LG-2010-201002: uberettiget heving av rammeavtale ga erstatningsansvar

Saken gjelder erstatningskrav etter avsluttet kontraktsforhold. Vest Catering AS inngikk 28. april 2006 en rammeavtale med Stord kommune om levering av ferdige middagsretter og desserter til institusjoner og hjemmeboende i kommunen. Avtalen gjaldt for et tidsrom av to år, men ble senere forlenget til 1. juni 2009. Volumet på levering av middagsretter til hjemmeboende falt etter hvert, og dette tok Vest Catering AS opp med kommunen i en epost datert 27. juni 2008. Selskapet ga i denne forbindelse uttrykk for at man anså forholdet som et avtalebrudd fra kommunens side. Kommunen svarte på henvendelsen i brev samme dag, og viste bl.a. til en bestemmelse i avtalen om reforhandling dersom volumet på leveransene falt med mer enn 25 %. Kommunen gjorde det også klart at den var innstilt på å reforhandle avtalen hvis nedgangen ble dokumentert. Vest Catering AS fremmet 30. juni 2008 krav om erstatning fra Stord kommune med kr 337 041. Kommunen avviste erstatningskravet, hvoretter Vest Catering AS 31. juli meddelte at man hevet avtalen.

Hevningen ble bestridt av kommunen i brev 5. august, og det ble samtidig presisert at kommunen forventet fortsatte leveringer fra Vest Catering AS. Et forsøk på å løse tvisten gjennom forhandlinger førte ikke fram, hvoretter kommunen etter hvert fikk på plass en leveringsavtale med en annen leverandør. Merkostnadene ved dette, som kommunen har beregnet til kr 213 381, er krevd erstattet av Vest Catering AS. Stord kommune tok ut forliksklage mot Vest Catering AS med krav om å få dekket sitt erstatningskrav, hvoretter Vest Catering AS har tatt ut motklage for sitt krav. Etter behandling i Stord forliksråd avsa forliksrådet dom 24. mars 2010 med slik domsslutning:

1. Vest Catering AS blir dømd til innan 2 – to – veker frå dommen er forkynt, å betale til Stord kommune kr 115 000 som endeleg oppgjer i saka. Etter forfall blir det rekna rente i hht forsinkelsesrentelovens § 3 til betaling skjer.
2. Stord kommune vert frifunnen frå motkravet frå Vest Catering AS. Vest Catering AS tok etter dette ut stevning for Sunnhordland tingrett, og Stord kommune holdt fast ved sitt motkrav. Tingretten avsa dom 14. oktober 2010 med slik domsslutning:
3. Stord kommune frifinnes fra krav om erstatning.
4. Vest Catering AS betaler kr 213 381 – kronertohundreogtrettentusentrehundreogåttien –, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 26. oktober 2008 til betaling skjer, til Stord kommune innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
5. Vest Catering AS erstatter Stod kommunes sakskostnader med kr 50 781 – femtitusensjuhundreogåttien – innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. Om saksforholdet ellers, og hva partene anførte for tingretten, vises til tingrettens dom. Vest Catering AS har anket dommen, idet det anføres å foreligge feil ved tingrettens bedømmelse av sakens faktiske og rettslige sider. Ankeforhandling ble holdt i Bergen tinghus over to dager fra 12. oktober 2011. Her møtte daglig leder Ole Angeltveit for Vest Catering AS, mens Stord kommune var representert ved interkommunal innkjøpssjef Odd Magne Agdestein. Partsrepresentantene ga forklaring, og det ble avhørt tre vitner. Disse forklarte seg også for tingretten, og for lagmannsretten er det heller ikke fremlagt annet bevismateriale som ikke forelå allerede for tingretten. Saken fremstår derfor for lagmannsretten i samme bevismessige skikkelse som for tingretten, og partenes anførsler er i det vesentlige også de samme. Et par detaljer her skal lagmannsretten komme tilbake til. Partenes påstander, og påstandsgrunnlagene i hovedtrekk Vest Catering AS har for lagmannsretten lagt ned slik påstand: Prinsipalt:
6. Stord kommune dømmes til å betale Vest Catering AS erstatning begrenset oppad til kr 337 041 med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra utløpet av oppfyllelsestiden til betaling skjer.
7. Vest Catering AS tilkjennes sakens omkostninger.

Subsidiært:

1. Vest Catering as frifinnes.
2. Vest Catering as tilkjennes sakens omkostninger. Slik denne side ser det, har kommunen brutt den avtale som er bindende inngått mellom partene, og dette har medført tap for Vest Catering AS. Den fremlagte oversikt Utvikling av middagslevering frå Vest Catering frå oppstart til slutt (inntatt i ankeutdraget på s. 1) viser således at leveransene ligger langt under det som følger av avtalegrunnlaget, jf punkt 1.2 i dokumentet Kravspesifikasjon (ankeutdraget s. 7). Flere av de enheter det skulle leveres til, bl.a. Stord kommunale rehabiliteringssenter, falt også ut, og leveransene fikk i det hele et omfang som lå langt under det ankende part var forespeilet i avtalegrunnlaget. Av enhetsleder Britt Kjellaug Sørensen Dahlsgårds forklaring går det fram at kommunen bestemte seg for å legge ned leveringen til hjemmeboende, og dette er bekreftet i forklaring fra kommunalsjef Knut Gram. At det ikke lenger skulle leveres mat til hjemmeboende ble Vest Catering AS ikke informert om, og bedriften pådro seg derfor utgifter til vikarer som den kunne unngått dersom den hadde fått vite om den beslutning kommunen hadde tatt. Kommunen har ikke vært villig til å dekke dette tapet, samt det tap bedriften ellers har lidd som følge av at den så seg henvist til å heve avtalen som gjort pga kommunens mislighold. Kommunen har opptrådt uaktsomt, og det foreligger årsakssammenheng mellom dens uaktsomme forhold og det tap bedriften har lidt. Vest Catering AS har beregnet sitt tap til kr 337 041, og dette tapet krever bedriften erstattet med tillegg av lovens forsinkelsesrente. Når det gjelder kommunens motkrav, bestrides de beregninger som ligger til grunn, og det fastholdes at de anførsler som fremmes omkring dette kan behandles av lagmannsretten. For øvrig vises det til at bedriften tilbød seg å fortsette leveransene, uten å få noe svar på dette. Dersom kommunen hadde benyttet seg av bedriftens tilbud, kunne den unngått tap, og kommunen har derfor ikke oppfylt sin tapsbegrensningsplikt. Hvis den hadde gått fram slik den skulle, ville det ikke oppstått tap, og bedriften må frifinnes også på dette grunnlag. Som rettslige grunnlag for denne sides anførsler vises til kjøpsloven § 55 og § 57 annet ledd, jf også § 27 om erstatning ved avtalebrudd. Videre vises til reglene om culpa in contrahendo, idet det fastholdes at de leveranser som fremgår av kravspesifikasjonen aldri ble oppnådd. At det bare skulle være tale om estimater her, er ikke riktig, og kommunen må være ansvarlig etter prinsippene om positiv kontraktsinteresse som følge av mislighold. Det vises også til anbudsrettslige regler: Vest Catering AS har fått sitt tilbud om videre leveranser urettmessig avvist, og kommunen har gjort seg skyldig i feilevaluering av bedriftens tilbud. Videre har den urettmessig gjort bedriften ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser etter rammeavtalen. Kommunens forhold skyldes politiske svingninger i de besluttende organer, men den private part bør ikke påføres tap som følge av dette. Å pålegge Vest Catering AS, som er en liten bedrift med få ansatte, ansvar for økonomisk tap i den størrelsesorden kommunen krever, er urimelig, og dette bør hensyntas i vurderingen. Stord kommune har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
3. Anken forkastes.
4. Vest Catering AS blir dømt til å erstatta Stord kommune sakas omkostningar for tingrett og lagmannsrett. Etter denne sides syn må det legges til grunn at avtalegrunnlaget ikke er basert på et fast angitt tall når det gjelder leveranser til hjemmeboende. Disse styrer seg således selv, og kommunen kan ikke pålegge dem å benytte seg av tilbudet fra Vest Catering AS. Det går også fram av avtaledokumentene at kommunen har tatt de nødvendige forbehold her, og dersom selskapet mente at det var grunnlag for å reforhandle avtalevilkårene, ga avtalen rom for dette. Denne mulighet for å kreve endringer dersom volumet endret seg med mer enn 25 % har selskapet ikke benyttet seg av. Gjennom to år benyttet selskapet seg heller ikke av adgangen til å be om indeksregulering av prisene, slik rammeavtalen ga rom for. Når antall leveringer til hjemmeboende gikk ned, kan dette forklares med at kvaliteten på de produkter Vest Catering AS leverte, ikke var god nok. Dette ble tatt opp bl.a. i en rekke avisinnlegg, og når etterspørselen sank fordi matleveransene fikk et dårlig ord på seg, kan kommunen ikke lastes for dette. Dertil kom at kommunens økonomi var under press, og samlet sett medførte dette at det ikke lenger var aktuelt å gå videre med disse leveransene.

I stedet for å benytte de muligheter avtalen ga for reforhandling, valgte Vest Catering AS å fremme et betydelig erstatningskrav. Kommunen var på sin side villig til å forhandle om endringer, og tilbød i den forbindelse bl.a. å justere opp prisen på leveransene til beboere på institusjon. Vest Catering AS stilte vilkår for fortsatt levering som kommunen ikke kunne akseptere, og møtte heller ikke til nytt forhandlingsmøte slik man var anmodet om. Slik kommunen ser det, tilsier en tolkning av avtalegrunnlaget at Vest Catering AS ikke hadde grunnlag for å kreve erstatning eller heve avtalen. Når selskapet nektet videre leveranser var dette derfor et avtalebrudd, og det tap som kan tilbakeføres til dette må selskapet være ansvarlig for. Kommunen har beregnet sitt tap til kr 213 381, og dette beløpet kreves erstattet av Vest Catering AS. Det vises ellers til tingrettens bemerkninger (i ankeutdraget på s. 124-25), der det fremgår at det ikke har vært reist innvendinger til beregningen tidligere. Slike innvendinger har heller ikke vært tatt opp i sluttinnlegget for lagmannsretten eller under saksforberedelsen her for øvrig.

Ankende part må derfor være avskåret fra å fremme slike innvendinger nå. Beregningen må etter dette legges til grunn. Som grunnlag for kommunens erstatningskrav vises til kjøpsloven § 67. Det foreligger, slik denne side ser det, et forsettlig brudd på kontrakten, og det foreligger årsakssammenheng mellom selskapets forhold og det tap som er oppstått. Kommunen kan ikke kritiseres for ikke å ha overholdt sin tapsbegrensningsplikt, idet den, etter det standpunkt Vest Catering AS hadde inntatt, ikke hadde noe annet valg enn å inngå avtale med en annen leverandør. Lagmannsrettens bemerkninger Avtalegrunnlaget Den avtale som ble inngått mellom Stord kommune og Vest Catering AS som nevnt innledningsvis, har sitt utgangspunkt i en anbudsinnbydelse (ankeutdraget s. 2-6) med tilhørende kravspesifikasjon (utdraget s. 7-12). Vest Catering AS ga etter dette sitt tilbud, hvoretter kommunen gikk i direkte forhandlinger med selskapet. Med basis i disse forhandlinger ble det inngått en rammeavtale som også nevnt (utdraget s. 63-66). Det er summen av disse dokumenter som utgjør avtalegrunnlaget og som angir partenes rettigheter og plikter.

I rammeavtalen punkt 1.0 Generelt heter det under underpunkt 1.1: «Denne avtale inneber at leverandør pliktar å levere dei varer/tenester etter dei vilkår som er fastsett i avtalen, og at kjøpar pikter å dekke sitt behov for den vara/tenesta avtalen omfatter ved kjøp frå leverandør. Ved volumendring utover 25 % +/– har partane høve til å ta dette opp til forhandlingar». Når det gjelder kvantumsangivelser (volum), heter det i kravspesifikasjonen: Institusjon Bebuarar Mottaksstasjoner for mat Kantine Stord sjukeheim 32 3 Stord kommunale rehabiliteringssenter 14 1 Knutsaåsen eldresenter 49 4 Heimebuande med heimelevering 45 2 alternativ Sum 140 Nybygg Stord sjukeheim 32 4 Reserve Heimebuande/dagsenter/institusjon 30 Sum 202

I et senere avsnitt under det samme punkt er det angitt to alternativer når det gjelder levering til hjemmeboende. Avslutningsvis under dette underavsnitt er det inntatt følgende: «Ein gjer merksam på at det også er eit tilbod av ferdigmat daglegvarebutikkar (Fjordland og andre) – slik at vi ikkje har fullt ut oversikt over kor mange av heimebuande som vil velja kommunen som leverandør. Heimehjelp frå kommunen tingar også mat frå lokale butikkar». Som ellers nevnt under gjennomgangen av ankende parts påstandsgrunnlag ovenfor er det fremlagt et dokument kalt Utvikling av middagslevering frå Vest Catering frå oppstart til slutt (inntatt i ankeutdraget på s. 1). Dokumentet viser volumet periode for periode når det gjelder levering henholdsvis til institusjon og hjemmeboende. Det knytter seg nok en del usikkerhet til om oppsettet er representativt i alle henseender. Slik lagmannsretten ser det, viser dokumentet likevel at bortsett fra en helt kort periode i startfasen har volumet hele tiden ligget under det som var stipulert i alle fall for hjemmeboende i oversikten ovenfor.

Avslutningen av avtaleforholdet I sin epost av 27. juni 2008 peker Vest Catering AS på at «det mest ikkje lenger er kjøpt inn middag til heimebaserte tjenester», og kommunen anmodes om straks å gi til kjenne om den «vil følgja kontrakten med oss». Kommunen svarte som innledningsvis nevnt med å vise til bestemmelsen om reforhandling ved 25 % volumendring, hvoretter Vest Catering AS, som også nevnt, tre dager senere fremmet krav om erstatning med kr 337 041. Etter at kommunen hadde avvist kravet i et brev av 1. juli 2008, gikk det ut en epost 22. juli fra kommunens medarbeider Rigmor Haugland til Vest Catering AS. I eposten heter det kort: «Det skal frå no av ikkje vera middag til heimebuande. Helsing Rigmor». Etter dette kommer hevningsbrevet fra Vest Catering AS, datert 31. juli. Brevet lyder slik: «Vedrørande avtale mellom Stord kommune og Vest Catering as. Ettersom Stord Kommune ikkje vil imøtekoma vårt krav om erstatning for økonomisk tap, etter å ha brote avtalen med oss, hevar Vest Catering med dette avtalen med kommunen. Siste leveranse vert 15. august.

Dersom ytterligare leveringar er ynskjeleg, må kommunen be om dette.» Lagmannsretten skal til disse dokumenter bemerke at eposten fra Rigmor Haugland, etter innhold og form, ikke i seg selv kan innebære noen «hevning» av kontrakten fra kommunens side. Hevningen ligger i det etterfølgende brev fra Vest Catering AS, der det ikke refereres til eposten, men der det vises til at kommunen ikke vil etterkomme selskapets krav om erstatning. Slik lagmannsretten ser det, har selskapet med dette iverksatt en misligholdsbeføyelse, som dersom den er uberettiget, må være selskapets egen risiko. De rettslige konsekvenser av dette kommer lagmannsretten tilbake til i det følgende. Først kan det imidlertid være naturlig å se på de mengdeangivelser som er inntatt i avtalen. Kvantumsangivelsene Selskapets erstatningskrav er basert på at de kvantumsangivelser som er inntatt ovenfor er bindende, mens kommunen baserer sitt syn på at det er tale om estimater. For øvrig er partene uenige mht om det er det totale antall leveranser som er avgjørende (kommunen) eller om tallene må «nås» for institusjonsleveranser og hjemmeleveranser hver for seg (selskapet).

Vest Catering AS anfører også at en rekke mottakergrupper er falt bort, bl.a. vises det til at Stord kommunes rehabiliteringssenter er lagt ned og at det ikke lenger leveres til hjemmeboende bl.a. i Sagvåg. Kommunen viser på sin side til at pasientene på rehabiliteringssenteret er overført til sjukeheimen, slik at antallet mottakere for så vidt er opprettholdt. Videre vises det til at hjemmeboende i kommunen selv velger hvor de vil kjøpe mat, og kommunen kan derfor ikke «pålegge» dem å benytte seg av selskapets tilbud. Lagmannsretten ser det for sitt vedkommende slik at når rammeavtalen inneholder en bestemmelse om rett til reforhandling ved volumendringer ut over 25 %, er det vanskelig å oppfatte dette annerledes enn at avtalen direkte forutsetter at volumet kan variere over tid. Det lar seg derfor, slik lagmannsretten ser det, ikke gjøre å forstå avtalen slik at de tall som angis er «bindende» slik Vest Catering AS baserer sin argumentasjon på. Dertil kommer den særskilte presisering i avtalen for så vidt gjelder hjemmeboende.

Denne kan ikke godt oppfattes på annen måte enn at det tall som er angitt, er et estimat slik kommunen anfører.

Ankende part kan derfor ikke høres med at kvantumsangivelsene i avtalen er «bindende». Selskapets hevning av avtalen, og dets erstatningskrav Slik lagmannsretten ser det, må det være naturlig å forstå avtalen slik at når antall leveranser ble liggende under de tall Vest Catering AS baserte seg på, må det følge av avtalen at det selskapet kan gjøre er å be om reforhandling. Og selv om retten til å kreve avtalen reforhandlet ikke kan avskjære selskapet fra under gitte omstendigheter å heve den, kan det ikke bygges på at det var grunnlag for dette her. Gitt det utgangspunkt at avtalen forutsetter volumendringer over tid, og at den eksplisitt nevner de særlige forhold vedrørende leveranser til hjemmeboende, må utgangspunktet være at det skal en del til før det kan bli tale om å heve avtalen når systemet med reforhandling ikke har vært benyttet.

Dertil kommer at selv om antall leveranser over tid hadde ligget under de tall selskapet mente seg berettiget til å legge til grunn, valgte selskapet å gå inn på en forlengelse av avtalen noen måneder før det stilte sitt ultimatum i form av et krav om erstatning som ble fulgt opp med en erklæring om hevning. Lagmannsretten kan ikke se at det lå noe så ekstraordinært i situasjonen slik den lå an på forsommeren 2008 at det var berettiget av selskapet å gå til slike skritt i stedet for å følge den prosedyre avtalen selv ga anvisning på. Vest Catering AS har vist til at selskapet hadde tatt inn vikarer og derfor var kommet i en vanskelig situasjon når leveransene til hjemmeboende avtok. Lagmannsretten skal til dette bemerke at det fortsatt skulle leveres til institusjonene. Og som dokumentet Utvikling av middagslevering frå Vest Catering frå oppstart til slutt nevnt ovenfor viser, lå antall leveranser til disse fortsatt på et forholdsvis høyt nivå.

Om leveransene til hjemmeboende avtok, kunne det derfor ikke gi grunnlag for et så drastisk tiltak som det selskapet gikk til, så meget mer som at antall leveranser her hadde ligget lavere enn forventet over tid. Dertil kommer, slik lagmannsretten forstår det, at kvaliteten av de produkter som ble levert hadde vært et tema lenge, og dette kan i seg selv, i noen grad, forklare at etterspørselen gikk ned. At det var kommet klager på den mat som ble levert av Vest Catering AS var selskapet kjent med. Fra selskapets side har det vært anført at kommunen kan lastes for dette, bl.a. skal mat som trenger kort oppvarming ha stått i ovnen i timevis før den ble servert pasientene på institusjon. Videre har det vært anført at medarbeidere i kommunen som mistet sine jobber da cateringsselskapet overtok, skal ha motarbeidet dette på en slik måte at det var selskapet som fikk kritikken fra misfornøyde beboere og deres familier. Det er etter bevisførselen for lagmannsretten ikke grunnlag for å fordele skyld og ansvar her.

For lagmannsretten endrer heller ikke anførslene omkring kvalitet og kvalitetsmangler det som er hovedpoenget i saken: At etterspørselen ikke ble som forventet og at cateringsselskapet valgte å kreve erstatning og deretter hevet avtalen i stedet for å kreve denne reforhandlet. Selskapet har ellers vist til at spørsmålet om leveransene holdt mål når det gjaldt kvalitet, ble et tema i lokalpressen, og at en eller flere av kommunens egne medarbeidere skal ha uttalt seg negativt i avisintervjuer her. Videre er det vist til at kommunen ønsket å redusere eller komme bort fra leveringen av mat til hjemmeboende, idet det var økonomisk sett gunstigere å la hjemmehjelpene handle mat i forbindelse med at de handlet andre varer for klientene. Etter det lagmannsretten forstår, kan dette forklare det kraftige fall av leveranser til hjemmeboende i sluttfasen før Vest Catering AS hevet avtalen i brevet av 30. juli 2008. Kommunen har beklaget de uttalelser enkeltmedarbeidere har kommet med, og lagt opp til at spørsmål om dette for fremtiden bare skal besvares av kommunalsjef Knut Gram.

Når det gjelder ønsket om å komme bort fra ordningen med leveranser til hjemmeboende, har kommunen erkjent at det ble lagt opp til dette, og at cateringsselskapet ikke ble orientert. Lagmannsretten ser det som nærliggende at den negative omtale fra en eller flere av medarbeiderne i kommunen kan ha bidradd til den negative utvikling. Videre var det uheldig at kommunen ikke informerte sin medkontrahent om de beslutninger som var tatt om å gå bort fra leveringene til hjemmeboende. Slik lagmannsretten ser det, burde dette vært gjort slik at cateringsselskapet kunne tilpasset virksomheten i forhold til omleggingen. Selv om kommunen kan bebreides på disse punkter, er det likevel, slik lagmannsretten ser det, ikke grunnlag for så sterke bebreidelser at det kunne gi selskapet rett til å kreve erstatning eller heve avtalen. Når det gjelder den negative omtale, er det således ikke holdepunkter for at denne, som tydeligvis var foranlediget av reelle klager vedrørende kvalitet på leveransene, har vært mer enn én av flere faktorer som har spilt inn.

Og når det gjelder den manglende informasjon fra kommunens side om at man ønsket å komme bort fra ordningen med

hjemmelevering, synes dette å knytte seg til en periode da antall slike leveranser allerede hadde gått ned over tid, og av andre årsaker, bl.a. pga klager som nevnt. Foreløpig oppsummering og konklusjon Lagmannsretten ser det etter ovenstående slik at Vest Catering AS ikke var berettiget til å kreve erstatning som gjort i brevet av 30. juni eller å heve avtalen som gjort 31. juli samme år. Det følger av dette at anken må forkastes når det gjelder punkt 1 i tingrettens domsslutning. Når selskapet har hevet avtalen urettmessig, foreligger det også et kontraktsbrudd, og kommunen har krav på erstatning for merkostnader som følge av dette. At Vest Catering AS var klar over kommunens syn og handlet forsettlig, er på det rene. Beregning av kommunens erstatningskrav Som påpekt av tingretten må erstatningsberegningen skje etter bestemmelsene i kjøpsloven § 67 jf § 68. Om erstatningsutmålingen sier tingretten ellers følgende (i utdraget på s. 125): «Saksøkte [ kommunen] har dokumentert at merkostnaden utgjør kr 231 381, og dette legges til grunn. Denne bruttosum er heller ikke bestridt av saksøkeren [ Vest Catering AS] ».

Under ankeforhandlingen har ankende part lagt fram et hjelpedokument, der en normal middag med dessert etter deres priser er beregnet til kr 48.41, inklusive 3 % prisøkning. I samme dokument er tilbudet fra VIP Norge som overtok leveransene beregnet til kr 48.00. Det følger av dette, slik denne side ser det, at kommunen ikke har lidd noe tap, fordi den har kommet «bedre» ut etter skifte av leverandør. Ankemotparten har vist til tingrettens bemerkninger, hvoretter erstatningsberegningen ikke er bestridt og henholdt seg til dette. Lagmannsretten skal for sitt vedkommende bemerke at det i anken fra Vest Catering AS er opplyst at erstatningskravets størrelse blir bestridt, idet «det reelle økonomiske tapet [ er] betydelig lavere». I ankende parts sluttinnlegg er erstatningsberegningen ikke særskilt kommentert, men det er anført at kommunen ikke har overholdt sin tapsbegrensningsplikt. At det vises til kommunens tapsbegrensningsplikt, gir i seg selv ingen indikasjon på at de tallmessige sider av kommunens beregninger vil bli bestridt.

Sammenholdt med det som sies i anken, samt at hjelpedokumentet ble fremlagt i alle fall under ankeforhandlingens første dag, hadde imidlertid kommunen tilstrekkelig anledning til å etterprøve tallene og forholde seg til disse. Etter det lagmannsretten kan se, er det således tale om et oversiktlig tallmateriale som det er enkelt å sette seg inn i og kommentere. Hensett til dette er det lagmannsrettens syn at selskapets anførsler om erstatningsberegningen ikke kan avskjæres. Kommunen har beregnet kostnadene ved bestilling av middagsleveranser fra ny leverandør etter at Vest Catering AS hadde hevet avtalen (utdraget s. 84) til kr 1 646 736. Kostnadene ved levering fra Vest Catering AS har kommunen beregnet til kr 1 433 355. Dette gir etter kommunens beregning en merkostnad på kr 213 381, som er det beløp som kreves erstattet. Forskjellen i resultat skal, slik ankende parts representant forklarte det i sin partsforklaring under ankeforhandlingens første dag, skyldes en feil i kommunens beregning, for så vidt som at det er kostnadene pr dag inklusive dessert (kr 5 424,86) som må sammenliknes.

Med dette som utgangspunkt blir det, slik denne side ser det, intet tap, men tvert imot en gevinst som følge av at kommunen skiftet leverandør. Lagmannsretten er enig i at det må være riktig å regne prisen for erstatningsleveransen slik ankende part har gjort, og at prisen her blir kr 48.00 pr porsjon. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å regne inn en prisstigning på 3 % for leveransene fra Vest Catering AS. Selskapet kunne rett nok ha krevd påslag for prisstigning som gjort, men når dette rent faktisk ikke er gjort, må det riktige være å ta utgangspunkt i cateringsselskapets pris uten prisstigning. Ankende part har beregnet denne til kr 47.00, og lagmannsretten finner å måtte legge dette til grunn. Gitt disse tall har kommunen hatt en merkostnad på kr 1.00 pr middag, som Vest Catering AS må holdes ansvarlig for. Med et antall middager pr dag av 88 + 25, altså 113, blir dette et tap på kr 41 245 pr år, eller rundt regnet kr 33 000 for de ni og en halv måned som gjenstod av kontraktstiden da Vest Catering AS hevet kontrakten i brevet av 31. juli 2008.

Vest Catering AS dømmes etter dette til å erstatte Stord kommune et beløp av kr 33 000. I tillegg kommer renter slik fastsatt av tingretten i dennes domsslutning under punkt 2. Sakskostnader

Etter det resultat lagmannsretten har kommet til, har Stord kommune vunnet saken når det gjelder erstatningskravet fra Vest Catering AS, mens Vest Catering AS langt på vei har fått medhold når det gjelder kommunens erstatningskrav. Det følger av tvisteloven § 20-2 annet ledd annet punktum at når en sak gjelder flere krav mellom samme parter som her, er det samlede utfall av saken avgjørende for om en part har fått medhold «fullt ut eller i det vesentlige». Slik lagmannsretten ser det, ut fra det som har vært tema i saken og som har medført arbeid innenfor de to hovedkomponenter saken består av, kan ingen av partene sies å ha fått medhold verken fullt ut eller i det vesentlige. Sakskostnader kan etter dette ikke tilkjennes noen av partene etter hovedregelen i § 20-2 første jf annet ledd, og det er heller ikke grunnlag for å anvende noen av unntaksbestemmelsene i § 20-3 eller § 20-4. Sakskostnader tilkjennes etter dette ikke, verken for tingrett eller lagmannsrett. ************ Lagmannsrettens dom er enstemmig. Domsslutning: Erstatningskravet fra Vest Catering AS: Anken forkastes.

Erstatningskravet fra Stord kommune: Vest Catering AS dømmes til, innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt, å betale erstatning til Stord kommune med kr 33.000 – trettitretusen, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 26. oktober 2008 til betaling skjer. For begge krav: Hver av partene bærer egne sakskostnader for tingrett og lagmannsrett.