Oslo tingrett: Ikke stans i DFØs telecom-anskaffelse

Hovedspørsmålet var om tildelingsbeslutningen i en offentlig anskaffelse måtte settes til side fordi konkurransen skulle vært avlyst eller gjenåpnet. Retten vurderte særlig lovligheten av rammeavtalens varighet, priskriteriet, klima- og miljøløsningen, avropsmekanismen og om oppdragsgiver hadde plikt til å innhente usladdet tilbud.

Statens innkjøpssenter ved DFØ kunngjorde 15.11.2024 en begrenset anbudskonkurranse om levering av internett, datalinjer og tilhørende tjenester til om lag 100 statlige virksomheter. Anskaffelsen hadde anslått verdi på 900 millioner kroner og gjaldt en fellesavtale delt i fem delkontrakter, hvorav fire regionale og én landsdekkende. Rammeavtale skulle inngås med inntil tre leverandører per delkontrakt. Telenor, Lyse, Telia og Globalconnect leverte tilbud på alle delkontrakter. I mars 2025 ble Telenor, Lyse og Telia innstilt som vinnere, mens Globalconnect ble rangert sist. En sentral årsak var at Globalconnect ved en feil hadde levert sladdet versjon av besvarelsen på de kvalitative tildelingskriteriene, slik at tilbudet ikke fikk kvalitetsfradrag i evalueringen. Etter klage foretok oppdragsgiver ny evaluering som følge av en formelfeil i arkfane 8 i prisskjemaet, men dette endret ikke Globalconnects plassering. Globalconnect begjærte deretter midlertidig forføyning med krav om stans i kontraktsinngåelsen og gjorde gjeldende at konkurransen måtte avlyses eller subsidiært gjenåpnes for evaluering av usladdet tilbud.

Retten tok utgangspunkt i tvisteloven §§ 34-1 og 34-2. Partene var enige om at sikringsgrunn og forholdsmessighet var oppfylt, slik at tvisten gjaldt om Globalconnect hadde sannsynliggjort hovedkravet om at tildelingsbeslutningen var ugyldig etter anskaffelsesregelverket. Retten la til grunn at anskaffelsen fulgte anskaffelsesforskriften del I og III, og at domstolen kan sette til side beslutninger truffet i strid med regelverket etter anskaffelsesloven § 8.

Om rammeavtalens varighet etter anskaffelsesforskriften § 26-1 fant retten at det forelå særlige forhold som kunne begrunne seks års varighet. Selv om begrunnelsen ikke fremgikk av kunngjøringen, var det utarbeidet et internt notat før kunngjøring som drøftet investeringskostnader, implementeringstid, brukerbehov og markedsmessige forhold. Retten mente denne samlede vurderingen var forsvarlig, og at også avropenes mulige varighet kunne aksepteres.

For priskriteriet fant retten at formelen i arkfane 8 inneholdt en klar formelfeil. Det var etter rettens syn tydelig for en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder at alle prisene i arkfane 8 skulle inngå i evalueringen. Rettingen innebar derfor ikke endring av tildelingskriteriet eller ny skjønnsmessig evaluering, men lovlig korrigering etter anskaffelsesforskriften § 25-1 fjerde ledd. Retten fant heller ikke grunnlag for anførselen om taktisk prising eller avvisningsplikt.

Når det gjaldt tilknytning til leveransen etter § 18-1 fjerde ledd, fant retten at priskriteriet var lovlig selv om enkelte tjenester, herunder mørk fiber, satellittsamband og SD-WAN, ikke inngikk i evalueringen. Retten la vekt på at behovet for disse ytelsene var begrenset, og at det vesentlige og et representativt utvalg av kontraktsverdien inngikk i prisvurderingen.

Om avropsmekanismen etter § 26-3 la retten til grunn at rammeavtalen fastsatte alle kontraktsvilkår for noen tjenester, men ikke for alle. Retten aksepterte derfor en kombinasjon av direkteavrop og minikonkurranser, og fant at vilkårene for når minikonkurranse skulle brukes var tilstrekkelig spesifisert. Også reguleringen av tildelingskriterier ved minikonkurranser ble akseptert, om enn under tvil.

For klima- og miljøspørsmålet viste retten til § 7-9 og uttalte at domstolskontrollen med oppdragsgivers konkrete vurdering bør være tilbakeholden. Basert på den delen av dommen som fremgår, la retten til grunn at det rettslige utgangspunktet åpnet for å bruke krav i kravspesifikasjonen fremfor tildelingskriterium når dette var begrunnet og kunne gi bedre effekt. Retten kom samlet til at Globalconnect ikke hadde sannsynliggjort feil som medførte avlysningsplikt. Retten fant også at oppdragsgiver ikke hadde plikt til å gjenåpne konkurransen for å innhente usladdet tilbud fra Globalconnect.

Oslo tingrett kom til at Globalconnect ikke hadde sannsynliggjort sitt hovedkrav. Retten fant ikke at konkurransen var beheftet med slike feil at oppdragsgiver hadde plikt til å avlyse, og heller ikke at det forelå plikt til å gjenåpne konkurransen for å evaluere en usladdet versjon av Globalconnects tilbud. Begjæringen om midlertidig forføyning ble derfor ikke tatt til følge. Staten og Telenor ble tilkjent sakskostnader.

Kjennelsen illustrerer at domstolene kan akseptere relativt komplekse rammeavtalestrukturer dersom oppdragsgiver har gjort grundige forberedelser og kan dokumentere vurderingene. Den viser også at klare formelfeil i prisskjema kan rettes uten at dette anses som ulovlig endring av tildelingskriteriene. For rammeavtaler er avgjørelsen særlig relevant for spørsmål om lang avtalevarighet, kombinasjon av direkteavrop og minikonkurranser, og hvor langt oppdragsgiver kan gå i å utelate enkelte priselementer fra evalueringen. Kjennelsen understreker dessuten at leverandørens egne feil i tilbudet ikke uten videre utløser avklarings- eller gjenåpningsplikt.