LG-2012-160159: Oppsigelse av direktør i helseforetak gyldig

Saken gjelder spørsmålet om gyldigheten av endringsoppsigelse og oppsigelse av en direktør for forretningsområdet Internservice i Helse F1. A er 55 år. Han ble ansatt som teknisk sjef ved F2 sykehus i 2000. I forbindelse med blokkorganiseringen i 2002 ble han ansatt som blokkleder. Ved helseforetaksreformen og opprettelsen av Helse F1 i 2003 ble han ansatt som direktør for Internservice. Dette er en lederstilling på nivå 2, og som rapporterer direkte til administrerende direktør. A har en omfattende utdannelse. Han har fagbrev som rørlegger, han har gått på Maritim høyskole og jobbet offshore. A er også utdannet ingeniør, og han har en master i ledelse og juss grunnfag. Han har arbeidet mange år i F3-systemet med prosjektering og som prosjektleder. Forretningsområdet Internservice omfatter alle ikke-medisinske enheter i helseforetaket. Enheten er delt inn i åtte avdelinger, med til sammen ca 300 ansatte og et budsjett på ca 400 millioner kroner. Internservice har blant annet ansvar for igangsetting og gjennomføring av byggeprosjekter innen foretakets område.

A hadde permisjon fra stillingen som direktør for Internservice fra september 2007 til september 2010. I denne perioden var han ansatt i F5 som eiendomssjef. F5 er eierforetaket til Helse F1. Den 2. september 2010 gjeninntrådte A i stillingen som direktør for Internservice. I Helse F1 har A arbeidet under to administrerende direktører, B i perioden 2000 – 2007, og C da han kom tilbake fra permisjon i 2010. A ble den 22. august 2011 meddelt endringsoppsigelse, og den 20. september 2011 ble han meddelt oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold. Sentralt i saken står det såkalte F4-prosjektet, som gjaldt rehabilitering av en sengepost på F4 sykehus. Internservice v/ A, hadde ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. I investeringsbudsjettet for 2011 lå dette prosjektet inne med en kostnadsramme på 20 millioner kroner. Prosjektet ble vesentlig dyrere, ca 45 millioner kroner.

Når det gjelder de ytre rammene for prosjektet, gjengis følgende fra saksframlegg av 7. juli 2011 til styremøte i Helse F1: Det er i styresak 78/10, investringsbudsjett helse F1 2011, gjort vedtak om investeringer på vel 102 millioner kroner med prioritering av driftskritisk medisinsk teknisk utstyr, kritiske bygningsmessige utbetringer og naudsynt utskifting av ambulansar. I vedlegg 2 til styresaka er det bede F5 RHF om ei utvida investeringsramme med 45 millioner kroner for 2011. Dette på grunn av de store utfordringane som føretaket har med å løyse kritiske utfordringar innafor tildelt investeringsramme. Rehabilitering av ein sengepost på F4 Sjukehus er eit av prosjekta det er gjeve tilleggsløyving til med 20 millioner kroner. Helse F1 har i fleire år hatt rehabilitering på sengepostane på F4 på investeringsplanen, mellom anna fordi arbeidstilsynet har gjeve pålegg om utbetringar for å sikre lov og forskrift. Men også på grunn av at sengepostanen treng eit lyft for å bli funksjonelle einingar for pasienter og tilsette med eit betre visuelt uttrykk enn det ein har i dag.

Det blei laga plan for og prosjektert rehabilitering av 4. et. Ved sjukehuset, men store utfordringar med vernekrav i denne etasjen gjorde det teneleg å starte rehabilitering av sengeposten i 3. et. Sengepost 3. etasje ved F4 sjukehus blir rehabilitert til universiell standard, og kan nyttast til sengepost for både rehabilitering og medisinsk eller kirurgisk sengepost. Prosjekteringa er ferdigstilt, og anbod har vore lyst ut på DOFFIN, med frist 16. juni. Prosjektet er planlagt sluttført 31.12.2011, og rivearbeidet av sengeposten starta 6. juni, for å kunne halde fristen. Rivinga vil i all hovudsak vere gjennomført til 15. august. Kompleksiteten i byggeprosjektet, vedlegg 1, er svært stor, og detaljert kostnadsoversikt som no ligg føre, viser 36 millioner kroner, vedlegg 2. Det er gjort naudsynt gjennomgang og vurdering av val av entrepriseform, og det er valt delte entrepriser for Byggfag, Elektro, Røyr og Ventilasjon og SD-anlegg. For arbeid med rigg, riving av eksisterande sengerom og korridor, og sanering av asbest er allereie inngåtte rammeavtaler nytta.

Dette er valt med grunn i ei vurdering av gjennomføringstid, sidan det er krevjande å kunne fastslå massar, og mengd asbest mv. Kostnad og timeforbruk vil vere avhengig av

desse forholda. Estimatet for arbeidet er berekna til 14 millioner kroner, inkludert prosjekteringskostnaden. ------ Styret sitt vedtak om å nytta 20 millioner kroner på rehabilitering av ein sengepost på F4 Sjukehus i 2011 blir 16 millioner kroner dyrere og medfører omprioriteringer av investringsprosjekt. Ein har gjennomgått alle planlagde prosjekt og laga forslag til kva for nokre prosjekt som kan utsetjast, vedlegg 3. Det kjem fram av vedlegget kva for nokre prosjekt som er foreslsåtte utsette, og kostnadsbilete ved prosjekta, der nokre også blir rimeligare enn budsjettert. Det er vurdert kritikalitet for verksemda som grunnlag for omprioriteringar. I ekstraordinært styremøte den 11. juli 2011 ble det truffet slikt enstemmig vedtak:

1. Styret vedtek endring i budsjettramme for rehabilitering av sengepost, 3. et, F4 sjukehus, frå 20 millioner kroner til 36 millioner kroner. Endringa blir gjort mogleg ved omprioriteringar innanfor tildelt budsjettramme for 2011 som vist i vedlegg 3 til saka.
2. Styret ber om å få rappotert status på investeringsprosjekt med framdrift, kostnader og avvik under rapport frå verksemda i styremøte frametter.
3. Styret vil ha ny sak om straumforsyning for F6 sjukehus til neste styremøte.

A var på ferie i fem uker fra uke 28 i 2011, det vil si fra mandag 11. juli 2011. Frem mot styremøte den 31. august 2011 viste det seg at budsjettrammen på 36 millioner kroner for F4prosjekter ikke ville holde. Saken ble fremmet for styret på nytt med forslag om en kostnadsramme på 42 millioner kroner. Prosjektet ble ferdigstilt tidlig i januar 2012 med en totalkostnad som nevnt på ca 45 millioner kroner.

Utviklingen i F4 – prosjektet særlig med hensyn til kostnader og fremdrift ble av ledelsen i Helse F1 vurdert som meget alvorlig. A ble holdt ansvarlig for blant annet manglende oppfølgning og rapportering av kostnadsøkningen. A ble innkalt til forhandlingsmøte, som han mottok i løpet av siste halvdel av sin siste ferieuke. Innkallingen var til tirsdag 16. august 2011, dvs. andre arbeidsdag etter at A hadde startet opp sitt arbeid igjen etter ferien.

Når det gjelder nærmere om prosessen frem til endringsoppsigelsen, vises til følgende: Den 16. august 2011 ble det avholdt møte mellom A og administrerende direktør om As arbeidsforhold. Tilstede var også HR-direktøren og tillitsvalgt dr Holst-Larsen. Temaet for møtet var gjennomføringen av F4- prosjektet. Den 18. august 2011 ble det holdt nytt møte om arbeidsforhold med de samme til stede. Også på dette møtet var temaet gjennomføringen av F4-prosjektet. Påfølgende dag ble det avholdt ytterligere ett møte med de samme tilstede. I dette møtet ble det formidlet at ledelsen vurderte å gi A en endringsoppsigelse. I møte den 22. august ble A meddelt endringsoppsigelse. Fra denne gjengis følgende:

Eg viser til individuelle samtaler med underteikna/adm.dir i perioden 16.- 19. 8.2011. Du blir med dette sagt opp frå den faste stillinga di som direktør Internservice i Helse F1. Oppseingsfristen er 4 mnd rekna frå 01.09.2011.

Grunngjevinga for oppseiinga er tatt opp med deg i drøftingsmøte etter AML § 15-1. Viser til referatene i sin helhet datert 16.8, 18.8 og 19.8.2011.

Du får samstundes tilbod om ny fast tilsetting i 100% stilling som innkjøper, Enhet for innkjøp. Du vil få ny arbeidsavtale og din nye leiar vil diskutere nærare innhald i og stillingsbeskrivelse for stillinga med deg.

Den 24. august 2011 krevde A ved sin prosessfullmektig, adv. Rognsaa, forhandlinger, og slikt møte ble berammet til mandag 5. september 2011. Tidspunktet ble senere endret til 13. september 2011. Når det gjelder nærmere om prosessen frem til oppsigelsen, vises til følgende:

Dagen forut for forhandlingsmøtet sendte Helse F1 innkalling til drøftingsmøte med tanke på oppsigelse. Dette ble gjort ved brev fra Helse F1 v/advokat Trond Hatland, datert 12. september 2011 til As daværende advokat. Det ble innkalt til drøftingsmøte samtidig med forhandlingsmøte for endringsoppsigelsen den 13. september 2011. Fra advokat Hatlands brev gjengis følgende:

Bakgrunnen for innkallingen er bl.a. følgende: Arbeidsgivers undersøkelser viser at A allerede i begynnelsen av 2011 hadde informasjon som tilsa overskridelser i investeringsbudsjettet knyttet til rehabilitering av sengepost ved F4 sjukehus (F4 saken). A skulle ha rapportert til administrerende direktør som deretter kunne ha forelagt saken for styret i god tid før planlagt igangsetting. Arbeidsgivers undersøkelser tilsier at A forklarte seg uriktig overfor administrerende direktør i møtene

16. – 19. august 2011 om sin befatning med F4- saken.

Den 30. august 2011 om kvelden, før styremøtet 31. august, mottok administrerende direktør informasjon om at den nye og kvalitetssikrede kostnadsrammen for F4- prosjektet på NOK 36 mill som var fremlagt for styret i møtet 1. juli 2011 ikke ville holde. Det nye kostnadsanslaget viser nærmere NOK 42 mill. Saken har – igjen – blitt et problem for Helse F1.

Arbeidsgivers undersøkelser viser at A også i forhold til andre prosjekter har manglet kontroll og/eller unnlatt å rapportere avvik til administrerende direktør. Det vises til vedlagte notat fra økonomidirektøren.

Som ledd i undersøkelsene av F4- saken har Helse F1 fått informasjon fra ansatte både innenfor og utenfor As avdeling om at han heller ikke har fungert tilfredsstillende som leder overfor de ansatte. Det avtegnes et bilde av arbeidsmiljøproblemer som følge av As lederstil. Det vises til vedlagte notat fra administrerende direktør.

Det bemerkes at As fremstilling, vedlagt deres epost 8. september 2011, ikke er egnet til å bidra positivt til vurderingen av A, slik Helse F1 ser det, heller tvert i mot. Fremstillingen underbygger inntrykket av manglende styring og ledelse.

Den informasjonsinnhenting som omtales i fjerde avsnitt skjedde i september 2011 ved at administrerende direktør hadde samtale med ansatte i Internservice, herunder D og F, henholdsvis prosjektleder for F4prosjektet og leder for prosjektavdelingen i Internservice.

I forhandlingsmøtet 13. september 2011 avslo A å forhandle i oppsigelsessaken. Han ønsket å holde et eget drøftingsmøte i anledning denne saken senere, noe arbeidsgiver ikke aksepterte. A ble som nevnt meddelt oppsigelse fra stillingen den 20. september 2011. Det ble gitt følgende begrunnelse for oppsigelsen: Begrunnelsen for oppsigelsen er tatt opp med deg i drøftingsmøter etter AML § 15-1. Viser til referatene i sin helhet datert 16.8 og 19.8 2011. Viser videre til protokoll fra drøftingsmøte/møte 13.9.2011.

A tok ut søksmål for Haugaland tingrett ved stevning av 27. oktober 2011 i saken om endringsoppsigelse. Søksmål i oppsigelsessaken ble innledet ved stevning fra A av 8. november 2011. As påstand i begge sakene var at oppsigelsen var ugyldig. Tilsvar innkom rettidig i begge saker, og etter felles planmøte den 20. desember 2011 ble sakene forent til felles behandling.

Haugaland tingrett avsa 8. juni 2012 dom med slik domsslutning:

1. Helse F1 HF frifinnes.
2. Sak nr. 11-175872 TVI-HAUG avvises.
3. A dømmes til å betale Helse F1 HF saksomkostninger med kr 275.153,-. Beløpet forfaller til betaling 14 dager etter dommens forkynning.

Tingretten kom til at oppsigelsen var saklig begrunnet, og tok ikke eksplisitt stilling til gyldigheten av endringsoppsigelsen. Dommen er avsagt under dissens, idet en arbeidslivskyndig meddommer stemte for at oppsigelsen var ugyldig.

Ved tingrettens kjennelse av 11. juli 2012 ble Helse F1 sin begjæring om at Røthte skulle fratre sin stilling tatt til følge, jf aml § 15-11 annet ledd.

A har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Anken gjelder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Helse F1 har i tilsvar til anken påstått frifinnelse. Ankeforhandling ble avholdt i tinghuset i Haugesund over fem dager fra 17. juni 2013. A møtte med sin prosessfullmektig, advokat Dag Steinfeld, og ga forklaring. For Helse F1 møtte advokat Trond Hatland som prosessfullmektig. Foretaksadvokat Lucie Christensen Berge var tilstede

under hele ankeforhandlingen. Det ble avhørt 18 vitner. Når det gjelder forhandlingens forløp for øvrig, vises til rettsboken. Ankende part har i det vesentlige gjort gjeldende: Saken gjelder spørsmål om Helse F1 HF sin endringsoppsigelse, og senere oppsigelse, av A er saklig begrunnet, eller om disse må settes til side som ugyldige, jf aml. § 15-7. Det anføres at Helse F1 rettslig sett ikke har adgang til å gi oppsigelse for det samme faktiske forhold som det ble gitt endringsoppsigelse for. Av denne grunn alene må oppsigelsen av 20. september 2011 kjennes ugyldig. For ethvert tilfelle er vilkårene for å gi endringsoppsigelse eller oppsigelse ikke oppfylt. Det følger av aml. § 15-7 at en arbeidstaker ikke kan sies opp fra sin stilling uten at det er saklig begrunnet i arbeidstakers forhold. Når det gjelder saklighetskravets innhold, vises til kommentarene til § 15-7 på rettsdata. Ved anvendelse av saklighetskravet kan domstolen prøve om oppsigelsen bygger på et riktig og fyllestgjørende faktisk grunnlag, om den begrunnelsen som ligger til grunn bygger på relevante argumenter og om vurderingen har tilstrekkelig bredde.

Terskelen for å si opp ansatte er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner, jf Rt-2009-685. Også ledere har et sterkt stillingsvern, men ikke så sterkt som for «vanlige» ansatte. I denne saken må det differensieres mellom stillingsvernet som direktør for Internservice og stillingen som innkjøper. Dette innebærer at dersom endringsoppsigelsen anses gyldig, så skal oppsigelsen vurderes i forhold til stilling som innkjøper. Saklighetskravet innebærer også at avgjørelsen må bygge på et korrekt faktisk grunnlag. Dette har en side mot drøftelsesregelen, hvor blant annet formålet er å sikre kontradiksjon. Det er arbeidsgiver som skal bevise det faktum som ligger til grunn for oppsigelsen. I denne saken preges saksbehandling av manglende transparens og skjulte prosesser. Arbeidsgiver fikk forberedt seg godt før møter med arbeidstaker, men forhindret sistnevnte i å gjøre det samme. Ved bedømmelsen av om det foreligger saklig grunn vil det normalt tillegges betydning om arbeidstaker har fått advarsel, eller på annen måte fått beskjed om pliktbrudd. A har aldri fått noen advarsel.

Tvert imot har han fått det beste skussmål fra tidligere administrerende direktør, B. Det følger av aml. § 15-1 at det så langt det er praktisk mulig, skal avholdes drøftingsmøte før det tas beslutning om oppsigelse. Konsekvensene av en usaklig oppsigelse er regulert i aml. § 15-12. Den store hovedregelen er at arbeidstaker skal gjeninntre i stillingen. I dette tilfellet er det ikke rom for anvendelse av unntaksregelen i § 15-12 første ledd annet punktum. Arbeidstaker kan kreve erstatning for økonomisk tap og ikkeøkonomisk tap dersom oppsigelsen er ugyldig. All den tid arbeidsgiver har redegjort for og gitt en konkret begrunnelse for oppsigelsen i henhold til de lovpålagte krav, er det de faktiske forhold som der er fremholdt som skal vurderes opp mot sakslighetskravet. Sakslighetsvurderingen skal derfor gjøres på bakgrunn av den begrunnelse som i henholdsvis august og september 2011 ble gitt for oppsigelsene. Grunnlaget for endringsoppsigelsen knytter seg utelukkende til F4prosjektet, også det som blir fremholdt som tillitsforhold til A er i tilknytning til håndteringen av nettopp dette prosjektet.

Begrunnelsen for oppsigelsen er den samme, ved at det henvises til de referater og protokoller som ble utarbeidet etter drøftingsmøtene nettopp før endringsoppsigelsen. Referat/protokoll fra drøftingsmøtet avholdt i forbindelse med oppsigelsen, inneholder ikke andre forhold. Oppsigelsesgrunnlagets faktiske identitet er det samme både ved endringsoppsigelsen og den påfølgende oppsigelsen. Dette innebærer at arbeidsgiver, når det først er gitt en endringsoppsigelse, ikke senere kan angre og gå til oppsigelse av arbeidstakeren. Dette følger av den såkalte konsumpsjonsregelen i norsk arbeidsrett, og det vises til blant annet Rt-1963-1018, Rg 1997 side 11, Rt-1982-1729 og Jan Tormod Dege i Den individuelle arbeidsrett del II, 2009, side 471. Det har ingen betydning at oppsigelsen ble gitt før endringsoppsigelsen trådte i kraft. Den sentrale problemstillingen i saken er om og i hvilken grad A vinter og vår 2011 informerte administrerende direktør adekvat om fremgangen og kostnadene med prosjektet på F4. Ankende part mener at han informerte administrerende direktør adekvat underveis i prosjektet.

Administrerende direktør var inkludert på epostkorrespondanse og prosjektet var flere ganger tema på direktørmøter og andre møter som følge av utfordringer knyttet til flytting av pasienter og avklaring av hva man skulle bygge. I bevisvurderingen må det tas utgangspunkt i at det ikke forelå noen reell budsjettpost vedrørende F4prosjektet med forutgående konkret angivelse av prosjektets innhold og reell kalkyle ved hjelp av konsulenter. Det var

kun snakk om rene anslag, og dette må ledelsen i Helse F1 v/administrerende direktør ha visst om etter å ha fungert i stillingen de tre forutgående år. Det vises videre til de opprinnelige planer om en medisinsk sengepost og de nye planene om rehabiliteringspost, som er noe helt annet enn en medisinsk post. Det forelå ingen forutgående prosjektering av prosjektet. Et fordyrende element var også mengden funn av asbest. De endringene som kvalifiserte til kostnadsusikkerhet og risiko med hensyn til fremdrift, skjedde med administrerende direktørs kjennskap til langt ut i mai 2011. Når det gjelder D sin beregning av 12. januar 2011, er det blant annet usikkert om denne inkluderer merverdiavgift eller ikke. Det må også ses hen til at beregningen er basert på uriktige faktiske forutsetninger med hensyn til arealets størrelse, og at D var nytilsatt i Helse F1 og uten erfaring med sykehus. A ønsket allerede i januar 2011 å få inn en egen deltagende controller fra økonomistaben for å bygge opp rapporteringssystemer for utvikling i prosjektenheten.

Controllerens rapportering eller kommunikasjon også mot økonomidirektøren underbygger at A ikke hadde noe ønske om å holde det som skjedde i prosjektporteføljemøtene skjult. Det vises videre til A sin forklaring om muntlige orienteringer til administrerende direktør. A har ikke pålagt sine medarbeidere taushetsplikt overfor økonomidirektøren eller andre om F4prosjektet. Før beslutning om oppstart ble tatt, var administrerende direktør fullt ut innforstått med at kostnadene med prosjektet ikke var kjent da en fortsatt ventet på anbudene. Administrerende direktør valgte likevel å igangsette prosjektet, da dette var eneste mulighet til å kunne klare ferdigstillelse innen 31.12.2011. Før A dro på ferie deltok han i møter med økonomidirektøren for å planlegge hvilke prosjekter som kunne/burde stoppes som følge av de økte kostnadene med F4prosjektet. A stoppet selv de prosjekter i Internservice som ennå ikke var igangsatt. Det var styret som skulle beslutte prioriteringer når det gjaldt stopping av igangsatte prosjekter. Dette ble besluttet av styret på møte 11. juli 2011, etter at A hadde reist på avtalt og planlagt ferie.

A hadde stedfortreder i sitt fravær, men hvilke beskjeder som ble gitt fra administrerende direktør eller økonomidirektøren til hans stedfortreder vites ikke. Det er ikke grunnlag for å bygge på øvrige forhold, noen så gamle som tilbake til 2000, og som ikke har dannet grunnlag for kritikk fra arbeidsgiver på hendelsestiden. Disse forhold er heller ikke i realiteten brukt som begrunnelse da oppsigelsen ble gitt. Uansett bestrides at de påståtte forhold tilsier at det foreligger oppsigelsesgrunnlag. Tilsvarende gjelder ankemotpartens anførsler knyttet til arbeidsmiljø mv. Oppsummeringsvis anføres at det faktiske grunnlaget for oppsigelsene var mangelfullt og i stor grad basert på uriktige forutsetninger. Arbeidsgiver har på grunn av hastverk gått til oppsigelse av A på sviktende grunnlag, heller enn å forsøke å avklare de underliggende faktiske forhold. Både endringsoppsigelsen og oppsigelsen er ugyldig. Forutsatt at endringsoppsigelsen er gyldig, anføres at arbeidsgiver er avskåret fra å benytte samme faktum som begrunnelse for en etterfølgende oppsigelse, jf konsumpsjonsregelen.

Subsidiært, og forutsatt at endringsoppsigelsen ikke er gyldig, anføres at begrunnelsen heller ikke holder som begrunnelse for oppsigelse. Hvis endringsoppsigelsen mot formodning er gyldig, er oppsigelsen ugyldig. I dette tilfellet må det legges til grunn at endringsoppsigelsen ivaretar arbeidsgivers behov i forhold til en arbeidstaker på 55 år. Dersom endringsoppsigelsen anses ugyldig, er det ikke behov for at A skal fratre stillingen som innkjøper. Tilsvarende gjelder dersom oppsigelsen anses ugyldig, idet ledelsen nå består av andre personer. Det vises eller til As forklaring med hensyn til de problemer han har med å få nytt arbeid, som følge av at potensiell ny arbeidsgiver har hatt kontakt med Helse F1, og den mediaomtale saken har vært gjenstand for i pressen i Haugesund. Omfanget av A sitt økonomiske tap er avhengig av om retten kommer til at han skal fratre stillingen, eller ikke. Ved utmålingen av ikke- økonomisk tap må det blant annet ses hen til at arbeidsgiver har rettet sterkt krenkende anklager mot A og at saksbehandlingen har vært kritikkverdig og inhuman.

Den ankende part har lagt ned slik påstand

1. Helse F1 HF sine oppsigelser av A kjennes ugyldige.
2. A gjeninntrer i sin stilling som direktør for Intern Service innen 14 dager etter lagmannsrettens dom er avsagt.
3. Helse F1 HF dømmes til å erstatte As lønnsbortfall fra 1. august 2012 til han gjeninntrer stillingen.
4. Helse F1 HF dømmes til å betale A erstatning for ikkeøkonomisk tap fastsatt etter rettens skjønn.
5. Helse F1 HF dømmes til å erstatte As sakskostnader for tingrett og lagmannsrett.

Ankemotparten har i det vesentlige gjort gjeldende:

Saken reiser spørsmål om A har misligholdt arbeidsavtalen. Dette beror på en objektiv vurdering. Arbeidsgiver har i denne saken dokumentert grunnlaget for oppsigelsen. A har på sin side ikke oppfylt bevisbyrden for egne innsigelser. I bevisvurderingen må de begivenhetsnære bevis vektlegges, jf Rt-1998-1565. Det er oppsigelsen av 20. september 2011 som er gjenstand for prøving. Når det gjelder begrunnelsen for oppsigelsen, vises til protokoller fra forutgående drøftingsmøter 16. 18. og 19. august 2011, og protokoll fra drøftingsmøte den 13. september 2011. Det vises videre til innkallingen, jf brev av 12. september 2011. Når det gjelder forhold som inntrådte etter innkallingen til drøftingsmøte, men før oppsigelsen, vises til at investeringsbehovet for F4 – prosjektet ble oppjustert til 42 millioner kroner, og at F følte seg krenket av A og ønsket å slutte. Ytterligere vises til at controller E den 3. oktober 2010 opplyste om vansker med å forholde seg til A. Det rettslige utgangspunkt for den materielle prøvingen er at oppsigelsen må være saklig begrunnet i arbeidstakers forhold, jf Rt-2001-1362.

Det gjelder en lavere terskel for ledere, jf Rt-1993-300 og Rt-1997- 1128. Kravene til den ansatte skjerpes dersom det foreligger brudd på skriftlige fullmakter og instrukser og der andre tungtveiende interesser blir skadelidende. Når det gjelder adgangen til å vektlegge etterfølgende forhold, vises til Jakhelln, Arbeidsrett

(2011) side 970. I bevisvurderingen må det tas utgangspunkt i As arbeidsavtale og reglement. A hadde totalansvaret for den daglige driften og den faglige virksomheten. Han skulle sørge for at ansvars- og myndighetsforhold var klart definert og gjort kjent innenfor området. Som direktør hadde han også ansvar for at budsjettrammene ble overholdt og skulle foreta kontinuerlig oppfølgning av resultater og rutiner. A var ansvarlig fra det tidspunkt han gjeninntrådte som direktør for Internservice, og han bærer ansvar for egne feilvurderinger eller misforståelser. A hadde plikt til å overholde gjeldende fullmakter. Administrerende direktør treffer avgjørelser i saker av stor, prinsipiell eller overordnet viktighet, eksempelvis saker som skal forelegges styret. Det er kun styret som kan endre vedtatt investeringsbudsjett. A hadde plikt til å overholde administrerende direktørs spesifikke instrukser, jf lojalitetsplikten i arbeidsforhold. Det anføres at A har gjort seg skyldig i gjentatte brudd på plikten til å overholde styrevedtatte investeringsrammer.

Investeringsrammen for F4prosjektet var på 20 millioner kroner, som var bindende fra vedtakstidspunktet, og inntil et eventuelt nytt styrevedtak. Også rammen på 36 millioner kroner ble overskredet. Den totale overskridelsen var på 125%. Når det gjelder As innsigelser mot budsjettprosessen høsten 2010, vises til at styrevedtaket er bindende, uavhengig av As synspunkter. A reiste imidlertid ikke innsigelser mot budsjettprosessen på den aktuelle tid. Det er ingen unnskyldning at A nettopp var kommet tilbake til stillingen som direktør. Tvert imot innestod A for investeringsbudsjettet for 2011. Han bekreftet at rammen på 20 millioner kroner ville holde, og han meldte heller ikke i fra i ettertid om at forutsetningene var mangelfulle. Det er ikke støtte i bevisene for As anførsel om at man i henhold til tidligere praksis kunne fravike vedtatte investeringsrammer. A hadde som direktør for Internservice fagansvaret for blant annet eiendomsavdelingen, som planlegger prosjekter, prosjektavdelingen, som gjennomfører prosjekter og innkjøpsavdelingen, som inngår de nødvendige avtaler knyttet til prosjektene.

Dersom det foreligger mangelfull prosjektering, må A sette i verk tiltak for å komme i mål innenfor vedtatte rammer. Det anføres at A prioriterte fremdrift i F4prosjektet for enhver pris. Dette var ikke påtvunget ham av administrerende direktør. Prosjektet kunne ha vært gjennomført på to år om nødvendig. A innestod for at 31.12.2011 ville holde, og han unnlot å varsle om overskridelser i budsjettet før 23. juni 2011. A innestod gjentatte ganger for at rammen på 20 millioner kroner ville holde. A var ikke fritatt for tjeneste- og rapporteringsplikter som følge av at controller G skulle støtte Internservice. Det bestrides at administrerende direktør hadde akseptert at prisingen av prosjektet ikke ville kunne bli klart før etter at anbudene var kommet inn. De av A anførte årsaker til kostnadssprekken har ikke hatt nevneverdig betydning for de totale kostnader. Problemet var uforsvarlig fremdrift og underbudsjettering. I møtet den 10. mai 2011 gikk A ikke god for en mulig overskridelse på 10 millioner kroner i forhold til budsjett. Han stod på 20 millioner kroner, men skulle sjekke og melde tilbake på hva prognosen ville ende på.

Det var fortsatt As ansvar å rapportere. A hadde historikk, kunnskap, underlagsdokumentasjon og kompetanse i avdelingen. Administrerende direktør hadde ikke slik kunnskap. A initierte rivning 6. juni 2011 uten at prognosen ble endret i forhold til administrerende direktør.

Etter styremøtet den 24. juni 2011 unnlot A å stanse pågående prosjekter, noe som representerte brudd på instruks, og påførte foretaket tap. A unnlot å kvalitetssikre utkast til styresak som i henhold til avtale ble sendt på epost. Han ga uriktig informasjon da han garanterte for at 36 millioner kroner ville være tilstrekkelig som ny ramme for F4prosjektet. I september 2011 avdekket arbeidsgiver at A hadde tilbakeholdt informasjon og forklart seg uriktig. I samtaler med ansatte i prosjektavdelingen fremkom at A hadde visst om prognoserte overskridelser helt fra januar 2011, og gjentatt gjennom våren 2011. Dette ble ikke rapportert til administrerende direktør. I As rapportering den 23. juni 2011 hadde han fjernet usikkerhetsmarginene og han innestod for at 36 millioner kroner ville holde. Dette representerer et meget alvorlig forhold. Det vises videre til at A tilbakeholdt informasjon i drøftingsmøter forut for endringsoppsigelsen. Når det gjelder øvrige forhold, vises til kritikk fra revisor, betydelig overforbruk av A, ulovlig innkjøp, samarbeidsvansker, ansettelsessaken og As personalhåndtering mv.

Det bestrides at endringsoppsigelsen stenger for en etterfølgende oppsigelse. Dette er en ny anførsel for lagmannsretten. Det er beviselig uriktig at oppsigelsen bygger på identisk samme forhold som danner grunnlag for endringsoppsigelsen. Saken er ikke avgjort ved endringsoppsigelsen, idet A ikke aksepterte overgang til ny stilling. Subsidiært anføres at endringsoppsigelsen er gyldig. Det er ikke grunnlag for å prøve endringsoppsigelsen om oppsigelsen opprettholdes som gyldig. Tilsettingen skal uansett opphøre, jf aml. § 15- 12

(1) annet punktum. Det vil være åpenbart urimelig at ansettelsesforholdet fortsetter. Videre anføres at A ikke har krav på erstatning for økonomisk tap, forutsatt at oppsigelsen anses ugyldig. Ankemotparten har lag ned slik påstand:

1. Helse F1 HF frifinnes.
2. For det tilfellet at oppsigelsen kjennes ugyldig, skal As tilsetting i stilling som Direktør Internservice likevel opphøre fra den dato retten fastsetter.
3. I alle tilfeller: A dømmes til å betale Helse F1 HF sine saksomkostninger.

Lagmannsrettens merknader I Innledning

1. Rettslige utgangspunkter Etter arbeidsmiljøloven § 15-7 kan en arbeidstaker ikke sies opp uten at det er "saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Reglene om vern mot usaklig oppsigelse gjelder også for såkalt endringsoppsigelse, ved at arbeidsgiver pålegger arbeidstaker endringer som forandrer stillingens grunnpreg. Det vises til Jakhelln/ Aune: Arbeidsrett.no kommentarer til arbeidsmiljøloven (andre utgave) side 844 følgende, og Fougner/Holo: Arbeidsmiljøloven kommentarutgave side 780 følgende.

I Rt-2001-1362 uttales følgende om vurderingstemaet i § 15-7:

Ved vurderingen av om arbeidstakers forhold danner tilstrekkelig saklig grunnlag for oppsigelse, kan arbeidstakers forhold ikke vurderes isolert, men må ses i sammenheng med forhold på arbeidsgiversiden og hva virksomhetens interesser tilsier.

Lagmannsretten tar utgangspunkt i at det gjelder en høy terskel for at en oppsigelse skal anses saklig begrunnet etter § 15-7. Det vises til Rt-2011-1674 med henvisning til Rt-2009-685 avsnitt 52 om den norm bestemmelsen gir anvisning på. I denne saken gjelder det oppsigelse av en leder på nivå rett under administrerende direktør. Aml § 15-7 sondrer ikke etter arbeidstakers stilling, men det stilles særlige krav til en leder. Dette har sammenheng både med det særlige behovet for tillit til en leder, og med den signaleffekt en leders handlemåte har overfor andre ansatte, jf Rt-1997-1128. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for de faktiske forhold som ligger til grunn for oppsigelsen. Beviskravet er som hovedregel alminnelig sannsynlighetsovervekt. Lagmannsretten legger til grunn at det gjelder et strengere beviskrav i tilfeller der oppsigelsesgrunnlaget bygger

på forhold som er sterkt klanderverdige eller infamerende for arbeidstaker. Det vises til Jakheln mfl, arbeidsrett.no, side 966. Oppsigelsen skal prøves ut fra situasjonen på oppsigelsestidspunktet, men dette er ikke til hinder for at eldre forhold kan ses i sammenheng med det som utløste oppsigelsen. Dette innebærer at forhold som er opp og avgjort kan inngå som en del av helhetsvurderingen, jf eksempelvis Rt-1994-163. Dersom tidligere forhold skal trekkes inn må de ha en viss sammenheng med oppsigelsesgrunnlaget. II As arbeidsavtale, fullmakter mv Av As arbeidsavtale fremgår at «direktøren er arbeidsgivers representant og utøver sin myndighet etter de lover, forskrifter, reglementer og i h.t den stillingsbeskrivelse som er godkjent for stillingen». Generelle instrukser og reglement er elektronisk tilgjengelig i Helse F1 gjennom personalhåndboken, fullmaktsmatrise og styringsdokument. Klinikkdirektører har totalansvaret for den daglige driften innen sitt virksomhetsområde og for resultatet av den faglige virksomheten.

Klinikkdirektørene har også ansvar for at klinikkens ressurser blir utnyttet optimalt, og for å tilpasse aktiviteten til de gitte budsjettrammer. Direktøren har forpliktelse til å holde sine tildelte budsjettrammer. Lederansvaret innebærer også arbeidsgiveransvar og en bevisst holdning til menneskelige ressurser og arbeidsmiljø. Det følger av helseforetaksloven § 28 annet ledd at det er styret som fastsetter budsjettet, og det er kun styret som kan endre et vedtatt investeringsbudsjett. I helseforetak må midler som bevilges til et prosjekt i utgangspunktet benyttes i løpet av budsjettåret. Det er mulig å overføre midler til et nytt kalenderår, men dette forutsetter en prosess med renominering av prosjektet på styrenivå. Administrerende direktør har fullmakt til å treffe avgjørelser i saker av stor, prinsipiell eller overordnet viktighet, for eksempel saker som skal forelegges styret, medregnet budsjett. Direktøren for Internservice har fullmakt til å bruke inntil 1 million kroner til kostnader, investeringer og avtaler. Som nevnt rapporterer nivå 2 leder direkte til administrerende direktør.

Det følger av As stilling og rolle at han skal informere administrerende direktør om forhold av vesentlig betydning for sitt område og foretaket. Klinikkdirektører har ansvar for å informere administrerende direktør dersom det ikke lar seg gjøre å gjennomføre et prosjekt innenfor vedtatt budsjettramme. I denne saken er det ikke tvil om at de betydelige overskridelser i forhold til budsjett innebar at saken måtte styrebehandles etter innstilling fra administrerende direktør. III Det faktiske hendelsesforløpet Lagmannsretten har samlet seg om følgende faktum i saken: Når det gjelder bakgrunnen for og utviklingen av F4prosjektet, vises til de innledende bemerkninger. Dette prosjektet var det største utbyggingsprosjekt for Helse F1 i 2011. Det er på det rene at både styret og den øverste ledelsen i foretaket hadde store forventninger til og fokus på prosjektet, ikke minst fordi Arbeidstilsynet hadde påpekt store mangler ved de rådende forhold på F4. I 2007–2008 var det utført en del prosjekteringsarbeid internt i avdelingen, men det er uklart hvor langt dette arbeidet var kommet.

I tidligere budsjetter var F4prosjektet budsjettert med 15 millioner kroner. Prosjektet ble besluttet igangsatt etter at A var kommet tilbake i stillingen som direktør for Internservice i september 2010. Utover høsten 2010 ble det holdt flere budsjettmøter. I møtet 15. oktober 2010, der administrerende direktør, økonomidirektøren og A var til stede ble det foretatt en gjennomgang av aktuelle prosjekter for Internservice for 2011. F4prosjektet var ett av disse. Temaet for møtet var blant annet å fastlegge budsjettrammer for de prosjekt som skulle søkes gjennomført i 2011. Lagmannsretten legger til grunn at samtlige involverte i denne prosessen var innforstått med at det var prosjektets totale kostnader som skulle budsjetteres. For F4- prosjektet omfattet dette kostnader til prosjektering, rivningsarbeid, inklusiv asbestsanering og bygg – og rehabiliteringskostnadene. Lagmannsretten legger til grunn at det ble diskutert ulike beløp, og at A på forespørsel fra administrerende direktør ga uttrykk for at 20 millioner kroner var tilstrekkelig til gjennomføring av F4prosjektet. Han tok ikke noe forbehold på dette punkt.

Dette la administrerende direktør til grunn i brev til styret i F5 av 31. oktober 2010 med søknad om 45 millioner kroner i utvidet investeringsramme for 2011, hvorav 20 millioner kroner gjaldt rehabilitering av sengeposten på F4. Lagmannsretten legger til grunn at brevet ble sendt A før

utsendelsen for kvalitetskontroll. A ga ingen tilbakemelding til administrerende direktør, som da hadde grunn til å gå ut fra at A var enig i brevets innhold, og at hans vurdering av kostnadene var faglig fundert. Budsjettet ble vedtatt av styret den 15. november 2010, og da slik at F4prosjektet lå inne med en ramme på 20 millioner kroner. Når det gjelder det videre hendelsesforløpet, vises til følgende: I begynnelsen av januar 2011 ble det avholdt oppstartmøte for F4prosjektet. D ble tildelt oppgaven som prosjektleder. Hans nærmeste overordnede var F. Allerede kort tid etter oppstart utarbeidet D et estimat som tilsa at prosjektet ville bli vesentlig dyrere enn budsjettert. Estimatet, som ble sendt i epost til F, har følgende innhold: Arealet som skal rehabiliteres er ca. 900 kvm inkl. gangareal. Har lite tro på at 20 millioner holder. Har vi erfaringstall fra tidligere rehab/ombygggingsarbeider ? Vil gjette, veldig grovt, på kr 35.000 per kvm. Hvis vi ganger dette med ca. 900 kvm så får vi kr 31.500.000,- Hvis du vil kan du få et mer gjennomarbeidet tall fra meg når vi begynner å få oversikt over hva som skal være med.

Basert på D sin forklaring, legges til grunn at merverdiavgift ikke var inkludert i beløpet på 31,5 millioner kroner. Totalkostnadene ble således estimert til nærmere 39 millioner kroner. Det legges til grunn at eposten ble videresendt til A. Noe avgjørende betydning har dette likevel ikke. D har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at han gjentatte ganger, muntlig og skriftlig, fra oppstart av prosjektet i januar 2011 og utover våren, i møter der A var tilstede, og også direkte til A, ga uttrykk for at prosjektet var underbudsjettert og at gjennomføringstiden var for kort. I en fremdriftsplan som D utarbeidet kort tid etter oppstart, var ferdigstillelsesdato satt til 31. 03.2012. D sin kortversjon var at «de hadde halvparten av pengene og tiden». As respons var at rammene var lagt både med hensyn til tid og penger, og at rammene skulle følges. A informerte ikke ledelsen om D sine anslag. Han reagerte heller ikke på epost av 11. februar 2011 fra F, merket med «høy viktighet», og der F meldte fra om problemer vedrørende tid, penger og avvik.

Det legges til grunn at A den 6. april 2011 besluttet at rivningsarbeidet skulle påbegynnes 1. juni 2011. Administrerende direktør ble orientert om dette den 15. april, og ble akseptert av henne under forutsetning av at A hadde kontroll på prosjektet, noe han bekreftet. Det legges til grunn at kostnader ikke var noe tema i denne samtalen. Rivningsarbeidet ble satt ut på såkalt rammeavtale, det vi si til entreprenører som Helse F1 hadde løpende avtaler med. Dette var entreprenører som kunne starte arbeidet nokså umiddelbart, noe som var nødvendig for å kunne ferdigstille prosjektet innen 31.12.2011. Arbeidet ble utført av to entreprenørfirma som regningsarbeid. Verken i direktørmøter i mars, april og mai eller i økonomirapporter for februar, datert 17. mars 2011, og april, datert 18. mai 2011, ble det fra As side informert om budsjettoverskridelser på F4prosjektet. I følge Cs forklaring forsikret A om at den vedtatte budsjettrammen ville holde. Den 10. mai 2011 ble det holdt møte der administrerende direktør, økonomidirektøren og A var tilstede.

Foranledningen til møtet var at økonomidirektøren hadde fått opplysninger fra en controller, G, om overskridelser på F4prosjektet i forhold til budsjett i størrelsesorden 10 millioner kroner. Det legges til grunn at A ikke gikk god for at en slik mulig overskridelse, men at han ville undersøke status og melde tilbake hva prognosen ville ende på. Verken administrerende direktør eller økonomidirektøren hørte noe mer fra A om dette, utover at de var kopimottagere av en møteinnkalling som A sendte pr epost til F den 10. mai 2011. I denne eposten fremkommer avslutningsvis følgende: Vi er dette som en absolutt nødvendighet, for å kunne komme i mål med rammen vi har. Som dere vet har vi i dag et prognosetall på 40 mill mer, enn rammen. I eposten fremkommer ikke noe konkret om F4prosjektet. Anbudsåpning skjedde 17. juni 2011 og basert på inngitte anbud ble det utarbeidet reviderte kostnadsestimater. Det billigste anbudet var på 21,8 millioner kroner, etter at rivningsarbeider var tatt ut på rammekontrakt. Basert

på anbudene, beregnet D kostnadene til ca 43 millioner kroner, inkludert merverdiavgift. Det var lagt inn 20% i sikkerhetsmarginer og reserve. Denne informasjonen ble sendt pr epost til F og A. F på sin side reduserte de antatte kostandene til ca 41 millioner kroner, inklusive merverdiavgift, ved at usikkerhetsmarginen ble redusert til 15%. Dette ble sendt A pr epost den 23. juni 2011. Samme dag, om kvelden, informerte A administrerende direktør telefonisk om beregnet overskridelse på 16 millioner kroner i forhold til budsjett. Beløpet på 36 millioner kroner fremkom i Fs oppsett før påslag for 15 % margin for variabler/uforutsette omstendigheter. I følge C og økonomidirektør garanterte A for at 36 millioner kroner var tilstrekkelig for gjennomføring av prosjektet. Dette legger lagmannsretten til grunn. Styret ble orientert om overskridelsen, og det ble forberedt sak for styret til ekstraordinært styremøte sammenkalt i sakens anledning, blant annet ble det utarbeidet revidert budsjett og forslag til løsning for stans og utsettelser av andre prosjekter som skulle dekke inn overforbruket på F4.

Det sistnevnte ble gjort i samarbeid med A og økonomidirektøren. Den informasjon som ble forelagt styret ble sendt til A 8. juli 2011 for gjennomgang og kommentarer. Han foretok ikke noen korreksjoner. Økonomidirektøren fremla saken for styret. Han gjentok A sin garanti om at 36 millioner var tilstrekkelig. I ekstraordinært styremøte den 11. juli 2011 besluttet styret å endre budsjettrammen for F4prosjektet fra 20 til 36 millioner kroner og på vilkår om at vedtatte prosjekter ble stanset. A reiste på ferie lørdag 9. juli og tok 5 uker ferie. Økonomidirektøren var innom kontoret i sin ferie. Han ble da oppmerksom på at prosjekter som var besluttet stanset i forbindelse med styresaken 11. juli 2011, faktisk ikke var stanset men fortsatt løp. Det var blant annet innkalt til prosjektmøter etter denne dato. Dette var prosjekter som var håndtert av As organisasjon. Økonomidirektøren tok affære og sørget for stans i prosjektene. Han anslår at foretaket ble påført 2-3 millioner kroner ekstra på prosjektene etter at stansingen skulle vært effektuert.

Frem mot styremøtet den 31. august 2011 viste det seg at den utvidede budsjettramme på 36 millioner kroner ikke var tilstrekkelig. Saken ble på nytt fremmet for styret, som besluttet å utvide budsjettrammen til 42 millioner kroner. Totalkostnadene ble som nevnt på ca 45 millioner kroner. Når det gjelder den videre vurdering, vises til følgende: Lagmannsretten legger til grunn at D sitt estimat fra januar 2011 var et grovt anslag over totalkostnadene, basert på en kvadratmeterpris på kr 35.000. D bygget på byggekostnadsstatestikk og interne og eksterne erfaringstall. D har for øvrig stor erfaring fra ulike sider av byggebransjen. Før han begynte i Helse F1 arbeidet han blant annet som takstmann og med forholdsvis store byggeprosjekter. Hans vurdering av totalkostnadene ved F4prosjektet var faglig begrunnet, noe A må ha vært klar over. Det tilføyes at i en tidlig fase av et prosjekt, der en ikke har oppdaterte erfaringstall fra et tilsvarende prosjekt, vil vurderingen av kostnadene måtte baseres på anslag, og hensyntatt kjente og usikre risikofaktorer.

Det tilføyes at usikkerhet i et prosjekt ikke gir grunnlag for å unnlate prising, men grad av usikkerhet må hensyntas i de marginer som legges inn. Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort, som anført av A, at administrerende direktør hadde akseptert at prisingen av prosjektet ikke ville kunne bli klart før etter at anbudene var kommet inn. En slik fremgangsmåte er i strid med økonomistyringen i helseforetaket og også offentlig rettslige krav, eksempelvis forskrift om offentlige anskaffelser § 2-3, og er også i strid med kravene til As stilling som direktør. A har i sin forklaring hatt stort fokus på selve prosjektprosessen, og har blant annet vist til at det var usikkerhet knyttet til hva som faktisk skulle bygges, og at det skjedde endringer i prosjektet underveis. I følge A var dette kostnadsøkende omstendigheter. Lagmannsretten viser til at det under prosessen var en del kommunikasjon mellom fagavdelingen og brukerrepresentanter med hensyn til postens nærmere utforming. Kravet til universell utforming forelå allerede i de opprinnelige planene.

Diskusjonen gikk på om det skulle bygges en rehabiliteringspost eller en vanlig medisinsk sengepost. Resultatet ble en kombinasjon, og dette var avklart i april 2011. A har videre vist til at opprinnelige planer gjaldt rehabilitering av 4. etasje, men ble endret til 3. etasje. Dette skjedde etter forslag fra A i februar 2011. Begge disse endringene ble godkjent av administrerende direktør. A tok ikke forbehold om at dette kunne medføre økte kostnader. Basert på forklaringene fra D og H, legger lagmannsretten til grunn at nevnte forhold har hatt begrenset betydning for totalkostnadene ved prosjektet. Et særlig fordyrende element var rivningskostnadene, som ble tilnærmet like store som bygg og rehabiliteringskostnadene. Det bemerkes i den sammenheng at de involverte i prosjektet var kjent med at det

var asbest i bygget. I følge D er det alltid asbest i eldre bygg og det er derfor nødvendig å budsjettere romslig. D har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at mengden av asbest var en usikkerhetsfaktor, men at dette ikke medførte at kostnadene ble høyere enn budsjettert. Problemet var at prosjektet var underbudsjettert. A har videre fremhevet at han ba om å få bistand fra controller fra økonomistaben for å bygge opp rapporteringssystemer for utviklingen i prosjektenheten. Dette ble etterkommet, og G ble tildelt oppgaven. Lagmannsretten forstår A slik at han mener at controllers bistand innebar at det var etablert en parallell linje til økonomistaben via controller. Synspunktet synes å være at informasjon fra controller skulle formidles videre til administrerende direktør via økonomidirektøren. Lagmannsretten legger til grunn at G deltok på tre prosjektporteføljemøter,– den 25. mars, 29. april og 26. august 2011. Hun bistod som regnskapssekretær ved at hun la inn tall i et regneark som ble opplyst i møte av ansatte i fagavdelingen. Hun hadde ingen rapporteringsfunksjon til økonomidirektøren.

Dette ble for øvrig klargjort for A i epost fra økonomidirektøren av 17. januar 2011. Det er likevel på det rene at G av eget tiltak sendte oppstillingen etter møte den 28. april 2011 pr epost til økonomidirektøren, A og F. Denne oppstillingen viste at F4prosjektet lå inne med et avvik på 10 millioner kroner i forhold til budsjett. E-posten ble sendt 9. mai 2011 og var den direkte foranledning til møtet den påfølgende dag, jf det foranstående. Det tilføyes at verken administrerende direktør eller økonomidirektøren hadde tilgang til As interne arbeidsdokumenter, eksempelvis regneark der hvert enkelt prosjekt omhandles. Det er for øvrig A som har informasjonsplikt overfor den øverst ledelse. A har sikkert hatt slike dokumenter med i møter med administrerende direktør, men det er ikke sannsynliggjort at han opplyste om overskridelser på F4prosjektet, jf det foranstående. Lagmannsretten finner det tilstrekkelig sannsynliggjort at A allerede i januar 2011 fikk klare og tydelige signaler på at F4prosjektet ikke kunne løses innenfor den styrefastsatte rammen på 20 millioner kroner.

Prosjektleders prisestimat lå på det doble allerede ved oppstart på prosjektet i januar, og dette var formidlet til A ved flere anledninger. A unnlot å formidle dette videre til den øverste ledelsen. Lagmannsretten legger videre til grunn at A unnlot å gi tilstrekkelig tilbakemelding til ledelsen etter møtet den 10. mai 2011, til tross for at han da visste at prosjektet var estimert til 30 eller 35 millioner kroner. Det legges videre til grunn at A var klar over at ferdigstillelse innen 31.12.2011 var meget kritisk, uten at dette ble meddelt ledelsen. IV Spørsmålet om gyldigheten av oppsigelsene Innledningsvis bemerkes at begge oppsigelsene er formriktige. Det legges videre til grunn at det ikke hefter feil ved saksbehandlingen som isolert sett kan føre til ugyldighet. I vurderingen av oppsigelsenes gyldighet har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, førstelagmann Solbakken, lagdommer Christophersen og arbeidslivskyndig meddommer Kalleland, er kommet til at oppsigelsen er gyldig. Flertallets syn innebærer at også endringsoppsigelsen er gyldig.

Mindretallet, ekstraordinær lagdommer Oftedal og arbeidslivskyndig meddommer Røine, er kommet til at endringsoppsigelsen er gyldig, men at det ikke er grunnlag for oppsigelse. Lagmannsrettens flertall bemerker: Ankende part har anført at endringsoppsigelsen i denne saken stenger for senere oppsigelse fra stillingen som direktør, idet begge oppsigelsene bygger på samme faktiske grunnlag. Problemstillingen synes ikke omhandlet i rettspraksis eller juridisk teori. Flertallet finner ikke tilstrekkelig veiledning i de kilder ankende part har vist til. Det er anført at denne saken er sammenlignbar med situasjonen der arbeidsgiver har gitt den ansatte en arbeidsrettslig reaksjon i form av advarsel. Det er lagt til grunn at arbeidsgiver da ikke kan «angre seg» og likevel si opp den ansatte. Noe nytt må komme til, jf Rt-1982-1729 og Dege, «Den individuelle arbeidsrett», del II, side 471. Dette er begrunnet i arbeidsforholdets forutsigbarhet. Den ansatte skal gis den mulighet som ligger i advarselen, nemlig å kunne rette opp det eller de forhold som begrunnet advarselen. Dette er ikke situasjonen i denne saken.

Endringsoppsigelsen innebærer opphør av stillingen som direktør, men arbeidstaker fortsetter i en annen stilling og på endrede betingelser. Ankende part har også vist til Rt-2009-685, som gjaldt oppsigelse av en arbeidstaker som var dømt for seksuallovbrudd. Vedkommende arbeidstaker var ansatt som webredaktør. Etter domfellelsen for seksuallovbrudd søkte han om permisjon fra stillingen og han

fortsatte i stilling som rådgiver innen IKT. Ca 1 år senere ble vedkommende sagt opp fra sin stilling som webredaktør. Høyesterett la til grunn at overgangen til stilling som rådgiver innebar en varig endring av den ansattes arbeids – og ansvarsforhold. Oppsigelsen var utelukkende knyttet til stillingens om webredaktør. Dette var en stilling som den ansatte ikke hadde på oppsigelsestidspunktet, og oppsigelsen ble derfor kjent ugyldig. I denne saken er situasjonen at endringsoppsigelsen ikke ble akseptert av A og han tiltrådte ikke stillingen som innkjøper. Han hadde permisjon fra stillingen som direktør fra oktober 2011 og frem til det forelå dom fra tingretten. Han mottok full lønn i permisjonstiden. I epost av 21. juni 2012 varslet A at han ville gå tilbake til stillingen som direktør den 16. juli 2012 etter planlagt ferie. Han fratrådte stillingen som direktør etter at tingretten hadde besluttet dette i kjennelse av 11. juli 2012. Situasjonen er således ikke sammenfallende med saksforholdet i Rt-2009-685.

Hensynet til forutberegnelighet i arbeidsforhold som begrunnelse for at en advarsel stenger for senere oppsigelse for samme forhold, gjør seg heller ikke gjeldende i denne saken. Etter flertallets vurdering må arbeidsgiver i et tilfelle som her, der endringsoppsigelsen ikke ble iverksatt, kunne gå til oppsigelse på samme faktiske grunnlag som ble gitt for endringsoppsigelsen. Dette blir likevel ikke satt på spissen i denne saken. Begrunnelsen for endringsoppsigelsen knytter seg utelukkende til As håndtering av F4prosjektet og de samarbeidsproblemer arbeidsgiver mente at dette medførte. Begrunnelsen for oppsigelsen er den samme som for endringsoppsigelsen, men det er også påberopt andre forhold, som i tid dels ligger forut for, og dels etter, endringsoppsigelsen. Det vises for så vidt til advokat Hatlands brev av 12. september 2011, som er gjengitt innledningsvis.

Når det gjelder den videre vurdering tar flertallet utgangspunkt i at As stilling og rolle innebar at han hadde totalansvaret innen sitt virksomhetsområde, og at han hadde plikt til å informere den øverste ledelsen om forhold av vesentlig betydning for sitt område og foretaket. En kostnadssprekk på mer enn det dobbelte av hva som var budsjettert er åpenbart et forhold som administrerende direktør skulle hatt opplysninger om. Flertallet legger til grunn det er av stor viktighet at slike avvik blir rapporter så tidlig som mulig i prosessen, for om mulig å kunne foreta omdisponeringer innen budsjett. Det vises for så vidt til det som er sagt under punkt I, 2 ovenfor. Flertallet legger betydelig vekt på at A allerede kort tid etter at prosjektet ble igangsatt hadde positive opplysninger som tilsa at prosjektet ble betydelig dyrere enn budsjettert, og at ferdigstillelse innen 31.12.2011 var meget kritisk. Dette ble ikke videreformidlet til den øverste ledelsen. Til tross for de bekymringer som ble formidlet av F og D, gjentok A overfor administrerende direktør at budsjettrammen på 20 millioner kroner ville holde.

Han besluttet igangsetting av rivningsarbeidene selv om han da hadde opplysninger som tilsa at prosjektet med stor sannsynlighet ville bli betydelige dyrere enn budsjettert, og med den konsekvens at det ikke var mulig å reversere. Når det gjelder kostnadsaspektet, vises til at det ble benyttet to entreprenørfirma som jobbet på timebasis. A må ha vært klar over at gjennomføring av rivningsarbeidene på rammeavtale med stor sannsynlighet ville medføre økte kostnader. Når det gjelder møtet 10. mai 2011 og foranledningen til dette, legger flertallet til grunn at ledelsen forholdt seg til det A faktisk sa, og at hensynet til lojalitet i arbeidsforhold tilsa at ledelsen ikke kunne innlede undersøkelser bak ryggen på A. Manglende tilbakemelding fra A må ledelsen med rette ha oppfattet slik at A stod fast på sitt synspunkt om at opprinnelig budsjettramme var tilstrekkelig for gjennomføring av prosjektet. Flertallet finner det ikke sannsynliggjort at ledelsen hadde opplysninger om økonomien i prosjektet som tilsa at de burde iverksatt undersøkelser på egen hånd.

Verken As E-post av 10. mai 2011 eller D videresending av risikoanalysene innebar at administrerende direktør hadde, eller burde ha, kunnskap om budsjettoverskridelsene. Flertallet legger til grunn at ledelsen med rette forholdt seg til de etablerte rapporteringssystemene, og at direktøren for enheten lojalt fulgte opp sin informasjonsplikt overfor ledelsen. A fastholdt gjentatte ganger at 20 millioner kroner ville holde, og ledelsen måtte gå ut fra at dette var et faglig fundert standpunkt. I tilknytning til det foranstående, vises til at A den 10. juni 2011 hadde positiv kunnskap om at prognosene for F4 lå inne med 30 pluss 5 millioner kroner, men han unnlot å rapportere dette til administrerende direktør. Flertallet finner det også meget kritikkverdig at A, den 23. juni 2011, garanterte for at 36 millioner kroner ville være tilstrekkelig, vel vitende om at det da ikke lå inne noen form for sikkerhetsmargin. Flertallet legger til grunn at dette ikke ble opplyst til ledelsen.

Flertallet finner det sannsynliggjort at A ikke informerte den som skulle fungere for ham i hans ferie om de prosjekter som var foreslått stanset, jf A og økonomidirektørens gjennomgang, og det forestående ekstraordinære styremøtet den 11. juli 2011. Etter flertallets vurdering er det oppsiktsvekkende at A ikke inkluderte sine medarbeidere i den situasjonen som var oppstått som følge av at ledelsen hadde fått kunnskap om de betydelige budsjettoverskridelsene, og de følger dette medførte for andre

styrevedtatte prosjekter. De prosjekter som ikke ble stanset før A gikk på ferie, påførte foretaket et tap på mellom 2 og 3 millioner kroner. Oppsummeringsvis finner flertallet at As håndtering av F4prosjektet representerer et markant avvik fra hans plikter som direktør, både internt i avdelingen, og i forhold til å holde den øverste ledelse orientert om utviklingen i prosjektet. A har unnlatt å følge opp faglige begrunnede synspunkter om prosjektets økonomi og fremdrift fra nære medarbeidere i sin egen enhet. Dette var personer som hadde det direkte ansvaret for prosjektet, det vil si F og D, og som hadde solid faglig kompetanse. A har avfeid deres synspunkter uten å foreta nærmere undersøkelser. Dette er kritikkverdig og faglig sett uforstandig. A har unnlatt å rapportere en klar og vedvarende bekymring om økonomien og fremdriften i F4prosjektet videre til den øverste ledelsen, noe han var forpliktet til i henhold til hans stilling som direktør. Lagmannsretten ser det slik at A har forsømt seg over tid og at han har sviktet i sitt lederskap.

Han har vist mangel på åpenhet i forhold til ledelsen om vesentlige forhold ved driften og hans handlemønster over tid må karakteriseres som illojalt og resulterte i manglende tillit fra ledelsen og styret. Det er for øvrig på det rene at saken vedrørende F4prosjektet har vært svært utfordrende for den øverste ledelsen og styret i Helse F1. I helhetsvurderingen vektlegges også at As garanti i juni om at 36 millioner kroner ville holde, heller ikke medførte riktighet. Saken måtte på nytt styrebehandles, og det er klart at dette medførte merbelastninger for de involverte. Flertallet ser det videre slik at A, i møter etter at endringsoppsigelsen var gitt, unnlot å redegjøre for de faktiske forhold, det vil si den informasjon han hadde fra nære medarbeidere fra januar 2011 om økonomien i F4prosjektet. Dette anser flertallet som utslag av mangel på åpenhet som nderbygger det tillitsbrudd A er ansvarlig for. Flertallet legger ikke nevneverdig vekt på forhold tilbake i tid. Dette gjelder blant annet ansettelsessaken, der A ved ansettelse høsten 2010 ikke fulgte foretakets retningslinjer.

Saken vedrørende forhåndsfakturering ble tatt opp av revisor i forbindelse med regnskapsavslutningen i 2010. Dette er forhold av nyere dato, men som ikke medførte noen arbeidsrettslig reaksjon i form av advarsel. Etter flertallets vurdering har disse forholdene begrenset betydning. Forhold tilbake til 2000 vedrørende konflikter med andre ansatte tillegges ikke betydning. Flertallet finner det sannsynliggjort at A, etter at han gjeninntrådte i stillingen i september 2011, hadde en utfordrende lederstil. Han fremstod som kontant og lite lyttende. Han kom lett i konflikt med andre medarbeidere og det er eksempler der ansatte ikke har ønsket å arbeide sammen med A. Det nevnes i den forbindelse at det ble foretatt justeringer i As stilling som eiendomssjef i F5 på grunn av det som ble oppfattet som store samarbeidsproblemer med A. Det sentrale er likevel hans håndtering av F4prosjektet og de konsekvenser dette innebar, økonomisk og på annen måte. Flertallet slutter seg videre til tingrettens vurdering av arbeidsgivers saksbehandling og interesseavveiningen, som det vises til jf dommen side 32 -33.

Etter det resultat flertallet er kommet til blir anken å forkaste. Lagmannsrettens mindretall bemerker: Mindretallet vil innledningsvis bemerke at en endringsoppsigelse ikke er et avtalerettslig tilbud som først er gjensidig forpliktende etter en aksept. Den er en erklært arbeidsrettslig sanksjon på et gitt og kjent saklighets- og rimelighetsgrunnlag som, uavhengig av om sanksjonen er godtatt og iverksatt eller rettslig anfektet, bør være ensidig forpliktende i den forstand at arbeidsgiver ikke etterpå kan erstatte den med en strengere sanksjon på det samme grunnlaget. I det foreliggende tilfellet har foretaket som arbeidsgiver sanksjonert adekvat med en endringsoppsigelse basert på As sviktende lederkompetanse og faglige vurderinger i F4prosjektet. Særlig med hensyn til å stole mer på egne optimistiske prognoser enn på kompetente underordnedes realistiske anslag, og ved å vise nonchalanse eller manglende profesjonalitet med hensyn til direkte, entydig og dokumenterbar vertikal kommunikasjon og formell rapportering. Svikten innebærer at han har diskvalifisert seg som direktør i foretaket.

Det er håndteringen av F4prosjektet som begrunner og har vært begrunnelsen for å frata A direktørstillingen, men håndteringen diskvalifisere ham ikke som ansatt i en mindre krevende lederstilling i foretaket. Det handler ikke her om illojalitet, tillitsbrudd eller bevisste usannheter. De omstendigheter og karakteristikker som i etterkant er påberopt av foretaket som angivelige nye grunnlag før og etter endringsoppsigelsen er, i den grad de har nyhetsverdi og relevans overhodet, i beste fall en bekreftelse på endringsoppsigelsens saklige og rimelige grunnlag.

Mindretallet finner det ikke tvilsomt at A håndtering av F4prosjektet og de problemer dette medførte internt i avdelingen og i forhold til den øverste ledelsen i foretaket innebar at A over tid sviktet i sitt lederskap. Mindretallet vil likevel i større grad enn flertallet vektlegge at det frem til anbudsåpningen, og også i tiden deretter, var en reell usikkerhet knyttet til hva F4prosjektet ville koste. Prosjektet ble av B betegnet som et høyrisikoprosjekt på grunn av asbest – og fredningsproblematikken. Dette må alle involverte ha vært klar over. Mindretallet mener videre at ledelsen i Helse F1, blant annet ved risikoanalyser som D rapporterte direkte til administrerende direktør, må ha forstått at prosjektet kunne bli dyrere enn budsjettert, og det forelå forholdvis klare signaler om dette i begynnelsen av mai 2011, det vi si før rivningsarbeidene var iverksatt. Mindretallet mener at ledelsen kan bebreides for at de ikke fulgte opp opplysningene fra G om budsjettoverskridelse direkte i forhold til A.

Mindretallet ser ikke bort fra at As handlemåte kan ses i sammenheng med at det tidligere muligens var noe større adgang til å fravike vedtatte investeringsrammer uten styrebehandling. Mindretallet ser det videre slik at A har hatt en oppfatning om at budsjettrammen ville holde, og at han derved foretok en kvalifisert feilvurdering, som han fastholdt over tid. Han har imidlertid ikke gitt bevisst uriktige opplysninger til ledelsen og han har ikke opptrådt illojalt. Hans feilvurdering kan ikke kvalifisere til oppsigelse. Mindretallet har forståelse for at ledelsen i Helse F1 måtte handle raskt da det viste seg kostnadene ble vesentlig høyere enn budsjettert. Det hastet med å få saken forberedt og forelagt for styret. Mindretallet har mindre forståelse for prosessen i forhold til A, som i realiteten ble innledet i hans ferietid. Arbeidsgiver la et unødig stort press på A tidsmessig. Mindretallet vektlegger ikke forhold tilbake i tid, og finner det lite rimelig at hans forsøk på å forsvare seg under stort tidspress, i drøftingsmøter i forbindelse med endringsoppsigelsen, blir påberopt som grunnlag for oppsigelsen.

Samlet sett finner mindretallet at As forhold innebærer at han ikke innfrir de krav som må stilles til den som skal innha stilling som direktør. Hans faglige kvalifikasjoner og arbeidserfaring vil Helse F1 likevel ha nytte av. Mindretallet ser det derfor slik at endringsoppsigelsen er gyldig, men at oppsigelsen ikke er tilstrekkelig saklig begrunnet. Mindretallet er videre av den oppfatning at det ikke er grunnlag for anvendelse av aml § 15-11 annet ledd. Etter det resultat flertallet er kommet til, finner mindretallet ikke grunn til å gå nærmere inn på dette forhold, eller spørsmålet om A er berettiget til erstatning. Etter det resultat lagmannsrettens flertall er kommet til blir anken å forkaste. V Sakskostnadsavgjørelsen Det resultat lagmannsrettens flertall har kommet til innebærer at ankemotparten har vunnet saken fullt. Det følger av tvisteloven § 20-2 første jf annet ledd at den som har vunnet fullt ut skal tilkjennes erstatning for sine sakskostnader av motparten. Etter bestemmelsens tredje ledd kan det gjøres unntak fra hovedregelen dersom tungtveiende grunner gjør det rimelig.

Det skal særlig legges vekt på blant annet om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak. I forarbeidende er det fremhevet at det vesentlige ved den konkrete lovanvendelsen er å finne frem til et resultat som fremstår som rettferdig og rimelig. Det er likevel fremhevet at lempningsadgangen bør utøves med en slik begrensning at hovedregelen om full erstatning for den som vinner saken ikke blir undergravet, og at ikke ethvert element av forutberegnelighet forsvinner. Unntaksgrunnene i tredje ledd er forøvrig ikke uttømmende. Det er ikke tvilsomt at saken er av stor velferdsmessig betydning for A. Dette har en side til mulig bortfall av stilling og derved også inntekt, i alle fall for en periode. Saken har også en side til blant annet As omdømme, idet oppsigelsen er grunnet på arbeidstakers forhold og er konkret begrunnet i sviktende lederskap. Partsforholdet i en arbeidsrettssak innebærer ikke nødvendigvis at det er et ulikt styrkeforhold mellom partene i den forstand tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav c gir anvisning på.

I denne saken er det ikke tvilsomt at den vinnende part har betydelig større ressurser enn den tapende part. Det tilføyes at en sakskostnadsavgjørelse i henhold til hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd vil innebærer at ankende part må erstatte motpartens kostnader på ca kr 400.000, inklusiv merverdiavgift, i tillegg til egne advokatutgifter for lagmannsretten. Advokat Steinfeld har i sin kostnadsoppgave krevd erstatning for ca kr 790.000, inklusive merverdiavgift. Ved tingrettens dom ble Helse F1 tilkjent erstatning for sine sakskostnader med ca kr 275.000, inklusive merverdiavgift. Det er således snakk om betydelige kostnader. Det vises videre til at saken for lagmannsretten har reist et uavklart rettspørsmål, jf forholdet mellom endringsoppsigelsen og oppsigelsen, slik at det var rimelig å få saken prøvd fordi den var tvilsom på nevnte punkt, jf tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav a. Det

vises for så vidt til at saken er avsagt under dissens på nevnte punkt, og også når det gjelder den konkrete sakslighetsvurderingen. Etter en samlet vurdering konkluderes det med at tungtveiende grunner tilsier at sakskostnader ikke bør tilkjennes, verken for lagmannsretten eller tingretten. Dommen er avsagt med slik dissens som angitt ovenfor.

Slutning

1. Anken forkastes.
2. Hver av partene bærer egne sakskostnader for lagmannsretten.
3. Hver av partene bærer egne sakskostnader for tingretten.