LG-2017-139139 – Sakskostnader i midlertidig forføyning om kommunal anskaffelse

Sakens bakgrunn Partenes påstander og grunnlaget for disse Lagmannsrettens vurdering Sakskostnader LG-2017-139139 Saken gjelder særskilt anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse.

Sakens bakgrunn

I forbindelse med at det skulle bygges omsorgsbygg for heldøgns pleietrengende beboere i Flora sentrum, utlyste kommunen offentlig anbudskonkurranse. Det kom inn fire tilbud, hvorav tre ble evaluert, herunder Gravdal Bygg AS og Skanska Norge AS. Evalueringen av tilbydere ble påklaget til KOFA, som besluttet å avslutte konkurransen. Ny konkurranse ble utlyst i juli 2016. Gravdal Bygg AS og Skanska Norge AS var de eneste som innga tilbud. Kommunen meldte ved brev 18. januar 2017 at de hadde besluttet å avvise Gravdal Bygg AS fra konkurransen. Kontrakten ble deretter tildelt Skanska Norge AS 1. februar 2017, som eneste tilbyder som var igjen i konkurransen. Gravdal Bygg AS begjærte 13. februar 2017 midlertidig forføyning for Fjordane tingrett med krav om at kontraktsinngåelse for oppføring av omsorgsbygget «Docen 2» ble stanset. Saken ble overført til Bergen tingrett. Tingretten avsa 1. juni 2017 kjennelse med slik slutning:

1. Begjæring om midlertidig forføyning forkastes.
2. I sakskostnader betaler Gravdal Bygg AS til Flora kommune, v/ ordføreren 1 120 538 – enmillionetthundreogtyvetusenfemhundreogtrettiåtte – kroner innen to – 2 – uker etter denne kjennelse er forkynt.

Gravdal Bygg AS har anket tingrettens sakskostnadsavgjørelse i det det anføres å foreligge feil ved tingrettens saksbehandling og rettsanvendelse. Flora kommune har tatt til motmæle ved tilsvar. Etter dette har begge parter innsendt ytterligere prosesskriv. Om bakgrunnen for saken ellers og partenes anførsler for tingretten, vises det til kjennelsen. Saken anses tilstrekkelig opplyst og klar for avgjørelse.

Partenes påstander og grunnlaget for disse Gravdal Bygg AS har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita Gravdal Bygg AS for sakskostnadsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.

Det er flere feil i tingrettens avgjørelse som skulle ha ført til at Skanska Norge AS tilbud ble avvist, og som har ledet til at resultatet i avgjørelsen er feil. Tingretten har tolket hvilke krav som stilles til et brannkonsept feil. Tingretten har videre tolket teknisk forskrift, TEK 10, feil når den har godtatt Skanskas manglende brannseksjonering. Det er videre feil når tingretten har lagt til grunn at manglende dokumentasjon på brannsikkerhet i tilbudet kan repareres ved at Skanska påtar seg et kostnads- og prosjekteringsansvar som totalentreprenør, og at Skanska vil ha en forpliktelse til å bygge seksjoneringsvegger om kommunen skulle stille krav om dette i den videre prosjekteringen. Tingretten har også bygget på feil rettsanvendelse i grensedragningen mellom alternativt tilbud og avvik. Det resultat tingretten faktisk kom til må derfor anses så tvilsomt at vilkåret i tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav a er innfridd.

Subsidiært er det en saksbehandlingsfeil at tingretten ikke har vurdert tilstrekkelig grundig hvorvidt det forelå tungtveiende grunner, herunder tvil om resultatet, som gjorde det rimelig å frita Gravdal Bygg AS for sakskostnadsansvar.

Det er lagt ned slik påstand:

1. Gravdal Bygg AS frifinnes for sakskostnader for tingretten, subsidiært oppheves tingrettens kjennelse om sakskostnadene
2. Flora kommune dømmes til å betale Gravdal Bygg ASs sakskostnader for lagmannsretten Flora kommune har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Flora kommune har vunnet saken, og skal som hovedregel tilkjennes sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Saken var ikke tvilsom. Tingretten har ikke gitt uttrykk for noen tvil i kjennelsen, verken når det gjelder vurderinger eller resultatet. Det foreligger etter dette ingen lovanvendelsesfeil når tingretten kom til at bestemmelsen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd ikke kommer til anvendelse.

Det foreligger ingen saksbehandlingsfeil. Det var ingen tvil om resultatet i saken, og ingen ressursulikhet av betydning mellom partene. Det var heller ingen velferdsmessige hensyn eller andre forhold som tilsa at det var grunnlag for å anvende tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Det er da tilstrekkelig å slå fast at fritak fra kostnadene ikke kan gis, slik det ble gjort.

Det er lagt ned slik påstand:

1. Anken forkastes.
2. Gravdal Bygg AS betaler Flora kommunes saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsrettens vurdering Sakskostnadsavgjørelser kan ankes særskilt etter reglene for anke over kjennelser, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd. Hovedregelen er at anke over kjennelse behandles skriftlig. Det er ikke bedt om muntlig forhandling, og slik anses heller ikke nødvendig for en forsvarlig og rettferdig behandling av saken, jf. tvisteloven § 29-15 første og andre ledd og EMK artikkel 6 nr. 1.

Ved særskilt anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse, kan lagmannsretten bare prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd. Dette innebærer at lagmannsretten kan prøve om tingretten har forstått og anvendt kriteriene i tvistelovens bestemmelser om sakskostnader riktig, herunder om sakskostnadsavgjørelsen bygger på en tilstrekkelig bred vurdering. Den konkrete vurdering av om det foreligger tilstrekkelig tungtveiende grunner for å frita for kostnadsansvar, kan lagmannsretten som hovedregel ikke prøve. Dette skjønnet kan bare prøves dersom det fremstår som vilkårlig, grovt urimelig eller klart uforsvarlig, jf. HR-2012- 308-U med videre henvisninger.

Kompetansebegrensningen ved særskilt anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse innebærer at lagmannsretten bare kan prøve tingrettens rettsanvendelse for avgjørelsen om sakskostnader, og ikke rettsanvendelsen knyttet til sakens realitet. Det forhold sakskostnadsavgjørelsen knytter seg til, tingrettens resultat i hovedsaken, må legges uprøvd til grunn av lagmannsretten. Ankeinstansen kan likevel prøve om rettsanvendelsen var så tvilsom at det var grunnlag for å anvende unntaket i tvisteloven § 20-2 tredje ledd, se HR-2002-502 og HR-2007-1977-U. Overprøving vil være avskåret der det er slik sammenheng mellom rettslige momenter og faktiske momenter i saken, at det ved overprøvingen ikke er mulig å skille disse, se Schei mfl. Kommentarutgave til tvisteloven Bind I 2. utgave, side 754.

Gravdal Bygg AS har gjort gjeldende at tingrettens begrunnelse i sakskostnadsavgjørelsen er mangelfull. Kravene til begrunnelse er utviklet gjennom rettspraksis. På grunn av lagmannsrettens kompetansebegrensning må begrunnelsen være tilstrekkelig til at lagmannsretten kan ta standpunkt til om lovens kriterier er riktig forstått og anvendt. Hvilke krav som stilles i den enkelte sak, vil variere etter de konkrete forhold. I utgangspunktet er det ikke strenge krav til begrunnelsen der tingretten har anvendt hovedregelen i tvisteloven § 20-2.

For at en part skal kunne fritas for sakskostnadsansvaret etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd, må det foreligge «tungtveiende grunner» som gjør slikt fritak rimelig. Bestemmelsen angir flere momenter som særlig skal vektlegges i denne vurderingen. Et slikt moment er om det var «god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget», jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav a. Tingretten ga i avgjørelsen ikke uttrykk for at saken var tvilsom og tingrettens kjennelsesgrunner gir heller ikke ellers holdepunkter for at avgjørelsen har bydd på tvil. Tingretten hadde derfor ikke foranledning til å drøfte dette momentet nærmere. Gravdal Bygg AS har verken for tingretten eller lagmannsretten gjort gjeldende at det var slike andre forhold som tilsa at det var tungtveiende grunner til å gi fritak fra sakskostnadsansvaret. Det er etter lagmannsrettens syn heller ikke andre forhold som tilsier at det er en saksbehandlingsfeil at tingrettens begrunnelse ikke er mer omfattende. Etter dette kan Gravdal Bygg AS ikke gis medhold i sakskostnadsavgjørelsen er mangelfullt begrunnet.

Gravdal Bygg AS har videre gjort gjeldende at det foreligger flere rettsanvendelsesfeil i tingrettens avgjørelse. Argumentasjonen i anken er svært omfattende og retter seg i all hovedsak mot realitetsavgjørelsen i kjennelsen. Gravdal Bygg AS har både i anken og i senere prosesskriv gitt uttrykk for at de er uenige i avgjørelsen, men at de rettslig sett er avskåret fra å anke over realiteten fordi Flora kommune har inngått kontrakt med Skanska, jf. lov om offentlige anskaffelser 1999 § 8 andre ledd. Lagmannsretten legger til grunn at det er feilskrift når Gravdal Bygg AS her har vist til § 7 andre ledd.

For så vidt gjelder de rettsanvendelsesfeil Gravdal Bygg AS har gjort gjeldende, er det etter lagmannsrettens syn slik sammenheng mellom de rettslige og faktiske momenter i vurderingen at det ved overprøving ikke er mulig å skille disse. De rettsanvendelsesfeil som Gravdal Bygg AS har påberopt ligger derfor utenfor rammen av hva lagmannsretten kan prøve, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd.

Lagmannsretten er kommet til at tingrettens sakskostnadsavgjørelse ikke er beheftet med feil som kan overprøves innenfor rammen av tvisteloven § 20-9 tredje ledd annet punktum.

Anken blir etter dette å forkaste.

Sakskostnader Flora kommune har vunnet ankesaken, og har etter hovedregelen krav på å få dekket nødvendige sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første og annet ledd. Det foreligger ikke tungtveiende grunner som tilsier at Gravdal Bygg AS skal fritas for erstatningsansvar, jf. tvisteloven § 20-5 tredje ledd.

Advokat Robert Myhre har ikke inngitt sakskostnadsoppgave, og lagmannsretten fastsetter sakskostnadene ved behandling i denne instans til 15 000 kroner, jf. tvisteloven § 20-5 fjerde ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

Sutning

1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Gravdal Bygg AS 15 000 -femtentusen- kroner til Flora kommune. Beløpet forfaller til betaling innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen.