LG-2014-21337: Erstatning etter anskaffelse av nytt Statens hus i Stavanger

Hva saken gjelder. Sakens bakgrunn. De ankende parter nedla slik påstand: Ankende parters påstandsgrunnlag Innledning. De rettslige spørsmålene. Spørsmålet om kontraktsbinding Betydningen av fylkesmannens forbehold om departementets godkjennelse. Betydningen av retningslinjene fastsatt i kongelig resolusjon. Spørsmålet om ankende parter har frafalt anførsler Erstatningsansvar for prekontraktuelt ansvar Foreldelse Positiv og negativ kontraktsinteresse. Statens påstand og påstandsgrunnlag Staten har nedlagt slik påstand: Statens påstandsgrunnlag. Innledning. Rettslige hovedspørsmål. Spørsmålet om avtaleinngåelse. Spørsmålet om Brage har frafalt krav. Foreldelse. Spørsmålet om staten har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt/illojalt. Økonomisk tap Lagmannsrettens vurdering. Hvem er forpliktet Spørsmålet om de ankende parter har fraskrevet seg krav Foreldelse. Økonomisk tap Sakskostnader LG-2014-21337 Hva saken gjelder. Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med inngåelse av avtale om leie i Statens Hus i Stavanger. Sakens bakgrunn.

Fylkesmannen i Rogaland kunngjorde 25. januar 2006 en konkurranse på Doffin om leie av kontorlokaler til nytt Statens hus sentralt i Stavanger. Fylkesmannens eksisterende leiekontrakt gikk ut 1. april 2010. Kontrakten skulle tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet i henhold til tildelingskriterier gjengitt i et vedlagt konkurransegrunnlag. Kontraktens varighet var oppgitt å være fra 1. april 2010 til 31. mars 2030. Det var aktuelt med leiekontrakt både i eksisterende bygg og nybygg. Arealbehovet ville avhenge av hvor mange statsetater som valgte å delta i prosjektet og var anslått til minimum 5 000 m2, maksimum 12 000 m2. I det vedlagte konkurransegrunnlaget var det vist til at Statens Hus i henhold til retningslinjer i Kongelig resolusjon skulle lokaliseres sentralt og med god tilgjengelighet i Stavanger. Det var også tatt forbehold om at kontraktsinngåelse forutsatte departementets endelige godkjenning. Av anskaffelsesprotokollen framgikk: Kontrakter om leie er unntatt bestemmelsene i forskrift om offentlige anskaffelser, jfr. del I alminnelige bestemmelser § 1-3 (2b).

For å sikre beste mulig konkurranse, velges likevel kunngjøring i Doffin, og vi har valgt å følge regler og tidsfrister i Forskrift om offentlige anskaffelser. Åtte tilbydere leverte tilbud innen tilbudsfristen 1. mars 2006. I mars 2006 inviterte Fylkesmannen flere statsetater i Rogaland til et oppstartsmøte. Invitasjonen gikk til etater som hadde meldt interesse for å være med i prosjektet. I brev til samtlige tilbydere datert 24. mai 2006 meddelte Fylkesmannen at fem leverandører ville bli tatt med i den videre konkurransen. Blant dem som gikk videre var Svithun Eiendom AS. Selskapet hadde inngitt tilbud om leiekontrakt i et nybygg på en tomt i Lagårdsveien som selskapet tidligere hadde kjøpt opp. En av tilbyderne som ikke ble invitert til å delta videre påklaget avgjørelsen til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagen førte ikke frem. Fylkesmannen tilskrev Statens vegvesen 28. februar 2007. Av brevet fremgikk: «Vi viser til tidligere informasjon i saken. Fylkesmannen i Rogaland er glad for den positive holdning Statens Vegvesen har til i forhold å være med i et nytt Statens hus fra 1. april 2010.

Vi viser til at Vegvesenet allerede er deltaker i en etablert arbeidsgruppe for å realisere prosjektet, men vil med dette formalisere invitasjonen til å være med å etablere et nytt Statens Hus. Vi ber dere derfor skriftlig bekrefte denne deltagelsen og ser frem til et godt samarbeid i dette viktige arbeidet.» Statens vegvesen bekreftet i brev av 1. mars 2007 at de forpliktet seg til å delta i prosjektgruppen. Av brevet fremgikk videre: «Realiseringen av prosjektet er ikke behandlet internt hos Statens vegvesen utover deltakelse i prosjektgruppen. Det vil være det videre arbeidet i gruppen som skal tilrettelegge grunnlaget for å ta stilling til en eventuell ytterligere forpliktelse og senere gjennomføring av prosjektet. Vi forstår at Statens Vegvesen og Fylkesmannen er i samme posisjon i forhold til dette.» Det ble etter dette etablert en intern «Styringsgruppe for Nytt Statens Hus» der fylkesmannen, Fylkesnemnda i Rogaland, Statens vegvesen og Arbeidstilsynet var representert. I sitt første møte 25. april 2007 behandlet styringsgruppen utkast til kravspesifikasjon for Statens Hus.

I brev av 4. mai 2007 ble de fem tilbyderne som var tatt med videre i konkurransen invitert til å inngi tilbud i den avsluttende konkurransen. Fylkesmannen ba samtidig om tilbakemelding dersom noen av tilbyderne ikke ville være med videre. Av brevet fremgikk: Fylkesmannen i Rogaland skal fra 01.04.2010 etablere leieavtale for et nytt Statens Hus. Oppdraget faller ikke innunder forskrift om offentlige anskaffelser. Oppdraget er allikevel underlagt lov om offentlige anskaffelser noe som innebærer at kravene til konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i lovens § 5 kommer til anvendelse. Noen kunngjøringsplikt eller detaljerte krav til gjennomføringen av anskaffelsesprosedyren gjelder imidlertid ikke. I brevet var tildelingskriterier og krav til tilbudet beskrevet nærmere. Det fremgikk blant annet at leietiden skulle være 20 år, at lokalene skulle kunne tas i bruk til 1. april 2010 og at det skulle leveres et samlet tilbud for hele oppdraget. Det var vist til at kontraktsinngåelse forutsatte departementets endelige godkjenning.

I tillegg var leverandørene bedt om å spesifisere pris for den enkelte etat slik de fremgikk av kravspesifikasjonen. De var også bedt om å legge tegninger og tekniske spesifikasjoner ved tilbudet. Av den vedlagte kravspesifikasjonen fremgikk: Lokalene skal tilpasses til 4 statlige etater, Fylkesmannen i Rogaland, Statens vegvesen, Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland og Arbeidstilsynet tilsynskontor i Rogaland. Det kan underveis også komme til flere. To av de inviterte tilbyderne meddelte at de ikke hadde tilstrekkelig med kontorareal til å dekke behovet, og leverte ikke tilbud. Brage Stavanger AS leverte tilbud 13. august 2007. Tilbudet gjaldt samme prosjekt som tidligere var innlevert av Svithun Eiendom AS. Brage Stavanger AS hadde på dette tidspunktet kjøpt den aktuelle eiendommen fra Svithun Eiendom AS. Brage Stavanger AS betegnes heretter som Brage. Cator AS var i henhold til avtale datert 4. april 2006 forretningsfører for Brage Stavanger AS. Cator AS betegnes heretter som Cator.

Fra Brages tilbud gjengis: Prosjektet vil bli gjennomført i regi av Brage Stavanger AS med Cator AS, Block Berge Bygg AS og Brandsberg-Dahls Arkitektkontor AS som utførende aktører. Per-Åge Hauge, Audun Skartveit og Børge Brandsberg-Dahl vil utgjøre vårt prosjektteam. Audun Skartveit vil være prosjektleder. ... ... ... ... ... ... Forslag til samarbeidsmodell Utbygger og leietaker etablerer et felles arbeidsgruppe som videreutvikler de nåværende skissene ... . Det er ønskelig at prosjektet kjøres etter «åpen bok» prinsippet. Dvs. leietaker skal ha innsynsrett i alle tilbud som er knyttet til prosjektet. ... . Fastsettelse av husleien. Husleien fastsettes som 9, 15% av prosjektets faktiske totalkostnad. Dvs. husleien år 1 fastsettes som prosjektets totalkostnad multiplisert med 9,15%. Husleien reguleres deretter i. h.t. utviklingen i K.P. I. Fastsettelse av husleien. Det forutsettes at det inngås en totalentreprisekontrakt med Block Berge Bygg AS. Det sikres således at den økonomiske rammen for prosjektet er fast. ... ... .

Basert på en oppstilling over prosjektets kostnadsramme på 331 282 462 kroner var husleien i tilbudet år 1 beregnet til 30 312 345 kroner. Det var opplyst at det utgjorde 1 751 kr pr m2. Det tilbudte arealet utgjorde 17 307 m2 som inkluderte 3 073 m2 parkeringsareal. Det fremgikk også av tilbudet at prosjektet ga muligheter til å ekspandere med ytterligere 2 245 m2 utover de forespurte leiearealene. Leieperioden var i tilbudet angitt til 20 år med rett til nye 10 + 10 år. Byggetiden var estimert til 30 måneder. Det var presisert at innflytting 1. april 2010 krevde endelig avklaring innen oktober 2007. Vedlagt tilbudet var tegninger og planskisser, arealoversikt, en totalentreprisekontrakt og en oversikt over prosjektorganisasjonen. I styringsgruppemøte 17. august 2007 ble tilbudet fra Brage og de to andre tilbudene evaluert. Det fremgikk at Brages prosjekt ble oppfattet som godt, men med for stort areal og dermed for dyrt. Konklusjonen i møtet var at styringsgruppen trengte minst to måneder for å få klarlagt hvilket alternativ det kunne være aktuelt å satse på. Det ble 29. oktober 2007 avholdt et møte mellom Cator og Fylkesmannen.

Det fremgår av møtereferatet at Arbeidstilsynet da hadde trukket seg fra prosjektet. Videre framgår at husleien etter forhandlinger var redusert fra 9,15% av byggekostnaden til 9,05% for de tre etatene som fortsatt var med. I et internt møte i styringsgruppen dagen etter fremgikk at det ikke var aktuelt for de statlige etatene å akseptere et utkast til foreløpig avtale som Cator AS hadde utarbeidet. Av møtereferatet fremgikk blant annet: «Vi diskuterte forslaget til «Foreløpig avtale» som Cator hadde laga. Vi var ikkje nøgde med utforminga. Avtalen må vera mindre bindande enn dette forslaget. Mellom anna bør den ha overskrifta «Intensjonsavtale». Teksten bør gi opning for at ein framleis kan trekkje seg dersom ein ikkje finn fram til løysingar vi kan akseptere. Avtalen må og ha formuleringar som tek atterhald om departementet si godkjenning. Ein var og samd om at alle dei tre etatane skulle vera avtalepartar. Vi var til slutt samde om at Christine Haver ser meir på heile avtaleforslaget og så snart som mogleg, saman med Arild Michelsen, kjem med forslag til endringar.

Avtaleutkastet skulle sendast til etatane for godkjenning og intern behandling. Målet er å få ein avtale underskriven av begge/alle så snart som mogleg.» I brev av 30. november 2007 sendte Fylkesmannen likelydende tildelingsbrev til samtlige tre tilbydere der det blant annet fremgikk: «Statens hus – leie av kontorlokaler. Tildeling av kontrakt. Vi viser til kunngjøring 25.01.07. Åtte tilbydere leverte tilbud og fem ble tatt med videre i konkurransen. To trakk seg fra videre konkurranse, i det de ikke hadde tilstrekkelig med kontorareal å tilby. Det var tre tilbydere som innga endelig tilbud, og de var alle med i vurderingen i andre runde. Disse var Entra Eiendom AS, Cator AS og Bergelandsgt. 30 AS. Alle tre prosjektene er vurdert grundig i forhold til konkurransegrunnlagets tildelingskriterier som var: ... .. For å forenkle vår beslutningsprosess har vi systematisert og vektet tilbudene i forhold til 4 dimensjoner: ... .. På denne bakgrunn og ut fra en totalvurdering, har vi besluttet å inngå avtale om fremtidig leie av et nytt Statens Hus med Cator AS.

Eventuell klage over beslutningen må være oss i hende innen 14. desember 2007.» Det fremgikk ikke av brevet at det var sendt i kopi til Statens vegvesen eller Fylkesnemnda. Tildelingen var ikke drøftet i styringsgruppen. I referat fra møte i den interne styringsgruppen 17. desember 2007 fremgikk: «Prosjektet er tildelt Cator. Alle etatene må få kopi av tildelingsbrevet. ... ... ... .. Frå dept. si side gir forvaltningsreforma usikre forhold. Vi veit heller ikkje kva tid dette vil vere klart. Derfor må vi planlegge ut frå dagens premisser og ta føresetnad om endringar. Vi litt usikre på kor sterkt vi nå er bundne til Cator. Statens vegvesen har lagt intensjonsavtalen fram for Vegdirektoratet og har fått aksept for denne. Det føreligg p.t. ikkje fullmakt til forpliktelser utover intensjonsavtalen frå vegvesenets side. Det blei frå Fylkesmannen opplyst at Fylkesmannen har sendt tildelingsbrev til utbyggar. Det blei stilt spørsmål ved tildelingsbrevets betydning angåande ein forpliktelse i forhold til utbyggjar. Intensjonsavtalen som Statens vegvesen har klarert overfor Vegdirektoratet, kan etter dette synast overflødig.

Vegvesenet lokalt har ikkje fullmakt utover intensjonsavtalen. Tildelingsbrevet kan innebera at ein ikkje utan saklig grunn erstatningsfritt vil kunne trekke seg ut av prosjektet. Statens vegvesen bad om å få kopi av brevet som skal oversendast til alle i styringsgruppa. ... ... 5. Eventuelt Kor sikre er vi på prosjektet. Er det aktuelt ganske snart å ha møte med utbyggar ? Har vi felles oppfatning av kor vi står i prosessen?» Det ble etter dette etablert en prosjektorganisasjon bestående av en styringskomite der fylkesmannen, arkitekt, entreprenør og utbygger deltok. Fra statens side var det kun fylkesmannen som deltok. Styringskomiteen fikk ikke referater fra møter i styringsgruppen. Etter tildelingen stresset tilbyder at det var nødvendig å inngå leiekontrakt for å komme i gang og ha bygget klart til innflytting 1. april 2010. Det ble laget utkast til foreløpige avtaler som ikke ble signert. I referat fra styringsgruppemøte 21. januar 2008 fremgikk at Cator trengte en underskrevet leieavtale senest i mai/juni dersom bygget skulle kunne stå ferdig til avtalt tidspunkt. I dette møtet deltok Per-Åge Hauge fra utbyggersiden.

I et internt styringsgruppemøte i mars 2008 kom det frem bekymringer rundt prosjektet. Av møtereferatet fremgikk: «2. Referat fra møte med Cator. Arild Michelsen refererte fra møte med Cator. Det er ein del bekymringar rundt prosjektet slik det nå er. Etter møtet med kommunen har dei måtta starta på nytt. Heile bygget er snudd og speilvendt. Romprogrammet må gås gjennom på nytt. Arkitekten slit spesielt med plassering av den 300 m2 store verkstaden til Vegvesenet. Reidar Mæland og May Anita Nøkling sjekker grundigare behovet for for dette. 3. Korleis organisera det vidare arbeidet. ... ... Dersom vi kjem i mål med ei planløysing som kan aksepterast funksjonelt, må vi få utrekna kor stor husleiga vil bli. Med grunnlaget i dette må vi søkje aksept for å underskrive avtale. Alt dette må gjerast innan 15. mai 2008.» I møtereferat fra styringskomiteen i 2. april 2008 fremgikk at leiekontraktene «må være ferdig signert av Fylkesmannen, Statens vegvesen og Fylkesnemnda i løpet av mai/juni». I møtereferat fra møte 20. mai 2008 fremgikk at det tas sikte på å signere «leiekontrakten i uke 25-26».

I møtereferat fra møte 6. juni 2008 ble gjentatt at «leiekontrakten og entreprenøravtale vil bli fremlagt for signatur i løpet av uke 26». I møte 12. august 2008 fremgikk at «leiekontraktene med Fylkesmannen, Statens vegvesen og Fylkesnemnda signeres i løpet av august 2008». I august 2008 signerte Cator utbyggingsavtale med Stavanger kommune om «byggemodning» av tomten og håndtering av rekkefølgebestemmelser. Avtalen ble signert av kommunen i november og transportert til Brage fra Cator i desember. I et møte mellom Fylkesmannen, Statens vegvesen, arkitekten og Brage 20. august 2008 ble leieberegningsgrunnlaget oppdatert. Det totale leiearealet var i referatet oppgitt å være 17 252 m2. Endelig leiefastsettelse skulle ifølge referatet gjøres når de respektive leiearealene og endelige leieberegningsgrunnlag var fastsatt. Samme tema var oppe i styringsgruppen 1. september 2008. Da styringskomiteen hadde møte 5. september 2008 var leiearealene fortsatt ikke avklart. Av referatet fra møtet fremgikk: «Arild og Per-Åge arbeider frem leiekontraktene så snart Audun og Børge har avstemt leietakernes retningsgivende leiearealer.

Avtalene signeres a.s.a.p.» Av samme møtereferat fremgikk at styringskomiteen planla en studietur til København. Fra september 2008 leide Fylkesmannen inn sivilingeniør Geir Gausland som prosjektleder. I referat fra møte i styringskomiteen 3. oktober 2008 fremgikk at det fra 1. oktober ble startet opp med byggherremøter hver 14. dag eller oftere mellom Fylkesmannen, Brage, entreprenøren og arkitekten. Av samme referat fremgikk også at Arild Michelsen og Per-Åge Hauge skulle organisere signatur av leiekontrakt. I oktober ble det gjort en endring av fasaden på bygget som medførte en kostnad på 6, 5 millioner kroner som ifølge referat fra møte i styringskomiteen 24. oktober 2008 ble dekket inn med 1/3 på entreprenør, 1/3 på Brage og 1/3 på prosjektet. Det fremgikk av samme referat at Arild Michelsen hadde presentert prosjektets endelige utforming for departementet og fått positiv tilbakemelding. Styringsgruppen drøftet kontraktsinngåelse i møte 27. oktober 2008 og kom ifølge referatet frem til følgende: «Når beslutningsprogrammet foreligger (romprogram+felleskostnader) kan kostnadene ved leie beregnes.

Leietakerne er da klar til å forplikte seg via kontrakt. Før dette foreligger er det unaturlig å ta standpunkt til endringer i kostnadsoverslag.» Gravearbeidene på tomten startet i begynnelsen av november og det ble avholdt en markering av gravestart i begynnelsen av desember der Fylkesmannen deltok. I referat fra møte i styringskomiteen 25. november 2008 fremgikk at Arild Michelsen og Per-Åge Hauge skulle avtale kontraktsmøte snarest mulig og at endelig leiekontrakt skulle signeres før jul. I slutten av november sendte Arild Michelsen en e-post til Per-Åge Hauge der han foreslo å inngå en forpliktende foreløpig kontrakt som ivaretar behovet i byggeperioden og heller inngå «den detaljerte leiekontrakten når mer er på plass». I styringsgruppemøte 8. desember 2008 uttrykte Arild Michelsen bekymring for signaler fra Statens vegvesen om at de ikke har bestemt seg for å bli med i det nye Statens hus. I referatet fra møtet fremgikk videre: «May Anita mente at det ikke burde forbause da det alltid har vært en forutsetning at romprogrammet skulle være på plass før beslutning skulle tas. Det betinger bl.a. nye tegninger.

Arild mente likevel at Vegvesenets stadige understreking av at de ikke har bestemt seg, som jo i prinsippet gjelder alle tre etatene, skaper litt unødvendig usikkerhet for de andre partnerne. Det kan derfor være viktig å få en rammeavtale på plass så snart som mulig. Reviderte tegninger vil forhåpentligvis foreligge i løpet av en ukes tid.» Rammeavtale for leie av næringslokaler ble 23. desember 2008 signert av Fylkesmann Harald Thune, fylkesnemndsleder Martin Hermansen og Per-Åge Hauge på vegne av Brage. Avtalesigneringen foregikk på Fylkesmannens kontor. Fra Statens vegvesen var May Anita Nøkling tilstede, men hun hadde ikke fullmakt til å signere avtalen som ikke ble signert av Statens vegvesen. Det framgikk at rammeavtalen at den er basert på tilbud av 18. juni 2007 med revisjon av 18. august 2007 og tildeling av oppdrag fra Fylkesmannen av 30. november 2007. I punkt

(3) framgikk at partene var enige om å inngå «denne rammeavtalen om senere inngåelse av separate leiekontrakter» ettersom leietakerne og utleierne ikke endelig hadde tatt stilling til utforming og fordelingen av leieobjektet, rombehov og felleskostnader seg i mellom. Av punkt 6 framgikk at leieforholdet skulle løpe i 20 år fra overtakelsestidspunktet som var angitt til 1. april 2010. Om leiesummen var bestemt i punkt 7: 1. Årsleien år 1 utgjør 9,05% av faktisk kostpris på leietakernes faktisk disponerte brutto leiearealer. ... ... ... .. ... . 4. Leien reguleres hver 1. januar, første gang 1. januar 2011, i forhold til eventuelle endringer i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks, eller, hvis denne blir opphevet, annen tilsvarende offentlig indeks. Dog skal ikke leien kunne reguleres under den leie som ble avtalt på kontraktstidspunktet. I punkt 5 om leieobjekt var bestemt: 2. Leieobjektets størrelse baserer seg på revidert romprogram fra desember 2008 (jf tegninger datert 12.12.2008 – vedlegg 1).

Endelig romdisponering, fordelingen mellom etatene andel av fellesarealer og tekniske rom m.m., skal avklares ved inngåelse av leiekontrakt. I henhold til tilbud, skal 30 gjesteparkeringsplasser inngå i leieforholdet. I rammeavtalens punkt 9 var inntatt følgende: 9. Partene forplikter seg til innen 30.09.2009 å inngå separate leiekontrakter for det arealet hver av Leietakerne skal leie. I utkastet til rammeavtalen var det i punkt 3 og 9 inntatt bestemmelser om at leietakerne var avhengig av godkjennelse fra overordnet instans før endelig avtale kunne inngås. Disse klausulene ble ikke tatt med i den endelige avtalen som ble signert. I januar kom det frem at Statens vegvesen vurderte å trekke seg fra prosjektet. Av referat fra møte i styringsgruppen 16. januar 2009 framgikk: Grunnet ny uklarhet om Vegvesenet sin deltagelse i prosjektet ble det innkalt til ekstraordinært styremøte. Bakgrunn er nylig telefonsamtale mellom Hanne Hermanrud og Harald Thune. Dessuten frist for nødvendig underskrift av AMU i de respektive etatene som opprinnelig var satt til 14.01.09.

Det ble fra Fylkesmannen sin side spurt om dette bare var en utsettelse av fremdriften eller om det på nytt kunne stilles spørsmål om Vegvesenet sin deltakelse i prosjektet. Hanne Hermanrud mente at Vegvesenet ikke hadde forpliktet seg i prosjektet og at det var nødvendig å bruke januar for å få tatt en endelig beslutning. Videre at Vegvesenet står helt fritt til å velge mellom to ulike alternativ til leieavtale, hvor nytt Statens Hus er det ene alternativ. Per Åge Hauge understreket at dette var et veldig dårlig tidspunkt for å skape usikkerhet i prosessen. På grunn av knappe tidsfrister for å få bygget ferdig har utbygger stått på for å holde oppe byggeprosessen, og få nødvendige tillatelser fra Stavanger kommune. For finansieringen av bygget har Utbyggingsselskapet Cator gjennom sin bankforbindelse lagt til grunn at alle tre etatene er med som leietakere. Det vil sette Cator i en uheldig situasjon om en nå må «flagge» tilbake at så ikke er tilfelle. Hauge spurte Vegvesenet om det var mulig å forsere tidspunkt for endelig beslutning om deltakelse i prosjektet eller ikke.

Etter en del drøfting bekreftet Hanne Hermanrud at endelige beslutning om Vegvesenet sin deltakelse i prosjektet blir gitt innen onsdag 21.01 kl 15.30. Om Vegvesenet blir med i prosjektet vil nødvendigvis underskrift fra AMU også foreligge til da. I brev til Fylkesmannen datert 21. januar 2009 meddelte Hanne Hermanrud at Statens Vegvesen trakk seg fra prosjektet. Brevet hadde slik ordlyd: Det vises til vår telefonsamtale i dag. Statens Vegvesen bekrefter med dette også pr brev vår beslutning om at Statens vegvesen ikke ser grunnlag for en kontraktsmessig forpliktelse i forhold til prosjektet Nytt Statens Hus. Vår avgjørelse er som nevnt basert på det beslutningsgrunnlag som nå foreligger gjennom vårt arbeid og deltakelse i styringsgruppen sammen med Fylkesmannen og Fylkesnemnda for sosiale saker. Vi viser i den forbindelse til vårt brev datert 01.03.2007 til Fylkesmannen. Vår vurdering er at resultatet ikke gir en for oss tilfredsstillende løsning i forhold til våre definerte behov til en pris som er akseptabel for oss.

I brev til fylkesmannen datert 23. januar 2009 meddelte Per-Åge Hauge at Brage mente Fylkesmannen hadde forpliktet seg til å leie hele huset: Etter den siste tids utvikling forstår vi det slik at Statens Vegvesen har meddelt at de ikke ønsker å leie lokaler i Statens Hus. Dette til tross for at de har deltatt i prosjektgruppen i ett og et halvt år, og har initiert omfattende endringer i prosjektet. Slik situasjonen er nå, og for å unngå at byggeprosjektet må stanse, har vi behov for å redegjøre kort for vårt syn på saken. Utgangspunktet er den invitasjonen til å inngi tilbud som Fylkesmannen i Rogaland utarbeidet og hvor vi i brev fra Fylkesmannen i Rogaland 30.11.2007 ble tildelt kontrakt til å oppføre et nytt Statens Hus. Etter at vi var valgt, kom det opp at Fylkesmannen ønsket at det skulle inngås direkte leiekontrakter med de andre statlige leietakerne som var listet opp i anbudsinnbydelsen. Vi godtok å inngå slike direkte leieforhold for å forenkle prosessen for Fylkesmannen, men det har hele tiden vært på det rene at Fylkesmannen har forpliktet seg til å leie hele det bestilte bygget.

Dersom noen av de andre trekker seg, er Fylkesmannen henvist til å leie arealet, eventuelt skaffe andre leietakere til det. I løpet av forberedelsen til byggestart har vi gitt åpning for å overta utleieansvaret for et definert «fristilt» utleieareal. For å opprettholde tidsplanen for ferdigstillelse av bygget og sikre finansieringen av dette, er vi nå avhengige av at det snarest inngås leiekontrakter for hele det arealet Fylkesmannen har tildelt etter anbudsrunden. Vi ber derfor om at Fylkesmannen signerer rammeavtalen også for det arealet Statens Vegvesen var tiltenkt, men som de nå ikke lenger ønsker. I motsatt vil vi måtte vurdere å innstille byggeprosessen inntil leiekontraktene er på plass for hele bygget. Vi må da også foreta en vurdering av ansvarsforholdene i saken. Vi understreker at vi selvsagt vil medvirke så godt vi kan til at Fylkesmannen ikke ender opp med større areal enn det er behov for. Dersom Statens Vegvesen skulle ombestemme seg, eller andre statlige etater eller leietakere ønsker å leie i bygget, vil vi være positive også til dette.

For å få avklart fremdriften i saken, foreslår vi et snarlig møte for å diskutere ny omprosjektering av bygget dersom de tilpasninger Statens Vegvesen har foreslått ikke lenger er aktuelle. Dette for å unngå ytterligere merkostnader i tillegg til det som allerede er påløpt i saken. Vi ser frem til en konstruktiv dialog for å løse denne kjedelige saken. Samme dag tilskrev Fylkesmannen Statens Vegvesen og påpekte at Statens Vegvesen i tilstrekkelig grad ikke hadde tatt innover seg at etatens sterke involvering «må innebære klare forpliktelser» for alle tre etater «selv om ikke endelig beslutning er fattet eller leiekontrakt skrevet». Brevet forsatte slik: Vi legger til grunn følgende: 1. Statens Vegvesen, Rogaland ga klar uttrykk for at de er interessert i å være med i et nytt Statens Hus lenge før anbudsinnbydelsen skjedde. 2. Statens Vegvesen var med og tok beslutning om hvilke leverandører som var «prekvalifisert» og var deretter med på å utarbeide konkurransegrunnlaget og kravsspesifikasjonen for endelig tilbudsinnhenting, på linje med de to andre etatene.

Det faktum at Vegvesenet var med, ble jo også bestemmende for størrelsen på prosjektet. 3. Det ble valgt en styringsmodell for prosjektet som for alle praktiske formål likestilte de tre samarbeidspartnerne. Alle beslutninger vedrørende prosjektet er tatt av denne styringsgruppen eller i direkte møte med etatslederne. Det har altså ikke skjedd noen ting i dette prosjektet som ikke Vegvesenet har vært direkte involvert i, på lik linje med oss andre. 4. Det var styringsgruppen som evaluerte og valgte leverandør, selv om den formelle tildelingen skjedde i Fylkesmannen sitt navn. Vi må derfor legge til grunn at Vegvesenet har vært en del av oppstart og framdrift av prosjektet på lik linje med og i realiteten på samme formelle grunnlag som Fylkesmannen og Fylkesnemmda. 5. Vegvesenet har løpende levert sine premisser og kravsspesifikasjoner til prosjektet, noe som har vært med på å virke bestemmende på utforming og løsninger. Det er jo også slik at alle forslag og innspill er blitt bearbeidet og hensyntatt av utbygger. Det jo også prosjektert en del spesialløsninger for Vegvesenet i dette, som innebærer særlige kostnader. 6.

Det synes å ligge bl.a. økonomiske vurderinger til grunn for Vegvesenets beslutning, i den forstand at arealbehovet sprenger de økonomiske rammene Vegvesenet har for årlig leie. I alle fall har vi forstått det slik. Til det er å si at ingen økonomiske premisser har endret seg fra det tidspunktet oppdraget ble tildelt utbygger, bortsett fra at det er blitt noe billigere enn det Vegvesenet var med på å beslutte. Prosjektet håndteres ut fra en «åpen bok» prinsipp, hvor fremtidige leietakere har god innsikt i kostnadene. Det er primært vårt eget arealbehov som virker styrende på kostnadene og det er en parameter som den enkelte etat hver for seg og i felleskap har god styring på. Vegvesenet har jo også underveis i prosessen valgt ulike størrelser på leiebehovet, men bør også være kjent med at dette fortsatt kan påvirkes i stor grad. 7. Vegvesenet har noen ganger i prosessen gjort oppmerksom på at de måtte ta forbehold i forhold til løsninger og økonomi. Men dette gjelder alle tre etatene som er en del av prosjektet og setter, slik vi ser det, ikke Vegvesenet i noen særstilling. 8.

Vegvesenet er kjent med at Nytt Statens Hus er lansert som et prosjekt overfor Stavanger kommune, hvor det tydelig er tikjennegitt hvilke tre etater som er med i prosjektet. Reguleringsplan, kommunens godkjenninger og tillatelser, er begrunnet i at kommunen ser det som viktig at en får realisert et Statens Hus. Det har aldri vært tvilsomt at Statens Vegvesen var en del av dette og Statens Vegvesen har aldri, inntil for nylig, gjort noe for å korrigere at så var tilfelle. 9. Vegvesenet var jo også kjent med at byggearbeidene er påbegynt og at en rekke kostnader av den grunn er påført prosjektet. Vi mener at Statens Vegvesen har vært så involvert i prosessen for Nytt Statens Hus, at vi finner det vanskelig å akseptere at man trekker seg fra prosjektet, så lenge prosjektet er innenfor de rammer og økonomiske betingelser man i praksis har vært med på å beslutte. Fylkesmannen konstaterer den beslutning som Statens Vegvesen har gjort, men vil be om at det snarest blir avholdt et møte mellom Statens Vegvesen og oss (eventuelt også Fylkesnemnda) hvor Statens Vegvesen sin beslutning blir klargjort, begrunnet og drøftet.

Vi ønsker at også regiondirektør er med på møtet. Vi vil initiere et slikt møte og regner med at Statens Vegvesen stiller seg velvillig til det. Vi tillater oss å spørre om hva som skal til for at Vegvesenet eventuelt vil kunne omgjøre sin beslutning. Fylkesmannen i Rogaland vil i så tilfelle bidra til at tilfredsstillende løsning kan finnes for alle parter. Vi mener fortsatt det er viktig å få bygget et godt Statens Hus i Rogaland, med den symbolverdi og praktiske betydning det har. I så måte er det beklagelig at ikke Statens Vegvesen ikke blir med i dette. Vi håper derfor fortsatt at gode løsninger kan finnes. I e-post til Per-Åge Hauge 25. januar 2009 uttrykte Arild Michelsen skuffelse over innholdet i brevet fra Brage 23. januar 2009, og anmodet Brage om å trekke brevet tilbake. Han viste til at Brages standpunkt om at Fylkesmannen skulle tre inn i kontrakten for Vegvesenet vanskeliggjorde Fylkesmannens arbeid overfor Vegvesenet.

Han begrunnet dette med at Fylkesmannen hadde ment at Vegvesenet ikke kunne trekke seg og at brevet fra Brage ga støtte til Vegevesenet syn om at dette var Fylkesmannens prosjekt som Vegvesenet fritt kunne trekke seg fra. Han fortsatte: Vi hadde ventet at du skulle støtte oss i vårt syn på at Vegvesenet er «bundet til masten», at de i realiteten har vært med på tildelingen av prosjektet til Brage/Cator og slik sett står i samme formelle posisjon som Fylkesmannen og Fylkesnemnda. Dernest burde du forstå at det blir helt urealistisk å kreve av oss at vi skal overta det formelle og økonomiske ansvaret for hele leiearealet. Du bør vite at separate leieforhold hele tiden har vært en grunnforutsetning og at det som har skjedd nå endrer ikke på det. Per-Åge Hauge meddelte i e-post neste dag at Brage trakk brevet tilbake. Av mailen fremgikk blant annet: Vår oppfatning er at Statens Vegvesen ikke kan trekke seg uten at det utløser erstatningsmessige forpliktelser. Det ble etter dette avholdt et møte mellom Fylkesmannen og Statens Vegvesen 28. januar 2009. Møtet ble oppsummert av Fylkesmannen i brev til Statens Vegvesen 29. januar 2009.

Brevet ble innledet med at møtet var positivt i den forstand «at det fortsatt kan være mulighet for at Statens Vegvesen kan gå med i Statens Hus i Rogaland». I brevet fastholdt Fylkesmannen sitt standpunkt om at prosessen rundt Statens Hus hadde vært et prosjekt de tre etatene stod sammen om. Det ble vist til at styringsmodellen likestilte de tre samarbeidspartnerne og at Vegvesenet hadde vært involvert i prosjektet på linje med de andre etatene. Når det gjaldt spørsmålet om partene er bundet skrev Fylkesmannen: Spørsmålet kan selvfølgelig reises om hvor bundet partene er, når ikke kontrakt er inngått. Dette synes vi ikke er en relevant problemstilling, da det vil ligge en klar forpliktelse i selve tildelingen av oppdraget så lenge utbygger kan levere bygget i tråd med de forutsetninger som er lagt for dette. Det er først og fremst det faktum at Vegvesenet nå tilsynelatende har trukket seg fra den videre prosess, at spørsmålet om hvor bundet vi som parter er av deltakelse i prosjektet. Vi legger til grunn at ingen av de tre partene er i noen særstilling her.

Endelig anbudsinnbydelse har skjedd i fellesskap og endelig valg av prosjekt har de facto skjedd i styringsgruppen. Det har vært et nitid og grundig samarbeid med utbygger for å tilpasse prosjektet til våre krav og vi mener at det også forplikter oss i forhold til «å hoppe av». Vi legger til grunn at forbeholdene har vært like for alle tre parter og handler om prosjektet lar seg løse innenfor der rammer som ligger i godtatt tilbud. Det arbeidet er ennå ikke avsluttet, men rammeavtalen er ikke til hinder til å avklare de gjenstående spørsmål. Styringsgruppen for prosjektet er kjent med at utbygger har startet arbeidet, basert på vår tildeling og våre forhandlinger med dem og basert på tillit om at det ikke hadde skjedd noe som skulle endre våre vurderinger på anbudstildelingstidspunktet. Dette har selvfølgelig generert kostnader. Prosjektet er i tillegg, i løpet av prosessen, blitt påført en rekke prosjekteringskostnader, både basert på styringsgruppens og den enkelte etats anvisinger.

Utbygger vil kunne legge til grunn at våre avtalerettslige forpliktelser knytter seg både til selve tildelingen og etterfølgende konkludent adferd fra vår side. Vi vil har forståelse for et slikt synspunkt. Skulle noen, eller alle, trekke seg fra prosjektet nå, måtte det baseres på at prosjektet ikke kunne la seg realisere innenfor de rammer tilbudet ble akseptert på, og at vi dermed hadde en klar saklig grunn for det. Så er ikke tilfelle, så vidt vi vurderer det. Siden vi er tre parter i samarbeid om et nytt Statens Hus, må det legges samme resonnement og formelle vurderinger til grunn for alle tre. Under overskriften «Konsekvenser av Statens Vegvesen sitt nei» framgikk: På det nåværende tidspunkt er det usikkert hva som blir konsekvensen av et endelig nei fra Statens Vegvesen sin side. På den ene siden er det urealistisk at en finner økonomisk grunnlag for å fullføre prosjektet når 60% av leiearealet står ubenyttet. På den annen side vil en slik situasjon være beheftet med så mye negativitet, omdømmemessig og ellers, både for dere, for oss og i realiteten for staten, at vi må arbeide intensivt for å inngå dette.

Et havarert Statens Hus prosjekt, med en gapende byggetomt og permitterte bygningsarbeidere, er selvfølgelig et scenario vi vil unngå. Vi kan også meget vel tenke oss at utbygger krever at staten står ved sine forpliktelser i henhold til anbudstildeling, så lenge han klarer å levere i forhold til kravspesisfikasjon. Vi mener i tråd med det vi har sagt overfor at de tre etatene vil ha et solidaransvar i forhold til et slikt krav. Men vi håper ikke at saken blir satt på spissen på en slik måte. Uansett vil jo saken få et økonomisk etterspill, pga de kostnader prosjektet allerede er påført. En del av disse kostnadene er jo kommet på eksplisitte krav fra Statens Vegvesen. Men det vil jo være utbygger som må initiere dette. Hva han her vil gjøre, vet vi ikke p.t. Brevet ble avsluttet med en anmodning til Statens Vegvesen om å revurdere sin beslutning. Statens vegvesen besvarte brevet 9. februar 2009.

Innledningsvis pekte Vegvesenet på sitt brev av 1. mars 2007 der det fremgikk at det var det videre arbeidet i «prosjektgruppen» som skulle tilrettelegge grunnlaget for å ta stilling til eventuell videre forpliktelse og senere gjennomføring av prosjektet. Når det gjaldt styringsmodell, skrev Vegvesenet at det var Fylkesmannens representant som hadde den direkte kontakten med tilbyder og deltok i prosjektgruppen sammen med tilbyder/utbygger og senere også entreprenør, og at Vegvesenet ikke hadde noen rolle. Vegvesenet fortsatte: Etter vår oppfatning kan det ikke legges til grunn, slik Fylkesmannen gjør, at alle beslutninger vedrørende prosjektet er tatt i styringsgruppen eller i møte med etatslederne. Det vises i denne forbindelse til at det på et møte i styringsgrupen 17.12.2007 ble opplyst at Fylkesmannen hadde tildelt oppdraget til Cator. Brevet fra fylkesmannen til tilbyderne er datert 30.11 2007. Som nevnt også i møtet 28.01.2009 ble spørsmål om tildeling av kontrakt ikke forelagt vegvesenet v/etatsleder eller styringsgruppa før beslutning om tildeling ble fattet og tildelt tilbyder.

Tildelingen innebar etter vegvesenets syn at den uforpliktende intensjonsavtalen som man hadde til hensikt å inngå ble overflødig, og at oppdragsgiver dvs. Fylkesmannen ikke erstatningsfritt kunne trekke seg fra prosjektet selv om det var saklig grunner for det. Statens vegvesen hadde på det tidspunkt tildelingsbrevet ble sendt heller ikke fullmakt til å forplikte seg. Intensjonsavtalen ble klarert av overordnet myndighet 17.12.2007. Det er etter vårt syn også slik at Fylkesmannen ikke kan forplikte Statens Vegvesen. Dette ble av oss også påpekt etter at vi ble kjent med tildelingsbrevet som vi mottok kopi av i januar 2008. Vi fikk da forståelsen av at Fylkesmannen var innforstått med vårt syn på dette punkt. Statens vegvesen vil på denne bakgrunn bestride at tildelingen av oppdraget er bindende for oss. Det ble jobbet videre med beslutningsgrunnlaget, herunder utformingen av romprogram og beregning av total årlig husleie. Det fremgår av Fylkesmannens brev at Statens vegvesen i prosessen har tatt forbehold i forhold til forpliktelse.

Det er først i brev av 29.01.2009 at det anføres fra Fylkesmannens side at forbeholdene var uten betydning fordi man allerede anså at Statens vegvesen var forpliktet til tildelingen av oppdraget. Avgjørelsen trakk ut i tid noe som delvis skyldes manglende tegningsgrunnlag og oppdateringer av disse. Revidert romprogram ble oversendt 18.12.2008. Det ble overfor Statens vegvesen satt frist til 21.01.2009 for å komme med en avgjørelse om å forplikte seg i forhold til prosjektet. Etter anmodning fra Fylkesmannen ble endelig avgjørelse fra Statens vegvesen meddelt onsdag 21.01.09 som avtalt. ... ... . Beslutning Statens vegvesen har selvsagt i forbindelse med vår avgjørelse vurdert konsekvensene ut fra vårt ståsted. Statens vegvesen har likevel funnet at det styrende for oss i denne sammenheng i første rekke må bli å ivareta vegvesenets interesser og økonomi. Vi kan ikke se at det etter at vår beslutning ble fattet er fremkommet forhold som vi ikke har tatt i betraktning og som skulle tilsi en omgjøring av denne.

Vi mener dessuten at ingen er tjent med at forholdene fortsatt forblir uavklart slik situasjonen ville blir dersom arbeidet med nødvendige avklaringer nå skulle tas opp igjen. Statens vegvesen bekrefter for ordens skyld at i den utstrekning prosjekteringskostnader kan tilbakeføres til oss vil vi dekke disse. Som opplyst i møte 28.01.09 har Statens vegvesen, som en konsekvens av vår beslutning, tilskrevet Paradis Næringsbygg AS og bekreftet at vi vil fortsette leieforholdet i Lagårdsveien 80 slik vår leiekontrakt gir rett til. Statens vegvesen må på denne bakgrunn meddele at anmodningen om å omgjøre vår beslutning ikke vil bli imøtekommet. Brage utarbeidet etter dette en tilleggsavtale til rammeavtalen som gikk ut på at Fylkesmannen forpliktet seg til å leie de arealene som Statens vegvesen var tiltenkt etter rammeavtalen. Tilleggsavtalen inneholdt en bestemmelse om at Brage påtok seg å bidra til fremskaffe andre leietakere og aktivt medvirke til at arealene kunne leies ut til andre. I brev til Cator datert 2. mars februar 2010 meddelte Harald Thune at Fylkesmannen ikke kunne akseptere tilleggsavtalen.

Det ble i brevet vist til at Fylkesmannen ikke hadde økonomi til å påta seg et slikt ansvar og heller ikke ville få tillatelse eller bistand fra overordnet myndighet. Videre ble det vist til at det uansett var uakseptabelt av prinsipielle grunner. Av brevet fremgikk videre: Selv om det er slik at Fylkesmannen koordinerer prosessen med nytt Statens Hus og som sådan undertegnet f eks tildelingsbrevet for oppdraget, har det aldri vært tvilsomt at dette er et prosjekt for flere samarbeidende etater, hvor hver etat er en selvstendig avtalepartner med separate leiekontrakter med Brage as. Dere har jo heller aldri stilt spørsmålstegn med denne grunnpremissen for prosjektet. Dette har vi jo også sterkt fremholdt overfor Statens Vegvesen og således har vi heller ikke akseptert at de stod fritt til å trekke seg fra prosjektet, noe de selv synes å mene. Vi har ment og mener at de har samme forpliktelser som de andre to etatene, inkludert Fylkesmannen i Rogaland. Vi går ikke her inn på vår fullstendige argumentasjon overfor Statens Vegvesen i saken.

Når Statens Vegvesen nå har vedtatt å trekke seg fra prosjektet, mener vi det ikke er noe formelt eller juridisk grunnlag for utbygger til å kreve at Fylkesmannen i Rogaland overtar disse forpliktelsene. En slik posisjon fra utbyggers side er jo også med på å underbygge at Statens Vegvesen sitt standpunkt om at Statens Hus-prosjektet er Fylkesmannen sitt ansvar, fullt og helt, og at de dermed kunne trekke seg fra prosjektet på et hvilket som helst tidspunkt. Dette er meget uheldig. Dersom utbygger fastholder at et slik vedlegg må være med i rammeavtalen, og dermed ikke aksepterer vår grunnpremiss om at hver etat svarer for sine egne forpliktelser er vi dessverre nødt til å konstatere at det endrer vår forutsetning for å delta i prosjektet i vesentlig grad. Da ser vi også at hele grunnlaget for å fortsette byggeprosjektet smuldrer opp. I så tilfelle vil vi da mene at all byggevirksomhet bør opphøre med umiddelbar virkning, slik at ikke prosjektet pådrar seg ytterligere kostnader. Dersom utbygger likevel velger å fortsette, vil vi da måtte fremholde at all byggeaktivitet framover vil skje for utbyggers regning og risiko.

Dette er selvfølgelig ikke noe vi er interessert i at skal skje, så vi håper vi kan komme til en enighet om at hver etat svarer for sine forpliktelser, i tråd med at hver etat skal inngå separate leieavtaler. Med dette som utgangspunkt mener vi at en kan fortsette prosjektet med gjeldende rammeavtale. Det vil dessuten være slik at vi vil arbeide tungt for at flere offentlige etater blir med i nytt Statens Hus og at man som sådan løser de utfordringene vi nå står overfor i forhold til leiearealet. Advokat Eilif S. Koch besvarte brevet 6. mars 2009. Av brevet fremgår at Brage mente Fylkesmannen var ansvarlig for å leie hele bygget. Det ble vist til at det var Fylkesmannen som utlyste anbudet, kunngjorde det på Doffin og tildelte det til Brage uten å ta forbehold. Det ble videre vist til at det ikke var noen forutsetning at det skulle inngås leiekontrakter direkte med de enkelte etatene som skulle være i lokalene. Brage aksepterte å inngå direkte leieforhold for å forenkle administrasjonen av de ulike leieforholdene, men slik at Fylkesmannens forpliktelse til å leie hele det bestilte bygget besto inntil slike kontrakter var signert.

Det ble videre fremhevet at Vegvesenet ikke på noe tidspunkt hadde forholdt seg direkte til Brage, at det var Fylkesmannen som hadde håndtert dialogen og i liten grad videreformidlet innholdet av kontakten med Vegvesenet vedrørende deres ønsker og løsningsforslag. Brage hadde heller ikke mottatt oppsigelse fra Vegvesenet. Det ble fremhevet at det var Fylkesmannens risiko dersom Vegvesenet ikke var forpliktet til å leie i henhold til det interne avtaleforholdet mellom Fylkesmannen og Vegvesenet. Det ble anført at Brage ville holde Vegvesenet ansvarlig dersom det viste seg at det forelå et direkte kontraktsforhold mellom Brage og Vegvesenet. Fylkesmannen ble oppfordret til å signere tillegget til rammeavtalen og det ble pekt på at Brage i motsatt fall vil fremme krav om erstatning som kunne bli betydelig. Videre framgikk: Dersom Fylkesmannen opprettholder sitt standpunkt foreslår Brage i første omgang at partene i fellesskap, uten å endre sin rettslige posisjon eller den foreliggende ansvarssituasjonen, i en periode frem til 15. april d.å. søke å skaffe alternative (frem)leietakere til de ledige arealene i bygget.

Uenigheten vi dermed foreløpig ikke komme på spissen, og partenes rettigheter og forpliktelser overfor hverandre vil ikke endres i nevnte periode. Dersom man i løpet av denne perioden lykkes med å fremskaffe andre tilfredsstillende (frem)leietakere for det fristilte arealet, vil trolig store deler av saken løse seg. Dette forutsetter imidlertid aktiv medvirkning fra Fylkesmannen, samt en tilpasning av det eksisterende kontraktsgrunnlaget slik at det kan beregnes riktig husleie mv. Brage kommer tilbake til dette så raskt som mulig ... I referat fra møte i styringskomiteen 12. mars 2009 fremgikk at prosjektet «arbeider aktivt med å få inn nye leietakere» og at det ble planlagt for at Vegvesenet ikke lenger var leietaker. I brev til Statens vegvesen datert 25. mars 2009 bemerket Fylkesmannen at Vegvesenet ensidig hadde lagt vekt på det faktum at det var Fylkesmannen som formelt tildelte oppdraget til Cator. Av brevet framgikk videre: Vi konstaterer uenigheten, men ser ikke at det er noe poeng for oss å gjøre noe mer med dette spørsmålet på det nåværende tidspunkt.

Saken vil selvfølgelig stille seg annerledes dersom Fylkesmannen skulle bli påført økonomisk skade på bakgrunn av det som har skjedd. Da vil vi naturlig nok tillate oss å komme tilbake til saken. I brev til Fylkesmannen 24. april 2009 gjentok Per-Åge Hauge på vegne av Brage at Fylkesmannen er ansvarlig for å leie også det arealet Statens Vegvesen var tiltenkt og at det er avgjørende å få på plass en rammeavtale for leie av hele bygget. Det ble vist til at dette var en forutsetning for finansieringen av det videre byggearbeidet og at Brage kunne bli tvunget til å stanse byggearbeidene dersom avtalen ikke snart ble signert. I brevet ble foreslått at aksjonærene i Brage kunne bistå med fremutleie av ledige lokaler og eventuelt stå som ansvarlig fremleietaker for av inntil 50% av ledige lokaler i en 5 års periode etter innflytting. I brev til Vegvesenet fra advokat Eilif S. Koch på vegne av Brage varslet Brage at selskapet ville vurdere ansvarsforholdene og eventuelt fremme krav om erstatning også mot Vegvesenet dersom saken ikke løste seg raskt.

Det ble vist til at det var gjort betydelige om- og detaljprosjekteringer for å tilpasse bygget til Vegvesenets behov og at et erstatningskrav kunne bli «meget betydelig». Brage prosessvarslet Fylkesmannen i brev fra advokat Eilif S. Koch datert 7. mai 2009. I brevet foreslo Brage igjen at partene i felleskap, uten å endre sin rettslige posisjon, i en periode frem til 30. juni 2009 skulle søke å skaffe alternative leietakere til de ledige arealene i bygget. Av brevet fremgikk videre: For det tilfellet at en løsning ikke er på plass innen 30. juni d.å., vil Brage måtte få fastslått ansvarsforholdene i saken. I den forbindelse varsles at Brage vil vurdere å ta ut stevning dersom enighet ikke er oppnådd, jf tvisteloven § 5-2. Uenigheten var tema i styringsgruppen 11. mai 2009 og av referatet framgikk: Utbygger sitt utgangpunkt er at Fylkesmannen er ansvarlig for samlet leieavtale for huset, og dermed er forpliktet til å tre inn i leieavtalen til Vegvesenet. FM er av utbygger presentert et forslag hvor utbygger påtar seg å dekke 50% av disse forpliktelsene i en periode på 5 år, eller til nye leietakere er på plass.

Dette er en «løsning» avvist av FM i møte med utbygger fordi dette vil bety en innrømmelse av ansvar som FM ikke har. Det har ikke på noe tidspunkt vært intensjonen fra FM sin side å forplikte seg utover eget behov for leieareal. Dette er også tidligere vært kjent for og godtatt av utbygger. Uansett vil ikke representanter for FM ha fullmakt til å underskrive en slik avtale. Uenigheten er foreløpig ikke satt «på spissen» da det fortsatt arbeides med å finne andre aktuelle leietakere til bygget. Det er likevel klart om at hvis en nå ikke lykkes, er statlige etater i området «brukt opp». Arbeidet med nødvendige juridiske avklaringer bør derfor skje parallelt med «salgsarbeidet» overfor andre statlige etater. Arild viste til at Harald Thune skal ta kontakte dep. med sikte på å få til et møte med Regjeringsadvokaten. Det er utarbeidet et notat som redegjør for prosessen slik den fremstår fra FM sin side. Forhåpentligvis vil det være møte i nær fremtid, men det er litt opp til dep. I brev til advokat Eilif S.

Koch datert 14. mai 2009 konstaterte Fylkesmannen at partene var uenige, og sa seg tilfreds med at utbygger hadde fokus på å finne nye leietakere. Forslaget om møte mellom partenes juridiske rådgivere ble avvist. I svarbrev fra advokat Eilif S. Koch datert 29. mai 2009 konstaterte han på vegne av Brage at partene var uenige og at videre diskusjon var uten hensikt. Han fastholdt at Fylkesmannen var forpliktet til å leie hele Statens Hus og tok forbehold om å fremme krav når det måtte bli aktuelt. Av brevet fremgikk videre: I første omgang vil Brage arbeide med alternative leietakere frem til og med 30. juni d.å., og forutsetter at dette ikke endrer partenes rettslige posisjoner. Statens Vegvesen svarte 11. juni 2009 på brevet fra advokat Eilif S. Koch fra 29. april. Vegvesenet fremhevet i brevet at deres involvering i prosjektet kom som følge av forespørsel fra Fylkesmannen og på de premisser som ble lagt disse etatene imellom. Av brevet fremgikk videre: Det var derfor heller ikke naturlig å ha noen direkte kontakt med utbygger da vår beslutning om å ikke gå videre med prosjektet ble fattet.

Vi forstår at utbygger ikke er kjent med vegvesenets fullmakter og forbehold. I brev til advokat Eilif S. Koch datert 1. juli viste Fylkesmannen til at fristen etter tvisteloven § 5-2 som var satt i brevet av 7. mai 2009 ikke gjaldt lenger og at ny frist ikke var satt. Det fremgikk videre at Fylkesmannen trengte tid til avklaringer og vurderinger og at svar ville foreligge innen utgangen av august 2009. I brev til Brage datert 15. oktober 2009 ba Fylkesmannen om en bekreftelse på at det ikke lenger var aktuelt å reise krav overfor fylkesmannen om å overta ansvaret for Vegvesenet sitt leieareal og at prosessvarselet ville bli trukket tilbake. Fylkesmannen ba også bekreftet at Brage ikke mente at fylkesmannen på annen måte var juridisk eller økonomisk ansvarlig for de eventuelle konsekvenser som Statens vegvesen sin handlemåte i saken hadde skapt. Anmodningen var begrunnet med at problemstillingen ikke lenger var særlig aktuell når flere statsetater var kommet til som erstatning for Statens vegvesen.

Samme tema var omtalt i brev til Brage fra Fylkesmannen datert 27. januar 2010: Vi kan gledelig konstatere at det når ser ut til å gå bra med hensyn til å få på plass leietakere i et nytt Statens Hus. Vi konstaterer også at et vesentlig større areal synes disponert enn det som de opprinnelige samarbeidspartnerne ba om i den kravspesifikasjon som lå til grunn for anbudsrunden. Vi kunne da ha forventet at Brage Stavanger AS (Brage) kunne ha normalisert sitt forhold til Fylkesmannen på en slik måte at Brage ikke lenger mente at Fylkesmannen heftet for mer enn sine egne leieforpliktelser. I stedet opplever vi at Brage viker unna viktige problemstillinger under henvisning til Fylkesmannens ansvar for byggets totale areal. Dette er ikke tilfredsstillende og gjør det svært krevende å opprettholde et konstruktivt samarbeid med Brage. I brevet gjentok Fylkesmannen oppfordringen til Brage om å trekke prosessvarselet. I sitt svar av 28. januar 2009 skrev Brage at det så ut til at det ville komme inn andre leietakere, men at alle forhold ennå ikke var på plass.

Brage opprettholdt derfor sitt standpunkt om at Fylkesmannen var forpliktet til å leie hele Statens Hus, med unntak for det tilleggsarealet som Brage hadde oppført utover Fylkesmannens bestilling. Av brevet fremgikk videre: Når det gjelder forbeholdet om å fremme erstatningskrav knyttet til mulig leietap og merkostnader, kan heller ikke det frafalles nå. Først når det eventuelt foreligger bindende leiekontrakter med andre leietakere for hele bygget og den endelige husleien kan holdes opp mot de totale byggekostnadene, vil det være mulig å avgjøre om Brage er påført et tap i forhold til den husleien som er avtalt med Fylkesmannen. Dersom Brage påføres et tap som følge av at Fylkesmannen ikke vil inngå leiekontrakt for hele i eiendommen til avtalt leie (9,05% av byggekostnaden), vil dette tapet kreves erstattet. Vi understreker at det pr i dag ser ut til at Brage vil kunne oppnå en leie som, avhengig av endelig byggekostnad, vil kunne gi en husleie på det nivået som er avtalt med Fylkesmannen. Dersom dette lykkes, vil det selvsagt ikke fremmes noe erstatningskrav. Vi antar at endelig byggekostnad vil være klar i løpet av høsten 2010.

I brev til Brage datert 26. februar 2010 ble meddelt at Fylkesmannen i fremtiden ville forholde seg «strengt formelt» til Brage. Begrunnelsen var at Brage «ikke forholder seg til realitetene» i det Fylkesmannen hadde fremført og hadde en konfliktorientert tilnærming til problemstillingene og på utilfredsstillende måte skøv avklaringer foran seg. Referat fra møte i styringskomiteen 18. mars 2010 viste at bygget ville være tilnærmet 100% utleid dersom SSØ falt på plass. I referatene utover våren