirbotn entreprenør ikke oppfyller kvalifikasjonskrav nr. 2 (medlemskap i forening). Tilbudene blir derfor avvist. Det er i etterkant av tilbudsåpningen blitt bedt om dokumentasjon for de nevnte krav. NIDA entreprenør leverte 10.06.2005, men har kun vært medlem siden 28.04.2005. Når det gjelder Leirbotn entreprenør har saksbehandler i dag 15.06.2005 kl 11.43 innhentet bekreftelse fra NLF ved Anne Line Solum om at firmaet har kun hvert medlem siden 06.01.2005.» NIDA klaga over avvisinga og viste til at krav om medlemskap i bransjeorganisasjon var eit ulovleg kvalifikasjonskriterium.
Kommunen gjorde deretter om avvisinga, jf. epost 28.06.2005 frå Øyvind Moberg Larsen til advokatfullmektig Håvard Hordvik. I referat dagsett 30.06.2005 frå møte 29.06.2005 i plan- og byggekomiteen for prosjektet går dette fram: «Avvisning av firma Nida entreprenør AS og Leirbotn entreprenør AS omgjøres derfor, og de nevnte firma tas med videre i konkurransen. I tilbudsgrunnlaget er følgende tildelingskriterier oppgitt: 1. Pris 70 poeng 2. Byggetid 20 poeng 3. Kvalitet 5 poeng 4. Leveringssikkerhet 5 poeng Oppstilling av poeng: a. Nida Entreprenør AS, tilbudssum kr 3.517.700,- byggetid 14 uker Tilbudssum Byggetid Kvalitet Leveringssikkerhet Poeng 70 16,67 0 0 Det kommer fram at Nida entreprenør as har lavest tilbudssum, og får derfor høyest poengsum for dette. Byggetiden på 14 uker gir poengsum 16,67.
Firmaet oppgir å ha to ansatte og i henhold til innlevert tilbud skal de ikke bruke noen underentreprenører for å få kontrakten utført. Det synes vanskelig for saksbehandler at firmaet klarer å levere god nok kvalitet og at leveringssikkerheten kan opprettholdes. Derfor settes poengsum 0 for kvalitet og leveringssikkerhet. Samlet poengsum for firma Nida entreprenør AS er 86,7 b. Larsen Maskin og Transport AS, tilbudssum kr 3.582.300,- byggetid 19 uker Tilbudssum Byggetid Kvalitet Leveringssikkerhet Poeng 68,71 8,33 5 5 Med oppgitt tilbudssum gis firma 68,71 poeng, tilbyder har den lengste byggetiden og dette resulterer i lav poengsum 8,33. Når det gjelder kvalitet og leveringssikkerhet gis firma samlet 10 poeng. Samlet poengsum for firma Larsen Maskin & Transport AS er 87,0 poeng ... Vedtak: Med høyeste poengsum antas firma Larsen Maskin & Transport AS å ha det økonomisk mest fordelaktige tilbudet for Hammerfest Kommune.
Plan- og byggekomiteen for ny gang- og sykkelvei har behandlet saken i møte 29.06.2005 og har vedtatt at Hammerfest Kommune har til hensikt å tildele kontrakten ny gang- og sykkelvei til firma Larsen Maskin & Transport AS» I brev 30.06.2005 til NIDA refererte kommunen grunngjevinga, samstundes som det vart sett frist for merknader innan 06.07.2005. NIDA sette fram krav om skadebot ved brev 03.08.2005. Det vart også opplyst at det ikkje var mogleg å koma med merknader innan fristen sidan denne var svært kort og vedtaket vart sendt ut i fellesferien. Kommunen avslo kravet, og NIDA tok ut søksmål. Hammerfest tingrett sa 31.08.2006 dom med slik slutning: «1. Hammerfest kommune v/Ordføreren dømmes til å betale NIDA Entreprenør AS kr 882.680,- – åttehundreogåttito tusen sekshundreogåtti kroner – innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllingsfristen til betaling skjer. 2.
Hammerfest kommune v/Ordføreren dømmes til å betale NIDA Entreprenør AS saksomkostninger med kr 139.000,- – etthundreogtrettinitusen kroner – innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllingsfristen til betaling skjer.» Hammerfest kommune anka dommen 27.09.2006. Ankeforhandling vart halden i Tromsø 07.02.2007. Det vart avhøyrt tre vitne, herunder to såkalla partsvitne, jf. tvistemålslova § 213 andre ledd. Det går elles fram av rettsboka kva dokumentasjon som vart ført. Synsmåtane til partane Den ankande parten, Hammerfest kommune, har i hovudsak halde fram: Tingretten tek feil i at dokumentasjon av talet på tilsette i verksemda, er rekna som eit kvalifikasjonskrav. Det er stilt fire presise og uttømmande kvalifikasjonskrav, til kredittopplysningar, bransjeforeining, HMS-attest og skatteattest. Det er rett nok i utlysinga stilt krav til at talet på tilsette i verksemda må dokumenterast. Konkurransegrunnlaget er uttømmande og må leggjast til grunn. Det er såleis feil at kommunen har vurdert talet på tilsette to gonger, både i kvalifikasjons- og tildelingsvurderinga.
Subsidiært, dersom lagmannsretten kjem til at talet på tilsette er eit kvalifikasjonskrav, er det likevel høve til å vurdera dette ved tildelinga. I kvalifikasjonsvurderinga er talet på tilsette eit minstekrav, medan det ved tildelinga er eit moment i vurderinga av kvaliteten på tilbodet. Kvalitet og leveringstrygging er relevante og lovlege kriterium, som mellom anna må vurderast på bakgrunn av opplysningar om talet på tilsette og oppgjevne underleverandørar. Det var utslagsgjevande for anbodskonkurransen at NIDA berre hadde gjeve opp at dei hadde to tilsette, og ingen underleverandørar. Dei
kunne då ikkje få utteljing i poeng for kvalitet og leveringstrygging. Det er ikkje det same som at tilbodet vart vurdert til stryk på desse punkta. ByggTjeneste innstilte også på at Larsen Maskin & Transport skulle veljast, etter ei heilskapsvurdering av tilboda. Kommunen hadde ikkje lov til å innhenta nærare opplysningar frå NIDA om underleverandørar eller fleire tilsette, men dersom dette hadde vore gjort, hadde svaret vore at NIDA ikkje hadde nokon bestemte underleverandørar i kikerten, slik representanten for NIDA forklarte for lagmannsretten. NIDA vart funne eigna, men kommunen måtte likevel vurdera kven som var best eigna. Skjønet til kommunen kan ikkje overprøvast av domstolane med mindre det er usakleg, vilkårleg eller teke utanforliggjande omsyn. Kommunen har ikkje teke utanforliggjande omsyn. Det som er vurdert, er det som kjem fram i den skriftlege vurderinga, jf. også innstillinga frå ByggTjeneste. Generelle inntrykk låg i bakhovudet, men vart ikkje tillagt vekt. Dersom det vart teke utanforliggjande omsyn, har dei ikkje spela inn. Kommunen har heller ikkje forskjelshandsama tilbydarane.
Alle tre er bedne om å etterdokumentera kvalifikasjonskrav, og dette er lov. Det er i alle fall ikkje gjort vesentlege feil, korkje vurdert kvar for seg eller samla. Subsidiært gjer kommunen gjeldande at kravet på skadebot er for høgt. Vanleg fortenestemargin i bransjen er 5-10 %, medan NIDA reknar seg 25 %. Atter subsidiært har NIDA forsømt plikta til å avgrensa tapet, ved at verksemda ikkje klaga innan klagefristen. Klagefristen var lang nok. Hammerfest kommune la ned slik påstand: «1. Hammerfest kommune frifinnes. 2. Hammerfest kommune tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett, med tillegg av lovens forsinkelsesrente, fra forfall og til betaling skjer.» Ankemotparten, NIDA Entreprenør AS, har i hovudsak halde fram: Kommunen har gjort fleire feil. Det er ein feil at same kriterium, talet på tilsette, er vurdert både i kvalifikasjonsfasen og i tildelingsfasen. Vidare er det ein feil at kommunen i tildelingsfasen har lagt vekt på kvalitet og leveringstrygging. Dette er moment som går på om leverandørane er eigna til å utføra kontrakten, som berre er relevante i kvalifikasjonsvurderinga.
I alle fall har kommunen vurdert kvalifikasjonane til NIDA vilkårleg. Når kvalitet og leveringstrygging begge er sette til 0, tyder det at eigenskapane på desse punkta er vurderte til stryk. Det er ikkje rett. Opplysningane frå Larsen Maskin & Transport er også vurderte for høgt. Underentreprenørane fyller ikkje alle føresetnadene som konkurransen spør etter. Det er også eit brot på grunnleggjande prinsipp om likehandsaming og god forretningsskikk at kommunen har lagt ulik vekt på opplysningar om underleverandørar. Det har vist seg at Larsen Maskin & Transport til dels utførte oppdraget ved hjelp av andre underleverandørar enn dei som var oppgjevne. Kommunen burde ha sett at Larsen Maskin & Transport saman med dei oppgjevne underleverandørane ikkje ville vera i stand til å utføra oppdraget. Til slutt har kommunen lagt vekt på utanforliggjande omsyn, ved at sakshandsamaren har lagt vekt på udokumenterte opplysningar om dårleg arbeid frå firma som involverte i NIDA tidlegare dreiv. Det skjerpar plikta til aktsemd at kommunen tidlegare i prosessen gjorde feil, då tilbodet frå NIDA først vart avvist.
Både kvar for seg og i alle fall samla er det gjort vesentlege feil. Det er klar sannsynlegovervekt for at NIDA ville fått kontrakten om feila ikkje var gjorde. Tapet utgjer den fortenestemarginen som NIDA vanlegvis reknar seg, 25 %. Denne er dokumentert. Tapet skal ikkje lempast. Klagefristen var ulovleg kort, både i seg sjølv og når ein tek omsyn til at han gjekk i fellesferien. Subsidiært krev NIDA skadebot for negativ kontraktsinteresse. Verksemda ville ikkje delteke i konkurransen om feila var kjende på førehand. NIDA Entreprenør AS la ned slik påstand: «1. Tingrettens dom stadfestes. 2. NIDA Entreprenør AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.»
Synet til lagmannsretten Kommunen har lyst ut ein entreprise for bygging av gangveg og fortau. Det er ikkje omtvista at kommunen er bunden av regelverket som går fram av lov og forskrift om offentlig anskaffelse, jf. lova § 2 og § 3. Ansvarsgrunnlag Det følgjer av Rt-2001-1062 Nucleus-dommen at for å tilkjenna skadebot for positiv kontraktsinteresse må kommunen klandrast for å ha gjort vesentlege feil. I vurderinga av om feila er vesentlege må det takast omsyn til storleiken på feila, typen av feil og kor mykje oppdragsgjevaren er å leggja til last. Lagmannsretten må såleis gå gjennom dei feila som er gjort gjeldande kvar for seg, og deretter vurdera om moglege feil samla er vesentlege. Vekt på talet på tilsette i tildelingsfasen Det må vera på det reine at når det i utlysinga er stilt dokumentasjonskrav for «oversikt over foretakets totale bemanning», ikkje i seg sjølv er utelukka for kommunen å leggja vekt på talet på tilsette i tildelingsvurderinga. Kravet om å dokumentera talet på tilsette er stetta så lenge dokumentasjonen samsvarer med det reelle talet på tilsette.
Det ville vore stetta om ei verksemd hadde hatt 0 tilsette, og dokumentert dette. Det må vera sjølvsagt at eit dokumentasjonskrav av denne typen ikkje i seg sjølv stengjer for å bruka opplysningane som er dokumenterte, i tildelingsfasen, i alle fall så lenge oppdragsgjevaren ikkje har sett minstekrav. Plasseringa av dokumentasjonkravet for oversikt over tilsette i utlysinga som eit underpunkt under kvalifikasjonskrav, kan i og for seg kan vera noko misvisande. Men dette gjeld for så vidt fleire av dokumentasjonskrava under overskrifta teknisk kapasitet. Sett i samanheng kan korkje utlysinga eller konkurransegrunnlaget lesast slik at oversikt over tilsette skulle vera eit kvalifikasjonskriterium. Det er heller ikkje haldepunkt for at talet på tilsette er vurdert som eit kriterium i kvalifikasjonsfasen. NIDA kan på ingen måte høyrast med at talet på tilsette er eit kriterium som er vurdert både i kvalifikasjonsfasen og tildelingsfasen.
Spørsmålet er vidare om kvalitet og leveringstrygging er lovlege omsyn i tildelingsfasen, og, dersom dei er det, om talet på tilsette og manglande opplysningar om underentreprenørar, er relevante og saklege moment ved vurderinga av desse omsyna. Ved vurderinga av kva som er lovlege omsyn, må det takast utgangspunkt i lov og forskrift om offentlige anskaffelser, slik dei galdt på det aktuelle tidspunktet for anbodskonkurranse. Etter tidlegare gjeldande forskrift om offentlige anskaffelser (FOR-2001-06-15-616 – som vart oppheva 01.01.2007) § 10-2 første ledd kan oppdragsgjevaren velja mellom å gje oppdraget til den tilbydaren som har det «økonomisk mest fordelaktige» tilbodet, eller til den som har den lågaste prisen. Hammerfest kommune har både i utlysinga og i konkurransegrunnlaget sagt at det tilbodet som «ansees mest økonomisk fordelaktig for byggherren», skal veljast.
Av forskrifta § 10-2 andre ledd går det fram kva kriterium som kan ha vekt i vurderinga av kva tilbod som er «mest økonomisk fordelaktig»: «Dersom tildelingen av kontrakten skjer på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbud, skal alle kriterier som vil bli lagt til grunn oppgis enten i konkurransegrunnlaget eller i kunngjøringen. Kriteriene skal om mulig angis i prioritert rekkefølge. Det kan benyttes slike kriterier som pris, kvalitet, teknisk verdi, estetiske og funksjonsmessige egenskaper, service og teknisk bistand, oppfyllelsestid mv.» Det følgjer av ordlyden at lista over lovlege kriterium ikkje er meint å vera uttømmande. Det sentrale i føresegna er at alle kriterium som er meint å ha vekt, vert oppgjevne, noko Hammerfest kommune har gjort her. Kommunen har også gjeve opp kor stor vekt dei ulike kriteria skal ha. Nærare bestemt gjekk det fram av konkurransegrunnlaget at det skulle leggjast vekt på «1. Pris 70 %, 2. Byggetid 20 %, 3. Kvalitet 5 %, 4. Leveringssikkerhet 5 %». Kriteria pris, leveringstrygging og kvalitet gjekk også fram av utlysinga, utan at det der var sagt noko om vektinga.
Pris, kvalitet og byggjetid er kriterium som er særskild nemnde i forskrifta, og som difor i utgangspunktet må vera lovlege. I alle fall må dei vera lovlege dersom kriteria er sakleg grunngjevne. Vitnet Øyvind Larsen frå kommunen forklarte mellom anna at vekt på byggjetid var grunna i at det hadde skjedd ei dødsulukke på strekninga, og at det hasta å få bygd gangvegen før vinteren. Vidare forklarte han at kommunen la vekt på kvalitet for å sikra seg at arbeidet med gangvegen vart skikkeleg utført, slik at ikkje arbeidet måtte takast att kort tid etter. Omsyna er etter synet til lagmannsretten saklege og relevante.
Lagmannsretten ser først på om det ved vurderinga av kvalitet i tildelingsfasen er relevant å ta omsyn til tilhøve ved leverandøren, som talet på tilsette og at det ikkje er oppgjeve underleverandørar, jf. også krava til å oppgje godkjenningar i konkurransegrunnlaget punkt A 1. Korkje EF-domstolen eller Høgsterett har etter det opplyste teke prinsipielt stode til dette. Derimot har fleirtalet i dom 04.11.2004 i Hålogaland lagmannsrett (LH-2004-7353 / RG-2005-469) mellom anna etter ein gjennomgang av rettspraksis frå EF-domstolen og førsteinstansretten i EF, lagt til grunn at tilhøve ved leverandøren kan vera relevante for vurderinga av kvalitet også i tildelingsfasen. Dette gjeld også der same tilhøve er vurdert i kvalifikasjonsfasen. I saka her sluttar lagmannsretten seg til same rettslege syn, i alle fall når same omsyn faktisk ikkje har vorte vurdert i kvalifikasjonsfasen. Sjølv om tilhøve til leverandøren kan vera relevante ved tildelinga, er det ikkje dermed sagt at alle tilhøve ved leverandøren kan trekkjast inn på dette stadiet.
I utgangspunktet må omsynet innebera ein økonomisk verdi, jf. at det er det «økonomisk mest fordelaktige» tilbodet som skal veljast etter forskrifta. Spørsmålet er då om talet på tilsette og manglande opplysningar om underleverandørar kan ha ein økonomisk verdi. Lagmannsretten har kome til at det har ein økonomisk verdi for oppdragsgjevaren ved bygging av ein gangveg å vera i stand til å vurdera kor god kvalitet leverandøren kan levera. For kommunen har det ei klar økonomisk side at levetida for gangvegen må vera lang. Det må i denne vurderinga vera relevant og sakleg å leggja vekt på at den eine leverandøren har to tilsette, medan det ikkje er gjeve opplysningar om underleverandørar, når ein i tildelingsfasen skal vurdera kvaliteten av tilboda. Kommunen har ikkje i konkurransegrunnlaget presisert korleis kvalitet skal vurderast. Det er ikkje frå NIDA gjort gjeldande at kriteriet i seg sjølv er for vagt formulert, og lagmannsretten går då ikkje inn på dette.
Lagmannsretten kan med andre ord ikkje sjå at det var feil av kommunen å leggja vekt på talet på tilsette og manglande opplysningar om underleverandørar, i vurderinga av kvalitet. Det er elles underlagt det frie skjønet til kommunen korleis vurderinga skal gjerast. Skjønet kan berre overprøvast dersom det er vilkårleg, usakleg eller er teke utanforliggjande omsyn. Lagmannsretten kan ikkje sjå at det var vilkårleg av kommunen å setja poengsummen 0 under kvalitet, når det var kome fram at NIDA hadde to tilsette, samstundes som det ikkje var oppgjeve underleverandørar i tilbodet. NIDA hadde heller ikkje sagt noko om korleis tilbodet dekte dei godkjenningane som var etterspurde i konkurransegrunnlaget punkt A 1-4. Når NIDA ikkje hadde gjeve etterspurde opplysningar som kunne gjera kommunen i stand til å vurdera kvaliteten på tilbodet nærare, kan det på ingen måte vera vilkårleg å setja poengsummen 0 på dette punktet. Lagmannsretten vil dernest sjå på kriteriet leveringstrygging. Dette kriteriet er ikkje nemnt særskilt i forskrifta § 10 andre ledd.
Dette er eit kriterium som direkte går på tilhøva ved leverandøren, om det er grunn til å tru at denne kan stå inne for tilbodet. Ut frå EF-rettspraksis, jf. også ordlyden i forskrifta § 10-2 andre ledd, må ein i utgangspunktet vurdera om kriteriet er eigna til å identifisera det tilbodet som er best økonomisk. Med andre ord er spørsmålet om leveringstrygging har ein økonomisk verdi for oppdragsgjevaren. I saka her hadde det neppe nokon rein økonomisk verdi for kommunen å sikra seg mot for seint eller ikkje utført oppdrag. Det er vanskeleg å sjå at det hadde direkte økonomiske konsekvensar for kommunen om gangvegen vart bygd ferdig innan fristen eller ikkje. Ved forseinking kunne kommunen halda attende betalinga. Dersom bygginga måtte avbrytast, ville nok dette medført meirarbeid som i og for seg har ein økonomisk verdi, men som ikkje går ut over den risikoen ein kvar oppdragsgjevar har ved å inngå kontrakt. Derimot hadde kommunen interesse i å minska ulukkesrisikoen på strekninga. Jamvel om dette ikkje er ei reint økonomisk interesse, vil det også kunna ha ei indirekte økonomisk side for kommunen.
Spørsmålet er om denne typen indirekte økonomisk interesse kan ha vekt i tildelingsfasen. EF-domstolen har i Evans/Macfarlan, C-324/93, jf. konklusjonen i avsnitt 50, lagt til grunn at leveringstrygging etter omstenda kan vera eit lovleg tildelingskriterium, til dømes dersom det er eit overordna behov for å sikra at levering ville finna stad. Sjølv om domstolen tek utgangspunkt i at eit kvart tildelingskriterium skal ha som føremål å identifisera det tilbodet som er «økonomisk mest fordelaktig», er det ikkje sagt noko om kva økonomiske følgjer brot i leveringa vil ha i den saka. For lagmannsretten kan det sjå ut som om EF-domstolen i
denne saka også legg til grunn at også indirekte økonomiske omsyn, kan ha vekt i tildelingsfasen dersom dei er grunna i overordna behov. EF-domstolen har følgt opp denne avgjerda i SIAC, C-19/00. I avsnitt 45 oppsummerer domstolen kva føresetnaden er for å kunna leggja vekt på denne typen kriterium: «- this award criterion was clearly stated in the contract notice or contract documents; and - the professional opinion is based in all essential points on objective factors regarded in good professional practice as relevant and appropriate to the assessment made.» I Concordia Bussaka, C-513/99, har EF-domstolen lagt til grunn at utslepp av nitrogenoksid og støy frå bussar, var eit lovleg tildelingskriterium ved kjøp av lokal busstransport. Føremålet var å forbetra miljøet. Det medførte ingen direkte økonomisk vinst for kommune, men var til føremon for innbyggjarane. Konklusjonen i avsnitt 94 var denne: «1.
Article 36(1)(a) of Council Directive 92/50/EEC of 18 June 1992 relating to the coordination of procedures for the award of public service contracts must be interpreted as meaning that where, in the context of a public contract for the provision of urban bus transport services, the contracting authority decides to award a contract to the tenderer who submits the economically most advantageous tender, it may take into consideration ecological criteria such as the level of nitrogen oxide emissions or the noise level of the buses, provided that they are linked to the subjectmatter of the contract, do not confer an unrestricted freedom of choice on the authority, are expressly mentioned in the contract documents or the tender notice, and comply with all the fundamental principles of Community law, in particular the principle of nondiscrimination. 2.
The principle of equal treatment does not preclude the taking into consideration of criteria connected with protection of the environment, such as those at issue in the main proceedings, solely because the contracting entity's own transport undertaking is one of the few undertakings able to offer a bus fleet satisfying those criteria.» Ut frå desse avgjerdene legg lagmannsretten til grunn at ein oppdragsgjevar har eit visst spelerom til i tildelingsfasen å leggja vekt på meir indirekte økonomiske omsyn, så sant det går klart fram av konkurransegrunnlaget at dette vert gjort, og det vert gjort på ein objektiv måte. Kommunen hadde ei klar indirekte økonomisk interesse i å sikra seg at oppdraget vart utført etter planen. Bygginga av gangvegen vart vedteken etter at det var ei dødsulukke på strekninga. Det var difor eit prioritert mål for kommunen å få bygd gangveg før vinteren, for å minska risikoen for nye ulukker.
Lagmannsretten legg til grunn at den vurderinga kommunen har gjort når kriteria for tildelinga er stilt opp i konkurransegrunnlaget, er innanfor det spelerommet ein oppdragsgjevar har i å leggja vekt på indirekte økonomiske kriterium. Ut frå dette finn lagmannsretten at det i denne saka var høve til å setja leveringstrygging som eit kriterium. Vidare finn lagmannsretten at det var sakleg og relevant å trekkja inn talet på tilsette og manglande opplysningar om underleverandørar, i vurderinga av leveringstrygging. NIDA har ikkje gjort gjeldande at kriteriet var for vagt i seg sjølv. Det var heller ikkje vilkårleg eller usakleg å setja poengsummen til 0 for NIDA på dette punktet. Når NIDA i sitt tilbod ikkje har gjeve opplysningar som gjer kommunen i stand til å vurdera leveringstrygging ved tilbodet, kan ikkje selskapet få noko utteljing i poeng under dette kriteriet. For ordens skuld vil lagmannsretten presisera at det ikkje er godtgjort at kommunen har vurdert kvalifikasjonane til Larsen Maskin & Transport vilkårleg når det gjeld kvalitet og leveringstrygging.
Oppsummert har lagmannsretten kome til at det ikkje var nokon feil å vurdera talet på tilsette og manglande opplysningar om tilsette, i tildelingsfasen, under kriteria kvalitet og leveringstrygging. Dei vurderingane som er gjorde, var heller ikkje vilkårlege. Brot på likehandsaming NIDA gjer gjeldande at det har skjedd eit brot på prinsippet om likehandsaming, ved at kommunen har lagt ulik vekt på opplysningar om underleverandørar. Nærare bestemt er synet til NIDA at kommunen burde ha oppdaga at Larsen Maskin & Transport saman med dei oppgjevne underleverandørane ikkje ville vera i stand til å utføra
oppdraget fullt ut. Det skal i etterkant ha synt seg at Larsen Maskin & Transport måtte leiga inn to andre underleverandørar enn dei som var oppgjevne i tilbodet. Det følgjer av lov om offentlige anskaffelser § 5 første ledd at oppdragsgjevaren skal sikra at det ikkje finn stad forskjelshandsaming mellom leverandørar. NIDA har ikkje ført noko prov for at manglar ved kvalifikasjonane til Larsen Maskin & Transport og dei underleverandørane som var oppgjevne i tilbodet, gjorde det naudsynt å leiga inn to andre underleverandørar for å fullføra oppdraget. NIDA har heller ikkje ført prov for at kommunen i så fall burde sett dette. Det må vera opp til NIDA å dokumentera dei brota som vert gjort gjeldande. For NIDA sin del måtte det derimot vera på det reine at dei skulle ha gjeve opp moglege underleverandørar i tilbodet, jf. den klare ordlyden i konkurransegrunnlaget punkt B.3, som NIDA ikkje fylte ut. Elles har sakshandsamaren i kommunen Øyvind Larsen forklart at både for Larsen Maskin & Transport og NIDA vart det innhenta opplysningar om godkjenningar.
For Larsen Maskin & Transport vart dette gjort ved at han undersøkte dei godkjenningane som låg i kommunen i samband med andre oppdrag selskapet hadde for kommunen. For NIDA vart det gjort ved at han bad om nærare opplysningar om godkjenningane på telefaks. Lagmannsretten kan ikkje sjå at dette inneber noko forskjelshandsaming. Lagmannsretten kan med andre ord ikkje sjå at det er godtgjort brot på plikta til likehandsaming. Utanforliggjande omsyn NIDA gjer dessutan gjeldande at kommunen la vekt på utanforliggjande og udokumenterte omsyn, ved at sakshandsamaren la vekt på udokumenterte opplysningar om dårleg arbeid frå firma som involverte i NIDA tidlegare dreiv. Sakshandsamar Larsen forklarte for lagmannsretten at han hadde høyrt at eit firma dei involverte i NIDA tidlegare dreiv, hadde fått klager på arbeidet. Han meinte at dette for så vidt låg i bakhovudet, men at han då han laga skriftleg innstilling berre la vekt på dei opplysningane som kom fram i tilboda frå dei ulike tilbydarane. Sjølv om Larsen skal ha kjent til opplysningar som var til skade for NIDA, er det ikkje haldepunkt for at han sjølv har lagt vekt på desse.
Han utarbeidde ei skriftleg innstilling, som ikkje nemner denne typen opplysningar. I alle fall er det ingen haldepunkt for at dei tre andre medlemmene i komiteen som tok avgjerd, kjende eller la vekt på opplysningane under avgjerda. Vidare må det leggjast vekt på at ByggTjeneste AS, som laga innstilling i saka før sakshandsamaren kom med si innstilling, også innstilte på at Larsen Maskin & Transport AS skulle få tilbodet. Lagmannsretten har difor kome til at det ikkje er gjort sannsynleg at det er teke utanforliggjande omsyn som har verka inn på vurderinga av tilboda. Vesentlege feil og årsakssamanheng Når lagmannsretten har konkludert med at det ikkje er gjort feil i vurderingane kommunen gjorde, er det for så vidt ikkje naudsynt å vurdera om moglege feil er vesentlege eller om det er klart mest sannsynleg at NIDA ikkje ville fått anbodet om feila ikkje var gjorde. Av omsyn til sakskostnadsspørsmålet vil lagmannsretten likevel kort kommentera desse grunnvilkåra for skadebot. Hovudproblemet for kommunen i vurderinga av dei ulike tilboda, var at NIDA gav eit ufullstendig tilbod.
Når det berre låg føre dokumentasjon for at selskapet hadde to tilsette, og ingen opplysningar om underleverandørar, hadde kommunen store vanskar med å vurdera to av kriteria som var stilte, kvalitet og leveringstrygging. Det var heller ikkje på annan måte godtgjort at tilbodet frå NIDA stetta kravet i konkurransegrunnlaget punkt A 1 om naudsynte godkjenningar. Kommunen har stilt krav til kva opplysningar som skulle vera med i tilbodet, og også klart sagt kva kriterium som skal ha vekt. Ein tilbydar som leverer eit tilbod med ufullstendige opplysningar, kan då vanskeleg høyrast med at kommunen har gjort ein vesentleg feil i vurderinga av dei ufullstendige opplysningane, sjølv om det i konkurransegrunnlaget ikkje var presisert frå kommunen si side korleis opplysningane skulle nyttast. Vidare er det som er gjort gjeldande om at det i tildelingsfasen er feil å ta omsyn til tilhøve hjå leverandøren, i så fall gjort på eit rettsfelt der regelverket er vanskeleg tilgjengeleg og rettskjeldene dels uklare. Dersom det skulle visa seg at ein oppdragsgjevar som heile vegen klart har gjeve uttrykk for kva kriterium som skal ha
vekt, trør feil på dette feltet, kan feilen vanskeleg vera vesentleg ut frå dei momenta Høgsterett har stilt opp i Rt-2001-1062, Nucleus-dommen. Når det gjeld årsakssamanheng kan det i alle høve reisast spørsmål ved om ikkje tilbodet frå NIDA skulle vore avvist som ufullstendig i medhald av forskrift om offentlige anskaffelser § 15-10 første ledd bokstav d eller andre ledd bokstav a. Ivar Andreas Nikoma i NIDA vedgjekk i ankeforhandlinga at selskapet ikkje hadde naudsynte godkjenningar for asfaltlegging. Denne delen utgjorde om lag 800.000 kr av tilbodet på 3.527.700 kr, altså litt under ein fjerdepart av oppdraget. Ut frå det som er opplyst av begge partar, kjem asfaltlegging inn under dei kvalifikasjonskrava som er stilte under konkurransegrunnlaget punkt A 1. Negativ kontraktsinteresse Lagmannsretten kan ikkje sjå at NIDA har grunnlag for å krevja skadebot for negativ kontraktsinteresse i saka. Kommunen har ikkje gjort feil i konkurransegrunnlaget eller utlysinga av anbodet som har medført tap for
NIDA.
Sakskostnader Anken har ført fram fullt ut. Etter tvistemålslova § 180 andre ledd jf. § 172 skal den tapande parten betala kostnadene til motparten. Lagmannsretten har vurdert unnataksreglane i tvistemålslova § 172 andre ledd, men funne at desse ikkje kan koma inn. Sjølv om somme av dei rettslege vurderingane har vore vanskelege, har utfallet av saka ikkje bode på tvil, jf. særleg det som går fram om vesentleg feil og årsakssamanheng. Den same vurderinga gjeld handsaminga for tingretten. Advokat Ness har sendt inn ei kostnadsoppgåve på 142.940 kr for lagmannsretten, der 117.000 kr utgjer godtgjersle til prosessfullmektig, 20.640 kr rettsgebyr og 5.300 kr reise- og opphaldsutgifter. Til samanlikning har advokat Hordvik kravd 76.000 kr i sakskostnader for lagmannsretten, der godtgjersle utgjer 65.000 kr. For tingretten kravde advokat Ness 142.000 kr, der godtgjersle til prosessfullmektig utgjorde 130.000 kr og utgifter 12.000 kr. Advokat Hordvik kravde til samanlikning 139.000 kr for tingretten, noko tingretten la til grunn som naudsynte kostnader. Det har ikkje kome innvendingar mot kostnadsoppgåva.
Saka har rettsleg og faktisk stått i same stilling for lagmannsretten som for tingretten. Ankeforhandlinga lèt seg avvikla på ein dag i begge instansar. Det er vidare advokat Hordvik som har lagt fram det vanskelegast tilgjengelege rettsstoffet, om rettspraksis frå EF-domstolen og førsteinstansretten. Ut frå dette er godtgjerslekravet på 117.000 kr for lagmannsretten klart for høgt. Lagmannsretten fastset godtgjersla til 50.000 kr som «nødvendige» kostnader jf. tvistemålslova § 176. I tillegg kjem 20.640 kr i rettsgebyr og 5.300 kr i reise- og opphaldsutgifter. For tingretten fastset lagmannsretten kostnadene i samsvar med kostnadsoppgåva, til 142.000 kr. Til saman utgjer kostnadene for begge instansar 217.940 kr. Dommen er samrøystes. Domsslutning: 1. Hammerfest kommune vert frifunnen. 2. NIDA Entreprenør AS betalar 217.940 -tohundreogsyttentusennihundreogførti- kr i sakskostnader til Hammerfest kommune innan to veker frå forkynninga av dommen. I tillegg kjem renter etter rentelova § 3 første ledd første punktum frå forfall til betaling skjer.