Hele dommen
Norges Høyesterett - Kjennelse. - HR-2004-902-A - HR-2004-905-A - Rt-2004-834 (1) Dommer Rieber-Mohn: Saken gjelder forholdet mellom forbudet mot bruk av vannscootere etter småbåtloven av 26. juni 1998 nr. 47 og EØS-avtalens artikkel 11. (2) A og B ble av Sør-Trøndelag politidistrikt den 26. juni 2002 presentert likelydende forelegg for overtredelse av naturvernlovens § 5 , § 8 , § 14 andre ledd, § 22 og § 24 jf. fredningsbestemmelsene for Leinøra og Gaulosen pkt. IV nr. 4 og småbåtlovens § 39 jf. § 38 og § 40 . Bakgrunnen for foreleggene var at A og B om formiddagen søndag den 9. juni 2002 kjørte vannscootere i et strandområde utenfor Trondheim, ved utløpet av elven Gaula. A og B nektet å vedta foreleggene. I klage over disse viste de to blant annet til at forbudet mot bruk av vannscootere i småbåtloven må anses som en kvantitativ importrestriksjon eller tiltak med tilsvarende virkning, i strid med EØS-avtalens artikkel 11. (3) Sakene ble oversendt Trondheim tingrett, idet de ikke-vedtatte foreleggene etter straffeprosesslovens § 268 trådte i stedet for tiltalebeslutninger.
Straffesakene mot de to tiltalte ble besluttet forent til felles behandling i medhold av straffeprosesslovens § 13 . Den 13. desember 2002 avsa tingretten dom med slik slutning: «B, født [00.00.1968] , dømmes for overtredelse av naturnvernloven § 5 , § 14 andre ledd, § 22 og § 24 , jf Fredningsbestemmelser for Leinøra og Gaulosen pkt V nr 4 samt for overtredelse av småbåtloven § 38 og § 39 jf § 40 , jf straffeloven § 63 andre ledd, til en bot stor kr 10.000,- – kronertitusen –, subsidiært fengsel i 15 – femten – dager. A, født [00.00.1969] , dømmes for overtredelse av naturnvernloven § 5 , § 14 andre ledd, § 22 og § 24 , jf Fredningsbestemmelser for Leinøra og Gaulosen pkt V nr 4 og småbåtloven § 38 og § 39 jf § 40 , jf straffeloven § 63 andre ledd, til en bot stor kr 10.000,- – kronertitusen –, subsidiært fengsel i 15 – femten – dager. Saksomkostninger idømmes ikke.» (4) Jeg nevner her at domsslutningen, for begge de domfelte, uriktig viser til straffelovens § 63 annet ledd. Riktig henvisning er § 63 første ledd. (5) A og B anket dommen i sin helhet. Ankene gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen.
Ved Frostating lagmannsretts beslutning av 23. januar 2003 ble ankene over lovanvendelsen under skyldspørsmålet henvist til behandling for så vidt gjaldt domfellelsen etter småbåtloven. For øvrig ble ankene nektet fremmet. Den 26. mai 2003 avsa lagmannsretten kjennelse ( LF-2003-86 ) med slik slutning: «Ankene forkastes.» (6) A og B har begge anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Ankene gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet. Ankene er henvist for så vidt gjelder forholdet mellom forbudet mot bruk av vannscootere etter småbåtloven og EØS-avtalens artikkel 11. (7) Etter at ankeforhandlingen var gjennomført, traff Høyesterett 5. desember 2003 beslutning om å utsette saken med henblikk på å innhente EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i enkelte tolkingsspørsmål vedrørende EØS-avtalen, jf. domstollovens § 51a .
Etter at denne beslutningen var truffet, fremholdt påtalemyndigheten i prosesskrift 28. januar 2004 at de ankende parter ikke kan påberope seg EØS-avtalen som grunnlag for å sette til side småbåtlovens forbud mot bruk av vannscootere, fordi de vannscooterne som ble benyttet, har sin opprinnelse utenfor EØS-området. Blant annet på bakgrunn av de påfølgende opplysninger som er fremkommet i opprinnelsesspørsmålet, har Høyesterett ikke funnet grunn til å forelegge noen tolkningsspørsmål for EFTA-domstolen, jf. straffeprosesslovens § 53 annet ledd. Ingen av partene har hatt noe å bemerke til at saken avgjøres på det grunnlag som foreligger uten ytterligere muntlig forhandling. (8) Jeg er kommet til at ankene ikke kan føre frem. (9) Ankende parter har anført at forbudet mot bruk av vannscootere etter småbåtlovens § 39 jf. § 38 og § 40 , må omfattes av uttrykket «kvantitative importrestriksjoner» eller «tiltak med tilsvarende virkning» etter EØS-avtalens artikkel 11, og at forbudet i småbåtloven derfor må settes til side etter forrangsbestemmelsen i EØS-lovens § 2 .
EØS-avtalens artikkel 8 nr. 2 bestemmer imidlertid, når ikke annet er angitt, at en rekke av EØS-avtalens bestemmelser, derunder artikkel 11, bare får anvendelse på produkter med «opprinnelse i avtalepartene». Bestemmelsen innebærer at varer med opprinnelse utenfor EØS-området ikke er beskyttet av EØS-avtalen, derunder hoveddelens Del II om det frie varebyttet innenfor EØS. (10) Det er ikke omtvistet at vannscooterne som A og B benyttet den 9. juni 2002, ikke har sin opprinnelse i et EØS-land. Jeg kan da vanskelig se det annerledes enn at EØS-avtalens artikkel 11 ikke kommer til anvendelse i dette tilfellet. Derved kan heller ikke forbudet mot bruk av vannscootere i småbåtlovens § 39 , jf. § 38 og § 40 , settes til side som stridende mot EØS-retten. (11) Ankende parter har vist til at EØS-avtalens artikkel 11 må gjelde generelt, idet situasjonen vil bli uholdbar dersom vannscooternes opprinnelsesland skal være avgjørende for straffbarheten av bruken. Denne anførselen kan etter min mening ikke føre frem.
(12) Jeg nevner for øvrig at det ikke er noen selvfølge at bruksforbudet i småbåtloven måtte settes til side selv om EØS-avtalens artikkel 8 nr. 2 ikke hadde utelukket anvendelsen av artikkel 11, og selv om forbudet ble ansett å falle inn under denne bestemmelse som en kvantitativ importrestriksjon eller et tiltak med tilsvarende virkning. Det måtte i så fall videre vurderes om de hensyn som begrenser bruksforbudet, ikke minst hensynet til naturmiljøet, er så legitime at forbudet likevel faller utenfor artikkel 11, jf. unntaksbestemmelsen i artikkel 13 og de allmenne hensyn som der er nevnt. Også på ulovfestet grunnlag vil tungtveiende allmenne hensyn kunne begrunne et unntak fra forbudet mot kvantitative importrestriksjoner og likestilte tiltak i artikkel 11. (13) Uansett er det etter min mening ikke grunn til å begrense bruksforbudets rekkevidde mer enn hva som er nødvendig som følge av EØS-samarbeidet. (14) Jeg stemmer for denne kjennelse: Ankene forkastes. (15) Dommer Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (16) Dommer Stang Lund: Likeså. (17) Dommer Stabel: Likeså. (18) Dommer Aasland: Likeså.
(19) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
kjennelse
Ankene forkastes.