Oslo tingrett: Oppsigelse grunnet habilitetsrisiko var gyldig

OSLO TINGRETT

DOM

Avsagt: 27.02.2025 i Oslo tingrett,

Saksnr.: 24-112532TVI-TOSL/07

Dommer: Tingrettsdommer Martin Eiebakke

Meddommere: Pensjonist Per Fiskerud Spesialrådgiver Cathrine Gundersen Walding

Saken gjelder: Tvist om oppsigelse i arbeidsforhold

Tore Moger Advokat Sven Ivar Sanstøl

mot

Oslo kommune /ordføreren Advokat Monica Helland

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

DOM

1. Innledning Saken gjelder tvist om oppsigelse i arbeidsforhold.
2. Sakens bakgrunn

2.1. Innledning Tore Moger har anlagt søksmål mot Oslo kommune med krav om dom for at kommunens oppsigelse av ham er ugyldig og krav om erstatning.

Oslo tingrett avsa dom av 15. mars 2024 mellom de samme partene, i sak som gjaldt spørsmålet om det forelå en ulovlig endringsoppsigelse. Partene er enige om at fremstillingen av sakens bakgrunn kan legges til grunn for rettens behandling av denne saken. I det videre gjengis denne.

2.2. Sakens bakgrunn gjengitt i dommen av 15. mars 2024 «Tore Moger (heretter saksøker eller Moger) ble ansatt som avdelingsdirektør i Prosjektavdelingen i Undervisningsbygg Oslo KF (Undervisningsbygg) i 2018. Før han signerte kontrakt med Undervisningsbygg ga han direktøren opplysninger om at han og hans nærstående hadde relativt omfattende posisjoner og eierinteresser i selskaper i bygg- og anleggsbransjen og eiendomsbransjen. Moger tiltrådte stillingen 16. august 2018. Kort tid etter tiltredelsen ble det gjennomført en juridisk habilitetsvurdering av Moger, basert på de opplysningene han hadde gitt om eierinteresser mv. Det ble utarbeidet en fullmaktsavtale fra administrerende direktør til juridisk direktør. Av fullmakten fremgikk det at i nærmere bestemte saker som gjaldt AF-Gruppen ASA og Varden Entreprenør AS, skulle Moger avstå fra å behandle saken og forelegge avgjørelsen for juridisk direktør i Undervisningsbygg, Terje Stepaschko.

Fullmakten gjaldt i saker om anskaffelser, herunder kontrahering av nye kontrakter og avrop på eksisterende rammeavtaler, all håndtering av endringsmeldinger og økonomiske konflikter i eksisterende kontraktsforhold.

I 2020 ble Oslobygg KF (heretter Oslobygg) etablert som et nytt foretak i Oslo kommune, etter en sammenslåing av tidligere Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og Kultur og idrettsbygg, i tillegg til Boligbyggs utbyggingsvirksomhet. Eli Grimsby ble ansatt som administrerende direktør i foretaket. Oslobygg var i full drift fra 1. september 2021.

I forbindelse med etableringen av den nye organisasjonen ble det besluttet at alle ansatte i de nevnte virksomhetene skulle innplasseres i den nye organisasjon. I de tidligere foretakene var det til sammen 16 avdelingsdirektører i de tidligere toppledergruppene. Etter sammenslåingen ble antallet redusert til 7 divisjonsdirektører og 1 direktør. Samtlige direktører ble ansatt etter utlysning og en alminnelig ansettelsesprosess. Av de tidligere avdelingsdirektørene var det i alt 4 som ble ansatt som divisjonsdirektører, og de resterende ble enten innplassert som avdelingsledere eller seniorrådgivere.

Moger søkte på tre ulike divisjonsdirektørstillinger i Oslobygg og fikk stillingen som divisjonsdirektør Utbygging (heretter også omtalt som utbyggingsdirektør). Ansettelsesprosessen pågikk fra november 2020 til og med januar 2021, og Moger var inne til flere intervjuer. Spørsmålet om Mogers habilitet knyttet til roller, posisjoner, eierinteresser, nærståendes eierinteresser eller lignende var ikke et tema i ansettelsesprosessen. Mogers CV gir informasjon om egne styreverv, men gir ingen opplysninger om hans eller nærståendes eierinteresser i selskaper i bygg- og anleggsbransjen.

Samme dag som den nye ledergruppen ble offentliggjort, 29. januar 2021, aksepterte Moger en møteinnkalling fra administrerende direktør i Oslobygg, Eli Grimsby (heretter Grimsby). I en kommentar i svarmelding på møteinnkallingen i Outlook het det:

Det går fint, fint om vi kan bruke noen min på egenerklæring og habilitet også. Jeg hadde en grundig gjennomgang med juridisk så Rigmor/Terje når jeg kom til UBF. Endringer etter denne tid er inntatt i oppdatert egenerklæring.

Grimsby svarte på innkallingen og skrev:

Takk, gjerne det – det høres fint ut

Partene er enige om at Moger ikke oversendte verken den juridiske vurderingen fra Undervisningsbygg fra 2018, fullmaktsavtalen eller den oppdaterte egenerklæring. Det er uklart på hvilken måte habilitetsspørsmålet ble drøftet i møtet. Det er ikke skrevet referat fra møtet, og ingen av partene har noen erindring om hva som ble sagt. Moger har imidlertid lagt frem et håndskrevet notat fra møtet der det fremgår at «TM oppdaterer egenerklæring + fullmakt».

Den 24. august 2021, noen dager før Moger skulle tre inn i rollen som divisjonsdirektør, sendte han en e-post til Grimsby med følgende innhold:

«Hei Eli, som tidligere nevnt har jeg gjennomgått og oppdatert egenerklæringen min. Legger også ved kopi av fullmakten som ble utarbeidet i 2018. Kan være greit med en ny gjennomgang med juridisk og avklare evt behov for videreføring av fullmakt.»

Det er enighet om at fullmakt datert 6. november 2018 fra administrerende direktør i Undervisningsbygg til juridisk direktør i Undervisningsbygg var vedlagt, i tillegg til egenerklæring datert 14. desember 2018 fra Undervisningsbygg. I denne erklæringen hadde Moger krysset av for at han hadde annet lønnet/ulønnet arbeid/verv. Det var opplyst at han var styreleder i Monar Invest AS og Haxthausensgt 2B, i tillegg til at han var styremedlem i 12 andre selskaper. Han hadde krysset «ja» på spørsmål om han hadde, eller

siste 5 år hadde hatt «personlige økonomiske interesser i forretningsmessige forhold som gjør at du kan komme i en habilitets/lojalitetskonflikt i forhold til ditt daglige virke i Undervisningsbygg?» I feltet under - «utfyllende opplysninger» hadde han oppgitt:

Har hatt gjennomgang med juridisk høst 2018 med tiltak for håndtering av AF Gruppen og Varden

I feltet for «Opplysninger om personlige relasjoner» ble det stilt spørsmål om personer i nær familie/omgangskrets hadde arbeid/virke som kunne gjøre Moger inhabil i arbeidet i Undervisningsbygg, hadde han krysset «ja», og opplyst at ektefellen jobbet i AF Gruppen og at broren jobbet i Varden Entreprenør. Det fremgikk ingen spørsmål eller opplysninger om eierinteresser.

Det er ubestridt at Moger og Grimsby hadde en samtale tidlig i september 2021. Det er ikke ført referat fra samtalen. Partene har ulike oppfatninger om bruk av fullmaktsavtalen fra 2018 ble diskutert og hva som eventuelt var konklusjonene.

Våren 2022 besluttet styret i Oslobygg at alle divisjonsdirektørene skulle registrere sine roller, bindinger osv. i et mer omfattende system knyttet til habilitet enn det som fulgte av tidligere ordninger. Dette var samme ordning som høsten 2021 hadde blitt innført for styremedlemmene. Tidligere skjema hadde hatt fokus på styreverv, nå kom også eierinteresser inn i registreringen. Moger fylte ut skjemaet «Rolleoversikt for ledere – Tore Moger» 19. mai 2022. I tillegg til at han hadde ført opp styreverv i til sammen 13 selskaper, fremkom det at han var eier av selskapet Monar Invest AS. Videre hadde han ført i skjemaet at nærstående var eiere av henholdsvis LJM AS, Moger Invest AS og Regom Invest AS. Videre fremgikk det at en nærstående var ansatt i AF Gruppen ASA. Det fremgikk ikke noe om at nærstående gjennom disse oppgitte selskapene hadde eierposisjoner i AF-Gruppen ASA, eller at Moger, gjennom Monar Invest AS hadde en eierposisjon i Brafas AS.

Omtrent på samme tid gjennomførte seriøsitetsteamet i Oslobygg en gjennomgang av prosjektet Manglerud bad. I juni 2022 ble Grimsby informert om at seriøsitetsteamet hadde avdekket at Moger, via sitt selskap Monar Invest AS, hadde en 20 % eierandel i selskapet Brafas AS. Brafas var en av underleverandørene til Oslobyggs totalentreprenør på prosjektet (NCC Norge AS). I tillegg var det opplyst (noe som senere viste seg å være feil) at Monar Invest eide 34 % av aksjene i VBM Byggfornyelse, som også stod oppført som eier av 23 % av aksjene i Brafas.

Den 29. juni 2022 ba Oslobygg Kommuneadvokaten om å foreta en vurdering av Mogers habilitet. Det ble bedt om en generell vurdering av habilitet knyttet til hans eierskapsinteresser hos leverandører til Oslo kommune og Oslobygg (Brafas og VBM

Byggfornyelse) og en konkret vurdering av om han kunne delta i forhandlinger om sluttoppgjør med NCC Norge AS om oppføringen av Manglerud bad.

Det er uenighet om hvorvidt Moger var blitt orientert om at det skulle foretas en habilitetsvurdering. Det er imidlertid enighet om at han ikke ble invitert til å komme med innspill før eller underveis i vurderingsprosessen.

Kommuneadvokaten avga sin vurdering til Oslobygg 7. oktober 2022. Vurderingen konkluderte med at han antok at Moger var inhabil til å delta i sluttoppgjøret for Manglerud bad. Fra vurderingen hitsettes:

Selv om sluttoppgjøret ved Manglerud Bad ikke skal foretas med selskapet Moger har eierinteresser i, vil et sluttoppgjør med hovedentreprenør ofte kunne påvirke sluttoppgjøret mellom hovedentreprenøren og underentreprenøren. Typisk vil dette gjelde beslutninger som direkte knytter seg til de leveransene hovedentreprenøren har fått utført av underentreprenøren, herunder aksept av krav, reklamasjonsarbeider med mer.

For habilitetsvurderingen er det etter mitt syn ikke nødvendig å ta stilling til om forvaltningsavgjørelsen faktisk får betydning for sluttoppgjøret med underentreprenøren – det er tilstrekkelig at det foreligger en viss mulighet for dette. Siden de økonomiske konsekvensene av et sluttoppgjør gjerne vil være en nokså direkte følge av beslutninger under sluttoppgjøret, antar jeg det skal lite til før det foreligger inhabilitet.

Jeg kjenner ikke verdien av eierpostene Moger har i de aktuelle selskapene, eller hvor omfattende de aktuelle underleveransene til deres har vært. Som nevnt legger jeg imidlertid til grunn at det skal lite til før det foreligger inhabilitet i slike forhold, og jeg antar derfor at Moger er inhabil under sluttoppgjøret med Manglerud bad.

Det ble ikke gitt noe konkret svar på spørsmålet om generell inhabilitet.

Eli Grimsby oversendte Kommuneadvokatens vurdering til Tore Moger den 18. oktober

2022. Moger svarte på henvendelsen i e-post 4. november 2023. Han uttalte bl.a. at han var uenig i den konkrete habilitetsvurderingen som var foretatt knyttet til Manglerud bad, og pekte spesielt på at det var feil at VBM Byggfornyelse hadde eierinteresser i Brafas. Han uttrykte også at vurderingen fra Kommuneadvokaten var lite grundig, og ba om at det ble foretatt en ny vurdering på korrekt faktisk grunnlag.

I forlengelsen av Kommuneadvokatens vurdering besluttet Oslobygg å gi KPMG Law Advokatfirma (KPMG) i oppdrag å foreta en habilitetsvurdering. KPMGs uttalelse (KPMG I) er datert 3. mars 2023. Før dette tidspunktet hadde Moger fått anledning til å komme

med innspill til vurderingen. Utredningen ga blant annet, i punkt 3.5, denne redegjørelsen over Mogers eierskap og roller:

KPMG har kartlagt og analysert Tore Mogers direkte og indirekte eierinteresser, samt sammenlignet disse med listen fra Oslobygg over deres leverandører. Tilsvarende har blitt gjort for Tore Mogers nærstående.

Kartleggingen og analysen av Tore Mogers eierskap og roller viser at han har direkte eller indirekte eierinteresser i flere selskaper i byggebransjen, i tillegg til eierinteresser i andre bransjer.

KPMG har gjort en sammenligning av de identifiserte selskapene mot listen over Oslobyggs leverandører. Sammenligningen viser at Tore Moger og/eller hans nærstående har direkte eller indirekte eierinteresser i totalt 18 av foretakene som fremgår av Oslobyggs liste.

Ett av de 18 foretakene er Brafas. Tore Moger eier 100 % av Moger Invest (skal vel være Monar Invest – rettens merknad), som igjen eier 20 % av Brafas. Brafas eier videre 23 % av selskapet VBM, et selskap som Moger var med å etablere. Mogers datter er styremedlem i VBM.

Varden Gruppen AS, som er majoritetseier av Varden Entreprenør (som også inngikk i Undervisningsbyggs habilitetsvurdering), eier 20 % av Brafas. Tore Morges bror, … eier 2,38 % av Varden Gruppen AS gjennom selskapet Regom Invest AS.

Flertallet av de 18 identifiserte selskapene gjelder indirekte eierinteresser gjennom Mogers far og søsken, i selskaper som faller inn under AF Gruppen-konsernet, som illustrert i tabellen under.

Tabellen viser oppsummeringsvis at Mogers nærstående eide til sammen 3,941 % av aksjene i AF Gruppen ASA gjennom sine investeringsselskaper. I tillegg at Moger eide 20 % av Brafas gjennom sitt investeringsselskap, og at Brafas eide 23 % av VBM Byggfornyelse AS.

Utredningen konkluderte med at det ikke forelå tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om Tore Moger var inhabil på generell basis. Det ble gitt en liste over ulike momenter som kan være egnet for å vurdere om Moger «kan eller bør fortsette i rollen som utbyggingsdirektør». Når det gjaldt den konkrete habilitetsvurderingen knyttet til sluttoppgjøret for Manglerud bad-prosjektet ga KPMG følgende oppsummering:

På bakgrunn av en samlet avveining av de relevante momenter, er det vår vurdering at det foreligger særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til Tore Mogers upartiskhet, og

at han derfor vil være inhabil ved signering av sluttoppgjøret for Manglerud bad i medhold av forvaltningsloven § 6 annet ledd.

Grimsby mente at de opplysningene som var fremkommet gjorde det problematisk for Moger å fortsette i stillingen som divisjonsdirektør. Det ble gjennomført flere møter mellom henne og Moger i januar og februar 2023. Moger ble tilbudt en sluttavtale, men aksepterte ikke tilbudet. Han ga i brev 17. februar 2023 uttrykk for at han var uenig i arbeidsgivers vurderinger knyttet til hans habilitet. Han ga imidlertid også uttrykk for at «et utfall med omfattende inhabilitet har som konsekvens at jeg ikke kan utøve stillingen som Utbyggingsdirektør i Oslobygg».

Grimsby konkluderte med at Moger måtte fratre stillingen. Den 23. februar 2023 la Grimsby ut en melding på Oslobyggs intranett (Workplace) om at hun hadde bedt Ketil Asklien om å gå inn som fungerende divisjonsdirektør for Utbyggingsdivisjonen fra 1. mars 2023, mens Moger skulle gå midlertidig inn som spesialrådgiver i hennes stab. Det ble opplyst at bakgrunnen for dette var «vurderinger knyttet til Tore Moger og hans habilitet i rollen som utbyggingsdirektør grunnet hans eierinteresser, relasjoner og roller i ulike selskaper i bygg-, anleggs og eiendomsbransjen» Det ble vist til de to utredningene fra Kommuneadvokaten og KPMG. Det ble også gitt uttrykk for at Moger hadde gjort en «svært god jobb som utbyggingsdirektør».

I brev av 10. mars 2023 fra Oslobygg v/Grimsby, ble Moger midlertidig beordret til stilling som seniorrådgiver i direktørens stab. I brevet het det bl.a.:

Med bakgrunn i vurderinger knyttet til din habilitet i rollen som divisjonsdirektør for utbygging grunnet eierinteresser, relasjoner og roller i ulike selskaper i bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen, beordres du fra 01.03.2023 i stilling som seniorrådgiver for direktøren inntil en ny permanent stilling for deg er på plass i Oslo kommune.

Dine arbeidsoppgaver vil i beordringsperioden være å bistå administrerende direktør med diverse oppgaver og oppdrag, i første omgang bistå i arbeidet med å sluttføre og implementere ny prosjektmodell i Oslobygg…

Moger skulle beholde samme lønn som han hadde hatt som utbyggingsdirektør.

Den 6. mars 2023 ga Byrådsavdelingen for næring og eierskap i Oslo kommune et oppdrag til styret i Oslobygg om bl.a. å kartlegge mulig inhabilitet for Moger, i tillegg til å undersøke hvilke konsekvenser dette eventuelt hadde hatt. Den 9. mars 2023 ble KPMG, som var Oslobyggs internrevisor, gitt i oppdrag å gjennomføre deler av denne kartleggingen. KPMG skulle utrede faktum, mens Kommuneadvokaten deretter skulle foreta de rettslige vurderingene. Det fremgår av den senere rapporten at oppdraget til KPMG var å kartlegge faktiske omstendigheter som kunne ha betydning for Mogers

habilitet i prosjekter han hadde vært ansvarlig for fra ansettelsen i Undervisningsbygg i 2018 og senere i Oslobygg (mandatpunkt 1). Det fremgår i mandatpunkt 2 at gyldigheten av beslutninger skulle vurderes i saker der det var tvil om habilitet. Etter mandatpunkt 3 skulle det kartlegges hvilke undersøkelser Undervisningsbygg og Oslobygg gjorde i forbindelse med ansettelsen av Moger. I mandatpunkt 4 skulle foretakets rutiner for håndtering av interessekonflikter kartlegges.

Moger fastholdt at vurderingene av hans habilitet ikke var foretatt på korrekt måte, og at vurderingene uansett ikke utgjorde et saklig grunnlag for beordring til stillingen som seniorrådgiver. Han fremholdt at beordringen medfører en endringsoppsigelse. Han fremmet krav om å stå i stillingen som divisjonsdirektør, og ba om skriftlig begrunnelse og forhandlingsmøte.

Kommunen avviste i brev 11. mai 2023 at det var snakk om en endringsoppsigelse, og det ble samtidig gitt en skriftlig begrunnelse for beordringen. Det ble vist til at det ikke var mulig å lete etter nye permanente oppgaver for ham så lenge KPMGs undersøkelse for å kartlegge om han kan ha fattet beslutninger i andre saker der han har vært inhabil, ikke var ferdigstilt.

Et møte ble holdt mellom partene 15. mai 2023 uten at partene kom til enighet. I møtereferatet heter det bl.a.:

I møtet viste arbeidsgiver til brev av 11. mai med begrunnelse for hvorfor Moger er blitt beordret ut av stillingen. Slik orientert om i brevet, bygger beslutningen på to uavhengige rettslige vurderinger som tilsier at Moger ville være inhabil til å signere sluttoppgjøret i et konkret prosjekt grunnet hans eierinteresser, relasjoner og roller i ulike selskaper i bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen, samt stor bekymring om det foreligger andre tilsvarende prosjekter der Moger har vært eller ville være inhabil.

Samlet vurderte Grimsby at Moger ikke kunne fylle funksjonen som utbyggingsdirektør i Oslobygg uten at dette ville medføre betydelige vanskeligheter i det daglige arbeidet, og besluttet derfor å beordre ham ut av stillingen og inn i en midlertidig rolle. Grimsby orienterte i møtet om at beslutningen om å ta Moger ut av stilling som divisjonsdirektør for utbygging er permanent, og at han ikke kan tre tilbake i denne stillingen. Moger er ansatt i Oslo kommune, og har ikke rettskrav på en bestemt stilling. Arbeidsgiver kan endre arbeidsoppgaver så lenge dette skjer innenfor styringsretten. Grimsby forklarte at beordringen inn i stillingen som seniorrådgiver er midlertidig, og når KPMGs undersøkelse er ferdig, vil arbeidsgiver måtte vurdere Mogers videre ansettelsesforhold, herunder hvilke arbeidsoppgaver han skal settes til og hvorvidt en slik endring kan foretas innenfor arbeidsgivers styringsrett. I motsatt fall vil arbeidsgiver selvsagt måtte følge arbeidsmiljølovens prosessregler. Inntil undersøkelsen er ferdig, er det vanskelig å finne nye permanente oppgaver for Moger.

… Moger forklarte at han er uenig i habilitetsvurderingene fra Kommuneadvokaten og KPMG, og at han derfor også er uenig i at konsekvensen av vurderingene er at han må tre ut av stillingen som divisjonsdirektør for divisjon utbygging. Moger forklarte at habilitetsspørsmålet etter hans oppfatning først og fremst knytter seg til å signere sluttoppgjør, og at oppgjøret mellom hoved- og underentreprenører ikke er noe som vil påvirke hans eventuelle inhabilitet. Moger forklarte også at han opplever at habilitetsvurderingene i praksis gir han og hans familie yrkesforbud i offentlig sektor. Videre forklarte han at han mener at informasjonen som ble sendt ut til ansatte i februar i forbindelse med beordringen, kan bidra til å skape en feilaktig oppfatning om hans habilitet. Han var enig i at det er i hans interesse å delta i KPMGs undersøkelse og få en rask avklaring av utfallet. Videre forklarte han at han er usikker på om det finnes noen andre relevante stillinger for ham i Oslo kommune.

På vegne av Tore Moger ble professor dr. juris Eivind Smith anmodet om å utarbeide en betenkning og hvorvidt Tore Moger er generelt inhabil som utbyggingsdirektør i Oslobygg KF. Betenkningen bygget på de to vurderingen fra henholdsvis Kommuneadvokaten og KPMG, og den interne redegjørelsen fra Eli Grimsby i Workplace-meldingen fra 23. februar 2023. Han hadde også tilgang til Undervisningsbyggs juridiske vurdering fra 2018. Smith uttalte seg generelt kritisk til de vurderingen som Kommuneadvokaten og KPMG hadde foretatt, og konkluderte slik:

A - Det er ikke klart at Tore Moger var inhabil til å signere sluttoppgjøret for Manglerud bad. B - De vurderingene direktør Grimsby viser til, gir ikke sikkert grunnlag for å anta at Tore Moger er «generelt inhabil» som utbyggingsdirektør i Oslobygg KF. C - Det er ikke fremlagt opplysninger som gir grunn til å anta at eierinteresser eller andre forhold vil gjøre Tore Moger inhabil i et så stort antall enkeltsaker at det i betydelig grad vil påvirke hans arbeid som utbyggingsdirektør. D - Av dette følger at det materialet jeg har hatt tilgang til, ikke gir grunnlag for å konkludere med at det generelt foreligger slike «særegne forhold»» at Tore Moger vil være uegnet til å arbeide (være «generelt inhabil») som utbyggingsdirektør i Oslobygg KF.

Fordi KPMGs arbeid ville ta tid, fikk Moger i juni 2023 tilbud om permisjon med lønn inntil videre. Han avslo dette. I brev av 22. august 2023 ble det gitt tilbud om permisjon med lønn ut året […]».

2.3. Tingrettens vurdering av beordringen i dommen av 15. mars 2024 Moger tok ut stevning for Oslo tingrett den 25. august 2023, og gjorde gjeldende at beordringen utgjorde en usaklig endringsoppsigelse. Kravet ble bestridt av kommunen.

Oslo tingrett avsa dom i tvisten den 15. mars 2024. I dommen tok tingretten først stilling til om beordringen av Moger fra stilling som divisjonsdirektør Utbygging til midlertidig stilling som seniorrådgiver var innenfor arbeidsgivers styringsrett. Etter tingrettens syn hadde Oslobygg et saklig og forsvarlig grunnlag for å treffe beslutning om at Moger ikke lenger skulle fungere i den konkrete stillingen som Divisjonsdirektør Utbygging. Imidlertid vurderte tingretten at beordringen av Moger til midlertidig stilling som seniorrådgiver var utenfor styringsrettens grenser, både på grunn av innholdet i den midlertidige stillingen og på grunn av saksbehandlingen. Etter tingrettens syn var beordringen derfor i realiteten en endringsoppsigelse.

Videre vurderte tingretten hvorvidt endringsoppsigelsen var usaklig og dermed ugyldig, og ga en slik oppsummerende begrunnelse:

«Oppsummeringsvis er det rettens syn at den bakenforliggende begrunnelsen for å frata Moger stillingen som utbyggingsdirektør på grunn av habilitetsutfordringer bygget på et forsvarlig faktisk og rettslig grunnlag. Avgjørelsen fremstod verken vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn. Den videre saksbehandlingen, knyttet til innplassering av Moger i midlertidig stilling som seniorrådgiver, ble imidlertid ikke foretatt etter en tilstrekkelig bred og forsvarlig vurdering. Kommunen har ikke gitt en forsvarlig begrunnelse for hvorfor prosessen med å finne en alternativ stilling ble stilt i bero. Det er etter rettens syn ikke godtgjort at det var nødvendig å stanse innplasseringsprosessen på grunn av utredningsprosessen. Som nevnt hadde kommunen ingen mistanke om misligheter eller lignende forhold som kunne ha gjort det nødvendig å vente. Etter rettens syn burde kommunen raskt ha kommet i gang med en prosess for å skaffe Moger en annen stilling som var mer tilpasset til hans tidligere arbeidsoppgaver og brede kompetanse enn stillingen som seniorrådgiver.

Kommunens begrunnelse for den lange midlertidigheten er etter rettens syn verken tilstrekkelig eller forsvarlig. Rettens konklusjon er derfor at endringsoppsigelsen – til midlertidig stilling som seniorrådgiver – var usaklig, jf. aml § 15- 7.»

Slutningen i dommen lød slik:

1. Endringsoppsigelsen av Tore Moger fra stilling som Divisjonsdirektør for divisjon utbygging i Oslobygg KF kjennes ugyldig.
2. Oslo kommune dømmes til innen 2 uker å betale oppreisningserstatning til Tore Moger med 80.000 – åttitusen – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
3. Oslo kommunen dømmes til innen 2 uker å betale Tore Mogers sakskostnader med 802.350 – åttehundreogtotusentrehundreogfemti - kroner med tillegg av merverdiavgift.

2.4. Utviklingen etter tingrettens dom Om lag en måned forut for at tingretten avsa dom i saken om beordringen gikk utenfor styringsretten, avga KPMG sin andre rapport den 7. februar 2024 (KPMG II). Rapporten konkluderte med at det forelå betydelige tilknytningspunkter mellom Moger og leverandørbedrifter til Oslobygg KF. Det gjaldt både egne og nærståendes eierinteresser, nærståendes ansettelsesforhold og Mogers øvrige private og forretningsmessige relasjoner. Sistnevnte gjaldt særlig hans vennskap og feriereiser med sentrale personer hos flere av leverandørene.

Det ble gjennomført et møte om rapporten mellom Moger og arbeidsgiver den 15. februar 2024.

På bakgrunn av funnene i KPMG II avga Kommuneadvokaten en ny rettslig vurdering den

26. mars 2024. Det ble konkludert med flere sannsynlige habilitetsbrudd fra Moger og Oslobygg KF sin side knyttet til AF Gruppen. Det gjaldt Mogers håndtering av 16 endringsordre til en samlet verdi på 11,7 millioner kroner i prosjektet Furuset hageby, involvering i endringsordre og sluttoppgjør for Briskeby brannstasjon, håndtering av fakturaer for 22,9 millioner kroner for det nye Tøyenbadet, samt avledet inhabilitet ved tildeling av kontrakt for Hovseter skole.

Videre pekte Kommuneadvokaten på at habilitetsreglene var blitt anvendt inkonsekvent for prosjektene Voldsløkka skole, Bentesbrua skole og Refstad skole. Det ble også vurdert at det forelå en «ikke ubetydelig risiko» for brudd på habilitetsreglene ved ti andre prosjekter.

Endelig følger det av Kommuneadvokatens vurdering at reglene om avledet inhabilitet ikke ble tilfredsstillende håndtert på prosjektet Nordstrand ungdomsskole. Det forelå her flere ulike former for tilknytning mellom Moger og leverandørene. Varden Entreprenør AS var entreprenør, og Mogers bror var ansatt og hadde eierinteresser i selskapet. I tillegg hadde Moger også en relasjon til daglig leder i selskapet. Det ble også vist til at Brafas AS, som Moger selv hadde indirekte eierinteresser i, var engasjert som underleverandør. Det fremgikk videre at det var et tidsmessig sammenfall mellom konkurransegjennomføring på prosjektet og en privat ferietur Moger hadde til Colorado, hvor både Mogers bror og daglig leder i Varden Entreprenør deltok. Til tross for at Moger fratrådte som inhabil på prosjektet, forble prosjektet i hans divisjon og hans underordnede traff beslutninger.

Moger mottok deretter den 21. mars 2024 varsel om oppsigelse og ble samtidig kalt inn til drøftingsmøte, som ble gjennomført 17. april 2024. Den 23. april 2024 ble han deretter sagt opp fra stillingen som utbyggingsdirektør i Oslobygg KF. Oppsigelsen var begrunnet i arbeidstakers forhold, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd samt personalreglementetet §

9. Bakgrunnen for oppsigelsen var blant annet oppgitt å være «risiko for inhabilitet i en lang rekke enkeltsaker», «manglende oppfyllelse av sentrale forpliktelser som offentlig

ansatt leder», og at Moger «ikke har vist åpenhet og delt relevant informasjon for habilitetsvurderinger med arbeidsgiver». Arbeidsgiver viste også til at det var sterkt klanderverdig at Moger «ikke har villet innrette [seg] etter arbeidsgivers forståelse av habilitetsreglene» og at Moger ved «ikke å vise åpenhet har (…) bidratt til at Oslo kommunes interesser tilsidesettes».

I brev til Oslo kommune den 26. april 2024 ba Moger om å stå i stillingen inntil saken var rettskraftig avgjort.

2.5. Rettens behandling av denne tvisten Den 17. juli 2024 tok Moger ut stevning for Oslo tingrett med krav om at oppsigelsen kjennes ugyldig og at Oslobygg KF dømmes til å betale ham erstatning fastsatt etter rettens skjønn.

I tilsvar av 20. september 2024 påstod kommunen seg frifunnet og fremsatte begjæring om at Moger skulle fratre stillingen under sakens gang.

Det ble gjennomført rettsmekling i tingretten den 29. oktober 2024. Partene kom ikke til enighet. Av protokollen fremgår det at kommunen framsatte følgende forlikstilbud, som ble krevd protokollert:

1. Saksøkte tilbød å betale som fullt og endelig oppgjør i anledning denne tvistesak at saksøker står i stilling i to måneder med lønn uten arbeidsplikt (ut året 2024), og at det betales 18 måneders sluttvederlag.
2. Saksøkte tilbød å betale påløpte advokatkostnader i anledning saken med kr 200 000.
3. Saksøker krevde å ta med et annet krav i foreliggende sak som forutsetning for minnelig løsning i foreliggende sak. På dette punkt tilbød saksøkte å betale kr 300 000 til saksøker.

Oslo tingrett avgjorde deretter den 15. november 2024 kommunens begjæring om at Moger skulle fratre stillingen, og avsa kjennelse med slik slutning:

1. Tore Moger fratrer sin stilling i Oslobygg KF med virkning fra 16. desember 2024 og inntil saken er rettskraftig avgjort.
2. Tore Moger dømmes til å betale Oslo kommunes sakskostnader med kr. 13.800 – kronertrettentusenåttehundre.

Moger anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett og begjærte samtidig oppsettende virkning. Tingretten besluttet 16. desember 2024 at anken ikke skulle gis oppsettende virkning. Begjæring om at lagmannsretten skulle omgjøre beslutningen, førte ikke frem.

Lagmannsretten avsa den 29. januar 2025 kjennelse hvor Mogers anke over avgjørelsen om fratreden ble forkastet, og kommunen ble tilkjent sakskostnader med 14 400 kroner for lagmannsretten.

Hovedforhandling ble gjennomført den 5.-7. februar 2025 i Oslo tinghus. Retten ble satt med arbeidslivsfagkyndige meddommere, og det vises til rettsboken for informasjon om gjennomføringen av rettsmøtet.

3. Partenes påstandsgrunnlag og påstander

3.1. Mogers påstandsgrunnlag og påstand Tore Moger har i korte trekk gjort gjeldende at oppsigelsen er usaklig og må kjennes ugyldig, jf. arbeidsmiljøloven §§ 15-7 og 15-12 første ledd.

Vesentlig deler av det faktum som oppsigelsen er begrunnet med, er uriktig eller mangelfullt.

Arbeidsgiver har ikke foretatt en balansert, konkret og tilstrekkelig bred habilitetsvurdering i tråd med gjeldende rett. Under enhver omstendighet utgjør ikke disse vurderingene et saklig grunnlag for oppsigelse.

Under enhver omstendighet er oppsigelsen uforholdsmessig. En mulig inhabilitet i enkelttilfeller kunne enkelt ha latt seg avbøte, og Moger skulle ha blitt tilbudt annet passende arbeid.

Moger krever i tillegg erstatning i medhold av arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd, både i form av erstatning for økonomisk tap samt oppreisning for ikke-økonomisk skade.

Moger har nedlagt slik påstand

1. Oppsigelsen av Tore Moger kjennes ugyldig.
2. Oslobygg KF dømmes til å betale erstatning til Tore Moger fastsatt etter rettens skjønn med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
3. Tore Moger tilkjennes sakens omkostninger.

3.2. Oslo kommunes påstandsgrunnlag og påstand Oslo kommune har i korte trekk gjort gjeldende at oppsigelsen er saklig begrunnet i arbeidstakers forhold, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd.

Bakgrunnen for oppsigelsen er først og fremst knyttet til at det foreligger stor risiko for at inhabilitet skal oppstå grunnet Mogers og hans nærståendes bindinger til det markedet Oslobygg KF opererer i. Det foreligger ikke avbøtende tiltak som er mulige å praktisere.

I tillegg til risikoen for inhabilitet fremover, klandres Moger for sin håndtering av inhabilitetsrisikoen, og det innebærer manglende oppfyllelse av sentrale forpliktelser for en offentlig ansatt leder. Arbeidsgiver har ikke tillit til at Moger vil håndtere habilitetsutfordringer korrekt og betryggende fremover.

Arbeidsgiver har vurdert, men ikke funnet at hensynet til arbeidstaker veier tyngre enn arbeidsgivers behov for å få gå til oppsigelse.

Fordi kommunen vanskelig kan nyttiggjøre seg hans kompetanse uten risiko for inhabilitet og ikke har tillit til at han vil håndtere slik risiko og slike vurderinger korrekt, er det ikke aktuelt å tilby ham en annen stilling.

Det er heller ikke grunnlag for erstatningskravet, all den tid oppsigelsen er gyldig.

Kommunen har nedlagt slik påstand

1. Oslo kommune frifinnes.
2. Oslo kommune tilkjennes sakskostnader.
3. Rettens vurdering

4.1. Rettslige utgangspunkter Arbeidsmiljøloven § 15-7 verner arbeidstaker mot usaklig oppsigelse. Det følger av bestemmelsens første ledd at «arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold».

Oppsigelsen av Moger er begrunnet med arbeidstakers forhold. Ved vurderingen av om den er saklig, må det i tråd med Høyesteretts dom i Rt-2009-685 avsnitt 52 gjøres en konkret skjønnsmessig avveining av virksomhetens og den ansattes interesser. Det følger av samme avsnitt i dommen at vurderingen av om det er «rimelig og naturlig» at arbeidsforholdet bringes til opphør, skal skje etter samlet avveining av både arbeidsgivers og arbeidstakers situasjon, at terskelen for oppsigelsen er høy og at arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner.

Ved vurderingen av om oppsigelsen er saklig, har det betydning at Moger var ansatt i en lederstilling. Det skal noe mindre til for å si opp en leder enn en underordnet ansatt, jf. Rt- 1997-1128 hvor Høyesterett begrunnet dette med det særlige behovet for tillit til en leder, og med den signaleffekt en leders handlemåte har overfor andre ansatte. Selv om Moger

ikke var øverste leder i virksomheten, hadde han en betrodd lederstilling som utbyggingsdirektør med et betydelig ansvarsområde og mange underordnete. I en slik stilling er det avgjørende med tillitt mellom ham og øverste leder, og det må kunne stilles særlige krav til Moger som leder.

Arbeidsgiver har bevisbyrden for at de faktiske forholdene oppsigelsen bygger på er riktige, og beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Domstolene kan prøve alle sider av oppsigelsen, jf. HR-2021-2389-A avsnitt 43 hvor det er lagt til grunn at prøvingen blant annet omfatter «om oppsigelsen bygger på et riktig og tilstrekkelig faktisk grunnlag, om begrunnelsen er tuftet på relevante argumenter, og om vurderingen er bred nok, slik at hensynet til arbeidstakeren er ivaretatt».

4.2. Grunnlaget for oppsigelsen

4.2.1. Risikoen for inhabilitet Oppsigelsen av Moger er for det første begrunnet med risiko for inhabilitet i en lang rekke enkeltsaker fremover og at det vil medføre avledet inhabilitet for divisjonen og en uholdbar situasjon for Oslobygg KF som foretak.

Forvaltningsloven § 6 stiller habilitetskrav til offentlige tjenestemenn. Formålet med regelverket er å sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til forvaltningens avgjørelser og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet.

I forvaltningsloven § 6 første ledd er det opplistet situasjoner hvor tjenestemannen automatisk anses å stå parten eller saken så nær at han ikke kan tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller treffe avgjørelse.

Etter annet ledd inntrer også inhabilitet dersom det foreligger andre «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten» til hans upartiskhet. Det er et spørsmål om, og eventuelt når, Mogers tilknytning til selskaper i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen gjennom blant annet sitt eget og familiens eierskap utgjør slike særegne forhold. Det må foretas en objektiv vurdering, hvor det avgjørende er hvordan omverdenen betrakter saken.

Oslobygg KF er Oslo kommunes eiendomsforetak med en eiendomsportefølje på ca. 2,7 millioner kvadratmeter eiendom, og med ansvar for å vedlikeholde, utvikle og bygge eiendommer for kommuner. Som utbyggingsdirektør er Moger og hans divisjon involvert i en lang rekke privatrettslige disposisjoner med eksterne selskaper på vegne av kommunen, som blant annet inngåelse av kontrakter og betaling av fakturaer. Habilitetsreglene i forvaltningsloven gjelder også ved slike disposisjoner. Ved gjennomføringen av anskaffelser følger dette direkte av forskrift om offentlige anskaffelser § 7-5. Videre har Høyesterett i Rt-1998-1410 slått fast at når det er tale om en konkurransesituasjon vil det lettere kunne konstateres inhabilitet enn ellers.

Også for beslutninger truffet under gjennomføring av entreprisen stilles det krav til likebehandling av leverandørene. Generelt er det stilt strenge krav til likebehandling av leverandørene som konkurrer om kontrakter med Oslobygg KF. I tillegg til avgjørelsene som treffes under konkurransen og før kontrakt inngås, gjelder det også for de beslutningene som løpende må treffes under gjennomføringen av entreprisene. Også for slike beslutninger er det avgjørende at omverdenen har tillit til forvaltningen.

Den generelle forståelsen av regelverket ved bedømmelsen av habilitet ved eierinteresser er klarlagt gjennom flere uttalelser fra Lovavdelingen og i en utredning fra Backer, Myklebust og Stub (Utredning om visse spørsmål om statsråders habilitet) av 30. november 2023 til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Hvorvidt det foreligger inhabilitet som følge av eierinteresser beror på en samlet vurdering. Generelt synes det å være enighet om at mindre aksjeposter ikke fører til inhabilitet, uten at det kan oppstilles noen bestemt minste grense. I sistnevnte utredning ble det etter anmodning anslått at aksjeposter med en markedsverdi som overstiger ca. 50 000 kroner normalt vil føre til inhabilitet hvis selskapet er part eller reelt berørt i saken. Også indirekte eierskap der et datterselskap er berørt av forvaltningssaken er relevant ved vurderingen av om det foreligger særlige forhold. Det samme gjelder nærståendes eierskap, hvor ektefeller og personer i samme husstand synes å stå i en særstilling, men hvor også øvrige familiemedlemmers eierskap vil ha betydning for vurderingene.

Vurderingen av mulig inhabilitet hos Moger som følge av eierinteresser reiser etter rettens vurdering skjønnspregede og kompliserte spørsmål. På bakgrunn av bevisførselen under hovedforhandlingen er det rettens syn at kommunen har foretatt en grundig og saklig vurdering av disse spørsmålene. Det faktum som er lagt til grunn om Mogers tilknytningspunkter er sannsynliggjort, og de rettslige vurderingene fremstår som klart forsvarlige.

Moger har gjennom egne og familiens investeringer tilknytning til flere mulige hoved- og underentreprenører til Oslobygg KF. I undersøkelsen til KMPG (KPMG II), som det er vist til i oppsigelsen, fremgår det at Moger har hatt ansvar for 131 investeringsprosjekter i sin ansettelsesperiode. I om lag en fjerdedel av prosjektene

(37) er det kartlagt tilknytningspunkter mellom Moger og enten hoved- eller underentreprenør. Den samlede kontraktsverdien på de aktuelle prosjektene er om lag 9,6 milliarder kroner. Mogers tilknytningspunkter til leverandørene gjelder både eget og nærståendes eierskap i selskapene AF Gruppen ASA, Brafas AS, Varden Entreprenør AS og Veidekke ASA. I Veidekke ASA var imidlertid Mogers nærståendes eierinteresser så små at tilknytningen ble vurdert å være uten betydning for hans habilitet, og denne tilknytningen inngår heller ikke i grunnlaget for oppsigelsen.

I tillegg til de nevnte eierinteressene i AF Gruppen ASA, Brafas AS og Varden Entreprenør AS, er det i oppsigelsen vist til at Mogers kone var ansatt i AF Gruppen og

broren ansatt i Varden Entreprenør AS, samt at Moger også har en personlig relasjon til daglig leder i Brafas AS og i Varden Gruppen.

I oppsigelsen er det pekt på at Mogers familie sine betydelige eierinteresser i AF Gruppen, i kombinasjon med tilknytning til konsernet før øvrig, tilsier klart at han vil kunne bli inhabil i saker der enten AF Gruppen eller noen av AF Gruppens datterselskaper har økonomiske interesser av betydning. Retten tiltrer denne vurderingen. At familiens eierandel samlet sett er beskjeden, kan ikke være avgjørende. Retten viser her til at markedsverdien på aksjene har ligget over 500 millioner kroner i tiden Moger har vært ansatt og det i alle fall utad synes å være snakk om en form for felles familieformue.

Videre er det pekt på brorens eierandeler og stilling i Varden Entreprenør, samt Mogers forretningsmessige og private relasjon til daglig leder i Varden. Retten er enig i at også denne tilknytningen gjør at Moger kan bli inhabil i saker der selskapet har økonomiske interesser av betydning. Det samme gjelder Brafas AS, hvor Moger selv har eierandeler og private og forretningsmessige relasjoner til daglig leder. Om, og i hvilken grad, Moger rent faktisk har vært inhabil til å treffe avgjørelser frem til oppsigelsen, kan slik retten ser det, ikke være avgjørende. Etter rettens syn utgjør Mogers tilknytningspunkter til Oslobygg KFs hoved- eller underentreprenører en reell risiko for Oslobygg KF. Risikoen er knyttet til at han vil være inhabil i mange saker og at dette ikke fanges opp av Moger selv eller hans overordnete. Det er slik retten ser det en uholdbar situasjon for Oslobygg KF, som risikerer at avgjørelser som treffes er ugyldige og kan føre til erstatningsansvar, samt tap av tillit både hos aktuelle leverandører og hos allmennheten.

Risikoen er i tillegg fortsatt aktuell. Ut fra forklaringen til øverste leder i Oslobygg KF, Eli Grimsby, er AF Gruppen i dag involvert i om lag en tredjedel av de løpende prosjektene til Oslobygg KF. For Varden og Brafas er involveringen langt mindre, men like fullt også aktuell.

På denne bakgrunn er det rettens syn at risikoen for inhabilitet hos Moger er reell og må kunne vektlegges av arbeidsgiver ved vurderingen av om det foreligger saklig grunn til oppsigelse.

4.2.2. Avledet inhabilitet Oppsigelsen er også begrunnet med at inhabilitet hos Moger vil medføre avledet inhabilitet for hans underordnete i utbyggingsdivisjonen og dermed en uholdbar situasjon for Oslobygg KF som foretak.

I forvaltningsloven § 6 tredje ledd er det gitt regler om såkalt avledet inhabilitet. Dersom tjenestemannen er inhabil, regnes hans direkte underordnede i samme forvaltningsorgan også som inhabile til å treffe avgjørelse i saken. Derimot kan de i motsetning til deres overordnete fortsatte tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen som skal treffes. Det er et

spørsmål om hvordan grensedragningen mellom å forberede og treffe avgjørelse skal trekkes for Mogers underordnete. Det har betydning for hvilken saksbehandling som må gjennomføres av Mogers valgte stedfortreder i saker hvor han trer til side grunnet mulig inhabilitet, og hva som fortsatt kan behandles av hans direkte underordnete.

Dersom saksbehandlingen går ut på å treffe en avgjørelse i saken etter forvaltningsloven § 6 tredje ledd, vil ikke Mogers direkte underordnete kunne stå for den. Avgjørelser som da ellers tas av Mogers underordnete må da treffes av stedfortrederen.

Bevisførselen har vist at Oslobygg KF har en prosjektbasert organisering av de ulike byggeprosjektene, hvor beslutninger treffes i tråd med en fullmaktsmatrise. Selv om anskaffelsene er regelbundne og i tråd med forklaringen til juridisk direktør Stepaschko gir lite rom for skjønn, har bevisførselen vist at det gjennomgående treffes en rekke løpende beslutninger også på gjennomføringsstadiet av prosjektene. Det gjelder blant annet oppfølging av avvik og liknende ute på byggeplassene samt håndtering av endringsmeldinger og fakturaer.

Grensene for når beslutninger knyttet til prosjektgjennomføring skal anses som en avgjørelse av en forvaltningssak, kan etter rettens syn fremstå noe uklare i entrepriseprosjekter. Imidlertid har bevisførselen vist at det i hvert enkelt prosjekt også i gjennomføringsfasen vil treffes beslutninger som har stor økonomisk betydning for leverandørene. De nærmere grensedragningene for hva som skal anses som en avgjørelse, vil være krevende å vurdere fortløpende i prosjektene. At Oslobygg KF, som det fremgår av oppsigelsen, anser at beslutninger som ellers ville vært truffet i linjen under Moger vil måtte løftes til en stedfortreder som setter seg inn i grunnlaget for beslutningene, fremstår etter rettens syn som en forsvarlig forståelse av regelverket.

Også her kan det avgjørende etter rettens syn ikke være hvorvidt enhver beslutning i prosjektene med sikkerhet skal anses som en avgjørelse i saken etter forvaltningsloven § 6 tredje ledd, men at Oslobygg KF ut fra en grundig og saklig vurdering av de faktiske forholdene har foretatt en rettslig vurdering av sin egen risiko som etter rettens syn er forsvarlig. Også vanskene og risikoen knyttet til avledet inhabilitet må da kunne vektlegges ved vurderingen av om det var saklig grunn til å si opp Moger.

4.2.3. Lojalitetsplikten Oppsigelsen er videre begrunnet med at Moger ikke har oppfylt sin lojalitetsplikt som offentlig ansatt leder og dermed bidratt til å tilsidesette Oslo kommunes interesser. Det gjelder hans håndtering av risikoen for inhabilitet, og er blant annet knyttet til manglende åpenhet med arbeidsgiver om relevant informasjon for habilitetsvurderinger og manglende innretting etter arbeidsgivers forståelse av det aktuelle regelverket.

Den enkelte tjenestemann har etter forvaltningsloven § 8 selv ansvaret for å vurdere sin egen habilitet. I tråd med dette utgangspunktet pliktet Moger selv å gjøre fortløpende vurderinger av egen habilitet. Det endrer imidlertid ikke at Oslobygg KF som arbeidsgiver også måtte kunne gjøre vurderinger av Moger og andre ansattes habilitet.

Det følger av forvaltningsloven § 8 at den enkelte tjenestemann i enkelte situasjoner, blant annet når han selv finner grunn til det, skal forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnete til avgjørelse. Som ansatt i en ledende stilling i et kommunalt foretak med ansvar for store utbyggingsprosjekter, må det etter rettens syn stilles klare krav til Mogers håndtering av spørsmål om habilitet. I tillegg til hans overordnete rolle med mange underordnete ansatte i linje og ansvar for å håndtere prosjekter av stor kompleksitet og som involverte store verdier, hadde han og familien som nevnt tilknytning til flere ulike aktuelle leverandører. Selv om risiko for inhabilitet ikke er noe kritikkverdig, tilsa denne situasjonen at Moger i kraft av sin lojalitetsplikt til arbeidsgiver måtte opptre særlig aktsomt. Hans rolle og tilknytning til leverandørene medførte at det måtte gjøres omfattende og til dels vanskelige vurderinger av habilitet, som også arbeidsgiver i utgangspunktet måtte kunne forvente å bli involvert i. Spørsmålet er om Moger har overholdt sin lojalitetsplikt i denne forbindelse.

Bevisførselen har vist at Moger ga arbeidsgiver relevante opplysninger om tilknytningspunkter til leverandører da han ble ansatt i Undervisningsbygg i 2018. Opplysningene omfattet han og hans nærstående sine posisjoner og eierinteresser i selskaper i bygg- og anleggsbransjen og eiendomsbransjen. På bakgrunn av disse opplysningene ble det gjennomført en juridisk habilitetsvurdering av Moger, som resulterte i utarbeidelsen av den nevnte fullmaktsavtalen hvor juridisk direktør i Undervisningsbygg, Terje Stepaschko, trådte inn i Mogers sted i enkelte saker knyttet til AF-Gruppen og Varden Entreprenør.

Fullmaktsavtalen og Undervisningsbygg sin praksis, særlig knyttet til reglene om avledet habilitet, avviker fra Oslobygg KF sin forståelse. Som redegjort for i punkt 4.3.2 over kan grensedragningene for hvilken saksbehandling som kan utføres av underordnete til en inhabil leder, fremstå noe uklare. Den ordningen som var etablert i Undervisningsbygg fremstår etter rettens syn som en forsvarlig, pragmatisk tilnærming til avledet habilitet, og var basert på en juridisk vurdering og etterfølgende aksept fra øverste leder Hansen og juridisk direktør. Ut fra den skriftlige dokumentasjonen og deres forklaringer er det rettens syn at Moger opptrådte lojalt mot arbeidsgiver ved praktiseringen av habilitetsregelverket i Undervisningsbygg. Det gjelder også håndteringen av hans indirekte eierskap til Brafas AS. Selv om selskapet ikke var nevnt i fullmaktsavtalen, har bevisførselen vist at Moger også var åpen om sin tilknytning til det, som i alle fall på denne tiden ikke ble vurdert som noen aktuell leverandør til Undervisningsbygg.

Dernest er det et spørsmål om håndteringen av risiko for inhabilitet ved overgangen til Oslobygg KF. Ved denne vurderingen har det betydning at Undervisningsbygg gikk inn i det nye foretaket Oslobygg KF. I tillegg ble Stepaschko ansatt som juridisk leder også i Oslobygg KF, og han kom rett fra stillingen i Undervisningsbygg. Det må slik retten ser det legges til grunn at Mogers forståelse var at arbeidsgiver fortsatt hadde kjennskap til hans bindinger til bransjen. Bevisførselen har videre vist at Oslobygg KF ikke tok opp spørsmålet om Mogers habilitet i ansettelsesprosessen. I tillegg manglet selskapet tilstrekkelige rutiner og systemer for å håndtere mulige habilitetskonflikter etter tiltredelsen. Selv om dette ikke fritok Moger fra hans ansvar til å selv å vurdere egen habilitet og også dele relevant informasjon med arbeidsgiver, har det betydning for vurderingen av om han kan sies å ha opptrådt illojalt mot arbeidsgiver.

Videre har bevisførselen vist at Moger selv allerede i januar 2021 gjorde sin øverste overordnete, Grimsby, oppmerksom på at det var gjort habilitetsvurderinger av ham i Undervisningsbygg, og at han etter tiltredelse høsten 2021 på nytt tok opp spørsmålet da han oversendte en oppdatert egenerklæring og den gamle fullmaktsavtalen, samt informerte om at det kunne være «greit med en ny gjennomgang med juridisk og avklare evt behov for videreføring av fullmakt.»

Etter bevisførselen er det grunnlag for å slå fast at dette ikke ble fullt opp videre av Oslobygg KF før våren 2022. Moger fylte da etter anmodning ut et skjema som gjaldt rolleoversikt for ledere. I tillegg fikk Grimsby i juni 2022 melding fra seriøsitetsteamet i Oslobygg KF om at Moger, via Monar Invest AS, eide 20 % av Brafas AS, som var en underleverandør på prosjektet Manglerud bad.

Selv om det ikke er holdepunkter for at Moger etter tiltredelse i Oslobygg KF delte noen konkrete habilitetsvurderinger eller forela spørsmål om inhabilitet i enkeltsaker for arbeidsgiver, viser de tidsnære bevisene at han var åpen overfor arbeidsgiver og også hadde grunn til å tro at praktiseringen av regelverket var korrekt og i tråd med arbeidsgivers syn. Samlet sett er det på denne bakgrunn rettens syn at Moger vanskelig kan sies å ha opptrådt illojalt knyttet til håndteringen av habilitetsspørsmål frem til sommeren 2022.

Derimot er det rettens syn at Moger ikke var tilstrekkelig åpen og lojal mot arbeidsgiver etter dette. Det gjelder blant annet håndteringen av reisene han foretok med ledere hos leverandørbedrifter høsten 2022 og våren 2023. Den første av disse reisene var til Colorado i USA i august/september 2022, hvor daglig leder i Varden Gruppen og Mogers bror var en del av reisefølget. Denne reisen skjedde underveis i konkurransefasen av en anskaffelse knyttet til prosjektet Nordstrand ungdomsskole, hvor Varden Entreprenør ble engasjert som totalentreprenør og hvor Brafas var underentreprenør.Den andre turen var til Danmark i mai 2023, hvor Moger oppholdt seg på ferieboligen til daglig leder i Brafas AS, som også deltok på turen. Bevisførselen har vist at Moger ikke informerte Oslobygg KF om disse

reisene, og det var etter rettens syn illojalt av ham. I alle fall på dette tidspunktet var Moger klar over at arbeidsgiver anså hans tilknytning til leverandørbedriftene som problematiske i forbindelse med det tidligere prosjektet på Manglerud bad.

Etter at reisene ble avdekket og han ble foreholdt funnene i rapporten (KPMG II), har bevisførselen i tillegg vist at Moger ikke ville dele ytterligere informasjon med arbeidsgiver om andre relasjoner i bransjen eller fremlegge dokumentasjon om hvordan private reiser som involverte andre i bransjen ble betalt. At han i prinsippet sa seg villig til å dele slik informasjon med en uavhengig tredjepart, endrer ikke at han tilbakeholdt informasjonen for sin arbeidsgiver.

Særlig Mogers manglende åpenhet i denne fasen må etter rettens syn anses som et brudd på hans lojalitetsplikt til arbeidsgiver. At prosessen med KPMG og Kommuneadvokatens granskning, samt arbeidsgivers beordring av ham til en annen stilling, var belastende for Moger, endrer ikke at han pliktet å forholde seg lojalt og opptre på en måte som samsvarte med den høye tilliten en arbeidsgiver må kunne ha til en person i så ledende stilling.

Videre er det rettens syn at det ikke var lojalt av Moger å insistere på at hans egen forståelse av habilitetsregelverket var korrekt, til tross for at arbeidsgiver anså risikoen ved hans praktisering av regelverket som uakseptabel. Slik retten ser det pliktet Moger å innrette seg etter Oslobygg KF sin forståelse av risikoen for habilitetsbrudd, og han måtte som ansatt leder også akseptere at Oslobygg KF ikke ville legge til grunn den tidligere juridiske vurderingen til Undervisningsbygg eller deres praktisering av avledet inhabilitet gjennom fullmaktsordningen. At han brukte fullmakten i Oslobygg KF til tross for at han visste at den ikke lenger var gjeldende, var slik retten ser det i seg selv illojalt og innebar et tillitsbrudd fra Mogers side overfor arbeidsgiver.

På denne bakgrunn er det rettens syn at Moger frem til rundt sommeren 2022 opptrådte tilstrekkelig lojalt mot arbeidsgiver knyttet til håndteringen av habilitetsspørsmål. Etter dette tidspunktet handlet han imidlertid illojalt overfor Oslobygg KF. Det gjaldt særlig at han ikke var tilstrekkelig åpen og villig til å dele informasjon om reisene han foretok med ledere hos leverandørbedrifter og at han ikke aksepterte Oslobygg KF sin forståelse av risikoen for habilitetsbrudd samt brukte en fullmakt han visste ikke var gyldig. Mogers opptreden innebar etter rettens syn et klart brudd med lojalitetsplikten han hadde, og medførte at arbeidsgiver med rette mistet tillit til at han ville opptre i tråd med de høye forventninger som gjelder for en ansatt i en ledende stilling.

4.3. Forholdsmessighetsvurderingen Moger har også gjort gjeldende at han er utsatt for usaklig forskjellsbehandling og at arbeidsgiver skulle ha tilbudt ham en annen stilling i Oslobygg KF eller i kommunen, som alternativ til oppsigelse.

Etter rettens syn er det på bakgrunn av bevisførselen ikke sannsynlig at Moger har blitt utsatt for noen usaklig forskjellsbehandling. Selv om Moger etter rettens syn vanskelig kan bebreides for sin håndtering av spørsmål om habilitet frem til omtrent sommeren 2022, ga forholdene som da ble avdekket og Mogers håndtering av dem arbeidsgiver god grunn til å iverksette tiltak rundt Moger og til slutt gå til oppsigelse.

Etter rettens syn forelå det heller ikke andre mindre inngripende tiltak enn oppsigelse. Bruk av stedfortreder i tråd med den tidligere fullmaktsavtalen var i lys av arbeidsgivers forsvarlige forståelse av regelverket om avledet inhabilitet ikke en aktuell mulighet. I tillegg ville det heller ikke vært tilstrekkelig for å gjenopprette tilliten til ham at han hadde valgt å selge aksjene sine i Brafas AS, og det er derfor uten betydning at kommunen unnlot å gi ham noen frist for dette som alternativ til oppsigelse.

Det er likevel et spørsmål om ikke kommunen kunne funnet en annen stilling til Moger som alternativ til oppsigelse, slik de forsøkte med beordringen til stillingen som seniorrådgiver. At arbeidsgiver burde vært kjent med hans bindinger til leverandørene forut for ansettelsen av ham som utbyggingsdirektør i Oslobygg KF, tilsier etter rettens syn at arbeidsgiver måtte strekke seg lenger enn ellers for å løse situasjonen på annen måte enn ved opphør av arbeidsforholdet.

Selv om Moger har fått gode skussmål som leder og hans kompetanse sikkert kunne gjort nytte for seg andre steder i kommunen, er det etter rettens syn likevel forståelig at kommunen mistet tillit til han og ikke ønsket å tilby ham en annen stilling. Retten viser her særlig til Mogers manglende åpenhet om de nevnte reisene og manglende aksept for Oslobygg KF sin forståelse av risikoen for habilitetsbrudd. Hans håndtering av situasjonen ga slik retten ser det arbeidsgiver grunn til å konkludere med at han sannsynligvis ikke ville opptre tilstrekkelig lojalt videre som arbeidstaker i kommunen.

På denne bakgrunn er det rettens syn at oppsigelsen heller ikke var en uforholdsmessig streng reaksjon gitt den situasjonen som forelå.

Ved vurderingen av om oppsigelsen er gyldig, må det videre legges vekt på Mogers situasjon som arbeidstaker. Oppsigelsen er en alvorlig reaksjon og vil få negative konsekvenser for ham. Moger er 57 år og har gjort gjeldende at begrunnelsen for oppsigelsen kombinert med hans alder skaper utfordringer for ham videre på arbeidsmarkedet.

Ut fra Mogers omfattende yrkeserfaring og kompetanse er det likevel rettens syn at han vil ha gode muligheter for å få jobb utenfor Oslo kommune. I tillegg har han en solid økonomi og en stabil familiesituasjon med voksne barn, slik at det ikke foreligger tungtveiende interesser eller sterke sosiale hensyn på hans side som tilsier at han står i noen dårligere stilling enn andre arbeidstakere som blir sagt opp.

4.4. Samlet vurdering Samlet sett er det rettens syn at både risikoen for inhabilitet hos Moger og vanskene knyttet til håndteringen av avledet inhabilitet i hans divisjon, kan vektlegges i sakslighetsvurderingen. Begge deler skapte etter rettens syn en uholdbar situasjon for Oslobygg KF, og ga arbeidsgiver en sterk og legitim interesse i å avslutte arbeidsforholdet.

Arbeidsgivers interesse i å avslutte arbeidsforholdet til Moger forsterkes av at arbeidsgiver med rette har mistet tilliten til at Moger vil håndtere situasjoner rundt mulig inhabilitet på en lojal måte, og at Moger har en ledende stilling som krever særlig lojalitet til og tillit fra arbeidsgiver. I lys av dette var det heller ikke rimelig å kreve at kommunen som alternativ til oppsigelse skulle finne en annen stilling til Moger, og det finnes heller ikke andre mindre inngripende alternativer til oppsigelse som kan ivareta arbeidsgivers interesser.

Ut fra en samlet avveining av arbeidsgivers og arbeidstakers situasjon, er det etter rettens syn på denne bakgrunn rimelig og naturlig at Mogers arbeidsforhold bringes til opphør. Oppsigelsen av ham bygger etter rettens syn på et riktig og tilstrekkelig faktisk grunnlag og det er gjort en tilstrekkelig bred vurdering hvor også hensynet til Moger er ivaretatt. Etter dette har retten kommet til at den høye terskelen for oppsigelse av Moger er oppfylt. Mogers krav om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig fører derfor ikke frem.

4.5. Kravet om erstatning Moger har også fremsatt krav om erstatning for økonomisk tap samt oppreisning for ikke- økonomisk skade i medhold av arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd. Det følger av rettens vurdering over at oppsigelsen var gyldig. Det er etter dette ikke grunnlag for å ta Mogers krav om erstatning til følge.

Oslo kommune skal etter dette frifinnes.

4.6. Sakskostnader Oslo kommune har vunnet saken og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på dekning av sine sakskostnader.

Advokat Helland har fremlagt en sakskostnadsoppgave på til sammen 290 700 kroner, som gjelder 161,5 timers salær med en sats på 1800 kroner per time. Kostnadene må etter rettens syn anses som rimelige og nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5.

Etter rettens syn foreligger det ikke tungtveiende grunner som samlet sett gjør det rimelig å frita Moger helt eller delvis fra sakskostnadsansvaret etter § 20-2 tredje ledd. At styrkeforholdet mellom partene er ulikt og at saken har stor velferdsmessig betydning for Moger, er etter rettens syn ikke tilstrekkelig til å frita ham fra ansvar. Ved vurderingen har det etter rettens syn også betydning at kommunen som arbeidsgiver har strukket seg langt for å løse tvisten i minnelighet. Det kommer frem av rettsmeklingsprotokollen at

Moger under rettsmeklingsmøtet i tingretten den 29. oktober 2024 ble tilbudt et sluttoppgjør om å stå i stilling i to måneder med lønn uten arbeidsplikt, 18 måneders sluttvederlag samt dekning av sakskostnader med 200 000 kroner. Moger avslo dette tilbudet, som ut fra rettens vurdering i denne saken må anses som et høyst rimelig forlikstilbud.

Etter dette har retten kommet til Moger skal dømmes til å betale kommunens sakskostnader med 290 700 kroner.

Dommen er enstemmig og avsagt innen lovens frist.

DOMSSLUTNING

1. Oslo kommune frifinnes.
2. Tore Moger dømmes til å betale 290 700 kroner i sakskostnader til Oslo kommune innen 14 dager fra forkynning av dommen.

Retten hevet

Martin Eiebakke

Per Fiskerud Cathrine Gundersen Walding