Oslo tingrett: ingen stans i arkitektanskaffelsen til Normannsløkka

Hovedspørsmålet var om vinnertilbyderen skulle vært avvist eller tildelingsbeslutningen satt til side fordi leverandøren tidligere hadde bistått oppdragsgiver i regulering og hovedfunksjonsprogram. Retten vurderte også om én deltaker i et leverandørfellesskap hadde rettslig interesse til å begjære midlertidig forføyning alene.

Saken gjaldt en offentlig anskaffelse av arkitekttjenester til NRKs nye hovedkontor på Normannsløkka, gjennomført av Ensjøveien 7 AS som konkurranse med forhandlinger. Kontraktens estimerte verdi var opplyst til 250 millioner kroner. Nordic Office of Architecture AS og Rodeo Arkitekter AS hadde siden tidligere bistått NRK i tidligfasen, særlig med reguleringsarbeid og utarbeidelse av hovedfunksjonsprogrammet (HFP). I den kunngjorte konkurransen høsten 2024 ble det opplyst om denne involveringen, og oppdragsgiver beskrev flere tiltak for å utjevne en eventuell konkurransefordel, blant annet tilgang til relevant underlagsmateriale, lang tilbudsfrist, anonym evaluering av løsningsforslag og bruk av konkurranse med forhandlinger. Tre team ble prekvalifisert, herunder Nordic/Rodeo og Link Arkitektur AS i team med Snøhetta. Den 23. april 2025 ble kontrakten tildelt Nordic/Rodeo. Link begjærte midlertidig forføyning med krav om stans i kontraktsinngåelsen. Link anførte at Nordic/Rodeo hadde beholdt urimelige konkurransefordeler, særlig fordi de hadde tilgang til fullstendig HFP og fordi deres arbeid hadde lagt premissene for planforslaget som konkurransen bygget på. Det ble også anført feil ved evalueringen av tildelingskriteriet «Løsningsforslag».

Retten tok først stilling til avvisningsspørsmålet. Selv om tilbudet var levert av et leverandørfellesskap mellom Link og Snøhetta, kom retten til at begjæringen ikke skulle avvises. Retten la til grunn at tvisteloven § 1-3 regulerte spørsmålet, og at Link som deltaker i et rettsfellesskap uten egen partsevne hadde tilstrekkelig tilknytning til kravet. Link hadde derfor rettslig interesse i å fremme begjæringen alene.

Når det gjaldt hovedkravet, la retten til grunn at spørsmålet var om det var sannsynliggjort feil som kunne lede til at tildelingsbeslutningen måtte settes til side, herunder om det forelå avvisningsplikt som følge av urimelig konkurransefordel. Etter domsteksten vurderte retten saken etter reglene om rådgiverhabilitet og konkurransefordeler, særlig FOA §§ 12-1, 12-2 og 24-2 samt de grunnleggende prinsippene i LOA § 4.

Retten skilte mellom det forhold at Nordic/Rodeo hadde gitt tidligfasebistand, og det at de ikke hadde deltatt i utformingen av selve konkurransegrunnlaget, kvalifikasjonskravene, tildelingskriteriene eller kontraktsbestemmelsene. Retten la vekt på at deres rolle var knyttet til regulering og HFP, altså alminnelig faglig bistand i en tidlig fase, og at dette var åpent opplyst i konkurransegrunnlaget. Videre fremgår det at oppdragsgiver hadde identifisert problemstillingen på forhånd og gjennomført tiltak for å utjevne eventuelle fordeler. Dommen viser særlig til at planforslaget av 30. august 2024 og relevante underlag var gjort tilgjengelig for tilbyderne, at konkurransen hadde relativt lang frist, at løsningsforslagene ble anonymt juryert, og at konkurransen var lagt opp slik at det ble konkurrert om et overordnet konsept, ikke et fullt detaljprosjektert bygg.

Retten fant ikke sannsynliggjort at det fullstendige HFP-et inneholdt relevant konkurranseinformasjon som de øvrige tilbyderne måtte ha hatt tilgang til for å stille likt. Det ble lagt vekt på at den forkortede versjonen i konkurransegrunnlaget gjenga de sentrale hovedfunksjonene, og at deler som var utelatt gjaldt forhold oppdragsgiver ikke ønsket skulle være premissgivende, eller opplysninger som var blitt mindre relevante etter senere arbeid som Nordic/Rodeo ikke hadde deltatt i. Retten fant heller ikke sannsynliggjort at unnlatelsen av å forhandle om løsningsforslaget, spørsmål om metadata eller anførte avvik fra side- og skriftkrav etablerte en ulovlig konkurransefordel i denne saken.

Når det gjaldt evalueringen av «Løsningsforslag», la retten til grunn at oppdragsgiver hadde et betydelig innkjøpsfaglig skjønn. Retten fant ikke sannsynliggjort at evalueringen bygget på utenforliggende hensyn eller på en tolkning av konkurransegrunnlaget som var rettslig feil. Det var ikke grunnlag for å overprøve den faglige vurderingen av forslagene slik saken var opplyst i forføyningssporet.

Oslo tingrett kom til at begjæringen ikke skulle avvises, fordi Link Arkitektur AS hadde rettslig interesse til å reise saken alene selv om tilbudet var levert i fellesskap med Snøhetta. Retten fant imidlertid ikke sannsynliggjort at Link hadde et hovedkrav som kunne begrunne midlertidig forføyning. Det ble derfor ikke gitt forføyning for å stanse kontraktsinngåelsen med Nordic Office of Architecture AS. Utfallet innebærer at tildelingsbeslutningen ble stående på forføyningsstadiet.

Kjennelsen illustrerer at omfattende tidligfasebistand fra en leverandør ikke i seg selv medfører avvisningsplikt. Det avgjørende er om leverandøren faktisk har oppnådd en urimelig konkurransefordel som ikke er tilstrekkelig utjevnet. Saken viser også betydningen av at oppdragsgiver vurderer rådgiverhabilitet før kunngjøring, beskriver leverandørens tidligere rolle åpent og iverksetter konkrete utjevningstiltak. For leverandører viser kjennelsen at anførsler om konkurransefordel må knyttes til konkret relevant informasjon og sannsynliggjort påvirkning på konkurransen. Videre bekrefter avgjørelsen at en deltaker i et leverandørfellesskap etter omstendighetene kan ha selvstendig søksmålsinteresse.