Oslo tingrett: heving etter forlik i erstatningssak om anskaffelser

Faktum

Saken for Oslo tingrett stod mellom Mobility AS og Oslo kommune v/ordføreren. Av kjennelsen fremgår det at saken gjaldt krav om erstatning for brudd på anskaffelsesregelverket. Saken kom inn til retten 15. oktober 2025. Det fremgår ikke av kjennelsen hvilke konkrete anskaffelser, forhold eller regelbrudd kravet bygget på, og det er heller ikke opplyst hvilket anskaffelsesregelverk som var påberopt.

Under rettsmeklingsmøte 24. februar 2026 kom partene frem til en minnelig ordning og inngikk et utenrettslig forlik. Kjennelsen opplyser uttrykkelig at forliket også omfattet sakskostnadene. Etter dette begjærte partene saken hevet. Det er ikke inntatt opplysninger om forlikets innhold, om eventuelle økonomiske ytelser eller om noen av partene erkjente ansvar. Kjennelsen er derfor begrenset til prosessuelle forhold knyttet til hevingen av saken.

Rettens vurdering

Tingrettens kjennelse er kort og gjelder utelukkende den prosessuelle håndteringen av saken etter at partene hadde inngått utenrettslig forlik. Retten konstaterte at saken var kommet inn 15. oktober 2025, og at partene under rettsmeklingsmøte 24. februar 2026 hadde kommet frem til en minnelig ordning. Videre la retten til grunn at partene hadde inngått et utenrettslig forlik som også omfattet sakskostnadene.

På dette grunnlaget begjærte partene saken hevet. Retten uttalte at den tok begjæringen til følge. Kjennelsen inneholder ingen nærmere drøftelse av vilkårene for erstatning ved brudd på anskaffelsesregelverket, ingen vurdering av ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng eller økonomisk tap, og heller ingen vurdering av om det forelå feil ved konkurransegjennomføringen. Det er heller ingen vurdering av hvilke bestemmelser i lov eller forskrift om offentlige anskaffelser som eventuelt kunne ha vært aktuelle.

Retten foretok således ingen materiell prøving av tvisten. Kjennelsen gir heller ikke uttrykk for noen rettslig vurdering av partenes anførsler eller styrken i kravet. Den prosessuelle konsekvensen av det utenrettslige forliket var at saken ikke lenger skulle behandles videre av domstolen. Når retten tok begjæringen om heving til følge, innebar det at tvisten ble avsluttet uten dom i realiteten. Kjennelsen har derfor begrenset rettskildemessig verdi for anskaffelsesrettslige spørsmål, utover å dokumentere at en erstatningssak om anskaffelsesregelverket ble avsluttet ved forlik og heving.

Praktisk betydning

Kjennelsen har begrenset verdi som rettskilde i anskaffelsesretten, fordi retten ikke foretok noen materiell vurdering av de påståtte regelbruddene eller vilkårene for erstatning. Den kan likevel være relevant som registrering av at erstatningssaker om offentlige anskaffelser kan avsluttes ved rettsmekling og utenrettslig forlik, med påfølgende heving. For rettskildebaser er det viktig å markere tydelig at avgjørelsen ikke inneholder prejudikatsmessige uttalelser om anskaffelsesregelverket, og at den derfor ikke kan brukes som støtte for materielle rettssetninger om erstatningsansvar.