Oslo tingrett: Forføyning nektet i teltanskaffelse for Forsvaret

Hovedspørsmålet var om leverandørgruppen hadde sannsynliggjort et krav på å stanse konkurransen etter avvisning fra prekvalifisering. Dette beroet på om kvalifikasjonskravet om kvalitetsstyringssystem var oppfylt, og hvordan begrepet "The Contractor" skulle forstås i konkurransegrunnlaget.

Saken gjaldt Forsvarsmateriells konkurranse nr. 100953 om militære telt. Henriksen Group AS, H. Henriksen AS og Tacticus AS søkte prekvalifisering som leverandørgruppe. Den 26.09.2022 ble gruppen avvist med henvisning til forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 11-12 første ledd bokstav a, fordi oppdragsgiver mente kvalifikasjonskravet i punkt 4.8, krav PQR 5-1, ikke var oppfylt. Kravet lød at "The Contractor shall have a Quality Management System". Gruppen hadde fremlagt ISO 9001:2015-sertifikat for H. Henriksen AS. Saksøkerne begjærte midlertidig forføyning for å stanse konkurransen. Tingretten ga først en midlertidig kjennelse 24.10.2022 uten rettsmøte og forbød videreføring av konkurransen inntil lovligheten av avvisningen var avgjort. Staten begjærte deretter rettsmøte, som ble holdt 07.11.2022. Saksøkerne anførte at leverandørgruppen samlet måtte anses som "The Contractor", og at ett gruppemedlems sertifisering derfor måtte være tilstrekkelig. Staten anførte at Tacticus AS som hovedleverandør måtte oppfylle kravet selv, og subsidiært at det fremlagte ISO-sertifikatet uansett ikke hadde et scope relevant for teltanskaffelsen.

Retten tok utgangspunkt i vilkårene for midlertidig forføyning etter tvisteloven § 34-2: saksøkerne måtte sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn. Det avgjørende spørsmålet var om avvisningen fra prekvalifiseringen var rettmessig.

Først vurderte retten hvordan begrepet "The Contractor" skulle forstås i konkurransedokumentene. Retten la til grunn at dokumentene måtte tolkes objektivt og i sammenheng. I invitasjonen punkt 1.4 var "The potential Contractors, including their collaborating partners" definert som "Contractor". Samtidig viste dokumentene at bare én enhet kunne levere i Mercell, og Tacticus AS hadde sendt inn og signert søknaden. Retten fant likevel at punkt 4.3 om "Groups of economic operators" måtte ses i sammenheng med definisjonen i punkt 1.4. Når de tre selskapene hadde opptrådt som en gruppe, og regelverket ikke uttrykkelig definerte bare innsenderen som "Contractor", måtte alle tre anses som "The Contractor". Dermed kunne staten ikke bygge avvisningen på at Tacticus AS alene manglet relevant kvalitetsstyringssystem. Retten uttalte at den konkrete begrunnelsen i avvisningsbrevet 26.09.2022 derfor ikke var holdbar.

Deretter vurderte retten om gruppen likevel faktisk oppfylte krav PQR 5-1. Dokumentasjonskravet krevde ISO 9001:2015-sertifikat eller tilsvarende, med et scope relevant for de etterspurte produkter og tjenester. H. Henriksen AS sitt sertifikat gjaldt "Development and production of Henriksen hooks, Oil recovery equipment, REBS products (Rapid Entry and Boarding System), Maritime and Offshore systems". Retten var enig med staten i at dette scope ikke var relevant for produksjon av militære telt. Sertifikatet fremsto som begrenset til offshoretilknyttet og mer mekanisk produksjon, ikke tekstilarbeid. Retten aksepterte at oppdragsgiver etter forskriften § 8-15 måtte godta likeverdige kvalitetssikringstiltak, men konstaterte at det ikke var påvist slike tiltak utover det fremlagte sertifikatet. Forklaringen fra sjefen for kvalitetssikringsseksjonen i Forsvarsmateriell viste etter rettens syn at det var foretatt en konkret faglig vurdering av om sertifikatet kunne godtas til tross for scope-angivelsen. Retten fant ikke grunnlag for å overprøve denne vurderingen.

På denne bakgrunn kom retten til at krav PQR 5-1 ikke var oppfylt. Dette utgjorde en absolutt avvisningsgrunn etter forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 11-12 første ledd bokstav a. Siden en slik avvisningsgrunn forelå, hadde saksøkerne ikke sannsynliggjort noe hovedkrav, selv om den opprinnelige begrunnelsen i avvisningsbrevet ikke kunne opprettholdes.

Oslo tingrett opphevet den tidligere midlertidige kjennelsen som hadde stanset konkurransen, og tok ikke begjæringen om midlertidig forføyning til følge. Retten mente at oppdragsgiver hadde tolket konkurransegrunnlaget feil når det gjaldt hvem som var "The Contractor", men kom likevel til at leverandørgruppen ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om kvalitetsstyringssystem. Det fremlagte ISO-sertifikatet hadde ikke relevant scope for den aktuelle teltanskaffelsen. Avvisning var derfor obligatorisk. Saksøkerne ble fritatt for å betale statens sakskostnader, fordi saken først ble tilstrekkelig opplyst etter saksanlegget og den opprinnelige avvisningsbegrunnelsen ikke førte frem.

Kjennelsen illustrerer for det første betydningen av klar og konsistent begrepsbruk i konkurransegrunnlaget, særlig ved deltakelse gjennom leverandørgrupper eller konsortier. For det andre viser den at oppfyllelse av kvalifikasjonskrav til kvalitetsstyringssystem ikke bare beror på om det foreligger et ISO-sertifikat, men også om sertifikatets scope er relevant for de konkrete ytelsene som anskaffelsen gjelder. Retten aksepterte at oppdragsgivers faglige vurdering av relevans kunne ha betydelig vekt. Samtidig understreker avgjørelsen at avvisningsbeslutninger bør begrunnes fullstendig og presist, fordi mangelfull begrunnelse kan få betydning både for prosessrisiko og sakskostnader.