LG-2024-194794: Opphevelse av sakskostnader i forføyningssak

Saken gjelder særskilt anke over sakskostnadsavgjørelse i sak om midlertidig forføyning. Kort om sakens bakgrunn Bouvet Norge AS (Bouvet) fremmet 23. september 2024 begjæring om midlertidig forføyning for Haugaland og Sunnhordland tingrett mot Gassco AS (Gassco), med slik påstand:

1. Prinsipalt: Gassco forbys å inngå kontrakt i konkurransen «Rammeavtale for Applikasjonsdrift, - utvikling og -forvaltning» inntil Klagenemnda for offentlige anskaffelser har avgjort ved en prioritert klagebehandling om regelverket om offentlige anskaffelser er brutt ved gjennomføringen av konkurransen og ved tildelingen av kontrakten.
2. Subsidiært: Gassco forbys å inngå kontrakt i konkurransen «Rammeavtale for Applikasjonsdrift, - utvikling og -forvaltning» inntil det er rettskraftig avgjort om regelverket om offentlige anskaffelser er brutt ved gjennomføringen av konkurransen og ved tildelingen av kontrakten.
3. I begge tilfeller: Bouvet Norge AS tilkjennes sakskostnader. Bouvet viste til en vilkårlig tilbudsevaluering, og at Gassco uansett hadde behandlet leverandørene ulikt i forhandlingsrundene. Det ble prinsipalt anført at Gassco måtte omgjøre tildelingsbeslutningen og tildele kontrakten til Bouvet. Bouvet anførte subsidiært at Gassco pliktet å avlyse konkurransen. Kravet om omgjøring ble frafalt under saksforberedelsen. Gassco tok til motmæle i tilsvar, og la ned påstand om at begjæringen ikke ble tatt til følge. Det ble i tillegg lagt ned påstand om sakskostnader. Haugaland og Sunnhordland tingrett holdt muntlig forhandling, og avsa 11. november 2024 kjennelse med slik

slutning

1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Bouvet Norge As betaler 1 338 018,56- enmilliontrehundreogtrettiåttetusenogatten- kroner og 56- femtiseks- øre i sakskostnader til Gassco As innen 2-to- uker fra forkynnelse av rettens kjennelse. Om sakens bakgrunn ellers og det som ble gjort gjeldende for tingretten, vises til tingrettens grundige redegjørelse. Bouvet har rettidig anket sakskostnadsavgjørelsen særskilt. Anken gjelder tingrettens saksbehandling og utmålingen av sakskostnadene, som er påberopt som en feil ved rettsanvendelsen. Gassco har inngitt tilsvar. Bouvet har deretter inngitt ett prosesskriv. Saken er klar til avgjørelse. Partenes påstander og grunnlaget for disse Bouvet Norge AS har i hovedtrekk gjort gjeldende: Det er en saksbehandlingsfeil at tingretten uriktig har lagt til grunn at Bouvet ikke hadde innvendinger til Gasscos' sakskostnadsoppgave. Tingretten overså de inngående innvendingene som ble fremsatt i prosesskriv 7. november 2024. Tingretten kom under «betydelig tvil» til at sakskostnadskravet fra Gassco utgjorde nødvendige kostnader. Et sentralt moment i begrunnelsen var at Bouvet angivelig ikke hadde innvendinger. Det ble i nevnte prosesskriv anført at Gasscos' sakskostnader ikke var nødvendige, men tingretten har ikke vurdert innvendingene. Bouvet er ikke sikret retten til kontradiksjon, fordi tingretten i realiteten har basert avgjørelsen på et grunnlag som Bouvet ikke har hatt anledning til å uttale seg om. Det skal lite til før et brudd på kontradiksjonsprinsippet medfører opphevelse. Det må legges til grunn at feilen har virket inn på sakskostnadsavgjørelsen. Feilen kan ikke rettes på annen måte enn ved en ny behandling. Gassco er tilkjent sakskostnader som overskrider det nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5. Tingretten har foretatt en uriktig subsumsjon under tvisteloven § 20-5 første ledd, jf. § 29-3 første ledd.

Kostnadene har ikke vært nødvendige, delvis på grunn av Gasscos håndtering av innsynsbegjæringene. Mange av provokasjonene i forføyningssaken kunne vært unngått. Gassco anvendte uriktig rettslig grunnlag for å nekte innsyn, og sladdet informasjon som var nødvendig for at Bouvet skulle forstå saken. Dokumentene som det ble gitt innsyn i, ble benyttet under saksforberedelsen og den muntlige forhandlingen. Sakskostnadene har heller ikke vært nødvendige som følge av Gasscos prosessopplegg, sml. HR-2020-313-U avsnitt 6. Prosessfullmektigene brukte flere timer enn det saken kan forsvare, spesielt advokatteamet til Gassco tatt i betraktning. Slike kostnader kan ikke kreves dekket av motparten, jf. HR-2023-299-A avsnitt 152 og 156. I vår sak hadde den rettslige medhjelperen en meget begrenset rolle under rettsmøtet. Det vises til sammenligning til Bouvets advokatteam og sakskostnadsoppgave. Tingretten skulle ikke ha brukt frafallet av ett av de to hovedkravene som argument for å tilkjenne fulle sakskostnader, da dette ikke kan ha påført Gassco mer sakskostnader.

I saker om midlertidig forføyning utvikles kjennskapen til sakens faktiske sider seg under saksforberedelsen. Saken ble spisset ytterligere ved frafallet, noe som var i samsvar med formålet med saksforberedelser. Tingrettens sakskostnadsavgjørelse må oppheves, jf. tvisteloven § 29-23 tredje ledd og § 29-24. Gasscos sakskostnader har uansett ikke vært nødvendige. Lagmannsretten må treffe ny realitetsavgjørelse, jf. tvisteloven § 29-23 fjerde ledd. Det er oppsiktsvekkende at Gassco argumenterer for at tingrettens avgjørelse kan oppfattes slik at prosesskrivet ble hensyntatt. Manglende vurdering av et prosesskriv inngitt ved fristutløpet gjør tingrettens sakskostnadsavgjørelse uforsvarlig, særlig fordi innsigelsene ikke er tatt i betraktning. Det er ikke riktig, slik Gassco hevder, at Bouvet anla saken bredere enn nødvendig. Det er lagt ned slik påstand:

1. Tingrettens sakskostnadsavgjørelse i slutningen punkt 2 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Bouvet tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten. Gassco AS har i hovedtrekk gjort gjeldende: Lagmannsretten har begrenset overprøvingskompetanse, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd. Tingrettens sakskostnadsavgjørelse er korrekt, herunder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Det hefter ikke feil ved saksbehandlingen som skal lede til opphevelse etter tvisteloven § 29-23 tredje ledd og § 29-24. Det har formodningen mot seg at tingretten har «oversett» prosesskrivet av 7. november 2024. Tingretten satte i rettsmøtet frist til denne datoen for å supplere sakskostnadsoppgaven, noe som fremgår av rettsboken. Bouvet opplyste også under rettsmøtet at tidsbruken til Gassco var noe høyere enn Bouvets tidsbruk, og at dette ville bli adressert i et prosesskriv. Retten var dermed oppmerksom på at det sannsynligvis ville komme et slikt prosesskriv innen den gitte datoen. Når prosesskrivet kom innen fristen, må det legges til grunn at retten har lest det og tatt det i betraktning. Bouvets prosesskriv er dessuten adressert i et oppfølgende prosesskriv fra Gassco
3. november 2024, dagen før kjennelsen ble avsagt. Tingrettens uttalelse om at Bouvet ikke har hatt «innvendinger til beløpets størrelse», er ikke et uttrykk for at tingretten har lagt til grunn at Bouvet «ikke har kommet med innsigelser». Det er mest nærliggende å forstå tingrettens uttalelse om «beløp» som en henvisning til at Bouvet ikke hadde eksplisitte innsigelser til beløpets størrelse, i form av timepris eller totalbeløp. Bouvet ga derimot uttrykk for at «angitte sakskostnader ikke har vært nødvendige», og det er nettopp nødvendighetskravet tingretten drøfter i kjennelsen. Tingretten har, på bakgrunn av prosesskrivet fra Bouvet, tydelig drøftet momenter av betydning for nødvendighetskriteriet. Det er ikke uvanlig at sakskostnadsavgjørelser er knappe i sin form, uten at det betyr at retten har oversett partenes anførsler. Dersom lagmannsretten mot formodning legger til grunn at tingretten ikke har lest prosesskrivet, har det uansett ikke hatt betydning for utfallet av sakskostnadsavgjørelsen. Tingretten har behandlet alle innsigelser. De tilkjente sakskostnadene overstiger ikke nødvendige og rimelige kostnader, jf. tvisteloven § 20-5. Tingretten har riktig fremhevet at Bouvet anla saken bredt, at den prinsipale påstanden ble frafalt sent i prosessen, og at det ble fremmet flere provokasjoner underveis i saken mv. Det har betydning at tvistegjenstanden hadde potensiell verdi på 650 millioner kroner og at det på grunn av innleie av konsulenter til kritiske IT-systemer var viktig for Gassco å signere avtalen. Slike momenter er relevante, jf. HR-2020-1515-U avsnitt 22.

Det er ikke grunnlag for å overprøve tingrettens skjønnsmessige vurdering av om kostnadene har vært nødvendige, da vurderingen ikke er usaklig eller uforsvarlig. Det er uklart hvilken konkret betydning Gassco mener angivelig manglende innsyn har for sakskostnadsanken. Det er uansett ikke riktig at Gassco har vært tilbakeholdne med å gi Bouvet innsyn i dokumenter, ettersom Gassco har strukket seg langt ut over anskaffelsesregelverkets krav. Det har vært mange og uspesifiserte krav om innsyn og provokasjoner. En rekke av de etterspurte dokumentene ble aldri lagt frem i saken, og/eller benyttet av Bouvet. Gassco har under prosessen påpekt at innsynskravene har vært klart kostnadsdrivende. Gasscos prosessopplegg var en konsekvens av dokumenttilfanget. Den direkte årsaken til at Gassco har høyere timeforbruk enn Bouvet, er at sistnevntes sakskostnadsoppgave ikke gjenspeiler det reelle timeforbruket. Det er lagt ned slik påstand:

1. Anken forkastes.
2. Gassco tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten. Lagmannsrettens vurdering Sakskostnadsavgjørelser kan ankes særskilt etter reglene for anke over kjennelser, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd. Saken behandles skriftlig i samsvar med hovedregelen i tvisteloven § 29-15 første ledd. Ved særskilt anke over sakskostnadsavgjørelser kan lagmannsretten bare prøve «lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen», jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd. Lagmannsretten kan prøve om tingretten har forstått og anvendt kriteriene i tvistelovens bestemmelser om sakskostnader riktig, blant annet om sakskostnadsavgjørelsen bygger på en tilstrekkelig bred vurdering. Tingrettens skjønnsmessige vurdering kan ikke overprøves, med mindre den fremstår som vilkårlig, klart urimelig eller klart uforsvarlig, jf. eksempelvis HR-2011-983-U avsnitt 18. Tingretten la til grunn at Gassco vant saken, og etter hovedregelen har krav på full erstatning for sine sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Dette er ikke bestridt. Tingretten vurderte deretter det er grunn til å frita Bouvet fra sakskostnadsansvaret etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd, men kom til at «tungtveiende grunner» ikke gjorde det «rimelig» å anvende unntaksregelen. Denne vurderingen er heller ikke angrepet i ankeomgangen. Bouvet har derimot anført at det hefter saksbehandlingsfeil ved erstatningsutmålingen etter tvisteloven § 20-5, ved at tingretten har oversett innsigelsene mot Gasscos sakskostnadskrav. Spørsmålet om tingretten tilstrekkelig har vurdert innsigelsene, beror på begrunnelsen for sakskostnadsavgjørelsen. Kravene til begrunnelse av sakskostnadsavgjørelser må tilpasses ankedomstolens kompetanse ved særskilt anke over sakskoskostnadsavgjørelser. Begrunnelsen må gjøre det mulig for lagmannsretten å kontrollere det den skal prøve, samtidig som begrunnelsen ikke trenger å være mer omfattende enn dette formålet tilsier, jf. HR-2020-1515-U avsnitt 27. Når sakskostnadsoppgaven legges til grunn, slik tilfellet er her, vil en henvisning til oppgaven normalt være tilstrekkelig. Kravene til begrunnelse skjerpes dersom oppgaven fravikes, og der det er fremsatt innsigelser. Begrunnelseskravet skjerpes dessuten når kostnadene er svært store, jf. nærmere Tore Schei m.fl., Tvisteloven: kommentarutgave, § 20-8 note 3, Juridika, revidert 1. september 2024 (Schei m.fl.), med videre henvisning til rettspraksis. Lagmannsretten finner det klart at Bouvet i prosesskrivet 7. november 2024 fremmet innsigelser til Gasscos sakskostnadskrav. Grovt gjengitt viste Bouvet til at Gasscos håndtering av innsynsforespørslene unødig kompliserte prosessen, at Gasscos prosessopplegg var uforsvarlig fordyrende og at Bouvets frafall av et hovedkrav ikke kunne begrunne økte sakskostnader. Disse innsigelsene skjerper altså kravene til tingrettens begrunnelse for erstatningsutmålingen, jf. over. Sakskostnadskravet på 1,3 millioner kroner fremstår videre som betydelig sett i lys av at saken gjelder midlertidig forføyning i én instans. Selv om det etter omstendighetene vil være grunnlag for å vurdere sakskostnadene ut fra verdien av tvistegjenstanden, og tvistegjenstanden i dette tilfellet var betydelig, er det isolerte kostnadskravet så vidt høyt, at også dette skjerper begrunnelseskravet.

Tingretten begrunnet erstatningsutmålingen slik: Bouvet har ikke hatt innvendinger til beløpenes størrelse. Både saksøker og saksøkte har vært bistått av rettslig medhjelper i tillegg til prosessfullmektig. Gasscos sakskostnadskrav er noe høyere enn Bouvets krav, men den rettslige medhjelperen har der vært en senior advokat og ikke er advokatfullmektig. Sakskostnadene er svært høye tatt i betraktning at det her kun er tale om en midlertidig forføyning og retten har vurdert å sette de ned. Tatt i betraktning sakens omfang og tvistegjenstandens størrelse finner retten likevel under betydelig tvil at de oppgitte sakskostnadene for Gassco må anses rimelige og nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5. Saken ble bredt anlagt fra Bouvets side og den prinsipale påstanden ble frafalt sent i prosessen. Det har i tillegg blitt fremmet flere provokasjoner underveis i saken og saken er svært omfangsrik med en rekke dokumenter som er fremlagt etter at begjæringen ble fremsatt.

Det er vanskelig å forstå angivelsen av at Bouvet ikke har hatt innvendinger til beløpets størrelse på noen annen måte enn at tingretten har oversett innsigelsene i prosesskrivet 7. november 2024. Dette må gjelde uavhengig av de andre omstendighetene som Gassco har vist til i anketilsvaret, blant annet at tingretten selv hadde fastsatt frist for å inngi merknader til sakskostnadsoppgavene. Manglende hensyntagen til slike innsigelser som er inngitt innen fristen, vil utgjøre et brudd på retten til kontradiksjon. Det skal lite til før brudd på kontradiksjonsprinsippet fører til opphevelse; i realiteten gjelder det en presumsjon for at feilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen, jf. HR-2018-2127-U avsnitt 15 med videre henvisning. Tingretten har uavhengig av uttalelsen om at Bouvet ikke har hatt innsigelser, vurdert en del av forholdene som ble påpekt i prosesskrivet. Begrunnelsen for utmålingen er likevel knapp i lys av omfanget av innsigelsene i prosesskrivet, og i lys av kostnadskravets størrelse.

Når tingretten dessuten har tilkjent sakskostnader i samsvar med sakskostnadsoppgaven «under betydelig tvil», skal det lite til før noe av det Bouvet har påpekt i prosesskrivet kunne fått avgjørende betydning for den konkrete utmålingen. Lagmannsretten har basert på dette kommet til at tingrettens sakkostnadsavgjørelse lider av saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse, jf. tvisteloven § 29-21 første ledd. Den knappe begrunnelsen innebærer dessuten en mangel ved avgjørelsen som ikke kan rettes, og som hindrer at lagmannsretten tilstrekkelig kan prøve anken innenfor kompetansebegrensningen, jf. tvisteloven § 29-21 andre ledd bokstav c. Lagmannsretten kan i medhold av tvisteloven § 20-9 tredje ledd siste punktum selv treffe ny realitetsavgjørelse om kostnadene hvis «saken er tilstrekkelig opplyst». Lovens forutsetning er at ankeinstansen bare skal benytte adgangen til å treffe ny realitetsavgjørelse når saksforholdet er så oversiktlig at det er temmelig klart hva den nye avgjørelsen bør gå ut på, jf. Schei m.fl. § 20-9 note 6 med videre henvisning til høyesterettspraksis.

Det nye utfallet kan dessuten ikke være avhengig av omstendigheter som ligger utenfor prøvingskompetransen, som er omstridt. Lagmannsretten har i lys av innsigelsene mot kostnadskravet ikke forutsetninger for, eller kompetanse til, å forta en tilstrekkelig forsvarlig og bred vurdering av hvilke kostnader som var nødvendige og rimelige å pådra, jf. tvisteloven § 20-5. Etter dette oppheves tingrettens kjennelse, slutningen punkt 2. Ny behandling finner sted i tingretten, jf. tvisteloven § 29-24 første og andre ledd. Sakskostnader for lagmannsretten Når en avgjørelse blir opphevet, har den ankende part som klart hovedregel vunnet saken i ankeinstansen, jf. eksempelvis HR-2019-1611-U avsnitt 24. Det er ikke grunn til å gjøre unntak her. Lagmannsretten viser til at Bouvet har fått medhold i påstanden om at tingrettenes sakskostnadsavgjørelse oppheves og at ny behandling finner sted i tingretten. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at Bouvet har vunnet saken for lagmannsretten, og har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra Gassco, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd, jf. andre ledd.

Lagmannsretten har vurdert om det er grunn til å bruke unntaket i tredje ledd, men det foreligger ikke «tungtveiende grunner» som gjør det «rimelig» å frita Gassco, helt eller delvis, fra sakskostnadsansvaret. Advokat Nordby har krevd seg tilkjent 37 800 kroner i sakskostnader for syv timers arbeid med ankesaken. Lagmannsretten mener at kravet reflekterer nødvendige kostnader som det ut fra betydningen av saken var

rimelig å pådra, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd første og andre punktum. Beløpet tilkjennes. Bouvet har også krav på å få dekket ankegebyret, som utgjør 7 662 kroner. Bouvet tilkjennes etter dette 45 462 kroner i sakskostnader. Avgjørelsen er enstemmig.

SLUTNING

1. Haugaland og Sunnhordland tingretts kjennelse 11. november 2024 i sak 24-145981TVI-THOS/THAU, slutningen punkt 2, oppheves.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Gassco AS til Bouvet Norge AS 45 462 – førtifemtusenfirehundreogsekstito – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.