Oslo byfogdembete: finansiell kapasitet og avvisning i Statnett-sak

OSLO BYFUTEMBETE

ORSKURD

Sagt: 25.02.2021

Sak nr.: 21-011220TVI-OBYF/1

Dommar: Dommarfullmektig Mats Indrefjord Høllesli

Saka gjeld: Kravsmål om mellombels åtgjerd i anskaffingssak

Kraftmontasje AS Advokat Therese Linnea Kristiansen

mot

Statnett SF Advokat Morten Goller v/advokat Oda Hellenes Ekre Rettsleg medhjelpar: Advokatfullmektig Odin Kristoffer Bjerkan Horne

Ingen avgrensingar i retten til offentleg attgiving

ORSKURD

Kraftmontasje AS, representert ved advokat Therese Linnea Kristiansen, sette 21.01.2021 fram kravsmål om mellombels åtgjerd mot Statnett SF for å stogge inngåing av kontrakt i anbodskonkurranse etter forsyningsforskrifta. Kravsmålet blei sett fram før karensperioden gjekk ut. Saka gjeld spørsmål om kor vidt den valde tilbydaren skulle ha vore avvist frå tevlinga som følgje av manglande oppfylling av kvalifikasjonskravet om tilstrekkeleg økonomisk og finansiell kapasitet.

Kravsmålet blei forkynt for Statnett SF 22.01.2021, og høvet til å inngå kontrakt blei dimed suspendert, jf. forsyningsforskrifta § 21-3. Retten kalla inn til munnlege forhandlingar. Saksøkte, representert ved advokat Oda Hellenes Ekre (ansvarleg advokat: Morten Goller), inngav deretter merknader datert 05.02.2021.

Rettsmøte blei halde i Oslo tinghus 11.02.2021 og 12.02.2021. Administrerande direktør Oddgeir Anundsen i Kraftmontasje AS, senior prosjektleiar Karianne Prytz og seniorrådgjevar Svein Åge Dybvik i Statnett SF gav forklaring. Det blir elles vist til rettsboka.

Kort om sakstilhøvet:

Statnett SF («Statnett») er eit statsføretak som har ansvar for å byggje, drifte og vedlikehalde det sentrale straumnettet i Noreg. Kraftmontasje AS («Kraftmontasje») er ein tenesteleverandør som mellom anna tilbyr bygging og vedlikehald av kraftliner.

Hausten 2019 inviterte Statnett leverandørar registrerte i Statnett si kvalifikasjonsordning til konkurranse om ein leidningsentreprise for den om lag 74 km lange strekninga Kvandal- Kanstadbotn ved grensa mellom Nordland fylke og Troms og Finnmark fylke. Kraftlina, som er ein del av den såkalla «Lofotringen», er av eldre dato og skal fornyast. Kontrakten gjeld såleis både riving av eksisterande strekk samt bygging av nytt. Prosjektet har ei varigheit på drygt to og eit halvt år (med planlagd ferdigstilling hausten 2023) og blei opphavleg estimert til å ha ein verdi på 300 millionar kroner. Alle dei innkomne tilboda ligg likevel vesentleg høgare enn dette i pris, frå om lag 400 millionar kroner og oppover.

Anskaffinga er gjennomførd i medhald av anskaffingslova samt forsyningsforskrifta del I og II. Statnett har nytta anskaffingsprosedyren tevling med forhandling etter føregåande kunngjering, jf. forsyningsforskrifta § 9-1 fyrste ledd.

Tevlinga er gjennomførd i to steg. Før konkurransefasen blei det gjort ei forkvalifisering (eller prekvalifisering). Dette tyder at Statnett fyrst vurderte om kandidatane var

kvalifiserte til å ta del i tevlinga, før dei kvalifiserte kandidatane blei inviterte til å setje fram tilbod.

Innbydinga til forkvalifiseringa gjekk ut til potensielle leverandørar 23.10.2019 med søknadsfrist 18.11.2019. Seks leverandørar søkte. Fem av desse blei vurderte som kvalifiserte.

Invitasjon til å gje tilbod gjekk ut til leverandørane 10.05.2020 med fyrste tilbodsfrist 30.09.2020.

Kontrakten skulle tildelast den av dei kvalifiserte leverandørane som hadde det beste tilhøvet mellom pris og kvalitet/prosjektgjennomføring. Pris var vekta 70 prosent, medan kvalitet/prosjektgjennomføring var vekta 30 prosent. Fire leverandørar leverte tilbod.

Etter at tilboda var komne inn, gjennomførte Statnett drøftingar med leverandørane. Deretter blei det gjeve inn oppdaterte tilbod. Endeleg tilbodsfrist blei sett til 20.11.2020. Dei oppdaterte tilboda blei gjennomgått og vurderte av Statnett.

18.12.2020 sende Statnett tildelingsavgjersla til leverandørane. Kontrakten blei tildelt Rebaioli S.p.A. («Rebaioli»), som fekk høgst totalskår i tevlinga. Kraftmontasje blei rangert som nummer to. Rebaioli oppnådde best resultat på pris, medan Kraftmontasje blei rangert øvst på kriteriet kvalitet/prosjektgjennomføring. Rebaioli kom dårlegast ut av dei fire leverandørane på kvalitet/prosjektgjennomføring.

Etter vedtaket kravde Kraftmontasje innsyn i anskaffingsdokumenta. Kraftmontasje er ikkje tilfreds med korleis innsynskravet blei handtert av Statnett, mellom anna av di dei fyrst mottok sterkt sladda dokumentasjon. Slik saka står for retten er det ikkje grunnlag for å gå nærare inn på detaljane kring dette.

08.01.2021 gav Kraftmontasje inn klage på kontraktstildelinga. 19.01.2021 svarte Statnett på klagen og opprettheldt vedtaket om å tildele kontrakten til Rebaioli. 21.01.2021 sette Kraftmontasje fram kravsmål om mellombels åtgjerd med krav om forbod mot kontraktssignering.

Kravsmålet inneheldt opphavleg fleire påstandsgrunnlag, men har etter kvart blitt avgrensa til spørsmålet om tilbodet frå Rebaioli skulle ha vore avvist av di Rebaioli på tildelingstidspunktet ikkje oppfylte kvalifikasjonskravet om tilstrekkeleg økonomisk og finansiell kapasitet (heretter også omtalt som «kravet om finansiell kapasitet» eller «kvalifikasjonskravet»).

Det aktuelle kvalifikasjonkravet er slik utforma i vedlegg A («Annex A – Qualification requirements and documentation requirements») til innbydinga til forkvalifiseringa, jf.

venstre kolonne (i innbydinga går tabellen over fleire sider, men han er her samansett av retten):

Kvalifikasjonskravet består av to delar, høvesvis: (1) eit krav til minsteomsetnad på 10 millionar euro per år, og (2) eit krav om tilstrekkeleg finansiell kapasitet til å gjennomføre kontrakten (det vil seie tilstrekkeleg økonomisk kapasitet) (engelsk: «sufficient financial capacity to fulfil the contract (i.e. sufficient economical capacity)»).

Partane er samde om at Rebaioli oppfyller omsetnadskravet.

I høgre kolonne er dei tilhøyrande dokumentasjonskrava («required documentation») lista opp (i punkt a til e).

Følgjande går også fram av innbydinga til forkvalifiseringa (23.10.2019):

The applicant is responsible for answering all the qualification requirements by submitting all required documentation.

Statnett SF emphasizes that all applicants shall document that the qualification requirements are fulfilled in accordance with Annex A "Qualification requirements and documentation requirements", and that completion of the European Single Procurement Document (ESPD) does not suffice as proof that the qualification requirements are fulfilled. This is necessary to ensure that the procurement process is carried out correctly. Such documentation shall be submitted together with the application for qualification.

(…) Statnett SF has the right, but not the duty, to ask the applicant to further clarify their application, including forwarding missing documentation.

Statnett bad altså kandidatane om å levere fullstendig dokumentasjon, ikkje berre ESPD- skjema, jf. forsyningsforskrifta § 12-1 andre ledd, jf. anskaffingsforskrifta § 17-1 tredje ledd, jf. § 16-1 andre ledd og § 16-4.

Av innbydinga til å gje tilbod (10.05.2020) er følgjande opplyst om eventuell avvising:

The rules for rejection of tender set out in the Utility Regulation [forsyningsforskrifta, rettens merknad] Ch. 20 will apply for this competition. (…)

Statnett SF notes that deviations from the Invitation to tender documents may entail the right and duty to reject the Tenderer from the competition.

Tenderer is obligated to inform Statnett of any changes in the Tenderer's organisation, its commercial or technical position, or of any other aspects that may have a negative impact on his ability to fulfil the qualification criteria set forth in KON-005293 [innbydinga til forkvalifiseringa, retten sin merknad]. Statnett reserves the right to reject tenderers from the competition if there has been such change.

Det er gjeve opp i innbydinga til å gje tilbod at tilbydarane må levere dokumentasjon gjeldande «Tenderer’s financial stability».

Rebaioli hadde ved forkvalifiseringa hausten 2019 lagt fram ei kredittvurdering, omsetnadsstadfesting og rekneskapar med notar for perioden 2016-2018, dessutan ei stadfesting på at det ikkje var andre relevante rekneskapstal å rapportere om.

Rekneskapen for 2016 synte positiv eigenkapital («Shareholders' Equity») på 7 670 762 euro og eit underskot («Profit (loss) for the year») på 348 795 euro. I 2017 hadde Rebaioli positiv eigenkapital på 7 690 931 euro og eit overskot på 499 710 euro. I 2018 utgjorde eigenkapitalen 7 158 536 euro, og selskapet hadde eit underskot på 295 006 euro.

Ettersom tevlinga gjekk føre seg over eit langt tidsrom, var eit nytt rekneskapsår avslutta før tilbodsfristen gjekk ut. Rebaioli sin rekneskap for 2019 var likevel ikkje klar før 26.10.2020, og han blei fyrst godkjend av generalforsamlinga 10.11.2020, altså etter at tilbodsfristen gjekk ut.

Ved inngjeving av tilbodet varsla Rebaioli Statnett om at rekneskapsinformasjonen ville bli ettersend. Etter førespurnad frå Statnett sende Rebaioli 02.12.2020 inn resultatrekneskap og balanse for 2019 samt delårsrapport for 2020, begge utan notar, saman med ei kort utgreiing. 04.12.2020 bad Statnett om utfyllande opplysningar, og 11.12.2020 svarte Rebaioli og la ved årsrekneskapen for 2019 og delårsrekneskapen for 2020 med notar og rapport frå leiinga, ein forretningsplan for perioden fram til 2023 samt eit oversyn over oppdrag som hadde blitt utsett frå 2019 til 2020. Statnett følgde opp med ytterlegare spørsmål.

2019-rekneskapen synte av ukjend årsak noko andre tal for 2018 enn den tidlegare framlagde 2018-rekneskapen (7 201 476 euro i eigenkapital og eit underskot på 907 747 euro). For 2019 framkom det negativ eigenkapital på 5 488 697 euro og eit underskot på 12 776 122 euro.

Det er ikkje omtvista at resultatet og soliditeten i 2019 skil seg vesentleg frå dei tidlegare rekneskapsåra og dimed også frå det vurderingsgrunnlaget Statnett hadde tilgjengeleg ved forkvalifiseringa. Rebaioli sin finansielle situasjon hadde endra seg til det verre. Notane til rekneskapen for 2019 tilbyr følgjande forklaring:

The negative result for the year in question is mainly due to the drop in turnover in the national reference market, together with the Company's high overheads structure and the growing debt to the Norwegian subsidiary Rebaioli Norge.

Det norske dotterselskapet Rebaioli Norge AS har over tid hatt ein anstrengd økonomi.

Dei same notane forklarer utviklinga inn i 2020:

However, in 2020 the Company was able to benefit from a settlement of the debt owed to its Norwegian subsidiary Rebaioli Norge for about 5 million euros, with a corresponding contingent asset recognised in 2020. This was possible because the Company assisted its subsidiary Rebaioli Norge both in finalising certain out-of- court settlements of its trade payables with its local suppliers and in providing it - in the form of equity - with the necessary funds to pay the above payables. This financial support was made possible thanks to settlement with the contracting company Statnett, which paid the Company, as a settlement, a total amount of Euro 1,300,000.

Statnett fekk ikkje tilsendt revisjonsrapportar eller rapportar frå Rebaioli sitt revisorkollegium for 2019. Kraftmontasje har i ettertid henta inn revisjonsrapportar frå BDO i Italia samt fråsegner frå revisorkollegiet.

I revisjonsrapporten datert 09.11.2020 oppsummerer BDO leiinga sine merknader til 2019- rekneskapen og utsiktene til fortsatt drift i Rebaioli (rapporten er omsett til engelsk frå italiensk):

Under Business continuity in the notes to the financial statements, the directors state that in 2020 the Company was able to write off around 5 million euro of its debt towards its Norwegian subsidiary, Rebaioli Norge, creating a contingent asset in the same amount, after helping its subsidiary with an out-of-court write-off of part of its commercial debit to its commercial suppliers and giving the subsidiary the financial support needed to make the settlements. Under the same heading the directors

describe the bases on which they assessed the Company's ability to continue as a going concern, which can be briefly summarised as: − Completion of the restructuring of the debt to the Norwegian subsidiary; − Deep internal reorganisation to cut overheads, with a main focus on cutting personnel costs (currently in course); − Negotiation with the banks to reschedule debt to them (about to start). The directors state that initial discussions suggest some willingness by the banks to accommodatethe Company; − A large portfolio of current orders that would provide the resources needed to reorganise the Company, and finally: − The Company has always met its tax and social security commitments and its liabilities to banks and employees.

BDO knyter i framhaldet nokre merknader til dei ovannemnde framtidsvurderingane samt til Rebaioli sin forretningsplan, som Statnett seinare fekk tilsendt ein oppdatert versjon av:

These considerations are largely reflected in the 2020-2023 Industrial Development plan (hereafter the "Development Plan) formally approved by the Board of Directors on 24 September 2020 and presented to the Meeting of Shareholders on 28 September 2020 but not given to us for examination until 4 November 2020 together with the interim accounts as at 31 May 2020 (base position) and 30 June 2020. As regards the Development Plan itself, given the general unreliability of its assumptions, for which we still have received no adequate or sufficient supporting evidence, about the future events management expects will occur and the impact of the steps management intends to take, we must express some concerns.

BDO går vidare gjennom all usikkerheita dei meiner er knytt til Rebaioli sine forklaringar til rekneskapstala. Dei konkluderer deretter som følgjer:

(…) we are unable to express any opinion on whether the management report is consistent with the financial statements of Rebaioli S.p.A. as at 31 December 2019 or on whether it meets legal requirements (…).

Heller ikkje revisorkollegiet uttrykkjer seg positivt til årsrekneskapen som til slutt blei godkjend av generalforsamlinga i Rebaioli. I rapporten sin datert 09.11.2020 konkluderer dei som følgjer:

(…) the Board of Auditors recommends that the shareholders do not approve the draft financial statements of Rebaioli SpA for the financial year ending 31 December 2019 in their current format and as proposed by the Board of Directors.

Det var det tredje framlegget til årsrekneskap som til slutt blei godkjent av generalforsamlinga. Dei tidlegare rekneskapsutkasta hadde ikkje blitt godkjende, noko som forklarer kvifor den endelege rekneskapen ikkje låg føre før seint på året. Tala for eigenkapital og resultat var likevel like i den fyrste og den tredje rekneskapen, medan ein i den andre rekneskapen tok inn dei økonomiske føremonene (ettergjeving av gjeld) relatert til avtala Rebaioli Norge AS gjorde med kreditorane sine, føremoner som revisorane meinte heller måtte høyre heime i 2020-rekneskapen. Revisorane gav uttrykk for at det andre utkastet til rekneskap strei mot rekneskapsprinsippa og at det var usikkert om det var grunnlag for vidare drift i selskapet. Grunna den finansielle situasjonen i 2019 blei det dessutan kravd oppløysing av selskapet, men saka skal, etter det som er opplyst for retten, etter kvart ha blitt heva.

Det går også fram av rapporten frå revisorkollegiet at leiinga i Rebaioli gjev avvikande informasjon i dei ulike rekneskapsutkasta, både om årsaka til dei økonomiske tapa og om stoda for det norske dotterselskapet Rebaioli Norge AS. Det fører for langt å gå nært inn i detaljane kring dette, men revisorkollegiet skriv følgjande i rapporten sin av 09.11.2020:

On 29/05/2020 and 16/06/2020 the Board of Directors approved an initial draft of the financial statements as at 31/12/2019, which showed a € 12 776 122 loss for the period that wiped out the share capital and left the Company with € 5 488 697 in negative equity.

(…)

The Board of Directors, having been authorised to do so by the shareholders, on 24/08/2020 prepared and approved a second draft set of financial statements as at 31/12/2019, which showed a € 4 310 113 loss for the period. At that date equity was shown as € 2 977 312.

(…)

on 26/10/2020 the Board of Directors produced a third set of financial statements (…). (…) [T]hey are essentially identical to those approved by the Board of Directors 29/05 -16/06/2020 apart from the following main items in the notes to the financial statements: − Business continuity: − the reason for the loss for the period is now a fall in Italian sales, instead of extraordinary expense imputable to Rebaioli Norge stated previously; − previous drafts stated that Rebaioli Norge had been put into liquidation, allowing its parent company to write off its entire debt to the Norwegian subsidiary. The new financial statements state that Rebaioli SpA contributed the resources

Rebaioli Norge needed to make settlement with its suppliers in the form of nonrefundable equity; − the data on August settlement payments is updated, removing the formal agreement of the shareholders to recapitalise the Company with equity above the statutory minimum;

Delårsrekneskapen for dei fyrste åtte månadene av 2020 (per 31.08.2020) syner positiv eigenkapital på 764 673 euro og eit overskot på 6 242 480 euro.

I notane blir det gjeve følgjande forklaring til det monalege overskotet:

The positive result for the year is mainly attributable to the positive effects of the full and final settlement of the credit and debit positions with the investee company Rebaioli Norge AS.

Vidare gjev selskapet opp at det har solide ordrereservar, samstundes som koronasituasjonen påverkar drifta negativt:

Operational management was characterised by the start of some works forming part of the company's orders portfolio, amounting to around Euro 120,000 thousand. Specifically, revenues from sales and production are Euro 15,552 thousand, and the value, while appreciable, was affected by the slowdown in work that the company unfortunately had to undergo due to the health emergency caused by COVID-19 still in progress.

Det er i delårsrekneskapen for 2020 oppført «other income and revenues» utover «operating grants» på 9 381 062 euro. Beløpet utgjerast mellom anna av gjeldsettergjevinga frå det norske dotterselskapet.

I forkant av tildelinga gjorde finansavdelinga i Statnett ei oppdatert finansiell vurdering av Rebaioli. Det ligg føre ein seks siders rapport datert 17.12.2020, som av saksøkte er omtalt som ei oppsummering av den vurderinga som blei gjord. På bakgrunn av finansavdelinga sine vurderingar konkluderte Statnett sitt tverrfaglege anskaffingslag med at Rebaioli framleis oppfylte kvalifikasjonskravet. Dokumentet er såleis sentralt i saka. Det gjev også ei oppstilling av sentrale faktiske tilhøve, og større utdrag blir difor attgjeve nedanfor:

Rebaioli S.P.A. har blitt vurdert av finansavdelingen flere ganger tidligere. I forbindelse med prosjektet Kvandal-Kanstadbotn (KON-005293) ble selskapet opprinnelig evaluert i desember 2019. Det foretas i tillegg nå en oppdatert vurdering.

(…)

Desember 2020 (etter anbud, før tildeling) Prosjektet var klare til å konkludere vinner av anbudet i desember 2020. De ønsker da å gjøre en oppdatert finansiell vurdering. (…)

Kort vurdering av de nyest regnskapene:

1. Regnskapene viser at 2019 ble et veldig svakt år. Resultatregnskapet viser et veldig stort underskudd. Egenkapitalen gikk tapt og var negativ ved utgangen av 2019
2. Delårsrapporten for 2020 viser at selskapet så langt i 2020 har gått med overskudd. Overskuddet er forholdsvis stort sett i forhold til omsetningen og historiske resultater. Det store overskuddet medfører av egenkapitalen igjen var positiv ved utgangen av august 2020.
3. Selskapet opplyser i mail at de har byttet fire personer i selskapets styre og ledelse, inklusiv styrets leder og "General manager". Det er naturlig å se dette i sammenheng med de svake tallene for 2019.

Vi i prosjektet konkluderte den 04.12.2020 med at selskapets finansielle situasjon må undersøkes nærmere. Det ble derfor sendt et brev til Rebaioli med oppfølgingsspørsmål. Det ble stilt følgende spørsmål knyttet til økonomi:

(…)

Statnett stilte ei rekkje spørsmål til Rebaioli, både om historiske data og om framtidsutsiktene.

Vidare:

Vi mottok svar fredag 11.desember 2020. Rebaioli leverte da regnskaper med noter og "Management report" for 2019 og pr 31.08.2020. I tillegg ble det lagt ved brev som svar på spørsmål, cv for utvalgte personer, samt presentasjon med "business plan" frem til og med 2023.

Vurdering av regnskapet for 2019 og delårsrapport for 2020: Sentrale momenter:

1. Omsetningen a. 2019: Omsetningen var henholdsvis ~52,4, ~40,9 og ~23,8 millioner EUR i henholdsvis 2017, 2018 og 2019. Omsetningen er i en fallende trend og reduksjonen har vært betydelig. Selskapet forklarer fallet i 2019 med at kontrakter for EUR [Sladda, rettens merknad] millioner med Terna fikk utsatt oppstart, til 2020. Disse kontraktene skal i stor grad ha blitt startet i 2020.

b. 2020: Foreløpige tall for de første 8 måneder i 2020 viser en omsetning ~20,7 millioner EUR. Av disse inntektene er hele EUR 9,4 millioner i posten andre inntekter ("Other income and revenues"). Selskapet oppgir at disse i stor grad skyldes oppgjør knyttet til Rebaioli Norge AS. Det har vært flere oppgjør med ulik regnskapsføring: i. Forhandlet "settlement of debt" med Rebaioli Norge AS. Bidro med EUR ~5 millioner inn i regnskapet. Rebaioli har blant annet bistått Rebaioli Norge AS med "out-of-court settlement of its trade payables med local suppliers", dvs gruppe av større leverandører til Rebaioli Norge AS skal ha fått dekket rundt 50% av sitt utestående. ii. Sluttoppgjør med Statnett, som utbetalte EUR 1,3 millioner i 2020 for å dekke kostnader ført i 2018 og 2019.

2. Driftsresultatet (EBITDA) a. 2019: Driftsresultatet gikk fra et overskudd på ~1,1 millioner EUR i 2018 til et underskudd på ~12,3 millioner EUR i 2019. Driftsresultatet som andel av omsetningen svekket seg fra 2,6% i 2018 til et tap på ~52% i 2019! Tapet er veldig høyt og selskapet forklarer det med følgende forhold: i. Fall i omsetning i det nasjonale markedet (Italia) som følge av utsettelser hos Terna ii. Selskapets kostnader ble ikke redusert nok når omsetningen falt. iii. Tap knyttet til Rebaioli Norge AS. Tapene fremkommer i flere poster i regnskapet, blant annet som nedskrivning av aksjekapitalen i Rebaioli Norge AS til null og nedskrivning av fordringer med over EUR 3 millioner. Det var flere uløste tvister i Norge ved utgangen av 2019 (de fleste har imidlertid blitt løst i 2020) iv. Regnskapsnotene viser at det i tillegg til tapene i Norge var noen mindre nedskrivninger andre steder, blant annet Portugal og Italia. b. 2020: Driftsresultatet viser et overskudd på EUR ~6,55 millioner. Dette er veldig høyt. Selskapet oppgir at overskuddet skyldes endelige sluttoppgjør knyttet til Rebaioli Norge AS. c. Selve driften i 2020 er negativt påvirket av Covid-19. Selskapet oppgir selv at arbeidet stoppet helt opp i ca to måneder (mars/april/mai) og at den andre koronabølgen har medført nye forsinkelser utover høsten 2020. Rebaioli opplyser om at det er iverksatt en rekke tiltak på nasjonalt nivå for å dempe den økonomiske belastningen for næringslivet. Vi må samtidig ta høyde for at det fremdeles er stor usikkerhet knyttet til Covid-19 fremover og det potensielt kan ha store negative konsekvenser for selskapet.
3. Resultat etter skatt (Net profit) a. 2019: Resultat etter skatt viser et underskudd på EUR ~12,8 millioner. Finanspostene er små, så det svake resultatet har samme forklaring som driftsresultatet. b. 2020: Resultat etter skatt viser et overskudd på EUR ~6,24 millioner.

Overskuddet er veldig høyt sett i forhold til omsetningen. Finanspostene er små, så det gode resultatet har samme forklaring som driftsresultatet.

4. Totalbalansen er fallende og var ~35,2, ~28,7 og ~25,8, millioner EUR ved utgangen av henholdsvis 2018, 2019 og pr 31.08.2020. Reduksjonen skyldes reduserte fordringer knyttet til datterselskap og lagerbeholdning. a. Fordringer knyttet til datterselskap falt med EUR~3,6 millioner i 2019. I tillegg falt verdien knyttet til investeringer i datterselskaper ("equity investments in subsidiary companies") med EUR ~0,9 millioner. I 2020 økte imidlertid fordringer knyttet til datterselskaper med EUR ~1,7 millioner. b. Lagerbeholdning "contract work i progress" var ~9,90, ~6,09 og ~1,85 ved utgangen av henholdsvis 2018, 2019 og pr 31.08.2020. Denne posten forklarer følgelig det meste av fallet i totalbalansen.
5. På Passiva-siden av balansen er det endringer på flere av postene, i begge retninger. I sum er det svingninger i årsresultatet (Net profit) som slår og forklarer fallet i egenkapitalen. Svake resultater har redusert egenkapitalen med EUR ~7 millioner fra utgangen av 2018 til 31.08.2020. I tillegg er leverandørgjeld redusert med EUR ~1,7 millioner i samme periode.
6. Kundefordringer: Selskapet oppgir at rundt [Sladda, rettens merknad] % av kundefordringene mot statlige virksomhet som vurderes å ha lav risiko.
7. Egenkapitalen har vært gjenstand for store svingninger: a. Egenkapitalen ved utgangen av 2018 var EUR ~7,20 millioner og egenkapitalandelen ~20,4%. Selskapet hadde på dette tidspunktet tilfredsstillende egenkapital. b. Ved utgangen av 2019 var egenkapitalen negativ med EUR 5,49 millioner. Reduksjonen tilsvarer underskuddet (net profit) i 2019 og skyldes i hovedsak samme forhold som omtalt tidligere (utsatte oppdrag for Terna, manglende kostnadsreduksjon, problemer knyttet til Rebaioli Norge AS). c. Ved utgangen av august 2020 var igjen egenkapitalen positiv. Egenkapitalen var da EUR ~0,76 millioner og egenkapitalandelen var ~3,0%. Egenkapitalen er med andre ord igjen positiv, men svært lav. At egenkapitalen igjen har blitt positiv skyldes i stor grad oppgjør knyttet til Rebaioli Norge AS.
8. Likviditet: Rebaioli hadde pr 31.08.2020 en kontantbeholdning på EUR ~1,0 million. Selskapet oppgir å ha kredittlinjer mot finansielle institusjoner, herunder fra banker med sikkerhet i selskapets fakturaer.
9. Rebaioli skriver i delårsrapporten pr 31.08.2020 at de har en ordrereserve for de neste tre årene på ca EUR [Sladda, rettens merknad] millioner. Vi har i tillegg nylig fått vite at de har fått en ordre på EUR [Sladda, rettens merknad] millioner sammen med tre andre selskaper i et JV. Sett opp mot selskapets omsetning så betyr dette at de godt dekket med oppdrag for de nærmeste årene. Det gjenstår det å se om selskapet klarer å gjennomføre oppgavene og samtidig gå med overskudd.
10. Selskapet skriver i delårsrapporten pr 31.08.2020 at de har vært i en juridisk prosess vedrørende det faktum at de i 2019 gikk med underskudd og hadde negativ

egenkapital ved utgangen av 2019. Det skal være avholdt minst tre høringer i 2020 vedrørende saken. "The Administrative body" er nå av den oppfatning at grunnlaget for saken er borte som følge av at egenkapitalen nå er positiv igjen.

Business plan pr. 25. november 2020 Rebaioli har gitt oss en 34 siders business plan. Planen er en presentasjon som ble avholdt for selskapets styre den 25. november 2020. Noen sentrale elementer i planen:

1. Det redegjøres for selskapets utvikling i 2019 og 2020 frem til 31.08.2020. Årsaker til tap i 2019 og utvikling i egenkapital sentrale temaer.
2. Ordrereserven for de neste tre årene var EUR ~[Sladda, rettens merknad] millioner pr. 31.08.2020. Det er dette som legges til grunn for prognosene fremover. Å basere seg på kun allerede inngåtte kontrakter er forholdsvis konservativt. Det er rimelig forvente at selskapet vil vinne flere kontrakter i tiden i løpet av de nærmeste årene. Dette vil i så fall gi vekst i omsetningen og det kan bli press på interne nøkkelressurser.
3. Selskapet har planer om kostnadskutt. Det er rimelig å tro at de helt eller delvis vil lykkes med dette.
4. Selskapets prognoser viser en gjennomsnittlig driftsmargin (EBIT/Omsetning) på ~[Sladda, rettens merknad] % i treårsperioden 2021-2023. Dette er optimistisk sett i lys av at driftsmarginen var 2,81%, -0,42%, 1,78% og 1,22% i årene 2015, 2016, 2017 og 2018. Året 2019 var såpass dårlig at det ikke har noen hensikt å sammenligne med tall for dette året.
5. Prognosene viser årlige overskudd, nedbetaling av gjeld, tilfredsstillende likviditet og oppbygging av egenkapital. Dersom man legger til grunn er gjennomsnittlig årlig driftsmargin på over [Sladda, rettens merknad]% vil det stort sett bare være en regnearkøvelse å fordele overskuddet slik at de ulike sentrale regnskapspostene viser bedring.

Oppsummering Rebaioli Spa har i lengre tid drevet selskapet med lav lønnsomhet. I 5-årsperioden 2014-2018 har det vært små overskudd i 2014, 2015 og 2017, mens det i 2016 og 2018 var små underskudd. Selskapet har i denne perioden hatt tilfredsstillende egenkapital og har greit tålt de mindre tapene som har vært.

I 2019 ble det imidlertid langt verre. Et voldsomt stort tap resulterte i tapt egenkapital. Egenkapitalen var tilbake så vidt i pluss i regnskapet pr 31.08.2020. Selv om egenkapitalen var positiv, var den svært lav, dvs. nær 0. Det gode delårsresultatet i 2020 skyldes ekstraordinære forhold, primært knyttet til enighet i tvister og sluttoppgjør knyttet til Rebaioli Norge AS. Ordinær drift i 2020, justert for disse engangseffektene, er omtrent 0 - og er rammet av Covid-19, med blant annet 2

måneders stillstand i produksjonen i Italia og forsinkelser utover høsten 2020, som antakelig også vil slå ut i tredje tertialtallene når de blir tilgjengelige.

Vi har ikke funnet store usikkerhetsmomenter i balansen. Dermed fokuserer vi vurderingen på 1) Usikkerhet ifht. omsetning og marginer framover, 2) Evne til å bære denne usikkerheten.

Når det gjelder 1) Usikkerhet ifht. omsetning og marginer framover: Problemene som resulterte i store tap i 2019 synes i stor grad å være løst og det forventes ikke nye tap fremover knyttet til de konkrete sakene. Omsetning er naturlig nok svak også i 2020, og underliggende margin korrigert for engangseffekter relatert til Norge må forventes å være 0 eller negativ når året er omme. På sikt er utsiktene for driften gode basert på meget sterk ordrereserve, gode etterspørselsforhold og konkrete planer. Dokumentasjonen som er framlagt gir godt helhetsinntrykk av ny ledelse som tar tak. Men det vil alltid være usikkerhet knyttet til marginer – herunder Covid-19, som skaper usikkerhet for alle leverandører.

Når det gjelder 2) Evne til å bære omsetnings- og marginusikkerhet: Egenkapitalen er omtrent 0. Selskapet oppgir imidlertid å ha tilgang til bankfasiliteter på [Sladda, rettens merknad] MEUR, som er betydelig. Vi kjenner ikke detaljene i dette, hvor mye som er trukket, og vi vet ikke så mye om de diskusjonene som selskapet har med bankene nå. Vi vet dermed lite om det er risiko for at disse tilgangene reduseres eller om de tvert om kan gjøres mer langsiktige. Vi skulle gjerne hatt mer informasjon om diskusjonen med bankene og hva selskapet har oppnådd. Rebaioli har bekreftet pr mail den 14.november 2020 at de ikke er under konkursbeskyttelse eller konkurslignende prosesser.

Statnett forklarte i rettsmøtet at dei i ettertid har fått stadfesta at Rebaioli har tilgang på utrekte trekkfasilitetar på i overkant av 10 millionar euro, noko som ifølgje Dybvik tilseier at likviditeten er god.

Etter oppsummeringa (referert ovanfor) kjem Statnett med ein konklusjon. Retten kjem attende til konklusjonen i «vurderinga til retten», og konklusjonen blir difor ikkje gjeven att her.

I samband med handsaminga av klagen frå Kraftmontasje gjekk Statnett gjennom revisjonsrapportane og rapportane frå revisorkollegiet. Statnett fekk også tilsendt ytterlegare informasjon frå Rebaioli. På bakgrunn av dette konkluderte Statnett etter ei ny finansiell vurdering datert 19.01.2021 med at Rebaioli oppfylte kvalifikasjonskravet om økonomisk kapasitet og at det ikkje var grunnlag for å avvise Rebaioli frå tevlinga.

Saksøkjaren har i hovudsak gjort gjeldande:

Det ligg føre hovudkrav og sikringsgrunn. Vilkåra for å vedta mellombels åtgjerd er til stades.

Statnett har brote anskaffingsregelverket. Vald leverandør skulle ha vore avvist frå konkurransen av di dei ikkje oppfylte kvalifikasjonskravet om finansiell kapasitet på tidspunktet for tildeling av kontrakten, jf. forsyningsforskrifta § 20-2 fyrste ledd bokstav a. Kraftmontasje blei rangert som nummer to og skulle såleis ha fått tildelinga.

Oppdragsgjevaren pliktar å kontrollere at vald leverandør på tildelingstidspunktet fortsatt oppfyller kvalifikasjonskrava, jf. forsyningsforskrifta § 12-1 andre ledd, jf. anskaffingsforskrifta § 17-1 femte ledd. Rebaioli opplevde ei markant svekking av den økonomiske kapasiteten sin etter forkvalifiseringa. Dersom Statnett hadde føreteke ei reel ny vurdering, er det openbert at Rebaioli ville ha blitt avvist frå tevlinga.

Saksøkjaren er einig i at Statnett har eit innkjøpsfagleg skjønn. Det innkjøpsfaglege skjønnet kan likevel overprøvast av retten dersom skjønnet framstår som uforsvarleg, usakleg, vilkårleg eller sterkt urimeleg, eller dersom skjønnet er basert på faktiske feil. Kraftmontasje meiner Statnett har gått utanfor rammene til det innkjøpsfaglege skjønnet i vurderinga av om Rebaioli framleis oppfylte kravet til finansiell kapasitet på tildelingstidspunktet.

I medhald av anskaffingslova § 4 gjeld det heilt overordna prinsipp for offentlege anskaffingar som ikkje kan setjast til side av det innkjøpsfaglege skjønnet. Oppdragsgjevaren skal opptre i samsvar med grunnleggjande prinsipp om konkurranse, likehandsaming, føreseielegheit, etterprøvbarheit og forholdsmessigheit. Statnett har brote med krava til likehandsaming og føreseielegheit når dei har vurdert Rebaioli si oppfylling av kvalifikasjonskravet om finansiell kapasitet. Dei har praktisert det innkjøpsfaglege skjønnet i strid med anskaffingslova § 4.

Rebaioli har ikkje levert komplett og korrekt dokumentasjon i medhald av krava i konkurransegrunnlaget. Då dei gav inn det siste tilbodet, mottok ikkje Statnett komplette årsrekneskapar med notar og revisorrapportar. Rekneskapar med notar blei fyrst oversende 04.12.2020. Slik konkurransegrunnlaget var utforma, hadde Statnett plikt til å avvise leverandørar som ikkje oppfylte alle krava til dokumentasjon, jf. punkt 7.1 i innbydinga til å gje tilbod, der følgjande går fram: «Statnett SF specifies that deviations from the Invitation for qualification documents may entail the right and duty to reject the applicants from the competition.». Konsekvensen av manglande oppfylling av eksplisitt gjevne krav til dokumentasjon for at kvalifikasjonskrav er oppfylte, er at oppdragsgjevaren får plikt til å avvise tilbodet, jf. også forsyningsforskrifta § 20-8 fyrste ledd bokstav b, subsidiært § 20-

8 andre ledd bokstav a, samt krava til føreseielegheit og likehandsaming i anskaffingslova § 4.

På vurderingstidspunktet 17.12.2020 hadde ikkje Statnett tilgang til all naudsynt dokumentasjon. Dei mangla dei negative (eller ikkje-positive) rapportane frå revisor og revisorkollegiet om 2019-rekneskapen og sat dimed med eit misvisande bilete av situasjonen. Sjølv om Statnett stilte oppfølgingsspørsmål, fekk dei ikkje tilfredstillande svar. Såleis var vurderinga av at Rebaioli oppfylte kvalifikasjonskravet basert på faktiske feil. Det innkjøpsfaglege skjønnet kan overprøvast fullt ut når det er basert på faktiske feil, irekna unnlating av å opplyse om faktum.

Dersom Statnett meiner at den informasjonen dei hadde tilgjengeleg på vurderingstidspunktet, er tilstrekkeleg, har dei utøvd skjønnet sitt på ein uforsvarleg, usakleg, vilkårleg og/eller sterkt urimeleg måte.

Utanom kravet til omsetnad er det ingen objektive kriterium for å fastsetje kva som utgjer tilstrekkeleg finansiell kapasitet, og det er såleis naudsynt å tolke kvalifikasjonskravet. Utgangspunktet er ordlyden og korleis ein opplyst og normalt påpasseleg tilbydar forstår kravet.

Kravet til finansiell kapasitet må tolkast i tilhøve til det aktuelle prosjektet. Saka her gjeld kritisk infrastruktur. Terrenget er vanskeleg i anleggsområdet, med både fjord og fjell. Dersom prosjektet stoggar opp på eit ugunstig tidspunkt, kan det få store konsekvensar, som ikkje berre er av økonomisk art. Prosjektet vedkjem straumforsyninga til ein stor folkesetnad. Føremålet med at det stillast krav til den finansielle kapasiteten er at entreprenøren skal vere i stand til å utføre pålagde kontraktsplikter utan at ein går konkurs i prosessen. Ein må også kunne møte eventuelle uventa hendingar som kan dukke opp. Entreprenøren blir dessutan betalt etterskotsvis. I sum tilseier dette at den valde leverandøren må ha stor økonomisk bereevne. Kravet til finansiell kapasitet må difor tolkast strengt.

Saksøkjaren meiner vidare at kvalifikasjonskravet må sjåast i ljos av dokumentasjonskrava, som stiller krav til innlevering av spesifiserte dokument. Dokumentasjonen ein legg fram, må openbert vere positiv, sjølv om dette ikkje eksplisitt går fram av utlysinga. Når ein stiller krav om innlevering av rekneskapar og kredittvurderingar for å dokumentere finansiell kapasitet, er det meiningslaust om ein skal kunne godta negative rekneskapar og kredittvurderingar. Ein normalt oppegåande og påpasseleg tilbydar forstår kravet slik at tala må vere positive.

Ei objektiv tolking av kriteriet tilseier at ein på tildelingstidspunktet må vise til solid og positiv historikk tre år attende i tid, altså for 2017, 2018 og 2019. I tillegg må delårsrekneskapen for 2020 vere solid og positiv og utan avvik av betydning.

Leverandøren må dokumentere solid omsetnad knytt til tilsvarande prosjekt dei siste tre åra. Det er ikkje godt nok at ein berre har utført små prosjekt. Leverandøren må ha ei god og solid kredittvurdering. Framtidsutsiktene må vere positive.

Det er klart at dokumentasjonen Rebaioli har levert inn, ikkje er god nok. Årsrekneskapen for 2019 syner eit underskot på om lag 12,7 millionar euro. Rebaioli har tapt heile eigenkapitalen sin og står med ein negativ eigenkapital på 5 488 697 euro. Det er tvilsamt om det er grunnlag for vidare drift. Kraftmontasje kan ikkje forstå at Rebaioli kan ha tilstrekkeleg økonomisk kapasitet til å gjennomføre kontrakten når dei går med monalege underskot i drifta over fleire år, samstundes som framtidsutsiktene er usikre.

Statnett synest å meine at den positive delårsrekneskapen per 31.08.2020 reparerer den sterkt negative årsrekneskapen for 2019. Dette er saksøkjaren ikkje samd i. Delårsrapporten for 2020 gjev eit misvisande bilete av den økonomiske situasjonen i Rebaioli. Gjeldsettergjevinga frå det norske dotterselskapet Rebaioli Norge AS på drygt 5 millionar euro er ikkje ei reell inntekt. Dersom ein tek bort dei monalege eingongseffektane, i hovudsak gjeldsettergjevinga, så ser ein at drifta går i tap. Slik Kraftmontasje les delårsrekneskapen, gjekk drifta i Rebaioli med eit underskot på om lag 3 millionar euro dei fyrste åtte månadene av 2020. Omsetnaden var desutan skremmande låg.

Rebaioli er også tyngt av gjeld. Dei har gjeld på totalt 23,6 millionar euro, men omløpsmiddel på 13,8 millionar euro. Dei har ikkje nok middel til å dekkje den kortsiktige gjelda si. Selskapet var i praksis insolvent per 31.08.2020. Dette er rett og slett ikkje eit selskap som har betalingsevne.

Rebaioli fører opp eigarskap i dotterselskap som «verdi» i rekneskapen. Verdsetjinga av «subsidiary companies» har gått opp frå 143 783 euro i 2019 til 1 047 734 euro i 2020. Saksøkjaren kjenner ikkje til andre dotterselskap enn Rebaioli Norge AS. Av rekneskapane til Rebaioli Norge AS for 2019 ser ein at drifta har gått dårleg og at selskapet har måtta forhandle med kreditorane sine om gjeldssanering. Det går fram av revisorrapporten frå 2019 at det er «vesentlig usikkerhet i selskapets evne til fortsatt drift». Det er ikkje til å forstå at eit selskap som ikkje kan gjere opp for seg, kan stryke ein stor gjeldspost til morselskapet. Kraftmontasje meiner at desse interne transaksjonane truleg ikkje medfører ein realitet.

Statnett har i vurderinga si lagt for stor vekt på forretningsplanen for perioden 2021-2023. Denne planen er ikkje påliteleg og føreset mellom anna tilføring av kapital på 1,5 millionar euro.

Kraftmontasje har henta inn kredittvurdering av Rebaioli per 20.01.2021. Selskapet oppnår «failure score» på 8, som tilseier moderat-høg risiko og 0,80 prosent sjanse for «failure

over the next 12 months». Konkursfaren aukar drastisk hausten 2020, og dei er i desember 2020 nede på 6 poeng. Dei låg på over 90 poeng fram til september 2019.

I konkurransegrunnlaget blir det også stilt krav om at leverandørane ved inngjeving av tilbod må informere Statnett om endringar og at «deviations from the Invitation to tender documents may entail the right and duty to reject the Tenderer from the competition». Rebaioli opplyste ikkje om dei negative 2019-rekneskapane ved inngjeving av tilbodet 30.09.2020, sjølv om utkast låg føre og synte vesentleg endring av selskapet si økonomiske stilling.

I den finansielle vurderinga si av 17.12.2020 skriv Statnett at «[h]vorvidt man skal være villig til å inngå aktuell kontrakt med selskapet på tross av dette, kan derfor være et strategisk spørsmål. Leverandørmarkedet er begrenset, mange kan ha begrenset egenkapital og de fleste vil ha negative effekter av Covid-19 situasjonen og anstrengte marginer i 2020. En tildeling kan bidra både direkte til at selskapet lykkes på finansieringssiden og til å opprettholde viktig leveransekapasitet for Statnett.»

Det Statnett her i praksis seier, er at dei ynskjer å halde liv i Rebaioli sjølv om selskapet «ligg på respirator», av di ein er uroleg for leverandørmarknaden. Dette er klart eit usakleg, utanforliggjande omsyn som ikkje ligg innanfor rammene til det innkjøpsfaglege skjønnet. Vektlegging av dette omsynet er også i strid med grunnprinsippa om føreseielegheit og likehandsaming i anskaffingslova § 4.

I medhald av forsyningsforskrifta § 21-1 fjerde ledd har Statnett plikt til å omgjere tildelingsvedtaket når dei har gått utanfor rammene til det innkjøpsfaglege skjønnet, til dømes dersom skjønnsutøvinga er basert på feil faktum eller er vilkårleg, uforsvarleg eller sterkt urimeleg. Kraftmontasje oppfattar at Statnett gjekk i forsvarsposisjon i staden for å gjere ei reell vurdering under klagehandsaminga.

Saksøkjaren la ned slik påstand:

1. Statnett SF pålegges å ikke inngå kontrakt med Rebaioli S.p.A. i konkurranse om entreprisekontrakt på prosjektet 132 kV Kvandal-Kanstadbotn, i henhold til tildelingsbeslutning av 18. desember 2020, inntil lovligheten av tildelingsbeslutningen er rettskraftig avgjort.
2. Kraftmontasje AS tilkjennes sakens omkostninger.

Den saksøkte har i hovudsak gjort gjeldande:

Saksøkjaren har ikkje sannsynleggjort noko hovudkrav. Vilkåra for å vedta mellombels åtgjerd er såleis ikkje til stades. Saksøkte er likevel samd i at det ligg føre sikringsgrunn dersom retten finn at hovudkravet er sannsynleggjort. Ei mellombels åtgjerd vil i så fall heller ikkje vere uforholdsmessig.

Vurderinga Statnett gjorde av om Rebaioli oppfyller kvalifikasjonskravet om finansiell kapasitet, er lovleg. Statnett har ikkje brote anskaffingsregelverket.

Kva gjeld fastsetjing av innhaldet i eit kvalifikasjonskrav, så skal det gjerast ei objektiv ordlydstolking av kvalifikasjonskravet sett i ljos av dokumentasjonskrava og kontrakten. Det er utan betydning kva Kraftmontasje sin partsrepresentant måtte meine.

Når det ikkje går fram av konkurransegrunnlaget kva som skal til for at ein leverandør oppfyller eit kvalifikasjonskrav, er det opp til oppdragsgjevaren å fastleggje terskelen. Retten kan berre overprøve skjønnet dersom det er uforsvarleg, usakleg, vilkårleg eller byggjer på feil faktum, jf. KOFA-2013-52 og KOFA-2012-41.

Dokumentasjonskrava skal også tolkast objektivt. Dei kan ikkje nyttast til å tolke inn eit strengare krav til kvalifikasjonar enn det som følgjer av ei naturleg forståing av kvalifikasjonskravet, jf. LB-2020-122884. Konsekvensen av dette er mellom anna at dokumentasjonskrava Statnett har stilt, ikkje kan nyttast til å innfortolke i kvalifikasjonskravet at dei tre siste årsrekneskapane må vere positive eller at kredittvurderinga må vere over eit visst nivå. Ei slik tolking ville ha medført at dokumentasjonskrava blei nytta til å tolke inn eit strengare kvalifikasjonskrav, noko det altså ikkje er høve til. Dersom oppdragsgjevaren ynskjer å vektleggje spesifikke kriterium, til dømes eit spesifikt krav til økonomi, så må det kome tydeleg fram, jf. KOFA-2003-130.

Dokumentasjonskrava gjev berre anvisning på kva type dokument som skal sendast inn, ikkje på kva dei innsende dokumenta må vise. Kraftmontasje meiner at verdien og viktigheita av kontrakten tilseier at ein skal innfortolke strengare krav. Det er klart at ein skal sjå på kva kontrakten omfattar, men det er likevel ikkje høve til å tolke inn strengare krav enn det ordlyden indikerer.

Kvalifikasjonskravet oppstiller ingen konkrete krav utanom omsetnadskravet. Etter ordlyden skal det då gjerast ei konkret heilskapleg vurdering av om leverandøren har tilstrekkeleg økonomisk og finansiell kapasitet til å gjennomføre kontrakten, og det er altså Statnett som fastset terskelen. Vurderinga av kor vidt ein leverandør oppfyller kvalifikasjonskravet, skal gjerast konkret på bakgrunn av all innlevert dokumentasjon, jf. LB-2017-156250.

Statnett har gjort ei særs grundig vurdering av Rebaioli sin finansielle kapasitet. Vurderinga er basert på eit omfattande dokumentasjonsgrunnlag. All den tid Statnett har gjort ei vurdering i samsvar med det som kan utleiast av ei objektiv tolking av ordlyden, så er vurderinga i tråd med anskaffingslova § 4.

Ved vurderinga gjord i desember 2020 var Statnett fullt klar over dei dårlege tala for 2019 og utviklinga i 2020. Det er ikkje riktig, slik Kraftmontasje gjev inntrykk av, at Statnett ikkje har teke omsyn til dei svake tala for 2019.

Kraftmontasje legg vekt på at Statnett ikkje hadde tilgang til rapportane frå revisor og revisorkollegiet, men desse seier ikkje noko som Statnett ikkje allereie visste. Det er også verdt å merke seg at vi no skriv 2021, og det er framleis full drift i Rebaioli. Dei har dessutan inngått kontraktar til ein verdi av 120 millionar euro. At revisjonsrapportane er kritiske, er heilt naturleg. Revisor er forplikta til å kome med merknader når eigenkapitalen er negativ. Revisor må følgje fastlagde reglar og står ikkje like fritt i vurderinga som Statnett. Rebaioli har også gjeve uttrykk for at dei ikkje er samde med det som kjem fram i revisjonsrapportane.

Retten kan ikkje overprøve det innkjøpsfaglege skjønnet i denne saka. I tilfelle må retten kome til at vurderinga til ein autorisert finansanalytikar som har gjort over 6000 vurderingar, er sterkt urimeleg, usakleg eller vilkårleg. Kraftmontasje har ikkje synt til ei einaste rettsavgjersle der ein domstol har sett til side ei skjønnsmessig vurdering av at vilkåret om finansiell kapasitet er oppfylt. Dette skyldast at det er oppdragsgjevar som er nærast til å vurdere om vilkåret er oppfylt. Ingen oppdragsgjevar vil inngå kontrakt med ein leverandør som ikkje har finansiell kapasitet til å gjennomføre kontrakten.

Tildelinga gjord 18.12.2020 kan og skal omgjerast dersom tildelinga er i strid med anskaffingsregelverket, jf. forsyningsforskrifta § 21-1 fjerde ledd. Det er likevel ikkje høve til å omgjere ei tildelingsavgjersle ut frå endra skjønnsutøving, jf. KOFA-2014-124. Dersom ein fyrst gjer ei lovleg tildeling og deretter omgjer avgjersla, så vil omgjeringa i seg sjølv representere eit brot på anskaffingsregelverket. Rebaioli kan då kome til å ta rettslege steg. Som følgje av desse omstenda har Statnett naturlegvis gjort ei nøye vurdering av om tildelinga har vore gjord i strid med anskaffingsregelverket. Statnett kom då til at det ikkje er begått noko brot. Det er difor ikkje riktig at Statnett har gått i forsvarsposisjon og ikkje har føreteke ei reell vurdering i samband med klagehandsaminga.

Kraftmontasje meiner det er heilt uforståeleg at Statnett har konkludert med at Rebaioli er kvalifisert. Saka er den at dei i perioden 2016, 2017 og 2018 leverte greie rekneskapar, utan store overskot, men det gjekk heller ikkje påfallande dårleg. Det er såleis ikkje riktig at det har gått dårleg med Rebaioli i lang tid. Dei hadde rett nok eit veldig svakt år i 2019, det har heller ikkje Statnett underslege, men Statnett meiner at framtidsutsiktene er gode,

jf. delårsrekneskapen for 2020 samt forretningsplanen. Kvalifikasjonskravets ordlyd er ikkje til hinder for at ein kan ha eit dårleg år.

Den fornya vurderinga av 17.12.2020 baserte seg på eit særs breitt dokumentasjonsgrunnlag, irekna eit fire sider langt brev frå Rebaioli med svar på spørsmål sett fram av Statnett 04.12.2020, årsrekneskap for 2019 med notar og «management report», delårsrapport for 2020 med notar og «management report» samt forretningsplan frå november 2020 og eit oversyn over utsette prosjekt frå 2019 til 2020. Statnett har gjort ei fullt forsvarleg vurdering som korkje er vilkårleg, usakleg eller grovt urimeleg, og som heller ikkje er basert på feil faktum.

Kraftmontasje prøver å gjere eit poeng ut av at forretningsplanen ikkje er nemnd som dokumentasjonskrav. Det følgjer likevel av KOFA-2009-111 at når det, som i denne tevlinga, er opna for at leverandørane kan dokumentere si finansielle stilling på anna vis, så har oppdragsgjevaren «plikt til å ta denne type dokumentasjon i betraktning ved vurderingen av om kvalifikasjonskravene er oppfylt». Det ville ha vore pussig om Statnett skulle ha silt informasjonen. Alt Rebaioli legg fram, er sjølvsagt relevant.

Vidare har ikkje Statnett plikt til å kontrollere at informasjonen som leverandørane leverer, er utan feil. Rekneskapar som er godkjende av generalforsamlinga og er offisielle, må kunne leggjast til grunn. Oppdragsgjevar har ikkje plikt til å vurdere om den offisielle informasjonen er korrekt, til dømes gjennom å kontakte revisorar eller advokatar for å undersøkje om rekneskapane er lovleg førte. I saka her har Statnett stilt mange oppfølgingsspørsmål til Rebaioli. Det er ikkje grunnlag for å krevje meir.

Det er ikkje riktig at Statnett har sett bort frå historiske tal og berre har halde seg til forretningsplanen. Statnett har sett konkret på dei tapsbringande prosjekta og undersøkt årsaka til tapa. Ein har vurdert om dei tapsbringande prosjekta er avslutta, eller om det er grunn til å tru at tapa vil halde fram. Konklusjonen var at dei tapsbringande prosjekta er avslutta. Statnett konkluderte også med at sjølv om ein skulle trekkje av halvdelen av marginen Rebaioli såg føre seg i forretningsplanen, som elles også etter Statnett sitt syn på nokre område verkar for optimistisk, så ville ein uansett stå att med eit overskot. Det er også verdt å ta med at forretningsplanen berre legg til grunn kontraktar ein allereie har inngått, og altså ikkje forventa framtidige kontraktar. Statnett har gått særs nøye til verks i evalueringa av Rebaioli. Vurderinga er grundigare enn det som er vanleg.

Kraftmontasje framstiller det som om Rebaioli i dag er insolvent og ikkje har betalingsevne. Det er ikkje lett å sjå kor dei har dette frå. Den siste kredittvurderinga syner altså at risikoen for konkurs dei neste tolv månadene er 0,80 prosent. Det er ikkje særleg mykje. Rebaioli har positiv eigenkapital. Det er ikkje dokumentert at dei ikkje betaler rekningane sine. Dei har solide kredittliner. Likviditeten er god. Italienske selskap finansierer seg dessutan annleis enn norske. I Italia er det vanleg at ein har mykje kortsiktig

gjeld, men denne blir refinansiert løpande. Det er såleis ikkje urovekkjande at Rebaioli har ei stor kortsiktig gjeldsbelastning.

Statnett si vurdering er at resultatet av den ordinære drifta i 2020, utan eingongseffektane, er om lag null. Dette skil seg frå Kraftmontasje si vurdering, som går ut frå eit stort underskot også i 2020.

Statnett har vege opp plussar og minusar og konkludert med at kravet til finansiell kapasitet er oppfylt. Den skjønnsmessige vurderinga er føreteke i tråd med ordlyden i kvalifikasjonskravet og er såleis lovleg. Statnett har som nemnt stor eigeninteresse i at den valde leverandøren har tilstrekkeleg god økonomi.

Kva gjeld påstanden om at det er teke utanforliggjande omsyn, så har prosjektleiar Prytz forklart at dette avsnittet i finansavdelinga si vurdering ikkje blei vektlagt. Det er her gjort ei brei finansiell vurdering, og det er den som utgjer grunnlaget for avgjersla.

Det at ein ikkje hadde tilgang på revisorrapportane, er ikkje det same som at ein baserte seg på «feil faktum». Det følgjer av LB-2017-156250 kva som meinast med «feil faktum», nemleg at oppdragsgjevaren trekkjer faktisk uriktig informasjon ut av det som er levert inn. I saka her kan eit døme vere om Statnett hadde vurdert at Rebaioli gjekk med overskot i 2019. Det er ingen som påstår at Statnett har gjort slike feilvurderingar av faktum.

Det ligg heller ikkje føre noka plikt til å avvise ein leverandør som følgje av manglande innlevering av dokumentasjon, jf. KOFA-2018-219. Utgangspunktet er at manglande oppfylling av dokumentasjonkrav ikkje utløyser plikt til å avvise ein leverandør dersom leverandøren på anna vis har sannsynleggjort at det aktuelle kvalifikasjonskravet er oppfylt. I konkurransegrunnlaget var det ingen absolutte dokumentasjonskrav. Dersom leverandørane ikkje kunne leggje fram nokre av de etterspurde dokumenta, hadde leverandørane høve til å dokumentere den økonomiske og finansielle stilling på annan eigna måte.

Saksøkte la ned slik påstand:

1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Kraftmontasje AS dømmes til å betale Statnett SFs sakskostnader.

Vurderinga til retten:

Saksøkjaren har sett fram kravsmål om mellombels åtgjerd.

For at eit kravsmål om mellombels åtgjerd skal kunne takast til følgje, må saksøkjaren sannsynleggjere både krav og sikringsgrunn, jf. tvistelova § 34-2 fyrste ledd fyrste punktum.

Partane er samde om at det ligg føre sikringsgrunn dersom hovudkravet er sannsynleggjort. Saksøkte har vidare erklært at han ikkje vil stø seg til interesseavveginga, jf. tvistelova § 34-1 andre ledd. Retten skal såleis berre ta stilling til om hovudkravet er sannsynleggjort, altså om det er meir sannsynleg enn ikkje at saksøkjaren vil nå fram med hovudkravet i ei etterfølgjande rettssak.

Det er gjort gjeldande at Rebaioli skulle ha vore avvist frå tevlinga av di selskapet på tildelingstidspunktet ikkje oppfylte kvalifikasjonskravet om tilstrekkeleg økonomisk og finansiell kapasitet. Retten vil måtte ta stilling til om Statnett i vurderinga av om kvalifikasjonskravet var oppfylt, har handla i tråd med grunnprinsippa i anskaffingslova § 4 og elles har halde seg innanfor det innkjøpsfaglege skjønnet sitt.

Føremålet med anbodsregelverket går fram av anskaffingslova § 1. Lova skal fremje effektiv bruk av samfunnet sine ressursar og skal bidra til at det offentlege opptrer med integritet, slik at ålmenta har tillit til at offentlege anskaffingar skjer på ein samfunnstenleg måte. I medhald av anskaffingslova § 4 må oppdragsgjevaren opptre «i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet.» Desse grunnprinsippa utgjer ein skranke i alle anbodstevlingar.

Kvalifikasjonskrav er minstekrav oppdragsgjevaren kan stille til leverandørane for å sikre at dei er i stand til å oppfylle pliktene i kontrakten dei tevlar om å bli tildelt. I ein konkurranse som gjennomførast med forkvalifisering, vil oppdragsgjevaren måtte kontrollere at kvalifikasjonskrava framleis er oppfylte for vald leverandør før tildelinga blir gjord, jf. forsyningsforskrifta § 12-1 andre ledd, jf. anskaffingsforskrifta § 17-1 femte ledd. Dersom ein leverandør ikkje oppfyller eit kvalifikasjonskrav, har oppdragsgjevaren avvisingsplikt, jf. forsyningsforskrifta § 20-2 fyrste ledd bokstav a.

Det er, etter nærare reglar, høve til å stille kvalifikasjonskrav om økonomisk og finansiell kapasitet, jf. forsyningsforskrifta § 12-1 andre ledd, jf. anskaffingsforskrifta § 16-1 fyrste ledd, jf. § 16-3.

For å dokumentere leverandørane sin økonomiske og finansielle kapasitet blir det stilt tilhøyrande dokumentasjonskrav, jf. forsyningsforskrifta § 12-1 andre ledd, jf.

anskaffingsforskrifta § 16-4. Statnett har stilt slike tilhøyrande dokumentasjonskrav, jf. innbydinga til forkvalifiseringa. Mellom anna blei det stilt krav om innsending av rekneskapar og kredittvurdering.

Eventuell manglande innsending av etterspurd dokumentasjon gjev «kun avvisningsplikt dersom fraværet av den etterspurte dokumentasjonen gjør at leverandøren ikke kan anses å oppfylle det tilhørende kvalifikasjonskravet,» jf. LB-2020-122884. Manglande oppfylling av dokumentasjonskrav gjev såleis ikkje ei sjølvstendig avvisingsplikt. Utforminga av konkurransegrunnlaget for det føreliggjande prosjektet medfører slik retten ser det ikkje ei utvida avvisingsplikt for Statnett. Kraftmontasje si utsegn om at Rebaioli skulle ha vore avvist som følgje av manglande innlevering av dokumentasjon i samband med inngjeving av tilbod i tevlinga, kan ikkje føre fram.

Kraftmontasje har gjort gjeldande at kvalifikasjonskravet må tolkast slik at det blir stilt krav til solid, positiv økonomisk historikk for dei siste tre åra, at delårsrekneskapen for 2020 må vere solid og positiv, at det ikkje er avvik eller negative endringar av betydning etter den førre balanserekneskapen, at ein har hatt solid omsetnad for tilsvarande prosjekt dei siste åra, og at kredittvurderinga syner at leverandøren er kredittverdig med god margin.

Det er likevel berre høve til å stille krav til rekneskapens balanse dersom oppdragsgjevaren «spesifiserer gjennomsiktige, objektive og ikke-diskriminerende metoder og kriterier i anskaffelsesdokumentene for hvordan dette vil bli vurdert,» jf. forsyningsforskrifta § 12-1 andre ledd, jf. anskaffingsforskrifta § 16-3 fyrste ledd bokstav b. Det er altså ikkje høve til å formulere eit generelt kvalifikasjonskrav til finansiell kapasitet, og så i evalueringa nytte seg av spesifikke kriterium. Vidare er det i medhald av anskaffingsforskrifta § 16-3 fyrste ledd berre høve til å stille kvalifikasjonskrav som er relevante for å sikre at leverandøren har tilstrekkeleg økonomisk og finansiell kapasitet til å gjennomføre kontrakten, noko som i seg sjølv legg grenser for kva oppdragsgjevaren kan krevje.

Kva gjeld fastlegginga av eit kvalifikasjonskravs innhald, går det fram av rettspraksis at det skal gjerast ei konkret, objektiv tolking, jf. LB-2020-122844, med vidare tilvisingar til LB- 2017-156250, som igjen syner til TOBYF-2017-55257:

Det skal foretas en objektiv tolkning av kvalifikasjonskravene, jf. LB-2016-104212 [med tilvising til Rt-2007-1489, rettens merknad]. Innholdet i kravene må fastlegges med utgangspunkt i hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder ville forstått disse, jf. KOFA-2016-146 avsnitt 23. Utgangspunktet må tas i en naturlig språklig forståelse av de formuleringene som er brukt, jf. KOFA-2014-81 avsnitt 53 og KOFA-2016-146 avsnitt 19, men også formålet med bestemmelsene, systembetraktninger og andre reelle hensyn kan trekkes inn, jf. Rt-2012-1729 (Mika) og KOFA-2016-146 avsnitt 19. Det nærmere innholdet i kvalifikasjonskravene må

fastlegges på bakgrunn av de tilhørende dokumentasjonskravene og hva kontrakten går ut på, herunder kravspesifikasjonen og øvrige kontraktsdokumenter lest i sammenheng, jf. KOFA-2013-79 avsnitt 37 og KOFA-2012-107.

Oppdragsgiver kan ikke legge til grunn en snevrere eller videre fortolkning av kvalifikasjonskravene enn det som følger naturlig av ordlyden sett i sammenheng med kunngjøringen og konkurransegrunnlaget for øvrig, jf. Dragsten, op.cit., side 503.

I LB-2017-156250 uttaler Borgarting lagmannsrett vidare:

Den naturlige forståelsen av ordlyden i selve kvalifikasjonskravet veier altså tungt, jf. også Rt-2012-1729 avsnitt 57. Dokumentasjonskravene kan ikke brukes til å innfortolke strengere krav til kvalifikasjoner enn hva som følger av en naturlig forståelse av ordlyden i kvalifikasjonskravet, jf. KOFAs sak 2018-219 avsnitt 39. Dette må også ses i sammenheng med at det ved tolkning av konkurransegrunnlag gjelder et klarhetskrav, jf. HR-2019-830-A avsnitt 35 og C-368/10 Max Havelaar, avsnitt 109. Dersom det er reell tvil om tolkningen av et krav som kan lede til avvisningsplikt, skal tolkningstvilen komme leverandøren som risikerer avvisning til gode, jf. anskaffelsesforskriften § 14-1 femte ledd og KOFA 2018-258 avsnitt 36.

Det er videre slik at i de tilfeller der kvalifikasjonskravene er vage eller skjønnsmessige, vil dokumentasjonskravene kunne trekkes inn for å presisere hva som konkret kreves for å oppfylle kvalifikasjonskravet, jf. KOFA-2018-564 avsnitt

30. Ved tolkningen vil det også være relevant å se nærmere på hva kontrakten konkret går ut på, herunder hvilke krav oppdragsgiver har stilt til ytelsen, kravspesifikasjonen og kontraktsvilkårene, se blant annet KOFA-2019-645 avsnitt 31 og KOFA-2018-23 avsnitt 28. Det følger av dette at det ved tolkningen må foretas en konkret vurdering.

Retten finn på bakgrunn av det ovannemnde ikkje grunnlag for Kraftmontasje si utsegn om at det må lesast inn i kvalifikasjonskravet meir presise kriterium, til dømes at årsrekneskapane må vere positive eller at kredittvurderinga må vere over eit visst nivå. Tvert imot indikerer ordlyden, tolka med utgangspunkt i korleis ein rimeleg opplyst og normalt påpasseleg tilbydar ville ha forstått denne, og sett i ljos av dokumentasjonskrava, at Statnett skal gjere ei brei heilskapleg vurdering av leverandørane sin finansielle kapasitet til å gjennomføre kontrakten, basert på all innsend dokumentasjon. Det einaste minimumskravet er omsetnad på over 10 000 000 euro, som det ikkje er omtvista at er oppfylt. Det er såleis ikkje i seg sjølv diskvalifiserande at noko av den innleverte dokumentasjonen syner negative tal for Rebaioli.

Evalueringa av den finansielle kapasiteten skal etter ordlyden relatere seg til leverandøren si evne til å gjennomføre kontrakten, altså vil det vere relevant å leggje vekt på forventningar om framtidig finansiell kapasitet innanfor kontraktsperioden (fram til og med 2023). Utsegna til Kraftmontasje om at Statnett har lagt for mykje vekt på forretningsplanen, fører ikkje fram.

Det vil også i utgangspunktet vere opp til Statnett å fastsetje terskelen, altså kva økonomisk nivå som for dette prosjektet utgjer ein tilstrekkeleg finansiell kapasitet, jf. KOFA-2013-52. Statnett si fastsetjing av terskelen kan berre overprøvast dersom skjønnet for fastsetjinga er uforsvarleg, usakleg, vilkårleg eller byggjer på feil faktum. I den nemnde saka frå klagenemnda for offentlege anskaffingar, som gjeld ein konkurranse etter anskaffingsforskrifta, blei det også fremja krav om avvising av leverandør på bakgrunn av manglande oppfylling av eit kvalifikasjonskrav om finansiell kapasitet. Klagenemnda gjer følgjande vurdering:

Klager har anført at [A] skulle vært avvist fra konkurransen (…) som følge av at kvalifikasjonskravet om «økonomisk kapasitet til å gjennomføre kontrakten» ikke var oppfylt.

Klager fremholder at [A] sitt årsregnskap for 2011 viser at denne ikke oppfyller kvalifikasjonskravet om økonomisk kapasitet. Klager begrunner dette med at selskapet har gått med underskudd de to årene selskapet har vært i drift, og at egenkapitalen nærmest vil være utradert før kontraktsperioden er over, dersom selskapet drives videre som i dag. Klager henviser videre til at kredittratingsrapporten viser anmerkninger om ulovlige lån både i 2009 og 2010, og at dette indikerer en risiko knyttet til å inngå kontrakt med leverandøren.

I konkurransegrunnlaget er ikke innholdet i kravet til økonomisk kapasitet nærmere utdypet. Dokumentasjonskravene tilsier heller ikke noe om hvor strengt kvalifikasjonskravet skal tolkes. Når det ikke er uttrykkelig presisert i konkurransegrunnlaget hva som skal til for at en leverandør anses kvalifisert til å delta i konkurransen, hører det til oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn å fastlegge terskelen for oppfyllelse av kvalifikasjonskravene.

Klagenemnda uttaler også følgjande i KOFA-2011-347, der klagaren gjorde gjeldande at den aktuelle leverandøren i realiteten var teknisk konkurs og mellom anna difor måtte avvisast:

Innklagede hadde stilt krav om at leverandøren skulle ha «tilstrekkelig finansiell styrke til å kunne oppfylle kontrakten». Hva som ligger i kravet til «tilstrekkelig» må vurderes på bakgrunn av den konkrete anskaffelsen. Kvalifikasjonskravet gir

anvisning på en skjønnsmessig terskel som i begrenset grad kan overprøves av klagenemnda.

Kraftmontasje har gjort gjeldande at kravet til finansiell kapasitet må tolkast strengt, mellom anna av di prosjektet gjeld kritisk infrastruktur. Sjølv om det i tolkinga av kvalifikasjonskravet er relevant å ta omsyn til kva kontrakten går ut på, kan ikkje retten sjå at det er sannsynleggjort at Statnett har lagt terskelen så lågt at det er grunnlag for overprøving av skjønnet. Det visast særleg til at Statnett har dokumentert at dei har gjort ei nøye finansiell evaluering, der dei har teke omsyn til risikoar i kontraktsperioden. Prosjektet er etter det opplyste eit gjennomsnittsprosjekt for Statnett kva gjeld både omfang og kompleksitet, og retten forstår ut frå forklaringane at Statnett har solid røynsle og kompetanse til å vurdere den finansielle risikoen knytt til dei einskilde prosjekta, irekna kva finansielt nivå leverandørane må liggje på. Omsetnadskravet blir mellom anna tilpassa det einskilde prosjektet på bakgrunn av slike vurderingar.

I vurderinga av om Rebaioli konkret oppfyller kvalifikasjonskravet, altså av om Rebaioli sin finansielle kapasitet overstig terskelen, har Statnett også eit «nokså vidt» innkjøpsfagleg skjønn, jf. LH-2016-48643:

Skjønnet kan bare prøves dersom det fremstår som usaklig, vilkårlig, kvalifisert urimelig eller bygger på feil faktum, eller det er i strid med de grunnleggende kravene i anskaffelsesloven § 5, jf. Rt-2007-1783 avsnitt 44, KOFA-2016-67 avsnitt 24 og Dragsten, Offentlige anskaffelser, 2013, s. 503-504 med videre henvisninger.

Retten syner også til KOFA-2012-41, der det blir uttalt at det ligg føre ein presumsjon for at oppdragsgjevaren sine interesser er best tente med ei «grundig og kritisk vurdering av tilbydernes økonomiske evne», slik at det ligg føre «en høy terskel for å overprøve dette kvalifikasjonskravet». Retten er samd i dette.

Kraftmontasje har gjort gjeldande at Statnett har bygd på feil faktum, ettersom dei ikkje hadde tilgang til revisjonsrapportane for 2019 då dei gjorde den oppdaterte finansielle vurderinga og dessutan hadde fått for optimistisk informasjon frå Rebaioli. Denne utsegna kan ikkje føre fram, av di den finansielle vurderinga Statnett gjorde 17.12.2020 etter retten sitt syn viser at Statnett hadde tilstrekkeleg kjennskap til dei økonomiske tilhøva i Rebaioli. Det er dimed klart at dei ikkje bygde på «feil faktum». Revisorrapportane synte ikkje eit anna faktisk grunnlag enn den dokumentasjonen Statnett hadde tilgang på. Statnett sat på oppdaterte, offisielle rekneskapar og valde vidare å stille oppfølgingsspørsmål til Rebaioli, som dei fekk svar på. At Statnett fann dokumentasjonsgrunnlaget tilstrekkeleg og gjorde evalueringa ut frå den dokumentasjonen dei hadde tilgang på, medfører ikkje, slik Kraftmontasje har halde fram, at Statnett utøvde skjønnet sitt på ein uforsvarleg, usakleg, vilkårleg og/eller sterkt urimeleg måte.

Kraftmontasje har også halde fram at Rebaioli har gjeve inn ufullstendig og misvisande informasjon. Retten kan, ut frå ovannemnde vurdering av om Statnett har bygd på «feil faktum», ikkje sjå at dette i tilfelle skulle ha noko å seie for saka her. Det synast i alle høve til KOFA-2011-111, der det går fram at det i utgangspunktet er leverandøren som har ansvaret for at tilbodet er korrekt og fullstendig, og at oppdragsgjevaren som utgangspunkt skal kunne leggje til grunn at dei opplysningane leverandøren gjev, er korrekte. Retten finn etter dette ikkje grunn til å ta stilling til Kraftmontasje sine utsegner om at delårsrekneskapen for 2020 gjev eit misvisande bilete av situasjonen i Rebaioli.

Kraftmontasje har vidare gjort gjeldande at Statnett har teke utanforliggjande omsyn i den skjønsmessige vurderinga av om Rebaioli oppfylte kvalifikasjonskravet.

Det går fram av LH-2015-119650 at:

Leverandørene skal likebehandles og måten kvalifikasjonskravene blir evaluert på skal være forutberegnelig og gjennomsiktig. Oppdragsgiver må også dokumentere hvordan evalueringen er foretatt.

Retten oppfattar at Statnett har dokumentert evalueringa av Rebaioli si oppfylling av kvalifikasjonskravet gjennom den oppdaterte finansielle vurderinga datert 17.12.2020.

Retten kan likevel ikkje sjå at vurderinga, etter sitt innhald, stadfestar at Rebaioli objektivt sett oppfylte kvalifikasjonskravet. Statnett kjem snarare fram til at det er stor usikkerheit kring den framtidige finansielle kapasiteten til Rebaioli.

I vurderinga gjennomgår Statnett dei historiske rekneskapstala. Statnett er godt klar over dei sterkt negative tala frå 2019, og dei er vidare merksame på at drifta ikkje har gått i pluss dei fyrste åtte månadene av 2020, ettersom overskotet skuldast eingongseffektar. Samstundes trekkjer Statnett fram positive signal i forretningsplanen, irekna ein betydeleg ordrereserve. Gjennomgangen er grundig og balansert.

Den oppdaterte finansielle vurderinga har likevel ingen klar og eintydig konklusjon som syner at Statnett objektivt sett finn at Rebaioli oppfyller kravet til finansiell kapasitet. Det fyrste avsnittet i konklusjonen lyder slik:

Konklusjon

Selskapet Rebaioli SPA vurderes å ha gode utsikter til voksende og positiv drift, men usikker evne til å håndtere risikoen i denne, herunder forhold knyttet til Covid-19. (Mer informasjon om diskusjonen med bankene kan redusere usikkerheten knyttet til risikohåndteringsevne.)

Det uuttalte premisset er her at Rebaioli har ei synkande og negativ drift, jf. tidlegare avsnitt i rapporten, men at Statnett likevel ser gode utsikter til at drifta kan bli «voksende og positiv». Retten forstår vidare at det ligg føre risiko knytt til den framtidige drifta, og at Rebaioli har «usikker evne til å håndtere risikoen».

Det andre avsnittet i konklusjonen lyder slik:

Hvorvidt man skal være villig til å inngå aktuell kontrakt med selskapet på tross av dette, kan derfor være et strategisk spørsmål. Leverandørmarkedet er begrenset, mange kan ha begrenset egenkapital og de fleste vil ha negative effekter av Covid-19 situasjonen og anstrengte marginer i 2020. En tildeling kan bidra både direkte til at selskapet lykkes på finansieringssiden og til å opprettholde viktig leveransekapasitet for Statnett. Skulle man velge å gå videre anbefales det dialog med selskapet der man går nærmere inn på hvor man er i forhandlingene med bankene, og for øvrig sørge for tett finansiell oppfølging og risikoreduserende tiltak som også kan omfatte rettigheter i kontraktsforholdet.

Slik retten tolkar det andre avsnittet i konklusjonen, blir det gjeve uttrykk for at ein «på tross av» tilhøva nemnde i det fyrste avsnittet, likevel kan vere viljug til å inngå kontrakt dersom ein av strategiske omsyn skulle sjå seg tent med dette.

Slike strategiske omsyn, her i form av eit ynske om å oppretthalde leveransekapasitet, er det ikkje høve til å ta i vurderinga av om kvalifikasjonskravet er oppfylt. Omsynet er usakleg. Det vil også stri mot det grunnleggjande prinsippet om likehandsaming, jf. anskaffingslova § 4, å behandle leverandørar ulikt på bakgrunn av oppdragsgjevaren sin trong for å «opprettholde viktig leveransekapasitet». Det er heller ikkje føreseieleg for leverandørane at Statnett opnar for å ta slike omsyn.

Statnett forklarte i rettsmøtet at ein reint faktisk ikkje har lagt vekt på strategiske omsyn. Prosjektleiar Prytz avviste at omsynet til leveransekapasitet hadde noko å seie for prosjektgruppa si endelege vurdering av om kvalifikasjonskravet var oppfylt. Seniorrådgjevar i finansavdelinga i Statnett, Svein Åge Dybvik, fortalde at dersom det hadde vore Statnett si vurdering at Rebaioli skulle avvisast, så ville ein ha sytt for å ordleggje seg langt klarare. Det blei vidare halde fram at avsnittet om strategiske omsyn ikkje blei skrive med tanke på at det kunne kome til å bli lagt fram for retten. Avsnittet blei lagt inn av finansavdelinga for å påpeike eit behov for økonomisk oppfølging av Rebaioli etter at kontrakten var tildelt.

Retten kan etter omstenda ikkje leggje særleg vekt på desse forklaringane. Det kan heller ikkje leggjast vekt på at Statnett i den fornya vurderinga si i samband med klagehandsaminga (19.01.2021), då heilt utan tilvising til strategiske omsyn, klart

konkluderte med at «Rebaioli tilfredsstiller kravet til finansiell kapasitet». Statnett hadde på dette tidspunktet eit klart behov for å understøtte tidlegare vurderingar.

Basert på provføringa ser ikkje retten det berre slik at Statnett har vurdert å ta eit utanforliggjande omsyn, men meiner også at det utanforliggjande omsynet blei vektlagt og var avgjerande for at Rebaioli ikkje blei avvist.

Eit sentralt moment er at det ut frå den skriftlege, tidsnære dokumentasjonen ikkje kan utleiast at Statnett på tildelingstidspunktet faktisk konkluderte med at Rebaioli objektivt sett oppfylte kravet til finansiell kapasitet uavhengig av strategiske vurderingar. Rapporten av 17.12.2020 inneheld som nemnt ingen klar konklusjon i den retning, men gjev i staden tydeleg uttrykk for at Statnett her kan velje å gjere ei strategisk vurdering av om ein «skal være villig til å inngå aktuell kontrakt med selskapet» trass den finansielle usikkerheita vurderinga har avdekt. Dersom ein ikkje var viljug til å ta slike strategiske omsyn som rapporten peiker på, ville det naturlege utfallet ha vore at kontrakt ikkje blei tildelt. Retten ser det difor som mest truleg at Statnett, om ein ikkje la vekt på leveransekapasiteten, ville ha konkludert med at Rebaioli skulle avvisast frå tevlinga som følgje av manglande oppfylling av kvalifikasjonskravet om tilstrekkeleg økonomisk og finansiell kapasitet.

Det skal i denne samanhengen nemnast at Statnett i den fyrste oversendinga av evalueringsrapporten av 17.12.2020 valde å sladde heile avsnittet om strategiske omsyn. Avsnittet inneheld ikkje skjermingsverdig informasjon, men snarare opplysningar om evalueringa som tilbydarane har krav på å få innsyn i.

Etter dette finn retten det sannsynleg at tildelingsvedtaket er gjort i strid med prinsippa om likehandsaming og føreseielegheit i anskaffingslova § 4, at Statnett har gått utanfor rammene til det innkjøpsfaglege skjønnet og teke usaklege, utanforliggjande omsyn, og at Rebaioli skulle ha vore avvist frå tevlinga.

Kraftmontasje har etter dette sannsynleggjort hovudkravet. I tråd med partsutsegnene leggjast det til grunn at vilkåret om sikringsgrunn er oppfylt og at åtgjerda er forholdsmessig, jf. tvistelova § 34-1. Kravsmålet skal då takast til følgje.

Kraftmontasje har vunne saka og har krav på erstatning for sakskostnadene sine, jf. tvistelova § 32-2, jf. § 20-2 fyrste ledd. Det er ikkje grunnlag for å gjere unntak frå hovudregelen i medhald av unntaksregelen i tvistelova § 20-2 tredje ledd. Saksøkjaren har sett fram krav om sakskostnader med til saman 193 200 kr, fordelt på 44 850 kr for arbeid før innsending av kravsmålet (for 13 timar), 100 050 kr for arbeid fram til munnleg forhandling (for 29 timar) og 48 300 kr for arbeid i samband med gjennomføringa av dei munnlege forhandlingane (for 14 timar). I tillegg kjem rettsgebyret på 2 997,50 kr. Det har ikkje kome innvendingar til kostnadskravet, og retten finn at kostnadene har vore naudsynte, jf. tvistelova § 20-5. Kostnadsbeløpet inkluderer ikkje meirverdiavgift, då den

som får tilkjend sakskostnadene, har frådragsrett. Det nemnast at Statnett la fram kostnadsoppgåve på 727 037,50 kr.

SLUTNING

1. Statnett SF får ikkje inngå kontrakt med Rebaioli S.p.A. i medhald av tildelingsvedtak av 18. desember 2020 i konkurranse om entreprisekontrakt på prosjektet 132 kV Kvandal-Kanstadbotn før det er rettskraftig avgjort om tildelingsavgjersla er lovleg.
2. Statnett SF betaler 196 197,50 kr i sakskostnader til Kraftmontasje AS innan to veker frå forkynninga av denne orskurden.

Retten heva

Mats Indrefjord Høllesli

Rettleiing om retten til anke i sivile saker er vedlagd.

Rettleiing om anke i sivile saker

I sivile saker er det reglane i tvistelova kapittel 29 og 30 som gjeld for anke. Reglane for anke over dom, anke over orskurd og anke over beslutning er litt ulike. Nedanfor finn du meir informasjon og rettleiing om reglane.

Ankefrist og gebyr Dersom retten ikkje har fastsett ein annan frist, er fristen for å anke ein månad frå den dagen avgjerda blei gjort kjent for deg. Desse periodane tel ikkje med når fristen blir berekna (rettsferie):

• frå og med siste laurdag før palmesøndag til og med andre påskedag
• frå og med 1. juli til og med 15. august
• frå og med 24. desember til og med 3. januar

Den som ankar, må betale behandlingsgebyr. Du kan få meir informasjon om gebyret frå den domstolen som har behandla saka.

Kva må ankeerklæringa innehalde? I ankeerklæringa må du nemne

• kva for avgjerd du ankar
• kva for domstol du ankar til
• namn og adresse på partar, partsrepresentantar og prosessfullmektigar
• kva du meiner er feil med den avgjerda som er tatt
• den faktiske og rettslege grunngivinga for at det ligg føre feil
• kva for nye fakta, bevis eller rettslege grunnar du vil leggje fram
• om anken gjeld heile avgjerda eller berre delar av den
• det kravet ankesaka gjeld, og kva for resultat du krev
• grunnlaget for at retten kan behandle anken, dersom det har vore tvil om det
• korleis du meiner anken skal behandlast vidare

Dersom du vil anke ein dom frå tingretten til lagmannsretten Dommar frå tingretten kan ankast til lagmannsretten. Du kan anke ein dom dersom du meiner det er

• feil i dei faktiske forholda som retten har lagt til grunn i dommen
• feil i rettsbruken (at lova er tolka feil)
• feil i saksbehandlinga

Dersom du vil anke, må du sende ei skriftleg ankeerklæring til den tingretten som har behandla saka. Dersom du fører saka sjølv utan advokat, kan du møte opp i tingretten og anke munnleg. Retten kan og tillate at prosessfullmektigar som ikkje er advokatar, ankar munnleg.

Det er til vanleg ei munnleg forhandling i lagmannsretten som avgjer anke over dom. Ved ankebehandlinga skal lagmannsretten konsentrere seg om dei delane av avgjerda til tingretten som er omtvista, og som der er knytt tvil til.

Lagmannsretten kan nekte å behandle ein anke dersom lagmannsretten kjem til at det er klart at dommen frå tingretten ikkje vil bli endra. I tillegg kan retten nekte å behandle enkelte krav eller ankegrunnar sjølv om resten av anken blir behandla.

Retten til å anke er avgrensa i saker som gjeld formueverdi under 250 000 kroner Dersom anken gjeld ein formueverdi under 250 000 kroner, blir det kravd samtykke frå lagmannsretten for at anken skal kunne bli behandla.

Når lagmannsretten vurderer om den skal gi samtykke, legg retten vekt på

• saka sin karakter
• partane sitt behov for å få saka prøvd på ny
• om det ser ut til å vere svake sider ved avgjerda som er anka, eller ved behandlinga av saka

Dersom du vil anke ein orskurd eller ei beslutning til lagmannsretten Ein orskurd kan du som hovudregel anke på grunn av

• feil i dei faktiske forholda som retten har lagt til grunn i orskurden
• feil i rettsbruken (at lova er tolka feil)
• feil i saksbehandlinga

Orskurdar som gjeld saksbehandlinga, og som er tatt på grunnlag av skjøn, kan berre ankast dersom du meiner at det er utøvd uforsvarleg eller klart urimeleg skjøn.

Ei beslutning kan du berre anke dersom du meiner

• at retten ikkje hadde rett til å ta ei slik avgjerd på det gjeldande lovgrunnlaget, eller
• at avgjerda openbert er uforsvarleg eller urimeleg

Dersom tingretten har avsagt dom i saka, kan tingretten sine avgjerder om saksbehandlinga ikkje ankast særskilt. Men da kan dommen ankast på grunnlag av feil i saksbehandlinga.

Orskurdar og beslutningar kan du anke til den tingretten som har tatt avgjerda. Anken blir til vanleg avgjort ved orskurd etter skriftleg behandling i lagmannsretten.

Dersom du vil anke avgjerd i lagmannsretten til Høgsterett Høgsterett er ankeinstans for avgjerder i lagmannsretten.

Anke til Høgsterett over dom krev alltid samtykke frå ankeutvalet i Høgsterett. Samtykke blir berre gitt når anken gjeld spørsmål som har betyding ut over den aktuelle saka, eller det av andre grunnar er særleg viktig å få saka behandla av Høgsterett. Anke over dom blir til vanleg avgjort etter munnleg forhandling.

Ankeutvalet i Høgsterett kan nekte å ta ankar over orskurdar og beslutningar til behandling. Dersom dei blir tatt til behandling, er det som regel fordi spørsmålet har betyding ut over den aktuelle saka, fordi andre omsyn taler for at anken bør prøvast, eller fordi saka reiser omfattande bevisspørsmål.

Når ein anke over orskurdar og beslutningar i tingretten er avgjort ved orskurd i lagmannsretten, kan avgjerda som hovudregel ikkje ankast vidare til Høgsterett.

Anke over orskurd og beslutning i lagmannsretten blir til vanleg avgjort etter skriftleg behandling i ankeutvalet i Høgsterett.