Borgarting lagmannsrett: Varsling uten medhold om gjengjeldelse i PIT-saken

BORGARTING LAGMANNSRETT

DOM

Avsagt: 22.05.2024

Saksnr.: 23-044986ASD-BORG/02

Dommere: Lagdommer Øistein Aamodt Konstituert lagdommer Anine Kierulf Ekstraordinær lagdommer Leif Georg Villars-Dahl

Meddommere: Pensjonist Terje Erik Fjellum HMS-direktør Marie-Therese Hammersborg

Ankende part Alexander David Karlsen Advokat Lars Christian Fjeldstad

Ankemotpart Staten v/Justis- og Advokat Knut-Fredrik beredskapsdepartement Haug-Hustad

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

Saken gjelder arbeidstagers krav om erstatning og oppreisning for påberopt ulovlig gjengjeldelse fra arbeidsgiver etter varsling i henhold til reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A, samt krav om fastsettelsesdom for at det har skjedd ulovlig gjengjeldelse. Saken gjelder også krav om erstatning og oppreisning som følge av påberopt trakassering og utilbørlig atferd fra arbeidsgiver.

Sakens bakgrunn

Innledning

Om bakgrunnen for saken viser lagmannsretten til tingrettens fremstilling av saken:

Saken har sitt utspring i Politiets IKT-tjenester ("PIT") etter hendelser som utviklet seg fra sommeren 2016. I den periode saken gjelder var PIT politiets IKT-leverandør, som utviklet, designet, driftet og forvaltet mer enn hundre datasystemer til over 17 000 medarbeidere i politiet. I tillegg leverte PIT også tjenester til andre virksomheter i justissektoren – blant annet PST, Tollvesenet, Kriminalomsorgen og Den høyere påtalemyndighet.

Så vidt skjønnes springer PITs virksomhet ut av Justisdepartementets Datakontor etablert i 1977, som i 1981 fikk navnet Politiets datatjeneste. Politiets datatjeneste og Politiets materielltjeneste ble slått sammen til Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) fra 1 januar 2004. I 2013 ble PDMT delt i to enheter - Politiets Fellestjenester og Politiets IKT-tjenester (PIT). PIT skulle sikre leveranse av politietatens IKT-behov til rett tid og med god kvalitet. Enheten besto av ca 200 ansatte med arbeidssted Majorstuen, og var direkte underlagt Politidirektoratet og IKT-direktøren.

PIT skiftet navn til Politiets IT-enhet 15 august 2022, men har beholdt akronymet PIT uendret. Navneskiftet skyldtes endringer i både styringsmodell, organisasjon, arbeidsform, teknologi og kultur, hvoretter PIT blant annet ikke lenger først og frem skulle være en tjenesteleverandør, men en produktorientert pådriver for digitalisering av politietaten. I tillegg har PIT ansvar for at politiets IT-systemer er sikre og fungerer til enhver tid. Pr årsskiftet 2021-22 hadde PIT vokst til ca 605 årsverk.

Av særlig betydning for saken er at PIT skulle etablere døgnkontinuerlig skiftbasert servicedesk med virkning fra 2 januar 2017. Etableringen og driften av døgnkontinuerlig tjeneste medførte flere innkjøringsproblemer. Av disse står etableringen av turnusordning sentralt i saken her.

Saksøker Alexander David Karlsen ("Karlsen") tiltrådte ved servicedesken i PIT 1 januar 2016. Hans formelle utdanningsbakgrunn var fagbrev i kontor og salg, uten formell studiekompetanse. I tillegg hadde han stor interesse for og realkompetanse innen IT, og kom fra et åtte måneders vikariat i Oslo politidistrikt. Han ble overført til PITs seksjon for Sentral brukerstøtte og overvåking 1 oktober 2016, og gjennomførte ITIL kurs samme måned. Oppgaven ved overvåknings- senteret var å overvåke PITs datanett og datastrukturer med sikte på å forebygge /

oppdage eventuelle hackeforsøk, driftsfeil og sikkerhetsbrudd, for å sikre at systemenes funksjon og integritet kunne opprettholdes til enhver tid.

Karlsen fikk etter hvert også tillitsverv: Han ble valgt til vara-medlem til styret for Norsk Tjenestelags ("NTL") klubb ved PIT 2-3 mai 2017, og ble oppnevnt "turnus- representant" for alle arbeidstakerorganisasjonene i PIT fra våren 2018.

Våren 2017 sa Karlsen flere ganger fra om at PITs turnusordning kunne innebære brudd på arbeidsmiljøloven. Han mente seg av denne grunn utsatt for flere gjengjeldelseshandlinger fra PIT, herunder irettesettelse i et møte 16. mai 2017 og usaklig forskjellsbehandling da han bad om anbefaling til to tilleggsstudier i 2017 og 2018.

Høsten 2019 oppdaget Karlsen en svakhet i PITs feilhåndteringssystem «Remedy». Feilmeldinger i systemet ble ledsaget av en skjermdump fra brukeren, og disse skjermdumpene kunne inneholde blant annet sensitive personopplysninger og etterretningsinformasjon. Karlsen meldte fra om dette avviket («Avvik 143») i avvikshåndteringssystemet «Proff-IT» den 16. november 2019. Det tok tid å få svakheten utbedret, noe som gjorde at Karlsen også meldte fra om svakheten til Datatilsynet, Kripos og Økokrim ut over i 2020.

Våren 2021 oppstod det tvil om Karlsens sikkerhetsmessige skikkethet. Det ble lagt inn et søkefilter på hans brukeridentitet («BID») i verktøyet «QRadar», for å avklare om det var noe unormalt med mengden data som gikk inn og ut fra Karlsens identitet. Det var det ikke. Søkefilteret ble likevel liggende. Høsten 2021 oppdaget Karlsen BID-søkefilteret, og kjørte søk på seg selv.

Karlsen ble suspendert med lønn 22. desember 2022. Den 21. januar 2022 ble Karlsens sikkerhetsautorisasjon suspendert. Karlsen ble sykmeldt 16. februar samme år, og var 100 % sykmeldt ut året. Den 16. februar 2023 ble han innvilget ulønnet permisjon fra PIT i ett år. Han har etter dette vært 100 % sykmeldt, men skal etter planen tilbake i arbeid hos PIT fra primo mai 2024, i opptrapping som antagelig vil begynne med en 20 % stilling.

Lagmannsretten kommer nærmere tilbake til relevante detaljer om arbeidsforholdet, aktørene, de påberopte varslene og gjengjeldelseshandlingene nedenfor.

Prosesshistorie NTL fremmet 19. september 2020 krav mot PIT om erstatning og oppreisning for ulovlig gjengjeldelse i strid med arbeidsmiljøloven § 2 A-4. Karlsen tok ut stevning 16. november

2021. Staten påsto seg frifunnet.

Berammet hovedforhandling for tingretten 30. og 31. mai 2022 ble utsatt som følge av at søksmålet ble utvidet, dels grunnet forhold som inntraff etter stevningen. Rettsmekling ble forsøkt, uten at forlik ble oppnådd. Under den videre saksforberedelse for tingretten ble

søksmålet utvidet ytterligere. To nye påstander ble tillatt, tre ble avskåret etter tvisteloven § 9-16.

Oslo tingrett avsa dom 26. januar 2023 med slik slutning:

1. Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet frifinnes.
2. Sakskostnader tilkjennes ikke, jf. tvisteloven § 20-2 (3).

Karlsen anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Staten innga rettidig anketilsvar.

Under saksforberedelsen for lagmannsretten har det vært uenighet blant annet om krav fremsatt i anken var nye for lagmannsretten, og derfor skulle avvises etter tvisteloven § 29-4. Lagmannsretten kom i kjennelse 14. september 2023 til at et krav om oppreisning etter personopplysningsloven § 30 skulle avvises fordi vilkårene for å utvide ankesaken etter tvisteloven § 29-4 annet ledd bokstav d ikke var oppfylt. Et krav om erstatning for lidt og fremtidig inntektstap som følge av ulovlig gjengjeldelse etter varsling og/eller brudd på arbeidsmiljøloven kapittel 4 («trakassering eller utilbørlig adferd i arbeidsforholdet») ble fremmet til ankebehandling.

I tingretten grunnet kravene i saken seg på syv påberopte varsler. For lagmannsretten ble dette grunnlaget utvidet til 33 varsler, som under ankeforhandlingen ble redusert til 32 påberopte varsler. Lagmannsretten gir en kort beskrivelse av dem under «De påberopte varsler» nedenfor.

Grunnlaget for kravet om fastsettelsesdom, erstatning og oppreisning for ulovlig gjengjeldelse er også utvidet. For lagmannsretten er også suspensjonen av Karlsen og sperringen av hans brukeridentitet 22. desember 2021, PITs tilbud om sluttpakke i møte 20. januar 2022, suspensjon av Karlsens autorisasjon 21. januar 2022, generelt brudd på aktivitets- og omsorgsplikter overfor Karlsen i perioden 2017–2022 og manglende sykefraværsoppfølging fra mars 2022 anført å være ulovlige gjengjeldelseshandlinger. Det er i tillegg anført at flere av disse forholdene også innebærer brudd på forbudene i arbeidsmiljøloven §§ 4-1 og 4-3 mot trakassering og annen utilbørlig opptreden. Til sammen gjør Karlsen gjeldende at det foreligger ni ulovlige gjengjeldelseshandlinger. En kort beskrivelse av dem fremgår under ankende parts anførsler.

Rettsmekling ble forsøkt 27. oktober 2023, men det ble ikke oppnådd forlik.

Ankeforhandling ble holdt 8.–11. og 25. april 2024 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt 14 vitner. Om bevisførselen for øvrig vises til rettsboken.

Partenes anførsler for lagmannsretten

Ankende part Den ankende part, Alexander David Karlsen har i korte trekk gjort gjeldende:

Karlsen har varslet om flere kritikkverdige forhold i PIT, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-1 (1), og er omfattet av varslingsvernet. Med unntak av det som er omtalt som varsel 19, er 32 av de 33 påberopte varslene å anse som varsler i arbeidsmiljølovens forstand. Varslene gjelder blant annet brudd på arbeidsmiljøloven, personopplysningsloven og uforsvarlig arbeidsmiljø. Karlsen har i hovedsak varslet internt, men også eksternt til Kripos, Økokrim og Datatilsynet. Tingretten har lagt til grunn en uriktig terskel for hva som utgjør et varsel. I spørsmålet om Karlsen har varslet om «kritikkverdige forhold i virksomheten», er det ankemotparten som har bevisbyrden for at det ikke er tilfelle, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-2 fjerde ledd.

Karlsens varsler er ikke blitt håndtert som varslinger. Manglende håndtering av et varsel som et varsel i arbeidsmiljølovens forstand er brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt etter arbeidsmiljøloven § 2 A-3. Den manglende håndteringen er i dette tilfellet også en ulovlig gjengjeldelse i strid med arbeidsmiljøloven § 2 A-4.

Karlsen er også blitt utsatt for flere andre gjengjeldelseshandlinger. Gjengjeldelse mot arbeidstager som varsler i samsvar med loven, er forbudt, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-2 første ledd. Ettersom gjengjeldelseshandlingene er følger av Karlsens varslinger, er kravet til årsakssammenheng oppfylt. De ni anførte gjengjeldelshandlingene er:

1. Irettesettelse fra nærmeste leder og teamleder på grunn av Karlsens skriftlige og muntlige ytringer om kritikkverdige forhold i seksjonen.
2. PITs vurdering om at Karlsens utdanning ved Noroff ikke ble ansett «til nytte for virksomheten eller arbeidstagerens stilling/kompetanse», men tvert imot ble vurdert til å ha «liten eller ingen betydning for virksomheten», med den følge at Karlsen ikke fikk de lese- og eksamensdager han hadde krav på.
3. PITs avslag på anbefaling av Karlsen til studie ved Politihøyskolen (PHS), med den følge at han selv måtte dekke semesteravgiften.
4. PITs manglende håndtering av varslene 12-21 som varsler.
5. PITs manglende håndtering av varslene 27-31 som varsler.
6. Sikkerhetssjef Josefsens suspensjon av Karlsen med lønn, og sperringen av hans brukeridentitet (BID) etter møte 22. desember 2021.
7. Tilbudet om sluttpakke til Karlsen i møte 20. januar 2022.
8. Suspensjonen av Karlsens autorisasjon den 21. januar 2022.
9. PITs brudd på aktivitets- og omsorgsplikter overfor ham i perioden 2017-2022 og den manglende sykefraværsoppfølging fra mars 2022. Dette er samlet sett også

brudd på forbudene i arbeidsmiljøloven §§ 4-1 og 4-3 mot trakassering og annen utilbørlig opptreden.

Gjengjeldelse 5 ble under ankeforhandlingen frafalt som ulovlig gjengjeldelse.

PITs opptreden innebærer også trakassering av og utilbørlig adferd overfor Karlsen i strid med arbeidsmiljøloven kapittel 4. Følgende forhold er særlig sentrale:

• Manglende utførelse av aktivitetsplikten i varslingssaker for å sikre Karlsen et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
• Fravær av sykefraværsoppfølging og konflikthåndtering, herunder manglende håndtering av varsel fra tillitsvalgt i mars 2022 om uforsvarlige arbeidsmiljø overfor Karlsen.
• Iverksettelse av ulovlig kontrolltiltak og etterforskning for mistanke om straffbart forhold.
• Suspensjon av autorisasjon, herunder arbeidsgivers ultimatum, hvor Karlsen fikk valget mellom fri med lønn eller suspensjon av sikkerhetsklarering.
• Pålegg om å stille på autorisasjonssamtale med arbeidsgiver på fritiden.
• Tilbud om «sluttpakke» med opphør av prosessen for suspensjon av Karlsens autorisasjon etter at stevning var tatt ut.

Karlsen krever erstatning for økonomisk tap og oppreisning grunnet gjengjeldelses- handlingene, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-5. Ankemotpartens handlinger har påført ankende part et løpende inntektstap, og en betydelig psykisk belastning over flere år. Det gjelder ingen søksmålsfrist for krav om oppreisning eller erstatning for gjengjeldelseshandlinger. Søksmål er uansett anlagt innen rimelig tid.

I tillegg kreves erstatning og oppreisning for trakassering og utilbørlig adferd etter de alminnelige ulovfestede erstatningsregler, jf. skadeserstatningsloven § 2-1 om arbeids- giveransvar og § 3-5 om oppreisningsansvar.

Karlsen har nedlagt slik påstand

1. Alexander David Karlsen har vært utsatt for gjengjeldelse som følge av varsling i sitt arbeidsforhold ved Politiets IKT-tjenester (PIT) i strid med arbeidsmiljøloven daværende arbeidsmiljøloven § 2-5 /nåværende arbeidsmiljøloven § 2A-4 (1).
2. Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet dømmes til å betale Alexander David Karlsen erstatning og oppreisning for ulovlig gjengjeldelse og/eller erstatning og oppreisning for trakassering eller utilbørlig adferd i arbeidsforholdet fastsatt etter rettens skjønn.
3. Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet dømmes til å betale Alexander David Karlsens sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.

Ankemotparten Ankemotparten, staten ved Justis- og beredskapsdepartement, har i korte trekk gjort gjeldende:

Karlsens krav om fastsettelsesdom for at han har vært utsatt for ulovlig gjengjeldelse i 2017 må avvises fordi det ikke fremsatt innen rimelig tid.

PIT har ikke har mottatt noe som etter loven kan anses som varsler fra Karlsen. Det er for det første bare varsler fremsatt av arbeidstager, som omfattes av arbeidsmiljøloven §§ 2 A-1 og 2 A-2. Varslene 22-33 er derfor uansett ikke å regne som varsler etter loven. Varslene 1-21 er heller ikke å anse som varsler, enten fordi de er en del av ordinær dialog i arbeidslivet eller særlig dialog mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt om typiske drøftingssaker. Varsler til andre etater har ikke kommet til PITs kunnskap, og PIT kan dermed ikke svare for dem.

De angivelige varslene er uansett ikke gjengjeldt ulovlig. Det er ikke påvist noen årsakssammenheng mellom dem og de manglende oppfølginger eller gjengjeldelser Karlsen mener seg utsatt for. Innspillene Karlsen har kommet med, ble fulgt opp internt. Avslaget på anbefaling til studie var saklig begrunnet ut fra vilkårene i Statens personalhåndbok. Suspensjonen av hans autorisasjon var begrunnet i sikkerhetshensyn. Karlsen ble fulgt opp i sin sykmeldingsperiode.

Det er ikke grunnlag for erstatning eller oppreisning. Karlsens psykiske utfordringer skyldes underliggende forhold.

Karlsen har ikke godtgjort et økonomisk tap i sykemeldingsperioden da hans faste lønn har vært dekket gjennom sykepengene. Han har ikke sannsynliggjort at han ville hatt en tidssvarende overtidsgodtgjørelse i 2022, 2023 og 2024 som den han fikk i 2021.

De 32 angivelige ansvarsbetingende varslene gir heller ikke grunnlag for noen erstatning eller oppreisning som følge av trakassering mv. Karlsen har for øvrig ikke påvist at han er påført en «skade» som følge av de nevnte forholdene.

Staten har nedlagt slik påstand

1. Ankende parts påstand punkt 1 avvises.
2. Anken forkastes.
3. Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Lagmannsrettens syn på saken

Konklusjon

Lagmannsretten er kommet til at anken forkastes.

Alexander David Karlsen har sagt fra om flere kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass, og lagmannsretten har kommet til at enkelte av disse ytringene er å anse som varsler i arbeidsmiljølovens forstand. Karlsen er derfor en varsler.

Lagmannsretten har imidlertid ikke funnet at han har vært utsatt for ulovlige gjengjeldelseshandlinger i strid med arbeidsmiljøloven § 2 A-4 eller trakassering eller utilbørlig behandling i strid med arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje ledd.

Oversikt og videre fremstilling Lagmannsretten beskriver først kort noen av aktørene som omtales i det følgende, og forklarer den videre fremstilling.

Karlsen begynte å jobbe i PIT 1. januar 2016, og på seksjon for Sentral brukerstøtte og overvåkning 1. oktober 2016. Hans nærmeste overordnede var teamleder Einar Gundersen. Gundersen hadde faglig ansvar for arbeidet med overvåkingssenteret. Personalleder- ansvaret for Karlsen lå i første del av perioden hos seksjonsleder Per Olav Ravlo og seksjonsleder Jan Rune Bjørkeng. Fra høsten 2021 overtok Gundersen personalleder- ansvaret for Karlsen. Åshild Føyn Odden var teamleder for lokal IT i Oslo, og turnusansvarlig for overvåkningsenheten.

Merethe Austgulen var tidligere direktør i PIT. Nåværende direktør er Catherine Janson. Karianne Hovden Wiig var avdelingsdirektør i PIT frem til 2023. Anette Finsveen har vært avdelingsdirektør i PIT siden 1. februar 2022. Frode Josefsen er avdelingsdirektør for sikkerhet og beredskap i PIT, og har vært det siden våren 2020.

HR-rådgivere i PIT i sakens periode har vært: Maren Engebretsen, Guro Hoftaniska, Cecilie Aarnes Kjos og Marit Falch.

Lasse Tjensvold Johansen jobbet sammen med Karlsen på overvåkningsenheten frem til

2018. Ann Kristin Nilsen jobbet også der, og var med i arbeidsgruppen som jobbet med turnusordningen. Også Ida Maria Haukland er tidligere kollega av Karlsen.

Aase Randi Kveen Hartmann er hovedtillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Hun har innehatt vervet siden Karlsen begynte i PIT, men med et opphold fra 2018 og ut 2020 da hun var seksjonsleder, med permisjon fra tillitsvervet.

Grunnlaget for Karlsens krav om fastsettelsesdom, erstatning og oppreisning for ulovlig gjengjeldelse og/eller erstatning og oppreisning for trakassering eller utilbørlig adferd relaterer seg som nevnt innledningsvis til ni ulike handlinger fra PITs side. Disse handlingene anføres å være ulovlig gjengjeldelse for og/eller trakassering i forlengelsen av 32 ulike varsler. Varslene beskrives kort i punktet «De påberopte varsler» nedenfor.

Ettersom Karlsens påstand er knyttet til handlingene som skal utgjøre ulovlig gjengjeldelse og/eller trakassering, tar lagmannsretten utgangspunkt i handlingene. De nærmere vurderinger av hvilke av Karlsens meddelelser som utgjør varsler i arbeidsmiljølovens forstand, foretas derfor fortløpende i punktet «Ble Karlsen utsatt for ulovlig gjengjeldelse og/eller trakassering?»

Før dette angir lagmannsretten utgangspunktene for rettslige vurderinger av varsling og trakassering.

Rettslige utgangspunkter Varsling Ytringsfriheten er beskyttet i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10. Inngrep i ytringsfriheten kan ikke gå lenger enn det som lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse, jf. Grunnloven § 100 annet ledd, eller som er «nødvendig i et demokratisk samfunn», jf. EMK artikkel 10 annet ledd.

«Varsling» betegner en bestemt bruk av den alminnelige ytringsfriheten til å ytre seg om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Slike ytringer er gitt et særskilt vern mot inngrep i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. Varslingsreglene ble samlet i ett kapittel ved lovendring

1. juni 2017, og undergitt en større revisjon med virkning fra 1. januar 2020. Endringene har ikke noen betydning for saken her. Lagmannsretten viser i det videre til de någjeldende regler.

Kritikk er ofte upopulært. Kritiske ytringer kan derfor være krevende både å fremsette og motta. På en arbeidsplass kan dette skape utfordringer profesjonelt og sosialt. Vernet for varslerytringer er der blant annet fordi den maktubalanse som foreligger mellom arbeidsgiver og arbeidstager kan gjøre at arbeidstagere kvier seg for å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. En slik tilbakeholdenhet påvirker negativt den enkelte arbeidstagers opplevde mulighet til å ytre seg fritt. Den kan også hindre at arbeidsgiver eller andre blir gjort oppmerksomme på kritikkverdige forhold, slik at de kan utbedres.

Lovgiver har fremhevet at det for samfunnet er avgjørende at kritikkverdige forhold i virksomheter avdekkes og opphører. I et større perspektiv vil det også være i virksomhetenes interesse at kritikkverdige forhold avdekkes, jf. Ot.prp.nr. 84 (2005–2006)

side 37. Et hovedformål med varslingsreglene er, ifølge proposisjonens side 7, å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket, og «fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet». Arbeidsmiljølovens formål er blant annet å legge til rette for «et godt ytringsklima» i virksomheten, jf. § 1-1 bokstav c.

Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1 første ledd første punktum har arbeidstager «rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet». I annet ledd angis «kritikkverdige forhold» som «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet». Av eksempler på slike forhold nevnes blant annet myndighetsmisbruk i bokstav d, uforsvarlig arbeidsmiljø i bokstav e og brudd på personopplysningssikkerheten i bokstav f. Det er ikke noe krav at arbeidstager beviser eller godtgjør det hen varsler om.

Ytringer om forhold som kun gjelder arbeidstagers eget arbeidsforhold, regnes etter § 2 A- 1 tredje ledd ikke som varsling – med mindre ytringene omfatter forhold som nevnt i annet ledd. Dersom reservasjonen tas på ordet, vil ytringer om kritikkverdige forhold kunne omfattes selv om de kun er knyttet til varslerens eget arbeidsforhold. Dette kommer imidlertid ikke på spissen i denne saken.

I HR-2023-2430-A har Høyesterett tydeliggjort at det skal lite til for at en ytring om noe kritikkverdig skal anses som et varsel. Varsler er ikke underlagt noen formkrav, og omfatter ifølge proposisjonen side 32 også ytringer «som er en del av den alminnelige interne kommunikasjonen i virksomheten». Avgjørende for om en ytring er å anse som et varsel som utløser plikter for arbeidsgiver, er om «det for arbeidsgiveren er rimelig grunn til å oppfatte ytringen slik at den varsler – sier fra – om kritikkverdige forhold i virksomheten», jf. HR-2023-2430-A avsnitt 43, hvor det videre heter:

I dette ligger ikke noe krav om at arbeidstakeren må uttrykke seg helt klart. Ved uklarhet kan formålet med varslingsreglene – som er å bidra til et godt ytringsklima og å avdekke mulige kritikkverdige forhold i virksomheten – tilsi at arbeidsgiveren tar kontakt med arbeidstakeren for å avklare hvordan det som er sagt, skal forstås.

Om arbeidsgiveren har rimelig grunn til å oppfatte en ytring som et varsel, beror på en tolkning av ytringens meningsinnhold. Ved tolkning av potensielle varsler vil etter samme dom avsnitt 42 «ikke bare arbeidstakerens ordvalg, men også den sammenhengen ytringen er fremsatt i, og den kjennskap partene har til hverandre, kunne ha betydning». Høyesterett fremhever her at tolkningen må skje kontekstuelt. Dette fremstår som en tydeliggjøring av momenter som uansett må tas i betraktning ved alminnelig språktolkning av ytringer.

I avsnitt 45 understreker Høyesterett at en helhetlig, kontekstuell tolkning må gjøres også der arbeidstageren opptrer i rollen som tillitsvalgt. Høyesterett presiserer at det ikke gjelder noen presumpsjon for at kritikkverdige forhold som påpekes av tillitsvalgte, ikke skal oppfattes som varsler. Det avgjørende er, også for meddelelser fra tillitsvalgte «hvordan

den aktuelle ytringen må oppfattes». Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at det ved tolkningen vil være et moment at det er en tillitsvalgt som tar opp en problemstilling, og slutter seg til Marianne Jenum Hotvedts vurdering i Nytt i Privatretten 2024-1 «Varslingsbegrepet – HR-2023-2430-A Nortura»:

Selv om det ikke er grunnlag for en særskilt presumsjon for ytringer fra tillitsvalgte, kan man dermed neppe helt utelukke at tillitsvalgtes rolle – gjennom kontekst og relasjonen mellom partene – kan få en viss betydning i den konkrete vurderingen fremover.

I saksforhold der ulike varslingsytringer relaterer seg til samme tema, kan det oppstå spørsmål om flere ytringer må tolkes isolert, eller ses i sammenheng med hverandre. Ut fra vanlig kontekstuell språktolkning vil det etter omstendighetene kunne være nærliggende å tolke flere ytringer i sammenheng der dette bedre får frem totaliteten i ytringssituasjonen, og dermed budskapet som fremmes, og mottagers forståelse av dette budskapet. Dette kan gjøre at en løpende dialog om et spørsmål – enten den er muntlig eller skriftlig – kan utvikle seg: Selv om det dialogen begynte med ikke isolert kan anses som et varsel, kan arbeidstager på et visst tidspunkt likevel anses for å ha fremsatt et varsel, når hele dialogen ses i sammenheng.

I praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen der fastleggelse av meningsinnhold står sentralt ved vurdering av inngrep i ytringsfriheten, understreker domstolen betydningen av en helhetlig, kontekstuell språktolkning, se blant annet Bergens Tidende og andre mot Norge, 2. mai 2000 (Application no. 26132/95) avsnitt 56 og Tønsberg Blad og Haukom mot Norge, 1. mars 2007 (Application no. 510/04) avsnitt 90 og 94. Dette har også vært fremhevet ved tolkning av varsler, i storkammersaken Halet mot Luxembourg 14. februar 2023 (Application no. 21884/18) avsnitt 110.

Etter § 2 A-2 første ledd kan arbeidstager alltid varsle internt, typisk til en representant for arbeidsgiver. Etter § 2 A-2 annet ledd kan hen også alltid varsle eksternt til offentlige tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.

I følge § 2 A-2 første ledd bokstav d kan arbeidstager også varsle «via verneombud, tillitsvalgt eller advokat» – altså gjennom representasjon. Varslingsvernet gjelder «arbeidstaker som varsler», jf. § 2 A-4. Dette må omfatte både den som varsler og den det varsles på vegne av. Det er ikke klart etter ordlyden i bokstav d om også arbeidstagere som bare har bidratt til varsler omfattes. Ut fra formålet med varslingsreglene og behovet for et effektivt vern mot gjengjeldelser, legger lagmannsretten imidlertid til grunn at varslingsvernet etter omstendighetene også kan omfatte arbeidstagere som på ulike måter har bidratt til varslingen, uten at det er nødvendig å konstatere at det er varslet på vegne av dem.

Virksomheter med mer enn fem arbeidstagere har plikt til å utarbeide varslingsrutiner etter § 2 A-6. En del slike rutiner legger opp til at alle varsler skal håndteres med ganske omfattende saksbehandling, granskning mv. Dette kan det være gode grunner for. Den

lovfestede aktivitetsplikten arbeidsgiver har etter § 2 A-3 første ledd, er imidlertid bare å sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid. Etter loven er det «ikke […] meningen at arbeidsgiver skal være pliktig til å gjøre grundigere undersøkelse enn hva som varselet saklig sett gir grunnlag for», se Prop.74 L (2018–2019) side 36 og HR-2023- 2430-A avsnitt 32. Lagmannsretten viser her også til Marianne Jenum Hotvedts vurdering i Nytt i Privatretten 2024-1 «Varslingsbegrepet – HR-2023-2430-A Nortura», som lagmannsretten er enig i:

Etter dagens regler er det på ingen måte gitt at et varsel må følges opp med en omfattende granskning, eller at arbeidsgivers oppfølgning står i et motsetningsforhold til dialog og samarbeid etter andre regler. Tvert imot legger kravet til «tilstrekkelig» undersøkelse opp til at arbeidsgiver skal tilpasse fremgangsmåte og omfang av undersøkelsene til det konkrete varselet.

Sentralt i varslingsvernet er at gjengjeldelse mot en varsler er forbudt, jf. § 2 A-4 første ledd. Gjengjeldelse er ifølge § 2 A-4 annet ledd «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet». Det er altså et krav at det er varselet som er årsaken til gjengjeldelsen. Etter § 2 A-4 fjerde ledd gjelder det her en delt bevisbyrde. Det er arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at gjengjeldelse ikke har funnet sted, dersom arbeidstager legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse.

Trakassering Etter arbeidsmiljøloven § 4-1 første ledd skal arbeidsmiljøet i virksomheten være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstagernes fysiske og psykiske helse og velferd.

Arbeidsmiljøloven § 4-3 stiller krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Etter § 4-3 tredje ledd er det forbudt å utsette ansatte for trakassering og annen utilbørlig opptreden. Med trakassering menes «handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende».

Ordlyden «har som […] virkning» kan tilsi at forbudet er brutt dersom en arbeidstager ut fra sin egen, subjektive opplevelse opplever å ha blitt krenket, nedverdiget eller ydmyket. Rettspraksis tilsier imidlertid at en mer objektiv vurdering må legges til grunn, se Rt. 2004 s. 1844, avsnitt 43. At det legges opp til en mer objektivert tolkning av potensielt trakasserende ytringer, er også presisert i forarbeidene til trakasseringsbestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven § 13, se Prop. 81 L (2016–2017) side 320. Der fremgår det at det

må foretas en helhetlig vurdering med utgangspunkt i den som mener seg utsatt for trakassering sin opplevelse av handlingen mv. Den krenkedes subjektive opplevelse må imidlertid suppleres av en objektiv vurdering av atferdens alvorlighetsgrad. I

vurderingen vil det være relevant å legge vekt på blant annet atferdens grovhet og omstendighetene rundt handlingen mv.

Ved en mindre endring av arbeidsmiljøloven § 4-3 i 2023 understreket departementet at trakasseringsbegrepet i arbeidsmiljøloven skal forstås på samme måte som i likestillings- og diskrimineringsloven, se Prop. 48 LS (2022-2023) side 22. Lovendringen var ikke ment å innebære noen endring i gjeldende rett.

De påberopte varsler Karlsen anfører at han har fremsatt i alt 32 varsler om kritikkverdige forhold. Lagmannsretten gir her en oversikt over alle de påberopte varslene, før den vurderer hvilke av dem som angis å ha foranlediget ulovlige gjengjeldelseshandlinger. De påberopte varslene faller i fem kategorier:

Den første kategorien omfatter 17 påberopte varsler som Karlsen har fremsatt overfor sin arbeidsgiver, det vil si ulike representanter for PIT, eller overfor tillitsvalgte:

• «Varsel 1»: Karlsens e-post 8. mai 2017 «Arbeidsplan» til Ravlo og Gundersen om at turnus ved overvåkingssenteret muligens ikke fulgte arbeidsmiljøloven § 10-3, som krever at arbeidsplanen konkret viser hvilke uker/dager/tidspunkt den enkelte medarbeider skal arbeide, med mindre særavtale er inngått.
• «Varsel 2»: Karlsen opplyser om mulig kritikkverdig forhold i møte med Wiig 30. mai 2017.
• «Varsel 3»: Karlsens e-post 15. juni 2017 «SV: Oppfølgningsepost etter møter i mai» til Ravlo og Gundersen vedrørende urettferdig behandling i møte med disse
• mai, og konkret angivelse av en rekke påståtte feil og arbeidstidslovbrudd i turnus.
• «Varsel 4»: Karlsens e-post 28. juli 2017 «SV: Oppfølgningsepost etter møter i mai» til blant annet Ravlo, Gundersen og Wiig vedrørende flere utfordringer i ny 18-ukers turnus driftsatt 19. juli.
• «Varsel 5»: Karlsens e-post av 26. juli 2018 «SV: Eksempel på resultatgjennomgang servicedesken» til blant annet Digerud og Wiig med krav om at innførte kontrolltiltak skulle opphørte umiddelbart på grunn av manglende drøftelse etter arbeidsmiljøloven § 9-2.
• «Varsel 6» Karlsens muntlige opplysninger om mulig kritikkverdig forhold til Wiig 8. august 2018.
• «Varsel 7» Karlsens e-post av 23. september 2018 «SV: SV: Eksempel på resultatgjennomgang servicedesken» til Sundberg, Ravlo og Austgulen m.fl. om målinger via resultatgjennomgang utgjør kontrolltiltak som skal drøftes etter arbeidsmiljøloven.
• «Varsel 8» Karlsens muntlige opplysninger om mulige kritikkverdige forhold til Wiig 27. september 2018.
• «Varsel 9»: Karlsens e-post 7. januar 2019 «Bredere kompetanse i framtidens politi» til Austgulen med redegjørelse for PITs avslag på Karlsens søknad om lesedager til bachelor i digital etterforskning.
• «Varsel 10»: Karlsens e-post 9. januar 2019 «SV: Oppfølging av AMU-møte» til AMU-representant Berge om dårlig arbeidsmiljø på servicedesken og med forslag om utsendelse av spørreundersøkelse om arbeidsmiljøet.
• «Varsel 11»: Karlsens e-post «SV: Bredere kompetanse i framtidens politi» til Austgulen 13. oktober 2019 med redegjørelse for en rekke kritikkverdige forhold i PIT.
• «Varsel 12»: «Avvik 143» – Karlsens opplysninger i ProffIT avvikssystem 16. november 2019 om at feilmeldinger i systemet Remedy eksponerer sensitiv data og etterretningsinformasjon fordi de inneholder skjermdumper.
• «Varsel 13»: Karlsens opplysninger i ProffIT avvikssystem 14. januar 2020 til diverse knyttet til Avvik 143 med eksempler på personopplysninger i politiets etterretnings- og straffesaksarbeid basert på «et raskt søk i Remedy» foretatt av Karlsen.
• «Varsel 14»: Karlsens opplysninger i ProffIT avvikssystem 16. februar 2020 knyttet til Avvik 143 om at personopplysningsproblemet i Remedy ikke er en ny problemstilling.
• «Varsel 15»: Karlsens opplysninger i ProffIT avvikssystem 1. april 2020, der sikkerhetssjef Josefsen er «tagget», om at sikkerhet knyttet til Avvik 143 burde prioriteres, og at det samme dag var kommet informasjon om at hemmelige etterforskningssteg rundt forsvinningen i Lørenskog lå åpent i Remedy.
• «Varsel 20»: Karlsens opplysninger til Josefsen om søkefilteret lagt på Karlsens brukeridentitet («BID-søk») i verktøyet QRadar i telefonsamtale 21. desember 2021.
• «Varsel 21»: Karlsens opplysninger til personalleder og HR i møte 10. februar 2022 om at han har varslet om et kritikkverdig forhold.

Den andre kategorien omfatter tre påberopte varsler som Karlsen har fremsatt overfor andre offentlige myndigheter:

• «Varsel 16»: Karlsens e-post av 11. juni 2020 «Varsel om brudd på personvernloven m.m.» til Datatilsynet utløst av «Avvik 143» som angir å varsle om flere pågående mulige brudd på blant annet personvernloven, politiregisterloven, SIS-loven og avvik fra førende rundskriv, policyer og strategier om informasjonssikkerhet.
• «Varsel 17»: Karlsens opplysninger i meldingssystemet Synergi til Kripos
• desember 2020 om Avvik 143.
• «Varsel 18»: Karlsens opplysninger i meldingssystemet Synergi 24. desember 2020 til Økokrim om Avvik 143.

Den tredje kategorien omfatter to påberopte varsler som er fremsatt av tillitsvalgte om kritikkverdige forhold som Karlsen er blitt usatt for:

• «Varsel 22»: Tillitsvalgt Hartmanns e-post «Innhenting av logginformasjon på medlem/medarbeider» 16. desember 2021 til Janson om BID-søkefilteret på Karlsens navn, med utbedt tilbakemelding.
• «Varsel 23»: Tillitsvalgt Hartmanns e-post «VARSEL Bekymring for arbeidssituasjon og helse» 28. mars 2022 til Falch og Schutz vedrørende Karlsens helsesituasjon etter suspendert autorisasjon 22. desember 2021 og sykemelding 15. februar 2022.

Den fjerde kategorien omfatter åtte påberopte varsler som er fremsatt av andre om kritikkverdige forhold fra Karlsens side, hvor Karlsen med andre ord er omvarslet:

• «Varsel 24-26»: Ukjente kollegaers formidling av at Karlsen er firkantet, konflikt- og paragraforientert i 2017.
• «Varsel 27»: Føyn Oddens reaksjon på Karlsens krav om ferie 11. mai 2017.
• «Varsel 28»: Føyn Oddens muntlige varsel angående Karlsen 25. september 2019.
• «Varsel 29»: Bjørkengs muntlige varsel angående Karlsen 25. september 2019.
• «Varsel 30-31»: Josefsens varsel om at Karlsen skal ha lekket taushetsbelagt informasjon og har varslet uforsvarlig om QRadarsøket i telefonsamtale med Karlsen 21. desember 2021.

Den femte kategorien er to påberopte varsler som Karlsen har mottatt fra andre om kritikkverdige forhold:

• «Varsel 32»: Hauklands e-post til Karlsen «Re: SV: NITO: Angående samarbeidsmøte med SBO» 26. september 2018 om at hun ble kalt inn på teppet av Ravlo.
• «Varsel 33»: Hoftaniskas e-post «Oppfølging av AMU-møte» 9. januar 2019 til Karlsen m.fl. om bekymringer for arbeidsmiljøet på servicedesken som følge av kontrolltiltak.

For ordens skyld nevnes at Varsel 19 under ankeforhandlingen ble frafalt som selvstendig varsel. Dette gjaldt Karlsens muntlige opplysninger til tillitsvalgt Hartmann 14. desember 2021 om et søkefilter på hans brukeridentitet («BID-søk») i verktøyet QRadar. Dette står imidlertid i en nær sammenheng med Varsel 22.

I tråd med de rettslige utgangspunktene ovenfor vurderer lagmannsretten bare de påberopte varslene som Karlsen selv har fremsatt overfor representanter for sin arbeidsgiver PIT eller

overfor andre offentlige myndigheter, og de som er fremsatt av tillitsvalgte på Karlsens vegne på en måte som kan aktualisere varslervern for Karlsen. Dette gjelder Varsel 1-23.

I varsel 24-31 er Karlsen omvarslet. I varsel 32-33 er Karlsen bare mottaker av de påberopte varslene. Varsling etter arbeidsmiljøloven er en rett arbeidstager har, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-1 første ledd. Det er arbeidstager som varsler, som har vern mot ulovlig gjengjeldelse grunnet varsler, jf. § 2 A-4. Arbeidstager i denne saken som lagmannsretten behandler, er bare Karlsen. Mot en arbeidstager som er omvarslet eller som har mottatt et varsel, kan det ikke bli spørsmål om gjengjeldelse som følge av at det er varslet. Lagmannsretten derfor ikke nærmere inn på om Varsel 24-33 er varsler i lovens forstand.

Ble Karlsen utsatt for ulovlig gjengjeldelse og/eller trakassering? Karlsens påstander i ankesaken gjelder i utgangspunktet åtte handlinger, som skal være utøvd som gjengjeldelse for ett eller flere av de underliggende påberopte varsler. I tilknytning til hver at disse påberopte gjengjeldelseshandlingene har Karlsen konkret vist til hvilke varsler han mener er gjengjeldt. Lagmannsretten vil i det følgende vurdere om de påberopte ytringene fra Karlsens side er å anse som varsler i tilknytning til disse handlingene. Der de er å anse som varsler, vurderes deretter om det er årsakssammenheng mellom dem og de gjengjeldelseshandlinger Karlsen mener seg utsatt for. Der lagmannsretten kommer til at de ytringene som påberopes, ikke er varsler, blir det ikke spørsmål om gjengjeldelse som følge av varsling.

Basert på Karlsens krav vurderer lagmannsretten bare de påberopte varslene som er anført å ha ledet til en eller flere ulovlige gjengjeldelser. Karlsen har ikke angitt Varsel 5-11 og Varsel 22-23 som grunnlag for noen av de påberopte gjengjeldelseshandlingene. Grunnet sammenhengen mellom Varsel 19 og 22, kommer lagmannsretten inn på Varsel 22 under Gjengjeldelse 4. For øvrig gis ingen vurdering av om disse påberopte varslene er varsler i lovens forstand.

Gjengjeldelse 5 – at PITs manglende håndtering av Varsel 27-31 som varsler er en ulovlig gjengjeldelse overfor Karlsen, for disse varslene – ble frafalt under ankeforhandlingen. Lagmannsretten går derfor ikke nærmere inn på den.

Gjengjeldelse 1: Den første anførte gjengjeldelsen er irettesettelser av Karlsen i form av kritiske bemerkninger om formen på Karlsens ytringer fra nærmeste leder Gundersen og teamleder Ravlo i et møte mellom dem 16. mai 2017 der også en fagforeningsrepresentant var til stede. De kritiske bemerkningene gikk i korthet ut på at Karlsens stadige henvisninger til lover og paragrafer i diskusjonene om turnus kunne høyne snarere enn dempe konfliktnivået, og ble oppfattet som «støy» som enkelte medarbeidere ble litt lei av.

Karlsen har anført at irettesettelsen er en gjengjeldelse for Varsel 1 og 24-26.

Varsel 24-26 er fremsatt av andre om Karlsen. Varslervernet for disse ytringene tilkommer de av Karlsens kollegaer som har fremsatt dem, og ikke Karlsen. Som nevnt ovenfor, vurderer derfor ikke lagmannsretten disse ytringene nærmere. Spørsmålet er da om Varsel 1 er å anse som et varsel i arbeidsmiljølovens forstand.

Varsel 1 henger nært sammen med Varsel 3 og 4. De er alle ytringer i e-poster, fremsatt av Karlsen overfor representanter for PIT, som inneholder opplysninger om feil og mangler ved turnusordningen, herunder mulige brudd på arbeidsmiljøloven. Av disse tre varslene er det bare Varsel 1 som i tid kom før Gjengjeldelse 1. Siden Karlsen anfører Varsel 3 og 4 som grunnlag for andre gjengjeldelser (Gjengjeldelse 2 og 3) og alle tre er knyttet til turnusproblemene, finner lagmannsretten likevel grunn til å behandle Varsel 1, 3 og 4 samlet i lys av den ytringssituasjonen de ble fremsatt i, slik at varslene vurderes både enkeltvis og i sammenheng.

For å finne ut om de tre e-postene inneholder varsler i lovens forstand – om PIT hadde rimelig grunn til å oppfatte dem slik – må ytringene i dem tolkes. Tolkningen beror særlig på Karlsens ordvalg i det enkelte varsel, forholdet mellom ham og PIT, og på den sammenhengen ytringene er fremsatt i.

I mai 2017 hadde PITs nyetablerte døgnkontinuerlige servicedesk vært i drift i drøyt fire måneder. Som nevnt innledningsvis i lagmannsrettens dom, medførte driften av denne tjenesten flere innkjøringsproblemer. Særlig turnusordningen hadde alvorlige mangler ved oppstart og videre ut over våren. Det ble nedsatt en egen «Arbeidsgruppe turnus» bestående av ni personer, representanter for ansatte, fagforeninger, verneombud og arbeidsgiver. Gruppen hadde en rekke arbeidsmøter vinteren og våren 2017. Den oppfordret ansatte til å komme med innspill, og mottok flere slike, blant andre fra Karlsen. Det ble laget et eget excel regneark for å holde oversikten over de ulike innspillene som kom inn. I februar sendte arbeidsgruppen ut to forslag til turnus til alle berørte ansatte til avstemning. Den 8. mars opplyste gruppen at forslag nr. 1 ble foretrukket med 12 mot fire stemmer. Punktene i forslaget ble skissert, og det ble opplyst at det ville bli sendt til videre behandling og vedtagelse.

Arbeidsgruppen fortsatte å jobbe med turnusordningen. Teamleder Gundersen, som satt i gruppen, har forklart at turnusproblemene ikke fant noen ordentlig løsning før nærmere sommeren 2018. Det er flere grunner til at denne prosessen tok så lang tid. Ut fra bevisførselen er det klart at problemene var størst det første halvåret, og aller mest i starten, blant annet fordi grunnlaget som opprinnelig ble brukt for turnusordningen, var utarbeidet for andre forhold enn de som gjaldt på overvåkningssenteret og ikke godt lot seg overføre.

Ut fra bevisførselen fremstår det klart at det var «mye armer og bein denne våren». Dialogen innad i gruppen virker å ha vært god, men det kunne være ubehagelig for dem som satt der grunnet press fra kollegaer når ting ikke fungerte som de skulle. Medlemmer av gruppen følte at det ble lagt for mye ansvar på gruppen, og gav tilbakemelding om dette til arbeidsgiver, noe som gjorde at seksjonsleder Ravlo kom mer aktivt inn i prosessen. Han synes etter hvert det ble vel mye støy om turnusordningen, og gruppen ble bedt om å holde sitt arbeid med problematikken innenfor gruppen, slik at det ikke ble for dominerende i arbeidshverdagen. Det var rom for å snakke om dette også generelt og utenom innspillskanaler, men det ble ikke så godt mottatt.

Ut fra forklaringene fremstår det som at arbeidet ble mer strukturert etter opprettelsen av arbeidsgruppen, men at det stadig var krevende. Den haltende prosessen endte dette året med at sommeren ble enda verre enn våren, ettersom PIT ikke klarte å lage en god sommerturnus heller. Flere medarbeidere sendte innspill til arbeidsgruppen. Inntrykket av arbeidet med utbedring av turnusordningen var at «dialogen var god, men resultatet dårlig».

Varsel 1 er Karlsens e-post 8. mai 2017 til Ravlo og Gundersen. Den har tittelen «Arbeidsplan», og budskapet er at Karlsen mener det er mulig at PIT med den nye turnusen til overvåkningssenteret ikke følger arbeidsmiljøloven § 10-3, som krever at arbeidsplanen konkret viser hvilke uker/dager/tidspunkt den enkelte medarbeider skal arbeide, med mindre særavtale er inngått.

Budskapet om mulig rettsregelbrudd faller klart inn under de forhold som omfattes av varslingsvernet etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1 annet ledd. Dette taler for at e-posten var en varsling i arbeidsmiljølovens forstand.

Spørsmålet er om PIT med rimelighet hadde grunn til å oppfatte e-posten som et varsel i den konteksten den ble fremsatt. E-posten kom i en arbeidssituasjon der problemer med turnusordningen var et sentralt tema både for arbeidsgiver og arbeidstagere, der arbeidsgiver spesifikt hadde bedt om innspill om erfaringer og forbedringsforslag og der en bredt sammensatt arbeidsgruppe jobbet særskilt med disse innspillene.

Varsler er ikke er underlagt formkrav. Formen Karlsens budskap ble fremsatt i, har likevel betydning for vurderingen av hvordan det er rimelig å oppfatte e-posten. Karlsens e-post fremstår mer som et spørsmål eller et innspill enn som et varsel om kritikkverdig forhold. Temaet er som sagt «Arbeidsplan». Den inneholder en redegjørelse for det aktuelle forholdet, formulert som spørsmål. Omtalen åpner slik «Jeg har et spørsmål vedrørende….» og avsluttes med «Er det gjort en særavtale i PIT vedr. AML § 10-3 at arbeidsplaner ikke behøver å vise spesifikt hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide når arbeidsplanene legges fram i IDF?».

Ettersom innspillet kommer som et spørsmål i en kontekst av løpende dialog om utbedringer av turnussystemet, mener lagmannsretten budskapet fremstår mer som en lufting av en viktig problemstilling, før den eventuelt løftes videre, enn som et varsel.

Tidsnære bevis om oppfølgingen underbygger dette. E-post «Samtale» av 15. mai 2017 fra Ravlo til Karlsen, Gundersen og Nilsen fremstår som en oppfølging av Karlsens innspill, formulert slik:

Hei. Da inviterer jeg dere alle til en samtale. Bakgrunnen er den dialogen som nå har oppstått i forbindelse med turnus og planlegging. Tar med en fagforeningsrepresentant også, slik at vi gjennomfører samtalen på et godt vis. Vel møtt.

Møtet den 16. mai (Gjengjeldelse 1) er den samtalen det her inviteres til.

Karlsens e-post 15. juni 2017 «SV: Oppfølgningsepost etter møter i mai» til Ravlo og Gundersen med Wiig på kopi (Varsel 3) er på to og en halv side. Den innleder med å angi seg som en oppfølging av møtet 16. mai, og en klargjøring av at Karlsen der følte seg urettferdig behandlet. Den fortsetter:

Etter avtale med dere så har jeg fått samlet i samarbeid med Stein Erik, Lasse og Arnt Martin noe av de konkrete feilene som har vært og forbedringsområder som vi har sett, men det kan være flere tilfeller som vi ikke har fått med oss. Dette understreker viktigheten med å ta tak i ting slik at dette ikke fortsetter framover og at usikkerheten og støyen rundt turnusen ikke kommer fra meg, men pga. en lang liste med feil og brudd i vår turnus og arbeidstid.

Etter dette følger en detaljert og konkret angivelse av en rekke påståtte feil og arbeidstidslovbrudd i turnus. E-posten avsluttes slik:

Uavklarte spørsmål: Skal det utarbeides egen arbeidsplan for helligdager? Er det frivillig å jobbe vakter som går inn og ut av helligdager som f.eks. natt til 17.mai, natt til 18. mai? Har arbeidsgiver lovt å bryte 11 timers hviletid? Følges disse bruddene opp? Er det TTA eller tilsendt vaktplan som er styrende? Er deltidsstillingene tilkallingsvikarer eller skal de planlegges inn i arbeidsplanen med resten av overvåkerne?

Denne e-posten følges så opp i e-post «SV: Oppfølgingsepost etter møter i mai» fra Ravlo til Karlsen 20. juni 2017, der Ravlo først følger opp en muntlig takk til Karlsen med en skriftlig takk for hans «detaljerte e-post rundt feil og forbedringsområder». Han beskriver at PIT skal

gripe fatt i og sørge for å jobbe oss igjennom alle punktene. Da kan vi både avklare hva som har skjedd, og hvorfor- slik at vi kan forbedre oss og finne konkrete tiltak- for å unngå at de ulike tilfellene oppstår igjen.

Så beskrives prosessene videre, og Karlsen og andre oppfordres til å komme med flere innspill til forbedringer. E-posten avsluttes med «Takk for godt engasjement!».

Etter dette følger Karlsen opp i e-post 28. juli 2017 «SV: Oppfølgningsepost etter møter i mai» til blant andre Ravlo, Gundersen og Wiig vedrørende flere utfordringer i ny 18-ukers turnus driftsatt 19. juli (Varsel 4).

Ved tolkningen av e-postene har lagmannsretten sett hen til at konteksten for Karlsens e- post 8. mai var en pågående prosess i PIT med mål om å bedre det alle var enige om var en turnusordning som fungerte dårlig, og hvor alle berørte var invitert til å komme med innspill om feil og mangler. Karlsens e-post fremstår som ett av flere slike innspill. Det den tilførte, som ikke allerede var en del av turnusproblematikken, var et arbeidsrettslig perspektiv – det mulige bruddet på arbeidsmiljøloven. Dette fremstår som et verdifullt bidrag. Det er likevel ett av flere innspill i et pågående forbedringsarbeid som mange jobbet sammen om. Måten e-posten 8. mai er formulert fra Karlsen og fulgt opp fra PIT, styrker inntrykket av at både den og de to e-postene fra Karlsen av 15. juni og 28. juli bare er ledd i en vedvarende prosess og samtale om feil og mangler ved turnusordningen.

Sett i lys av den ytringssituasjonen Karlsens budskap er fremsatt i, gjør dette at PIT etter lagmannsrettens syn ikke hadde noen rimelig grunn til å oppfatte Varsel 1 som et varsel. E-posten kan ikke ses å ha krevd noen annen oppfølging enn den som den uansett ble til del.

Det samme gjelder etter lagmannsrettens syn for Varsel 3 og 4. For PIT, på det aktuelle tidspunkt, må det ha fremstått mer nærliggende å oppfatte disse tre ytringene om kritikkverdige forhold som tre av mange etterspurte innspill om blant annet feil og mangler i en løpende pågående prosess for forbedring av turnusen – en prosess både arbeidsgiver og arbeidstagere på dette tidspunktet jobbet sammen om.

Lagmannsretten har i sin vurdering av Varsel 1, 3 og 4 sett hen til Høyesteretts vektlegging av at hovedformålet med varslingsreglene blant annet er å «bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet», jf. HR-2023-2430-A avsnitt 27. Det henvises der også til at en «sunn og åpen kommunikasjonskultur kan bidra til et godt arbeidsmiljø», slik det fremgår av Ot.prp.nr.84 (2005–2006) på side 37. Et godt ytringsklima og en kommunikasjonskultur som bidrar til et godt arbeidsmiljø forutsetter at arbeidstagere er trygge på at de kan si fra om kritikkverdige forhold uten represalier. Det forutsetter imidlertid også at det er mulig å kommunisere åpent og uformelt om hvordan man skal

håndtere kjente problemer på arbeidsplassen uten å måtte behandle alle innspill om feil og mangler i slike utbedringsprosesser som varsler.

Dersom det hadde vært uklarhet om e-postene var å anse som varsler, ville PIT hatt en oppfordring til å avklare med Karlsen om e-postene skulle forstås slik. Ut fra bevisførselen for lagmannsretten er det ikke holdepunkter for å legge til grunn at PIT rent faktisk oppfattet noen slik uklarhet i den konkrete situasjonen. Slik lagmannsretten tolker e- postene, var det heller ingen grunn til at de burde ha oppfattet noe slikt.

Ettersom Varsel 1 etter lagmannsrettens syn ikke er å anse som et varsel, aktualiseres ikke spørsmålet om PITs kritiske ytringer til Karlsen i møtet den 16. mai var en ulovlig gjengjeldelse.

Gjengjeldelse 2: Den andre anførte gjengjeldelsen er PITs vurdering av at Karlsens utdanning ved Noroff ikke ble ansett «til nytte for virksomheten eller arbeidstakerens stilling/kompetanse». Karlsen anfører at PITs vurdering er en ulovlig gjengjeldelse for Varsel 1-4 og 27.

Varsel 27 er ikke fremsatt av Karlsen. Lagmannsretten viser til sin redegjørelse over for hvilke varsler den kan ta stilling til som varsler i denne saken, og vurderer derfor ikke dette varselet nærmere.

Varslene 1, 3 og 4 har lagmannsretten vurdert til ikke å være varsler i lovens forstand, se redegjørelsen for dette under Gjengjeldelse 1.

Varsel 2 skal være opplysninger Karlsen har gitt i møte med Wiig den 30. mai 2017, om kritikkverdige forhold. Det er etter Karlsens forklaring uklart for lagmannsretten hva slags opplysninger han gav i dette møtet, hvordan de ble formulert og hvordan Karlsen anså Wiig for å ha oppfattet dem. Wiig benektet i sin forklaring å ha mottatt noen muntlige varsler fra Karlsen i møtet. Hun ville fulgt opp dersom hun hadde fått inntrykk av at Karlsen fremsatte et varsel. Ytterligere bevis for hva som foregikk i møtet er ikke ført. Ut fra bevisførselen finner lagmannsretten det mest sannsynlig at Karlsen ikke fremsatte et varsel på møtet 30. mai 2017.

Når hverken Varsel 1, 3 eller 4 er å anse varsler i lovens forstand, det ikke er bevismessig grunnlag for å anse Varsel 2 som et varsel og Karlsen er omvarslet i Varsel 27, kan ikke PITs vurdering av Karlsens Noroff-utdanning være en ulovlig gjengjeldelse.

Gjengjeldelse 3: Den tredje anførte gjengjeldelsen er at PIT avslo å anbefale Karlsen til studie ved Politihøyskolen (PHS), noe som innebar at han selv måtte dekke semesteravgiften for dette

studiet. Også denne handlingen er anført å være en følge av Varsel 1-4, i tillegg til av Varsel 27.

For vurderingen av Varsel 1-4 og Varsel 27 viser lagmannsretten til sin drøftelse under Gjengjeldelse 1 og 2. Etter dette kan heller ikke PITs vurdering av Karlsens PHS- utdanning være en ulovlig gjengjeldelseshandling.

Gjengjeldelse 4: Karlsen anfører at PITs manglende håndtering av Varsel 12-20 som varsler var en ulovlig gjengjeldelse mot ham, for disse varslene. Som nevnt ovenfor anføres det ikke lenger at Varsel 19 er et varsel.

Varsel 12-18 er knyttet til ulike deler av «Avvik 143». Dette er et avvik som Karlsen registrerte i avvikssystemet «ProffIT» den 16. november 2019 (Varsel 12). Avviket gjelder en funksjon i feilhåndteringssystemet «Remedy»,

Avvik 143 er sentralt for flere av de angivelige gjengjeldelseshandlingene, og også for anførslene om brudd på arbeidsmiljøloven kapittel 4.

Lagmannsretten redegjør derfor først for omstendighetene rundt dette avviket. Nedenfor fremgår tingrettens beskrivelse av avvikets faktiske sider, gjengitt i innrykk. Denne beskrivelsen er dekkende også for lagmannsrettens syn. Lagmannsretten supplerer med ytterligere relevante forhold. Inntatt i hakeparenteser med fet skrift er betegnelsene på de ytringer fra Karlsens side som er angitt som varsler for lagmannsretten, slik de er nummerert av Karlsen i forbindelse med ankebehandlingen:

Registreringen påpekte at når en bruker sendte feilmelding via applikasjon til PITs feilhåndteringssystem (kalt Remedy), så fulgte en skjermdump av brukerens skjermbilde i det datasystem brukeren hadde problemer i, med som vedlegg til feilmeldingen. Iblant kunne skjermdumpen vise sensitive data som personopplysninger og etterretningsinformasjon fra eksempelvis politiets kriminaletterretningsregister Indicia, som derved ble tilgjengelig også for alle med brukertilgang til Remedy. Karlsen meldte samtidig inn forslag til løsning på både kort og lengre sikt, og la ved ett eksempel på feilmelding som inneholdt slik "overskudds-informasjon".

Avvik 143 ble tatt under behandling en uke senere, med tilslutning til Karlsens foreslåtte midlertidige løsning om å sende feilmeldingen direkte til fagavdeling. Dagen etter fremkom imidlertid både at skjermbilde ble vurdert som viktig for feilsøkerne, og at registrering av alle feilmeldinger i feilhåndteringssystemet før behandling i fagavdeling var både viktig og ønskelig. Et forslag til midlertidig og langsiktig løsning ble skissert 27 november 2018 [formentlig 2019, lagmannsrettens anmerkning] og tildelt Ravlo for gjennomføring.

14 januar 2020 meldte Karlsen inn fire nye feilmeldinger innkommet etter nyttår hvor skjermdumpen inneholdt etterretnings- eller personopplysninger [Varsel 13]. 17 januar kom Ravlo tilbake fra feriefravær og overlot gjennomføringsansvaret videre til Schou, som berammet møte 27 januar for berørte fagmiljøer.

Karlsen meldte 16 februar 2020 at problemstillingen med at Remedy manglet konsesjon til å behandle personnavn og personnummer som kom inn gjennom feilmeldinger hadde vært kjent siden 2016, og reiste spørsmål om personvernombudet var informert [Varsel 14]. Gjennom februar og mars 2020 var fagmiljøene uenige om overskuddsinformasjonen burde håndteres på avsender- eller mottakersiden, eller gjennom ulike innmeldingsadresser.

1 april 2020 meldte Karlsen at en ny feilmelding med informasjon om hemmelig etterforskning i en profilert, navngitt kriminalsak lå åpent og tilgjengelig i Remedy, og etterlyste konkrete tiltak om informasjonssikkerhet [Varsel 15]. […]

I Varsel 15 sa Karlsen fra at om at avviket burde prioriteres, og viste til at det samme dag var kommet informasjon om hemmelige etterforskningskritt rundt forsvinningen i Lørenskog som lå åpent og lett tilgjengelig i Remedy. I denne meldingen «tagget» han sikkerhetssjef Josefsen i spørsmålet «Har dette avviket blitt løftet til Frode Josefsen?». Josefsen ble dermed gjort oppmerksom på avviksdiskusjonen i ProffIT-tråden.

På dette tidspunktet var Josefsen nyansatt som sikkerhetssjef i PIT. Han har forklart at «taggingen» var hans første kontakt med Karlsen. Josefsen stusset litt på å bli trukket inn i saken på denne måten, og på hvordan henvisningen til Lørenskogsaken ikke bare tydeliggjorde den svakheten Avvik 143 omhandlet, men også bidro til ytterligere eksponering av sårbarhetene i Remedy til alle brukerne av ProffIT. Han synes det var rart at sikkerhetshendelser ble diskutert åpent og over lengre tid i dette avvikssystemet, og også at Karlsen hadde søkt opp flere saker med sensitiv informasjon for å understreke det som egentlig var det samme problemet.

Josefsen har forklart at det på dette tidspunktet foregikk en kursing av ledere på ulike nivåer i spørsmål om sikkerhetsautorisasjon. Kursingen gikk blant annet ut på at alle skulle rapportere inn selv små ting de stusset på rundt seg, slik at dette kunne sjekkes ut av personellsikkerhetsavdelingen. I forlengelsen av dette kom det inn svært mye informasjon. En av opplysningene var at Karlsen på et tidligere tidspunkt kunne ha bidratt til å spre intern informasjon til mediene. Personellsikkerhetsavdelingen hadde også registrert noe opptreden fra Karlsens side som den stusset på. Josefsen vurderte imidlertid ikke dette som noe det var nødvendig å gå videre med. Tingretten skriver videre:

[…] 14 april ble reist spørsmål om instruks om å ikke åpne skjermdump-vedlegget før videresending til rett fagmiljø ville være tilstrekkelig, men Karlsen ga uttrykk for at dette gjaldt "et stort avvik som jeg mener må løftes til informasjonsikkerhets- ansvarlig eller personvernombud enten i PIT eller POD som kan ta tak i dette." Samtidig pekte Karlsen på at Remedy ikke avviste saker med sensitiv informasjon

slik verktøy-ansvarlig for Remedy forutsatte, og at Remedys database inneholdt sensitiv informasjon tilbake til 2011.

11 juni 2020 sendte varslet Karlsen epost med overskrift "Varsel om brudd på Personvernloven m.m." til Datatilsynet. [Varsel 16] (…)

Karlsens varsel medførte at Datatilsynet ba Politidirektoratet om en redegjørelse 3 september 2020, som ble besvart 21 september 200976. Datatilsynet ba om ytterligere redegjørelse 27 mai 202177, som ble besvart 25 juni 2021. 22 november 2021 varslet Datatilsynet om stedlig tilsyn hos PIT 6 desember 2021. Det ble opplyst at Datatilsynet før hovedforhandlingen hadde utsendt "foreløpig tilsynsrapport" som skal angi to avvik, og flere tiltak. Avvikene gjaldt visstnok manglende sporbarhet for hvem som ser hva i Remedy, samt manglende sletterutiner. (…)

24 desember 2020 varslet Karlsen også Økokrim om at feilmeldinger fra Økokrims system ASK kunne inneholde etterretningsinformasjon og personopplysninger [Varsel 18]. Økokrim lukket varselet 22 februar 2021 på grunnlag av at PIT hadde iverksatt nye rutiner. (…)

Etter møte 14 september 2020 ble besluttet etablert skjerming av alle saker som gikk til tjenesten Genus med tilhørende brukerveiledning. Etter purring 29 januar 2021 ble oppgradering bekreftet gjennomført og avvik 143 lukket 11 februar 2021. Deretter stilte Karlsen tilleggsspørsmål 13 oktober 2021 i den lukkede avviks-"feed’en" vedrørende brukerveiledningens plassering og oppdatert, og den praktiske håndtering ved oppdagelse av skjermingsverdig informasjon i Remedy i aktuelle og eldre saker.

For lagmannsretten inngår også Karlsens varsling om Avvik 143 til Kripos i meldingssystemet Synergi 17. desember 2020 (Varsel 17).

Avvik 143 inneholder opplysninger om kritikkverdige forhold – at sensitiv persondata og etterretningsinformasjon eksponeres i systemet Remedy. Grunnvilkåret for varsling er dermed oppfylt.

Spørsmålet er om PIT med rimelighet burde oppfattet de opplysningene Karlsen fremsatte om disse kritikkverdige forholdene overfor dem som varsler i arbeidsmiljølovens forstand. Det som taler mot en slik forståelse, er at varslene ble fremsatt i et avvikssystem, som er en egen, særskilt kanal for innmelding av avvik fra ønskede effekter av behandlingssystemer. Slike avviksmeldinger vil etter sin art typisk inneholde opplysninger nettopp om kritikkverdige forhold. Poenget med avvikssystemer er å samle informasjon om det som ikke fungerer, slik at avvik løpende kan fanges opp – og følges opp. Lagmannsretten legger til grunn at meldinger om slike avvik som utgangspunkt må avgrenses mot varsler i arbeidsmiljølovens forstand. Karlsens Varsel 12 ble fulgt opp etter en uke, med tilslutning til Karlsens foreslåtte midlertidige løsning.

Problemene fortsatte imidlertid. Det fremstår for lagmannsretten som at Karlsens vedvarende avdekkinger av nye eksempler på det problemet Avvik 143 representerte gjennom Varsel 13-15 var sentrale for fremdriften mot en løsning. Lagmannsretten har ikke grunnlag for å vurdere om PITs oppfølging fulgte egne rutiner for avvikshåndtering. Lagmannsretten mener uansett at Karlsens meldinger på et tidspunkt i denne prosessen gav PIT rimelig grunn for å anse dem som varsler i arbeidsmiljølovens forstand, selv om de ble meldt inn i et avvikssystem.

Ut fra saksanlegget er det ikke avgjørende for lagmannsretten å tidfeste nøyaktig når meldingene gikk over fra å være vanlige avviksmeldinger til å bli varsler som gav PIT en rettslig aktivitetsplikt, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-3. Lagmannsretten mener uansett at disse varslene må leses i sammenheng, slik at Varsel 12-15 samlet er å anse som ett varsel i arbeidsmiljølovens forstand.

Varslene 16, 17 og 18 til henholdsvis Datatilsynet, Kripos og Økokrim er eksterne varslinger til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige organer, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-2 annet ledd. Det har ikke vært bestridt i saken at det er Karlsen som har sendt varslene, som videreformidler informasjon om de kritikkverdige forholdene knyttet til Avvik 143 til disse tre andre myndighetene. Den eksterne varslingsretten er generell, jf. Ot. prp.nr.84 (2005-2006). Disse varslene er etter lagmannsrettens vurdering alle varsler i arbeidsmiljølovens forstand, og må anses som tre ulike, ettersom de er fremsatt overfor tre ulike myndigheter.

Varslene 19-22 henger sammen. Varsel 21 og 22 er ikke anført som grunnlag for Gjengjeldelse 4, men Varsel 21 er anført som grunnlag for Gjengjeldelse 6-8. Varsel 22 henger sammen med Varsel 19. Varsel 19 ble frafalt under ankeforhandlingen, men er etter lagmannsrettens syn en del av den ytringssituasjonen som Varsel 22 må forstås i lys av. Lagmannsretten beskriver derfor bakgrunnen for Varsel 19-22 samlet i det følgende.

Sikkerhetssjef Josefsen har forklart at det våren 2021 muntlig ble meldt inn en bekymring til personellsikkerhetsavdelingen om at noen som jobbet i PIT, hadde lekket informasjon om arbeidet der til mediene, og at dette kunne være Karlsen. På bakgrunn av tidligere spørsmål Josefsen hadde hatt om Karlsen, bad han personellsikkerhet om å opprette et såkalt «BID-søk» - et søk på Karlsens brukeridentitet – i verktøyet «QRadar», for å avklare om det var noe unormalt med mengden data som gikk inn og ut fra Karlsens identitet. Intet unormalt ble funnet, og Josefsen og sikkerhetsavdelingen skal ha blitt enige om å stanse søket og bilegge saken. Ved en feil ble imidlertid søkefilteret på Karlsens BID liggende i systemet.

Den 10. desember 2021 ble det satt krisestab i PIT grunnet et større og kritisk sikkerhetsbrudd som også rammet politiets systemer. Sårbarheten var åpen, og måtte overvåkes kontinuerlig. Fordi sikkerhetsteamet i denne situasjonen ikke hadde

tilstrekkelige ressurser, bad Josefsen om bistand fra Karlsens team til å kjøre spesifikke søk for å avdekke om sårbarheten ble utnyttet. I forbindelse med arbeidet ble Karlsen 14. desember 2021 oppmerksom på søkefilteret som var opprettet på hans egen BID. Han kjørte da søket på seg selv.

Dette skjedde måneden etter at Karlsen hadde sendt søksmålet i herværende sak. Han kontaktet tillitsvalgt Hartmann muntlig, og fortalte henne om søkefilteret på hans BID. Dette er Varsel 19, som er frafalt. Det konsumeres uansett av Varsel 22, ettersom det var først der Hartmann videreformidlet denne informasjonen til Janson. Det skjedde i e-post

16. desember 2021 med tittel «Innhenting av logginformasjon på medlem/medarbeider». Her sa Hartmann klart fra om et kritikkverdig forhold, som tillitsvalgt, på Karlsens vegne, overfor PIT.

Som nevnt ovenfor er det ingen presumpsjon for at det tillitsvalgte formidler av kritikkverdige forhold, ikke skal oppfattes som varsler, jf. HR-2023-2040-A avsnitt 45. Det forhold at det er tillitsvalgte som tar opp problemstillinger, er likevel et tolkningsmoment ved vurderingen av om arbeidsgiver har rimelig grunn til å oppfatte ytringer som varsler.

I dette tilfellet var det kritikkverdige forholdet formulert som en opplysning som Hartmann ba om en forklaring på: «NTL PIT ønsker en tilbakemelding på årsaken til at dette søkefilteret er opprettet på Alexander og til hvilken hensikt». Hartmann har forklart at hun fikk svar etter noen dager om at Josefsen ville ta kontakt med Karlsen. For lagmannsretten fremstår det mest nærliggende å forstå Varsel 22 slik at det bare var en forespørsel fra Hartmann på Karlsens vegne, som så ble besvart og fulgt opp videre av PIT, uten at det er et varsel i arbeidsmiljølovens forstand.

Josefsen har forklart at han ble klar over at Karlsen hadde kjørt søket på sin egen BID. Gitt den kritiske sikkerhetssituasjonen, og hans tidligere tvil omkring mulige lekkasjer fra Karlsen, ble han redd for at det var en mulighet for at Karlsen kunne være en innsider – bevisst eller ubevisst. Sett hen til forestående juleferie, med mindre bemanning, der Karlsen var satt opp til å jobbe, fremstod dette for ham som en reell sikkerhetsrisiko. Han tok derfor initiativ til et møte i autorisasjonsrådet 17. desember, for å drøfte Karlsens sikkerhetsmessige skikkethet. Rådet konkluderte med at Karlsen burde kalles inn til samtale.

Den 21. desember ringte Josefsen til Karlsen for å kalle ham inn til samtale dagen etter. I denne telefonsamtalen fremsatte Karlsen Varsel 20, som var en opplysning om BID- søkefilteret på lagt på hans BID i QRadar.

Lagmannsretten tar ikke stilling til om opprettelsen av søkefilteret var et kritikkverdig forhold. Det var uansett kritikkverdig at søket ble liggende på Karlsens BID lenge etter at behovet for et slikt søkefilter var avsluttet. For vurderingen av om det var rimelig grunn for

Josefsen til å oppfatte Karlsens opplysning i telefonsamtalen 21. desember som et varsel, har det imidlertid betydning at Josefsen ikke bare var fullt klar over at søkefilteret fantes, men at dets eksistens, og Karlsens kjøring av søket, nettopp var foranledningen for at Josefsen ringte ham. I denne konteksten mener lagmannsretten at Josefsen ikke hadde noen rimelig grunn til å oppfatte Varsel 20 som et varsel i arbeidsmiljølovens forstand.

Den 22. desember møttes Karlsen, Josefsen, tillitsvalgt Hartmann og Karlstad fra HR for å snakke om Karlsens autorisasjon. Karlsen har forklart at han ble helt satt ut av å bli mistenkt for å ha gjort noe ulovlig, og av å få sin sikkerhetsmessige skikkethet trukket i tvil.

Josefsen har forklart at han syntes situasjonen var krevende – både grunnet det generelle sikkerhetsbruddet som fremdeles var åpent, og kunnskapen om at Karlsen lå i en arbeidsrettssak med PIT. Han var opptatt av å holde sikkerhetsspørsmålene adskilt fra varslingsproblematikken i søksmålet. Møtet, som varte i fire timer, endte med en enighet om at Karlsen skulle få fri med lønn frem til saken var avklart. Siden det var jul og Karlsen ikke skulle jobbe, tilbød PIT seg også å betale for at Karlsen kunne reise hjem til familien i Nord-Norge. Karlsen endte imidlertid med å være hjemme alene hele julen, med stor usikkerhet om hva som ville skje med arbeidsforholdet ham.

Arbeidsgiver kontaktet ham først ut i januar 2022. Den 20. januar møttes Karlsen, hans fagforeningsrepresentant Hagen fra NTL, Karlsens advokat Fjeldstad og Wiig fra PIT og Hermann og Aarum fra Politidirektoratet (POD). Agenda for møtet var avslutning av Karlsens arbeidsforhold. I forkant av møtet hadde advokat Fjeldstad avgrenset mot diskusjon om den pågående rettssaken og om Karlsens autorisasjon. Dagen etter dette møtet, den 21. januar 2022, suspenderte autorisasjonsrådet Karlsens autorisasjon, og saken ble 31. januar 2022 oversendt Sivil klareringsmyndighet for videre vurdering.

I et møte om «veien videre» mellom Karlsen, Hartmann, Gundersen og Aarnes Kjos fra HR den 10. februar 2022, har Karlsen forklart at han varslet om at et tidligere muntlig varsel han hadde fremsatt ikke var blitt håndtert som et varsel. Dette er Varsel 21. Det fremgår av møtereferatet at Karlsen sa at arbeidsgiver «med dette har fått en muntlig varsling for kritikkverdig forhold». For lagmannsretten er det imidlertid ikke ført bevis om hvilket tidligere varsel dette varslet referer seg til, og om, og eventuelt hvordan dette tidligere varselet ble fulgt opp internt. I fravær av bevisførsel om dette underliggende varslingsforholdet finner lagmannsretten uansett at det ikke er bevist at den manglende håndteringen av Varsel 21 kan anses som en ulovlig gjengjeldelse som er utløst av fremsettelsen av Varsel 21.

Lagmannsretten har altså kommet til at Varsel 12-18 er varsler i arbeidsmiljølovens forstand. Flere av dem ble fulgt opp av PIT ved at de kritikkverdige forholdene som

varslene avdekket, gradvis ble løst. Det tok imidlertid lang tid før Avvik 143 ble tilstrekkelig utbedret.

Lagmannsretten tar ikke stilling til om denne oppfølgingen tilfredsstilte de konkrete krav til aktivitetsplikt som hvert varsel utløste, ettersom det ikke er avgjørende for om Karlsen ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse. Der varslene eventuelt ikke ble fulgt opp slik de skulle vært etter arbeidsmiljøloven, er grunnen til dette etter lagmannsrettens syn at PIT feilaktig ikke oppfattet dem som varsler. Ut fra bevisførselen finner ikke lagmannsretten noen holdepunkter som gir grunn til å tro at årsaken til at varslene ikke ble fulgt opp, var å utsette Karlsen for en gjengjeldelse fordi han hadde fremsatt varslene.

Gjengjeldelse 6 og 8: Karlsen anfører at suspensjonen av ham og sperringen av hans BID den 22. desember 2021 var en ulovlig gjengjeldelse for Varsel 12-21, samt Varsel 22 (Gjengjeldelse 6). Disse ti varslene anføres også å være ulovlig gjengjeldt ved at Karlsen ble tilbudt sluttpakke i møtet mellom ham og PIT den 20. januar 2022 (Gjengjeldelse 7), og ved suspensjonen av hans autorisasjon den 21. januar 2022 (Gjengjeldelse 8).

Ovenfor har lagmannsretten kommet til at Varsel 12-18 er varsler i lovens forstand, mens Varsel 19-22 ikke er det.

Det er en nær sammenheng mellom disse tre påberopte gjengjeldelseshandlingene. Gjengjeldelse 6 og 8 aktualiserer det samme spørsmålet – om suspensjonen av Karlsens sikkerhetsautorisasjon kan ha vært en ulovlig gjengjeldelse for hans varslinger. Lagmannsretten behandler derfor disse to handlingene under ett. Lagmannsretten kommer tilbake til Gjengjeldelse 7 nedenfor.

Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-4 fjerde ledd er spørsmålet om Karlsen har lagt frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse. I så fall blir det avgjørende om staten har sannsynliggjort at gjengjeldelse likevel ikke har funnet sted. Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta stilling til det første spørsmålet, idet det under enhver omstendighet er sannsynliggjort at gjengjeldelse ikke har funnet sted.

Spørsmålet om Karlsens sikkerhetsmessige skikkethet – og dermed hva som var grunnen til at PIT besluttet å suspendere hans autorisasjon – har stått sentralt i bevisførselen for lagmannsretten.

PITs brev 31. januar 2022 med vedlegg til Sivil klareringsmyndighet om suspensjon av Karlsens autorisasjon, hvor suspensjonen begrunnes, ble først provosert fremlagt i saken av Karlsen 18. mars 2024. Opprinnelig var brevet i sin helhet, samt vedlegg, gradert BEGRENSET etter sikkerhetsloven. PIT avgraderte 7. april 2024 deler av brevet, og staten fremla en sladdet versjon for lagmannsretten samme dag. I denne versjonen var rundt

halvparten av brevet – herunder sentrale deler av begrunnelsen for PITs sikkerhetsvurdering av Karlsen – gradert og sladdet. Vedleggene, herunder referat fra autorisasjonssamtalen 22. desember 2021 med Karlsen, er fortsatt gradert i sin helhet.

Karlsen begjærte tilgang til hele brevet med vedlegg, fordi det var sentralt for å vurdere om suspensjonen i realiteten var begrunnet i Karlsens varsler. Ettersom lagmannsretten ikke hadde grunn til å tvile på at de sladdede delene av brevet inneholdt opplysninger som ble holdt hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet, ble begjæringen i kjennelse ved kjennelse 9. april 2024 avslått, under henvisning til bevisforbudet i tvisteloven § 22-1.

Etter forklaringene fra Karlsen, Hartmann og Josefsen fremstod det imidlertid for lagmannsretten som klart sannsynlig at de graderte delene av PITs brev 31. januar 2024 med vedlegg til dels inneholder opplysninger som ikke er hemmelige. Karlsen og Hartmann forklarte seg begge utførlig om temaene i autorisasjonssamtalen 22. desember

2021. Josefsen forklarte seg også om begrunnelsen for suspensjonen. Forklaringene supplerte hverandre, og kan oppsummeringsvis gjengis slik:

Josefsen var blitt i tvil om Karlsens sikkerhetsmessige skikkethet ut fra en totalopplevelse av flere forhold: Karlsens bruk av ProffIT til å eksponere sårbarhetene i Remedy for flere enn de som trengte å kjenne til dem, at Karlsen hadde fortsatt å søke etter info for å underbygge disse sårbarhetene, opplysninger fra andre medarbeidere om Karlsens bruk av sosiale medier og hans besøk i enkelte land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, som Hviterussland. Kombinert med de tidligere bekymringer som hadde eksistert om Karlsens mulige lekkasje til pressen, gjorde Josefsen den totale vurdering at PIT muligens kunne stå overfor en bevisst eller ubevisst insider. Bekymringen fremstod for ham prekær gitt den sårbarheten PIT hadde i forlengelsen av det åpne sikkerhetsbruddet.

Ankeforhandlingens siste dag ble utsatt for å gjennomføre prosedyren i tvisteloven § 22-3 annet ledd, eventuelt også § 22-3 tredje ledd. Justis- og beredskapsdepartementet la imidlertid til grunn at de graderte delene i sin helhet var omfattet av bevisforbudet i tvisteloven § 22-1, og det ble følgelig heller ikke gitt samtykke etter tvisteloven § 22-3 annet ledd. Lagmannsretten fastholdt derimot at det graderte materialet ikke var hemmelig i sin helhet. For de graderte delene som ikke omfattes av bevisforbudet i tvisteloven § 22- 1, ga imidlertid ikke lagmannsretten tillatelse til bevisføring etter tvisteloven § 22-3 tredje ledd. De graderte delene av PITs brev 31. januar 2024 med vedlegg ble følgelig ikke ført som bevis i saken. De nærmere vurderinger fremgår av lagmannsrettens kjennelse 25. april 2024.

Selv om lagmannsretten ikke kjenner hele innholdet i PITs brev 31. januar 2024 med vedlegg, står det imidlertid etter bevisførselen som klart for lagmannsretten at Josefsen hadde konkret begrunnede bekymringer for Karlsens sikkerhetsmessige skikkethet i en krevende sikkerhetssituasjon. For lagmannsretten er det ikke behov for å ta stilling til

holdbarheten av disse sikkerhetsvurderingene. Det avgjørende for spørsmålet om gjengjeldelse er at lagmannsretten etter bevisførselen har kommet til at det er klart sannsynlig at det bare var bekymringer om Karlsens sikkerhetsmessige skikkethet som var årsaken til at han ble suspendert med lønn 22. desember 2021, og til at han fikk sin autorisasjon suspendert 31. januar 2022.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at suspensjonene ikke var gjengjeldelser for Karlsens Varsel 12-18.

Gjengjeldelse 7: Det neste spørsmålet er om tilbudet om sluttpakke til Karlsen i møte den 20. januar 2022 var en ulovlig gjengjeldelse for Varsel 12-18 (Gjengjeldelse 7).

Sluttpakker kan innebære ulovlig gjengjeldelser dersom de i realiteten brukes til å skjule varsler eller til å kvitte seg med varslere fordi de har varslet. I høringsrunden til arbeidsmiljøloven kapittel 2 A mente LO at sluttpakker burde inntas blant eksemplene på ulovlige gjengjeldelseshandlinger i arbeidsmiljøloven § 2 A-4, se Prop.74 L (2018-2019) side 38. Departementet gikk ikke inn for dette, fordi det kan «tenkes at begge parter ser seg tjent med å inngå en slik sluttavtale.» Departementet bemerket imidlertid at «dersom en varsler ’presses ut‘ av arbeidsforholdet ved bruk av en sluttavtale […] vil dette kunne rammes av forbudet mot gjengjeldelse.»

Lagmannsretten har på denne bakgrunn vurdert om sluttpakkediskusjonene fremstår som noe både Karlsen og PIT var interessert i, eller om de i stedet kan ha vært en form for press for å få Karlsen til å slutte i PIT.

Til stede på møtet var Karlsen, hans advokat Fjeldstad og Lene Hagen fra NTL, seniorrådgiver Herman og seksjonsleder Aarum fra POD, og avdelingsleder Wiig fra PIT. Møtet var blitt initiert uken i forveien, og frem mot møtet var det korrespondanse mellom advokat Fjeldstad og Herman i PODs arbeidsrettsseksjon. I e-post 18. januar 2022 med emnefelt «Re: møte torsdag» skriver advokat Fjeldstad blant annet at

[d]enne side legger til grunn at selve saken som står for retten ikke skal diskuteres i møtet, men at partene skal se nærmere på om det er mulig å komme frem til en minnelig løsning som også innebærer ar arbeidsforholdet til min klient avsluttes. Tilsvarende legges det til grunn at saken knyttet til min klients autorisasjon heller ikke er tema for dette møte.

Karlsen har i sin forklaring vært opptatt av at han i møtet ble forespeilet at han kunne få beholde klareringen sin uten autorisasjon dersom han godtok PITs sluttpakketilbud, og at han slik i realiteten ble utsatt for press til å godta sluttpakken. Wiig har forklart at møtet skulle handle om en mulig sluttpakke for Karlsen, og at PIT var opptatt av at møtet bare skulle handle om dette, og ikke den pågående rettssaken eller Karlsens autorisasjon. I

møtet ble det siste likevel tema, etter Wiigs forklaring initiert av advokat Fjeldstad. Hverken Wiig eller Aarum mener autorisasjonsspørsmålet ble knyttet til sluttpakken på noen måte. De har begge forklart at Karlsen flere ganger kom tilbake til autorisasjonsspørsmålet i møtet, selv om møtet egentlig ikke skulle handle om dette. Aarum har også forklart at Karlsen i møtet antydet at autorisasjonsvurderingen var en gjengjeldelseshandling mot ham.

Ut fra bevisførselen finner lagmannsretten det mest sannsynlig at sluttpakketilbudet ikke var et pressmiddel for å få Karlsen til å slutte i PIT. Advokat Fjeldstads formulering i e- posten to dager før møtet indikerer tvert imot at en løsning som innebar at Karlsens arbeidsforhold ble avsluttet, var noe også Karlsen så for seg og selv kunne ha interesse av.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at tilbudet om sluttpakke ikke var en gjengjeldelse for Karlsens Varsel 12-18.

Gjengjeldelse 9: Karlsen anfører at PITs brudd på aktivitets- og omsorgsplikter overfor ham i perioden 2017-2022 og den manglende sykefraværsoppfølging fra mars 2022 samlet sett er brudd på forbudene i arbeidsmiljøloven §§ 4-1 og 4-3 mot trakassering og annen utilbørlig opptreden. Dette er begrunnet i de forhold som er gjengitt ovenfor under Karlsens anførsler.

For så vidt gjelder anførsler om øvrige brudd på aktivitets- og omsorgsplikter i varslingssaker, viser lagmannsretten til sin konklusjon under Gjengjeldelse 4 ovenfor.

I prosedyren for lagmannsretten presiserte Karlsen at Varsel 23 – tillitsvalgt Hartmanns e- post 1. april 2022 «VARSEL Bekymring for arbeidssituasjon og helse» – både er en selvstendig gjengjeldelse, fordi det ikke ble fulgt opp som varsel, og et brudd på arbeidsmiljøloven kapittel 4. Dette varselet ble håndtert som et varsel, men ble så henlagt etter vurdering i varslergruppen. Etter bevisførselen anser lagmannsretten det sannsynliggjort at henleggelsen av Varsel 23 ikke var en gjengjeldelse for noen av Karlsens varsler. Som lagmannsretten kommer tilbake til nedenfor, fremstår det i stedet som at varslet ble fulgt opp materielt, ved at PITs oppfølging av Karlsen i sykemeldingsperioden ble bedret.

Når det gjelder iverksettelse av kontrolltiltak med videre overfor Karlsen, suspensjonen av hans sikkerhetsklarering og tilbudet om sluttpakke, viser lagmannsretten til det som fremgår ovenfor under Gjengjeldelse 6, 7 og 8. Bevisvurderingen viser at dette var tiltak som var begrunnet i sikkerhetsmessige vurderinger.

Lagmannsretten finner videre at Josefsens bekymringer om Karlsens sikkerhetsmessige skikkethet midt i en prekær sikkerhetssituasjon gjorde at han hadde en berettiget og rimelig

grunn til å pålegge Karlsen å møte til autorisasjonssamtale 22. desember 2021 på et tidspunkt da Karlsen ikke var satt opp til å jobbe.

Det gjenstående spørsmålet er om den manglende oppfølging av Karlsen i sykmeldings- perioden er å anse som trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Karlsen ble sykmeldt

16. februar 2022.

Lagmannsretten er etter bevisførselen i saken ikke i tvil om at både tiden mellom møtet den 22. desember 2021 og sykmeldingen, og selve sykemeldingsperioden, har vært svært belastende for Karlsen. Særlig opplevelsen av å være alene og satt på sidelinjen gjennom julen 2021, uten noen kontakt med arbeidsgiver eller tillitsvalgt, og med stor usikkerhet om hva som kom til å skje med ham, må han ha opplevd som svært tung. For lagmannsretten fremstår det kritikkverdig at ingen representanter for helsetjenesten eller HR tok kontakt med Karlsen før i januar 2022.

Karlsens personalleder Gundersen fikk beskjed om at Karlsen hadde fått fri i julen, og tok først kontakt etter å ha fått beskjed om det i slutten av januar. Han har forklart at han burde ha tatt kontakt tidligere, at han i etterpåklokskapens lys burde ha fulgt Karlsen opp bedre enn han gjorde også i deler av sykmeldingsperioden.

I sykmeldingsperioden fremstår det for lagmannsretten som at oppfølgingen ble bedre. Den startet med arbeid med oppfølgingsplan 10. mars 2022 og ble fulgt opp med møte med NAV 16. mars 2022. NAV mente det var viktig at planen ble avtalt i samråd med Karlsens fastlege. Karlsens fastlege anbefalte 29. mars 2022 behandling og fortsatt sykmelding. I samarbeid mellom partene ble oppfølgingsplanen for Karlsen ferdigstilt 31. mars 2022. Den 5. desember samme år ringte Finsveen til Karlsen for å følge han opp etter rettssaken, og sendte sms med tilbud om å snakke med ekstern samtalepartner. Karlsen ble også fulgt opp via telefon og sms i 2023 og 2024.

Om oppfølgingen i sykmeldingsperioden oppfylte øvrige krav etter arbeidsmiljøloven, er ikke spørsmålet for lagmannsretten. Spørsmålet er om den innebar trakassering eller utilbørlig opptreden etter arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje ledd. Trakassering er handlinger, unnlatelser og ytringer som har som «formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende».

Lagmannsretten tviler ikke på at deler av PITs opptreden overfor Karlsen – kanskje særlig i perioden før sykmeldingsperioden – var en belastning for ham, og at han selv kan ha opplevd dette som fiendtlig og nedverdigende. Etter bevisførselen er det imidlertid ikke noen grunn til å tro at den ble utøvd i den hensikt å trakassere Karlsen. Ut fra en mer objektiv vurdering, der lagmannsretten har sett hen til alvorlighetsgraden i og omstendighetene omkring PITs opptreden, fremstår håndteringen som preget av en noe mangelfull intern kommunikasjon om hvordan en sårbar medarbeider best kunne følges

opp i en for ham vanskelig situasjon. Lagmannsretten mener derfor at heller ikke oppfølgingen av Karlsen i sykmeldingsperioden utgjør noe brudd på arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje ledd.

Konklusjon

Etter dette har lagmannsretten kommet til at PIT verken har utsatt Karlsen for ulovlig gjengjeldelse, trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Staten skal derfor frifinnes for Karlsens krav om erstatning, oppreisning og fastsettelsesdom. Karlsens anke må dermed forkastes.

Sakskostnader Lagmannsretten har kommet til at staten har vunnet saken. Staten har da som hovedregel krav på å få dekket sine sakskostnader for tingretten og lagmannsretten, jf. tvisteloven § 20-2 første og annet ledd, jf. § 20-9 første og annet ledd.

Etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd kan det gjøres unntak fra hovedregelen dersom tungtveiende grunner tilsier det. Ved vurderingen av om slike grunner foreligger, legges det etter bestemmelsens bokstav c særlig vekt på om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak. Om dette unntaket uttalte Høyesteretts ankeutvalg i Rt-2012-209 avsnitt 17-18:

(17) Det følger av denne bestemmelse at det ikke er tilstrekkelig for å bli fritatt for sakskostnadsansvar at saken har stor velferdsmessig betydning for den tapende part, og at det er stor forskjell på styrkeforholdet mellom partene, jf. Rt-2011-586. Den overordnede norm er at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita fra ansvar. Dette innebærer at det for å frita for omkostningsansvar etter § 20-2 tredje ledd bokstav c må komme noe i tillegg til velferdsmessig betydning og ulikt styrkeforhold – for eksempel at avgjørelsen har budt på tvil, at saken har prinsipiell interesse eller at den tapende part ellers har hatt god grunn til å få saken prøvd for domstolene. Ved vurderingen er imidlertid sakens velferdsmessige betydning og styrkeforholdet mellom partene et prioritert hensyn. […]

(18) Den selvstendige betydning av § 20-2 tredje ledd bokstav c er at det i de tilfeller hvor saken har stor velferdsmessig betydning for den tapende part, og det er stor forskjell på partenes økonomiske styrke, skal mindre til enn ellers for å frita for sakskostnadsansvar.

Saken er av velferdsmessig betydning for Karlsen, og det er stor forskjell på det økonomiske styrkeforholdet mellom partene. Lagmannsretten har imidlertid ikke vært i tvil om domsresultatet. Ut fra sakens konkrete omstendigheter kan lagmannsretten heller ikke se at saken reiser spørsmål av prinsipiell interesse eller at det for øvrig er forhold som tilsier at Karlsen fritas for sakskostnadsansvaret. Lagmannsretten har derfor kommet til at det hverken for tingretten eller lagmannsretten foreligger slike tungtveiende grunner som unntaket i tvisteloven § 20-2 tredje ledd første punktum krever.

Statens omkostningskrav for tingretten og lagmannsretten er på henholdsvis 208 000 og 259 000 kroner, som i sin helhet utgjør salær. Ankende part har ikke protestert på kravet. Lagmannsretten finner kostnadene nødvendige og rimelige, og tar kravene til følge, jf. tvisteloven § 20-5.

Karlsens egne sakskostnader – tvisteloven § 3-8 Advokat Fjeldstads salærkrav for lagmannsretten er på 609 400 kroner. Sett hen til det arbeidet som fremstår som rimelig i saken, er dette salærkravet høyt. Lagmannsretten finner derfor grunn til å gjøre Karlsen oppmerksom på adgangen i tvisteloven § 3-8 til å be om at lagmannsretten fastsetter prosessfullmektigens salær. En eventuell begjæring må fremsettes skriftlig innen én måned etter forkynnelsen av denne avgjørelsen, jf. tvisteloven § 3-8 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

DOMSSLUTNING

1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for tingretten betaler Alexander David Karlsen til staten ved Justis- og beredskapsdepartementet 208 000 – tohundredeogåttetusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.
3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Alexander David Karlsen til staten ved Justis- og beredskapsdepartementet kroner 259 000 – tohundreogfemtinitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen

Øistein Aamodt Anine Kierulf Leif Georg Villars-Dahl

Terje Erik Fjellum Marie-Therese Hammersborg

Dokument i samsvar med undertegnet original. Fride Greiff Dybvad (signert elektronisk)