LG-2021-17791: rigg og drift ved forlenget byggetid

Saken gjelder sluttoppgjør i entreprisekontrakt – vederlagsjustering for rigg og drift. Bergen tingrett avsa 1. desember 2020 dom med slik domsslutning:

1. Helse Bergen HF dømmes til å betale J H Nævdal Bygg AS kroner 6 339 031,25 – seksmillionertrehundreogtrettinitusenogtrettienkronerogtjuefemøre – inkludert merverdiavgift, med tillegg av forsinkelsesrenter fra 19. august 2017 og til betaling skjer, innen 14 – fjorten – dager fra denne dommen er forkynt.
2. Partene bærer sine egne sakskostnader. Framstilling av saken Tingretten har gitt følgende beskrivelse av sakens bakgrunn, som partene ikke har hatt vesentlige innvendinger til, og som lagmannsretten legger til grunn: Saken gjelder en tvist om deler av et sluttoppgjør etter at tømrerfirmaet og entreprenør J H Nævdal Bygg AS (heretter «Nævdal» eller «Saksøker») utførte entreprise K203 Bygningsmessige arbeider innvendig for byggherren Helse Bergen HF (heretter «Helse Bergen» eller «Saksøkte») 2014 – 2017 i forbindelse med byggingen av Nytt senter for barn, unge og psykosomatisk medisin (heretter «BUSP») som en del av Haukeland sykehus i Bergen. Tvisten gjelder to krav på vederlagsjustering som Nævdal har fremmet mot Helse Bergen i forbindelse med sluttoppgjøret. Det første kravet til Nævdal om vederlagsjustering gjelder rigg- og driftsytelser i forlenget byggetid, og er på kr 7 029 378 eks. mva. Helse Bergen har tidligere godkjent og betalt kr 1 815 590 eks. mva i sluttoppgjøret, men bestrider det resterende kravet som er fremmet. Det omstridte beløpet i oppgjøret mellom partene relatert til denne posten er derfor kr 5 213 788 eks. mva. Det andre kravet til Nævdal gjelder plunder og heft som hevdes påført som følge av byggherreforhold, pålydende kr 2 678 735 eks. mva. Av dette har Helse Bergen akseptert kr 405 600 eks. mva. Det omstridte beløpet i oppgjøret mellom partene relatert til denne posten er derfor kr 2 273 135 eks. mva. Samlet utgjør omtvistet beløp mellom partene kr 7 486 923 eks. mva, tilsvarende kr 9 358 653, 75 inkl. mva. Oppføringen av BUSP består av to byggetrinn. Byggetrinn 1 (heretter omtalt som «Prosjektet»), som er det byggetrinnet Nævdal har vært engasjert i, startet med grunnarbeider i 2012, og har pågått frem til ferdigstillelse og overtakelse våren 2017. Prosjektet har gått ut på å føre opp et byggverk inneholdende lokaler for psykiatri- og helsetjenester, undervisningslokaler, laboratorier, basseng- og aktivitetssentre m.m. Byggverket består av fire blokker, blokk 41, 42, 43 og 44. Blokk 41 og 42 har ni etasjer, og blokk 43 og 44 har syv etasjer. De to nederste etasjene (U1 og U2) er felles underetasjer for samtlige blokker, og inneholder inngangsparti, resepsjon, svømmehall, auditorium, aktivitetssenter og tekniske rom. Helse Bergen har selv vært ansvarlig for prosjekteringen, samt utarbeidelse av detaljerte beskrivelser av arbeidene på Prosjektet, og har som byggherre engasjert totalt 22 sideentreprenører, inkludert Nævdal, i gjennomføringen av Prosjektet. Byggetrinn 2 pågår i dag, og gjelder oppføring av et nytt barnesykehus. Dette byggetrinnet er ikke relevant for saken, og vil ikke omtales nærmere. Etter gjennomført offentlig anskaffelsesprosess ble Nævdal engasjert i Prosjektet ved kontrakt med Helse Bergen signert hhv. 22. og 21. desember 2011 (heretter «Kontrakten»), der Nævdal ble tildelt kontraktsarbeidet «Entreprise K203 Bygningsmessige arbeider innvendig». Nævdal skulle i samsvar med Kontrakten stå for innvendige tømmer- og innredningsarbeider i Prosjektet etter nærmere detaljerte beskrivelser i kontraktsdokumentene. Det vesentligste av tømrerarbeidet skulle gjøres i blokk 41- 44 (oppføring og lukking av innvendige vegger, montering av

himlinger, utforming av skjørt, montering av inventar, fasademøbler, sikkerhetsgardinger etc.), men Nævdal skulle også montere ulike dører (herunder branndører) samt stå for lås og beslag i hele bygget, i tillegg til å utføre diverse innvendige arbeider i U1 og U2. Innvendige arbeider i U1 og U2 bestod i det vesentligste av gulvlegging samt vegg- og himlingsmontering i ulike rom. I tillegg til å stå for egne innvendige tømmerarbeidene var Nævdal også forpliktet til å stå for en rekke generelle rigg- og driftsytelser for alle entrepriser gjennom hele Prosjektet. Nævdal hadde løpende ansvar for alt byggrenhold og avfallshåndtering (rent-tørt-bygg), og var hovedbedrift i henhold til arbeidsmiljøloven § 2-2. Partene er ikke uenig om hvilket arbeid Nævdal var forpliktet til å utføre etter Kontrakten, og retten finner derfor ikke grunn til å gi en nærmere beskrivelse av Nævdal sin ytelse. Partene er enige om at Nævdal opprinnelig skulle starte med sine byggearbeider den 23. april 2014, men at de ikke fikk startet med sine byggearbeider før den 24. november 2014.

Partene er uenig om planlagt sluttdato for Nævdal sine arbeider var 20. mai 2015 eller om det var 29. juni 2015, men er enig i at overtakelse (felles for alle entrepriser) ikke skjedde før 19. april 2017. Videre er partene enige om at den totale fremdriften i Prosjektet ble forsinket allerede fra oppstart grunnarbeider i 2012, og at det oppstod en rekke etterfølgende forsinkelser i Prosjektet som hadde betydning for fremdriften i Nævdal sine leveranser. Herunder er partene enige om at Helse Bergen bærer risikoen for følgende forsinkelser i Prosjektet som partene er enige om at hadde en viss betydning for Nævdal sin fremdrift og sluttføring av entreprise K203:

• Entreprise K201 (råbygg-, grunn-, betong- og stålkonstruksjonsarbeider) utført av LAB Entreprenør AS ble forsinket allerede fra oppstart i 2012 grunnet utfordringer med grunnforholdene på byggeplassen. Dette førte til forsinket oppstart for alle etterfølgende entrepriser. I tillegg opplevde LAB Entreprenør AS i entreprise K202 (bygningsmessige arbeider for tett hus) underveis i byggearbeidene store utfordringer med lekkasjer og feilsøking, samt prosjekteringsutfordringer relatert til gangbroer, hjørner, heiser m.m. Disse utfordringene fikk betydning for Nævdal sin fremdrift, men partene er uenig om i hvilken grad.
• Elektroentreprenøren Enemona (K401) sitt arbeid ble ikke fagmessig utført og entreprenøren evnet ikke å holde fremdriften i prosjektet. Dette skapte fremdriftsutfordringer for flere andre sideentreprenører allerede fra oppstart av K401 i 2014. En av de entreprenørene som ble påvirket var Nævdal, som særlig opplevde forsinket tilkomst for lukking av innvendige vegger. Kontrakten med Enemona ble hevet juni 2015 etter at Helse Bergen fikk mistanke om at de drev med sosial dumping. Entreprenøren Frøland & Noss Elektro AS overtok deretter en del arbeid på rammeavtale med Helse Bergen, før de etter ny anbudsrunde, overtok kontraktsarbeidet for elektroentreprisen. Partene er enig i at dette førte til forsinkelser for Nævdal, men er uenig om i hvilken grad.
• Byggherren besluttet en produksjonsstans for bassengområdet i starten av 2016 for å kvalitetssikre prosjekterte løsninger via SINTEF. Nævdal fikk derfor ikke tilkomst til bassengområdet som opprinnelig planlagt. Partene er uenig om i hvilken grad dette forsinket fremdriften for Nævdal. Helse Bergen har i anken enkelte merknader til tingrettens fremstilling på side 4, første og andre avsnitt (ikke sitert her), om hva partene er uenige om. Lagmannsretten går ikke nærmere inn på dette, fordi lagmannsrettens avgjørelse uansett bygger på anførslene i ankeinstansen. Helse Bergen har anket tingrettens dom. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen for hovedkravet (vederlagsjustering gjeldende rigg- og driftsytelser) og sakskostnadsavgjørelsen, subsidiært også saksbehandlingen for omkostningsavgjørelsen. Nævdal Bygg har inngitt tilsvar, med påstand om at anken forkastes og at Nævdal tilkjennes sakskostnader for begge instanser. Ankeforhandling fant sted i Gulating lagmannsretts lokaler i Bergen 4. til 8. oktober 2021. Helse Bergen møtte med advokat Per Christian Eriksen som prosessfullmektig og prosjektleder Lars-Petter Smidt som partsrepresentant. Nævdal møtte med advokat Kjetil Synsvoll Sangolt som prosessfullmektig og styreleder Tor Harald Nævdal som partsrepresentant. Bevisførselen fremgår av rettsboken. Ankende part, Helse Bergen HF, har i korte trekk anført: Nævdal har tapt sin rett til å kreve vederlagsjustering for forlenget byggetid da entreprenøren ikke varslet byggherren i henhold til kontraktens bestemmelser, jf. NS 8405 punkt 25 og 23 og 24, jf. 18. Partene har ikke

avtalt noen avvikende regulering av reglene om varsling. En eventuell beregning av vederlagsjustering må foretas ut fra tiden som var planlagt for alle ytelser etter kontrakten, ikke bare i innredningsarbeidene. Hovedfremdriftsplanen av 3. februar 2014 tilfredsstiller kravene til «hovedplan» i kontrakten bok 0 punkt 4.2.6, med alle relevante milepæler. Det vises til Even Segbøs forklaring og gjennomgang av hjelpedokument. Planen ble kommunisert til entreprenørene. Det er ikke grunnlag for tingrettens konklusjon om at planen ikke er en hovedplan i kontraktens forstand. Produksjonsplanen revisjon A til H er ikke en «hovedplan» eller en «omforent og signert fremdriftsplan» i kontraktens forstand. Produksjonsplanen kunne heller ikke oppfattes slik. Planen er for detaljert til å være hovedplan. Planene inneholder ikke dagmulktfrister / milepæler. Planen er heller ikke signert. Kontraktens frister er ikke forlenget, slik tingretten har lagt til grunn. Formelen i bok 0 punkt 4.1.8 skal uansett ikke brukes ved endring av fristene i kontrakten. I så fall må partene reforhandle vederlaget.

Saken gjelder en tradisjonell forsinkelse som må varsles for å gi grunnlag for vederlagsjustering. Produksjonsplanen revisjon A til H kunne heller ikke oppfattes som «omforent og signert fremdriftsplan». Planen er ikke omtalt slik at en forstandig entreprenør kan oppfatte dem slik, selv om ordet «omforent» er brukt noen steder. Nævdal har ikke oppfattet disse planene som «omforente og signerte». Nævdals e-post av 8. mai 2015 viser at han oppfattet det slik at omforent og signert fremdriftsplan ikke var etablert. Tingretten har sett bort fra dette tidsnære beviset. Det er ikke nevnt noe om omforent og signert fremdriftsplan i sluttoppgjøret. Nævdals anførsel er fingert i ettertid. Nævdals anførsler må plasseres innenfor kontraktens ramme. Kontrakten er inngått etter reglene om offentlige anskaffelser, noe som begrenser adgangen til å endre avtalen, jf. Rt-2012-1729. Prosjektleder Lars-Petter Smidt hadde ikke fullmakt til å inngå endret avtale på vegne av Helse Bergen. Kontrakten bok 0 og NS 8405 regulerer uttømmende endringer i ytelse og vederlag.

Endringer må skje enten ved endringsordre etter NS 8405 punkt 22, ved irregulær endringsordre etter punkt 23, eller ved fristutsettelse og vederlagsjustering etter punkt 24 og 25. Tingrettens begrep «kontraktuell fristforlengelse» er ikke relevant. Passivitetsvirkninger er uttømmende regulert i NS 8405. Ingen av de forhold Nævdal har påberopt, tilfredsstiller kravene til formell endringsordre, jf. NS 8405 punkt 22, jf. bok 0 punkt 5.7. Endringsordre skal gis på eget formular, av en person med fullmakt til dette, og det er krav til grunnlag. Verken produksjonsplanen revisjon A til H, e-post av 3. juni 2016 fra Trym Akselberg Sætre eller kommunikasjonen generelt tilfredsstiller formkravene til endringsordre. Fremdriftskoordinator Even Segbø hadde ikke fullmakt til å gi fristutsettelse eller endringsordre, jf. NS8405 punkt 22.3 og punkt 6, punkt 7.2 og punkt 8. Verken produksjonsplanene revisjon A til H, e-post av 3. juni 2016 fra Trym Akselberg Sætre eller kommunikasjonen generelt representerer irregulær endringsordre NS 8405 punkt 23.

Nævdal har ikke mottatt noe pålegg om en ytelse, som er et vilkår for irregulær endringsordre etter punkt 23.1. Nævdal har uansett ikke gitt varsel som kreves etter punkt 23.2 «uten ugrunnet opphold». Helse Bergen erkjenner at vilkårene for fristforlengelse i NS8405 punkt 24.1 er oppfylt, fordi fremdriften ble hindret som følge av hindringer Helse Bergen har risikoen for. Retten er imidlertid tapt fordi Nævdal ikke «uten ugrunnet opphold» har varslet om fristforlengelse etter punkt 24.4 eller om vederlagsjustering etter punkt 25.3. Det er for sent å varsle i sluttoppgjøret. Entreprenørens plikt etter NS 8405 punkt 18 om å varsle dersom det oppstår eller vil kunne oppstå avvik av betydning etter gjeldende fremdriftsplan, må ikke forveksles med varsel etter punkt 23, 24 eller 25. Revisjon av fremdriftsplaner skjer hele tiden, men medfører ikke nye frister eller milepæler. Nævdals e-post av 6. mai 2016 om dagmulkt, er ikke et varsel om fristforlengelse. Det var ikke meningen å gjøre noe annet enn å be om avklaring av dagmulkt. Det vises til Nævdals og Rincons forklaringer.

Helse Bergens manglende svar på e-posten av 6. mai 2016, medfører ikke fristforlengelse. Passivitetsvirkninger av å ikke besvare e-posten om dagmulkt, er uttømmende regulert i NS 8505 punkt 34.4. Manglende svar er ingen godkjenning av varsel om fristforlengelse. Nævdal har ikke varslet i sluttoppgjøret, og det er uansett for sent.

Helse Bergens innsigelse mot sluttoppgjøret er ikke fremsatt for sent. Etter NS8405 punkt 33.2 annet ledd, er det tilstrekkelig å bestride rigg- og driftskravet. Det foreligger ikke omstendigheter som tilsier at varsel er gitt eller at varsel ikke er nødvendig. Det følger av bok 0 punkt 4.1 at NS 8405 «gjelder som alminnelige kontraktsbestemmelser, med etterfølgende endringer / suppleringer». Bestemmelsen i bok 0 punkt 4.1.8 endrer kun NS 8405 punkt 25.3 annet ledd bokstav a), om særskilt varsel av krav på vederlagsjustering for rigg og drift. Bok 0 punkt 4.1.8 gjør ikke unntak fra kravet om varsel om fristforlengelse etter punkt 24.4 eller varsel om vederlagsjustering etter 25.3 første ledd. Det vises til LH-2005-140477. De andre entreprenørene i saken var klare på at man måtte varsle. Også Nævdal var innforstått med varslingsreglene, men tok en bevisst risiko ved å ikke varsle. Helse Bergen har ikke gitt etterfølgende endringsordre ved godkjenning av utbetaling etter fremdriftsplan revisjon F. Helse Bergen har kommet med et konkret tilbud på 1 815 590 kroner som senere er betalt.

Helse Bergen har ikke tapt innsigelsen på grunn av passivitet. Subsidiært, dersom Nævdal har krav på vederlagsjustering, beregnes kravet slik: Alternativ1: Planlagt byggetid (verdien Y i formelen), er 490 dager, med oppstart 25. februar 2014 og slutt 29. juni 2015, jf. hovedtidsplan bygging av 15. august 2011 linje 135. Faktisk byggetid er 878 dager, med oppstart

1. november 2014 og slutt 19. april 2017. Forlengelsen utover opprinnelig byggetid (verdien Z i formelen) er dermed 388 dager. Utregningen blir etter dette slik: 0,5 x 11 391 940 x 388 / 490 = 4 510 278 – 1 815 590 = 2 694 688 + mva = 3 368 360 Alternativ 2, forutsatt oppstart første aktivitet byggvarme 26. september 2014: 0,5 x 11 391 940 x 447 / 490 = 5 196 120 – 1 815 590 = 3 380 530 + mva = 4 225 662 Helse Bergen skulle vært tilkjent sakskostnader for tingretten uansett resultat. Tingretten skulle ha tatt hensyn til forlikstilbud av 10. januar 2019 på 7 000 000 kroner, jf. tvisteloven § 20-3, jf. § 20-2. Ankende parts påstand:
2. Helse Bergen HF frifinnes.
3. J.H. Nævdal Bygg AS dømmes til å erstatte sakens kostnader for tingrett og lagmannsrett. Ankemotparten, J. H. Nævdal Bygg AS, har i korte trekk anført: Forsinkelsene i prosjektet skyldes forhold Helse Bergen bærer risikoen for. Nævdal har derfor krav på fristforlengelse etter NS 8405 punkt 24.1. Byggherrens forhold har forskjøvet overtakelsen til 19. april 2017. Nævdal var forpliktet til å levere rigg- og driftsytelser til de andre entreprenørene var ferdige. Helse Bergen bærer risikoen for uklarheten som er skapt om fristforlengelse på grunn av uklart kontraktsgrunnlag og manglende oppdatering av milepælsplanen. Helse Bergen har gitt Nævdal rimelig grunn til å tro at fristforlengelse er gitt. Nævdal har ikke anført irregulær endringsordre. Tingretten har redegjort godt for prinsippene for avtaletolking. Felles subjektiv forståelse er avgjørende. Ellers er det overordnede utgangspunktet at avtaler mellom profesjonelle parter tolkes objektivt, jf. HR-2019-830-A. Uklarhet går ut over Helse Bergen, jf. Rt-2006-1715. Nævdal anfører prinsipalt at opprinnelig planlagt byggetid (verdien Y i formelen) er 393 kalenderdager, fra 23. april 2014 til overtakelse 20. mai 2015. Subsidiært, dersom aktiviteten tilrigging byggvarme medregnes, blir opprinnelig planlagt byggetid 450 kalenderdager. Etter hovedtidsplan bygging av 15. august 2011, er opprinnelig planlagt byggestart 25. februar 2014 (tilrigging byggvarme), alternativt 23. april 2014 (oppstart innredning). Spørsmålet er løst ved partenes felles forståelse om oppstart 23. april 2014, jf. kontraktsmøtereferat 19. desember 2011. Opprinnelig planlagt sluttdato er 23. april 2015, jf. hovedtidsplan bygging av 15. august 2011 linje 318, som angir overtakelse av Nævdals arbeider. Datoen 29. juni 2015, som fremgår av hovedtidsplanen linje 135, er feil. Nævdal anfører prinsipalt at forlengelsen ut over opprinnelig byggetid (verdien Z i formelen) er 485 kalenderdager. Partene er enige om at Nævdal startet sine innvendige tømmerarbeider den 24. november 2014,

og at overtakelse var den 19. april 2017. Subsidiært, dersom, tilrigging byggvarme regnes med, blir forlengelsen på 690 kalenderdager. Nævdals tilrigging byggvarme var startet 7. mars 2014. Vilkårene for krav på vederlagsjustering etter formelen i bok 0 punkt 4.1.8 er oppfylt. Etter ordlyden er det eneste vilkåret at entreprenøren har krav på fristforlengelse etter NS 8405 punkt 25.1. Henvisningen til punkt 25.1 er feil, og skal sannsynligvis være til punkt 24.1 som gjelder entreprenørens krav på fristforlengelse. Bok 0 punkt 4.1.8 fremstår fullstendig, med vilkårs- og virkningsledd. Der er ikke et tilleggsvilkår at man må varsle krav på vederlagsjustering for å få dekket rigg og drift etter formelen. Helse Bergen hadde er etter kontrakten plikt til å lage en omforent fremdriftsplan. Det fremgår av kontraktens punkt 9 at fristene i fremdriftsplan bygging datert 15. november 2011, skal avløses av en omforent fremdriftsplan. Etter bok 0 punkt 4.2.6 skal byggherren ved byggeleder / fremdriftskoordinator etablere en samlet detaljert framdriftsplan for alle entreprenørers arbeider.

Hovedplanen skal ha med milepæler / frister som vises i rammetidsplan. Hovedplanen skal være godkjent og omforent av alle parter innen seks uker etter kontraktsinngåelse og skal inngå som en del av kontrakten. Endelige datoer for milepælsplan med dagmulkter skal settes ut fra den omforente framdriftsplanen. Det vises også til kontraktsmøtereferat av 19. desember 2011 punkt 4.3. Det er ikke et absolutt krav om at den omforente fremdriftsplanen skal være signert. Nævdal, vurdert som en rimelig forstandig entreprenør, kunne med rimelighet forstå at fremdriftsplanen revisjon A til H er en omforent fremdriftsplan i kontraktens forstand, jf. vilkårene i bok 0 punkt 4.2.6. Fremdriftsplanene ble benyttet til rapportering i samsvar med punkt 4.2.6. Prosessen underbygger at revisjonene er omforente fremdriftsplaner i kontraktens forstand. Det vises til Even Segbøs notat til alle entreprenørene 2. september 2013, og senere korrespondanse og møter om fremdriftsplanlegging. Alle forsto at fristene måtte forskyves bl.a. på grunn av skifte av elektroentreprenør.

Nævdal hadde rimelig grunn til å oppfatte Helse Bergens bruk av ordet «omforent» som en referanse til omforent fremdriftsplan i kontraktens forstand. Det er en presumsjon for at Helse Bergen ville ivareta sin plikt til å utarbeide en omforent fremdriftsplan. Fremdriftskoordinator hadde ansvaret for å utarbeide omforent fremdriftsplan etter bok 0. Dersom Helse Bergen mente at Nævdal skulle forholde seg til en annen frist enn hva som fremgikk av den omforente fremdriftsplanen, måtte Helse Bergen sagt ifra om det, jf. Nævdals e-post av 6. mai 2016 om uklare frister. Hovedfremdriftsplanen av 3. februar 2014 er ikke en omforent fremdriftsplan. Nævdal har «krav på fristforlengelse» etter NS 8405 punkt 24.1 på tre alternative grunnlag. Nævdal har for det første fått fristforlengelse av Helse Bergen gjennom de omforente fremdriftsplanene. Det vises til anførslene ovenfor. Det vises videre til tingrettens dom, hvor dette er omtalt som «kontraktuell fristforlengelse».

For det andre har Helse Bergen gjennom kontraktsreguleringen, korrespondanse og møter i prosjektet, de reviderte omforente fremdriftsplanene og opptredenen i prosjektet, gitt Nævdal rimelig grunn til å tro at de har fått fristforlengelse frem til overtakelse den 19. april 2017. Når de omforente fremdriftsplanene ble justert, ga de rimelig grunn til å tro at fristforlengelse ble gitt. Det vises videre til de klare byggherreforholdene som forsinket prosjektet, Helse Bergens kommunikasjon omkring hevelsen av kontrakten med Enemona, at det var synbart for Helse Bergen at utgifter til rigg og drift påløp, manglende svar på Nævdals e-post av 6. mai 2016, korrespondansen om overtakelsesforretningen, sideentreprenørenes forståelse og at Helse Bergen aldri nevnte dagmulkt. For det tredje utgjør måten Helse Bergen har formidlet de reviderte fremdriftsplanene med forlenget byggetid og angitt tidspunktet for overtakelse, endringsordrer etter NS 8405 punkt 22.2. Nævdal er ved disse gitt fristforlengelse. E-post av 3. juni 2016 fra Helse Bergen ved prosjektleder Trym Akselberg Sætre er en endringsordre etter NS 8405 punkt 22.3.

Helse Bergen har tapt retten til å påberope at Nævdal ikke har varslet krav på fristforlengelse og vederlagsjustering, fordi Helse Bergen har fremsatt innsigelsen for sent, jf. NS 8405 punkt 8 tredje ledd. Innsigelsen er uansett tapt ut fra passivitets- og lojalitetsbetraktninger. Subsidiært anføres det at Helse Bergen har erkjent krav på fristforlengelse og vederlagsjustering etter fremdriftsplan revisjon F. Om Nævdal gis medhold fullt ut eller i det vesentlige, har de krav på fulle sakskostnader for lagmannsretten etter tvisteloven § 20-2. Nævdal skal tilkjennes sakskostnader for tingretten, utmålt etter lagmannsrettens skjønn.

Ankemotpartens påstand:

1. Anken forkastes.
2. J H Nævdal Bygg AS tilkjennes saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten. Lagmannsrettens vurdering Lagmannsretten har kommet til at anken må forkastes. Hovedspørsmålene er om Nævdal har fått fristforlengelse, og om kontrakten i så fall krever varsling for at Nævdal skal ha rett på vederlagsjustering for rigg- og driftsytelser etter formelen i kontraktens bok 0 punkt 4.1.8. Lagmannsretten drøfter først spørsmålet om hva partene har avtalt om vederlagsjustering for rigg og drift. Tingretten har beskrevet de rettslige utgangspunktene for avtaletolking slik: Når det gjelder klarlegging av hva som er avtalt mellom parter følger det av langvarig rettspraksis at avtaler skal tolkes i tråd med ulovfestede prinsipp for avtaletolkning, der formålet med tolkningen er å fastlegge innholdet av partenes rettigheter og forpliktelser – hva de var enige om. Utgangspunktet for tolkningen skal tas i partenes felles subjektive forståelse. Der denne ikke kan påvises, skal tolkingen skje i form av en ren objektiv tolking av avtalens ord og uttrykk jf. Giertsen «Avtaler, 3. utgave» s. 116 og 120. Ved en objektiv tolking setter tolkeren seg i en utenforståendes sted, og spør hvordan utsagnet med rimelighet vil oppfattes av mottakeren jf. Giertsen s. 115. Alle omstendigheter knyttet til avtalen kan ha relevans ved tolkingen, men utgangspunktet skal tas i en naturlig språklig forståelse av avtalens ordlyd jf. Rt-1997-1807. Når det gjelder relevante tolkningsfaktorer utover selve ordlyden, skriver Giertsen på s. 124 og 125 at: «Enhver omstendighet knyttet til avtalen kan ha relevans ved tolkingen. Foruten ordlyden kan dette være avtalens formål, faktorer fra perioden før avtaleinngåelsen (forhandlinger mellom partene, praksis mellom partene i lignende avtaler), eller fra tiden etter avtaleinngåelsen (hvordan partene har praktisert avtalen mv.), og hvordan andre parter i lignende avtaler har praktisert sine rettigheter og plikter. Enkelte standardavtaler har forarbeider, bl.a. utkast og notater fra personer som fremforhandlet avtalen, som kan ha vekt ved tolkingen. Betingelsen for slik vektlegging er ofte at forarbeidene har vært tilgjengelige for begge partene før avtalen ble inngått.» Som nevnt vil ordlyden være utgangspunktet for tolkningen. Langvarig rettspraksis fra Høyesterett viser at ordlyden generelt blir tillagt særlig vekt i avtaleforhold mellom to profesjonelle næringsdrivende der ordlyden evt. trekker i en annen retning enn andre tolkningsfaktorer jf. eksempelvis Rt-2002-1155 (Hansa-dommen) og Rt-2010-1345 (Oslo Vei). Ordlyden vil således være utgangspunktet for avtaletolkning, og ordlyden skal tillegges særlig vekt mellom profesjonelle næringsdrivende. Dersom ordlyden er uklar eller vag, viser rettspraksis fra Høyesterett at tolkningstvilen skal gå ut over den som må bære risikoen for å ha formulert seg uklart. Dette tolkningsprinsippet er i juridisk teori omtalt som «uklarhetsregelen» jf. Giertsen s. 131 og 132. I Rt-2006-1715 avsnitt 49 ble prinsippet formulert som at: «(...) en uklar avtale skal tolkes mot den som burde uttrykt seg klarere.» Avklaringen av hva som ble avtalt mellom Nævdal og Helse Bergen må etter dette søkes i de skriftlige kontraktsdokumentene i saken. Dersom en subjektiv felles forståelse ikke kan påvises, må avtaledokumentene i samsvar med ulovfestede prinsipp for avtaletolkning tolkes ut fra en objektiv forståelse av avtalens ord og uttrykk. Tolkningen skal ta utgangspunkt i en normalt forstandig entreprenør sin forståelse av ordlyden, der samtlige kontraksdokumenter må leses i sammenheng jf. HR-2019-830-A avsnitt 36-39 med videre henvisninger. Vurderingen i det følgende blir derfor hvilken forståelse Nævdal – bedømt som en normalt forstandig entreprenør – med rimelighet kunne legge til grunn, når samtlige kontraksdokumenter leses i sammenheng.

Lagmannsretten slutter seg til tingrettens beskrivelse av de rettslige utgangspunktene, og går over til tolkingen av de aktuelle kontraktsbestemmelsene. Det fremgår av kontraktens bok 0 punkt 4.1 at NS 8405 gjelder som alminnelige kontraktsbestemmelser: NS 8405 «Norsk bygge- og anleggskontrakt», 2. utgave oktober 2008 gjelder som alminnelige kontraktsbestemmelser, med etterfølgende endringer / suppleringer. Henvisninger til kapitler i NS 8405 er angitt i parentes. NS 8405 punkt 24 har regler om fristforlengelse. Punkt 24.1 om entreprenørens krav på fristforlengelse som følge av byggherrens forhold, lyder slik: Entreprenøren har krav på fristforlengelse dersom fremdriften hindres som følge av a. endringer, jf. punktene 22 og 23, eller b. forsinkelse eller svikt ved byggherrens leveranser eller annen medvirkning etter bestemmelsene i punktene 19 og 20, eller c. andre hindringer for entreprenørens oppfyllelse som byggherren har risikoen for. Det følger av punkt 24.4 at dersom en part vil kreve fristforlengelse på grunn av forhold som er beskrevet i bl.a. punkt 24.1, skal han varsle den andre parten «uten ugrunnet opphold».

Varselet som skal sendes etter punkt 24.4, betegnes ofte som et nøytralt varsel, jf. Marthinussen m.fl., NS 8405 med kommentarer side 356. Kravet tapes dersom det ikke varsles innen utløpet av fristen. Når det foreligger grunnlag for å beregne omfanget av kravet, skal parten uten ugrunnet opphold spesifisere og begrunne sitt krav, jf. punkt 24.6. Lagmannsretten legger til grunn at fristforlengelse etter NS 8405 punkt 24 innebærer at dagmulktbelagte frister forskyves. Dersom entreprenøren vil kreve at byggherren dekker ekstrakostnader forårsaket av hindringer byggherren har risikoen for, må entreprenøren varsle dette etter reglene i punkt 25. NS 8405 punkt 25.2 om entreprenørens krav på vederlagsjustering lyder slik: Entreprenøren har krav på vederlagsjustering som forårsakes av a. endringer, jf. punktene 22 og 23, eller b. forsinkelse eller svikt ved byggherrens leveranser eller annen medvirkning etter bestemmelsene i punktene 19 og 20, eller c. andre hindringer for entreprenørens oppfyllelse som byggherren har risikoen for.

Det følger av punkt 25.3 første ledd at dersom entreprenøren vil kreve vederlagsjustering på grunn av forhold som er nevnt i 25.2 bokstav b) og c), skal entreprenøren «uten ugrunnet opphold» sende varsel til byggherren. Dette betegnes ofte som et nøytralt varsel. Kravet tapes dersom det ikke varsles innen utløpet av fristen. Punkt 25.3 annet ledd bokstav a) har en egen bestemmelse om at entreprenøren skal varsle byggherren særskilt dersom entreprenøren krever vederlagsjustering for rigg og drift. Bestemmelsen lyder slik: Når entreprenøren har krav på vederlagsjustering etter 25.2 a), b) eller c), skal han varsle byggherren særskilt dersom kravet på vederlagsjustering omfatter: a. økte utgifter til kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging som er en nødvendig følge av forhold angitt i 25.2. Det kan avtales egne regler for vederlagsjusteringen. Det følger av punkt 25.3 tredje ledd at varselet skal gis «uten ugrunnet opphold». Gir entreprenøren ikke slikt varsel, taper han retten til vederlagsjustering.

Når det foreligger grunnlag for å beregne omfanget av kravet på vederlagsjustering, skal entreprenøren uten ugrunnet opphold sende byggherren et spesifisert og begrunnet krav, jf. punkt 25.4. Spørsmålet er så om partene har avtalt seg bort fra varslingsplikten som er fastsatt i standardkontrakten, jf. punkt 25.3 annet ledd bokstav a), som fastsetter at det kan «avtales egne regler for vederlagsjusteringen». Det er dessuten spørsmål om entreprenøren uansett må sende varsel etter punkt 25.3 første ledd, eventuelt varsel om fristforlengelse etter punkt 24.4. De relevante deler av kontraktens bok 0 punkt 4.1.8 lyder slik: 4.1.8 (25.3 a) Entreprenørens varsling av vedrelagsjustering (...)

Forlenget byggetid Dersom entreprenøren får fristforlengelse / erstatning for deler av tilleggsarbeidene, skal disse arbeidene ikke regnes med ved beregning av kompensasjon etter denne bestemmelse. I endret byggetid: Har entreprenøren krav på fristforlengelse etter NS 8405 pkt. 25.1 skal utgifter for økte rigg- og driftsytelser kompenseres etter følgende formel: 0,5·A·Z Y A = opprinnelig avtalt sum for kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging. Y = opprinnelig byggetid. Z = forlengelsen utover opprinnelig byggetid. Siden partene ved bok 0 punkt 4.1.8 har inngått særskilt avtale om rigg- og driftsreguleringen, vil det bero på en tolkning av denne avtalen om og eventuelt hvordan slike krav skal varsles. Lagmannsretten forstår juridisk teori slik at det normalt ikke er nødvendig med noe særskilt varsel for at egen avtale om vederlagsjustering for rigg og drift får anvendelse.

Marthinussen m.fl., NS 8405 med kommentarer side 385, uttaler følgende om særskilt varsel hvor det er avtalt egne regler om vederlagsjustering av rigg og drift: Dersom det foreligger denne type regler, må det antas at det i så fall ikke er nødvendig med noe særskilt varsel for at regelen skal anvendes. Reguleringen følger som en automatisk konsekvens av det endrede krav på vederlag med mindre noe annet er sagt i kontraktens særskilte bestemmelser. I slike tilfeller vil varsel bare være nødvendig dersom grunnlaget for anvendelsen av regelen ikke lenger er til stede. Det vil kunne være tilfellet dersom helt særskilte forhold knyttet til forhold byggherren bærer risikoen for gjør at innvirkningen på riggkostnadene blir helt ekstraordinære. I slike tilfeller vil det bli nødvendig å varsle særskilt etter pkt. 25.3. Vatne, Riggregulering i entrepriseretten: Tolkning av standardiserte riggformler, i På rett grunn II, uttaler følgende på side 310-311: Varslingsplikten er fastslått i NS-standardene, og vil i utgangspunktet gjelde med mindre det av avtalen fremgår at denne er ment tilsidesatt.

Til tross for dette taler mye for at varslingsplikten normalt må anses for å være tilsidesatt når det er avtalt bruk av riggformler. Bakgrunnen for varslingsreglene som er oppstilt, er de særskilte utfordringene knyttet til dokumentasjon av denne typen kostnader, som innebærer at byggherren er avhengig av å bli holdt løpende orientert om kostnadsutviklingen for å kunne etterprøve og eventuelt imøtegå kravet. Dette hensynet gjør seg ikke gjeldende når riggkompensasjonen skal beregnes etter formler som i utgangspunktet er uavhengig av de faktiske riggkostnadene. Det er vanskelig å se noen praktisk begrunnelse for at entreprenøren skal være pliktig til særskilt varsling av en regulering som følger automatisk av kontrakten, særlig ettersom riggformlene normalt legger opp til en utmåling som først lar seg beregne i forbindelse med sluttoppgjøret. Det vil derfor være naturlig å legge til grunn at bruk av riggformler også innebærer at varslingsplikten entreprenøren ellers ville vært underlagt, tilsidesettes, med mindre annet er særskilt avtalt.

Dette er lagt til grunn av Nordtvedt mfl., og synes også å være den vanlige løsningen i kontraktspraksis. Det må imidlertid understrekes at varslingsplikten kun tilsidesettes for den riggjusteringen som følger av formelen; i den grad entreprenøren også mener å ha krav på dekning av faktiske kostnader, vil varslingsplikten gjelde som vanlig for disse delene av kravet. I Nordtvedt m.fl., NS 8407 med kommentarer side 511, som Vatne viser til i sitatet ovenfor, heter det følgende om den tilsvarende bestemmelsen i NS 8407 punkt 34.1.3: Bestemmelsen får selvstendig betydning hvor økte rigg- og driftskostnader ikke er omfattet av annet varsel. Det vil typisk være tilfeller hvor vederlagsjusteringen skal skje etter enhetspriser som ikke omfatter rigg og drift eller kompensasjonen etter kontraktens priser gir utilstrekkelig regulering av rigg- og driftskostnadene. Det kan f.eks. være tilfeller der antall endringer eller andre byggherreforhold gjør det nødvendig å øke byggeplassadministrasjonen eller øke bemanningen hos den arkitekten totalentreprenøren har engasjert. Slike krav må nå varsles særskilt.

Vi tilføyer at i den grad det er gjort særskilt avtale om rigg- og driftsreguleringen, vil det bero på en tolkning av denne avtalen hvordan slike krav skal varsles. Normalt vil det imidlertid neppe være krav til særskilt varsel dersom det er avtalt automatisk regulering av rigg- og driftskompensasjonen. Lagmannsretten slutter seg til de synspunkter som er sitert ovenfor, og legger som utgangspunkt til grunn at det normalt ikke vil være krav til særskilt varsel dersom det er avtalt automatisk regulering av rigg- og driftskompensasjonen. Helse Bergen har anført at uttalelsene i litteraturen sitert ovenfor, kun gjelder kravet om særskilt varsel i NS 8405 punkt 25.3 annet ledd bokstav a), og at entreprenøren uansett må varsle etter første ledd. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Det må som utgangspunkt legges til grunn at varsel om krav på vederlagsjustering for rigg og drift er regulert i NS 8405 punkt 25.3 annet ledd bokstav a), jf. tredje ledd. Bestemmelsen må forstås på samme måte som den tilsvarende bestemmelsen i NS 8407 punkt 34.1.3.

Siden begge bestemmelser kan fravikes ved avtale, er den aktuelle avtalen mellom partene uansett avgjørende. Spørsmålet er etter dette om bok 0 punkt 4.1.8 etter en konkret tolking må forstås slik at det ikke er nødvendig med varsel for at formelen får anvendelse. Lagmannsretten bemerker at overskriften i punkt 4.1.8, sammenholdt med punkt 4.1, tilsier at bestemmelsen endrer / supplerer NS 8405 punkt 25.3 annet ledd punkt a) om entreprenørens varsling av vedrelagsjustering for rigg og drift. Ordlyden i bok 0 punkt 4.1.8 skiller seg vesentlig fra ordlyden NS 8405 punkt 25.3 annet ledd punkt a). I standardkontrakten er den særskilte varslingsplikten for rigg og drift knyttet opp mot «når entreprenøren har krav på vederlagsjustering etter 25.2 a), b) eller c)». Bok 0 punkt 4.1.8 viser ikke til 25.2. Punkt 4.1.8 gjelder etter ordlyden «forlenget byggetid» / «i endret bygge tid».

Bestemmelsen fastsetter at: Har entreprenøren krav på fristforlengelse etter NS 8405 pkt. 25.1 skal utgifter for økte rigg- og driftsytelser kompenseres etter følgende formel: (...) Henvisningen i bok 0 punkt 4.1.8 til NS 8405 punkt 25.1, som gjelder byggherrens krav på vederlagsjustering, kan ikke være riktig. Det er uklart hvilken bestemmelse punkt 4.1.8 er ment å vise til. Denne uklarheten bør gå ut over Helse Bergen som har utformet bestemmelsen. Etter lagmannsrettens syn er det mest nærliggende å tolke punkt 4.1.8 slik at bestemmelsen er ment å vise til NS 8405 punkt 24.1. Både overskriften «forlenget byggetid», formuleringen «i endret byggetid» og henvisningen til «krav på fristforlengelse» fremstår som bevisste valg. Ordlyden taler derfor med styrke for at det ikke er ment å vise til punkt 5.2 som gjelder krav på vederlagsjustering. De materielle vilkår for krav på fristforlengelse fremgår av 24.1. Meningen må derfor ha vært å vise til denne. Spørsmålet er så om bok 0 punkt 4.1.8 tilsidesetter standardkontraktens bestemmelser om varsling i punkt 25.3, eventuelt om det kreves varsel etter punkt 24.4.

Ordlyden i punkt 4.1.8 gir ikke klart svar på om varslingsplikten er tilsidesatt. Også denne uklarheten bør gå ut over Helse Bergen som har utformet bestemmelsen. Lagmannsretten har ovenfor lagt til grunn at det normalt ikke vil være krav til særskilt varsel dersom det er avtalt automatisk regulering av rigg- og driftskompensasjonen. Lagmannsretten finner det mest nærliggende å tolke punkt 4.1.8 på samme måte. Henvisningen til de materielle vilkår for fristforlengelse, taler for dette. Formelen regulerer virkningen av at entreprenøren har krav på fristforlengelse, uavhengig av de faktiske riggkostnadene. Nævdal har i sluttoppgjøret fremsatt krav om vederlagsjustering i samsvar med formelen. Det er ikke krevd dekning av faktiske kostnader eller annen vederlagsjustering. Lagmannsretten finner ikke rimelig grunn til å kreve varsling av en regulering som følger automatisk av kontrakten. Formelen i punkt 4.1.8 er utformet slik at utmålingen først er mulig i forbindelse med sluttoppgjøret.

Lagmannsretten konkluderer etter dette med at bok 0 punkt 4.1.8 må forstås slik at dersom entreprenøren «i endret byggetid» har «krav på fristforlengelse» etter NS 8405 punkt 24.1, skal utgifter for økte rigg- og driftsytelser kompenseres i samsvar med formelen. Krav på vederlagsjustering i samsvar med formelen, krever ikke varsel etter NS 8405 punkt 25.3, punkt 24.4 eller punkt 18.2. Spørsmålet er så om Nævdal har krav på fristforlengelse etter NS 8405 punkt 24.1, slik at formelen i bok 0 punkt 4.1.8 får anvendelse. Nævdal har anført tre alternative grunnlag for fristforlengelse.

Nævdal har for det første anført at Nævdal har fått fristforlengelse gjennom den omforente fremdriftsplanen revisjon A til H. Tingretten kom til at Nævdal med rimelighet kunne legge til grunn at fremdriftsplan revisjon A til H var «hovedplan» og «omforent fremdriftsplan» i kontraktens forstand, jf. tingrettens dom side 24 til 27. Tingretten konkluderte videre med at Helse Bergen ga Nævdal «kontraktuell fristforlengelse ved den til enhver tid reviderte fremdriftsplan», jf. dommen side 28. Tingretten kom etter dette til at Nævdal ikke måtte varsle fristforlengelse, jf. dommen side 31 til 33. Bevisførselen om den rettslige statusen til fremdriftsplan revisjon A til H har vært omfattende fra begge parter. Nævdal hevder at revisjonene er «omforent fremdriftsplan» eventuelt «hovedplan» i kontraktens forstand. Helse Bergen mener at revisjonene kun er produksjonstidsplaner som omtalt i bok 0 punkt 4.2.6, uten virkning for kontraktens frister. Lagmannsretten redegjør i det følgende for kontraktens fristsystem, og plikten Helse Bergen hadde til å utarbeide «omforent og signert fremdriftsplan» og «hovedplan».

Deretter drøftes spørsmålet om fremdriftsplan revisjon A til H er slike planer i kontraktens forstand. Kontrakten fastsetter i punkt 9 tidsfrister for entreprenøren. Det fremgår at tidsfrist for igangsettelse på byggeplassen, og sluttfrist, er i henhold til fremdriftsplan for bygging datert 15. august 2011. Planen fastsatte starttidspunkt for tilrigging byggvarme til 25. februar 2014, og oppstart for innredningsarbeidene til 23. april

2014. Planen satte dato for overtakelse av Nævdals arbeider til 20. mai 2015. Kontrakten punkt 9 fastsetter videre at den nevnte fremdriftsplan for bygging skal «avløses av omforent og signert fremdriftsplan». Videre fremgår det at «andre dagmulktbaserte frister» er i henhold til «vedlagte milepælsplan med dagmulkter». Milepælsplanen fastsatte at Nævdals innredningsarbeider skulle være «komplett ferdig alle områder og godkjent for byggherre for overtakelse» 20. mai 2015. Milepælsplanen skulle ifølge kontrakten punkt 9 «justeres til omforent fremdriftsplan, jf. bestemmelser i Bok 0, pkt. 4.2.6 – Spesielle krav». Den nevnte bestemmelsen i bok 0 punkt 4.2.6 fastsetter bl.a. at byggherren skal etablere en «hovedplan», dvs. en «samlet detaljert framdriftsplan for alle entreprenørers arbeider». Bestemmelsen fastsetter bl.a. at hovedplanen «skal holde seg innenfor de rammer som er gitt i vedlagte rammetidsplan for sluttfasen», og at planen «skal ha med milepæler / frister som vises i rammetidsplan». Hovedplanen «skal være godkjent og omforent av alle parter innen 6 uker etter kontraktsinngåelse og skal inngå som en del av kontrakten».

Videre fremgår det av referat fra kontraktsmøtet 19. desember 2011 punkt 4.3 om «fremdriftsplan og milepeler»: Milepæler i henhold til konkurransegrunnlaget må fremgå av egen milepelsplan, som vil bli justert iht. omforent framdriftsplan, når denne foreligger. Entreprenøren er innforstått med at dette blir kontraktsfestet som gjeldene, og styrt etter. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at partene har avtalt at de opprinnelige fristene skulle justeres i en omforent og signert fremdriftsplan. Helse Bergen var forpliktet til å utarbeide en slik plan, etter innspill fra entreprenørene. Spørsmålet er så om fremdriftsplan revisjon A til H er en «omforent og signert fremdriftsplan» som beskrevet i kontraktens punkt 9, eller som en «hovedplan» i samsvar med bok 0 punkt 4.2.6. Lagmannsretten finner det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at fremdriftsplan revisjon A til H kan anses som «omforent og signert fremdriftsplan», eller som en «hovedplan». Etter bevisførselen må det legges til grunn at Helse Bergen ikke oppfattet revisjonene som «omforent fremdriftsplan» eller «hovedplan» i kontraktens forstand.

Det vises også til Even Segbøs forklaring om hva han mente med planrevisjonene. Hans bruk av ordet «omforent» i noen sammenhenger innebar kun at partene var enige om revisjonene. Det var ingen referanse til det kontrakten omtaler som «omforent og signert fremdriftsplan» eller «hovedplan». Lagmannsretten legger til grunn at Helse Bergen oppfattet planene slik Segbø har forklart. Forklaringen underbygges bl.a. av mappestrukturen på webhotellet, hvor det er en mappe for «hovedfremdriftsplan», og en mappe for «styringsplan fase 2» hvor fremdriftsplan revisjon A til H befant seg. Lagmannsretten finner det heller ikke sannsynliggjort at Nævdal med rimelighet kunne legge til grunn at revisjonene var «omforent og signert fremdriftsplan» eller «hovedplan» i kontraktens forstand. Segbøs begrepsbruk var riktig nok egnet til å skape uklarhet om hvilken kontraktsmessig status fremdriftsplan revisjon

A til H hadde, men den nevnte mappestrukturen var synbar også for entreprenørene. Lagmannsretten viser videre til Harald Nævdals e-post av 8. mai 2015, hvor han skrev at «omforent og signert fremdriftsplan (...) er ikke etablert». Det tilsier at han på det tidspunktet ikke oppfattet revisjonene «omforent fremdriftsplan» eller «hovedplan». Tor Harald Nævdals e-post 6. mai 2016, nærmere omtalt nedenfor, gir ikke tilstrekkelige holdepunkter for at han på det tidspunktet oppfattet revisjonene som «omforent fremdriftsplan» eller «hovedplan». Revisjonene av fremdriftsplanen inneholdt for øvrig ikke milepæler eller eksakt dato for overtakelse av Nævdal sine arbeider, og de var ikke signert slik kontrakten krevde. Konklusjonen er etter dette at fremdriftsplan revisjon A til H ikke er en «omforent og signert fremdriftsplan» eller en «hovedplan» i kontraktens forstand.

Nævdal har for det andre anført at de har fått fristforlengelse fordi Helse Bergen gjennom kontraktsreguleringen, korrespondanse og møter i prosjektet, de reviderte omforente fremdriftsplanene og opptredenen i prosjektet, har gitt Nævdal rimelig grunn til å tro at Nævdal har fått fristforlengelse frem til overtakelse 19. april 2017. Anførselen er basert på de avtalerettslige prinsipper som fremgår av HR-2017-971-A avsnitt 36 til 42 med videre henvisninger til rettspraksis. I avsnitt 41 og 42 heter det: Det kan utledes av disse avgjørelsene at det ved spørsmålet om avtale er inngått, ikke er avgjørende hvordan løftemottakeren faktisk oppfattet løftegiverens opptreden, men om løftemottakeren hadde rimelig grunn til å forstå løftegiveren på en slik måte at han hadde bundet seg. Det er de berettigede forventningene som beskyttes. Vurderingen av hva løftemottakeren med rimelighet kunne forvente, skal gjøres ut fra en helhetsvurdering, hvor passivitet på løftegiverens side er et forhold av betydning. Rettspraksis viser at det skal foretas en konkret bedømmelse av omstendighetene i saken.

Ved helhetsvurderingen må det ses hen til hva løftemottakeren med rimelighet kunne legge i det løftegiveren «skrev, sa, gjorde eller unnlot å gjøre når alle forhold tas i betraktning.», jf. Woxholth, Avtalerett, 10. utgave side 35. Men det er også nærliggende å se hen til løftemottakerens forhold, ettersom det vil være en sammenheng mellom partenes opptreden i saken. Dersom løftemottakerens forventninger har gitt seg synlige utslag som viser løftegiveren at han tror en avtale er kommet i stand, vil løftegiveren ha en sterk oppfordring til å reagere, jf. også Optimogården-dommen. Lagmannsretten legger dette rettslige utgangspunktet til grunn. Lagmannsretten har etter en helhetlig vurdering av omstendighetene i saken kommet til at Helse Bergen har gitt Nævdal rimelig grunn til å tro at det er gitt fristforlengelse frem til overtakelse 19. april 2017. Helse Bergen har dermed inngått avtale om fristforlengelse.

Ved vurderingen av Helse Bergens opptreden og hva Nævdal hadde rimelig grunn til å tro om fristforlengelse, tar lagmannsretten utgangspunkt i kontraktens uttrykkelige forutsetninger om at de opprinnelig fastsatte fristene skulle justeres etter en «omforent og signert fremdriftsplan» og en «hovedplan» som beskrevet ovenfor. Utgangspunktet for lagmannsrettens videre drøftelse at Helse Bergen aldri etterlevde denne plikten, men utelukkende styrte etter fremdriftsplan revisjon A til H. Spørsmålet er hva Nævdal med rimelighet kunne legge i fremdriftsplan revisjon A til H, og det Helse Bergens ellers skrev, sa, gjorde eller unnlot å gjøre i den videre prosessen etter at den opprinnelige avtalen var inngått. Dette er et spørsmål om det er inngått avtale om fristforlengelse. I tiden etter at partene hadde inngått kontrakten, ga Helse Bergen ved fremdriftskoordinator Even Segbø i flere sammenhenger uttrykk for at man arbeidet med en omforent fremdriftsplan. For eksempel viste Segbø i brev av

2. september 2013 til bestemmelsen i bok 0 punkt 4.2.6 om at byggherren skal etablere en samlet detaljert framdriftsplan (Hovedplan). Videre heter det i brevet: Vi starter nå arbeidet med å etablere ovennevnte framdriftsplan og ber om innspill fra alle entreprenørene. I møtereferat 17. september 2013, skrevet av Segbø, fremgår det bl.a. at entreprenørene skal gi sine tidsplaner som skal koordineres til en «felles omforent tidsplan», og at det er «lagt som målsetting at omforent tidsplan foreligger i løpet av oktober 2013». Segbø sendte ut lenke til «revidert hovedframdriftsplan for byggefasen» i e-post 3. februar 2014. Dette er den første fremdriftsplan som ble sendt ut etter at kontrakten ble inngått. Planen er benevnt «Hovedfremdriftsplan

byggefase Rev 03.02.2014». Lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering om at denne planen ikke oppfylte kravene i kontrakten for å avløse hovedtidsplanen av 15. august 2011 og milepælsplanen. Det vises til tingrettens dom side 22 til 23. Segbøs forklaring for lagmannsretten om hva som etter hans syn kan utledes av planen, endrer ikke denne vurderingen. Planen var verken en «omforent og signert fremdriftsplan» etter kontrakten punkt 9, eller en «hovedplan» etter bok 0 punkt 4.2.6. Lagmannsretten viser særlig til at det i nevnte e-post av 3. februar 2014 fremgår at «i løpet av 2 uker oversendes utkast til detaljert tidsplan for omforening». Også den etterfølgende korrespondanse ga Nævdal rimelig grunn til å tro at Helse Bergen fortsatt arbeidet med en fremdriftsplan som skulle omforenes, og at fristene dermed ville bli justert. Segbø sendte e-post 17. februar 2014 til Tor Harald Nævdal, med emne «grunnlag for omforent tidsplan tetthus og innvendige arbeider».

Det framgår følgende under punktet om videre prosess: Utkast til detaljert tidsplan gjennomgås av den enkelte entreprenør, og besvares med skriftlig tilbakemelding med kommentarer senest dato 03. mars. I møte dato 07. mars gjennomgås prinsipper for tidsplanen grundig, og kommentarer til utkastet behandles i fellesskap, til en omforent framdriftsplan. I referatet fra det nevnte møtet 7. mars 2014 heter det: Omforening av tidsplanen Det avholdes nytt møte 21.03.2014, med siktemål å omforene tidsplanen. FKO innkaller. Når tidsplan er omforent signerer alle entreprenører på bekreftelse av at planen er omforent. Segbø sendte e-post 13. mars 2014 til Tor Harald Nævdal med emne «tidsplan for tetthus og innvendige arbeider – Foreløpig 03». Det fremgår til slutt i e-posten at det er en «målsetting å konkludere og omforene planen i møte 21.03.2014». I referat fra møte 25. mars 2014 går det frem at glassfasader på blokk 41 ble utsatt. Ny framdriftsvurdering måtte derfor utføres «før omforening av tidsplan da kan gjøres». I perioden 1. mai 2014 til 30. september 2016 utarbeidet Helse Bergen fremdriftsplaner revisjon A til H.

Lagmannsretten har ovenfor konkludert med at disse planene ikke kan anses som en «omforent og signert fremdriftsplan» eller en «hovedplan» i kontraktens forstand. Spørsmålet i det følgende er om Helse Bergens håndtering av forsinkelsene ved planrevisjonene skapte berettigede forventinger hos Nævdal om at fristforlengelse ble gitt frem til overtakelse 19. april 2017. Lagmannsretten legger til grunn at forsinkelsene og de påfølgende revisjonene medførte at begge parter forsto at de opprinnelig avtalte fristene ikke kunne holdes, på grunn av forhold Helse Bergen bar risikoen for. Helse Bergen justerte fremdriftsplanen revisjon A til H i samsvar med den faktiske fremdriften. Verken Helse Bergen eller Nævdal forholdt seg til de frister som opprinnelig var avtalt. Oppstartstidspunktet for Nævdal ble forskjøvet syv måneder fra 23. april til 24 november 2014, uten annen formalisering enn ved fremdriftsplan revisjon A og B. Etter dette oppsto ytterligere forsinkelser, bl.a. som følge av at Helse Bergen hevet kontrakten med elektroentreprenøren Enemona i juni 2015. Forsinkelsene førte til flere revisjoner av fremdriftsplanen.

I referat fra fremdriftsmøte 29. september 2015 heter det: Som meldt i framdriftsmøte 30 styres det nå mot komplett ferdig bygget og testet innen medio september 2016, med unntak av bassengområdet som vil pågå lengre. FKO har startet arbeidet med revisjon av tidsplan, herunder innhenting av innspill fra den enkelte entreprise. Tidsplan vil bli lagt ut for omforening når ny elektroentreprise er kontrahert og har kunnet gi innspill vedrørende sin framdrift. Lignende formuleringer om at tidsplan vil bli lagt ut for omforening, fremgår av referatene fra fremdriftsmøtene 13. oktober, 27. oktober og 10. november 2015. Nævdal hadde derfor fortsatt rimelig grunn til å forvente at Helse Bergen utarbeidet en «omforent og signert fremdriftsplan» i kontraktens forstand, og at milepælene ville bli justert etter denne.

Lagmannsretten legger til grunn at det etter oppsigelsen av Enemona ikke var mulig å sette noen ny frist for ferdigstillelse før en ny elektroentreprenør var kommet på plass, og at begge parter var klar over dette. Fremdriftsplan revisjon F er datert 13. februar 2016. Basseng og garderober var da planlagt ferdig 13. februar 2017, men det var fortsatt ikke satt dato for overtakelse. Ved oversendelsen av revisjon F, skrev Even Segbø bl.a. følgende om sluttfase og testing: Fasene Sluttfase og Testing er ikke åpnet opp i vedleggene. Her vil forslag til plan bli gjennomgått med entreprenører og rådgivere i de kommende ukene, slik at det innen påske foreligger et eget utdrag av tidsplanen for disse fasene. I referat fremdriftsmøte 16. februar 2016, heter det: Tidsplan rev F er helt fersk, og basert på faktisk status. Det er nå fastsatt at byggearbeider og testing generelt skal være ferdigstilt uke 39/2016, og oppstart innflytting vil være uke 42/2016. Dette er stram framdrift, og tidsplanen må holdes / følges for å komme i havn med dette. Arbeider som kan utføres skal utføres, selv om dette innebærer å hoppe over deler av arbeidet.

Tor Harald Nævdal har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at han etter dette forventet milepælsdato innen påsken 2016. Da det ikke kom noen revidert milepælsplan, sendte han e-post 6. mai 2016 hvor han tok opp at fremdriftsplanen hadde blitt justert mange ganger, og at eventuell dagmulktsdato hadde blitt uklar. E- posten er sendt til byggeleder Odd Lothe, med kopi til bl.a. Lars Petter Smidt og Even Segbø, og lyder slik: Vår kontrakts dagmulktsdatoer viser til en milepelsplan som så skal justeres til omforent fremdriftsplan. Fremdriftsplanen fra anbudstidspunktet setter oppstart innredningsarbeider i blokk 41 til 7.august 2014, med ferdigstilling av svømmehall (siste område) 7.september 2015. Dette gir nøyaktig 13 måneder byggetid. Milepelsplanen angir ikke noen oppstartsdato. Reell oppstartsdato for innervegger i bygg 41 var 25. november, da gulvet i 4.etg. var slipt. Med 13 måneder byggetid ville dette gitt en ferdigstilling rundt jul 2015.

Etter problemer med bl.a. elektriker og fasade i tidligere faser av prosjektet har imidlertid fremdriftsplanen blitt justert mange ganger, og eventuell dagmulktsdato er blitt uklar i vår entreprise. Våre siste arbeider i revisjon F av fremdriftsplanen er satt til 7.oktober 2016. Vi antar at byggherren vil være enig med oss at K203 ikke har forårsaket forsinkelser i fremdriften og dermed ikke har til hensikt å kreve dagmulkt. Siden opprinnelig ferdigstillelsesdato er passert ser vi oss imidlertid nødt til å be byggherren om en bekreftelse for ordens skyld. Lothe var ikke rette adressat, og videresendte e-posten til fungerende prosjektleder. Partene er enige om at e- posten ikke ble besvart skriftlig. Lagmannsretten legger til grunn at Tor Harald Nævdal i et senere byggemøte fikk muntlig tilbakemelding om at Helse Bergen ikke ville kreve dagmulkt, slik han har forklart. Det er enighet om at Helse Bergen ikke har krevd dagmulkt på noe tidspunkt. Etter lagmannsretten syn hadde Nævdal etter den muntlige tilbakemeldingen rimelig grunn til å tro at Nævdal ikke befant seg i en forsinkelsessituasjon.

Sett i lys av forsinkelsene som Helse Bergen hadde risikoen for, og de løpende revisjonene av fremdriftsplanen, var det nærliggende for Nævdal å forstå tilbakemeldingen slik at Helse Bergen hadde gitt fristforlengelse. Formålet med fristforlengelse etter NS 8405 punkt 24.1 er nettopp å unngå dagmulkt. Etter kontrakten bok 0 punkt 4.1.8 gir fristforlengelse dessuten rett til vederlagsjustering etter formelen. Det er derfor nærliggende å se disse to forholdene i sammenheng. Helse Bergen hadde uansett en oppfordring til å klargjøre overfor Nævdal dersom Helse Bergen mente at de opprinnelig avtalte fristene fortsatt skulle gjelde, til tross for tilbakemeldingen om at dagmulkt ikke ville bli krevd. Denne passiviteten må ses i lys av at Helse Bergen heller ikke hadde utarbeidet planene og justere fristene i tråd med forpliktelsene i kontrakten, jf. ovenfor. Passiviteten må tillegges vekt i den helhetlige vurderingen av om Helse Bergen har gitt Nævdal fristforlengelse.

Noen uker etter at Nævdal hadde fått tilbakemelding om at Helse Bergen ikke ville kreve dagmulkt, skrev prosjektleder Trym Akselberg Sætre i e-post av 3. juni 2016 at Helse Bergen hadde fastsatt følgende forutsetninger for sluttføring av bygget:

1. Alle arealer unntatt bassengarealet skal være ferdig bygget og testet slik at midlertidig brukstillatelse foreligger innen 30. nov 2016
2. Bassengarealet skal være ferdig bygget snarest mulig etter 30. nov 2016.
3. Innflytting og ibruktakelse starter 1. des 2016
4. Leveranse og montasje av møbler forventes startet ca 17. okt 2016. Testing skal pågå parallelt med møblering. Videre fremgår det bl.a. at dette innebar «en liten forlengelse av tid til sluttføring og testing», og tidsplanen måtte «revideres i forhold til ovennevnte beslutning». Grunnlaget for revidert tidsplan måtte gis av entreprenørene. Videre heter det: Koordinering av samtidighet, rekkefølge og fastsettelse av bindende delfrister for den enkelte entreprenør utføres av entreprenørene i fellesskap. Det må planlegges for kortest mulig tid til utførelse pr aktivitet, og omgående oppstart av neste aktivitet / areal. Framdriftskoordinator sammenstiller tidsplanen på grunnlag av entreprenørenes aktivitetslister og felleskoordinering. Det er entreprenørene som har ansvar for at alle aktiviteter er inkludert i planen. Entreprenørene skal følge tidsplanen nøye, og iverksette tiltak som hindrer tap av tid. Dette er i samsvar med kontraktsfestet prosess jfr bok 0 pkt 4.2.6. All gjenstående produktinformasjon / datablader etc som er nødvendig som arbeidsgrunnlag for andre sidestilte entreprenører skal omgående leveres disse entreprenørene. Tilsvarende skal produktinformasjon / datablader etc til rådgivere også leveres omgående. Manglende oppfølging av ovennevnte krav vil bli behandlet kontraktsmessig. Lagmannsretten bemerker at e-posten ikke oppfyller kravene til endringsordre i NS 8405 punkt 22.3 og bok 0 punkt 5.7, hvor det bl.a. fremgår at endringsarbeider pålegges/bestilles i form av endringsordre på eget formular. Innholdet i e-posten må imidlertid tillegges vekt i den samlete vurderingen av om Nævdal hadde rimelig grunn til å tro at Helse Bergen har gitt fristforlengelse. E-posten føyer seg inn i et mønster hvor Helse Bergen ikke har forholdt seg til de opprinnelig avtalte fristene, men har justert planene etter hvert som forsinkelser oppsto. Det er nærliggende å forstå innholdet i e-posten slik at det var den reviderte tidsplanen som på dette tidspunktet var avgjørende for partenes rettigheter og plikter. Lagmannsretten viser særlig til formuleringene om at entreprenørene «skal følge tidsplanen nøye», at dette er «i samsvar med kontraktsfestet prosess jfr bok 0 pkt 4.2.6» og at «manglende oppfølging av ovennevnte krav vil bli behandlet kontraktsmessig». Det er vanskelig å forene disse formuleringene med at de opprinnelig avtalte fristene fortsatt skulle gjelde, uten fristforlengelse. Det må vektlegges i helhetsvurderingen av hva Nævdal med rimelighet kunne legge i det Helse Bergen skrev, sa, gjorde eller unnlot å gjøre. Fremdriftsplan revisjon G er datert 27. juli 2016. Siste aktivitet for Nævdal utenom basseng er 25. januar 2017. Det er ikke satt noen milepæl for overtakelse. Fremdriftsplan revisjon H er datert 30. september 2016. Basseng og garderober er planlagt ferdig 13. februar
5. Det er fortsatt ikke satt noen milepæl for overtakelse. Felles for alle revisjoner fra og med revisjon F er at det var planlagt arbeid i februar 2017. I revisjon F var det således planlagt arbeid med montasje møbler og akustikkvegger til 13. februar 2017. Det følger av bok 0 punkt 4.2.6, punktet om overtakelse, at produksjonen skulle ferdigstilles senest seks uker før kontraktfestet sluttdato. Nævdal kunne derfor etter revisjon F datert 13. februar 2016 regne med at overtakelse ikke ville skje før 27. mars 2017. Tor Harald Nævdal kalte inn til overtakelsesforretning 27. mars 2017, ved e-post av 22. mars 2017. Helse Bergen ba om utsettelse, og overtakelsesforretningen fant sted 19. april 2017. Lagmannsretten legger i den samlete vurderingen også vekt på at Helse Bergen var klar over at Nævdal leverte rigg- og driftsytelser i en byggetid som strakk seg langt ut over den opprinnelig avtalte. For Helse Bergen var det synbart at Nævdal pådro seg utgifter til rigg og drift i den forlengede byggetiden. I en slik situasjon, sett i lys av omstendighetene gjennomgått ovenfor, tilsier lojal opptreden at Helse Bergen ga beskjed dersom de mente at Nævdal ikke var gitt fristforlengelse, jf. Rt-2011-410 avsnitt 70. Lagmannsretten konkluderer etter en samlet vurdering av omstendighetene med at Helse Bergen har inngått avtale om fristforlengelse til overtakelse 19. april 2017. Vilkårene for vederlagsjustering i forlenget byggetid etter formelen i bok 0 punkt 4.1.8 er etter dette oppfylt. Kompensasjonen beregnes ved å multiplisere det opprinnelig avtalte vederlaget for rigg og drift (A) med 0.5, videre multipliseres dette med verdien for forlengelsen utover opprinnelig byggetid (Z), og divideres med verdien for opprinnelig byggetid (Y). Det vises til formelen gjengitt ovenfor.

Partene er enige om at verdien A er 11 391 940 kroner ekskl. mva. Verdien Y, opprinnelig byggetid, kommer på hva partene har avtalt om oppstartstidspunkt og sluttdato. Lagmannsretten legger til grunn at opprinnelig avtalt oppstartsdato er 23. april 2014, slik også tingretten konkluderte med. Datoen går frem av hovedtidsplan bygging datert 15. august 2011 linje 139, og av referat fra kontraktsmøte 19. desember 2011. Lagmannsretten ser etter dette bort fra datoen 25. februar 2014, som gjelder start rigging byggvarme, ifølge hovedtidsplan bygging datert 15. august 2011 linje 135 og 136. Lagmannsretten finner det mest nærliggende å legge til grunn 20. mai 2015 som opprinnelig avtalt sluttdato, slik også tingretten kom til. Datoen fremgår av hovedtidsplan bygging datert 15. august 2011 linje 318 «Overlevering K203». Samme dato fremgår av milepælsplan med dagmulkter. Lagmannsretten ser bort fra datoen 29. juni 2015, som Helse Bergen har anført. Datoen skyldes mest sannsynlig en feil i regnearket. Det vises til Segbøs forklaring om dette. Etter dette skal opprinnelig byggetid regnes fra 23. april 2014 til 20. mai 2015.

Verdien Y er dermed 393 kalenderdager. Verdien Z utgjør forlengelsen ut over opprinnelig byggetid. Lagmannsretten legger til grunn at Nævdal startet arbeidene 24. november 2014, og at overlevering skjedde 19. april 2017. Lagmannsretten ser også i denne sammenheng bort fra rigging byggvarme. Forlengelsen utgjør etter dette 485 kalenderdager. Kompensasjonen etter formelen blir dermed 7 029 377,74 ekskl. mva.: 0,5 · 11 391 940 · 485 / 393 = 7 029 377,74 Til fradrag går betalingen fra Helse Bergen på 1 815 590 kroner ekskl. mva. Summen blir etter dette 5 213 788,74 kroner. Tingretten la til grunn at Nævdal i sluttoppgjøret satte frem et krav på vederlagsjustering for rigg og drift på kr 6 886 815 ekskl. mva. I stevningen var kravet økt til 7 029 378 kroner ekskl. mva., før fradrag Helse Bergens betaling på 1 815 590 kroner ekskl. mva. Tingretten kom til at Nævdal ikke hadde adgang til å oppjustere kravet etter fristen for sluttoppgjøret, jf. NS 8405 pkt. 33.1, og fastsatte vederlagsjusteringen til 5 071 225 kroner. I tillegg kom merverdiavgift, og forsinkelsesrenter fra 19. august 2017. Det vises til tingrettens dom side 33 til 35.

Nævdal har ikke anket tingrettens dom, og har nedlagt påstand om at anken forkastes. Lagmannsretten skal derfor ikke ta stilling til om Nævdal har krav på et høyere beløp enn det tingretten tilkjente. Anken skal etter dette forkastes. Sakskostnader Nævdal har vunnet saken for lagmannsretten, og har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd. Lagmannsretten finner at det ikke foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita Helse Bergen helt eller delvis for erstatningsansvar, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Advokat Sangolt har på vegne av Nævdal fremmet et krav for lagmannsretten på 776 771 kroner. Av dette utgjør 10 651 kroner administrative kostnader og resten salær. Helse Bergen har ikke hatt innvendinger til kravet. Etter lagmannsrettens vurdering er kostnadene rimelige og nødvendige, og tilkjennes derfor, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Nævdal har nedlagt påstand om dekning av sakskostnader for tingretten, utmålt etter rettens skjønn.

Det er anført at Nævdal fikk «medhold av betydning», og at «tungtveiende grunner» tilsier at Nævdal tilkjennes sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-3. Det er vist til tingrettens redegjørelse, herunder om Nævdals forlikstilbud den 10. mai 2019. Helse Bergen har anket tingrettens sakskostnadsavgjørelse særskilt. Det er anført at Helse Bergen fremmet forlikstilbud 10. mai 2019, som i stor utstrekning tilsvarte det Nævdal ble tilkjent i dommen. Det er vist til tvisteloven § 20-3 jf. § 20-2.

Etter det resultat lagmannsretten har kommet til, er det ikke grunn til å endre tingrettens sakskostnadsavgjørelse. Tingretten har begrunnet sakskostnadsavgjørelsen slik i dommen side 43 til 47: Tvisteloven § 20-2

(1) slår fast at en «part som har vunnet saken» har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. I bestemmelsens andre ledd heter det at saken er «vunnet» dersom parten har fått medhold «fullt ut eller i det vesentlige». Schei m.fl. skriver i merknad 2.1 til bestemmelsen i «Tvisteloven, kommentarutgave» ajourført per 1. desember 2019 (Juridika) at: «Spørsmålet om saken er vunnet fullt ut eller i det vesentlige, må først og fremst avgjøres ut fra hvor stor del av det eller de krav saken gjelder, parten har fått medhold i, jf. Rt-2014-731 avsnitt 16. Man kan likevel ikke nøye seg med å se på differansen mellom påstandsbeløpet og domsresultatet. Også den relative betydningen av differansen bør vurderes, se Rt-2010-727 avsnitt 19, hvor differansen på kr 90 591 bare utgjorde 8,6 prosent av påstandsbeløpet. Både i denne og i flere andre avgjørelser er det fremhevet at det må foretas en bredere vurdering hvor det legges vekt på hvor tyngdepunktet i saken ligger, herunder hvilke deler av saken som har tatt lengst tid under hovedforhandlingen og krevd mest saksforberedelse, jf.

Rt-2014-731 avsnitt 16, Rt-2013-232 avsnitt 21 og Rt-2011-699 avsnitt 32. Hvis tyngdepunktet i en erstatningssak har ligget i spørsmålet om hvorvidt ansvarsgrunnlag foreligger, vil man kunne akseptere et større avvik mellom påstand og domsbeløp, jf. Rt-2010-875 avsnitt 25 og Rt- 2010-508 avsnitt 18, jf. også Rt-2013-232 avsnitt 20. I grensetilfeller er det forutsatt i forarbeidene at retten ikke behøver å ta uttrykkelig stilling til om parten har vunnet eller fått medhold av betydning dersom retten kommer til, og begrunner holdbart, at avgjørelsen blir den samme uansett om § 20-2 eller § 20-3 gis anvendelse, se NOU B side 928 og prp. side 444 . Løsningen har forutsetningsvis støtte i Rt-2011-1089, hvor ankeutvalget ikke hadde innvendinger mot lagmannsrettens rettsanvendelse på dette punkt (avsnitt 44-45). I denne saken utgjør det totale kravet og tvistesummen kr 7 486 923 eks. mva. – kr 9 358 653, 75 inkludert merverdiavgift – med tillegg av forsinkelsesrenter fra 19. august 2017 og til betaling skjer. Av dette har Nævdal fått medhold i at Helse Bergen skal dømmes til å betale kr 5 071 225 eks. mva.

Dette utgjør en differanse mellom påstått og tilkjent totalbeløp på 67,7 %. I relasjon til det fremmede kravet på vederlag for rigg- og drift på kr 5 213 788 eks. mva. har Nævdal blitt tilkjent 97,3 % av kravet. I relasjon til det fremmede kravet på vederlag for plunder og heft har Helse Bergen blitt frikjent for 100 % av kravet. Tyngdepunktet i saken har etter retten sitt syn ligget i kravet på vederlag for rigg- og drift, og det er dette tvistetemaet det er brukt mest tid på under hovedforhandlingen. Det er imidlertid også er brukt mye tid på gjennomgang av Nævdal sitt krav på plunder og heft både under saksforberedelsen og hovedforhandlingen, og all den tid Helse Bergen fullt ut er frifunnet for dette kravet er det etter retten sitt syn åpenbart at Nævdal sitt krav ikke har ført frem hverken «fullt ut» eller i det «vesentlige», og derfor heller ikke har «vunnet saken» etter tvisteloven § 20-2

(1) jf. (2). Den indirekte hovedregelen etter bestemmelsen er da at hver av partene skal bære egne sakskostnader. Nævdal har vist til at Nævdal fremsatte et forlikstilbud til Helse Bergen under rettsmeklingen med henvisning til dok. s. 3668 og 3669, og anført at Nævdal bør få dekket sakskostnader selv om en ikke skulle få medhold fullt ut. Tvisteloven § 20-3 slår fast at en part som har fått «medhold av betydning» uten å vinne saken etter § 20-2 helt eller delvis kan tilkjennes sakskostnader av motparten hvis «tungtveiende grunner tilsier det». Schei m.fl. skriver i merknad 2 til bestemmelsen i «Tvisteloven, kommentarutgave» ajourført per 1. desember 2019 (Juridika) at «2. Minstekravet for å bli tilkjent sakskostnader er at parten har «fått medhold av betydning». Det forutsetter at parten iallfall har oppnådd så mye at det ikke ville vært rimelig å forlange at han skulle akseptert motpartens standpunkt, se blant annet HR-2019-1611-U avsnitt 22, Rt- 2011-1294 avsnitt 19, Rt-2011-1075 avsnitt 21 og Rt-2010-508 avsnitt 18.

(...) Ved avgjørelsen av om en part har fått medhold av betydning, ser man ikke bare på differansen mellom påstander og domsbeløp. Det har også betydning hvor «hovedtyngden i de

reelle tvistepunkter har ligget», jf. Rt-2011-1294 avsnitt 19 og Rt-2010-508 avsnitt 17 og 18, jf. også Rt-2010-727 avsnitt 18 og 19.» Som det fremgår ovenfor legger retten til grunn at Nævdal har fått medhold i 67,7 % av det totale kravet, og nærmest fullt medhold i den delen av kravet som knytter seg til rigg- og drift. Nævdal har fått medhold i nærmere 2/3 deler av tvistesummen, og nærmere fullt medhold i det kravet som hovedtyngden har ligget, og det er etter retten sitt syn derfor lite tvilsomt at Nævdal har fått «medhold av betydning» jf. tvisteloven § 20-3. Spørsmålet er om «tungtveiende grunner» tilsier at Nævdal helt eller delvis skal tilkjennes sakskostnader jf. tvisteloven § 20-3 2. pkt. Det fremgår av § 20-3 andre punktum at det i tillegg til momentene i § 20-2 tredje ledd andre punktum skal legges «særlig» vekt på hvor mye parten har fått medhold, og andelen av sakskostnadene som knytter seg til den delen av saken.

De momentene § 20-2 tredje ledd andre punktum angir, er a) om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget, b) om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller c) om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak Det fremgår av ordlyden «særlig» og av Rt-2013-1112 avsnitt 33 at et helt sentralt vurderingskriterium er hvor mye parten har fått medhold, og andelen av sakskostnadene som knytter seg til den delen av saken. Det faktum at Nævdal har fått medhold i over 67 % av den totale tvistesummen for tingretten i denne saken, er etter retten sitt syn et klart argument for at Nævdal delvis bør tilkjennes sakskostnader. Nævdal har fått nærmest fullt medhold i kravet på vederlag for rigg- og drift, og det er dette kravet som har vært hovedtyngdepunktet i saken. Dette taler for at det foreligger «tungtveiende grunner» for å delvis tilkjenne Nævdal sakskostnader.

Når det gjelder betydningen av forlikstilbud skriver Schei m.fl. i merknad 3 til bestemmelsen i «Tvisteloven, kommentarutgave» ajourført per 1. desember 2019 (Juridika) at: «Har motparten ikke oppnådd mer enn ved å godta et forlikstilbud, er det nærliggende å vurdere å tilkjenne sakskostnader, jf. HR-2018-811-U avsnitt 20, Rt-2010-1262 avsnitt 22 og Rt-2004-286 avsnitt 22.» På dok. s. 3669 fremgår det at Nævdal gav følgende forlikstilbud den 10. mai 2019: «1. Helse Bergen HF plikter å betale J H Nævdal Bygg AS (kr 5 986 923 eks. mva.) kr 7 483 654 inkl. mva., med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 19. august 2017 til betaling skjer.

1. Partene bærer sine egne sakskostnader.
2. Forlikstilbudet innebærer at samtlige tvistepunkter mellom partene i sak 18-193276TVI- BERG/3 er avgjort med endelig virkning.» Helse Bergen gav følgende forlikstilbud: «1. Helse Bergen HF plikter å betale J H Nævdal Bygg AS i alt kr 7 000 000, som inkluderer merverdiavgift og påløpte forsinkelsesrenter.
3. Partene bærer sine egne sakskostnader.
4. Forlikstilbudet innebærer at samtlige tvistepunkter mellom partene i sak 18-193276TVI- BERG/3 er avgjort med endelig virkning.» Selv om retten ikke finner grunnlag for å legge til grunn at Helse Bergen har «avslått et rimelig forlikstilbud» jf. tvisteloven § 20-2

(3) bokstav b jf. § 20-3, finner retten at det til en viss grad, også taler for å delvis tilkjenne Nævdal sakskostnader at Nævdal var villig til å forlike på et beløp som var 15,3 % høyere enn det som Nævdal har fått medhold i (når det ses bort fra at forsinkelsesrenter også øker når hovedstolen øker). Helse Bergen har oppnådd mer enn ved å godta forlikstilbudet til Nævdal, men ikke mer enn omtrent 15 %.

Det fremgår imidlertid tydelig av lovens forarbeider at terskelen for å bli tilkjent sakskostnader etter bestemmelsen må ligge «relativt høyt» jf. Ot.prp.nr.51 (2004–2005) s. 446, og dette er fremhevet av Høyesterett i Rt-2010-1587. Etter retten sitt syn er ikke det faktum at Nævdal prosentvis har vunnet frem med ett av to omtvistede krav og 67 % av den totale tvistesummen, eller det faktum at det ikke er et stort avvik mellom tilkjent beløp og forlikstilbudet, tilstrekkelig «tungtveiende grunner» jf. tvisteloven § 20-3 til å fravike lovens hovedregel om delte kostnader. Saken er ikke av prinsipiell betydning, begge de omtvistede kravene har etter rettens oppfatning vært nesten like sentrale tvistetema fra saksanlegget til avsluttet hovedforhandling, og det er bare det ene kravet som har ført frem. Selv om tyngdepunktet under hovedforhandlingen tydelig har vært i kravet knyttet til økte rigg- og driftskostnader, har også kravet på vederlagsjustering for plunder og heft blitt viet betydelig med oppmerksomhet både under saksforberedelsen og hovedforhandlingen.

Retten viser til at det er lagt frem svært omfattende dokumentasjon i form av timelister, bilder, kalkyler etc. for å dokumentere kravet, og retten viser til at Nævdal har brukt svært mye tid under sin partsforklaring til å redegjøre for kravet på plunder og heft, og at omtrent hele vitneforklaringen til Erik Fretland gikk ut på å redegjøre for faktum i tilknytning til dette kravet. Retten vil skjønnsmessig anslå at 60-70 % av tiden i retten er medgått til kravet på vederlagsjustering for økte rigg- og driftskostnader, mens 30-40 % av tiden er medgått til kravet på plunder og heft. Retten har ikke fått opplyst hvilken andel av sakskostnadene som knytter seg til de ulike delene av saken, men vil skjønnsmessig anslå at disse har vært relativt samsvarende med den tiden som er brukt i retten og under saksforberedelsen. Etter retten sitt syn foreligger det heller ikke noen skjevfordeling av sakskostnader sammenlignet med faktisk tidsbruk som skulle tale for at sakskostnader helt eller delvis bør tilkjennes.

Saken er ikke av prinsipiell betydning, og det foreligger etter retten sitt syn ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner i denne saken til å fravike lovens hovedregel om delte sakskostnader. Nævdal sin påstand om å få erstattet sine sakskostnader fører derfor ikke frem. Partene bærer sine egne sakskostnader og gebyr. Lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering for så vidt gjelder Nævdals sakskostnadskrav. Nævdal har ikke anført noe nytt som tilsier en annen vurdering og konklusjon. Tingretten synes ikke å ha vurdert om Helse Bergen har «fått medhold av betydning», og eventuelt om «tungtveiende grunner» tilsier at Helse Bergen helt eller delvis skal tilkjennes sakskostnader jf. tvisteloven § 20-3. Lagmannsretten har kommet til at heller ikke Helse Bergen skal tilkjennes sakskostnader. Kriteriet «medhold av betydning» er beskrevet slik i Rt-2011-1294 avsnitt 19: I kriteriet «medhold av betydning» ligger at parten i alle fall har oppnådd så mye at det ikke ville være rimelig å forlange at han skulle ha akseptert motpartens standpunkt, jf. HR-2011-1488-U avsnitt 21 og Ot.prp.nr.51 (2004–2005) side 446.

Ved vurderingen av om en part har fått medhold av betydning, skal det ikke bare tas i betraktning forholdet mellom partenes påstander og domsresultatet. Det vil også ha betydning for vurderingen hvor hovedtyngden i de reelle tvistepunktene har ligget, jf. Rt-2010-508 avsnitt 17 og 18. Det samme går frem av Schei m.fl. Tvisteloven, kommentarutgave § 20-3 merknad 2, sitert av tingretten ovenfor. Nævdals påstand for tingretten var 9 358 653 kroner, mens Helse Bergen nedla påstand om frifinnelse. Helse Bergen ble dømt til å betale 6 339 031,25. Idømt beløp er således 3 019 622 kroner lavere enn det Nævdal hadde nedlagt påstand om. Dette tilsier at det ikke er rimelig å forlange at Helse Bergen skulle akseptert Nævdals standpunkt. Lagmannsretten legger i denne sammenheng ikke avgjørende vekt på at Nævdal har fått nærmest fullt medhold i kravet på vederlag for rigg og drift, som var hovedtyngdepunktet i saken. Samlet sett finner lagmannsretten at vilkåret kriteriet «medhold av betydning» er oppfylt også for Helse Bergen.

Når begge parter har fått medhold uten å vinne saken, beror det på de øvrige vilkårene i tvisteloven § 20-3 om hvordan sakskostnadene skal fordeles. Den klare hovedregel er at sakskostnader ikke tilkjennes når ingen av partene har vunnet saken, jf. § 20-3 om at det kreves «tungtveiende grunner» for å anvende unntaket. Listen for å gjøre unntak ligger «relativt høyt», jf. Rt-2011-1294 avsnitt 123 med videre henvisninger.

Ved vurderingen av om det skal tilkjennes sakskostnader i medhold av § 20-3, skal det i tillegg til de momenter som er nevnt i § 20-2, «legges særlig vekt på hvor mye parten har fått medhold, og andelen av sakskostnadene som knytter seg til den delen av saken», jf. § 20-3 andre punktum. Helse Bergen har gjort gjeldende at det foreligger «tungtveiende grunner» fordi Nævdal har avslått et forlikstilbud som langt på vei tilsvarte idømt beløp. Forlikstilbudet av 10. mai 2019 var på 7 000 000 inkludert merverdi og renter. Tilsvarende idømt beløp med hovedstol og renter utgjør etter det opplyste ca. 7 090 000 kroner. Lagmannsretten har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger «tungtveiende grunner» for å tilkjenne sakskostnader helt eller delvis. Ved vurderingen er det for det første lagt vekt på at Nævdal har fått medhold i 67 % av den totale tvistesummen, og at kravet på vederlag for rigg- og drift utgjorde hovedtyngdepunktet i saken.

Tingretten har skjønnsmessig anslått at 60-70 % av tiden i retten har gått med til dette kravet, mens 30-40 % av tiden er medgått til kravet på plunder og heft, og at sakskostnadene har relativt samsvarende med tidsbruken i retten. Lagmannsretten legger tingrettens skjønnsmessige vurderinger til grunn. I den samlete vurderingen legger lagmannsretten ikke avgjørende vekt på at forlikstilbudet fra Helse Bergen ligger nær opp til domsresultatet i tingretten. Etter dette bærer partene sine egne kostnader for tingretten. Dommen er enstemmig.

DOMSSLUTNING

1. Anken forkastes.
2. Helse Bergen HF betaler 776 771 -sjuhundreogsyttisekstusensjuhundreogsyttien- kroner i sakskostnader for lagmannsretten til J H Nævdal Bygg AS innen 2 -to- to uker fra forkynnelse av dommen.
3. Sakskostnader tilkjennes ikke for tingretten.