Hålogaland lagmannsrett: Vinterdriftskontrakt, stans, tilbakehold av vederlag og fastsettelsesdom

HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

FLL DOM OG KJENNELSE

Avsagt: 26.06.2026

Saksnr.: 26-028401ASD-HALO

Dommere: Lagdommer Tonje Fisknes Lagdommer Susann Funderud Skogvang Ekstraordinær lagdommer Marit Nervik

Ankende part Troms fylkeskommune Advokat Anne Hesjedal Sending Advokat Lars Eirik Arnecke Hovland

Ankemotpart Sæteråsen Maskin AS Advokat Ole-Martin Jensen Advokat Tobias Bones

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

Saken gjelder krav om betaling av tilbakeholdt vederlag og fastsettelsesdom for ytterligere vederlagskrav under to kontrakter for vinterdrift av fylkesveier i Troms.

Sakens bakgrunn

Sæteråsen Maskin AS (heretter også SM) ble stiftet i Harstad i 2012. Selskapet hadde i 2020 en omsetning på ca. 25 millioner kroner og en egenkapital på ca. ni millioner kroner.

Troms og Finnmark fylkeskommune, som etter oppsplitting for Troms sin del vil si Troms fylkeskommune (heretter også TFK), overtok ansvaret for veidriftskontrakter i fylket fra Statens vegvesen (heretter også SVV) i 2020.

Etter forutgående anbudskonkurranse inngikk SM og TFK 6. april 2021 driftskontrakt «veg 5401 Hinnøy» i Harstad og Kvæfjord kommuner, og driftskontrakt «veg 5402 Øyriket» i Harstad kommune, begge med varighet 1. september 2021 til 31. august 2026. Kontrakten for Hinnøy omfatter 140 km fylkesveier. Øyriket-kontrakten omfatter 57 km. Kontraktene ble utformet etter mal av Statens vegvesens standardiserte vinterdriftskontrakt, med noen tilpasninger. Med unntak av områdeangivelsene, er teksten likelydende i de to kontraktene.

I kontraktenes kapittel A3 punkt 1 fremgår at oppdragene omfatter «drifts- og vedlikeholdsoppgaver, med funksjonsansvar for noen av oppgavene». De sentrale oppgavene er brøyting, høvling og strøing av veinettet i de respektive områdene, beskrevet under kapittel D1, hovedprosess 9, prosess 96. Vinterberedskapsperioden er etter kontraktene fra 1. oktober til 15. mai, med tillegg av redusert beredskap 1.-30. september og 15.-31. mai. Sommersesongen er det en annen entreprenør som ansvaret for.

Når det gjelder kontraktenes utgangspunkt for vederlag og fakturering, vises til følgende fra tingrettens dom side 4:

«SMs vederlag for arbeidet kan deles inn i tre hovedelementer: 1) Rundsum i faste avdrag etter faktureringsplan per måned fordelt over ni måneder per år tilsvarende lengden på vintersesongen etter kontrakten, og for lønns- og prisstigning, 2) mengdeoppgjør basert på faktisk brøytede kilometer og mengde sand/salt mv., og 3) timepris for mannskap og maskiner etter medgått tid.

Rundsummer omfattet drift og vedlikehold generelt (post 18.01, 18.03), øvrig vegutstyr, renhold m.m. (post 73.231, 73.51 og 73.7), bommer (post 78.11), skilt, vegmerking og optisk ledning (post 79.11) og vinterdrift med grunnpakke knyttet til vinterdriftsklasse høy, middels og lav (post 96.1) og grunnpakke vinterdrift for gang- og sykkelveger og fortau (post 96.2). De samlede rundsummene for Hinnøy-kontrakten var på kr 62 645 000,– og for Øyriket- kontrakten kr 32 000 000,–.

Oppgjør for mengder etter enhetspriser gjaldt vegdekke fylkesvei og gang- og sykkelveier med lapping med kalde masser basert på kr 1,20 per kilo (post 52.121), vinterdrift med brøyting med frontmontert plog basert på kr 20,– per kilometer (post 96.31), høvling med tung veghøvel kr 1 200,– per time (post 96.332), tillegg for bruk av midtmontert underliggende skjær på lastebil kr 680,– per time (post 96.334), strøing med tørrsand kr 30,– beregnet per minutt og strøing med befuktet salt og saltslurry med kr 1 250,– per tonn (post 96.343).

Vederlagsmodellen i kontraktenes post 96.1 og 96.3 var en såkalt delt vederlagsmodell, dels med rundsummer og dels med enhetspriser. TFK hadde angitt både mengder og priser for utførelsen av arbeidet i post 96.3, jf. kontraktenes A3 punkt 7.1, og stipulert prisen til noe lavere enn entreprenørens forventede selvkost, med formål å forebygge overproduksjon. Øvrige kostnader og fortjeneste måtte anbyderne prise inn som rundsum i post 96.1. Siden mengder og priser lå fast under post 96.3 ble dermed rundsummen i post 96.1 av avgjørende betydning for anbydernes priskonkurranse.

Når det gjaldt fakturering av mengder brøyting, høvling og strøing var brøytebilene utrustet med utstyr som automatisk samlet inn data vedrørende mengdene som ble brøytet, høvlet og mengder strøing, dette ved hjelp av det automatiske datafangstsystemet Zeekit. Disse dataene ble sendt til TFK via samhandlingsplattformen ISY Road (tidligere ELRAPP) og ble benyttet som grunnlag for SM sin fakturering av mengdene. Partene er uenige om SM i tillegg pliktet å dokumentere behovet for brøyting, høvling og strøing og resultatet av jobben.»

Partene er enige om at TFK ikke hadde datafangstsystemet Zeekit på plass da SM startet opp kontraktsarbeidene. Mengdene som ble brøytet, høvlet og strødd i første sesong ble notert av SMs underentreprenører på skjemaer utarbeidet av TFK. SM har i hovedsak utført oppdraget ved underentreprenører. Det er opplyst at SM har kjøpt inn sand og salt.

Partene synes enige om at SVVs tidligere praksis innebar at entreprenørene hadde funksjonsansvar for vinterdrift basert på fastpris, som innebar en betydelig risiko. For å fordele risikoen for været mellom byggherren og entreprenør, uten å gi entreprenøren et økonomisk motiv for å overprodusere, gikk SVV i 2009 over til delt vederlagsformat som i foreliggende sak. Troms og Finnmark fylkeskommune besluttet i 2020 en kontraktstrategi med større grad av byggherrestyring og av lokale aktører enn det som gjaldt i regi av SVV. Et av midlene var at noe arbeid som lå i rundsumsprosesser ble gjort til bestillingsarbeider.

De to første sesongene under foreliggende kontrakter ble gjennomført uten at det oppsto uenigheter av betydning. SMs fakturaer ble betalt av TFK. I juni 2023 oppsto uenighet om vederlagsjustering, og etter hvert om en rekke andre forhold. SM mener TFK endret forståelse og praktisering av kontraktene. TFK mener at eventuelle endringer var i henhold til det som var avtalt, og ble gjort for å få praksis i tråd med kontraktene. TFKs innvendinger til SMs kontraktsutførelse har i hovedsak dreid seg om mangler vedrørende sikkerhet, helse, arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM), heretter kalt HMS, manglende dokumentasjon, feilfakturering og overproduksjon.

Videre vises til følgende utdrag fra tingrettens dom side 5-11, som partene er enige om:

«Den 19.6.2023 sendte SM varsel om endring til TFK under begge kontraktene knyttet til økte mengder for variable poster i post 96.3 og skrev følgende:

‘…Beskrivelse: Vi ser ved avslutning av år 2 av 5, at mengdene vil overstige fastsatte mengder i løpet av kontraktsperioden. Iht. kontraktens krav ser vi oss nødt til allerede nå varsle økte mengder for de variable postene i 96.3. Årsak: Slik vi ser det må post 96.1 Grunnpakke reguleres som følge av denne mengdeøkningen. […]

Kravet ble avslått av TFK den 21.6.2023 […]

Den 6.9.2023 var det byggemøte og den 12.10.2023 såkalt vintermøte der blant annet HMS- regler ble gjennomgått. Ny byggeleder i TFK startet i november 2023. Utover høsten 2023 og frem mot nyåret var partene også i kontakt med hverandre skriftlig. Det oppstod i denne perioden uenighet om ytterligere punkter knyttet til forståelsen av kontraktene. TFK mente at SM ikke var kjent med kontraktene og temaet overproduksjon ble nevnt. Videre var det uenighet om SM hadde rett til å fakturere for medgåtte timer for transport til og fra arbeidsstedet ved ETR-oppdrag, og om de pliktet å gjennomgå rådata fra den automatiske dataoppsamlingen på brøytebilene før fakturering. […]

I e-post av 3.1.2024 fra TFK ble det krevd at SM dokumenterte behov for strøtiltak og situasjon etter utført tiltak, det vil si dokumentasjon både for utløsende og resulterende tilstand. SM var uenig i at dette var en del av kontraktsforpliktelsene og at det var i strid med tidligere praksis.

I slutten av januar 2024 oppstod det uenighet om nedriving av brøytekanter skulle betales etter medgått tid slik SM mente var samsvarende med kontrakt og tidligere praksis, eller omfattes av rundsummen i kontraktene slik TFK hevdet.

Den 16.2.2024 sendte SHA-rådgiver hos TFK e-post til SM angående oppdateringer av dokumentasjon på ISY Road i TFKs systemer og ba om at SM la inn en rekke ulik dokumentasjon i all hovedsak knyttet til HMS.

TFK avdekket det de mente var et kvalitetsavvik (avvik-96.1) den 20.2.2024 vedrørende manglende bruk av personlig verneutstyr hos en ansatt ved SM på et arbeidsoppdrag vedrørende bortgraving av is bak sikringsnett under Hinnøya-kontrakten. […]

Sanksjon i form av trekk i betaling under kontrakten med kr 100 000,– ble ilagt av TFK i byggemøte nr. 41 først den 19.11.2024, men SM bestred trekket.

Den 8.4.2024 sendte TFK e-post til SM om at fakturaer måtte dokumenteres i henhold til NS 8406 og ved mangler ville de ikke bli godkjent til fakturering.

TFK avdekket det de mente var kvalitetsavvik (nr. 23) den 11.4.2024 angående at ansatt ved SM ikke benyttet personlig verneutstyr i forbindelse med lapping av telehiv under Øyriket- kontrakten. […]

TFK purret den 30. april og 14. mai 2024 opp SM vedrørende TFK sin henvendelse av 16.2.2024 om HMS-dokumentasjon. Den 21.5.2024 var det byggemøte og TFK ila SM trekk i betaling under kontrakten, som SM bestred, basert på HMS-brudd fra 11.4.2024: […]

Den 18.6.2024 var det byggemøte der tema blant annet var angivelig mangelfull dokumentasjon hos SM særlig knyttet til HMS og 1. september 2024 ble satt som siste frist for å få brakt forholdet i orden.

Idet TFK mente det forelå mangler i SMs leveranse av lovpålagt og kontraktsfestet HMS- dokumentasjon, med unntak for bekreftelse på avtale om bedriftshelsetjeneste, stanset TFK arbeidene under de to kontraktene den 2.9.2024, med unntak for administrativt arbeid. En annen entreprenør, som hadde sommerberedskapen, besørget beredskapen i kontraktsområdene. […]

Den 6.9.2024 meldte SM at arbeidsvarslingsplan nå var godkjent av SVV og sendt TFK og SM meddelte at de nå overtok beredskapen igjen. Samme dato svarte TFK at arbeidet til SM var stanset og at inntil all dokumentasjon var kommet på plass fra SM var det annen entreprenør som hadde beredskapen. […]

TFK mente det fortsatt manglet en del HMS-dokumenter, men stansingen av arbeidet ble opphevet den 2.10.2024, og SM gjenopptok arbeidet.

SM sendte den 30.9.2024 faktura nr. 8167 til TFK på samlet rundsum for september 2024 knyttet til Hinnøya-kontrakten i henhold til faktureringsplan med kr 1 740 139,11 med forfall 30.10.2024, og faktura nr. 8168 den 30.9.2024 på samlet rundsum for september 2024 knyttet til Øyriket kontrakten i henhold til faktureringsplan med kr 888 888,75 med forfall 30.10.2024. Fakturaene ble ikke betalt av TFK. […]

Den 19.11.2024 var det byggemøte der HMS avvik lnr. 96.1 ble behandlet og TFK besluttet å ilegge sanksjon med et trekk i betalingen under kontrakten med kr 100 000,–, men SM bestred trekket.

Videre gjorde TFK i byggemøtet gjeldende at SM og underentreprenører må dokumentere behov for tiltak i forkant av tiltak, altså dokumentere behov for brøyting og strøing utover den automatiske datainnsamlingen på brøytebilene, men dette var SM uenig i og mente det ikke var en del av avtalen og at den automatiske datainnsamlingen var tilstrekkelig.

SM sendte den 9.12.2024 faktura nr. 8458 til TFK for lønns- og prisstigning for tredje kvartal 2024 med kr 433 038,56 under Hinnøya-kontrakten med forfall den 8.1.2025, og faktura nr. 8459 den 9.12.2024 for lønns- og prisstigning for tredje kvartal 2024 med kr 213 825,20 under Øyriket-kontrakten med forfall den 8.1.2025. Fakturaene ble ikke betalt […]

SM fakturerte månedlig for mengdeproduksjon under de to kontraktene fra og med desember 2024 til og med mai 2025 med til sammen kr 2 709 648,–. TFK betalte kr 1 362 010,– og holdt således tilbake kr 1 347 638,– det vil si ca. 50 %. Begrunnelsen for tilbakeholdelsen var at SM ikke hadde presentert nødvendig dokumentasjon for behov for tiltak og resultat og TFK holdt tilbake et skjønnsmessig beløp. […]

Som følge av stansen i september 2024 holdt TFK tilbake betalingen for september 2024 av hele rundsummen for kontraktene på kr 2 629 028,– inkl. mva. og hele summen knyttet til lønns- og prisstigning, med kr 646 863,–. TFK betalte kr 14 442,19 på faktura 8458 angående avregning for lønns- og prisstigning den 8.1.2025. […]

I brev av 8.11.2024 aksepterte TFK å betale ut deler av rundsummene, det vil si kr 695 302,78 inkl. mva. under faktura 8167 på Hinnøy-kontrakten og kr 330 552,50 inkl. mva. under Øyriket-kontrakten. TFK ba SM av regnskapsmessige hensyn utstede kreditnotaer for at TFK skulle få betalt. SM utstedte ikke kreditnota og beløpet ble foreløpig ikke utbetalt.»

SM tok 10. mars 2025 ut stevning mot TFK, med påstand om betaling av i alt 3 763 715 kroner, tillagt forsinkelsesrenter, og fastsettelsesdom for krav på vederlagsjustering i prosess 96.1 og rett til betaling for kjøring til og fra arbeidssted og for arbeidsvarsling ved ETR-oppdrag. ETR-oppdrag vil si endrings-/tilleggs-/regningsoppdrag, heretter hovedsakelig omtalt som regningsarbeider. TFK påsto seg frifunnet i tilsvar 1. april 2025.

I byggemøter 2. april og 30. september 2025 besluttet TFK trekk i betaling med 100 000 kroner for avviksmelding 148 og 154 vedrørende bruk av nødvendig verneutstyr.

TFK foretok høsten 2025 flere utbetalinger til SM av deler av de omstridte beløp, også under hovedforhandlingen i tingretten. Det ble uklart for partene hvordan beløpene skulle plasseres og påstandene utformes. Det ble holdt rettsmøte i tingretten 20. november 2025.

Partene var enige om at TFK hadde betalt 118 946 kroner mer enn de mente å betale. Dette var bakgrunnen for TFKs fastsettelsespåstand, se tingrettens domsslutning punkt 7.

Midtre Hålogaland tingrett avsa 15. desember 2025 dom med slik domsslutning:

«1. Troms fylkeskommune betaler til Sæteråsen Maskin AS: 1.1. Avdrag rundsum for september 2024, begge kontrakter (faktura 8167 og 8168) med 1 484 226 – enmillionfirehundreogåttifiretusentohundreogtjueseks – kroner inkludert merverdiavgift, tillagt lovens forsinkelsesrente fra 30. oktober 2024 til betaling skjer. 1.2. LPS Q3 2024, begge kontrakter (faktura 8458 og 8459) med 385 648 – trehundreogåttifemtusensekshundreogførtiåtte – kroner inkludert merverdiavgift, tillagt lovens forsinkelsesrente fra 8. januar 2025 til betaling skjer. 1.3. Produksjon desember 2024, januar, mars, april og mai 2025, begge kontrakter med 482 225 – firehundreogåttitotusentohundreogtjuefem – kroner inkludert merverdiavgift, tillagt lovens forsinkelsesrente av 399 095 – trehundreognittinitusenognittifem – kroner fra 7. oktober 2025 til betaling skjer.

2. Beløpene angitt under domsslutningen punkt 1.1, 1.2 og 1.3 forfaller til betaling 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
3. Sæteråsen Maskin AS har krav på justering av vederlaget i prosess 96.1 i driftskontraktene DK 5401 Hinnøy og DK 5402 Øyriket.
4. Ved utførelse av ETR-oppdrag for Troms fylkeskommune skal medgått tid til arbeidsvarsling, kjøring til og fra arbeidsstedet, gjøres opp etter avtalte timepriser.
5. Sanksjonene Troms fylkeskommune har ilagt Sæteråsen Maskin AS for avvik med løpenummer 23, 96.1, 148 og 154 er rettsstridige.
6. Fjerning av snø og is fra sideområder som ikke er angitt som ryddeareal i prosess 96 a), herunder nedtaking av brøytekanter med tilhørende bortfresing, og tømming av snødeponi, skal gjøres opp av Troms fylkeskommune etter avtalte timepriser.
7. Sæteråsen Maskin AS frifinnes fra Troms fylkeskommunes fastsettelsespåstand punkt 3, 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4.
8. Troms Fylkeskommune betaler erstatning for sakskostnader til Sæteråsen Maskin AS med 3 593 716 –– tremillionerfemhundreognittitretusensyvhundreogseksten – kroner innen 2 – to – uker etter dommens forkynnelse.»

Troms fylkeskommune har anket dommen. Anken gjelder alle punkter i domsslutningen unntatt punkt 5. Sæteråsen Maskin AS har inngitt anketilsvar og påstått anken forkastet.

Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 1.-5. juni 2026. For TFK møtte etter fullmakt seksjonsleder Tor Ivar Johnsen. For SM møtte etter fullmakt daglig leder Jacob Kulseng- Hansen. Det ble foretatt slik bevisføring som rettsboken viser. Så langt den er anket står saken i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for tingretten.

Agder lagmannsrett avsa 16. juni 2026 dom i sak 25-052648ASD-ALAG, hvor et av tvistetemaene var sammenfallende med et av kravene i foreliggende sak, det vil si om NS 8406 punkt 19.1 fjerde ledd kan anvendes til rundsumjustering i kontrakt med slikt vederlagsformat som her. Partene fikk frist til 19. juni 2026 for supplering av anførsler som følge av dommen, og har inngitt suppleringer.

Partenes syn på saken

Troms fylkeskommunes påstandsgrunnlag og påstand

Trekk i avdrag på grunn av stans september 2024

Vilkårene for stans følger av kontraktenes kapittel C3 punkt 28.5. Kontraktene inneholder omfattende regulering av plikter for å ivareta HMS, uten at det er et krav at det TFK anviser, er regulert i kontraktene. SM har unnlatt å etterkomme anvisninger for å ivareta HMS. Det gjelder for det første å skaffe ny arbeidsvarslingsplan. SVV hadde ved en feil gitt SMs plan fra 2021 gyldighet i mer enn to år. TFK avklarte med SVV at SM skulle sende ny søknad. Ny søknad ble sendt 30. august 2024, og avslått samme dag.

SM har for det andre ikke fulgt anvisning om oppdatert kompetansematrise med utløpsdato for arbeidsvarslingskurs og HMS-kort. Oppdatert matrise levert 9. september 2024 viste at kun én person hadde arbeidsvarslingskurs 3. Dette er ikke tilstrekkelig til å ivareta SMs beredskapsansvar og underbygget behovet for stans. Senere fremlagte kursbevis viser at SM hadde tre personer med slikt kurs, noe verken ledelsen i SM eller TFK visste i 2024.

For det tredje har SM ikke fulgt anvisning om overordnet risikovurdering, jf. kontraktenes kapittel C2 punkt 26.5. Oppdatering ble foretatt 20. september 2024. For det fjerde unnlot SM å levere organisasjonskart med roller, jf. kontraktenes kapittel C3 punkt 8.2 andre ledd. Det var levert mangelfull organisasjonsplan, som oppdatert 10. og 20. september 2024.

Flere andre anvisninger ble heller ikke fulgt. Samlet forelå betydelige mangler, hvorav manglene knyttet til arbeidsvarslingsplan og arbeidsvarslingskurs var særlig alvorlig.

Verken kontraktene, bakgrunnsretten eller lojalitetsplikten i kontraktsforhold oppstiller varslingsplikt før stans. Det er naturlig, idet behov for stans kan oppstå umiddelbart. Helgen 31. august/1. september 2024 ble det klart at det forelå alvorlige mangler ved SMs HMS-dokumentasjon, og stans måtte iverksettes straks. Fristen for oppfyllelse av anvisinger må dessuten tolkes som et varsel om stans ved oversittelse av fristen.

SM har fått betalt for faktisk utført arbeid under stansen, tillagt lønns- og prisstigning, og fratrukket utgifter til TFKs dekningskjøp av stikksetting. SM har ikke krav på betaling for ikke utført arbeid, jf. både NS 8406 punkt 23.3 og prinsippet om ytelse mot ytelse. Avtalt faktureringsplan endrer ikke dette, idet også planen forutsetter faktisk produksjon.

Vesentlig mengdeøkning

SM har ikke rettslig interesse i fastsettelsesdom for kravet. Det skal ikke foregå «etappevis fremrykning» og ikke gis dom for fremtidige rettsspørsmål som det ennå ikke har praktisk

interesse å få avklart. TFKs betalinger av avdrag er ikke en godkjennelse av grunnlaget for fakturaene og partene er uenige om mengder. Mengdeoppgjør foretas i sluttoppgjøret, som entreprenøren ikke kan fremskynde ved å fremme vederlagskrav basert på vesentlige mengdeøkninger. Agder lagmannsretts dom 16. juni 2026 i sak 24-052648ASD-ALAG illustrerer viktigheten av å få presentert det fulle kontraktskravet også for å avgjøre kravets grunnlag. Når utmålingen av kontraktskravet ikke er del av sakens gjenstand, er det risiko for uriktige konklusjoner fordi kontraktens system ikke fullt ut blir belyst.

Materielt bestrides at NS 8406 punkt 19.1 fjerde ledd får anvendelse på prosess 96. Ordlyden dekker ikke vederlagsmodellen. Utgangspunktet i NS 8406 om at byggherren prosjekterer er fraveket. TFKs fastsettelse av mengder er basert på historiske mengder, med omregninger og tilpasninger, og er ikke uttrykk for prosjektering. Kontraktenes kapittel C3 punkt 29 andre ledd gjelder andre typer av endringer og får ikke anvendelse. Kontraktene åpner ikke for vederlagsjustering av rundsum.

Analogisk anvendelse av NS 8406 punkt 19.1 fjerde ledd vil bryte med kontraktenes system og snu risikofordelingen. Vederlagsmodellen er basert på at TFK påtar seg noe av risikoen for vær, ved å betale en andel for mengder. TFK er enig med Agder lagmannsrett i nevnte dom 16. juni 2026 i at slik vederlagsjustering som ble gjort i Frostating lagmannsretts dom LF-2024-36571, er i strid med den risikofordeling som utgjør grunnlaget for den todelte vederlagsmekanismen. Uttalelsen i dommen side 34 om at mengdeoverskridelser under gitte betingelser kan gi grunnlag for en justering av rundsummen i anbudet, gjelder NS 8406 punkt 19.4, som ikke er påberopt i vår sak. Det er ingen ulikheter i kontraktene i vår sak og Agder lagmannsretts sak som tilsier ulikt resultat hva gjelder punkt 19.1 fjerde ledd. Frostating lagmannsretts dom er ikke sammenliknbar og gir ikke uttrykk for korrekt tolkning av punkt 19.1 fjerde ledd.

Som lagt til grunn i Agder lagmannsretts dom må entreprenøren foreta en selvstendig vurdering av mengder. SM har ikke opplyst hvilke mengder deres kalkyler er bygget på. Dersom SM ikke har foretatt en selvstendig vurdering av mengdene, har ikke SM kalkulert sitt anbud på riktig måte.

Det foreligger heller ikke en vesentlig økning av de mengder entreprenøren burde tatt i betraktning ved avtaleinngåelsen. Entreprenøren burde tatt både vær og eget driftsopplegg i betraktning. Det foreligger flere indikasjoner på at driftsopplegget har ført til unødvendig høye mengder. Det vises til byggherrens funn i manuelle lister første sesong, fakturering for samproduksjon i strid med kontraktene og mistankene om overproduksjon. Mengder i prosess 96.3 må dessuten omregnes til kroner før vederlagsjustering på prosess 96.1. Da tilsvarer SMs mengdeberegninger 18% økning på Hinnøy-kontrakten og 10% økning på Øyriket-kontrakten, som etter en helhetsvurdering ikke er vesentlige økninger. SM har uansett ikke krav på vederlagsjustering på prosess 96.1 fordi det ikke er sannsynliggjort en fordyrelse, jf. vilkårene i NS 8406 punkt 22.2.

Tilbakeholdt avdrag for mengdeproduksjon

Entreprenøren skal utarbeide den dokumentasjon byggherren etterspør for å prøve om utførelsen er kontraktsmessig, jf. NS 8406 punkt 11, uavhengig av de dokumentasjonskrav som følger av kontrakten for øvrig, jf. NS 8406 punkt 14. Punkt 14 speiles i kontraktenes kapittel C2 punkt 13.2 om kvalitetsplan og i definisjonen av funksjonsansvar i kapittel C3 punkt 1. Av kontraktene følger krav til dokumentasjon av værdata og friksjonsmålinger. SM har ikke dokumentert i henhold til TFKs anvisninger.

På grunn av SMs kontraktsbrudd har det ikke oppstått betalingsplikt for TFK for aktuelle avdragsfakturaer, jf. NS 8406 punkt 23.3. SM kan ikke kreve betalt for udokumentert og mulig unødvendig produksjon. Siden SM ikke har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon, må TFK ta selvstendig stilling til hvor mye man mener er utført, og gjøre trekk så langt innsigelsene gjelder. TFK har konservativt anslått at SM ikke har dokumentert behov for minst 15 % av tiltakene som er gjennomført.

TFK kan uansett holde et slikt beløp tilbake, jf. NS 8406 punkt 23.3 siste ledd. Dette følger også av prinsippet om ytelse mot ytelse.

Kjøretid og arbeidsvarsling

SM har ikke rettslig interesse i fastsettelsesdom for kravet. Søksmålet gir ikke grunnlag for å trekke slutninger om partenes rettsstilling. Det er uklart hva innholdet i kravet er. Retten vil måtte avsi dom basert på hypotetiske eksempler på når SM kan og ikke kan få betalt. Det er også uklart hvilke priser som skal anvendes. SM kunne og burde ha fremmet kravet på annen måte, basert på aktuelle fakturaer eller et knippe av dem. Siden kontraktsperioden er over, har SM heller ikke et reelt behov for å få spørsmålet avklart for fremtidig praksis.

Materielt anføres at SM ikke har krav på ytterligere betaling for til- og frakjøring, jf. ordet «transport» i kontraktenes kapittel C2 punkt 19 femte ledd sammenholdt med «effektive timer» i fjerde ledd. Punkt 19 viser at det gjelder en annen ordning for transporttid innenfor kontraktsområdet ved regningsarbeider enn ved kontraktsarbeider, jf. kapittel C3 punkt 25 syvende ledd, og for transporttid innenfor enn utenfor kontraktsområdet, jf. kapittel C3 punkt 4 siste ledd. Entreprenøren må innkalkulere transport i timepriser for regningsarbeid. Det er ikke relevant å se hen til andre kontrakter og det foreligger ingen omforent, fast praksis mellom partene. SM kan uansett ikke bygge rett på kontraktstridig praksis.

SM har heller ikke krav på ytterligere betaling for arbeidsvarsling. Også dette skal innkalkuleres i timeprisene, jf. kapittel C2 punkt 16 og 19. Bestemmelsen i kapittel C3 punkt 24 om betaling for oppsett og nedtaking av skilt blir meningsløs hvis det betales for all arbeidsvarsling. Det er ikke relevant å se hen til andre kontrakter og det foreligger ingen omforent og relevant fast praksis mellom partene som støtter SMs forståelse.

Rømming og bortkjøring av snø

SM har ikke rettslig interesse i fastsettelsesdom for kravet. Det gjøres gjeldende de samme anførsler som for kravet vedrørende kjøretid og arbeidsvarsling.

Materielt anføres at kontraktene ikke gir SM rett til betaling for rømming. Rømming er et kjent begrep og betyr nedtaking av brøytekanter for å gjøre plass til mer snø. Rømming nevnt i prosess 96 a) er del av rundsummen og sikter til noe annet enn fjerning av snø fra skulder og grøfteskråning av hensyn til vannavrenning, jf. prosess 28 c). Rømming etter prosess 96 a) skal gjøres i «hele vegnettet», som omfatter sideområder. At tung veihøvel i prosess 96.332 skal ha kantvinge for nedtaking av snøskjæringer betyr ikke at rømming skal gjøres opp på denne posten. Verken andre kontrakter, interne arbeidsdokumenter, Nord-Troms og Senja tingretts dom 27. mars 2026 eller det forhold at TFK betaler for rømming på Aunfjellet er relevant ved kontraktstolkningen.

Også bortkjøring av snø er omfattet av SMs funksjonsansvar og rundsum. Av prosess 96 c) fremgår at TFK kun bestiller bortkjøring av snø på strekninger listet opp i kapittel D2-S29. Det foreligger ingen omforent, avvikende praksis. Svar gitt i byggemøte 18. oktober 2021 betyr ikke at det kun skal rømmes/bortkjøres i siktsoner. Innkjøp av fres primært til Hagebyveien, D2-S29, innebærer ikke at hele vederlagsformatet for rømming ble endret.

Det er ikke etablert snødeponi under kontraktene, og denne delen av tingrettens domsslutning må avvises eller endres/presiseres i lagmannsrettens dom.

Det er lagt ned slik påstand:

«1. Midtre Hålogaland tingretts dom av 15. desember 2025, slutningen punkt 3, 4 og 6 oppheves, og følgende krav avvises:

1.1) Krav på justering av vederlaget i prosess 96.1 i driftskontraktene DK 5401 Hinnøy og DK 5402 Øyriket. 1.2) Krav om at medgått tid til arbeidsvarsling, kjøring til og fra arbeidsstedet ved utførelse av ETR-oppdrag for Troms fylkeskommune skal gjøres opp etter avtalte timepriser. 1.3) Krav om fjerning av snø og is fra sideområder som ikke er angitt som ryddeareal i prosess 96 a), herunder nedtaking av brøytekanter med tilhørende bortfresing, og tømming av snødeponi, skal gjøres opp av Troms fylkeskommune etter avtalte timepriser.

2. Troms fylkeskommune frifinnes.
3. Troms fylkeskommune tilkjennes sakskostnadene for tingrett og lagmannsrett.»

Sæteråsen Maskin AS’ påstandsgrunnlag og påstand

Rettslig interesse

Søksmålsvilkårene i tvisteloven § 1-3 er oppfylt for alle krav. TFKs egen prosessatferd bekrefter dette, idet avvisning først ble påstått under hovedforhandlingen i tingretten. Søksmålet gjelder rettskrav i form av avtaletolkning avgrenset til partenes uenighet. Det er ikke et krav at dom leder til umiddelbare rettsvirkninger for partene.

Utførte mengder overstiger vesentlig mengdeangivelsene i kontraktenes prosess 96.3. Det er tilstrekkelig klart hva tvisten gjelder og hvilke faktiske omstendigheter SM bygger kravet på. Utløpt frist for innsigelser til sluttoppgjøret er ikke et søksmålsvilkår. Agder lagmannsretts dom 16. juni 2026 underbygger at partene er tjent med å få avklart om NS 8406 punkt 19.1 fjerde ledd er anvendelig på prosess 96. Partene kan deretter eventuelt forhandle om utmålingen. Hvorvidt SM har krav på vederlagsjustering er et aktuelt rettskrav, selv om det finnes ulike utmålingsmetoder.

Det er tilsvarende praktisk og prosessøkonomisk å få fastsatt oppgjørsform på tid til kjøring og arbeidsvarsling ved bestillingsoppdrag og rydding av sideområder.

Avdrag inkl. lønns- og prisstigning for september 2024

Det er ingen hjemmel i kontraktene eller i alminnelig kontraktsrett for trekk i avdrag ved pålegg om stans. Avtalt faktureringsplan innebærer like, prosentvise avdrag hver måned, uavhengig av utført arbeid. SM var dessuten i arbeid, og måtte hente inn i oktober det som ikke kunne utføres i september, bortsett fra stikking utført av annen entreprenør. Verken kontraktenes kapittel C2 punkt 28.5 eller byggherrens endringskompetanse etter NS 8406 gir hjemmel for å pålegge entreprenøren å frafalle avdrag på rundsum. Vilkårene for trekk i avdrag basert på eventuell partiell heving er heller ikke oppfylt.

Stansingspålegget var urettmessig fordi det ikke var gitt forhåndsvarsel. Varsling var nødvendig på samme måte som ved heving og entreprenørstans. Prinsippet om ytelse mot ytelse gir ikke hjemmel for å unnlate varsling og TFK hadde rikelig med tid til å varsle.

De materielle vilkårene for stans var ikke oppfylt. Ingen av dokumentene nevnt i stansingsordren var påkrevd i kontraktene. SMs arbeidsvarslingsplan var godkjent av SVV og gyldig. Det er graverende at TFK henvendte seg aktivt til SVV for å få godkjenningen trukket tilbake. SM hadde tre ansatte med gyldig arbeidsvarslingskurs 3. Stansen ble ikke begrunnet i antall ansatte med slikt kurs, men i mangelfull kompetansematrise. SM leverte dokumentasjon både før kontraktsinngåelsen, våren 2024 og 1. september 2024. Det ser ikke ut til at TFK hadde fått med seg hva som var levert da stans ble besluttet.

Stansen var unødvendig, uforholdsmessig og illojal, og uansett for vidtrekkende ved at alt arbeid ble stanset fremfor at én konkret, risikofylt arbeidsoperasjon eventuelt ble stanset.

Skjønnsmessige trekk i mengdeoppgjør

Av kontraktenes kapittel C3 punkt 8.4.2a følger at byggherrens datafangstsystem «vil utgjøre dokumentasjon av mengder i vinterdriften og utgjøre grunnlag for entreprenørens fakturering av mengdebaserte oppgaver». Kontraktene gir ingen hjemmel for skjønnsmessige trekk. Det er ikke ført bevis for ekstra eller særskilt overproduksjon i den konkrete perioden trekket gjelder.

Etter kontraktenes kapittel D1 prosess 96 c) skal SM dokumentere «innsats». SM er ikke forpliktet til å dokumentere behov for tiltak. Heller ikke NS 8406 punkt 14, som TFK har påberopt for lagmannsretten, gir en slik plikt. Behovene følger av SMs funksjonsansvar for utførelsen og kontraktenes detaljerte krav til utførelsen. Det er TFK som har forestått prosjekteringen. TFK har påberopt at SM også har plikt til å dokumentere resulterende tilstand etter tiltak, samtidig som TFK begrunner kravene om dokumentasjon med mistanke om overproduksjon. Det er uansett TFKs datafangstsystem som utgjør kontraktenes dokumentasjon av mengder. TFK har hatt mulighet til å følge med på utførelsen i sanntid og har omfattende dokumentasjon på mengder og behov fra datafangstsystemet og friksjonsmålinger. I ny driftskontrakt DK 5546 Harstad 2026-2032 er bildedokumentasjon nevnt, til forskjell fra foreliggende kontrakter.

Det er ingen grunn til å dokumentere behov for tiltak når vederlagsmekanismen betyr at entreprenøren taper penger ved hvert tiltak. TFK kan ikke kreve at SM skal gjøre deres egen jobb etter kapittel C3 punkt 8.4.7 og 8.4.8.

TFK har ikke ført bevis for overproduksjon i noen del av kontraktsperioden. Det er vist til 100 muntlige henvendelser, som det ikke er ført bevis for. Vederlagsmekanismen taler imot overproduksjon og SM har fremlagt fakturaer som viser at mekanismen fungerer. Spekulasjoner om feilføringer i manuelle lister fra 2021/2022 er det ikke ført bevis for. I strid med kontraktene ble sjåførene ved oppstart pålagt manuell utfylling av mengder på TFKs skjemaer, uten opplæring. Alle fakturaer basert på skjemaene ble godkjent av byggherre før utbetaling. Innsigelser mot listene er også fremsatt vesentlig for sent.

Vederlagsjustering på prosess 96.1

NS 8406 punkt 19.1 fjerde ledd er anvendelig i kontraktsforholdet. At det er valgt en todelt vederlagsmodell innebærer verken at det er avtalt noe annet eller at bestemmelsen etter sitt innhold ikke får anvendelse. Frostating lagmannsretts dom LF-2024-36571 har avklart at bestemmelsen kan anvendes på avtalt rundsum. Dette var også TFKs syn i 2023, og er ikke utelukket under gitte betingelser i Agder lagmannsretts dom 16. juni 2026. Tilsynelatende i

motsetning til i Agder lagmannsretts dom, støttes dette i vår sak av kontraktenes kapittel C3 punkt 29 andre ledd. Det er også andre viktige, kontraktuelle ulikheter mellom vår sak og Agder lagmannsretts sak. I tillegg ble det i sistnevnte sak funnet bevist at entreprenøren hadde stor fortjeneste i enhetsprisene. I vår sak er det motsatte bevist. Selv om det ikke er et krav etter punkt 19.1 fjerde ledd at entreprenøren påviser tap, har SM sannsynliggjort netto merkostnader ved å produsere over byggherrens mengdeanslag, og har også hatt fortjenestetap. I tillegg gjør fokuset på entreprenørens kalkyler og merkostnader i Agder lagmanns fullbyrdelsessøksmål at store deler av dommen er irrelevant for vårt fastsettelsessøksmål. Verken SM eller TFK har ansett det relevant for fastsettelseskravet i hvilken grad SM har lagt TFKs mengdeangivelser til grunn for sine kalkyler.

Registrerte mengder viser at faktisk produksjon avviker fra kontraktenes mengdeangivelse. Avviket kan ikke leses ut av historiske data og er større enn SM burde tatt i betraktning ved kontraktsinngåelsen. Nytt regnestykke fremlagt for lagmannsretten er basert på et langt lavere antall tonn sand enn forrige entreprenør benyttet, uten at det er forklart. TFKs omregninger og vurderinger er ikke noe SM burde tatt i betraktning.

Per mars 2026 tilsvarer faktiske mengder tørrsand og underskjær henholdsvis 283 % og 132 % av angitte mengder i Hinnøy-kontrakten og 394 % og 112 % i Øyriket-kontrakten. Saltmengde tilsvarer 106 % av angitt mengde, mens brøytemengde tilsvarer 98 %.

Tid til kjøring og arbeidsvarsling ved regningsarbeider

Partene har avtalt at det ved bestillingsoppdrag skal betales for arbeidsvarsling og kjøring til og fra arbeidsstedet. Ordet «transport» i kontraktenes kapittel C2 punkt 19 femte ledd må tolkes i lys av NS 8406 punkt 23.4 om «nødvendige kostnader» og annen bakgrunnsrett til å omfatte indirekte transport. Dette harmonerer med kontraktenes regulering av ventetid, hvor det i kapittel C2 punkt 19 tiende ledd er presisert at det betales for ventetid som skyldes byggherrens forhold. Omfanget av bestillingsarbeid beror også på byggherrens vilje og valg, og er ikke noe entreprenøren kan forutse omfanget av.

Timeanslagene i kapittel E4 støtter SMs tolkning. Det er estimert 2 000 timer til bruk av bil under 3,5 tonn. Slik bil brukes til trekking av steamkjele, estimert til 800 timer og for øvrig nettopp til kjøring til og fra arbeidssted, oppbevaring av utstyr på arbeidsstedet og arbeidsvarsling. Også kapittel C3 punkt 25 syvende ledd støtter tolkningen.

Etter kontraktene skal kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og sikkerhetstiltak være inkludert i kontraktens priser og det betales ikke særskilt for bruk av arbeidsvarslingsmateriell utover timepris til mannskap for oppsett og nedtaking. TFK er like fullt forpliktet til å betale for medgått tid til arbeidsvarsling etter de avtalte prisene.

Dersom kontraktene må anses uklare når det gjelder transport og/eller arbeidsvarsling, skal uklarheten tolkes mot TFK som har forfattet kontraktsteksten. TFK har dessuten betalt over 250 fakturaer for transport og arbeidsvarsling fra 2021 til 2023. Det foreligger en fast praksis mellom partene som beviser at partene har hatt en felles forståelse av kontrakten.

Tid til rydding av sideområder/brøytekanter

Kapittel D1 prosess 96 a) angir uttømmende prosessens stedlige omfang. Sideområder slik det er definert i kapittel C3 punkt 1 er ikke omfattet av ryddearealet i prosess 96 a), med unntak av siktsoner. Heller ikke definisjonen av «vegnett» inkluderer sideområder. I prosess 28 er sideområder omfattet, og fjerning av snø og is «bestilles av byggherre». Dersom rømming også i prosess 96 a) skal forstås som kantriving og bortkjøring, gjelder dette bare i prosessens ryddeareal. Ordlyden er her annerledes enn i SVVs kontraktsmal for 2015 og 2020 og kontrakt for 2015, og i ny kontrakt DK 5546 Harstad 2026-2032.

Partenes praksis underbygger SMs kontraktsforståelse. Praksis fremgår av internt arbeidsdokument i fylkeskommunen, uttalelser i byggemøte 2, bestillinger, faktureringer og utbetalinger, praksis i Aunfjellet og avtale om innkjøp av frontfres for å effektivisere arbeidet. Forståelsen støttes også av at tung høvel med kantvinge for nedtaking av snøskjæringer i prosess 96.332 bestilles av byggherre.

Det er lagt ned slik påstand:

«1. Anken forkastes.

2. Sæteråsen Maskin AS tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.»

Lagmannsrettens syn på saken

Sammendrag

Lagmannsretten har kommet til at SM ikke har rettslig interesse i kravet om fastsettelsesdom for rett til vederlagsjustering på prosess 96.1. SM har derimot rettslig interesse i kravene om fastsettelsesdom for rett til betaling for kjøring til og fra arbeidssted, arbeidsvarsling og nedtaking av brøytekanter. Det er også materielt grunnlag for kravene. Dermed tas anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 3 til følge og kravet avvises fra domstolene. Anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 4 og 6 forkastes.

Videre har lagmannsretten kommet til at både pålegget om stans i september 2024 og trekk i avdrag i desember 2024 – mai 2025 var kontraktstridig. Anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 1 og 2 forkastes. Som følge av tingrettens domsslutning punkt 1, har TFK frafalt påstanden om fastsettelsesdom i henhold til tingrettens domsslutning punkt 7.

Videre fremstilling

Lagmannsretten tar først stilling til spørsmålene om rettslig interesse. Deretter redegjøres for rettslige utgangspunkter ved avgjørelsen av sakens materielle krav, før retten tar stilling til kravene om utbetaling av tilbakeholdt/trukket vederlag. Etter dette avgjør lagmannsretten kravene om fastsettelsesdom som ikke er avvist. Avslutningsvis fastsettes sakskostnader basert på sakens samlede utfall i lagmannsretten.

Rettslig interesse

Utgangspunkt

Av tvisteloven § 1-3 første ledd følger at det kan reises sak for domstolene om «rettskrav». Av andre ledd følger at den som reiser sak, må påvise et «reelt behov» for å få kravet avgjort overfor saksøkte. Dette skal avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets «aktualitet» og partenes «tilknytning» til det. Bestemmelsen er en absolutt prosessforutsetning og retten må av eget tiltak prøve om vilkårene er oppfylt.

Om den overordnede forståelsen av bestemmelsen viser lagmannsretten til HR-2026-1308- A avsnitt 31 hvor det fremgår:

«I utgangspunktet bedømmes kriteriene hver for seg. Men det er ikke noe skarpt skille mellom dem. De henger sammen og kan gjensidig påvirke hverandre. Det må derfor gjøres en samlet helhetsvurdering, særlig i tvilsomme grensetilfeller, og da ‘først og fremst opp mot behovet for å få avgjort av domstolene det kravet som er fremmet’, se HR-2021-417-P Acer I avsnitt 124.»

Tilknytningskravet er ikke bestridt og er klarligvis oppfylt. Spørsmålet er om SMs ulike krav hver for seg er «rettskrav» med tilstrekkelig «aktualitet» på nåværende tidspunkt.

Til kriteriet «rettskrav» viser lagmannsretten til HR-2026-1308-A avsnitt 33, hvor det blant annet fremgår:

«Begrepet rettskrav omfatter krav eller påstand om at noen på grunn av gjeldende rettsregler har rett eller plikt til å gjøre eller unnlate en handling. Som det står i lovforarbeidene, vil det generelt ‘være adgang til å få dom for et rettighets- eller pliktforhold’, se Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) side 364. I den nevnte Acer I-kjennelsen er det sagt slik i avsnitt 122:

‘Et søksmål må i utgangspunktet knytte seg til et bestemt faktum og gjelde et nærmere definert og omtvistet rettsspørsmål mellom sakens parter som avgjøres ut fra rettsregler. En part kan derfor for eksempel ikke få dom for hvordan en rettsregel er å forstå.’»

I samme dom avsnitt 47 og 51 fremgår følgende om kriteriet «aktualitet»:

«I dette kriteriet ligger at det må foreligge «en rettsusikkerhet som saksøkeren har behov for å avklare nå», se HR-2023-1044-A fjellova avsnitt 71. Det må med andre ord ikke dreie seg om et fremtidig rettsspørsmål som saksøkeren ennå ikke har noe reelt behov for å få avklart.»

Av avsnitt 51 fremgår at det er relevant å vurdere i hvilken grad domstolsbehandlingen hindres eller vanskeliggjøres ved at søksmålet behandles nå. Videre fremgår følgende av HR-2026-781-A avsnitt 36 vedrørende partenes pretensjoner:

«Ved avgjørelsen av om et søksmål skal fremmes, må retten bygge på partenes pretensjoner – det partene gjør gjeldende – om de faktiske forholdene og rettsreglene kravet bygger på. Retten skal imidlertid prøve pretensjonene når disse ikke gjelder holdbarheten av det materielle kravet som fremmes, men bare har betydning for om søksmålsvilkårene er oppfylt, jf. for eksempel HR-2019-2206-A avsnitt 65 og 66.»

Av Rt-2008-362 avsnitt 53-54 fremgår det at usikkerhet omkring hva rettsvirkningene av en fastsettelsesdom vil være, taler imot at det foreligger rettslig interesse. Det kan legges vekt på om kravet gjelder et sentralt spørsmål for erstatningsplikt eller andre rettsvirkninger, om partens forhandlingsposisjon i senere forhandlinger vil styrkes og partens interesse i å få rettslig avklaring nå.

Endelig nevnes at avgjørelsen må danne grunnlag for å trekke slutninger om partenes rettsstilling, og spørsmålet må egne seg til å avgjøres særskilt, jf. blant annet Jens Edvin A. Skoghøy, Tvisteløsning, 5. utgave 2026 side 410.

Kravet om vederlagsjustering på grunn av vesentlig mengdeøkning

SMs påstand om at tingrettens dom, domsslutningen punkt 3 forkastes, innebærer påstand om rett til vederlagsjustering i prosess 96.1. Det er NS 8406 punkt 19.1 fjerde ledd som er påberopt som grunnlag for vederlagsjustering. Mens punkt 19.1 etter sin overskrift gjelder byggherrens rett til å pålegge entreprenøren endringer, har punkt 19.1 fjerde ledd en særregel for endringer/avvik innenfor kontraktens opprinnelige rammer og lyder slik:

«Avvik i forhold til kontraktens mengdeangivelse på poster som skal avregnes etter enhetspriser (regulerbare poster), utgjør ingen endring i forhold til disse bestemmelsene med mindre avviket i vesentlig grad overstiger det entreprenøren burde ha tatt i betraktning ved inngåelsen av kontrakten.

Av punkt 19.1 femte ledd følger:

Partene har krav på justering av vederlaget og tidsfrister som endringen medfører i henhold til 22.1 til 22.5.»

Punkt 22.1 sier at partene har krav på den justering av vederlaget som endringen gir grunnlag for. Punkt 22.2 regulerer vederlagsjustering «ved anvendelige enhetspriser», mens punkt 22.3 regulerer vederlagsjustering «når det ikke foreligger anvendelige enhetspriser». I sistnevnte tilfelle «skal vederlagsjusteringen skje i samsvar med bestemmelsene om regningsarbeid etter 23.4.».

Av HR-2014-1021-A avsnitt 37 fremgår at Høyesterett «ser bestemmelsen som utslag av et alminnelig prinsipp om at entreprenørens risiko begrenses av læren om bristende forutsetninger».

SMs påstand er knyttet til et konkretisert faktum som beskriver i hvilken faktisk situasjon selskapet mener å ha krav på vederlag, det vil si om det foreligger mengdeøkning som vesentlig overstiger det entreprenøren burde ha tatt i betraktning ved inngåelsen av kontraktene. Det er mengdeavvik over denne vesentlighetsterskelen som utgjør endring etter NS 8406 punkt 19.1 fjerde ledd. Kravet bygger på kontraktstolkning og er tilsynelatende et rettskrav. SMs påstand omfatter imidlertid også oppgjørsform på vederlagsjustering, idet påstanden lyder på vederlagsjustering «i prosess 96.1».

SM har anført at hvis det kan skilles mellom kravets grunnlag og omfang, er utgangspunktet at det er adgang til å reise særskilt søksmål om det er grunnlag for kravet. Det er også anført at en dom som avklarer om SM har rett til vederlagsjustering, vil avklare om utmålingsreglene er aktivert eller ikke.

Lagmannsretten mener at det ikke er et klart skille mellom kravets grunnlag og omfang slik kravet er formulert i denne saken. Frostating lagmannsrett kom i LF-2024-36571 til at NS 8406 punkt 19.1 fjerde ledd kan anvendes ved vesentlig mengdeøkning i vinterdriftskontrakt med vederlagsformat som i foreliggende sak. Kontraktens enhetspriser ble ikke ansett anvendelige ved fastsettelsen av tilleggsvederlaget. Det ble uttalt at det «følger da av NS 8406 punkt 22.3 første ledd at arbeidet skal prises som regningsarbeid». Under henvisning til at entreprenøren opprinnelig ikke hadde krevd oppgjør som regningsarbeid, og hadde fremlagt vanskelig tilgjengelige beregninger, fastsatte lagmannsretten vederlagsjusteringen ved skjønn knyttet til rundsum på prosess 95.1, tilsvarende prosess 96.1 i vår sak. Det ble funnet bevist mengdeøkning på 47,78 %, og lagt til grunn at entreprenøren skulle bære risikoen for halvparten av økningen.

Agder lagmannsrett fant i dom 16. juni 2026 i sak 24-052648ASD-ALAG «grunn til å se på reglene om vilkårene for vederlagsjustering i punkt 19.1 fjerde avsnitt og reglene om utmålingen av vederlaget i kapittel 22 i sammenheng», idet «reglene belyser hverandre gjensidig» og systembetraktninger er av betydning ved kontraktstolkning. Denne lagmannsrett er enig i en slik betraktningsmåte. Foreliggende fastsettelsessøksmål gir risiko for uriktige konklusjoner fordi kontraktens system ikke fullt ut blir belyst når utmåling ikke er tema.

Som i Frostating lagmannsretts dom, la Agder lagmannsrett til grunn at økte mengder ikke kan utgjøre bristende forutsetninger for enhetsprisene fastsatt av byggherren, slik at enhetsprisene ikke kan justeres. Til Frostating lagmannsretts vederlagsjustering knyttet til rundsum, hvor entreprenør og byggherre ble pålagt å bære risikoen for halvparten hver av de målte endringene, uttaler Agder lagmannsrett i dommen side 25:

«Etter Agder lagmannsretts oppfatning er en slik form for vederlagsjustering i medhold av punkt 19.1 fjerde avsnitt i strid med den risikofordeling som utgjør grunnlaget for den todelte vederlagsmodellen.

Og videre er det uttalt på side 26:

«En slik skjønnsmessig fastsettelse av vederlagsbeløpet frikoblet fra de rettslige utgangspunktene, er det ikke grunnlag for.»

På bakgrunn av henvisningen i NS 8406 punkt 19.1 femte ledd til punkt 22.1 til 22.5, og Frostating og Agder lagmannsretters vurderinger, er det denne lagmannsretts vurdering at kravet om fastsettelsesdom for rett til vederlagsjustering i prosess 96.1 neppe er egnet til å avgjøres løsrevet fra utmålingen av vederlagsjustering. Hvorvidt det foreligger rett til vederlagsjustering etter NS 8406 punkt 19.1 fjerde ledd, avhenger av om en slik vederlagsjustering konkret kan gjennomføres innenfor NS 8406 punkt 19.1 uten å frikobles fra de rettslige utgangspunktene, uten å stride mot avtalt risikofordeling og uten å stride mot grunnprinsippene i læren om bristende forutsetninger, som NS 8406 punkt 19.1 fjerde ledd er utslag av. Dette har å gjøre med hva som er årsaken til avviket. Det vises også til HR-2021-417-P avsnitt 122 hvor det fremgår at man ikke kan få dom på hvordan en rettsregel er å forstå.

Det er bemerket i Agder lagmannsretts dom at lagmannsretten «ser ikke bort fra at mengdeoverskridelser under gitte betingelser kan gi grunnlag for en justering av rundsummen i anbudet hvis avviket skyldes forhold byggherren er nærmest til å bære risikoen for». Hvorvidt entreprenørens forutsetninger for tilbudet på rundsum har bristet, beror på nærmere bevisføring både omkring tap hos entreprenøren på å utføre større mengder enn forutsatt til enhetspriser som ikke dekker kostnadene, og omkring hva entreprenøren har lagt vekt på, og burde ha lagt vekt på, i kalkyler og beregninger som ligger til grunn for rundsum. Det er derfor ikke treffende når SM har anført at spørsmålet om tap/fortjeneste ikke er relevant etter punkt 19.1 fjerde ledd, og at selskapet «uansett har hatt et fortjenestetap» uten at dette er bevisført.

I varselet 19. juni 2023 viste SM til «dokument C3 punkt 29 annet avsnitt som forutsetter at rundsumposter gir endret oppgjør som følge av endringer». Bestemmelsen er påberopt til støtte for at det kan gjøres endringer av rundsumposter, hvis det er grunnlag for endringer. Lagmannsretten finner det tvilsomt om bestemmelsen har betydning ved endringer i form av mengdeøkninger, jf. opplistingen av endringer i første ledd som andre ledd synes å vise

til. Lagmannsretten kan uansett ikke se at bestemmelsen har betydning for spørsmålet om rettslig interesse for fastsettelsessøksmålet basert på NS 8406 punkt 19.1 fjerde ledd.

Det er lagmannsrettens oppfatning at rett til vederlagsjustering i prosess 96.1 ikke kan avgjøres med noen grad av sikkerhet med hensyn til hva rettsvirkningene vil være, uten at det samtidig tas stilling til utmåling. Domstolsbehandling vanskeliggjøres hvis søksmålet skal behandles før endelig mengdeoppgjør er fastsatt og krav om betaling basert på konkrete beregninger er fremsatt, jf. HR-2026-1308-A avsnitt 51.

Kravene vedrørende kjøring, arbeidsvarsling og rydding av brøytekanter

SMs påstand om at anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 4 og 6 forkastes, innebærer påstand om rett til oppgjør etter avtalte timepriser. Påstanden er knyttet til et bestemt, konkretisert faktum, som beskriver i hvilke faktiske situasjoner selskapet mener å ha krav på vederlag etter avtalte timepriser. Kravet bygger på kontraktstolkning og rettsregelen om at avtaler skal holdes. Kravene er som et utgangspunkt rettskrav.

Hvilke aktiviteter som inngår i det faktum som fremgår av SMs påstander, det vil si i begrepene «kjøring til og fra arbeidssted», «arbeidsvarsling» og «nedtaking av brøytekanter» beror på tolkning av partenes kontrakter. Lagmannsretten kan ikke se at begrepene er for abstrakte til å danne grunnlag for å trekke slutninger om partenes rettsstilling hvis det gis dom på vederlagsplikt.

Lagmannsretten nevner at spørsmålet om hvilke arbeidstimer som omfattes av begrepene, heller ikke ville ha vært avklart en gang for alle ved søksmål om «et knippe» fakturaer, som TFK har anført som en alternativ og foretrukket søksmålsform.

Hvis kontraktenes vilkår for særskilt betaling er oppfylt, har SM rettskrav på vederlag. Hvor mye tid det gjelder, til hvilke priser, hører til utmålingen.

Selv om en fastsettelsesdom ikke vil ha betydning for fremtidig praksis mellom partene, har kravene aktualitet idet de er basert på foreliggende kontrakter. Heller ikke spørsmål om preklusjon og foreldelse endrer dette. SM fakturerte og fikk betalt for medgått tid til aktivitetene de to første sesongene av kontraktene. Det foreligger ubetalte fakturaer fra og med høsten 2023. Krav som eventuelt ikke er fremmet kan tidligst knytte seg til 2024 og er ikke foreldet. Hvorvidt enkeltkrav som skriver seg fra 2024-2026 kan prekluderes, er ikke avgjørende for den rettslige interessen.

Det er lagmannsrettens oppfatning at fastsettelsesdom for oppgjørsform for kravene er egnet for særskilt avgjørelse og vil danne grunnlag for å trekke slutninger om partenes rettsstilling i sluttoppgjøret.

Konklusjon

Lagmannsretten har under noe tvil kommet til at SM ikke har rettslig interesse etter tvisteloven § 1-3 i kravet om fastsettelsesdom for rett til vederlagsjustering i prosess 96.1. Tingrettens dom, domsslutningen punkt 3 oppheves og kravet avvises fra domstolene. SMs øvrige to krav på fastsettelsesdom, tingrettens domsslutning punkt 4 og 6, avvises ikke.

Rettslige utgangspunkter – de materielle krav

Det følger av rettspraksis at avtaler mellom næringsdrivende skal tolkes objektivt, ikke minst i entrepriseforhold, jf. blant annet HR-2023-411-A avsnitt 35 og HR-2019-830-A avsnitt 37-38 hvor det fremgår:

«Det er et sikkert rettslig utgangspunkt at avtaler mellom næringsdrivende må fortolkes objektivt, jf. blant annet Rt-2010-961 avsnitt 44 og Rt-2010-1345 Oslo Vei avsnitt 59. I Mika-dommen avsnitt 58 konkretiseres dette slik for kontrakter i entrepriseforhold:

‘Ved anbud, der kontraktsgrunnlaget er utarbeidet av den ene parten alene, er det krav om like konkurransevilkår for tilbyderne. Prinsippet om en objektiv fortolkning av avtaler mellom næringsdrivende får derfor en særlig styrke i entrepriseforhold.’

Førstvoterende fremhever videre i avsnitt 67 at det ‘vil kunne være nødvendig å se samtlige kontraktsdokumenter i sammenheng’ når innholdet i konkurransegrunnlaget skal fastlegges.»

Av partenes kontrakter kapittel C1 følger: «Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt». Lagmannsretten legger til grunn at standardens bestemmelser gjelder med mindre annet følger av kontraktenes spesielle kontraktsbestemmelser, kapittel C2 og C3, som også uttrykt i kapittel C2 punkt 2.

Tolkning av NS 8406 er omtalt som følger i HR-2026-965-A avsnitt 30-32:

«NS 8406 er i likhet med tilsvarende standardkontrakter fremforhandlet av representanter fra berørte bransjeorganisasjoner og institusjoner. Den inneholder et detaljert og finmasket system for hele kontraktsforholdet. Med mindre det er holdepunkter for at partene har hatt en annen felles forståelse, er utgangspunkt at bestemmelsene skal tolkes objektivt, jf. HR-2025- 977-A Nye Jordal Amfi avsnitt 43 med videre henvisninger.

I HR-2023-534-A Slemdal skole avsnitt 56 oppsummeres rettspraksis om tolkningen av slike standardkontrakter:

‘Ved tolkningen av denne typen standarder må det foreligge sterke grunner for å fravike det tolkningsalternativet som følger av en naturlig forståelse av ordlyden, se HR-2020-228-A avsnitt 50 med videre henvisninger. Ordlyden er likevel ikke

avgjørende alene. Som fremhevet i Rt-2010-961 avsnitt 44 må ordlyden blant annet leses i lys av de formålene bestemmelsen skal ivareta, og andre reelle hensyn.’

Ved tolkningen av kontrakten står standardens system også sentralt, jf. HR-2025-977-A Nye Jordal Amfi avsnitt 45.»

Om innbyderens plikter i anbudskonkurranser fremgår av HR-2019-830-A avsnitt 35:

«Innbyderens plikter er utdypet i Rt-2007-1489 Byggholt. I avsnitt 62 fremhever førstvoterende at anbudsgrunnlaget må være ‘grundig gjennomarbeidet med sikte på å få fram en klar og presis prosjektbeskrivelse’, før han tilføyer at det samme må gjelde ‘for de enkelte utgiftsposter som forutsettes priset.’ Han påpeker videre at det er av ‘vesentlig betydning at anbudsgrunnlaget er basert på en korrekt og konsekvent bruk og forståelse av de standarder som er anerkjent i byggebransjen’. Og i avsnitt 75 uttaler han at det er ‘anbudsinnbyderens ansvar å sørge for et klart og entydig anbudsgrunnlag’.

Dette innebærer at eventuelle uklarheter i konkurransegrunnlaget som utgangspunkt går ut over oppdragsgiver, jf. også HR-2025-1098-A avsnitt 44.

I HR-2019-930-A avsnitt 36 fremgår at det avgjørende er hvordan en «normalt forstandig tilbyder» oppfatter de beskrivelser som er gitt i kontraktsdokumentene». I HR-2025-977-A avsnitt 43-44 er det lagt til grunn at kontrakter inngått etter reglene om offentlige anskaffelser i liten grad åpner for vurderinger av partenes eventuelle felles forståelse ved avtaleinngåelsen.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at objektiv kontraktstolkning tar utgangspunkt i, men ikke er begrenset til, ren ordlydsfortolkning. Det kan ses hen til formålsbetraktninger, systembetraktninger, praksis mellom partene, eventuell bransjepraksis og reelle hensyn.

Det er opplyst at kontraktene mellom TFK og SM var basert på ny kontraktstrategi fra TFK, hvor driften blant annet skulle tilpasses behov, brukerperspektiv, klimamål og muligheter for at lokalt næringsliv kunne være konkurransedyktig. TFK ville også påta seg større risiko enn SVV hadde gjort. Avvik i partenes kontrakter fra SVVs standardiserte kontrakter må tolkes på denne bakgrunn.

Ved bevisvurderingen tar lagmannsretten utgangspunkt i prinsippet om fri bevisvurdering, jf. tvisteloven § 21-2 første ledd, prinsippet om fri bevisføring, jf. samme lovs § 21-3 første ledd og overvektprinsippet, altså at det mest sannsynlige faktum legges til grunn.

Videre legger lagmannsretten ved bevisvurderingen særlig vekt på tidsnære bevis, jf. for eksempel HR-2020-2202-A avsnitt 37, hvor det også fremgår at det kan være grunn til å legge mindre vekt på forklaringer gitt etter at tvisten er et faktum. Vitneforklaringer vil først og fremst få betydning der de kan supplere og/eller utfylle de skriftlige bevis.

Det er den part som fremmet et krav som må sannsynliggjøre kravet. Hvis resultatet av bevisførselen er at det er like sannsynlig at kravet er til, som at det ikke er til, skal tvilen gå ut over den part som fremmet kravet, og som dermed har bevisbyrden.

I den grad det er hensiktsmessig og dekkende, vil lagmannsretten i sin begrunnelse henholde seg helt eller delvis til tingrettens begrunnelse i saken, jf. tvisteloven § 19-6 femte ledd tredje punktum.

Avdrag på rundsum, inkludert og lønns- og prisstigning, for september 2024

Hva kravet gjelder

Kontraktssum eks. mva. i Hinnøy-kontrakten er 82 744 500 kroner og i Øyriket-kontrakten 37 985 000 kroner. Etter avtalt betalingsplan skal byggherre utbetale månedlige avdrag på kontraktssummene tilsvarende 6,7 % av summene i 2021, 20 % av summene i 2022-2025 fordelt over ni måneder hvert år og 13,7 % av summene i 2026. Partene er enige om at byggherren skal betale lønns- og prisstigning ved de månedlige avdragene, jf. NS 8406 punkt 23.1. Det er det avtalte, månedlige avdraget på kontraktssummene, med tilhørende lønns- og prisstigning, som TFK holdt tilbake under begge kontrakter for september 2024. Etter delvis utbetaling i 2025, mener TFK seg uforpliktet til å betale resterende beløp.

Partene er enige om at SMs krav for lagmannsretten tilsvarer beløpene i tingrettens domsslutning punkt 1.1 og 1.2. Det er også enighet om at utgangspunktet for beregning av forsinkelsesrenter skal være som fastsatt av tingretten.

Hvorvidt TFK er forpliktet til å betale gjenstående beløp avhenger av om avdragsbetaling forutsetter arbeidsinnsats og om stansen var rettmessig, herunder om det gjelder krav til varsling og om kravene i så fall er oppfylt. Selv om SM prinsipalt har anført at TFK har betalingsplikt uavhengig av arbeidsinnsats fra SM, og tingretten avgjorde kravet på mislighold av varslingsplikten, fremstår det ut fra iretteføringen av saken som hensiktsmessig at lagmannsretten først tar stilling til om pålegget om stans var rettmessig.

Pålegget om stans

TFK ga stansingsordre i e-post til SM 2. september 2024. Av e-posten fremgår blant annet:

«Vi har nå gått gjennom alle mapper i ISY Road, for kontraktene DK5401 og DK5402, ift. Det som er avtalt innlevert/oppdatert innen fristen som i kontrakten er satt til 01.09.24.

Gjennomgangen viser at det som etter kontrakten skulle vært levert er svært mangelfullt.

Siste avtale med daglig leder var at alt skulle være på plass innen 01.08.24, da han skulle på ferie. Dette ble også referatført i BM39. Nå en måned etter er altså ingenting levert. Vi ser at

varslingsplaner ikke er oppdatert og at ansvarlige som ikke har noen roller i kontrakten står oppført som ansvarlige.

Vi registrerer at SM pr. d.d. ikke har godkjente arbeidsvarslingsplaner. Dette ble tatt opp med SM allerede i april 2024. Vedlagt tilbakemelding fra skiltmyndigheten.

Selv etter betydelig påtrykk fra TFK, helt siden starten av november 2023 hvor dette først var tatt opp i byggemøte, har ikke Sæteråsen Maskin AS respondert. […]

Konklusjon fra byggherren:

Sæteråsen Maskin AS har ikke levert den kontraktsbeskrevne/lovpålagte dokumentasjon på virksomheten innen fristen.

Inntil etterspurt dokumentasjon er levert i ISY Road pålegger byggherren at entreprenøren stanser alle arbeider.

Ny frist for leveranse settes til mandag 09.09.2024 klokken 11:00.»

I e-posten er skriv fra HMS-rådgiver sitert, hvor hun anbefaler at etterspurt dokumentasjon leveres før entreprenør får oppta sitt kontraktsfestede arbeid. Skrivet inneholde liste over etterspurt dokumentasjon, som omfatter overordnet risikovurdering, organisasjonskart med roller, siste revisjon av HMS/KS-system, samordning av HMS, HMS erklæringer UE, kvalitetsplan, beredskapsplan, oppdatert kompetansematrise for egne og UE inkludert utløpsdato på HMS-kort og arbeidsvarslingskurs, kontrakt med bedriftshelsetjeneste, plan for vernerunder, ny arbeidsvarslingsplan da den som foreligger ikke lenger er gyldig, dokumentasjon på gjennomgang av prosjektets HMS.

Av disse tolv dokumentene har TFK konsentrert bevisførselen for lagmannsretten om arbeidsvarslingsplan, oppdatert kompetansematrise, overordnet risikovurdering og organisasjonskart med roller.

Som grunnlag for stans er påberopt kontraktenes kapittel C2 punkt 28.5, som i tredje ledd nr. 1 slår fast at byggherren kan stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden dersom entreprenøren «unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM». Det er sistnevnte alternativ som er det aktuelle. Det fremgår både direkte av kontraktene og av forholdets natur, at HMS-mangler på en arbeidsplass kan være alvorlig og kan begrunne stans i arbeidet.

Av kapittel C2 punkt 28.3 fremgår at all krevd dokumentasjon vedrørende blant annet SHA og YM, «skal overleveres byggherren i henhold til de krav og frister som er gitt i de enkelte punkter». Av ordren om stans, jf. foran, fremgår at «det som etter kontrakten skulle vært levert» er mangelfullt.

I den grad TFK for lagmannsretten har påberopt NS 8406 punkt 14 som hjemmel for krav om HMS-dokumentasjon som ikke følger av kontraktene, vurderer lagmannsretten at både stansingsordren og kontraktenes stansingshjemmel gjelder anvisninger om dokumentasjon som SM er kontraktsforpliktet til å fremlegge. SMs kontraktsforpliktelser må imidlertid tolkes i lys av byggherreforskriften. Lagmannsretten kommer tilbake til NS 8406 punkt 14 under behandlingen av mengdeoppgjør nedenfor.

Kontraktenes kapittel B2 punkt 2.5 gjelder HMS, og av punkt 2.5.1 fremgår:

«Kvalifikasjonskrav: Leverandøren skal ha et system som viser at han arbeider proaktivt for ivaretakelse av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), med relevans for tilsvarende arbeider som omfattet av herværende konkurranse. Systemet skal være gjenstand for jevnlig revisjon.

Dokumentasjonskrav:

1. Beskrivelse av leverandørens system for ivaretakelse av SHA.
2. Innholdsfortegnelse til systemet.
3. Dokumentasjon på revisjon de siste år med bekreftelse fra den/de som har foretatt revisjon.»

TFKs prosessfullmektig ga under ankeforhandlingen uttrykk for at TFK ikke har oversikt over hvilken dokumentasjon som var levert ved kontraktsinngåelsen. Lagmannsretten legger til grunn som uomtvistet at SM hadde levert dokumentasjon, men omfanget er altså ikke nærmere redegjort for. Lagmannsretten viser i denne forbindelse til tingrettens dom, hvor lagmannsretten slutter seg til følgende vurdering side 25-26:

«Både SM som entreprenør og arbeidsgiver og TFK som byggherre hadde ansvar for at HMS ble ivaretatt under vinterdriftskontraktene. SM og TFK hadde definerte forpliktelser knyttet til HMS, men det var også lagt opp slik, både etter lov/forskrift og kontraktene, at partene skulle samarbeide om HMS. Blant annet skulle partene levere forskjellig HMS- dokumentasjon i forbindelse med etableringen av kontraktene. Men HMS-arbeidet skulle også følges opp av begge parter under kontraktsperioden, også i et samarbeid. Det nærmere innholdet i partenes ansvar for HMS, og hvordan partene skulle samarbeide om dette, fremgår av internkontrollforskriften, byggherreforskriften, samt kontraktenes AS punkt 5, C2 punkt 25, 26, 27 og 28 samt C3 punkt 3.2, 39 og D2-H.

SM fikk tildelt kontraktene i 2021 uten at det er opplyst om at TFK hadde noen innvendinger til SMs HMS-opplegg og HMS-dokumentasjon. SM gjennomførte sitt oppdrag i nesten tre vintersesonger uten at TFK hadde noen innvendinger. Men fra 16. februar 2024, midt inne i den tredje vintersesongen, beskrives det fra TFKs side at de forelå massive HMS-mangler hos SM.

Retten kan imidlertid ikke se at det er godtgjort at det hadde skjedd noe i HMS-samarbeidet mellom TFK og SM siden oppstarten i 2021 som kan tilsi at manglene som tas opp i februar 2024 kan knyttes til forhold det er rimelig å si at SM alene hadde ansvar for.»

TFK mente uansett i februar 2024 å ha avdekket mangler i dokumentasjonen, som ble påpekt overfor SM i e-post 16. februar 2024 fra SHA-rådgiver Kari Jensen. Den 30. april 2024 ble listen som er referert i stansingsordren, oversendt SM, med frist for komplett dokumentasjon «til oppstart av vintersesong», altså 1. september 2024.

Det er lagmannsrettens vurdering at SM ikke har unnlatt å etterkomme TFKs anvisninger for å ivareta HMS slik at vilkårene for stans var oppfylt. Lagmannsretten mener som et overordnet utgangspunkt, jf. også sitatet fra tingrettens dom foran, at rettmessigheten av stansen må vurderes i lys av at SM hadde utført vinterdrift i to og en halv sesong, altså halve kontraktsperioden, før TFK påpekte mangler ved HMS-dokumentasjonen.

Videre vurderer lagmannsretten at SM per 1. september 2024 verken manglet arbeidsvarslingsplan eller hadde levert kompetansematrise med mangler av betydning, som er fremhevet av TFK som de mest alvorlige manglene ved HMS-dokumentasjonen.

Av kontraktenes kapittel C2 punkt 26.6 fremgår at entreprenøren skal sørge for at arbeidsvarslingsplan «utarbeides og sendes til Statens vegvesens skiltmyndighet for godkjenning». I vedtak 8. september 2021, med TFK som kopimottaker, fikk SM tillatelse fra SVV til arbeidsvarsling etter en nærmere angitt plan. Det fremgår at vedtaket «vil være gyldig i tidsperioden 8. september 2021 – 31. mai 2026». TFK var altså allerede fra oppstart av kontraktsperioden klar over at tillatelsen gjaldt til 2026.

TFKs pågang overfor SVV i 2024 for å få vedtaket kjent ugyldig fremstår som bemerkelsesverdig. Motivasjonen er uklar. Uansett om det er riktig at tillatelse ikke skal gis for lengre tid enn to år, har SVV ikke på noe tidspunkt trukket tillatelsen tilbake. Av referat fra byggemøte 39 den 18. juni 2024 fremgår at byggherren opplyste å ha «kommet til enighet» med SVV om at arbeidsvarslingsplanen er «ikke lenger gyldig». Slik enighet fremgår ikke av fremlagt korrespondanse med SVV. Tvert imot ba Kari Jensen i e-post så sent som 26. august 2024 SVV v/Knut Georg Hartviksen og Martin Lorig om «en kort bekreftelse fra dere om at AVP202110545 ikke lenger er gyldig». En slik bekreftelse fikk hun ikke. I e-post 27. august 2024 til Jensen uttaler Lorig at i SMs arbeidsvarslingsplan «har det blitt gjort en feil med tidsfrist» og at «vi kan trekke vedtak tilbake men da skal det være skriftlig». Det fremstår på denne bakgrunn som positivt feil når TFK i stansingsordren «registrerer at SM pr. d.d. ikke har godkjente arbeidsvarslingsplaner».

Av e-post fra Jensen til SVV 21. august 2026 fremgår at «[d]et siste jeg hørte i denne saken var at entreprenøren skulle gjøre endringer i søknaden». Dette tilsier at SM hadde akseptert å sende ny søknad og tilsynelatende også hadde innsendt søknad. Ny/endret

søknad ble sendt fredag 30. august 2024. Søknaden ble avslått samme dag, med beskjed om at SM måtte sende separate søknader for planlagt arbeid og beredskapsarbeid. Siden dette var en fredag og 1. september 2024 var påfølgende søndag, var det ikke mulig for SM å sende ny søknad innen 1. september. Ny arbeidsvarslingstillatelse var etter det opplyste på plass 13. september 2024.

Uten at det har betydning for lagmannsrettens vurdering, bemerkes at det også er fremlagt e-post-korrespondanse mellom Jensen og SVV om arbeidsvarslingsplaner i perioden januar til mars 2025. Årsaken synes å ha vært manglende tekniske muligheter til aktivering av planer fra 2021. I e-post 11. mars 2025 skriver Hartviksen at han «er jo enig i at arbeidsvarslingsplanen er gyldig, selv om den har lang gyldighet».

Det er lagmannsrettens vurdering at SM per 1. september 2024 både hadde gyldig arbeidsvarslingsplan og var i søkeprosess for ny plan, etter ønske fra TFK. SM hadde ikke unnlatt å etterkomme anvisning om gyldig arbeidsvarslingsplan for å ivareta HMS.

Det er ikke nærmere redegjort for på hvilket tidspunkt SM første gang leverte noe som kan kalles kompetansematrise. På forespørsel ble matrise i hvert fall levert 21. februar 2024. Av matrisen fremgår at åtte ansatte har arbeidsvarslingskurs 3. Det synes ikke å fremgå utløpsdato for kursene, og heller ikke utløpsdato for HMS-kort. Lagmannsretten bemerker at det er anført fra TFK at dette ble tatt opp med SM allerede i 2023. Uten at det har selvstendig betydning om det ble tatt opp første gang i 2023 eller 2024, fremgår av referat fra byggemøte 24 og 26 i 2023 at to personer «har utgåtte HMS-kort». Her fremstår TFK som kjent med utløpsdato for HMS-kort, og påpekningen er uansett noe annet enn etterspørsel etter utløpsdato for (gyldige) HMS-kort i kompetansematrisen.

SM leverte ikke kompetansematrise med synbare/tilgjengelige utløpsdatoer for kurs og kort innen 1. september 2024. Lagmannsretten kan likevel ikke se at dette i seg selv innebærer at SM unnlot å etterkomme anvisninger for å ivareta HMS. Etterspurt kompetansematrise levert i februar 2024 viser hvem av de ansatte som har hvilken opplæring og hvilke kurs, og hvem som har HMS-kort. SM har etterkommet TFKs anvisning, men etterkommelsen har mangler når det gjelder utløpsdato.

Hjemmel i kontraktene for etterspørselen etter utløpsdato for kurs er ikke klar for lagmannsretten. Krav til opplæring og kompetanse fremgår i kontraktenes kapittel C2 punkt 26.3. Krav til opplæring omfatter kurs i manuell trafikkdirigering, som lagmannsretten oppfatter tilsvarer arbeidsvarslingskurs 3, og det fremgår at «[k]valifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres». I siste ledd fremgår at for opplæring utenom førstehjelp, «hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år». For HMS-kort fremgår uttrykkelig i kapittel C2 punkt 26.2. at entreprenøren skal registrere arbeidstakernes kortnummer «samt dato for ‘Gyldighet til’ som framgår av HMS-kortet».

I en situasjon hvor TFK i halve kontraktsperioden ikke hadde etterspurt utløpsdatoer, og dermed ikke tillagt dette betydning for SMs utførelse av kontraktsarbeider, kan manglende utløpsdatoer etter lagmannsrettens vurdering uansett ikke begrunne stans av alt arbeid.

TFK har som etterfølgende begrunnelse anført at kompetansematrise levert 9. september 2024 underbygger behovet for stans, idet matrisen viser at kun én ansatt har arbeidsvarslingskurs 3. Lagmannsretten er verken enig i at matrisen 9. september 2024 har betydning for rettmessigheten av stansen, eller at den tilsier at kun én ansatt har kurs 3. Stansen var ikke begrunnet i manglende kompetanse hos ansatte, kun i manglende opplysninger i HMS-dokumentasjon.

Som nevnt fremgår det dessuten av matrisen fra februar 2024 at åtte ansatte har kurs 3. I matrisen av 9. september 2024 er utløpsdato oppgitt bak alle avkryssinger for arbeidsvarslingskurs, unntatt for én ansatt hvor «Kurs Arb.varsling 17. september 2024» er oppgitt. Når denne matrisen sammenholdes med matrisen av 21. februar 2024, fremstår det usannsynlig at SM fra februar til september 2024 skal ha gått fra åtte til én ansatt med arbeidsvarslingskurs 3. Det fremgår da også av matrise lastet opp 19. september 2024 at tre ansatte har arbeidsvarslingskurs 3 med utløpsdato 29. september 2027. Lagmannsretten anser det overveiende sannsynlig at SM per 9. september 2024 ikke hadde fått utfylt utløpsdato for kurs 3 for mer enn én ansatt, og derfor heller ikke gjentok avkryssingen av kurset for ansatte hvor utløpsdato manglet. Dette var synbart for TFK ved sammenstilling av inngitte matriser.

Lagmannsretten tilføyer at det uansett hører under funksjonsansvaret for SM å bestemme hvordan arbeidet skal organiseres og hvor mange ansatte som til enhver tid skal kunne utføre de ulike oppgaver som hører til kontraktsarbeidet.

Det er heller ikke for øvrig sannsynliggjort at SM har unnlatt å etterkomme anvisninger som tilsier at vilkårene for stans var oppfylt. Henvisningen i stansingsordren til «ingenting levert», er vitterlig feil. SM har sannsynliggjort opplasting i ISY Road av en rekke etterspurte dokumenter både våren 2024 og 1. september 2024.

Når det gjelder overordnet risikovurdering synes begge parter å vise til kontraktenes kapittel C2 punkt 26.5, med krav til SM om å utføre risikovurdering med utgangspunkt i byggherrens SHA-plan med risikovurdering. Byggherrens SHA-plan fremgår av kontraktenes kapittel D2-H. Begrepet «overordnet» risikovurdering synes ikke å fremgå av kontraktene. Av kontraktsdokumentene fremgår HMS-plan med risikovurdering fra SM. Selv om passusen «kulturminner Hålogalandsveien» flere ganger fremgår i planen i Hinnøy-kontrakten, følger det av planen for øvrig at den gjelder Hinnøy-kontrakten. At TFK etter at halve kontraktsperioden er over mener å finne mangler i risikovurderingen, innebærer ikke at SM har unnlatt å etterkomme anvisninger for å ivareta HMS.

Lagmannsretten vurderer at tilsvarende gjelder anvisningen om «organisasjonskart med roller». Lagmannsretten viser kort til at kontraktenes kapittel C2 punkt 13.2 krever at entreprenøren overleverer kvalitetsplan før arbeidet starter, som blant annet skal inneholde «organisasjonsplan». Hva organisasjonsplanen skal vise fremgår både av C2 punkt 13.2 og C3 punkt 8.2. Det er på det rene at SM før arbeidet startet hadde inngitt organisasjonskart og at ytterligere organisasjonskart ikke ble etterspurt av TFK før i 2024. Det er også på det rene at SM ikke unnlot å etterkomme anvisning våren 2024 om oppdatert organisasjonskart idet det er enighet om at SM leverte dette 28. august 2024.

At TFK etter at halve kontraktsperioden er over mener å finne mangler i risikovurderingen, innebærer ikke at SM har unnlatt å etterkomme anvisninger for å ivareta HMS.

Mangler i øvrig dokumentasjon nevnt i stansingsordren har lagmannsretten etter bevisføringen ikke grunnlag for å gå nærmere inn på. Lagmannsretten forstår også TFK slik at påberopte mangler i øvrig dokumentasjon ikke alene begrunner stans.

Det er lagmannsrettens vurdering at TFKs pålegg om stans var i strid med kontraktene. Stansen fremstår både uforholdsmessig og bemerkelsesverdig etter at vinterdriften av veinettet i tre av kontraktenes fem sesonger var overstått, uten store avvik i selve driften og i stor grad basert på samme HMS-dokumentasjon som TFK i februar 2024 mente måtte oppdateres/utfylles for at kontraktsarbeidene kunne fortsette.

Konklusjon

TFKs pålegg om stans 2. september 2024, og påfølgende stans av SMs kontraktsarbeider frem til 1. oktober 2024, var kontraktstridig. Kontraktstridig stans gir ikke rett til trekk i avdrag. TFK har dermed plikt til å utbetale resterende avdrag, som partene er enige om utgjør det beløp og de forsinkelsesrenter som er fastsatt i tingrettens dom.

Når det gjelder forhåndsvarsel er lagmannsretten for så vidt enig med TFK i at fastsettelse av tidsfrist generelt er et signal om at oversittelse av fristen kan ha konsekvenser. I foreliggende tilfelle var en rekke ulike konsekvenser tenkelige, herunder trekk i betaling med 10 000 - 100 000 kroner på samme måte som TFK hadde foretatt ved andre avvik, bortvisning av ansatte fra arbeidsstedet, utsettelse av oppgaver, begrenset stans og full stans. Det er lagmannsrettens klare standpunkt at TFKs fastsettelse av tidsfrist for å levere etterspurt dokumentasjon ikke innebar varsel om full stans.

Idet lagmannsretten har kommet til at pålegget om stans var kontraktstridig, er det verken nødvendig å ta stilling til om stans forutsetter varsel eller om avdragsbetaling forutsetter utført arbeid.

Anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 1.1 og 1.2 forkastes.

Mengdeoppgjør desember 2024 – mai 2025

Hva kravet gjelder

Det er ikke omstridt at SM faktisk har produsert de mengder som er registrert i datafangstsystemet Zeekit i aktuelle periode, altså de registrerte kilometer med brøyting, minutter med strøing og timer med høvling. Tvisten gjelder hvilken plikt SM har til å dokumentere behovet for og resultatet av tiltak, og om dokumentasjonsplikten er oppfylt. I tillegg gjelder tvisten om TFK hadde rett til skjønnsmessig trekk, eventuelt tilbakeholdelse, av avtalt vederlag som følge av udokumentert og mulig unødvendig produksjon.

Dokumentasjonsplikt

Av kontraktenes kapittel C2 punkt 13.2 følger at entreprenørens kvalitetsplan skal omfatte et system for dokumentbehandling og at det «skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter». Av C2 punkt 13.3 følger at entreprenøren «skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende».

Funksjonsansvar er i kapittel C3 punkt 1 definert til å omfatte blant annet «dokumentasjon og rapportering av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav samt dokumentasjon og rapportering av resulterende tilstand og funksjon». Under kapittel D1 prosess 96 c) fremgår at entreprenøren «har funksjonsansvar for utførelsen», og skal «på eget initiativ planlegge, identifisere behov, iverksette tiltak og dokumentere innsats».

Under prosess 96 c) fremgår om friksjonsmålinger at «[e]ntreprenøren skal måle friksjon i vintersesongen for overvåkning av føreforholdene og for aktiv bruk i beslutningsstøtte i vinterdriften» etter et nærmere fastsatt opplegg. Det fremgår også at friksjonsmålinger i henhold til dette opplegget «skal rapporteres til byggherren hver 14. dag». Det synes ikke anført brudd på slik rapportering av friksjonsmålinger.

Etter NS 8406 punkt 11 skal entreprenørens kontraktarbeid «oppfylle de krav som er angitt i kontrakten». Av punkt 23.3 følger at «[m]ålinger og påvisninger som er nødvendige for å beregne avdrag og fakturagrunnlag for øvrig, skal foretas av entreprenøren».

NS 8406 punkt 23.3 er tydelig fraveket i partenes kontrakter. I kapittel C3 punkt 8.4.2a fremgår følgende:

«I forbindelse med vinterdriften vil byggherren anskaffe et dataoppsamlingssystem for å følge opp vinterdriften i sann tid. Byggherren skal selv eie systemet slik at byggherren selv kan følge opp vinterdriften i sann tid på egen PC/IT-utstyr. Entreprenøren vil bli tildelt 1 brukerlisens for sanntidssystemet. Byggherrens system for automatisk dataoppsamling vil

utgjøre dokumentasjon av mengder i vinterdriften og utgjøre grunnlag or entreprenørens fakturering av mengdebaserte oppgaver. Data fra den automatiske dataoppsamlingen oversendes til Elrapp i DAU-format. Kravet til automatisk dataoppsamling gjelder all brøyting og høvling, hjullaster arbeid, strøing med sand, og strøing med salt. Entreprenøren skal stille sine maskinenheter til disposisjon for montasje av nødvendig utstyr for automatisk oppsamling av vinterdriftsdata. Kostnader til anskaffelse og montering besørges av byggherre.

Entreprenøren vil ukentlig få tilsendt en rapport over produserte mengder fra dataoppsamlingen. Denne rapporten må entreprenør gjennomgå. Ved avvik mellom dataoppsamlingen og entreprenørens egne rapporter må dette varsles senest innen to dager.»

I svar på spørsmål mottatt under tilbudskonferansen er det presisert: «Byggherren anskaffer, installerer og har ansvaret for datafangsten. Entreprenøren er ansvarlig for korrekt brukt av utstyret».

I tabell inntatt punkt 8.4.2a fremgår også at «vær-, føre- og trafikkforhold» skal rapporteres i henhold til kapittel C3 punkt 8.4.4 på skjema R10. Lagmannsretten er enig med tingretten i følgende forståelse av dette, dommen side 31:

«Når det gjelder rapportering av vær-, føre- og trafikkforhold, som skal meldes på R10 skjema, så henvises det i tabellen ovenfor til punkt 8.4.4 hvor det heter at:

‘8.4.4 Rapportering av vær-, føre- og trafikkforhold. Forhold på vegnettet som har betydning for trafikkavvikling, framkommelighet og sikkerhet, meldes til VTS. Dette gjelder både konkrete forhold på vegene og forhold knyttet til entreprenørens gjennomføring av drift- og vedlikeholdsarbeidet.’

Punkt 8.4.4 må forstås slik at den omhandler rapportering av forhold som har betydning for trafikkavvikling, framkommelighet og sikkerhet, og ikke behov for tiltak og resultat av tiltaket i relasjon til byggherrens økonomi og kontroll i forhold til overproduksjon. Og av den spesielle bestemmelsen D2-S29 Vinterdrift, punkt 3, fremgår hvilke strekninger det er SM skal rapportere vær- og føreforhold på ved R10 skjema:

‘FV850 fra Kilhus til Gåra med fjellovergang Kvæfjordeidet’.

Denne teksten kan ikke naturlig forstås slik at SM skulle melde vær-, føre og trafikkforhold for alle strekninger på begge kontraktene. Den naturlige forståelsen er at denne plikten til å rapportere på R10 skjema kun gjaldt FV850 fra Kilhus til Gåra med fjellovergang Kvæfjordeidet.»

Lagmannsretten er videre enig med tingretten i følgende vurdering, dommen side 33-35, som også er dekkende etter bevisførselen for lagmannsretten:

«Det som gjelder dokumentasjon av vær- og føreforhold i punkt 96c må ses i lys av at dette kun gjelder FV850 fra Kilhus til Gåra med fjellovergang Kvæfjordeidet, jf. den spesielle bestemmelsen D2-S29 Vinterdrift, punkt 3, og at formålet med rapporteringen som nevnt ovenfor var sikkerhet og framkommelighet og ikke behov for brøyting, strøing mv. De øvrige strekpunktene under punkt 96c fanges etter rettens syn opp av det som blir registrert under automatisk datafangst.

Kontrakten beskriver dokumentasjonsplikten detaljert og uttømmende. Det er ikke naturlig å tolke inn i kontrakten at det i tillegg gjelder et krav til å dokumentere behov for tiltak i tillegg til dette. Dokumentasjon av behov for tiltak faller heller ikke inn under «Annen rapportering», jf. 8.4.2 a.

Post 96.3 beskriver at det skal skje «nødvendig» brøyting og at sand og salt skal strøs i henhold til kontrakten, uten at det gir svar på dokumentasjonskrav.

En dokumentasjonsplikt av behov for brøyting, høvling og strøing som anført av TFK er etter rettens syn svært vanskelig å gjennomføre. Det er her tale om et stort område der noen av brøytestrekningene er på flere mil. Forholdene kan variere fra strekning til strekning og underveis på den enkelte strekning på grunn av store geografiske avstander, f.eks der det er fjelloverganger eller partier som er vindutsatt og med fokksnøproblematikk. Det kan for eksempel snø tett på en usentral vegstrekning på Hinnøya, mens det er opphold i Harstad sentrum. Retten antar at isforholdene også kan variere betydelig innenfor området både med hensyn til friksjon og tykkelse.

Dokumentasjon for eksempel ved å ta bilde av snømengde og isforhold før brøytebilen kjører ut, eller underveis, fremstår som uhensiktsmessig og upraktisk. Prosjektleder hos SM Jakob Kullseng Hansen forklarte at TFK hadde uttalt at dokumentasjonskravet av behov for tiltak kunne oppfylles ved at det ble tatt en til tre bilder i løpet av uka. Dette anser retten som formålsløst som dokumentasjon sett i lys av de variable forholdene som gjelder over et stort område.

Kontrakten gir etter en objektiv tolkning en god løsning for å sikre en operativ vinterdrift idet entreprenørene slik kontraktene skal forstås innrømmes et skjønn og slingringsmonn med hensyn til når tiltak startes og omfanget av tiltaket. Dette slik at entreprenørene har mulighet med nødvendig margin til å sørge for at vegstandarden holdes innenfor kontraktenes toleransekrav til snødybde, istykkelse og friksjon.

Utover kravene til at omfanget av brøyting, høvling og strøing dokumenteres ved automatisk datafangst er det ingen steder i kontrakten angitt at behov for tiltak skal dokumenteres.

Retten oppsummerer at det som var avtalt i kontraktene var at dokumentasjon av mengder utført brøyting, skraping og strøing skulle skje gjennom automatisk datainnsamling. Det var utover dette ikke krav til å dokumentere behov og resultat av tiltak. Krav til dokumentasjon av friksjonsmålinger, før og etter, var spesifikt angitt i kontraktene, men dreide seg om beslutningsstøtte. Dokumentasjon av vær-, føre- og trafikkforhold knyttet seg kun til

vegstrekningen Kilhus – Gåra - Kvæfjordeidet og til andre formål som har med sikkerhet og framkommelighet å gjøre, og ikke for å dokumentere behov og resultat av tiltak for å kunne kontrollere at det ikke skjedde overproduksjon. Den automatiske datafangstsamlingen ga TFK mulighet til å følge SMs tiltak i sanntid gjennom dataprogrammet og TFK, som også hadde oppgaven med kontroll og inspeksjon av vegnettet, jf. kontraktenes C3 punkt 8.4.7 og 8.4.8, hadde således full mulighet til å kontrollere at SM fulgte kontraktens vilkår. Dersom det var meningen at behov for tiltak og resultat av tiltak skulle dokumenteres utover automatisk datafangst er det i så fall formulert så uklart i kontrakten at det må gå utover TFK.»

Entreprenørenes nevnte «skjønn og slingringsmonn» med hensyn til når tiltak startes og sluttes, fremgår blant annet av ordlyden i tabell inntatt i prosess 96 c) med krav til start av brøyting «innen» en snøgrense og ferdig utbrøyting «innen» en annen grense. Dette til forskjell fra ordlyden i TFKs nye kontrakt for områdene, DK 5446 Harstad 2026-2032, hvor det skal startes brøyting «ved» angitte snøgrenser. Skjønn og slingringsmonn fremgår også under avsnittet om strøing, hvor det kreves at entreprenøren starter strøing «umiddelbart etter at det er meldt behov for strøing og/eller det er meldt værforandringer som tilsier at det kan bli glatt» i tillegg til basert på resultat av friksjonsmålinger.

Dette er ytterligere bekreftet under spørsmål og svar-runde forut for kontraktsinngåelse, hvor spørsmål 8 om hvorvidt strøing/salting kan utføres uten dokumentasjon fra friksjonsmåling, og utføres etter selvsyn når det er tydelig glatt fremgår: «Ja, dersom det er tydelig glatt kan strøing/salting utføres uten dokumentasjon fra friksjonsmåling, men tiltaket skal dokumenteres og det skal dokumenteres at det er oppnådd godkjent friksjon».

Også for kravet om dokumentasjon av behov for og resultat av tiltak er det for øvrig lagmannsrettens vurdering at TFK har gitt uttrykk for endret oppfatning av kontraktene underveis i kontraktsforløpet. Datafangstsystemet Zeekit var som nevnt ikke på plass i første sesong. Alle fakturaer basert på manuelle lister i første sesong ble betalt uten at SM dokumenterte behov for tiltak og resulterende tilstand. I andre og tredje sesong ble alle fakturaer fra SM basert på det automatiske systemet betalt av TFK, selv om TFK har påvist at tidligere byggeleder Emil Somby Iversen et par ganger etterspurte årsak til og varighet av tiltak, og ny byggeleder Rudi Thomassen fra januar 2024 etterlyste dokumentasjon «på behov for strøtiltak», jf. e-post 3. januar 2024.

Partenes praksis frem til desember 2024, da trekk som følge av manglende dokumentasjon første gang ble foretatt, underbygger kontraktstolkningen som fremgår foran.

TFK har redegjort for at etterspørselen etter dokumentasjon skyldes mistanke om overproduksjon gjennom hele kontraktsperioden. Lagmannsretten viser som et utgangspunkt til følgende fra tingrettens dom side 37:

«Slik retten tolker kravene til brøyting, høvling og strøing så oppstiller de ufravikelige krav til at visse tålegrenser ikke skal overskrides, av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet. Samtidig gir vilkårene SM et romslig skjønn og slingringsmonn i forhold til at de både må kunne starte opp tiltakene tidlig nok, men også holde de i gang lenge nok og i tilstrekkelig omfang, slik at SM unngår at de ufravikelige tålegrensene overskrides.

Inndelingen i driftsklasser tolker retten dithen at det viktigste hensynet bak er trafikksikkerhet og framkommelighet, men at også økonomiske hensyn overfor TFK er relevant. Ved utøvelse av dette skjønnet om når brøyting, høvling og strøing skal igangsettes og omfanget av tiltakene, vil det etter rettens syn være hensynet til trafikksikkerhet og framkommelighet på veiene som må være det viktigste, jf. kontraktenes C3 punkt 3.1 og post 96c første avsnitt, samt 96c avsnitt femten:

‘Tiltak skal utføres slik at tilgjengelighet og trafikksikkerhet på ale krysninger og tilknytninger med offentlig trafikkareal ivaretas.» […]

Hensynet til å unngå overproduksjon er hensyntatt ved at betalingen for mengdeproduksjon er innrettet slik at SM taper på produksjonen, noe retten kommer nærmere tilbake til nedenfor, og at de dermed presumptivt ikke produserer mer enn nødvendig, for eksempel starter for tidlig eller gjør tiltak uten at det er nødvendig.»

Innretningen om at SM taper på produksjon, som lagmannsretten har vært inne på under vurderingen av rettslig interesse, fremgår i kapittel D1 prosess x):

«Priser på prosess 96.3 er fastsatt av byggherren i konkurransegrunnlaget, og disse prisene skal ikke endres. Byggherrens priser er ikke fastsatt slik at de skal dekke alle kostnader tilknyttet brøyting, høvling og strøing, og entreprenøren må derfor i grunnpakkedelen i tilbudet innkalkulere alt som etter entreprenørens oppfatning ikke dekkes av prisene i prosess 96.3.»

Vederlagsmekanismen bygger som nevnt foran på at byggherren har påtatt seg noe av risikoen for at værforhold tilsier produksjon utover mengdeangivelsen i konkurransegrunnlaget. Hvor godt mekanismen fungerer, avhenger av hvor godt byggherren har truffet på å fastsette enhetspriser under selvkost sammenholdt med entreprenørens driftsopplegg. Etter lagmannsrettens oppfatning har ingen av partene ført fullgode bevis for hvorvidt mekanismen har fungert. SM har imidlertid fremlagt fakturaer for innkjøp av sand og salt, fakturaer for øvrig og FoU-rapport nr. 118 fra 2025 om organiseringen av vinterdriften på riks- og fylkesvegene, som alt tilsier at mekanismen har fungert. Det er ikke fremlagt krav om vederlagsjustering fra underentreprenører.

Daglig leder Jacob Kulseng-Hansen og assistent Olve Bjugg har forklart at SM og underentreprenørene har hatt et operativt opplegg for vurdering av behov for tiltak, ved kommunikasjon om værmeldinger og værforhold på telefon, Messenger-gruppe og e-post.

TFK på sin side har i liten grad ført andre bevis for overproduksjon enn en henvisning til at de har mottatt «100 henvendelser» om brøyting og strøing på bar vei, jf. forklaringen til Tor Ivar Johnsen. Lagmannsretten antar på generelt grunnlag at henvendelser om for mye brøyting og strøing er mindre vanlig enn henvendelser om det motsatte. Det er likevel ikke ført vitner eller fremlagt notater eller liknende som tilsier overproduksjon. Lagmannsretten legger ikke vekt på forklaringen om 100 henvendelser om overproduksjon.

Lagmannsretten oppfatter det slik at TFK for første sesong, da datafangstsystemet Zeekit ikke var på plass, bestrider tallfestede mengder og anfører overproduksjon og feilfakturering. Faktiske mengder bestrides ikke i øvrige sesonger, men det anføres at mengdene skyldes vær, føre, drift og overproduksjon som SM har risikoen for.

Som det fremgår foran ble mengder ført manuelt av sjåførene i første sesong, på skjemaer utarbeidet av TFK. Det er verken sannsynliggjort at det ble gitt opplæring i utfylling av skjemaene eller tilleggsbetaling for tid og ressurser til utfyllingen. Begge parter har påvist utfyllingsfeil, hvorav noen feil taler for at mengdene har blitt for store, noen feil taler for at mengdene har blitt for små og andre feil igjen er vanskelig å konstatere konsekvensene av.

Det er videre fremlagt e-poster som viser at fakturaer på mengdeoppgjør fra desember 2021 til april 2022 ble sendt fra SM til TFK v/byggeleder Emil Somby Iversen «til gjennomgang og godkjenning». TFK svarte «ok, kan faktureres» eller «ok, godkjent» på alle fakturaene. Om passiv betaling av avdragsfakturaer ikke innebærer godkjennelse av fakturagrunnlaget, er det noe annet aktivt å gi uttrykk for «ok, godkjent». Utover dette har SM fremlagt værmålinger som tilsier at det i januar 2022 var vær som ga større behov for tiltak enn det som er vanlig. Lagmannsretten anser det lite sannsynlig at TFK hadde grunn til å mistenke overproduksjon i 2024/2025 som følge av erfaringer fra 2021/2022.

Lagmannsretten oppfatter at årsaken til etterspørselen etter dokumentasjon for så vidt ikke er avgjørende, så lenge kontraktenes system var at det automatiske datafangstsystemet dannet grunnlaget for mengdeoppgjør og at vederlagsmekanismen tok sikte på å motvirke overproduksjon, sammenholdt med TFKs muligheter til å følge med på produksjonen i sann tid. Det er ikke sannsynliggjort gjennomgående overproduksjon, og verken anført eller sannsynliggjort at perioden desember 2024 til mai 2025 var spesiell i så måte.

SMs kontraktstolkning støttes videre av at TFK har sett behov for annen ordlyd i ny for kontrakt for områdene, DK 5546 Harstad 2026-2032. Under krav til dokumentasjon og rapportering i prosess 96 c) fremgår her «bildedokumentasjon som viser utløsende tilstand, tilstand i samme punkt minimum hver 3. time mens tiltak pågår, og resulterende tilstand». Entreprenørene har dermed hatt mulighet til å prise inn slik dokumentasjon i sine tilbud.

Mulighet til prising av arbeidsoppgaver har også en side til at TFK for lagmannsretten, som nevnt foran, har påberopt NS 8406 punkt 14 som grunnlag for å kreve dokumentasjon uavhengig av dokumentasjonskravene som følger av kontraktene for øvrig.

Av NS 8406 punkt 14 følger:

«Byggherren har rett til å føre kontroll med materialer, utførelse og kontraktarbeidet for øvrig. Blir han oppmerksom på at kontraktarbeidet ikke er i samsvar med kontrakten, skal han straks melde fra til entreprenøren. Er ikke kontraktarbeidet utført i samsvar med kontrakten, kan imidlertid ikke entreprenøren påberope seg at arbeidene har skjedd under byggherrens kontroll.

Prøving som er fastsatt eller forutsatt i kontrakten, skal besørges og betales av entreprenøren. Forlanger byggherren prøving ut over dette, skal denne betales av ham hvis prøvene viser at kontraktens krav er oppfylt.

Som det fremgår foran kan partenes kontrakter etter lagmannsrettens syn ikke forstås til å omfatte slike dokumentasjonkrav som TFK gjør gjeldende. Slik dokumentasjon er dermed ikke priset inn i SMs tilbud på kontraktene. Lagmannsretten kan verken se at TFK har påberopt NS 8406 punkt 14 overfor SM tidligere, eller tilbudt betaling av tid til bilde- og annen dokumentasjon hvis dette viser at kontraktenes krav er oppfylt. Når kontraktene uttrykkelig viser til det automatiske datafangstsystemet som grunnlag for mengdeoppgjør, og har overlatt start og stans av tiltak til entreprenørens skjønn, mener lagmannsretten at TFK ikke under henvisning til NS 8406 punkt 14 kan endre hele dokumentasjonssystemet.

Heller ikke den alminnelige lojalitetsplikt i kontraktsforhold, som i sin kjerne går ut på at partene i en viss utstrekning er forpliktet til å ivareta den andre partens interesser, selv om dette skulle gå på bekostning av egne interesser, jf. HR-2026-280-A avsnitt 54, kan i dette tilfelle gi grunnlag for en slik dokumentasjonsplikt som TFK anfører.

Idet dette også er en ny anførsel for lagmannsretten, legger lagmannsretten vekt på at partene har hatt en felles forståelse av at dokumentasjonskrav må hjemles i kontraktene for å kunne sanksjoneres.

Lagmannsretten nevner avslutningsvis at TFK gjentatte ganger under ankeforhandlingen stilte spørsmål til SM om hvorfor de ikke bare gjorde som TFK ba om, tok noen bilder, sendte over utskrifter av Messenger-kommunikasjon osv. Det er lagmannsrettens oppfatning at det ikke representerer kontraktsbrudd at SM har forholdt seg til kontraktenes dokumentasjonskrav. Lagmannsretten er for øvrig enig med SM i at bildedokumentasjon ikke kun består i at en person tar et bilde. Det krever administrativ og operativ planlegging og oppfølging både å ta bilder på hensiktsmessige tidspunkter og å lagre, systematisere og videresende slik dokumentasjon.

Konklusjon

Lagmannsretten har kommet til at SM ikke har misligholdt dokumentasjonsplikten. TFK hadde derfor ikke rett til å trekke eller holde tilbake deler av mengdeoppgjøret i perioden desember 2024 til mai 2025 som følge av manglende dokumentasjon av behov for tiltak. SM har krav på å få utbetalt det som er trukket/holdt tilbake.

Partene er enige om at SMs krav for lagmannsretten tilsvarer beløpet som fremgår i tingrettens domsslutning punkt 1.3. Dette gjelder også utgangspunktet for beregning av forsinkelsesrenter. Anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 1.3, forkastes.

Vederlag for tid til kjøring til og fra arbeidssted og arbeidsvarsling ved regningsarbeider

Tvistetema

Partene er uenige om medgått tid til kjøring til og fra arbeidssted ved regningsarbeider skal gjøres opp etter timepriser i kapittel E4, eller om slik kjøring er innbakt/innkalkulert i timeprisene ved regningsarbeider.

Tilsvarende er partene uenige om medgått tid til arbeidsvarsling ved regningsarbeider skal gjøres opp etter timepriser i kapittel E4, eller om tiden som medgår til dette er innbakt/innkalkulert i timeprisene ved regningsarbeider.

Kjøring til og fra arbeidssted

Av kontraktenes kapittel C2 punkt 19 «Regningsarbeider», fremgår i fjerde til sjette ledd:

«Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner.

Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostandene for hver etter spurt timesats.

Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time.»

For forståelsen av de siterte kontraktsbestemmelsene vises til følgende fra tingrettens dom side 47, som er dekkende også for lagmannsrettens vurdering:

«En naturlig forståelse av denne ordlyden er at det i timeprisen skal prises inn alle kostnader entreprenøren har for mannskap og maskiner per hver effektive time. Altså alle kjente faste kostnader for mannskap og maskiner utregnet per time, og med et påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste, slik ordlyden angir.

Det er ikke en naturlig forståelse av ordlyden at også kostnader som pådras knyttet til én time skal inngå i denne timeprisen. Det er også en tolkning som stemmer overens med NS 8406 punkt 23.4 om at entreprenøren skal

‘… ha betalt for nødvendige kostnader med å utføre arbeidet’.

Sett fra byggherrens side innebærer en slik tolkning at byggherren betaler de konkrete kostnadene til det aktuelle bestillingsarbeidet. Det ligger i selve konseptet med regningsarbeider at man får oppgjør per time for det aktuelle arbeidet, alternativet er rundsumprosess.

Driftskontraktene omfatter en periode på 5 år og gjelder et stort og værhardt geografisk område. Hvor mange ETR-oppdrag SM kan bli pålagt i løpet av denne perioden, og hvor oppdragene vil oppstå, er umulig å forutse. Antallet oppdrag og antallet timer som vil pådras er ukjent og kan vanskelig forutberegnes.

Dersom TFKs avtaletolking skal gis medhold vil det innebære at SM måtte prise inn et svært høyt antall timer i timeprisen for å unngå å gå på tap, og mest sannsynlig ville da timeprisen isolert sett bli uforholdsmessig høy. Det ville betydd at SM kunne fått veldig godt betalt for korte oppdrag og normalt betalt for lengre oppdrag. En slik måte å prise timepris for regningsarbeider blir uforutsigbar og lite operasjonell og det er mest sannsynlig byggherren som vil tape på den.

Det koster like mye for entreprenøren for mannskap og maskiner i kjøringen til og fra arbeidsstedet som selve arbeidet på arbeidsstedet, og det er ikke grunn til å skille mellom disse delene av arbeidet idet alt arbeid er effektive timer. Den naturlige forståelse er at man finner ut hva det koster per time å gjøre arbeidet og så får entreprenøren betalt for de timer arbeidet tar.

C2 punkt 19 syvende avsnitt inneholder ordlyden

‘Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon.’

Spørsmålet er om dette endrer ovennevnte tolking. Retten mener denne ordlyden må tolkes i lys av det som er det normale systemet ved regningsarbeider, nemlig at entreprenøren har krav på å få dekket nødvendige kostnader med å utføre ‘arbeidet’.»

I tillegg til at ordlyden i punkt 19 syvende ledd må tolkes i lys av det normale systemet ved regningsarbeider, må ordlyden også tolkes i lys av kontraktenes øvrige bestemmelser. Ordene «ventetid» og «transport» er begge vide begreper. For ventetid fremgår i punkt 19 tolvte ledd at det (likevel) betales 50 % for «ventetid som skyldes byggherrens forhold». For transport fremgår av kapittel C3 punkt 4 siste ledd at det (likevel) betales for nødvendig transport «utenfor kontraktsområdet».

Av kapittel C3 punkt 25 syvende ledd følger at det for «prosesser med enhet time» også betales for nødvendige transporttimer. TFK har anført at dette kun gjelder prosess 96.332 og 96.334, som er de eneste prosesser i kontraktene med «enhet time». Under disse prosessene følger egne bestemmelser om transport. Etter lagmannsrettens oppfatning fremstår C3 punkt 25 syvende ledd som overflødig under TFKs kontraktstolkning. SM har på sin side anført at «prosesser med enhet time» er det samme som ressurser med timepris i kapittel E4. Lagmannsretten kan ikke se at kontraktene skiller konsekvent mellom «enhet time» og «timepris» Det vises for eksempel til kapittel B3 punkt 5, hvor det fremgår at «[t]imepris for mannskap og maskiner, jf. kapittel E, blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser». Henvisningen til «øvrige enhetspriser» tilsier at også prisene i kapittel E er å anse som enhetspriser.

Videre viser lagmannsretten til at det av prisskjema i kapittel E4 fremgår at det i Hinnøy- kontrakten er estimert 2 000 timer til bruk av «kjøretøy inntil 3 500 kg». Det er opplyst, og ikke bestridt, at slikt kjøretøy brukes til frakt av personer og mindre utstyr, til arbeidsvarsling og til trekking av steamkjele. Bruk av steamkjele er i kontrakten estimert til 800 timer, som er under halvparten av tiden som er estimert til bruk av kjøretøy inntil 3 500 kg. Det fremstår som uklart hva øvrige 1 200 timers bruk av slikt kjøretøy gjelder, hvis det ikke gjelder kjøring til og fra arbeidssted (og arbeidsvarsling).

Lagmannsretten viser også til at TFK har endret ordlyd både i kapittel C3 punkt 25, E4 og C2 punkt 19 hva gjelder «kjøretøy under 3 500 kg» og «transport» i ny kontrakt DK 5446 Harstad 2026-2032. Ordet «transport» i kapittel C2 punkt 19 syvende ledd er erstattet med «transport av maskiner (jfr. Liste i kap.E4)» i kapittel C2 punkt 19 åttende ledd.

Samlet er det lagmannsrettens oppfatning at det i det minste er uklart hva ordet «transport» i kapittel C2 punkt 19 syvende ledd omfatter. SMs tolkning av ordet til å omfatte frakt av E4-ressurser med kjøretøy som ikke finnes på E4-listen og generell rigg-relatert transport, står ikke i motstrid med den uklare ordlyden. Uklarheter skal tolkes i disfavør av TFK.

SMs tolkning støttes dessuten av partenes praksis 2021-2023. SM har fremlagt et stort antall fakturaer for regningsarbeider som er betalt av TFK, som omfatter kjøring til og fra arbeidssted. Lagmannsretten er uenig med TFK i at det ikke foreligger en fast, omforent praksis. Det er ikke ført bevis for at betaling for kjøring til og fra arbeidssted er avslått i perioden 2021-2023. I e-post 1. desember 2023 til SM v/John Berg-Jensen ba Rudi Thomassen om å få tilsendt «referanse/dokumentasjon på hvor dette er forankret» når det gjaldt betaling for slik kjøring og arbeidsvarsling. SM viste i e-post 4. desember 2023 til «praksis fra kontrakt-start». I e-post til Johnsen skrev Thomassen samme dag:

«Forankring i praksis, som SM viser til, kan ikke jeg se er relevant i denne sammenheng. Hvis det er gjort feil bør denne praksisen korrigeres.

Foreslår at vi tar dette opp i morgendagens byggemøte. En minnelig løsning kan være at vi fra d.d. endrer praksis og at evt. tidligere feilfakturereringer sees bort fra?»

Det er lagmannsrettens oppfatning at det ikke er treffende å karakterisere en fast praksis i nærmere to og et halvt år som «feil» og «feilfaktureringer». Det er overveiende sannsynlig at praksis skyldes en omforent forståelse av kontraktene mellom TFKs daværende representanter og SM. Forståelsen er som det fremgår foran ikke i strid med kontraktenes uklare ordlyd. Omforent praksis mellom partene har betydning ved tolkning av kontrakter og underbygger ytterligere SMs kontraktsforståelse.

Arbeidsvarsling

Arbeidsvarsling er definert slik i kontraktenes kapittel C3 punkt 1:

«Samlebegrep som omfatter varsling, sikring og trafikkregulering i forbindelse med gjennomføring av arbeid på og langs veg.»

Av kontraktenes kapittel C2 punkt 16 fremgår i andre ledd:

«Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert.»

At kostnader for arbeidsvarsling og sikring skal være «inkludert i kontraktens enhetspriser for mannskap, maskiner og utstyr» fremgår også avslutningsvis i kapittel D1 prosess 11.

I kapittel C2 punkt 19 fjerde til sjette ledd fremgår kontraktenes utgangspunkt for oppgjør av regningsarbeider, jf. sitat foran.

Av kapittel C3 punkt 24 «Regningsarbeider og materiell/utstyr til bruk ved arbeidsvarsling og trafikkavvikling (jf. kap. C2, pkt. 19) fremgår:

«Entreprenøren må til bruk ved uforutsette hendelser til enhver tid disponere det materiell/utstyr (type og antall) som er beskrevet i kap. D2-S14. Alle kostnader forbundet med innkjøp, drift, vedlikehold og lagring av materiell/utstyr som er beskrevet i kap. D2-S14 skal prises inn i prosess 18.03. Det betales ikke særskilt for bruk av materiell som er beskrevet i D2-S14, utover timer for mannskap for oppsett, nedtaking. Disse arbeidene inngår som en del av regningsarbeidet.»

Som et utgangspunkt viser lagmannsretten til tingrettens dom side 49-50, hvor følgende vurdering er dekkende også for lagmannsrettens syn:

«Retten legger til grunn at kontraktenes punkt C2 punkt 19 er en spesiell bestemmelse om regningsarbeider som ved motstrid går foran C2 punkt 16 som er en generell bestemmelse

om priser. Hva som er avtalt om arbeidsvarsling må løses gjennom en tolking av C2 punkt 19.

C3 punkt 24 kaster lys over hva som gjelder om betaling av arbeidsvarsling ved regningsarbeid. C3 punkt 24 henviser i overskriften til C2 punkt 19 om regningsarbeider og bestemmelsen handler om det fysiske materiellet som brukes under regningerarbedier og som i detalj er listet opp i D2-S14 om varslings-, regulerings- og sikringsutstyr. Alle kostnader forbundet med dette materiellet skal prises inn i prosess 18.03 ‘Beredskap Fv og g/s vei’ som er en rundsumprosess.

Det betales altså ikke for dette materiellet som brukes under arbeidsvarsling, som er fysisk utstyr, med det betales som regningsarbeid for timer som medgår til mannskap for oppsett og nedtaking av det fysiske materiellet. Retten mener dette viser at det skal betales også for medgåtte timer i forbindelse med regningsarbeider til mannskap og maskiner for arbeidsvarsling.

Bestemmelsen må forstås slik at det betales for medgåtte timer til mannskap for arbeidsvarsling under regningsarbeid, og er en presisering av at materiell til arbeidsvarsling ikke betales for. Men bestemmelsen kan ikke tolkes slik at medgåtte timer til arbeidsvarsling ikke omfattes.

Selv om arbeidsvarsling omfattes av timeprisen for regningsarbeider er det ingen grunn til at SM ikke skal få betalt for regningsarbeid som også omfatter arbeidsvarsling. Dersom TFKs forståelse skulle legges til grunn skulle SM bare få betalt for jobben med å sette opp og ta ned materiellet som brukes til arbeidsvarsling, men ikke resten av tiden som medgår til arbeidsvarslingen. Det er klart at det ikke er en naturlig forståelse av ordlyden å legge til grunn en slik snever fortolkning.»

På denne bakgrunn er det lagmannsrettens syn at kontraktene i beste fall er uklare når det gjelder betaling for tid medgått til arbeidsvarsling ved regningsarbeider. Som for kjøring til og fra arbeidsstedet legger lagmannsretten vekt på at uklarheter skal tolkes i disfavør av TFK og at SMs kontraktstolkning støttes av partenes faste, omforente praksis 2021-2023, jf. redegjørelsen foran.

Med «arbeidsvarsling» menes i kontraktene slike arbeidsoppgaver som fremgår av definisjonen av begrepet, sammenholdt med beskrivelsene av relevant materiell. Lagmannsretten kan ikke se at begrepet har voldt, eller vil volde, tvil om hvilke arbeidsoppgaver som er omfattet.

Konklusjon

SM har ved regningsarbeider krav på vederlag etter avtalte priser i kontraktenes kapittel E4 for medgått tid til kjøring til og fra arbeidssted og til arbeidsvarsling. Anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 4, forkastes.

Vederlag for rydding av snø i sideområder

Tvistetema

SMs krav er formulert ulikt i partenes påstandsgrunnlag og i tingrettens domsslutning punkt 6. Lagmannsretten oppfatter at det reelt sett er enighet om at kravet gjelder rydding av snø i sideområder i form av nedtaking av brøytekanter og påfølgende bortkjøring, herunder eventuell fresing, av snø.

Partene synes enige om at «rømming» betyr nedtaking av brøytekanter. Ordet fremgår i kontraktenes kapittel D1 prosess 96 a) første ledd, hvor brøyting, rydding og strøing m.m. er beskrevet slik:

«Omfatter fjerning av snø og is samt sikring av friksjon. Herunder inngår egeninspeksjon og beredskap, brøyting og høvling, snø- og isrydding og strøing med sand og salt. Rydding inkluderer bl.a. kosting, måking, hakking, fresing, rømming og opplasting/bortkjøring.»

Av tredje ledd fremgår at prosessen «gjelder hele vegnettet med objekter». Videre fremgår av prosess 96.1 at det som er beskrevet i prosess 96 «og som ikke dekkes av prosess 96.3 eller annen oppgjørsform beskrevet i prosess 96» inngår i rundsummen for «Grunnpakke Vinterdriftsklasse Høy, middels, lav». Dette hører under entreprenørens funksjonsansvar, jf. prosess 96 c) andre ledd. Partene er enige om at det ikke kan faktureres særskilt for tid og operasjoner som inngår i rundsum. Dersom nedtaking av brøytekanter og bortkjøring av snø faller utenfor prosessene som inngår i rundsummen, forstår lagmannsretten partene slik at det er enighet om at dette er regningsarbeider som bestilles av byggherre og gjøres opp etter timepriser i kapittel E4.

Partene er enige om at nedtaking av brøytekanter innenfor arealer med krav til sikt, jf. prosess 96 a) tiende ledd, på gang- og sykkelveier og fortau, omtalt i prosess 96 c) nest siste ledd og på FV7785 Kveøya, omtalt i prosess 96 c) siste ledd, er omfattet av rundsum. Lagmannsretten går ikke nærmere inn på slike arealer.

Partene er videre enige om at nedtaking av brøytekanter omtalt i prosess 28 skal gjøres opp etter timepriser i E4, jf. 28 x). Arbeidet er her begrenset til å gjelde «[v]ed snøsmelting», med formål å hindre smeltevann i å renne inn på ferdselsareal. Lagmannsretten forstår partene og kontraktene slik at nedtaking av brøytekanter langs veiareal kan ha minst tre formål; sikre sikt, sikre vannavrenning og frigjøre plass til mer snø. Uenigheten gjelder om nedtaking av brøytekanter for sistnevnte formål inngår i rundsum på samme måte som for å sikre sikt på særskilte strekninger, eller skal bestilles av byggherre som regningsarbeid på samme måte som for å sikre vannavrenning under snøsmelting.

Kontraktstolkning

Tilsvarende spørsmål som i vår sak var oppe til vurdering i Nord-Troms og Senja tingretts dom 27. mars 2026 mellom Troms fylkeskommune og entreprenøren Presis Vegdrift AS. Dommen er ikke anket og er rettskraftig. Saken gjaldt driftskontrakt 5441 Astafjorden, med løpetid 1. september 2023 til 31. august 2028. Av dommen side 12 og 13 fremgår at kontraktens prosess 96 a) og definisjonene av «vegnett» og «sideområder» i kapittel C3 punkt 1 er likelydende med foreliggende kontrakt. Om tolkningen av kontrakten hva gjelder nedtaking av brøytekanter vises til følgende fra dommen side 12-15:

«Vegnett betyr veger inkludert sideanlegg og gang- og sykkelveger med tilhørende objekter ‘inkludert sidearealer … som omfattes av kontrakten’, jf. Spesielle kontraktsbestemmelser i C3 […]

Det eksakte begrepet ‘sideareal’ er ikke definert noe sted i kontraktsdokumentene så vidt retten kan se. Retten mener imidlertid at det fremgår av sammenhengen at ‘sidearealer’ og ‘sideområder’ betyr det samme. Sistnevnte uttrykk har følgende definisjon:

Sideområde omfatter areal utenfor vegkant og består av følgende arealer:

• Grøfteskråning
• Skjærings- og fyllingsskråning
• Sideterreng (areal utenfor skjæringstopp og fyllingsfot)

Bruken av to forskjellige begreper, ‘sideareal’ og ‘sideområde’, kan muligens i seg selv tas til inntekt for en tese om at begrepene (derfor) har ulikt innhold, men språklig betyr ‘areal’ og ‘område’ i praksis akkurat det samme. Det er heller ikke noe ved kontraktens systematikk som tilsier at sideareal og sideområde er to ulike ‘størrelser’. Tvert i mot er det rettens syn at sammenhengen og det språklige innholdet i begrepene trekker sterkt i retning av at begrepene også etter kontrakten har samme innhold. […]

Så langt fremstår prosess 96 altså å omfatte nedtaking av brøytekanter, herunder eventuell fresing og bortkjøring i den forbindelse, uten begrensninger. Retten ser det imidlertid slik at ordlydsfortolkningen av de innledende deler av prosess 96 i dette tilfellet likevel ikke er avgjørende, idet en rekke andre momenter skaper uklarheter eller tilsier en annen forståelse. Retten mener altså at det er andre forhold ved kontrakten, kontraktsdokumentene og anskaffelsen som likevel medfører begrensninger i hvilke nedtakingsprosesser som kan anses dekket av rundsummen.

I prosess 96 bokstav a) er det gitt en mer detaljert avgrensning av hvilke arealer som omfattes som brøyte-, rydde- og strøareal på de ulike deler av vegnettet. Dette er en kontraktsteknikk som på et vis i seg selv uthuler den forannevnte avgjørelsen av at prosessen ‘gjelder hele vegnettet’. Dette åpner dermed for en mer innskrenkende fortolkning. Følgende kan siteres: […]

Som det fremgår angir kontrakten relativt spesifikt hva som skal brøytes, ryddes og strøs på hhv. kjøreareal, sideanlegg og g/s-areal. Retten stiller seg for eksempel her spørsmål om hvorfor det i tillegg til dette anses nødvendig å angi at ‘ryddeareal’ også omfatter areal med krav til sikt, se D2-S06 […]

Slik retten ser det ville det være unødvendig å angi at rydding av areal med krav til sikt ‘inngår’, dersom all nedtaking/rømming av sideområder generelt er inkludert som del av prosess 96. Sideområder er som nevnt definert til å omfatte både grøfteskråning, skjærings- og fyllingsskråning og sideterreng. Det kan riktig nok på den annen side anses som en ren presisering, gitt den særlige reguleringen av snøhøyde mv., se prosess 96 bokstav c) […] Bestemmelsen etterlater under enhver omstendighet en viss usikkerhet for tilbydere, og eventuelle uklarheter taler i disfavør av oppdragsgiver.

Usikkerheten forsterkes etter rettens syn ved at følgende setning fra Statens vegvesens tilsvarende kontraktsmal aktivt er tatt ut/slettet, jf. den korresponderende bokstav c […]:

Brøytekanter skal freses eller tas ned på annen måte dersom de hindrer utkast fra snøplog eller forårsaker fokkproblem og snøansamling på vegbanen.

For retten er dette et viktig punkt, for det første fordi TFK med dette har fjernet funksjonskravet som entreprenørens funksjonsansvar eventuelt kan måles opp mot. For det andre er det sentralt fordi det var kjent for ‘den alminnelige tilbyder’ at kontraktene til TFK bygger på Statens vegvesens standardkontrakter. Det kan dermed forventes at kontraktsmalene sammenholdes ved tolkningstvil. I dette tilfellet er beskrivelsen av nedtaking fjernet. Så langt retten kan se er det ikke gitt noen konkret begrunnelse for dette fra TFKs side, og uansett blir problemstillingen hvordan denne endringen fremstiller seg for tilbyderne.

Rettens syn er at endringen peker klart i retning av PV sin tolkning, nemlig at det kun er nedtaking i ‘sikt-soner’ som inngår i funksjonsansvaret og rundsum. Funksjonskravet til siktsonene er beholdt, mens funksjonskrav mht. brøytekanter generelt er tatt ut. Rettens syn er at en normalt forstandig tilbyder vil ta dette til inntekt for en bevisst endring av materiell betydning.

Det ovennevnte kan også ses i lys av fylkeskommunens endrede kontraktsstrategi, med et uttalt mål om endret risikofordeling, herunder færre rundsumprosesser og flere bestillingsprosesser, […], Retten legger til grunn at RFKs kontrkatsstrategi i alle fall på generelt grunnlag ble kommunisert til bransjen i forkant av aktuell anskaffelse, og dermed kunne påvirke ‘den normalt forstandige tilbyders’ forståelse av senere kontrakter.»

Det siterte er fullt ut dekkende etter bevisføringen for lagmannsretten, og lagmannsretten slutter seg fullt ut til vurderingene.

Lagmannsretten tilføyer at seksjonsleder Tor Ivar Johnsen i e-post 18. september 2020 til en rekke personer i fylkeskommunen, med emne «Kontraktstrategi – utarbeidelse av

driftskontrakter veg», vedla en oversikt over «begreper/kontraktstyper/innhold». Under overskriften «Byggherrestyrte bestillingsoppgaver vinterkontrakt» fremgår:

«Nedberming av brøytekanter Utføres på bestilling fra byggherre»

Lagmannsretten er enig med TFK i at et internt arbeidsdokument, som verken er kommunisert til tilbyderne eller inntatt i kontraktene, har begrenset vekt ved tolkningen av kontraktene. Uten at det tillegges nevneverdig vekt, bemerkes uansett at dokumentet taler for at fraværet av funksjonskrav i prosess 96 for brøytekanter utenfor siktsoner, nettopp skyldes at dette er tatt ut av funksjonsansvaret og lagt under bestillingsarbeider, i tråd med fylkeskommunens uttalte kontraktstrategi, jf. foran side 3.

I forlengelsen av dette bemerkes at det av referat fra byggemøte 2 holdt 18. oktober 2021 fremgår i punkt 2-12:

«Riving av snøkanter, hvor står dette. Siktsonekrav i henhold til D2-S06.»

Lagmannsretten er enig med SM i at dette taler for at TFKs oppfatning har vært at riving av snøkanter i prosess 96 er et siktsonekrav, og at øvrig kantriving ikke inngår i rundsum. Det har formodningen mot seg at det ble vist til siktsonekravet på spørsmål om hvor riving av snøkanter fremgår, hvis riving av kanter på hele veinettet fremgår av prosess 96.

Lagmannsretten tilføyer også at nedtaking av brøytekanter faktisk ble betalt som regningsarbeid fra kontraktsoppstart i september 2021 til TFK meddelte i e-post 31. januar 2024 at vederlag for arbeidene ligger i rundsummen i prosess 96.1 og at eventuell tidligere godkjenning som regningsarbeid er en feil. Lagmannsretten viser til vurderingen og betydningen av partenes praksis 2021-2024 foran. Lagmannsretten legger til at godkjenning som regningsarbeid åpenbart ikke var «en feil» i betydningen at TFKs byggeleder ved en feiltakelse godkjente fakturaer som han ikke mente å godkjenne.

Det fremstår samlet sett som overveiende sannsynlig at TFKs byggeleder godkjente fakturaer i tråd med TFKs kontraktstolkning. At ny byggeleder fra høsten 2023 tolker kontraktene annerledes enn tidligere byggeleder, betyr ikke at tidligere byggeleder har gjort «feil».

Det er lagmannsrettens oppfatning at partenes praksis underbygger kontraktstolkningen som fremgår foran. TFK har opplyst at det fortsatt aksepteres å gjøre opp nedtaking av brøytekanter på Aunfjellet som regningsarbeid. Dette betyr ikke nødvendigvis at TFK anser seg forpliktet, særlig siden Aunfjellet skiller seg ut som en av tre strekninger «med kjent fokksnøproblematikk» jf. kapittel D2-S29 punkt 2. Videreføringen av partenes praksis på denne delen av veinettet styrker likevel betydningen av praksis.

Når det gjelder bortkjøring av snø, fremgår under prosess 96 c):

«Strekninger med erfaringsmessig behov for bortkjøring av snø Strekninger der det erfaringsmessig oppstår behov for bortkjøring av snø er listet opp i kap. D2-S29. Arbeidene bestilles av byggherre og gjøres opp etter timepriser i E4.»

Av kapittel D2-S29 punkt 1 fremgår at FV850 Kilhus – Åsegarden leir og FV7746 Hagebyveien er strekninger «med behov for bortkjøring av snø». Det fremgår også at på «øvrige strekninger skal bortkjøring av snø foretas ved behov». Det er lagmannsrettens oppfatning at ordlyden i bestemmelsen om strekninger med erfaringsmessig behov for bortkjøring av snø isolert sett kan leses slik at bortkjøring av snø på øvrige strekninger omfattes av rundsum i prosess 96. Bestemmelsen for de to opplistede strekningene knytter seg imidlertid ikke til nedtaking av brøytekanter, men generelt til «behov for bortkjøring av snø» uavhengig av hva behovet skyldes eller hvor på vegnettet snøen ligger. I lys av tolkningsmomentene gjennomgått foran, kan bestemmelsen verken innebære at nedtaking av brøytekanter på øvrige strekninger er del av rundsum, eller at slik nedtaking skal gjøres opp som regningsarbeid mens bortkjøring av snø som er nedtatt gjøres opp ved rundsum.

Oppsummert mener lagmannsretten at det rent ordlydsmessig i beste fall er uklart om nedtaking av brøytekanter utenfor siktsoner, gang- og sykkelveier, fortau og FV1745 Kveøya, omfattes av kontraktenes prosess 96. Basert på tolkningsmomentene gjennomgått foran er det lagmannsrettens oppfatning at kontraktene må forstås slik at nedtaking av brøytekanter utenfor de nevnte arealer, med tilhørende bortkjøring og eventuell fresing av snø, skal gjøres opp etter medgått tid etter kontraktenes kapittel E4.

Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å gå nærmere inn på betydningen av innkjøp av frontmontert fres «for rydding/bortkjøring primært Hagebyveien», som omtalt i referat fra byggemøte 8 holdt 3. mars 2022.

TFK har anmodet lagmannsretten om å presisere hva «tømming av snødeponi» innebærer, jf. tingrettens domsslutning punkt 6. Partene er enige om at det ikke er etablert deponi under kontraktene som krever særskilt tillatelse. SM har opplyst at det med «snødeponi» skal forstås midlertidige hauger med snø. Lagmannsretten legger til grunn at «tømming av snødeponi» er tilknyttet «bortkjøring» av snø i forbindelse med nedtaking av brøytekanter, og består av at snø som hoper seg opp i hauger etter nedtaking av brøytekanter, kjøres bort.

Konklusjon

SM har krav på vederlag etter avtalte priser i kapittel E4 for rydding av sideområder. Anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 6 forkastes. Det gjøres ingen endringer i ordlyden, idet den forståelsen av «tømming av snødeponi» som lagmannsretten har lagt til grunn foran, omfattes av de vide begrepene «tømming» og «snødeponi».

Oppsummering

TFK har fått medhold i at tingrettens dom, domsslutningen punkt 3 oppheves og kravet avvises fra domstolene. I tilfeller hvor den påankede dom oppheves og saken blir avvist, er det etablert praksis for at avgjørelsen treffes ved kjennelse, jf. Schei mfl., Tvisteloven kommentarutgave, § 19-1 punkt 2.3, bekreftet á jour 1. mars 2026 med henvisninger til HR-2025-1214-U, HR-2017-2075-U, HR-2016-2195-S, Rt-2010-897 og Rt-2009-723.

For øvrig forkastes anken.

Sakskostnader

Lagmannsretten

Lagmannsretten avsier felles sakskostnadsavgjørelse for alle tvistepunkter.

Ingen av partene har fått medhold i sine påstander fullt ut. Mens SM har fått medhold i de fire (fem) kravene som lagmannsretten har realitetsbehandlet, har TFK fått medhold i at krav på fastsettelsesdom for rett til vederlagsjustering i prosess 96.1 avvises. Kravet TFK har fått medhold i er for omfattende, både faktisk og rettslig, til at TFK burde ha godtatt SMs standpunkt. Ingen av partene har dermed heller fått medhold i det vesentlige, slik at ingen part har vunnet saken etter tvisteloven § 20-2 første og andre ledd.

SM har fått medhold i flere tvistekrav enn TFK. Av advokat Jensens kostnadsoppgave for lagmannsretten fremgår at 79 % av salærkravet gjelder andre krav enn kravet om vederlagsjustering for vesentlig mengdeøkning. Både spørsmål om rettslig interesse og spørsmål om mengder/overproduksjon som har inngått i kravet om vederlagsjustering, knytter seg også til andre krav. Når det ses hen til omfanget av kravene SM har fått medhold i og omfanget av sakskostnader som knytter seg til disse kravene, sammenholdt med at lagmannsretten ikke har vært i tvil om resultatet for kravene og derimot har vært i noe tvil om avvisningsspørsmålet, er det lagmannsrettens oppfatning at SM har fått medhold av betydning etter tvisteloven § 20-3 og at tungtveiende grunner gjør det rimelig delvis å tilkjenne selskapet sakskostnader.

Advokat Jensen har inngitt kostnadsoppgave for lagmannsretten på i alt 3 211 246 kroner, hvorav 1 982 132 kroner utgjør salær til prosessfullmektigen og to rettslige medhjelpere for i alt 558 timers arbeid, 22 654 kroner utgjør reise- og oppholdsutgifter og 29 200 kroner gjelder etterfølgende prosesskriv foranlediget av Agder lagmannsretts dom 16. juni 2026. Disse postene utgjør 2 033 986 kroner. I tillegg er det krevd 1 177 260 kroner for partens eget arbeid for tingretten og lagmannsretten.

Selv om salærkravet er høyt, er det ikke fremmet innvendinger fra motparten. Kravet er markant lavere enn i tingretten. Saken har omfattet store mengder med dokumenter, en god del nye dokumenter for lagmannsretten og det er utvekslet omfattende prosesskriv fra begge sider, ikke minst fra fylkeskommunen, som også har fremsatt en rekke bevisprovokasjoner. Kravet fremstår samlet sett som rimelig og nødvendig etter tvisteloven § 20-5. Det gjelder også utgiftskravet.

SM tilkjennes delvis sakskostnader med omtrent halvparten av kravet på salær og utgifter, det vil si 1 000 000 kroner.

Det er krevd 1 177 260 kroner i godtgjørelse for partens eget arbeid med saken, tilsvarende 927,7 timer fordelt på 717 timer for tingretten og 209,9 timer for lagmannsretten, igjen fordelt på Jacob Kulseng-Hansen, John Berg-Jensen og Olve Bjugg med timepris på 1 500 kroner og Tord Bergersen med timepris på 1 250 kroner. Lagmannsretten kommer tilbake til kravet for tingretten nedenfor. Kravet for lagmannsretten beløper seg til 314 850 kroner.

Hjemmel for kravet er tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum, som sier:

«Parten kan kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid med saken når det har vært særlig omfattende eller det ellers måtte ha vært utført av en prosessfullmektig eller en annen kyndig hjelper.»

Utgangspunktet er at parter må forvente å bruke tid og ressurser på egen sak og ikke får erstatning for dette. At tvistesaker omfatter dokumentasjon fra datasystemer som prosessfullmektig ikke har direkte tilgang til, er tilfelle i mange saker. SMs eget arbeid med saken for lagmannsretten har likevel vært særlig omfattende, jf. fremlagte timelister, og har blant annet omfattet dokumentasjon av svært mange fakturaer utstedt over fem år, av omfattende korrespondanse og en rekke manuelt førte lister over produksjon 2021-2022. Vilkårene for godtgjøring for partens eget arbeid er oppfylt.

På bakgrunn av Høyesteretts praksis er bestemmelsen ansett som en vederlagsregel, ikke en erstatningsregel, jf. Gjermund Aasbrenn, Karnov Lovkommentar, oppdatert 23. april 2026, note 6 til tvisteloven § 20-5. I HR-2016-1325-U ble selvprosederende part tilkjent godtgjøring med 5 000 kroner for anke til Høyesterett over ankenektelsesbeslutning i lagmannsretten. Også i HR-2004-307-U og HR-2024-900-U ble beløp på tilsvarende nivå tilkjent. Godtgjøring til parten gjaldt i disse tilfellene atskillig mer begrensede prosesshandlinger enn ankeforhandlingen i lagmannsretten i foreliggende sak.

Samlet har lagmannsretten kommet til at parten delvis tilkjennes sakskostnader med 50 000 kroner i godtgjøring for eget arbeid. SM tilkjennes etter dette 1 050 000 kroner i sakskostnader for lagmannsretten.

Tingretten

Når lagmannsrettens resultat legges til grunn har ingen av partene vunnet saken for tingretten, jf. tvisteloven § 20-9 andre ledd jf. § 20-2. SM har fått medhold av betydning, jf. tvisteloven § 20-3 og redegjørelsen foran. SM har fått medhold i større grad for tingretten enn for lagmannsretten, idet tingrettens dom, domsslutningen punkt 5 ikke er anket og tingrettens dom, domsslutningen punkt 7 er frafalt under ankeforhandlingen. Dette gjelder selv om tingretten justerte noen beløp sammenliknet med SMs påstand.

Tungtveiende grunner tilsier at SM delvis tilkjennes sakskostnader også for tingretten. Det legges ikke vekt på at TFK først påberopte manglende rettslig interesse i henhold til tvisteloven § 1-3 under hovedforhandlingen for tingretten. Som nevnt foran våker retten av eget tiltak over at absolutte prosessforutsetninger foreligger, og er ikke bundet av at partene eventuelt er enige om at nødvendige prosessforutsetninger foreligger.

SMs krav på sakskostnader for tingretten var på i alt 5 328 921 kroner, med tillegg av rettsgebyr. Av tingrettens dom side 64 fremgår at kravet på salær for prosessfullmektig var på 4 075 824 kroner. Tingretten fant at dette oversteg det rimelige og nødvendige og reduserte erstatningen for salær til 3 515 874 kroner. SM har gitt uttrykk for at dette aksepteres, og lagmannsretten tar utgangspunkt i beløpet. Tillagt reisekostnader og rettsgebyr tilkjente tingretten sakskostnader med 3 583 716 kroner. Lagmannsretten tilkjenner delvis sakskostnader med drøye to tredjedeler av tingrettens beløp, det vil si 2 500 000 kroner.

Tingretten tilkjente dessuten erstatning for partens eget arbeid med saken med 10 000 kroner. På grunnlag av redegjørelsen foran og SMs atskillig høyere krav på godtgjøring for eget arbeid for tingretten enn for lagmannsretten, tilkjenner lagmannsretten delvis godtgjøring for partens eget arbeid med 150 000 kroner. SM tilkjennes etter dette delvis sakskostnader for tingretten med 2 650 000 kroner.

Dommen og kjennelsen er enstemmig.

DOMSSLUTNING

For øvrig forkastes anken.

FELLES SAKSKOSTNADSAVGJØRELSE

1. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Troms fylkeskommune til Sæteråsen Maskin AS 1 050 000 – enmillionogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av kjennelsen og dommen.
2. I sakskostnader for tingretten betaler Troms fylkeskommune til Sæteråsen Maskin AS 2 650 000 – tomillionersekshundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av kjennelsen og dommen.

Tonje Fisknes Susann Funderud Skogvang Marit Nervik

Dokumentet er i samsvar med elektronisk signert original Ide Elisabeth Sirkka (elektronisk signert)