LG-2014-118876: Avregning av kabelkanal i entreprisekontrakt

Saken gjelder tvist om tolkning av entreprisekontrakt og krav om betaling. Saken er tidligere behandlet av Haugaland tingrett, som har gitt slik beskrivelse av sakens bakgrunn: Den 12. mars 2010 utlyste Statens vegvesen, Region vest, heretter kalt Vegvesenet, anbudskonkurranse for bygging av 4980 meter ny riksveg mellom Kilane og Hålandsosen i Erfjord i Suldal kommune. Prosjektet besto av to delprosjekter. Det ene delprosjektet, som tvisten i denne saken gjelder, gjaldt bygging av tunnel Osberg med en lengde på 630 meter, samt bygging av 720 meter veg i dagen. Det andre delprosjektet gjaldt breddeutvidelse av 3630 meter veg. Prosjekt tunnel Osberg omfattet blant annet bygging av kanaler for fremføring av ulike kabler langs veganlegget. Kabelkanalene skulle plasstøpes, og trekkerørene for kablene skulle innstøpes i kanalene. Tvisten knytter seg til oppgjør for dette arbeidet. I tilbudsmaterialet under A3 Orientering pkt. 11 fremkom blant annet at Håndbok 025 Prosesskode 1 av 2007-11 var del av konkurransegrunnlaget. Videre fremgår det at NS 3430 ble gjort til en del av avtalegrunnlaget.

I Håndbok 025, under Hovedprosess 4 for parsell Osbergtunellen er prosess 44.3 Trekkerør beskrevet slik: 44.3 Trekkerør a. Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess 44.4. b. I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS 2967. Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS 2968. c. Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer.

Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. x. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m I tillegg var det angitt nærmere spesifikasjoner knyttet til trekkerørene og i prosess 44.3 var angitt antall lengdemeter på de ulike dimensjonene trekkerør, til sammen 12 598 meter. Prosess 44.4 – kabelkanaler, innstøpte trekkerør og trekkekummer er beskrevet slik: 44.4 Kabelkanaler, innstøpte trekkerør og trekkekummer a. Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til tøping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess 44.3. b. Betongkvalitet minimum B20. c. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm.

Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. x. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Prosess 44.41 var beskrevet slik: 44.41 Kabelkanaler, plasstøpte

x. Mengden måles som prosjektert lengde og størrelse. Enhet: m ***Spesiell beskrivelse*** a. Prosessen gjelder trekkerør/rørtraseer som går ved/langs veg i dagen og tunnel, som krysser vegbanen, eller ligger under den ved portaler og nisjer. Se tegning IN201-IN204 samt GI240 og I222 c. Trekkerør skal støpes inn i støpt kanal. Lengden var angitt til m 1100. Innen tilbudsfristen, som var 19. april 2010, innga Risa AS, heretter Risa, tilbud på hele prosjektet stort kr 113 350 496,65. For prosess 44.41 var enhetsprisen oppgitt til kr 759,46. For prosess 44.3 varierte enhetsprisene på de ulike rørdiametrene mellom kr 10,25 og kr 88,87. Den 31. mai/2. juni 2010 inngikk Vegvesenet og Risa avtale i henhold til tilbudet som var gitt. Arbeidet ble etter dette igangsatt og Risa fakturerte løpende for utførte arbeider, herunder for arbeider utført under prosess 44.41. Av fakturagrunnlaget for faktura av 24. februar 2011 fremgår at det er fakturert for 275 meter plasstøpte kabelkanaler.

Fakturagrunnlaget for faktura av 30. mars 2011 viser videre fram at det er fakturert for 770 meter plasstøpt kabelkanal og fakturagrunnlaget for faktura av 28. april 2011 viser at det er fakturert for 55 meter plasstøpt kabelkanal. Av fakturagrunnlaget for faktura av 27. juni 2011 ble det fakturert for ytterligere 40 meter kabelkanal, slik at det så langt var fakturert 1140 meter under prosess 44.41. Av fakturagrunnlaget for faktura av 2. desember 2011 fremgår at Risa fakturerte for ytterligere 10200 meter plasstøpte kabelkanaler. Vegvesenet bestred at det var grunnlag for å fakturere ytterligere under prosess 44.41 utover de 1140 meterne som tidligere var honorert.. Partene kom ikke til enighet og saken ble bragt inn for forliksrådet og deretter for Haugaland tingrett, som 12. mai 2014 avsa dom med slik domsslutning:

1. Staten ved Samferdselsdepartementet frifinnes.
2. Risa AS ved styrets leder dømmes til å betale saksomkostninger til Staten ved Samferdselsdepartementet med kr 81 379,-åttientusentrehundreogsyttinikroner-. Oppfyllelsesfrist er to uker.

Risa AS har i rett tid anket dommen til Gulating lagmannsrett, og staten v/ Samferdselsdepartementet har tatt til motmæle.

Ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsretts tinghus i Bergen 24. og 25. februar 2015. Ankende part (også betegnet Risa) var representert ved prosessfullmektig advokat Erik Andreas Erdal, rettslig medhjelper advokat Geir Frøholm og anleggsleder Trond Olsen, som møtte med fullmakt fra styrets leder. Ankemotparten (også betegnet staten eller Vegvesenet) var representert ved prosessfullmektig advokat Per Sigvald Wang og rådgiver i Vegdirektoratet, Cecilie Weisæth Monsbakken. Lagmannsretten fikk forklaring fra partsrepresentant Trond Olsen, samt tre vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken står i samme stilling for lagmannsretten som for tingretten. Partene også enige om at tingrettens saksfremstilling, som er gjengitt over, er korrekt og den legges til grunn av lagmannsretten. Ankende part, Risa AS, sitt påstandsgrunnlag Saken gjelder anvendelsen av prosesskoden i forhold til utførelsen av avregningen av prosess 44.41. Spørsmålet er for det første om Risa skal få honorert for dette i henhold til lengdemeter støpt kabelkanal eller lengdemeter innstøpte trekkerør i kabelkanalen.

Videre er det spørsmål knyttet til måleregelen, som er basert på prosjektert lengde. Risa anfører at dette er prosjektert lengde innstøpte trekkerør, etter endret arbeidsbeskrivelse.

Risa viser til at kontrakten er basert på NS 3430, med visse modifikasjoner, og at det dreier seg om en utførelsesentreprise, der godtgjørelsen er basert på enhetspriser, men enkelte med innslag av både regulerbare priser og «rundsum» priser. Det er byggherren, staten, som hadde risikoen for mengdene, mens entreprenøren, Risa, hadde risikoen for kostnadene pr enhet. Ved anbudsinngivelsen benyttet Risa «taktisk prising» for enkelte prosesser, herunder prosess 44.41, noe som er både vanlig og akseptert i bransjen. Måleavgrensningen, som er definert i Prosesskode 1, Håndbok 025 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter (også kalt prosesskoden), punkt 7.2, er fulgt her. Risa som krever oppgjør basert på målebrev, krever ikke oppgjør for noe som er utenfor måleavgrensingen. Ifølge kontraktens punkt 28.4.2 har entreprenøren også stort slingringsmonn dersom forutsetningen for å anvende enhetspriser forrykkes. Risa stiller seg uforstående til statens standpunkt slik det er presentert i anken, og anfører at statens synes å blande sammen mengdeansalaget med måleavgrensningen.

Det vises til at mengdene er anslått til 1100 meter i konkurransegrunnlaget. Men ifølge kontrakten punkt 28.1 skal merarbeid som skyldes variasjoner i anslått mengde ikke anses som tilleggsarbeid med mindre variasjonene i vesentlig grad overstiger det entreprenøren burde tatt i betraktning ved kontraktsinngåelsen. Det anføres at entreprenøren har stort slingringsmonn for så vidt gjelder mengdeanslag, og at dette ikke har noe å gjøre med måleavgrensningen. Da Risas forutsetninger ikke sviktet i dette tilfellet, var det ikke grunnlag for å sende endringsmelding. Risa, som har priset taktisk, har kostnadsdekning selv om volumet økte. Risa fastholder at det ikke kreves oppgjør faktisk medgåtte mengder, men for endelige prosjekterte lengder innstøpte trekkerør. Når det gjelder hva som ble endelig prosjektert, vises til at anbudsinnbydelsen ikke inneholdt arbeidstegninger, men kun anbudstegninger, som nærmest er å anse som en illustrasjon på arbeidet som skulle gjøres. Anbudstegningene ble senere konvertert til arbeidstegninger og dessuten justert for utvidelse av portal som ble innarbeidet i den endelige arbeidstegningen de bygget etter.

Målebrevene er innenfor endelig måleavgrensning, slik denne er definert i Håndbok 025 punkt 7.2 og endelig prosjekterte mengder er innenfor er denne. Ved kalkulasjon av prosessene tok Risa utgangspunkt i at den prisbærende prosess går nedenfra og opp. Innsatsfaktorene for prosess 44.41 var forskaling, betong, OPI-byggesett, samt «manne- og maskintimer». Med henvisning til det som kom frem under forklaringene til partsrepresentant Olsen, og vitnene Kvalsund og Sundfær, anføres at det er forskjell på innsatsfaktorene for støping av kanaler med 2 trekkerør kontra kanaler med 32 trekkerør. Men her var det ingen informasjon om lengdestrekket av tverrsnittene i det skriftlige anbudsmaterialet. Det anføres at Risa har kalkulert prosess 44.41 i tråd med beskrivelsen. For så vidt gjelder prosess 44.3, er dette en sidestilt, prisbærende prosess som ikke er over- eller underordnet prosess 44.41. Det har betydning for leggebeskrivelsen i prosess 44.3, som ikke har noe å gjøre med det som beskrives i prosess 44.41 og som gjelder montering av trekkerørene i grøften.

Det anføres at prosess 44.41 begynner der prosess 44.3 slutter, og at legging av trekkerørene omfattes av prosess 44.3. Fakturereringen er basert på målebrev, og har skjedd i overenstemmelse med kontrakten. Det vises ellers til forklaring fra Olsen, som opplyste at det måtte foretas justeringer etter at arbeidet var utført og blant annet lages målebrev som ble lagt til grunn for faktureringen. Tegningene og arbeidsbeskrivelsen som var gitt for prosess 44.41 var ikke gode nok, noe staten har risikoen for. Ifølge Håndbok 025 punkt 2.3 skal de spesifiserte tekstene for prosessene bygges opp etter en bestemt disposisjon, slik at tegninger og/eller spesielle beskrivelser kan utfylle spesifikasjonen av den enkelte prosess. Men her ga ikke anbudsgrunnlaget spesifiserte krav som kunne brukes for å beregne prisen. Å gi spesifiserte tekster er ellers en del av prosjekteringen, og dermed byggherrens ansvar. Anbudstegningene, som ble konvertert til arbeidstegninger, var heller ikke bra nok. For øvrig vises til kontrakts punkt 4.2, som fastsetter at ved motstrid tekst går foran tegning.

Risa anfører at det mangler informasjon i den beskrivende teksten i forhold til statens forståelse av kontrakten, der trekkerør er den eneste avregnbare enheten. Når det gjelder prosess 44.41 anføres at bokstav a) og c) må ses i sammenheng og at teksten må forstås slik at den gjelder de enkelte trekkerørene. Dette burde vært tatt med i beskrivelsen. Risas forståelse av ordlyden støttes også av tegningene. Bruk av snittpris passer ikke på kabelkanalen, der grøftesnittet vil variere med antall trekkerør i de ulike deler av denne. Når det likevel skal gis oppgjør etter snittpris, som ellers forbindes med låste masser eller rundsum viser det at staten i prinsippet ønsket en rundsum pris.

For så vidt gjelder oppgjør etter prosess 44.41, kan bestemmelsen tolkes på to måter, enten at det skal gis oppgjør pr enhet, slik staten gjør gjeldende, eller ved at det gis oppgjør etter en avregnbar måte slik Risa tolker denne bestemmelsen. Risa viser i den forbindelse til at staten har utformet tilsvarende bestemmelse annerledes i andre kontrakter, ved at kanalene er spesifisert, eller ved at antall trekkerør som skal legges er angitt. Selv om staten her ber om en enhetspris, bes det i realiteten om en snittpris, eller rundsum, uten at det angis noe sted. Snittpris og rundsum forbindes ellers med låste mengder. Risa anfører at ordlyden i 44.41 må ses i sammenheng med prosesskodens system, og at det innebærer at enhetene her skal reguleres opp eller ned. Det anføres at statens forståelse strider mot priskoden i kontrakten og prosesskodens system, mens Risa forståelse er fullt overensstemmende med disse. Det vises ellers til Rt-2012-1729 (Mika-dommen). Subsidiært anføres at uklarhetsregelen kommer til anvendelse, og at staten, som har utformet anbudsgrunnlaget må ha risikoen for den uklarhet som her er oppstått.

Ankende parts påstand:

1. Staten v/Samferdselsdepartementet dømmes til å betale Risa AS NOK 13 207 009 - kronertrettenmillionertohundreogsjutusenogni- med tillegg for eventuell merverdiavgift og lovens forsinkelsesrente fra sluttoppgjørets forfallsdato 07.07.2012 til betaling skjer.
2. Staten v/ Samferdselsdepartementet dømmes til å erstatte Risa AS sine saksomkostninger for Haugaland tingrett og for Gulating lagmannsrett.

Ankemotparten – staten v/ Samferdselsdepartementet – sitt påstandsgrunnlag:

Staten viser til at saken gjelder tolkning av entreprisekontraktens prosess 44.41 og spørsmålet er for det første hva som er objekt for prosessen, nemlig om avregning skal skje på grunnlag av kabelkanal eller trekkerør. Dernest er det spørsmål om avregning skal skje med grunnlag i prosjektert eller medgått mengde. Staten anfører at prosess 44.41 gjelder etablering av kabelkanal og at det skal avregnes etter prosjektert mengde. Staten gjør ellers gjeldende at Risa har fått fullt kontraktsmessig oppgjør, og at det ikke er grunnlag for tilleggsvederlag.

Kontrakten, som gjelder offentlig anskaffelse, er inngått mellom profesjonelle parter etter anbudskonkurranse og må tolkes objektivt. Prinsippet om objektiv tolkning står særlig strekt i denne type saker og det er lite rom for bruk av en subjektiv god tro standard her. Videre er det presumsjon for at tilbudet er i samsvar med konkurransegrunnlaget og at partene ikke har opptrådt i strid med reglene for offentlige anskaffelser. Når det gjelder forståelsen av prosess 44.41 vises det til at den inngår i kontraktens del E, og at prosess 44.4 inneholder en generell og en spesiell beskrivelse. Det følger av den generelle beskrivelsen at prosessens objekt, og dermed grunnlaget for avregningen, er etablert kabelkanal med innstøpte trekkerør, og ikke de enkelte trekkerør som skal støpes inn. Ordlyden i den spesielle beskrivelsen gir ikke holdepunkt for at dette er endret. Det anføres at bokstav a), som kun angir hvor man skal legge kanalen, må ses i sammenheng med bokstav c), noe som bekrefter statens kontraktsforståelse.

Prosess 44.3 gjelder «levering og legging av trekkerør ... også trekkerør som innstøpes», mens prosess 44.4 gjelder arbeidet med etablering av kabelkanalen, herunder innstøping av trekkerørene. Lengden av kanalen er oppgitt til 1100 meter, mens trekkerørslengden er vesentlig lengre. Risa mener prosess 44.41 også omfatter legging av trekkerør, men staten anfører at dette reguleres av prosess 44.3. Dersom Risas forståelse skal legges til grunn, er det fare for dobbelthonorering.

Det følger av kontraktens systematikk at prosesskoden er en integrert del av konkurransegrunnlaget og kontrakten. Prosesskoden inneholder forrangsprisipper, men disse har ikke betydning her. Den spesielle beskrivelsen i prosess 44.41 gir ingen holdepunkt for et annet omfang eller objekt enn det som fremgår av den generelle beskrivelsen og av den overordnede prosess 44.4. Tolkningsspørsmålet kan derfor ikke løses under henvisning til prosesskodens hierarkiske oppbygging eller prinsippet om at den spesielle beskrivelsen går for den generelle. Det anføres at tegningene, som var inntatt i prosess 44.41 bokstav a) og er gjort til del av kontrakten, gir tilstrekkelig informasjon om kabelkanalens lengde og størrelse til at prosessen kan prises. Tegningene, som viser detaljtverrsnitt med dimensjon på rør, med videre, gir tilstrekkelig grunnlag for å beregne pris, noe som langt på vei også ble bekreftet av vitnene Sundfær og Kvalsund. Staten har dessuten lagt frem eksempel på prisfastsetting som er utarbeidet av en prosjektleder i Statens vegvesen region vest. Staten

anfører at prosess 44.41 ikke beskriver et nytt eller avvikende objekt, og at den spesielle beskrivelsen ikke gir grunnlag for dette er endret. Staten anfører at den objektive tolkningen underbygges av Risas opptreden i kontraktsforholdet. Det vises til at arbeidet ble fakturert utfra omprosjektert lengde på kanalen (1140 meter) og at Risa først seks måneder senere fakturerte på grunnlag av utførte målinger av trekkerørene. Det bestrides ellers at alternativ utforming av enkeltprosesser i andre kontrakter har betydning i saken her. Med hensyn til mengderegelen i prosess 44.41 vises det til bokstav x ) i generell beskrivelse, der det fremgår at mengden skal måles som prosjekterte lengde og størrelse, og ikke som medgått mengde. Ordlyden i den spesielle beskrivelsen gir ikke holdepunkter for at dette utgangspunktet er endret, og det er heller ingen endring i mengderegelen x. Dette i motsetning til andre prosesser der det vises til «medgått» eller «utført» mengde.

Det følger ellers av prosesskodens bestemmelser ( Prosesskode 1), at måleregelen under punkt x) er bestemmende for avregning av prosessen og at avregning skjer etter prosjekterte, eventuelt omprosjekterte, mengder i de prosesser der måleregelen angir avregning etter prosjekterte mengder. Slik prosess 44.41 her er utformet, er det ikke holdepunkter for at prosessen er gitt en annen mengderegel. Tolkningsspørsmålet kan derfor ikke løses utfra henvisninger til prosesskodens hierarkiske oppbygging eller prinsippet om at den spesielle beskrivelsen går foran generelle. Når det gjelder Risas øvrige anførsler knyttet til prosessens måleregel, er det enighet om at det dreier seg om en utførelsesentreprise og en mengderegulerbar enhetspriskontrakt, men ifølge staten er ikke dette avgjørende for om kontrakten skal avregnes etter teoretiske eller faktisk utførte mengder. For så vidt gjelder Risas henvisning til kontraktens del C punkt 23.2 anføres at denne bestemmelsen ikke er anvendelig her.

Risa har heller ikke sannsynliggjort at det er fast praksis for oppgjør etter medgåtte mengder i prosesser der mengderegelen angir oppgjør etter prosjekterte mengder. Dessuten har Risa, som hevder at de faktiske kostnadene med kabelkanalen var langt høyere enn kr 759 pr lengdemeter, selv risikoen for egen prising. Hvorvidt entreprenørens faktiske kostnader har vært høyere er derfor ikke avgjørende for kontraktstolkningen. Det faktum at taktisk prising skjer, tilsier også at Risa er bundet av sine priser. I dette tilfellet er det heller ikke gitt noen rundsum pris. Staten gjør for øvrig gjeldende at det ikke foreligger noen uklarhet med hensyn til hvordan kontrakten skal forstås, og at uklarhetsregelen ikke kommer til anvendelse. Derimot følger det klart at kontraktens ordlyd, sammenholdt med tegninger og prosesskodesystemet ellers, at avregning skal skje på basis av kabelkanalens omprosjekterte lengde og ikke på basis av trekkerørenes lengde. Ankemotpartens påstand

1. Anken forkastes.
2. Staten ved Samferdselsdepartementet tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten Lagmannsrettens vurdering:

Innledningsvis bemerkes at arbeidet med veganlegget er avsluttet og at Risa har fått oppgjør i henhold til kontrakten. Risa krever imidlertid ytterligere godtgjørelse, noe som bestrides av staten. Partene er således uenige om forståelse og omfang av enkelte punkt i kontrakten, særlig prosess 44.41, og har overlatt til retten å avgjøre dette.

Sakens hovedspørsmål knytter seg til tolkning av prosess 44.41, som gjelder kabelkanaler, og spørsmålet er om denne prosessen skal avregnes etter prosjektert lengde kabelkanal eller medgått lengde trekkerør som er innstøpt i denne. Det er for det første spørsmål om avregning skal skje med grunnlag i kabelkanal eller trekkerør, og dernest om avregningen skal skje med grunnlag i prosjektert eller medgått lengde. Risa har ellers, subsidiært, gjort gjeldende at anbudsgrunnlaget er uklart, og at lagmannsretten i tilfelle må vurdere hvilken betydning en slik uklarhet skal ha.

Før lagmannsretten kommer inn på disse spørsmål, bemerkes at saken gjelder tolkning av en kontrakt som er inngått mellom profesjonelle parter. Lagmannsretten legger til grunn at slike kontrakter i utgangspunktet skal fortolkes objektivt, og at kontaktens ordlyd må tillegges stor vekt. Videre legges det til grunn at prinsippet om objektiv fortolkning har en særlig styrke i entrepriseforhold, der kontrakten er inngått etter anbudskonkurranse. Lagmannsretten legger ellers til grunn at dersom det er uklarhet om anbudsgrunnlaget som danner basis for

kontrakten, må det i utgangspunktet gå utover anbyderen, altså byggherren. Men er det utfra en objektiv fortolkning likevel klart hva som er ment, må tilbyderen, altså entreprenøren, holde seg til dette. Det vises her til Rt -2012-1729 (Mika-dommen) avsnitt

(57) og (58), med videre henvisninger til rettspraksis og juridisk teori. Disse rettslige utgangspunkt legges til grunn for lagmannsrettens videre vurdering av saken. Kontrakten her ble inngått etter anbudskonkurranse, og tilbudsmaterialet ble gjort til del av avtalegrunnlaget. Det innebærer at kontraktsbestemmelsene i NS 3430, med visse modifikasjoner, er gjort gjeldende, sammen med blant annet vegvesenets Håndbok 025 Prosesskode 1- Standard beskrivelser for vegkontrakter – Hovedprosess 1-7 for 2007 (prosesskoden). Tvisten knytter seg som nevnt til forståelsen av hovedprosess 4, nærmere bestemt prosess 44.41, og spørsmålet er hva som danner grunnlaget – eller er objektet – for avregning etter denne arbeidsprosessen. Avgjørelsen av dette må bero på en tolkning av den aktuelle bestemmelsen, og på basis av de rettslige utgangspunkt som her legges til grunn. Prosess 44.41 gjelder «Kabelkanal, plasstøpte» og gir i bokstav x) måleregelen, mens det i bokstav a) og c) gis spesiell beskrivelse for denne arbeidsprosessen.

Ordlyden i bestemmelsen er gjengitt i sin helhet innledningsvis, men lagmannsretten vil – for så vidt gjelder måleregelen – vise til at mengden skal «måles som prosjektert lengde og størrelse. Enhet: m». Lengden er angitt til 1100 m. Når det gjelder den spesielle beskrivelse vises til at prosessen i følge bokstav a) gjelder «trekkerør som går ved/langs veg i dagen og tunnel, som krysser vegbanen eller ligger under den ...» Videre er under samme bokstav – a – vist til en del navngitte tegninger. Av bokstav c) fremgår at «Trekkerør skal støpes inn i støpt kanal.» Det følger av kontraktens systematikk, jf Prosesskode 1punkt 5, at prosess 44.41 er underordnet prosess 44.4, som gjelder «Kabelkanaler, innstøpte trekkerør og trekkekummer». Prosess 44.41 inngår altså i prosess 44.4, som ifølge ordlyden i bokstav a) – gjengitt i sin helhet foran – omfatter «levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer...». Videre fremgår: «Trekkerør se prosess 44.3.» Etter lagmannsrettens syn innebærer denne henvisningen til prosess 44.3, at prosess 44.4 må ses i sammenheng med prosess 44. 3.

Det følger ellers av prosesskode 1 punkt 5 at disse to prosessene er sideordnet. Prosess 44.3 gjelder «Trekkerør» og omfatter i følge ordlyden i bokstav a) «levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend og festemateriell, også trekkerør som innstøpes.» Også for denne prosessen er måleregelen prosjektert lengde og enheten angitt til meter. Spørsmålet er om prosess 44.41 skal forstås, eller fortolkes, slik at den omfatter alle innsatsfaktorer som inngår i arbeidet med å bygge kabelkanalene, herunder innstøping av trekkerørene, slik det anføres fra statens side, eller om innstøping eller montering av trekkerørene kommer i tillegg, slik Risa gjør gjeldende. Det er med andre ord spørsmål om prosess 44.4/44.41 må anses som en selvstendig prosess, som begynner etter at prosess 44.3 er avsluttet, eller ikke. Tingretten, som har vurdert dette, konkluderte med at prosess 44.41 gjelder støping av kabelkanal og innstøping av trekkerørene, ga slik begrunnelse for dette: Retten tar utgangspunkt i at etablering av veianleggets kabelanlegg består av to sideordnede prosesser.

Etter at kabeltraseen er etablert, legges først trekkerørene, enten i grøfter eller i prefabrikkerte eller plasstøpte kabelkanaler. I dette prosjektet valgte Vegvesenet plasstøpte kabelkanaler der trekkerørene skal støpes inn. Som vist i på tegningene vil antallet trekkerør og dimensjonen på disse variere over kabletraseens samlede lengde. Under hovedforhandlingen fikk retten, gjennom bruk av en modell, beskrevet hvordan en kanal med trekkerør er bygget opp av elementer som rørene legges i. Etter at trekkerørene er lagt, bygges selve kabelkanalen, som er den andre sideordnede prosessen. Prosess 44.3 omfatter både anskaffelse og legging av trekkerørene, og det er presisert at prosessen også omfatter trekkerør som skal innstøpes. Risa har prissatt de ulike rø(r)ddimensjonene og fått oppgjør i henhold til dette. Retten legger derfor legges til grunn at Risa har fått oppgjør for leggingen av alle trekkerørene. Når trekkerørene er lagt forskales sideveggen på kabelkanalen og det fylles deretter i betong. Retten legger til grunn at dette er arbeider som reguleres av prosess 44.4 og 44.41.

Etter rettens vurdering må beskrivelsen i bokstavene a) og c) i prosess 44.41 tolkes i lys av dette, og retten har da von(d)t for å se at formuleringene som er brukt skal føre til at det er de lagte trekkrørene som skal danne grunnlag for oppgjøret av denne prosessen.

Retten er enig i at prosess 44.41 kunne vært formulert klarere, men retten mener at en erfaren tilbyder, som Risa i denne sammenhengen må vurderes som, måtte forstå at denne prosessen gjaldt støping av selve kabelkanalen. Når prosessene 44. 3 og 44.41 ses i sammenheng og holdes opp mot tegningene som det spesifikt er vist til i prosess 44.41, kan det etter rettens vurdering ikke være særlig tvil om prosessens innhold. Det kan, etter rettens vurdering, ikke være avgjørende for forståelsen av denne prosessen at ordet «trekkerør» benyttes og at dette skal føre til at prosessen dermed får et helt annet innhold. Etter rettens vurdering må beskrivelsen i prosess 44.41 vurderes som en presisering av prosess 44.4 bokstav a) og angir, i henhold til bruken av prosesskoden, omfanget av arbeidet. Slik retten forstår dette er omfanget av prosessen beskrevet gjennom angivelsen traseen og snittene som er angitt på tegningene IN201 – IN204 og GI 240 og I222. Etter rettens vurdering var det fullt mulig for Risa, uten å måtte utføre særlig omfattende beregninger, å foreta en prissetting av kabelkanalen.

Retten legger da til grunn at alle relevante opplysninger fantes i tegningene det var henvist til. Alternativet hadde vært å få avklart dette spørsmålet nærmere med Vegvesenet. Bokstav c) angir, i henhold til bruken av prosesskoden, selve utførelsen, og angir at trekkrørene skal støpes inn i kabelkanalen. Også den prosjekterte mengden i prosess 44.41 underbygger, etter rettens vurdering, at prosessen gjelder støping av kabelkanalen. Lengen er angitt til 1100 meter, som i det alt vesentlige stemmer over ens med lengden på kabeltraseen som er vist i tegningsmaterialet. Retten viser også til, uten å vektlegge dette noe særlig, at Risa har fakturert i henhold til den prosjekterte lengden på 1100 meter, og har i tillegg får dekket ytterligere 40 meter, etter at det måtte foretas en forlengelse av overbygget ved den ene tunnelåpningen. Retten legger også til grunn at Risa har priset prosess 44.41 i samme størrelsen som de øvrige tilbyderne, og at det også ligger i samme størrelsesorden som prisingen for den såkalte T-forbindelsen.

Om Risa har priset denne prosessen taktisk er i denne sammenhengen uten interesse, i det prisingen i alle tilfeller er Risas risiko. Retten er etter dette kommet til at prosess 44.41 gjelder støping av kabelkanal og innstøping av trekkerørene, og vederlaget skal fastsettes ut fra dette ... . Lagmannsretten er i hovedsak enig med tingretten og kan derfor i utgangspunktet vise til tingrettens begrunnelse som også er dekkende for lagmannsrettens syn, jf tvisteloven § 19-6 femte ledd siste punktum. Foranlediget av anken er det likevel grunn til å knytte visse merknader til det som gjøres gjeldende: For så vidt gjelder tolkningen av prosesskode 44.41, er det etter lagmannsrettens syn ingen tvil om hva denne gjelder, nemlig trekkerør og rørtraseer i den plasstøpte kabelkanalen som går ved og langs veien, slik dette fremgår av anbudstegningene det vises til. Etter lagmannsrettens syn er det heller ingen tvil om at trekkerørene skal innstøpes i kabelkanalen. Det vises her både til prosess 44.4. bokstav c) og prosess 44.3 hvor dette begge steder utvetydig fremgår.

Som påpekt over er det spørsmål om selve innstøpingen av trekkerørene inngår i prosess i prosess 44.41. Risa bestrider dette og anfører at beskrivelsen og tegningene i prosess 44.41 som skal danne grunnlag kalkulasjon og prissetting ikke gir tilbyder mulighet til å se hvilke innsatsfaktorer som inngår i denne. Videre anføres at Vegvesenet har bedt om enhetspris, uten at det er vist til noe som gir grunnlag for å beregne et risikopåslag, og at det dessuten er bedt om en gjennomsnittspris, mens det i realiteten bes om en rund sum. Etter lagmannsrettens vurdering kan ikke Risa høres med dette. For det første kan ikke lagmannsretten se at den spesielle beskrivelsen i prosess 44.41 gir holdepunkt for at denne arbeidsprosessen skal et ha annet omfang eller objekt enn det som følger av prosess 44.4. Lagmannsretten kan således ikke se at det er noen motstrid mellom den underordnede beskrivelsen i prosess 44.41 og den generelle beskrivelsen i 44.4. Prinsippet om at den spesielle beskrivelse går foran den generelle, kommer derfor ikke anvendelse her.

Teksten i prosess 44.41 suppleres og utfylles også av tegningene, som inngikk i anbudsgrunnlaget. Etter det lagmannsretten kan se, viser tegningene både kabelkanalen lengde og størrelse. I tillegg viser de detaljtverrsnitt og rørdimensjon, med videre, for de enkelte deler av kabelgrøften. Ut fra dette finner lagmannsretten det overveiende sannsynlig at tilbyderne fikk tilstrekkelig informasjon, herunder også lengdestrekkene av

grøftesnittene, til å beregne pris på denne del av arbeidet. Lagmannsretten har i den forbindelse sett hen til og vektlagt det som kom frem under vitneforklaringene, særlig til forklaringen fra vitnet Sundfær, som etter det lagmannsretten forsto bare hadde mindre innvendinger til tegningene. At anbudsgrunnlaget ga tilstrekkelig informasjon underbygges også av fremlagt eksempel på prisfastsetting av prosess 44.41, med «OPI-kanal» som er utarbeidet av prosjektleder i vegvesenet, Knut Utaaker. Risas egen opptreden tilsier også at selskapet la til grunn at arbeidet med innstøping av trekkerørene i kabelkanalene var omfattet av prosess 44.41 og inngikk i enhetsprisen for dette. Det vises her til at arbeidet ble fakturert utfra omprosjektert lengde og enhetspris som er angitt i prosess 44.41, nemlig til sammen 1140 meter à kr 759, og at Risa først seks måneder etter at arbeidet var avsluttet fremsendte faktura for ytterligere 10200 meter «plasstøpt kabelkanal» på grunnlag av utførte målinger for trekkerørene.

Dette tilsier at Risa la til grunn at objektet for avregningen var kabelkanalen, og at det skulle skje på basis av prosjektert lengde. Selv om lagmannsretten er enig i at den spesielle bekrivelsen i prosess 44.41 kunne vært formulert bedre, eksempelvis ved at de enkelte deler av kabelkanalen ble beskrevet i spesielle egne underpunkt som vist i eksemplet på anbudsgrunnlaget for E18, kan ikke det være avgjørende i saken her. Slik lagmannsretten vurderer saken her, er det er utfra en objektiv fortolkning av ordlyden i prosess 44.41, sammenholdt med prosess 44.4 og 44.3 klart hva som er ment, nemlig at innstøpíng av trekkerørene inngår i prosess. Etter lagmannsrettens syn er det heller ikke tvilsom at avregning av denne arbeidsprosessen i henhold til måleregelen skal skje på basis av prosjektert lengde. Risa har ellers gjort gjeldende at det ble benyttet taktisk prising for prosess 44.41, uten at lagmannsretten kan se at dette har betydning for avgjørelsen saken her, idet taktisk prising, som påpekt av tingretten, uansett er entreprenørens risiko.

Da lagmannsretten er kommet til at prosess 44.41 også gjelder innstøping av trekkerørene i kabelkanalen, og at dette skal godtgjøres med enhetsprisen basert på prosjektert lengde av denne, trenger ikke lagmannsretten komme nærmere inn på øvrige anførsler vedrørende målereglene. Da lagmannsretten ikke kan se at det foreligger uklarhet med hensyn til forståelsen av kontrakten, er det heller ikke grunn til å vurdere om uklarhetsregelen kommer til anvendelse. Sakskostnader. Anken har ikke ført frem og ankemotparten skal etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første jf annet ledd ha full erstatning for sine sakskostnader i den anledning, idet lagmannsretten ikke finner grunn til å gjøre unntak fra denne. Advokat Wang har lagt frem sakskostnadsoppgave der sakskostnadene for lagmannsretten er oppgitt til kr 68 169, hvorav salær utgjør kr 58 000. Det er ikke fremsatt innsigelser mot oppgaven som finnes å omfatte nødvendige kostnader, jf tvisteloven § 20-5 første ledd, og legges til grunn for lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Det er ellers ikke grunnlag for å endre tingrettens sakskostnadsavgjørelse. Dommen er enstemmig. Domsslutning:

1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Risa AS ved styrets leder kroner 68 169 - sekstiåtttusenetthundreogsekstini- til Staten ved Samferdselsdepartementet innen 2 -to- uker fra dommen er forkynt.