Oslo tingrett 17-051819MED-OTIR om leterefusjon og skattesvik

OSLO TINGRETT

DOM

Avsagt: 05.10.2018

Saksnr: 17-051819MED-OTIR/02

Rettens leder: Tingrettsdommer Jannicke Johannesen

Meddommere: Sverre Dyrnes Gro Seim

Påtalemyndigheten Statsadvokat Erik Marthinussen, Politiadvokat Elisabeth Frankrig, Førstestatsadvokat Marianne Steensen Bender

mot

Christian Albrecht Selmer Advokat Pål Wergeland Lorentzen, Advokat Morten Bjotveit Tidemann, Advokatfullmektig Kristoffer Sivertsen Arne Helland Advokat Bjørn Stordrange, Advokat Eli Johanne Apold Tgs Nopec Geophysical Company ASA Advokat Christian Fredrik Bonnevie Hjort, Advokat Linn Eckhoff Dolva Advokat Ståle Rønneberg Kristiansen, Advokat Henning Harborg

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

Innhold 1 Innledning ....................................................................................................................... 7 2 Avtaleverket mellom SE og TGS ................................................................................. 10 2.1 Innledende om avtaleverket................................................................................... 10 2.2 Avtalene om eksklusivitet og langsiktig strategisk samarbeid .............................. 11 2.3 MLAen, den konvertible låneavtalen og «the Overriding Joint Statement» ......... 13 2.4 Ikrafttredelsesavtalen............................................................................................. 14 2.5 Interkreditoravtale ................................................................................................. 14 3 Leterefusjonsordningen - Petroleumsskatteloven § 3 bokstav c) femte ledd ............... 14 4 Fradragsretten - Skatteloven § 6-1 ............................................................................... 15 5 Tilknytningsvilkåret – Utgangspunkter ........................................................................ 15 5.1

Flertallets rettslige utgangspunkter ....................................................................... 15 5.2 Flertallets bevisvurderingstema ............................................................................. 18 5.3 Mindretallets rettslige utgangspunkter og bevisvurderingstema ........................... 20 6 Oppofrelsesvilkåret – Utgangspunkter ......................................................................... 22 6.1 Rettslige utgangspunkter ....................................................................................... 22 6.2 Bevisvurderingstemaet .......................................................................................... 23 7 Rettens bevisresultat knyttet til vilkårene etter skatteloven § 6-1 ................................ 24 7.1 Tilknytningsvilkåret .............................................................................................. 24 7.2 Oppofrelsesvilkåret ............................................................................................... 27 8 Flertallets bevisvurdering av tilknytningsvilkåret ........................................................ 27

8.1 Om finansiering var det eneste formålet med kjøpet ............................................ 27 8.2 Om mangelen på finansiering................................................................................ 29 8.2.1 Den første tiden etter stiftelsen....................................................................... 29 8.2.2 Kjøpet fra seismikkselskapet PGS i desember 2008 ...................................... 33 8.2.3 Sonderinger med sikte på ytterligere kjøp fra PGS våren 2009 ..................... 36 8.3 Fastleggingen av størrelsen på kjøpet fra TGS ..................................................... 42 8.3.1 Den første kontakten mellom SE og TGS ...................................................... 42 8.3.2 Regneark – Christians file .............................................................................. 47 8.3.3 Strategiendringer ............................................................................................ 48 8.3.4 Fra ny 3D-seismikk fra PGS til eksisterende 2D-seismikk fra TGS .............. 50 8.3.5 Regneark – Arnes file

..................................................................................... 52 8.3.6 Den økonomiske rammens betydning for valget av seismikk........................ 53 8.3.7 Regneark – Finansiering med økt LP og reduserte kontantandeler ............... 55 8.3.8 Regneark – Økte kjøp med økte brønnforpliktelser ....................................... 56 8.3.9 Fra finansieringsstrategi til letestratgi ............................................................ 58 8.4 Størrelsen på kjøpet sett opp mot andre forhold.................................................... 60 8.4.1 Kjøpet sett i forhold til andre kjøp ................................................................. 60 8.4.2 Involvering av letefolkene i SE ...................................................................... 62 8.4.3 Utvelgelsen av seismikk innenfor rammen .................................................... 63 8.4.4 SE sin operasjonelle evne ............................................................................... 68 8.4.5 SE sin finansielle evne ................................................................................... 70 8.4.6

Bruken av seismikken .................................................................................... 71 8.5 Etterfølgende uttalelser om formålet, behovet og bruken ..................................... 75 9 Mindretallets bevisvurdering av tilknytningsvilkåret ................................................... 79 9.1 Innledning .............................................................................................................. 79 9.2 Strategiendringen («mer fokus på leting enn feltutvikling») ................................ 80

9.3 Kontrakten mellom TGS og SE............................................................................. 89 9.3.1 Volumet av seismikk knyttet til den første henvendelsen .............................. 90 9.3.2 Manglende spesifikasjon av seismikkbehov i en tidlig fase ......................... 90 9.3.3 Bruk av regneark for å simulere kjøp av seismikk ......................................... 91 9.3.4 Den forretningsmessige relevansen av seismikken ........................................ 92 9.4 Bruken av seismikk kjøpt fra TGS ........................................................................ 96 9.4.1 Faktisk og planlagt bruk ................................................................................. 96 9.4.2 Sannsynlig bruk .............................................................................................. 97 9.5 Andre forhold ...................................................................................................... 100 9.5.1 12.04-brevet og dets tilblivelse .................................................................... 100 9.5.2 Etterfølgende formuleringer

......................................................................... 102 10 Rettens bevisvurdering av oppofrelsesvilkåret ........................................................... 104 10.1 Tilblivelseshistorien .............................................................................................. 104 10.1.1 Den første kontakten mellom SE og TGS .................................................... 104 10.1.2 Det videre arbeidet med avtaleverket ........................................................... 107 10.2 Avtaleverket som trådte i kraft .............................................................................. 111 10.3 Etterfølgende omstendigheter ................................................................................ 113 10.3.1 Vurderingene fra DnB

, EY og Schjødt ........................................................ 113 10.3.2 Sonderingene om tidlig konvertering for børsnotering ................................ 114 10.3.3 Restruktureringen høsten 2010..................................................................... 122 10.3.4 12.04.-brevet................................................................................................. 125 11 Grovt skattesvik - Ligningsloven § 12-2, jf.§ 12-1 .................................................... 132 11.1 Ligningsloven eller straffeloven

(2005) .............................................................. 132 11.2 Opplysningsplikten.............................................................................................. 134 11.3 Medvirkning ........................................................................................................ 134 11.4 Vilkåret om skattemessige fordeler ..................................................................... 135 11.5 Flertallets bevisvurderingstema ........................................................................... 136 12 Flertallets skyldvurdering for Selmer ......................................................................... 137 13 Flertallets skyldvurdering for Helland........................................................................ 140 14 Foretaksstraff - Straffeloven(1902)§ 48 a .................................................................. 144 15 Flertallets vurdering av om vilkårene for foretaksstraff er oppfylt ............................ 146 16 Straffeutmåling for Selmer og Helland ...................................................................... 147 16.1 Felles

utgangspunkter .......................................................................................... 147 16.2 Straffeutmålingen for Selmer .............................................................................. 149 16.3 Straffeutmålingen for Helland ............................................................................. 150 17 Om og i tilfellet hvilken foretaksstraff som skal ilegges ............................................ 150 18 Sakskostnader ............................................................................................................. 153

DOM

Statsadvokatene ved Økokrim har 02.03.2017 tatt ut tiltalebeslutninger for Oslo tingrett mot

• Christian Albrecht Selmer, født 04.04.1964, Lupinveien 9, 4022 Stavanger og
• Arne Helland, født 11.09.1956, Solveien 104, 1162 Oslo

for overtredelse av:

Ligningsloven § 12 - 2 nr. 1 jf nr. 2 jf. § 12 - 1 nr. 1 bokstav a for forsettelig eller grovt uaktsomt å ha gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger når han forsto eller burde forstått at dette kunne føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler, og dette anses som grovt idet det særlig legges vekt på at handlingen kunne ledet til unndragelse av et meget betydelig beløp i skatt eller avgift eller handlingen ble utført på en måte som særlig grad har vanskeliggjort oppdagelsen

Jf. ligningsloven § 4-1, hvoretter skattyter skal opptre aktsomt og lojalt og bidra til at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt,

Jf. ligningsloven § 4-3, hvoretter selvangivelsen skal inneholde spesifisert oppgave over skattyters brutto formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for ligningen,

Jf. ligningsloven § 4-5 nr. 4, hvoretter den som leverer selvangivelse skal forsikre seg om at den inneholder så fullstendige opplysninger som han kan gi, at de er gitt etter beste skjønn og overbevisning og at han ikke kjenner til at de på noe punkt er uriktige.

For Selmer er grunnlaget følgende forhold eller medvirkning til dette: I selvangivelsen for inntektsåret 2009 med vedlegg og senere kommunikasjon med skattemyndighetene, har han på vegne av Skeie Energy AS (org.nr. 991 531 556, senere E&P Holding AS) krevd utbetalt skatteverdien av utgifter til undersøkelse av petroleumsforekomster (leterefusjon). Kravet om leterefusjon var basert på krav om fradrag for utgifter til kjøp av seismikk mv. fra selskapet TGS Nopec Geophysical ASA.

Kjøpet av seismikk mv. ble lagt opp slik at Skeie Energy AS ikke selv skulle ha noen kostnad knyttet til det å bli eier av seismikken, og/eller kjøpet av seismikk mv. ble ikke inngått for å skape fremtidige inntekter.

På denne bakgrunn fikk Skeie Energy AS urettmessig utbetalt 291 232 305 kroner i leterefusjon.

Forholdet anses som grovt særlig fordi den urettmessige utbetalingen (skattemessig fordel) gjelder et meget betydelig beløp.

For Helland er grunnlaget følgende forhold eller medvirkning til dette:

I selvangivelsen for inntektsåret 2009 med vedlegg og senere kommunikasjon med skattemyndighetene, har Skeie Energy AS (org.nr. 991 531 556, senere E&P Holding AS) krevd utbetalt skatteverdien av utgifter til undersøkelse av petroleumsforekomster (leterefusjon). Kravet om leterefusjon var basert på krav om fradrag for utgifter til kjøp av seismikk mv. fra selskapet TGS Nopec Geophysical ASA.

Kjøpet av seismikk mv. ble lagt opp slik at Skeie Energy AS ikke selv skulle ha noen kostnad knyttet til det å bli eier av seismikken, og/eller kjøpet av seismikk mv. ble ikke inngått for å skape fremtidige inntekter.

Ved å legge til rette for at TGS Nopec Geophysical ASA inngikk avtalene om salg av seismikk, bl.a. ved å forhandle frem og signere avtalene, muliggjorde han at Skeie Energy AS krevde utbetalt leterefusjon basert på krav om fradrag for utgiftene til kjøpene av seismikk.

På denne bakgrunn fikk Skeie Energy AS urettmessig utbetalt 291 232 305 kroner i leterefusjon.

Forholdet anses som grovt særlig fordi den urettmessige utbetalingen (skattemessig fordel) gjelder et meget betydelig beløp.

Statsadvokatene ved Økokrim har 02.03.2017 ilagt

• TGS Nopec Geophysical Company AS, org.nr. 976695372, Lensmannslia 4, 1386 Asker

en bot på 85 000 000 kroner for overtredelse av:

Ligningsloven § 12-2 nr. 1 jf. nr. 2 jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. strl. § 48a: for forsettelig eller grovt uaktsomt å ha gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger når han forsto eller burde forstått at dette kunne føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler, og dette anses som grovt idet det særlig legges vekt på at handlingen kunne ledet til unndragelse av et meget betydelig beløp i skatt eller avgift eller handlingen ble utført på en måte som særlig grad har vanskeliggjort oppdagelsen.

Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes.

Jf. ligningsloven § 4-1, hvoretter skattyter skal opptre aktsomt og lojalt og bidra til at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt,

Jf. ligningsloven § 4-3, hvoretter selvangivelsen skal inneholde spesifisert oppgave over skattyters brutto formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for ligningen,

Jf. ligningsloven § 4-5 nr. 4, hvoretter den som leverer selvangivelse skal forsikre seg om at den inneholder så fullstendige opplysninger som han kan gi, at de er gitt etter beste skjønn og overbevisning og at han ikke

kjenner til at de på noe punkt er uriktige.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette: I selvangivelsen for inntektsåret 2009 med vedlegg og senere kommunikasjon med skattemyndighetene, har Skeie Energy AS (org.nr. 991 531 556, senere E&P Holding AS) krevd utbetalt skatteverdien av utgifter til undersøkelse av petroleumsforekomster (leterefusjon). Kravet om leterefusjon var basert på krav om fradrag for utgifter til kjøp av seismikk mv. fra selskapet TGS Nopec Geophysical Company ASA.

Kjøpet av seismikk mv. ble lagt opp slik at Skeie Energy AS ikke selv skulle ha noen kostnad knyttet til det å bli eier av seismikken, og/eller kjøpet av seismikk mv. ble ikke inngått for å skape fremtidige inntekter.

Ved at finansdirektøren la til rette for at TGS Nopec Geophysical Company ASA inngikk avtalene om kjøp av seismikk, bl.a. ved at han forhandlet frem og signerte avtalene, muliggjorde selskapet at Skeie Energy AS krevde utbetalt leterefusjon basert på krav om fradrag for utgiftene til kjøpene av seismikk.

På denne bakgrunn fikk Skeie Energy AS urettmessig utbetalt 291 232 305 kroner i leterefusjon.

Forholdet anses som grovt særlig fordi den urettmessige utbetalingen (skattemessig fordel) gjelder et meget betydelig beløp.

***

Da TGS ikke vedtok forelegget, ble saken oversendt til Oslo tingrett for pådømmelse. Forelegget trer i stedet for tiltalebeslutning, jf. straffeprosessloven § 268.

Statsadvokatene ved Økokrim har 02.03.2017 også ilagt E&P Holding AS ((EPH) (Skeie Energy AS før 16.12.2010)) et forelegg på 85 millioner kroner for brudd på ligningsloven. EPH har vedtatt forelegget, men ikke betalt det.

Hovedforhandlingen i straffesaken mot Selmer, Helland og TGS ble holdt over 46 rettsdager fra og med 22.01. til og med 20.04.2018. De tiltalte møtte og forklarte seg. De erkjente seg ikke skyldige etter tiltalebeslutningene.

Retten mottok forklaring fra 34 vitner. Retten mottok også faktiske utdrag på vel 22 300 sider. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Aktor la ned slik påstand:

1 Christian Selmer, født 04.04.1964, dømmes for overtredelse av ligningsloven § 12-2 nr. 1, jf. nr. 2, jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. ligningsloven § 4-1, jf. ligningsloven § 4- 3, jf. § 4-5 nr. 4, til fengsel i 4 år og 6 måneder, hvorav 6 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.

Til fradrag i straffen kommer 22 dager for utholdt varetekt.

2 Arne Helland, født 11.09.1956, dømmes for overtredelse av ligningsloven § 12-2 nr. 1, jf. nr. 2, jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. ligningsloven § 4-1, jf. ligningsloven § 4-3, jf. § 4-5 nr. 4, til fengsel i 3 år og 6 måneder, hvorav 6 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.

Til fradrag i straffen kommer 22 dager for utholdt varetekt.

3 TGS Nopec Geophysical Company ASA, 976 695 372, dømmes for overtredelse av ligningsloven § 12-2 nr. 1, jf. nr. 2, jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. straffeloven

(1902) § 48a, jf. ligningsloven § 4-1, jf. ligningsloven § 4-3 til å betale en bot stor 90 000 000 kroner til statskassen.

De tiltalte la ned slike påstander:

Christian Selmer frifinnes.

Arne Helland frifinnes.

TGS Nopec Geophysical Company ASA frifinnes.

Rettens medlemmer har hatt 13 domskonferanser.

1 Innledning

Christian Selmer, Arne Helland og TGS Nopec Geophysical Company ASA (TGS) er tiltalt for grovt skattesvik eller medvirkning til dette knyttet til selvangivelsen for oljeselskapet Skeie Energy AS (SE) for inntektsåret 2009.

SE ble stiftet sommeren 2007 med Skeie Technology AS (ST) som eneste aksjonær. Aksjekapitalen var en million kroner. Bjarne Skeie satt alene i styret frem til desember

2010. Selmer var daglig leder frem til primo 2013. ST sin eierandel ble etter kort tid redusert til 68 prosent ved at Valcreco AS (Selmer) kjøpte 14 prosent, Trafalgar AS (Kristen Jakobsen) 5 prosent og småaksjonærer (ansatte) 13 prosent av aksjene til pålydende (det vil si til en krone per aksje). ST stilte morselskapsgaranti overfor Olje- og energidepartementet (OED) og ga SE et ansvarlig lån.

I stiftelsesdokumentet ble SE sitt formål oppgitt til leting etter og utvinning av petroleum. Selskapets forretningsstrategi var mer konkret å utvikle funn i modne olje- og gassområder

til kommersiell produksjon. Det skulle sysselsette rigger fra Skeie Drilling & Production AS (SKDP). Også SKDP var eid av ST. Riggene til SKDP var egnet for dyp ned til 120- 130 meter som i den sydligste delen av Nordsjøen.

På forsommeren 2009 inngikk SE avtaleverket med seismikkselskapet TGS som denne saken gjelder. Dette avtaleverket omfattet blant annet en avtale om langsiktig strategisk samarbeid, en konvertibel låneavtale, en master lisensavtale (Master License Agreement (MLA)) og en avtale om betingelsene for at samarbeidsavtalen skulle tre i kraft («the Overriding Joint Statement»).

Etter ordlyden i den strategiske samarbeidsavtalen hadde SE endret sin strategi til også å lete etter olje og gass i områder med potensiale for store funn som Norskehavet og Barentshavet.

Ved den strategiske samarbeidsavtalen forpliktet SE seg kort sagt til å kjøpe eksisterende 2D-seismikk for 200-300 millioner kroner, sponse (forhåndsfinansiere) innhenting av ny 3D-seismikk for 80-90 millioner kroner og kjøpe konsulenttjenester for 10-20 millioner kroner i 2009 med en intensjon om å kjøpe eksisterende 2D-seismikk for 300-400 millioner kroner, sponse ny 3D-seismikk for 150-180 millioner kroner og kjøpe konsulenttjenester for 30-50 millioner kroner i årene 2010-2012.

Etter ordlyden skulle seismikken betales i to avdrag. 2D-seismikken skulle betales med 30 prosent av fakturabeløpet 30 dager etter levering. Resten (70 prosent) skulle betales den 27.12. i året etter levering. 3D-seismikken skulle betales med 50 prosent 30 dager etter oppstarten av undersøkelsene. Resten (50 prosent) skulle betales den 27.12. i året etter sluttføringen av undersøkelsene. Konsulenttjenestene skulle derimot betales med 100 prosent per 30 dager.

Etter ordlyden i både den strategiske samarbeidsavtalen og den konvertible låneavtalen fikk TGS en rett til å konvertere avdrag nummer to til aksjer i SE til en kurs som på forhånd var fastsatt til 750 kroner per aksje. Denne retten skulle være TGS sin sikkerhet for det tilfellet at SE ikke greide å betale avdrag nummer to ved forfall. Retten til konvertering skulle gjelde i to år fra forfall. Avdrag nummer to skulle være rentefritt frem til forfall.

Etter lisensavtalen fikk SE bare bruksretten til den eksisterende 2D-seismikken og den nye 3D-seismikken. SE skulle med andre ord ikke kunne overføre seismikken til andre. TGS beholdt eiendomsretten og sto fritt til å selge seismikken til andre.

Etter «the Overriding Joint Statement» forutsatte ikrafttredelse av avtaleverket blant annet godkjenning fra styret i TGS.

Selmer og Helland var sentrale i forhandlingene om og inngåelsen av avtaleverket. Helland var TGS sin finansdirektør.

TGS fakturerte SE for seismikk og analyser (i det videre bare kalt seismikk) med til sammen rundt regnet 399 millioner kroner i 2009. I tråd med avtaleverket ble i snitt 36 prosent av fakturabeløpene betalt per 30 dager (kontant). SE fradragsførte og TGS inntektsførte de totale fakturabeløpene i sine regnskaper for dette året.

Som oljeselskap svarer SE skatt etter skatteloven med de unntakene som følger av petroleumsskatteloven og Stortingets vedtak, jf. petroleumsskatteloven § 1, jf. §§ 2 første ledd og 8 første ledd.

I selvangivelsen for 2009 krevde SE fradrag for de totale fakturabeløpene som leterefusjon (skatteverdien av kostnaden) for utbetaling i desember 2010, jf. petroleumsskatteloven § 3 bokstav c) femte ledd og skatteloven § 6-1. Selmer signerte og sendte inn selvangivelsen 29.04.2010.

Kravet om fradrag og leterefusjon ble innvilget i første omgang:

SE (fra 16.12.2010 E&P Holding AS (EPH)) fikk utbetalt leterefusjon i tråd med sitt krav med rundt regnet 291 millioner kroner i desember 2010.

Selskapet hadde da fått utbetalt så å si hele dette beløpet året i forveien som lån fra DnB mot pant i kravet på leterefusjonen (letelån), jf. skattebetalingsloven § 10-1 tredje ledd, og brukt deler av letelånet til å betale de avtalte kontantbeløpene til TGS. Da SE (EPH) fikk utbetalt leterefusjonen i 2010, gikk så å si hele refusjonen til å betale tilbake letelånet med omkostninger til DnB. TGS har så langt ikke fått betalt mer enn de avtalte kontantbeløpene.

Kravet om fradrag og leterefusjon er blitt nektet i ettertid:

Oljeskattekontoret (OSK) traff endringsvedtak overfor SE (EPH) 22.01.2015. OSK begrunnet sitt vedtak med at tilknytningsvilkåret i skatteloven § 6-1, ikke var oppfylt. I klagenotatet til klagenemnda for petroleumsskatt, innstilte OSK blant annet på at verken tilknytnings- eller oppofrelsesvilkåret i skatteloven § 6-1 var oppfylt.

Klagenemnda for petroleumsskatt fastholdt endringen ved kjennelse av 14.12.2015 og begrunnet avgjørelsen blant annet med at verken tilknytnings- eller oppofrelsesvilkåret var oppfylt.

SE (EPH) har ikke tatt rettslige skritt for å angripe kjennelsen.

Også straffesaken reiser spørsmål om kravet på fradrag og leterefusjon oppfylte tilknytnings- og oppofrelsesvilkåret etter skatteloven § 6-1.

Hvis retten kommer til at ett eller begge vilkår i skatteloven § 6-1 ikke var oppfylt, reiser straffesaken spørsmål om Selmer ga uriktige eller ufullstendige opplysninger på vegne av SE til skattemyndighetene i 2010, om Helland og om noen med hjemmel til å representere TGS, medvirket til dette ved avtaleinngåelsen i 2009, og om det ved disse anledningene er handlet med nødvendig grad av skyld, jf. den nå opphevede ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav a (skattesvik og medvirkning til dette) og straffeloven

(1902) §§ 48 a og b.

For domfellelse må det faktiske grunnlaget for at det skal være gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om at ett eller begge vilkår for fradrag var oppfylt eller for at det skal være medvirket til dette med nødvendig grad av skyld, være bevist utover rimelig tvil. Det er bevisresultatet – og ikke hvert enkelt moment i bevisvurderingen – som må være bevist utover rimelig tvil, jf. Rt-2005-1353 avsnitt 14.

Også det faktiske grunnlaget for en straffeutmåling må være bevist utover rimelig tvil.

Ved bevisvurderingen vil bevisene bli behandlet tematisk og temaene behandlet kronologisk så langt det lar seg gjøre.

Hvis et bevis har betydning for vurderingen av om både tilknytnings- og oppofrelsesvilkåret er oppfylt, vil det imidlertid – for sammenhengens skyld – kunne bli presentert i sin helhet ved behandlingen av tilknytningsvilkåret, og så – for å unngå dobbeltbehandling – bare bli vist tilbake til ved behandlingen av oppofrelsesvilkåret. Bevis som har betydning for vurdering av både skatte- og straffevilkårene, vil kunne bli behandlet på samme måte.

2 Avtaleverket mellom SE og TGS

2.1 Innledende om avtaleverket

SE hadde seismikk før kjøpet fra TGS.

SE kjøpte i første omgang seismikk fra PGS med en inngangspris på 5 millioner kroner. Kjøpet omfattet seismikk for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet og inkluderte PGS sin 3D Megamerge for Nordsjøen og Norskehavet. Megamergen satte all seismikken som PGS hadde tilgjengelig fra sin egen og den offentlig frigitte databasen for disse havområdene, sammen til en stor og sammenhengende seismisk kube.

I siste halvdel av desember 2008 gjorde SE et nytt kjøp fra PGS for 82 millioner kroner med utsatt betaling av 57 millioner kroner til desember 2009. Dette kjøpet inkluderte

oppgraderinger, forhåndsbetalt «uplift» og 3D-seismikk for Nordsjøen og Norskehavet.

Våren 2009 sonderte SE muligheten for å kjøpe enda mer seismikk fra PGS. Etter hvert tilbød SE PGS kontrakter i størrelsen 800-900 millioner kroner over tre år. Sonderingene gjaldt skyting av ny 3D-seismikk i den sydlige delen av Nordsjøen. Da forsøkene på å få i stand en ny PGS-avtale trakk ut, valgte SE å gi TGS tilbud om samme type avtale som PGS hadde fått tilbud om.

På oppdrag fra TGS anbefalte Advokatfirmaet Wikborg og Rein (WR) følgende struktur for et mulig avtaleverk:

1. A letter of intent and exclusivity agreement or similar document is entered into between TGS and Skeie outlining the agreed structure, including the conditions for the transaction
2. A limited legal and financial due diligence of Skeie is conducted
3. A third party valuation of Skeie is carried out. If Skeie shall raise new equity from existing or new shareholders, the conversion exchange ratio shall be the same as the price of the shares in the equity issue based on the third party evaluation.
4. A seismic services agreement between TGS and Skeie with a duration of three years is entered into on marked terms. The agreement should reflect standard terms and conditions, including customary payment provisions, termination for default provisions and the right for both parties to use the seismic data (non-exclusivity). A part of the payment will be settled with a seller's credit.
5. The seller's credit shall be covered by a convertible loan agreement with an option for TGS to convert the outstanding debt into shares if Skeie has not paid the debt at the due date each year.

2.2 Avtalene om eksklusivitet og langsiktig strategisk samarbeid

SE og TGS inngikk en eksklusivitetsavtale og en avtale om strategisk samarbeid 06.05.2009: Av eksklusivitetsavtalen fremgår det i korthet at partene vurderte å inngå en avtale om at SE skulle kjøpe produkter og tjenester fra TGS for ca 300 millioner kroner hvert av de tre årene 2009-2011. De kommersielle prinsippene ble beskrevet i en vedlagt avtale om strategisk samarbeid. De første fem punktene i samarbeidsavtalen lød slik:

1. SE has revised its strategy and will in addition to exploring and appraising for oil & gas in the mature areas of the southern North Sea start exploring for oil & gas in areas with potential for large exploration prospects such as the Barents Sea and the Norwegian Sea. The Barents Sea will be a key focus for SE's APA 2009 application.
2. SE will during the spring/summer 2009 initiate a process to secure financing to back up this revised strategy. However, due to the current uncertainty within the financial market SE acknowledge that the process may extend into 2010 before

sufficient financing for the revised strategy is secured.

1. In order to accelerate the revised strategy SE and TGS will enter into a long term strategic partnership where TGS will provide data, knowledge and resources relevant for SE strategic focus areas.
2. In 2009 SE therefore commits to purchasing existing seismic data and reports from TGS valued at some NOK 2-300 million. SE will in addition sign a sponsor agreement for the 3D seismic to be shot by TGS during the summer of 2009, providing pre-funding of approximately NOK 80-90 million. Finally SE will purchase consulting services from TGS to support the preparation of the APA 2009 application valued at some NOK 10-20 million.
3. It is SE's intention to further purchase (during the period 2010-2012) existing data and reports valued at some NOK 3-400 million as well as consulting services to process and interpret the acquired data (estimated value of some NOK 30-50 million). It is also SE's intention to pre-fund one 3D survey in 2010 and one in 2011 (total value of same NOK 150-180 million). Should SE then decide to sponsor or pre-fund any 3D surveys in 2010 or 2011, SE hereby gives TGS the first right of refusal for this work. Both parties must mutually agree to extend the cooperation program into the 2010-2012 periods. APA er en forkortelse for Awards in Predefined Areas, jf. punkt 1 og 4 i samarbeidsavtalen. Den norske forkortelsen TFO – Tildeling i Forhåndsdefinerte områder – betyr det samme.

Vilkårene for betaling var regulert i punkt 6 i den strategiske samarbeidsavtalen. Den eksisterende seismikken skulle betales med 30 prosent per 30 dager og resten 27.12. året etter levering. Den sponsede seismikken skulle betales med 50 prosent per 30 dager og resten 27.12. året etter sluttføringen av undersøkelsene. Det ble også avtalt inntektsdeling av den sponsede seismikken etter gitte milepæler. SE fikk først rett til del i inntektene fra denne seismikken for 2009 og 2010, ved sluttføringen av undersøkelsene i 2011. Det var en forutsetning for utbetaling at SE hadde sponset undersøkelsene i 2011. SE måtte også motregne all inntekt på 3D-seismikken i gjelden til TGS. Konsulenttjenestene skulle betales med 100 prosent per 30 dager. Vilkårene for konvertering var regulert i punkt 7. Her sto det: If SE fails to raise enough funds to pay the second installment for the data, and thereby defaults the payments due, TGS shall have the right to convert its outstanding receivable to SE shares. Konverteringskursen skulle bestemmes ved inngåelsen av samarbeidet basert på enten markedspris i mai-juni 2009 eller en uavhengig verdivurdering.

Det skulle også gjøres en begrenset finansiell og juridisk due diligence av SE. Endelig skulle ikke SE kunne betale lånet til ST før TGS hadde fått sitt. Eksklusivitetsavtalen og avtalen om strategisk samarbeid ble undertegnet av Selmer, Helland og Birger Skeie for henholdsvis SE, TGS og ST.

2.3 MLAen, den konvertible låneavtalen og «the Overriding Joint Statement»

SE og TGS inngikk en MLA med 8 supplementary agreements som regulerte hvilke seismiske data som skulle leveres, en konvertibel låneavtale med et eksigibelt gjeldsbrev og en «Overriding Joint Statement» 29.05.2009. Både MLAen og den konvertible låneavtalen viste til avtalen om strategisk samarbeid fra 06.05.2009. Etter låneavtalen gjaldt følgende betalingsvilkår: (A) Amount due per 30 days (the "First Installment"):

• Consulting Services: 100% of invoiced amount
• For the Data and Reports: 30 % of invoiced amount.
• For the Pre-Funding: 50 % of invoiced amount.

(B) Extended payment (the "Second Installment"):

• For the Data and Reports: 70 % of invoiced amount due on 27 December in the year following the year of the delivery of the Data and Reports.
• For the Pre-Funding: 50% due on 27 December in the year following the year of the completion of the acquisition of the survey.

Det andre avdraget skulle utgjøre et lån. SE skulle hvert år i januar 2010-2013 utstede et (eksigibelt) gjeldsbrev til TGS for hele det utestående beløpet. Det løp ikke renter på lånet før forfall. SE skulle imidlertid få renter ved førtidig betaling. Lånet hadde prioritet foran lånet som ST hadde gitt til SE. Det sto om konvertering: As security for payment of any outstanding amount under this Loan Agreement, TGS is entitled to request conversion of the Loan or any part thereof into the shares in Skeie (the "Conversion") if the Loan is not repaid on the Annual Due Date. ...

Retten til å konvertere skulle gjelde i 24 måneder fra forfall. The Overriding Joint statement fastsatte følgende vilkår for ikrafttredelse av avtalene:

1. Skeie Energy obtains a firm revolving credit agreement with DnB Nor or another bank with limit NOK 800 million with a firm drawing period of 3 years (till end
2. and a repayment in 2012. (June 15th)
3. DnB Nor (or "another bank") and TGS enter into a coordination Agreement regarding their business involeement in Skeie Energy and subsidiaries that is satisfactory to TGS
4. Satisfactory legal and financial due diligence of Skeie Energy by TGS (June 10th
5. Approval by the TGS-NOPEC Geophysical Company ASA Board (June 15th)
6. Article 5 in the Convertible Loan Agreement, "Condition Precedent" is fulfilled by Skeie EGM (June 16th)

Selmer og Helland signerte avtalene på vegne av henholdsvis SE og TGS. I tillegg signerte Birger Skeie på den konvertible låneavtalen og the Overriding Joint Statement på vegne av ST.

2.4 Ikrafttredelsesavtalen

SE og TGS inngikk «the Closing Agreement» 24.06.2009. Denne avtalen ble signert av Selmer, Helland og Birger Skeie. Med denne avtalen trådte kort sagt avtaleverket mellom partene i kraft.

Generalforsamlingen i SE ga 29.06.2009 styret fullmakt til å ta opp et konvertibelt lån.

2.5 Interkreditoravtale

Den 01.07.2009 ble det inngått interkreditoravtale mellom SE, datterselskapet Skeie Oil and Gas AS (SOG), morselskapet ST, DnB og TGS. Etter interkreditoravtalen kunne TGS kort sagt ikke kreve avdrag nummer to («the Second Installment») betalt uten skriftlig samtykke fra DnB med mindre SE hentet inn ny egenkapital som var akseptabel for banken. TGS måtte også frasi seg muligheten til å begjære SE konkurs så lenge bankens lånefasilitet løp. DnB hadde prioritet foran TGS og ST.

3 Leterefusjonsordningen -

Petroleumsskatteloven § 3

bokstav c) femte ledd

Fra 2005 har oljeselskap kunnet kreve å få «skatteverdien av ... utgifter ... til undersøkelse etter petroleumsforekomster», utbetalt årlig, jf. petroleumsskatteloven § 3 bokstav c) femte ledd. Denne ordningen har gitt selskaper i underskuddsposisjon muligheten til å kreve skatteverdien av sine letekostnader (78 prosent) refundert (leterefusjon) i desember i året etter inntektsåret i stedet for å la disse kostnadene inngå i underskudd til fremføring. Fra 2007 har slike selskaper også kunnet pantsette kravet på leterefusjon, jf. skattebetalingsloven § 10-1 tredje ledd.

Begge deler ble innført for å øke konkurransen og leteaktiviteten på den norske kontinentalsokkelen ved å i større grad likestille særskattepliktige selskaper utenfor skatteposisjon (selskaper uten inntekter å føre kostnadene mot) med særskattepliktige selskaper i skatteposisjon, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 14 og Ot.prp. nr. 1 (2006-

2007) kapittel 9.6.11. Ordningen skulle redusere den likviditetsulempen som reglene om fremføring av underskudd innebar for selskaper utenfor skatteposisjon.

Etter at ordningen trådte i kraft har flere banker tilbudt «letelån» til oljeselskapene mot pant i kravet på leterefusjon mot renter og gebyrer. Selskapene har på denne måten kunnet låne i underkant av 78 prosent av sine letekostnader fra det tidspunktet kostnadene pådras.

4 Fradragsretten - Skatteloven §

6-1

Et krav om leterefusjon må oppfylle vilkårene for fradragsrett etter skatteloven § 6-1 første ledd første punktum som lyder slik:

Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.

Det gjelder med andre ord både et vilkår om tilknytning, jf. «kostnad ... for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt», og et vilkår om oppofrelse, jf. «kostnad som er pådratt». De to vilkårene er kumulative; begge vilkårene må være oppfylt for rett til fradrag.

Det overordnede siktemålet med bestemmelsen er å komme frem til skatteyterens netto inntekt og skatteevne, jf. HR-2018-580-A (Salmar) avsnitt 30.

Retten deler seg i et flertall og et mindretall i synet på om tilknytningsvilkåret er oppfylt. Flertallet – tingrettsdommer Jannicke Johannesen og fagkyndig meddommer Gro Seim – finner det bevist utover rimelig tvil at dette vilkåret ikke er oppfylt. Mindretallet – fagkyndig meddommer Sverre Dyrnes – finner det ikke bevist utover rimelig tvil at dette vilkåret ikke er oppfylt.

Derimot finner en samlet rett det ikke bevist utover rimelig tvil at oppofrelsesvilkåret ikke er oppfylt.

5 Tilknytningsvilkåret –

Utgangspunkter

5.1 Flertallets rettslige utgangspunkter

At ordlyden i skatteloven § 6-1 gir veiledning om at kostnaden må stå i tilknytning til skatteyterens inntektsskapende aktivitet for å være fradragsberettiget, jf. «kostnad ... for å

erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt», innebærer at tilknytningsvilkåret avgrenser mot kostnader som pådras for å erverve, vedlikeholde eller sikre inntekt eller andre fordeler som ikke er skattepliktige. Kostnader til privat forbruk, veldedighet og politisk aktivitet, vil typisk ikke være fradragsberettigede. For private kostnaders del fremgår dette dessuten uttrykkelig av § 6-1 andre ledd.

Rettspraksis har sammenfattet det nærmere innholdet i tilknytningsvilkåret til «at det ikke vil være fradragsrett for kostnader som har en for fjern eller indirekte tilknytning til fremtidige inntekter», jf. HR-2018-580-A (Salmar) avsnitt 33.

Ordlyden gir videre veiledning om at kostnaden må ha inntektsformål, jf. «pådratt for å».

Om en konkret kostnad kan anses for å ha hatt inntektsformål, må vurderes med utgangspunkt i hva skatteyteren har opplyst. Hva skatteyteren har opplyst om formålet er likevel ikke avgjørende hvis de ytre omstendighetene tilsier at dette ikke kan være riktig, har formodningen mot seg eller ikke stemmer med hvordan transaksjonen fremstår utad, jf. Salmar-dommen avsnitt 35-36 med henvisning til Rt-2015-1068 (Kverva) avsnitt 63-64. Det må foretas en bevisbedømmelse av hva som var formålet ut fra de objektive kjensgjerningene som foreligger, jf. HR-2018-570-A avsnitt 36.

Det gjelder ikke som generelt vilkår at kostnaden har vært nødvendig for eller egnet til å skape inntekt, jf. Rt-1991-1182 (Brenden) og Rt-2005-1434 (Total). Domstolene skal som hovedregel ikke sensurere skatteyterens forretningsskjønn, jf. Salmar-dommen avsnitt 41 med henvisning til Kverva-dommen avsnitt 64. Uegnethetsvurderinger skal bare skje unntaksvis, og da ut fra situasjonen da kostnaden ble pådratt, jf. igjen Kverva-dommen avsnitt 64 og Rt-1981-256 (Bjerke Pedersen).

Det gjelder heller ikke strenge krav til nærhet mellom kostnaden og inntekten i tid, jf. eksempelvis igjen Bjerke Pedersen-dommen og Rt-1949-912 (Folketeatret). Inntekten trenger ikke å oppstå eller ventes å oppstå i det samme året som kostnaden pådras. Det stilles likevel visse krav til sannsynligheten for inntekt. I Rt-2008-794 (Korsvold) avsnitt 47 ga Høyesterett uttrykk for at tilknytningsvilkåret ikke vil være oppfylt hvis «det bare påberopes generelle og løse utsagn om fremtidige inntektsmuligheter».

Nødvendigheten, egnetheten og / eller tidsaspektet kan imidlertid komme inn som relevante momenter hvis det fremstår som tvilsomt om tilknytningsvilkåret er oppfylt av andre grunner, typisk hvis kostnaden har hatt flere formål, jf. Salmar-dommen avsnitt 39- 41 og 44, Korsvold-dommen avsnitt 53 og Frederik Zimmers Lærebok i skatterett (8. utgave) side 210-213.

Om en og samme kostnad har hatt flere innbyrdes uavhengige formål, blir hovedformålslæren avgjørende, jf. HR-2018-570-A avsnitt 37. I HR-2018-391-A avsnitt 64 er hovedformålslæren beskrevet slik:

Læren går i korthet ut på at i de situasjoner en kostnad har flere formål, vil det viktigste formålet i utgangspunktet være avgjørende for fradragsretten. Er dette et inntektstilknyttet formål, foreligger fradragsrett; er hovedformålet et annet, foreligger ikke fradragsrett, ... Fra rettspraksis kan blant annet vises til Rt-2005- 1434 avsnitt 44 (Total) der «den alminnelig aksepterte hovedformålsbetraktning – hvorvidt utgiftens tilknytning til inntektservervet objektivt fremstår som det vesentligste», var avgjørende for resultatet.

I Total-dommen hadde skatteyterne blant annet forgjeves gjort gjeldende at kostnader til juridisk bistand ved klagesaker og rettssaker om ilignet skatt var inntektsrelaterte fordi de – om de fikk medhold og tilbakebetalt skatt – ville få økte renteinntekter. Høyesterett viste til at det primære formålet med å angripe ligningen ikke hadde vært «å få inntekt i form av renter, men å redusere skatten», og at det da fulgte av den alminnelig aksepterte hovedformålsbetraktningen at det ikke kunne kreves fradrag, jf. avsnitt 44.

Hovedformålslæren er utdypet i Salmar-dommen avsnitt 37:

Særlig der det kan tenkes flere alternative begrunnelser for en kostnad, og de forskjellige formålene behandles skattemessig ulikt, er det grunnlag for en nærmere prøving av hva som er hovedformålet med kostnaden. Det gjelder for eksempel der en kostnad kan tenkes å knytte seg både til privat forbruk og til inntektserverv, jf. § 6-1 andre ledd, eller der det – som i vår sak – er tvil om kostnaden primært har karakter av en samfunnsnyttig gavetransaksjon eller av å være en utgift til inntekts ervervelse.

Også avgjørelsen av om hovedformålet er inntektstilknyttet, må tas etter en objektiv tilnærming til skatteyterens opplysninger, jf. avsnitt 38. Om situasjonen skulle være slik at skatteyterens opplysninger ikke uten videre kan legges til grunn, «må det foretas en bredere vurdering av om det er tilstrekkelig nær sammenheng mellom kostnad og inntekt, hvor flere momenter etter omstendighetene vil inngå», jf. avsnitt 39. Nødvendigheten, egnetheten og / eller effektiviteten av kostnaden, samt tidsaspektet, vil da inngå som typisk relevante momenter, jf. avsnitt 40-41 og 44.

Om en kostnad derimot ikke har hatt innbyrdes uavhengige, men avhengige og overlappende formål, er hovedformålslæren «mindre egnet», jf. HR-2018-570-A avsnitt 39 med henvisning til Korsvold-dommen avsnitt 54. I Korsvold-dommen hadde skatteyteren pådratt seg advokatutgifter både for å renvaske seg fra anklager om skattesvik og for å få en ny stilling. Det var strengt tatt bare formålet om å få en ny stilling som var inntektstilknyttet, men formålet om renvaskelse var en viktig forutsetning for å bedre inntektsevnen. Høyesterett så det under disse omstendighetene som «lite fruktbart» å stille

disse to formålene opp mot hverandre, og la vekt på at «hensynet til å opprettholde inntektsevnen under enhver omstendighet var et sentralt formål». Advokatutgiftene ble ansett som fradragsberettigede i sin helhet.

Det gjelder en presumsjon for at selskaper som har økonomisk overskudd som sitt siktemål, pådrar seg kostnader med inntektsformål, jf. Salmar-dommen avsnitt 34.

At særskattepliktige selskaper utenfor skatteposisjon kan få 78 prosent av sine letekostnader refundert i desember året etter at de er pådratt (negativ skatt) og låne så å si hele dette beløpet fra kostnadene pådras mot pant i kravet på refusjonen, er etter flertallets syn egnet til å svekke denne presumsjonen.

At petroleumsskatteloven gjelder «skattlegging av undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster», jf. § 1, mens leterefusjonsordningen bare gjelder «utgifter ... til undersøkelse etter petroleumsforekomster», jf. § 3 bokstav c) femte ledd, taler for at det må innfortolkes et vilkår om at utgiftene har hatt som formål å skape skattepliktig inntekt fra nettopp leteaktivitet.

5.2 Flertallets bevisvurderingstema

I selvangivelsen for 2009 begrunnet SE kravet om fradrag for kjøp av seismikk fra TGS i korthet med at seismikken skulle brukes i leteaktivitet. Selskapet oppga med andre ord at formålet med denne kostnaden var å skape skattepliktig inntekt fra leteaktivitet.

Senere har SE begrunnet kravet om fradrag med to andre formål i tillegg: strategisk samarbeid med TGS og finansiering ved bruk av leterefusjonsordningen. Kostnaden skal med andre ord ha hatt flere formål.

Påtalemyndigheten ved Økokrim har gjort gjeldende at tilknytningsvilkåret ikke er oppfylt prinsipalt fordi finansiering av allerede pådratte kostnader og drift var det eneste formålet, subsidiært fordi slik finansiering var hovedformålet og atter subsidiært fordi seismikken ikke var egnet og hensiktsmessig til å skape inntekt. For så vidt gjelder det subsidiære grunnlaget, er tenkningen at hovedformålslæren får anvendelse enten de oppgitte formålene var uavhengige eller ikke, fordi de hadde ulik skattemessig virkning.

De tiltalte har sagt seg enig i at tilknytningsvilkåret ikke vil være oppfylt hvis finansiering var det eneste formålet, men har bestridt at dette var tilfellet. De har videre gjort gjeldende at de oppgitte formålene var overlappende slik at hovedformålslæren ikke får anvendelse, og at tilknytningsvilkåret kan være oppfylt selv om kostnaden kan sies å ha vært uegnet eller uhensiktsmessig.

Flertallet er enig i at tilknytningsvilkåret ikke vil være oppfylt hvis finansiering ved bruk av leterefusjonsordningen var det eneste formålet. Formålet med kostnaden til seismikk var i så tilfellet ikke å skape skattepliktig inntekt, men å oppnå et skattefradrag. Tilknytningskriteriet avgrenser mot kostnader som er pådratt for å oppnå en skattefordel, jf. Total-dommen.

Det blir da et bevistema om finansiering ved bruk av leterefusjonsordningen var det eneste formålet. Det vil i praksis være tilfellet hvis seismikken ikke skulle brukes i leteaktivitet i det hele tatt.

Hvis finansiering ved bruk av leterefusjonsordningen ikke var det eneste formålet, blir det spørsmål om de tre oppgitte formålene – inntekt fra leteaktivitet, finansiering og strategisk samarbeid – har vært uavhengige og / eller har hatt ulike skattemessige virkninger slik at hovedformålslæren får anvendelse.

Når det gjelder strategisk samarbeid, har flertallet vansker med å se at dette kan ha utgjort noe selvstendig formål i relasjon til tilknytningsvilkåret. Et strategisk samarbeid må i praksis ha hatt ett av eller begge de to andre formålene (inntekt fra leteaktivitet eller finansiering) for øyet.

Flertallet tar derfor utgangspunkt i formålene om inntekt fra leteaktivitet og finansiering:

Slik flertallet ser det vil disse to formålene ha vært overlappende hvis det bare var leteaktivitet som skulle finansieres. Det vil være tilfellet hvis all seismikken ble kjøpt for bruk i leteaktivitet. Formålene har da trukket i samme retning. Etter veiledning fra Korsvold-dommen kan det da sies å være «lite fruktbart» å stille disse formålene opp mot hverandre fordi hensynet til å skape inntekt fra leteaktivitet uansett kan sies å ha vært det sentrale formålet. Korsvold-dommen gir videre veiledning om at det er uten betydning for tilknytningsvilkåret om overlappende formål behandles skattemessig ulikt.

Slik flertallet videre ser det vil disse to formålene ha vært uavhengige hvis det ikke bare var leteaktivitet som skulle finansieres. Det vil være tilfellet hvis deler av seismikken ikke ble kjøpt for bruk i leteaktivitet. Et formål om å finansiere seismikk for annen bruk som for eksempel betaling av gammel gjeld, vil stå i et uavhengighetsforhold til et formål om å skape inntekt fra leteaktivitet. Disse to formålene vil dessuten ha hatt ulike skattemessige virkninger ettersom leterefusjon ikke er skattepliktig inntekt, men skattefradrag. Etter veiledning fra Salmar-dommen vil det i så tilfellet være grunnlag for en nærmere prøving av hva som var hovedformålet med kostnaden.

Hvis finansiering ved bruk av leterefusjonsordningen ikke var det eneste formålet, blir det således et bevistema om det bare var deler av seismikken som skulle brukes i leteaktivitet for å avklare om det var tale om uavhengige formål. I så tilfellet blir det også

et bevistema om finansiering var hovedformålet. Ved en vurdering av hva som var hovedformålet, vil det være relevant å trekke inn momenter som nødvendigheten, egnetheten og tidsaspektet.

Oppsummert; hvis det etter en objektivisert totalvurdering er bevist utover rimelig tvil at finansiering ved bruk av leterefusjonsordningen var det eneste formålet eller at det bare var deler av seismikken som ble kjøpt for å skape inntekter fra leteaktivitet, og finansiering var hovedformålet, kan dette bevisresultatet utgjøre grunnlag for domfellelse for skattesvik eller medvirkning til dette.

5.3 Mindretallets rettslige utgangspunkter og bevisvurderingstema

Mindretallet er i det vesentlige enig i flertallets rettslige utgangspunkter for vurdering av om tilknytningsvilkåret er oppfylt, men er uenig i at leterefusjonsordningen er egnet til å svekke presumsjonen for at selskaper som har overskudd som sitt siktemål, pådrar seg kostnader med inntektsformål. Slik mindretallet ser det står skatteloven § 6-1 på egne ben og vurderingen må gjøres i henhold til de alminnelige skattereglene. Leterefusjonsordningens virkninger og formål har liten plass i denne vurderingen.

Mindretallet tar i likhet med flertallet utgangspunkt i formålene om inntekt fra letevirksomhet og finansiering: Slik mindretallet ser det er disse to formålene innbyrdes avhengige og overlappende. Finansiering er en viktig og integrert del i enhver næringsvirksomhet og nødvendig for at en virksomhet skal kunne oppfylle sitt forretningsmessige formål. Leterefusjonsordningen må forstås som en insentiv- og finansieringsordning som skal redusere eventuelle inngangsbarrierer for deltakelse i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. For selskaper utenfor skatteposisjon representerer denne ordningen en betydelig finansieringskilde, og kjøp av seismikk må for slike selskaper betraktes å ha to innbyrdes avhengige og overlappende formål – inntekt fra letevirksomhet og finansiering. Mindretallet er likevel enig med flertallet i at hvis finansiering ved bruk av leterefusjonsordningen var det eneste formålet, så vil tilknytningsvilkåret ikke være oppfylt. Formålet med kostnaden til seismikk var i så tilfellet ikke å skape skattepliktig inntekt, men å oppnå et skattefradrag.

På denne bakgrunn mener mindretallet at det foreligger to uavhengige formål som refererer seg til én og samme kostnad: i. Letevirksomhet med tilknyttet finansiering – innbyrdes avhengige og overlappende formål - inntektstilknyttet formål ii. Ene og alene finansiering – ikke inntektstilknyttet formål

Hvor det er flere formål, er det ledende synspunkt ved grensedragningen at man som

utgangspunkt skal legge sentral vekt på hvilket formål som er det viktigste (gjerne omtalt som hovedformålsbetraktning eller lignende): Er dette det (eller de) inntektstilknyttede formålene, taler det for fradragsrett; er det det (eller de) ikke inntektstilknyttede, taler det mot fradragsrett, jf. Zimmer side 215. Det må samtidig være slik at hvis det inntektstilknyttede formålet var tilstrekkelig til å motivere letevirksomheten, selv om det ikke var hovedformålet, vil fradragsrett ikke kunne nektes. Når skattyters formål skal bringes på det rene, er vurderingstemaet ikke det rent subjektive formål hos den aktuelle person. Vurderingen er objektivisert; det sentrale er hvilke(t) formål man kan slutte seg til ut fra de objektive kjensgjerninger som foreligger, jf. Zimmer siden 209. Jf. også Rt. 1986 s. 58 Asdahl der Høyesterett bl.a. uttaler at «… det ligger i sakens natur at vurderingen av hva motivet kan antas å ha vært, fortrinnsvis må forankres i hvorledes forholdet fremtrer utad, objektivt sett, ikke i antagelser om hvilke subjektive forestillinger den enkelte skattyter kan ha gjort seg».

Det er klart at skattemyndighetene ikke skal overprøve skattyters disposisjoner. Har skattyter valgt en strategi som påfører ham betydelige kostnader, kan han ikke nektes fradrag allerede av den grunn, heller ikke hvor skattyter kunne oppnådd samme inntekts med lavere kostnader. Det kreves heller ikke at kostnaden faktisk leder til inntekt; også mislykkede kostnader (for eksempel utviklingsomkostninger som ikke leder til noe) er fradragsberettiget når vilkårene ellers foreligger, jf. Zimmer side 210-211. I rettspraksis er det lagt til grunn at vurderingen av skattyters formål, må ta utgangspunkt i situasjonen slik den fremstod for skattyter på investeringstidspunktet. Det vises her til Samdal-saken hvor Høyesterett uttaler følgende: Det følgjer av dommen at det ikkje kan setjast noko generelt vilkår om at ei investering må vere objektivt eigna til å gi inntekter. Med den kunnskapen som ein ofte kan ha i ettertid, vil det då også ofte kunne seiast at det er opplagt at ei investering objektivt sett ikkje var eigna til å gi inntekter.

Ikkje berre er det lik at utviklinga kan ta ei anna retning enn det investoren tenkte seg, men det kan også vise seg at vurderingane svikta. Dette er då ikkje avgjerande. For det første er det berre «i rene unntakstilfelle» at det kan bli tale om å nekte frådrag fordi kostnadene – investeringa - ikkje var føremålsteneleg. Domstolane skal ikkje sensurere forretningskjønnet til den som gjennomfører ei investering eller tek på seg ein kostnad. Og for det andre må det ved vurderinga takast utgangspunkt i situasjonen slik denne var på investeringstidspunktet. Slik mindretallet ser det må en objektivisert vurdering av formålet i første rekke ta utgangspunkt i spørsmålet om selskapet hadde til hensikt på avtaletidspunktet å benytte seismikken til leting. Dette spørsmålet vil for det første mer konkret måtte besvares gjennom bevisførsel av hvordan strategiendringen («mer fokus på leting enn feltutvikling») var forankret og forklart i e-poster og styrereferater. For det andre hvordan kontrakten mellom SE og TGS fremsto, herunder hvordan de overordnede volum ble bestemt.

For det tredje hvordan den seismikken som ble anskaffet av SE faktisk ble brukt, hvorvidt den på

avtaletidspunktet var tenkt brukt og hvorvidt den på avtaletidspunktet sannsynligvis ville bli brukt i inntektstilknyttet virksomhet. I vurderingen av hvorvidt det på avtaletidspunktet var sannsynlig at seismikken ville bli brukt, kan følgende forhold komme i betraktning:

• Selskapets operasjonelle evne til å bruke seismikken
• Størrelsen på kjøpet sett i forhold til andre kjøp Endelig kan også en del andre forhold komme i betraktning – se punkt 9.5. Oppsummert; hvis det etter en objektivisert totalvurdering er bevist utover rimelig tvil at hovedformålet var ene og alene å oppnå et skattefradrag med derpå følgende leterefusjon, kan dette bevisresultatet utgjøre grunnlag for domfellelse for skattesvik eller medvirkning til dette. Slik domfellelse vil likevel ikke være mulig hvis det inntektstilknyttede formålet var tilstrekkelig til å motivere letevirksomheten, selv om det ikke var hovedformålet.

6 Oppofrelsesvilkåret –

Utgangspunkter

6.1 Rettslige utgangspunkter

At ordlyden gir veiledning om at det må skje en oppofrelse, jf. «kostnad som er pådratt», innebærer at det må skje en reduksjon i skatteyterens formuesstilling ved forbruk, slit, elde eller tap. Skatteyteren må bære den økonomiske risikoen for verdireduksjon eller tap, jf. Rt-1998-46 (Scott), Rt-1996-1270 (Nopec) og Rt-1996-1256 (Libæk). En kostnadsmulighet gir ikke rett til fradrag. Hvis det er gitt fradrag og det ikke skjer noen oppofrelse, må det skje en tilbakeføring, jf. Rt-1961-202 (Blaahval).

En pengebetaling vil ofte reflektere et forbruk av verdier som innebærer en oppofrelse, men vil også kunne være ledd i en ren ombytting av formuesverdier som ikke innebærer noen oppofrelse, jf. Zimmer (8. utgave) side 191. Betalinger for ytelser som ikke har verdi for skatteyteren ut over det aktuelle inntektsåret, innebærer en umiddelbar oppofrelse som gir skatteyteren direkte fradragsrett (typisk lønnskostnader). Betalinger for ytelser av mer varig verdi for skatteyteren, kan innebære en oppofrelse over tid som utløser en aktiveringsplikt med rett til avskrivninger (typisk kostnader til kjøp av verdifulle driftsmidler).

Det oppstår ikke sjelden spørsmål om det foreligger oppofrelse med direkte fradragsrett eller ombytting av formuesverdier med aktiveringsplikt og avskrivningsrett.

For utgifter til undersøkelse etter petroleumsforekomster – det vil i korthet si for utgifter til seismikk, letebrønner, feltevaluering og administrasjon frem til et eventuelt funn bygges ut – er akkurat dette spørsmålet løst i forskriften om skattlegging av petroleumsvirksomhet §

3. Her er det uttrykkelig regulert at slike utgifter ikke kreves aktivert; de kan fradragsføres etter hvert som de påløper.

En annen sak er at utgifter knyttet til boring av letebrønner på samme måten som erverv av lisenser, i praksis ofte regnskapsføres etter den såkalte «successful efforts»-metoden. Det vil si at utgiftene blir aktivert i påvente av en nærmere evaluering, og bare kostnadsført hvis funnene blir vurdert til ikke å være teknisk eller kommersielt utvinnbare.

Oppgjørsformen er ikke avgjørende for om det har skjedd en oppofrelse. For eksempel kan oppgjør ved etablering av en gjeldsforpliktelse (typisk selgerkreditt) innebære oppofrelse. Skattleggingen skjer på grunnlag av de underliggende privatrettslige forholdene så langt de stemmer med realitetene, jf. HR-2015-2268-A (Herkules) avsnitt 46 og 51. Det avgjørende er med andre ord om det er etablert en reell forpliktelse til å betale gjelden.

6.2 Bevisvurderingstemaet

Som nevnt krevde SE direkte fradrag for kjøp av seismikk med rundt regnet 399 millioner kroner i selvangivelsen for 2009. SE krevde med andre ord fradrag for hele det fakturerte beløpet, og ikke bare den avtalte kontantdelen.

Påtalemyndigheten ved Økokrim har gjort gjeldende at det aldri var meningen at SE skulle betale mer enn den avtalte kontantdelen (i snitt 36 prosent av de fakturerte beløpene). SE fikk ingen reell betalingsforpliktelse for resten av fakturabeløpet. Ettersom SE ikke skulle dekke noen del av kostnaden til seismikk med egne midler (grovt sagt de 22 prosentene som ikke ble dekket av leterefusjonen), er heller ikke kontantdelen å anse som oppofret.

De tiltalte har gjort gjeldende at det helt fra avtaleinngåelsen var meningen at TGS skulle få betalt hele fakturabeløpet.

Det er enighet om at bevistemaet blir om det forelå en reell forpliktelse til å betale differansen mellom de fakturerte beløpene og kontantdelene den 27.12. i året etter levering av 2D-seismikken og sluttføring av 3D-innsamlingen.

Bevisførselen under hovedforhandlingen har i noen grad dreid seg om TGS – til tross for ordlyden i avtaleverket – hadde en plikt til å konvertere resten av fakturabeløpet til aksjer i SE på dette tidspunktet. Slik retten ser det vil en avtalt plikt til å konvertere ikke innebære noen oppofrelse, men en ombytting av verdier. Det blir således også et bevistema om det i realiteten gjaldt en konverteringsplikt.

Oppsummert; hvis retten etter en totalvurdering finner det bevist utover rimelig tvil at det ikke forelå en reell forpliktelse til å betale resten av fakturabeløpet – for eksempel fordi det gjaldt en konverteringsplikt – kan dette bevisresultatet utgjøre grunnlag for domfellelse for skattesvik eller medvirkning til dette.

7 Rettens bevisresultat knyttet til

vilkårene etter skatteloven § 6-

1

7.1 Tilknytningsvilkåret

Etter en naturlig språklig forståelse av ordlyden i avtaleverket, ble seismikken kjøpt etter en revidert strategi til bruk for både leting og utvikling av funn i modne områder i den sydlige delen av Nordsjøen og leting i umodne områder i Norskehavet og Barentshavet. Avtaleverket omfattet seismikk som var relevant for en slik type aktivitet. Etter ordlyden skulle avtaleverket også bidra til å finansiere denne aktiviteten.

Flertallet (tingrettsdommer Jannicke Johannesen og fagkyndig meddommer Gro Seim) finner det som nevnt bevist utover rimelig tvil at tilknytningsvilkåret ikke er oppfylt, jf. punkt 4.

Etter flertallets syn tilsier en objektivisert totalvurdering at det rett nok ikke kan anses som bevist utover rimelig tvil at ikke kjøpet av seismikken fra TGS hadde to formål – skaffe inntekter fra leteaktivitet og finansiering – slik skatteyteren SE har opplyst. For flertallet fremstår det med andre ord ikke som hevet over rimelig tvil at finansiering var det eneste formålet.

Flertallet legger ved denne vurderingen vekt på tidsnære bevis som viser at Selmer var opptatt av både inntekter fra leteaktivitet og finansiering før kjøpet fra TGS. Flertallet vil begrunne dette nærmere i punkt 8.1.

Etter flertallets syn tilsier en objektivisert totalvurdering at det derimot er bevist utover rimelig tvil at det bare var deler av seismikken som ble kjøpt for å skape inntekter fra leteaktivitet. Flertallet ser det også som bevist utover rimelig tvil at hovedformålet med kjøpet var finansiering.

Flertallet legger ved denne vurderingen vekt på tidsnære bevis fra tiden før kjøpet fra TGS som viser at kjøpet ikke kom i stand fordi SE manglet seismikk, men fordi selskapet manglet finansiering.

SE befant seg i en svært vanskelig økonomisk situasjon på tidspunktet for kjøpet. Forsøkene på å innhente ekstern kapital hadde mislyktes, og ST ville ikke tilføre SE mer kapital. I forhandlingene med seismikkselskapet PGS våren 2009, utviklet SE en treårig plan for finansiering av virksomheten med leterefusjonen som kjøp av seismikk for i alt 850 millioner kroner med delvis betalingsutsettelse og konvertering, skulle utløse. PGS tilbød skyting av ny 3D-seismikk i Nordsjøen. Forhandlingene med PGS trakk ut. Flertallet vil beskrive situasjonen som SE befant seg i før kjøpet fra TGS, nærmere i punkt 8.2.

Flertallet legger videre vekt på tidsnære bevis fra tiden før kjøpet fra TGS som viser at størrelsen på kjøpet (det økonomiske volumet), ikke ble bestemt etter behovet for seismikk, men etter beregninger av behovet for å finansiere driften, videreutvikle eksisterende funn i Nordsjøen (Bream, Krabbe og Flyndre) frem til Plan for utbygging og drift (PUD) og betale gammel gjeld.

Hvilke havområder som det ble kjøpt seismikk for og hva slags seismikk som ble kjøpt, var underordnet. Da forhandlingene med PGS trakk ut, endret SE raskt den treårige planen om kjøp av ny 3D-seismikk for Nordsjøen for 850 millioner kroner, til en treårig plan om kjøp av seismikk fra TGS for et tilsvarende beløp (700-900 millioner kroner). Da det ble klart at TGS tilbød en annen type seismikk til en annen kostnad enn det PGS tilbød – det vil kort sagt si 2D-seismikk fra sitt multiklientbibliotek – ble det lagt opp til kjøp av seismikk for hele den norske sokkelen for å komme opp i et kjøp som var stort nok til å dekke behovet for finansiering. Letestrategien ble tilpasset dette. Seismikkpakkene ble i hovedsak satt sammen etter hva som tjente finansieringsbehovet best. Det gjaldt både størrelsen på pakkene, når de skulles kjøpes og betalingsbetingelsene. Planleggingen viser at behovet for finansiering ble ansett for å øke med store brønnforpliktelser enda seismikken ikke var tenkt brukt til brønnene.

SE var lite interessert i å få fortløpende del i inntektene fra 3D- seismikken fordi dette ville redusere utgiften som det kunne kreves leterefusjon for. Den strategiske samarbeidsavtalen ble tilpasset alt dette. Flertallet vil begrunne dette nærmere i punkt 8.3.

Flertallet legger også vekt på forholdet mellom størrelsen på kjøpet på den ene siden og behovet og muligheten for å bruke seismikken til å skape inntekter fra leteaktivitet på den andre siden.

Kjøpet var meget stort sett i forhold til kjøpene som SE hadde gjort tidligere og kjøpene som sammenliknbare oljeselskaper gjorde på denne tiden. Det ble også vurdert som stort av letesjefen i SE og Helland. Størrelsen på kjøpet og havområdene som kjøpet skulle dekke, ble bestemt før letefolkene i SE ble involvert. Også størrelsen på de enkelte pakkene og typen seismikk – 3D eller 2D – ble bestemt før letefolkene ble involvert. Enkelte pakker ble satt sammen slik at skattemyndighetene ikke skulle følge nøye med. Selv om seismikken fra TGS må sies å ha vært relevant for leteaktivitet på hele sokkelen, hadde SE verken rett kompetanse eller kapasitet til å utnytte kjøpet til å skaffe inntekter fra

leteaktivitet over et så stort område. I tillegg gjaldt det krav til finansiell styrke for å få godkjent overtakelse av lisenser eller få tildelt lisenser med arbeidsforpliktelser. SE sin svake finansielle styrke gjorde det lite sannsynlig at selskapet ville få tildelt lisenser særlig i nord. I dette lyset fremstår kjøpet av seismikk utenfor de opprinnelige satsningsområdene, som lite egnet til å skape inntekter fra leteaktivitet. Hvis det ses bort fra Nordsjøen, ble den kjøpte seismikken rett nok brukt i ikke ubetydelig grad. Det ble imidlertid verken evaluert blokker i eller sendt søknader for Barentshavet som skulle være «a key focus» for SE sin TFO2009-søknad. Det ble derimot leid inn konsulenter for å utføre nominerings- og søknadsarbeid for nordområdene i 21. runde. Sannsynligheten for tildeling i disse områdene var imidlertid liten. Også i dette lyset fremstår kjøpet utenfor de opprinnelige satsningsområdene som lite egnet til å skape inntekter fra leteaktivitet. Flertallet vil begrunne dette nærmere i punkt 8.4.

For flertallet får dessuten tidsnære bevis fra tiden etter kjøpet med uttalelser om at det ble kjøpt seismikk ut fra finansieringshensyn som det ikke var behov for i leteaktivitet, betydning. Det samme gjelder tidsnære bevis med uttalelser om at seismikken ble brukt for at skattemyndighetene ikke skulle se nøyere på kjøpet. Flertallet vil begrunne dette nærmere i punkt 8.5.

Mindretallet (fagkyndig meddommer Sverre Dyrnes) finner det som også nevnt ikke bevist utover rimelig tvil at tilknytningsvilkåret ikke er oppfylt, jf. punkt 4.

Etter mindretallets syn tilsier en objektivisert totalvurdering at det ikke kan anses bevist utover rimelig tvil at hovedformålet med kjøpet av seismikk ene og alene var finansiering gjennom skattefradrag med derpå følgende leterefusjon. Tilknytningsvilkåret vil normalt være oppfylt for et selskap som SE, hvor det dreier seg om kostnader knyttet til kjøp av seismikk. De objektive kjensgjerninger tilsier at seismikken ble kjøpt med hovedformål å skape inntekt gjennom innkjøp av seismikk med dertil hørende likviditetsfordel gjennom leterefusjonsordningen og ikke som hovedformål ene og alene å nyttiggjøre seg likviditetsfordelen som lå i refusjonsordningen. Slik mindretallet ser det ble strategiendringen («mer fokus på leting enn feltutvikling») foretatt både for å få tilgang til likviditet og for å skape inntekt. Hovedformålet var å styrke selskapets totale verdiskapende virksomhet, og den likviditetstilførselen som leterefusjonsordningen representerte var en nødvendig forutsetning for dette hovedformålet. Strategiendringen ville likevel neppe ha skjedd uten leterefusjonsordningen.

Dette er etter mindretallets oppfatning ikke et avgjørende moment når man skal vurdere hvorvidt hoveddelen av seismikken ble anskaffet med finansiering som eneste formål. Det forhold at man ønsket å bedre likviditetssituasjonen utelukker ikke at man hadde til formål å erverve inntekter gjennom bruk av seismikken.

7.2 Oppofrelsesvilkåret

Etter en naturlig språklig forståelse av ordlyden i avtaleverket, skulle hele fakturabeløpet betales. TGS hadde krav på å få betalt i to avdrag, og hadde en rett til å konvertere avdrag nummer to til aksjer i SE hvis SE misligholdt sin forpliktelse til å betale dette avdraget. Ikrafttredelse av avtaleverket krevde godkjennelse fra styret i TGS.

En samlet rett finner det etter en totalvurdering av bevisene, ikke bevist utover rimelig tvil at ikke ordlyden i avtaleverket ga uttrykk for realiteten. Retten finner det med andre ord ikke bevist utover rimelig tvil at oppofrelsesvilkåret ikke er oppfylt.

Retten legger ved denne vurderingen vekt på avtaleverkets tilblivelseshistorie. I den første kontakten mellom partene var det tale om «data for equity»; TGS skulle inn som eier i SE og konvertere avdrag nummer to til aksjer i SE. Etter bistand fra advokat, endret TGS syn og sto fast på at det ikke skulle gjelde en plikt, men en rett til konvertering. Retten vil begrunne dette nærmere i punkt 10.1.

Retten legger også vekt på arbeidet som ble gjort etter avtaleinngåelsen med sikte på å få i stand en tidligere konvertering enn avtaleverket åpnet for, og det senere arbeidet for sikring av restfordringen i forbindelse med restruktureringen av SE. Dette arbeidet taler for at TGS sin restfordring representerte en reell gjeld for SE. Retten vil begrunne dette nærmere i punkt 10.3.2 og 10.3.3.

For retten ser det rett nok ut til at Selmer og Helland hadde en intensjon seg imellom om at avdrag nummer to skulle konverteres, og at Selmer internt i SE fremstilte det slik at det gjaldt en underforstått avtale om dette, som ikke kunne tas uttrykkelig inn i avtaleverket av skattemessige årsaker. Retten ser imidlertid ikke tilstrekkelig bevismessig dekning for at styret i TGS har godkjent en slik underforstått avtale eller intensjon. Retten vil begrunne dette nærmere i punkt 10.2 og 10.3.

8 Flertallets bevisvurdering av

tilknytningsvilkåret

8.1 Om finansiering var det eneste formålet med kjøpet

Som nevnt finner flertallet det bevist utover rimelig tvil at tilknytningsvilkåret ikke var oppfylt, men ikke at finansiering var det eneste formålet med kjøpet av seismikken fra TGS.

Tidsnære bevis viser at Selmer også var opptatt av muligheten for å skape verdier og inntekter fra bruk av seismikk i leteaktivitet i kontakten med PGS vinteren / våren 2009:

Det fremgår av en presentasjon med tittelen «PGS-Skeie» og med begge selskapenes logoer datert 06.02.2009 at SE så muligheten for økt verdiskapning og konkurransefortrinn «gjennom tett samarbeid med leverandørbransjen (for eksempel rigg og seismikk)». Her er økt treffsikkerhet innen leting og færre tørre brønner trukket frem som en av flere fordeler ved et slikt samarbeid. I tillegg er forberedelse av lisenssøknaden for TFO2009 nevnt som et punkt på veien videre.

Også en e-post som Selmer sendte til sjefen for PGS Jon Erik Reinhardsen 05.03.2009 med takk for et møte samme dag, viser at han ikke bare var opptatt av finansiering, men også av å skape verdier fra bruk av seismikk i leteaktivitet. Han skrev:

Både jeg, organisasjonen og ikke minst Bjarne synes at et ”samarbeid” med PGS vil være en stor styrke for Skeie Energy i forhold til våre planer om å bruke de neste par år til å bygge opp en verdifull lisensportefølje som vil være attraktiv for ”exit” i slutten av 2010/2011 – enten gjennom salg til en industriell aktør eller emisjon/IPO.

En e-post som Selmer sendte til selger og forretningsutvikler Kristen Berli 30.03.2009, viser at han mente at seismikk måtte brukes for å skape verdier og inntekter; eierskap til slik seismikk tilførte ikke SE verdi i seg selv. Etter at Selmer hadde fremholdt fordelene for PGS ved å gå inn på en seismikkavtale med SE, skrev han at seismikken ikke ville skape umiddelbar verdi for SE, men tvert imot en økt gjeld eller et økt egenkapitalbehov som reduserte verdien på selskapet. Han fortsatte:

Det er først når Skeie Energy gjennom sine egne forretningsutviklere og leteekspertise klarer å benytte seismikken til å farme seg inn i en lisens – at seismikken kan være med å skape verdi.

Også et forslag til utspill overfor PGS som Selmer delte med Skeie med flere 12.04.2009, viser at han at så muligheten for å skape verdier og inntekter fra bruk av seismikk i leteaktivitet. Her tok han inn som et kulepunkt at PGS ville få «40% i et oljeselskap som allerede har 7 lisenser og med mulighet til å skaffe seg flere».

Tidsnære bevis viser at Selmer også var opptatt av muligheten for å skape verdier og inntekter fra bruk av seismikk i leteaktivitet i kontakten med TGS fra midten av april 2009:

Selmer oversendte «et par bilder» til Helland og Kjell Erik Trommestad 16.04.2009 som skulle si «litt om Skeie Energy». Trommestad drev med prosjekt- og forretningsutvikling i TGS. Bildene viste blant annet at tilgang til ledende seismisk teknologi og kompetanse skulle gi økt treffsikkerhet innen leting.

Da Selmer oppsummerte effekten av en beregning som han hadde gjort av finansieringsbehovet i en e-post til Helland 21.04.2009, trakk han blant annet frem:

Og forhåpentligvis så har vi ved utgangen av 2011 en portefølje på 10-15 lisenser som kan gi en hyggelig avkastning på aksjene dere motar i selskapet. Bjarne sin plan er exit i løpet av 2011 gjennom en IPO/emisjon eller salg til industriell aktør.

Det ble nedfelt i punkt 1 i den strategiske samarbeidsavtalen at seismikken skulle brukes til leteaktivitet.

Også en e-poststreng mellom Selmer, Helland og Jørn Christiansen kort tid før avtalebolken med MLAen ble inngått, viser at Selmer var opptatt av muligheten for å skape verdier og inntekter fra bruk av seismikken. Christiansen drev med prosjektutvikling og salg i TGS og rapporterte til Trommestad. Han kom i en e-post 22.05.2009 med konkrete forslag til hvordan SE kunne få overlevert data for TFO2009 før alle avtalene var signert, og informerte i en e-post 25.05.2009 om at TGS ville gjøre ferdig alle supplement agreements med «Late sale, Sponsor, Rapporter osv» samme dag. Selmers respons var:

Mange takk - Ser frem til å få avtalene på plass - det skal bli en bra apa søknad

Det ble da også nedfelt som et siste unummerert punkt i the Overriding Joint Statement av 29.05.2009 at TGS skulle gi SE tilgang til bestemte data allerede tidlig i juni – det vil si før avtaleverket trådte i kraft 24.06.2009 – av hensyn til søknadsfristen for TFO2009 som var 15.09.2009. SE forpliktet seg til å returnere disse om avtalene ikke skulle tre i kraft.

8.2 Om mangelen på finansiering

8.2.1 Den første tiden etter stiftelsen

Som nevnt finner flertallet det bevist utover rimelig tvil at tilknytningsvilkåret ikke er oppfylt, delvis fordi kjøpet ikke kom i stand på grunn av at SE manglet seismikk, men fordi selskapet manglet finansiering:

Det er på det rene at SE sto overfor et stort finansieringsproblem fra kort tid etter stiftelsen.

Rundt årsskiftet 2007 / 2008 inngikk SE avtale med Talisman Energy Norge AS og Dong Energy Norge AS om «farm in» i lisensen PL301 (Mime / Krabbe). SE inngikk også avtale om å kjøpe alle aksjene i Noble Energy Norge AS. Noble fikk etter dette navnet Skeie Oil and Gas AS (SOG). SE fikk på denne måten andeler i lisensene PL406 (Gardrofa), PL407 (Bream) og PL018C (Flyndre). For å kunne bruke seismikken som Noble hadde kjøpt fra PGS, måtte SE betale en transfer fee til PGS. SE fikk dessuten tildelt en eierandel i lisensen PL455 (Fluesopp) etter søknad i TFO2007. Alle lisensene lå i Nordsjøen.

Lisensene innebar betydelige økonomiske forpliktelser.

Parallelt forsøkte SE å hente inn USD 125 millioner fra eksterne investorer med bistand fra Pareto Securities og First Securities. Pareto og First verdsatte SE til henholdsvis 950 og 875 millioner kroner. Pareto presenterte SE som det eneste selskapet med utvikling og kommersialisering av funn som sitt hovedfokus.

Dette forsøket på kapitalinnhenting mislyktes.

I midten av mars 2008 ble Selmer bedt om å redegjøre for hva SE hadde brukt det ansvarlige lånet fra ST til så langt og for selskapets månedlige kostnader fremover. Lånesaldoen var da kommet opp i 29 millioner kroner og SE hadde bedt om å få låne ytterligere 4 millioner kroner. I en e-post til Selmer 13.03.2008 minnet Skeie om at «vi har max kr. 100 mill disponibel». Skeie stilte blant annet også spørsmål om Talisman / Dong- og Noble-avtalene kunne kanselleres.

Selmer ga en status for den videre driften og finansieringen i en e-post til Skeie, Jakobsen og SE-ledelsen 28.03.2008. Han skrev at han arbeidet med å kartlegge nøyaktig hvilke kostnader SE ville få «leterefusjon for (og derved letelån)» for og når kostnadene på lisensene ville påløpe. Han fortsatte om behovet for likviditet:

Dette vil tilsammen gi oss et oppdatert og mer nøyaktig likviditetsbudsjett slik at vi har maks kontroll på når kassen (de 100 mill) tar slutt. Indikasjonen så langt er at det ikke vil være mye igjen (om i det hele tatt noe) når vi har betalt Noble (30 april). Hvis det er noe igjen så vil det maks holde ut juni/juli. Men, som sagt dette er veldig sensitivt til hva revisor vil akseptere av lete vs ikke-lete kostnader og hvilke kostnader som blir belastet i lisensene i april.

Selmer så det ikke som noe alternativ å kansellere Talisman / Dong- og Noble-avtalene. Han redegjorde for alternativene styrt avvikling, salg av hele eller deler av selskapet eller innhenting av kapital fra eksterne investorer. Han skrev om det siste alternativet:

Her trenger vi minst ca 100 friske millioner for å berge oss gjennom 2008.

Den 08.04.2008 fikk Selmer fullmakt fra styret i SE til å gå inn i drøftelser med investorer med sikte på «a potential equity investment / acquisition of shares in the Company». Den 22.04.2008 besluttet styret i ST at de ansatte kunne få overta SE på bestemte forutsetninger. Disse forutsetningene slo ikke til. ST bekreftet i et brev til en investorgruppe (Melberg Partners) 13.05.2008 at selskapet var villig til å selge sine aksjer i SE for en krone per aksje (pålydende) forutsatt at selskapet fikk tilbake sitt ansvarlige lån til SE. Dette ble heller ikke noe av.

Skeie har forklart at han bestemte seg for å legge ned SE denne våren, men at han ombestemte seg etter å ha møtt styrelederen i Keppel Corporation på en oljekonferanse i begynnelsen av mai. Keppel eide 40 prosent av Singapore Petroleum Company Limited (SPC). I følge styrelederen i Keppel var SPC interessert i å lete etter olje i Nordsjøen.

Det ble innledet samtaler med sikte på å få SPC inn som investor i SE.

Skeie orienterte OED i et brev av 30.05.2008 om at ST ville fjerne sin grense for investering i SE på USD 25 millioner og fortsette å finansiere selskapet frem til nye investorer var på plass. ST økte lånet til SE med 69 millioner kroner i midten av juli 2008 for kjøpet av Noble og med ytterligere nær 18 millioner kroner i slutten av juli 2008. Etter dette var lånesaldoen nær 145 millioner kroner.

Et brev som Selmer sendte OED 12.08.2008 viser at likviditeten likevel var presset. Etter å ha orientert om at det var inngått et «letter of intent» (LOI) med SPC som innebar at SPC skulle kjøpe 52 prosent av aksjene i SE til en krone per aksje (pålydende) og yte et lån på 300 millioner kroner, og etter å ha varslet om at det ville bli sendt en endelig søknad om godkjenning av kjøpet etter petroleumsskatteloven § 10 i slutten av august 2008, anmodet han om rask saksbehandling slik at selskapet kunne «starte å trekke på lånet fra SPC så raskt som mulig i september».

SPC trakk seg imidlertid 21.10.2008. SPC viste til finanskrisen og fallet i oljeprisene denne høsten. I følge et revidert referat av 16.01.2009 vedtok derfor styret i SE i møte 30.10.2008 å gi en investeringsbank i mandat å selge deler eller alle aksjene til en industriell investor.

Selmer har forklart at SE ble tilført kapital til driften fra ST basert på et cash call-prinsipp – det vil si at SE kunne trekke og betale tilbake på ST-lånet etter behov – også etter at SPC trakk seg. Han har vist til referatet fra styremøtet i SE 30.10.2008.

Det fremgår av referatet fra dette styremøtet at Selmer fikk fullmakt til å inngå en utvidet ramme på lånet fra ST, eventuelt ST og Trafalgar, på totalt 150 millioner kroner. Diskusjonen om lånet er gjengitt slik i referatet:

Det ble avtalt at Skeie Technology skulle fortsette å yte et likviditetslån til selskapet (utover den rammen som ble gitt i låneavtale datert 30 august 2007). Dette lånes skulle være basert på "cash call" prinsippet, mao Skeie Technology tilfører likviditet ved behov, og tilsvarende tilbakebetaler selskapet fortløpende eventuell overskuddslikviditet.

Skeie har forklart at dette referatet er en sammenfatning av flere styremøter og at ST satte en stopp etter at SPC trakk seg. ST ønsket ikke å øke lånet til SE, men tvert imot å få det nedbetalt fra dette tidspunktet. ST ønsket også å få sin eierandel redusert for å kunne fri seg fra forpliktelsen til å stille morselskapsgaranti. I følge Skeie skjønte Selmer dette.

Etter flertallets syn gir de tidsnære bevisene ellers best støtte for Skeies forklaring om at ST satte stopp, det vil si at ST ønsket å få sitt lån til SE nedbetalt og sin eierandel i selskapet redusert, fra det tidspunktet SPC trakk seg:

Referatet fra styremøtet 30.10.2008 har 16.01.2009 som redigeringsdato. Selmer sendte ut reviderte forslag til styreprotokoller for blant annet 30.10.2008 til Skeie med flere 18.01.2009.

I en e-post til Skeie 27.10.2008 skrev Selmer at han hadde notert seg som ett aksjonspunkt at SE måtte redusere sitt «lån til ST fra dagens 145 til 100 millioner så raskt som mulig». I en e-post til Skeie og enkelte andre i ST-ledelsen av 18.11.2008, skrev han:

For å klare oss med det som pr i dag er skutt inn i selskapet (ca 145 mill) ut 2009 så må vi både farme oss ned og fjerne alle kostnader knyttet til både Bream og Krabbe.

Samme dag fikk Selmer beskjed fra ST-ledelsen om å gjennomgå SE sin «cash-situasjon» og tilbakebetale 40-45 millioner kroner av lånet til ST. Selmer svarte at tilbakebetalingen måtte tas i omganger: «så mye som mulig asap (ca 30 mill fritt på konto i dag)», deretter «så mye som mulig» ved å trekke på DnB-lånet og så dekke «løpende drift på «cash call basis»». Skeie svarte ok til dette og at Selmer måtte forsøke å tilbakeføre 40-45 millioner kroner.

SE betalte tilbake 33 millioner kroner 20.11.2008. Lånesaldoen var etter dette vel 111 millioner kroner.

Samme dag sendte Selmer en oversikt over SE sine betalingsforpliktelser de neste tre månedene til Skeie og andre i ST-ledelsen. Skeie svarte:

Jeg viser til telefonsamtalen tidligere i dag, og står fast på at vi stopper opp snarest mulig. Jeg tror det blir kjempe tungt å selge noe som helst i dag, men vi kan la First få noen dager.

Kan du få W&R [Wikborg og Rein] til å lage et styrereferat som tar hensyn til den situasjonen som nevnt i dag (SPC) og budsjett, basert på disse faktaene beslutter styre å opphøre virksomheten.

Skeie ba til slutt i e-posten om at Selmer orienterte OED for retur av morselskapsgarantien.

Selmer svarte dagen etter (21.11.2008):

Basert på de samtalene jeg og First hadde med ulike selskaper i går så er det helt klart at vi klarer å selge – enten hele selskapet eller enkelt assetene – det er bare

spørsmål om tid og pris. Slik jeg ser det så er det viktigste nå at vi stopper opp videre innbetaling fra dere – ikke nødvendigvis stoppe opp å få til et godt salg?

I en annen e-post denne dagen ga Selmer uttrykk for at han hadde tro på at det skulle gå «å kjøre selskapet frem til et salg uten ytterligere kapitaltilførsel». Skeie svarte Selmer med flere:

Som nevnt tidligere har vi tapt så mye penger at vi orker ikke tanken på nye tap. Men som nevnt for Christian, hvis han kan drive videre uten kapitaltilførsel fra oss til han får solgt selskapet eller farmet seg ned så er vi mer enn lykkelig.

Styret i ST besluttet i møte 26.11.2008 å ikke tilføre mer penger til SE. Det fremgår av referatet fra møtet at de ansatte hadde «gått med på å sløyfe/utsette betaling av lønn i desember».

Noen dager senere bød oljeselskapet Spring Energy Norway AS 10 millioner kroner for 68 prosent av aksjene i SE. Det kom ikke i stand noen avtale om salg.

Den 12.12.2008 inngikk SE og ST en avtale om at ST-lånet skulle bringes ned til 65 millioner kroner innen 01.04.2009 og 50 millioner kroner innen 31.12.2009.

Oppsummert hadde forsøkene på å innhente ekstern kapital mislyktes. Videre ville ikke ST tilføre SE mer penger.

8.2.2 Kjøpet fra seismikkselskapet PGS i desember 2008

Slik flertallet leser e-postkorrespondansen mellom Selmer og Skeie i forkant av kjøpet fra PGS i desember 2008, ga Selmer stadig klarere uttrykk for at han så på kjøp av seismikk med betalingsutsettelse, leterefusjon og letelån kombinert med tilbud om eierskap i SE, som en måte å finansiere driften og lisensforpliktelsene på frem til salg av deler av eller hele selskapet, det vil si som en kortsiktig finansieringsstrategi:

Selmer skrev i en e-post til Skeie med flere 26.11.2008 at han ville komme tilbake med et «cash flow»-budsjett, men at han hadde gjort noen beregninger som viste at det skulle «gå bra» blant annet hvis SE fikk skatterefusjon og kunne trekke på letelånet i DnB. Han skrev også at Jon Einar Tellefsen var i dialog med et seismikkselskap som kunne være villig til å dekke kostnader til seismikk mot en liten andel i lisenser. Tellefsen var letesjef i SE.

Selmer ventilerte i en annen e-post til Skeie med flere samme dag hvordan SE – ved å tilby PGS en eierandel mot at PGS ga SE et lån på 90 millioner kroner som SE brukte til å kjøpe seismikk fra PGS for – ville få et letelån på 60 millioner som SE kunne bruke til å finansiere driften og lisensforpliktelsene. Han skrev:

Si at vi kjøper seismikk fra PGS for ca 90 millioner.

Hvis de gir oss et lån på tilsvarende beløp – så vil vi etter kjøpet av seismikken fortsatt ha ca 60 millioner igjen i ”egenkapital” (siden vi gearer seismikk kjøpet opp med letelån – dvs ca 66% av 90 millioner). Dette er tilstrekkelig til å drive organisasjonen, letelisensene og i worst case også bore Bream brønnen hvis salg eller farm down trekker ut.

Flyndre koster oss ikke mye penger de neste månedene – og her har jeg fått med både Noreco, Statoil og Petoro på å gjennomføre et ”samlet” salg til de britiske partnerene (Mærsk, Noble, BG, mfl) – men det kommer nok ikke på plass før vinteren/våren.

Også selger vi Mime/Krabbe som en standalone asset – noe som i første rekke reduserer utbygningsforpliktelser, men kan muligens også gi ytterligere penger i kassen.

Det burde ikke være nødvendig å gi PGS mange prosent av aksjene i SE for å være med på en slik deal (5-10%?). Husk at de først tjener 90 mill på seismikksalg. Deretter har de et lån som de forhåpentligvis vil få tilbake – også en krydring med aksjer på toppen!

Med de rette kontakter i PGS så bør dette kunne la seg gjennomføre raskt. Å ha en del cash i banken når vi prøver å selge selskapet trenger ikke være noe dårlig forhandlingskort heller. Og får vi ikke en god pris for selskapet – så driver vi bare videre med de nye pengene fra PGS.

Skeie skrev 27.11.2008:

I mitt hode skulle vi selge oss ”hurtig” ut av de lisensene som vi har interesse fra kjøpere (Bream, Mime/Krabbe ,osv) og så skulle vi forsøke å få inn PGS som deleier og utvikle andre felt.

Jeg vil ha nedjustert mitt lån, og vekk med morselskapsgarantien ovenfor O&E departemente. Dvs. redusert min eierinteresse ned til ca. 34%.

Selmer svarte samme dag at en PGS-deal kunne være «den kjappeste måten» å få til dette på. Han fortsatte med at en slik PGS-avtale ville gi «de tilstrekkelige uker til å selge enten assetene eller selskapet til en best mulig pris».

I en redegjørelse for «Cash-behovet fremover» i en e-post til Skeie med flere samme dag, konkluderte Selmer med at det «MEST SANNSYNLIG» ville la seg gjøre «å drive minimum 3-5 måneder fremover uten tilførsel av mer penger». Han la til at «en rask PGS deal hadde selvfølgelig løst mye på kort sikt». Selmer sendte også over en presentasjon til Tellefsen med kopi til Skeie med flere denne dagen. Presentasjonen beskrev PGS-dealen på samme måten som i e-posten dagen i forveien:

PGS skulle selge seismikk til SE for «XXX million» og gi SE et lån på det samme beløpet. PGS skulle få «XX» aksjer i SE til en krone per aksje og SE skulle få sin finansielle kapasitet forbedret «due to exploration tax refund system».

Selmer reviderte forslaget senere på kvelden til at PGS skulle gi betalingsutsettelse i 1-2 år mot å kjøpe seg inn «at ground floor" betingelser – mao de kjøper aksjer og lån av deg (derved kan det ikke stilles spørsmål om din tilbakebetaling)».

Skeie svarte i tråd med beslutningen som styret hadde tatt dagen i forveien (26.11.2008) at Selmer måtte gjøre sitt «ytterste for å klare å komme gjennom uten pengetilførsel». Da Selmer ga en «99,999»-prosent garanti for at Skeie ikke måtte inn med mer penger, svarte Skeie morgenen etter at Selmer måtte klare dette 100 prosent; Selmer fikk heller utsette betalingen til lisenspartnerne.

Etter et møte mellom representanter fra SE og PGS 28.11.2008, refererte Selmer til Skeie med kopi til Tellefsen samme dag at PGS var «100 prosent om bord med hensyn på en deal hvor vi kjøper seismikk fra dem og får en lang betalingsfrist (1-2 år?)», men at PGS var usikre på eierskap i SE. Han skrev at dette «gir oss en meget god kortsiktig finansiering». Han føyde også til at han var «100 prosent sikker på at vi skal klare å kjøre videre til et salg er avklart i januar-mars» uten kapitaltilførsel fra Skeie.

Skeie skrev 29.11.2008 at det var «helt greit med PGS», men gjentok at han ville ha sin eierandel i og lån til SE, redusert. «Å selge 100 prosent» var også «ok» for ham.

Selmer svarte at prioriteten var å selge 100 prosent. PGS-dealen var i utgangspunktet «kun ment som en kortsiktig finansieringskilde slik at vi slipper å gå i default med våre partnere i lisensene». Han skrev også at han hadde håpet at PGS kunne ta deler av gjelden til Skeie, men at dette så ut til å bli «et litt lengre løp». Han sjekket derfor ut om han kunne få inn noen som kunne ta hele eller deler av Skeies gjeld på kort sikt. Han var også åpen for å selge selskapet stykkevis og delt.

Slik retten leser interne e-poster i PGS fra 05.12.2008, ga Selmer uttrykk for at han så på kjøp av seismikk som en finansieringsløsning, også overfor dem:

Det fremgår her at transfer fee’en som lå i Noble-kjøpet var på 36 millioner kroner og at SE hadde bedt om å få utsatt betalingen av denne mot å kjøpe mer seismikk i 2008. Det var tale om å øke avtalen med 50 millioner kroner til 86 millioner kroner. PGS vurderte kredittrisikoen som høy og så behov for en bankgaranti for gjelden.

I dagene som fulgte skjedde det forhandlinger om tidspunktene for betalingen fordi SE ikke hadde skaffet bankgaranti slik PGS hadde forutsatt. PGS sendte over et nesten

ferdigstilt utkast til avtale til Selmer 19.12.2008 som innebar at SE derfor bare fikk delvis betalingsutsettelse; 25 millioner kroner skulle betales i januar 2009 og 55 millioner kroner i desember 2009. Internt i PGS het det:

They will not go bust in January. The rest of the amount there is more risk about.

Det fremgår av e-postutvekslingen mellom Tellefsen og PGS at Selmer tok sikte på en styregodkjennelse av avtalen samme dag. Det foreligger imidlertid ikke noe referat fra et styremøte 19.12.2008 eller dagene rundt. I det reviderte referatet fra styremøtet 30.10.2008 er diskusjonen om kjøpet av seismikk fra PGS gjengitt slik:

I forbindelse med kjøpet av Noble Energy Norge så utløste det en forpliktelse til å kjøpe seimikk fra PGS i størrelsesorden 40-50 millioner kroner. I tillegg så har selskapet en forpliktelse til å betale 10-20 millioner i "uplift" på eksisterende avtale med PGS som følge av tildeling av nye lisenser. Ved fremtidig tildeling av lisenser ligger det også en forpliktelse i størrelsesorden 20+ millioner kroner. For å kunne ekspandere så vil selskapet også ha behov for kjøp av ytterligere seismikk. Vedtak: administrerende direktør får fullmakt til å fremforhandle en avtale om kjøp av seismikk fra PGS. Administrerende direktør får fullmakt til å signere en avtale med PGS på inntil 100 millioner kroner. Det forutsettes at kostnaden finansieres gjennom bruk av letelån. Det er viktig at avtalen utformes på en slik måte at en kjøper av Skeie Energy unngår den tradisjonelle "transfere fee" som ligger i PGS sine avtaler angående selskapsovertakelse.

Som nevnt inngikk SE og PGS kort tid etterpå avtale om kjøp og salg av seismikk for 82 millioner kroner med utsatt betaling for 57 millioner til desember 2009.

8.2.3 Sonderinger med sikte på ytterligere kjøp fra PGS våren 2009

Etter flertallets syn viser de tidsnære bevisene at SE fortsatt manglet finansiering våren 2009, og at Selmer begynte å regne stadig mer konkret på hvordan kjøp av seismikk fra PGS med betalingsutsettelse, leterefusjon og letelån kombinert med tilbud om eierskap i SE, kunne løse finansieringsbehovet frem til salg, emisjon eller børsnotering («exit»):

Ved årsskiftet 2008 / 2009 var saldoen på ST-lånet brakt ned til 100 millioner kroner. I følge låneavtalen som SE og ST hadde inngått i midten av desember 2008, skulle saldoen ytterligere ned.

SE begynte å sondere muligheten for ytterligere kjøp fra PGS.

Den finansielle modellen som ble skissert i den allerede nevnte presentasjonen med tittelen «PGS-Skeie» og med begges selskapenes logoer datert 06.02.2009, jf. punkt 8.1, innebar at Skeie skulle la PGS få komme inn «som strategisk partner» på ««ground floor»- betingelser, det vil si at PGS skulle kjøpe 50 prosent av Skeie sine aksjer til pålydende og gi samme lån til SE som Skeie hadde gjort. SE skulle kjøpe seismikk fra PGS med utsatt betaling. PGS skulle få skatterefusjonen som dette kjøpet av seismikk utløste – i modellen beskrevet som «cash til PGS» – til å kjøpe aksjene i og yte lånet til SE. PGS skulle få betalt for seismikken rundt årsskiftet 2010 / 2011.

I en e-post til Skeie med flere 11.02.2009 omtalte Selmer en avtale med PGS som et punkt på «veien videre» for å skaffe SE «frisk kapital og muligens redusere ST lån ytterligere». En statusrapport og en presentasjon som Selmer utarbeidet til 12.02.2009 viser at han så på kjøp av seismikk som en måte å skaffe likviditet («cash») på. Han omtalte her en PGS-deal som «cash mot seismikk».

To interne e-poster i SE 03.03.2009 viser at ledergruppen var godt kjent med mangelen på finansiering og at Skeie ikke ville bruke mer penger på SE. Tellefsen skrev til ledergruppen at en avtale med PGS ville gi SE «eit «pusterom» i eit par år ved at Bjarne reduserar sin eksponering». Sjefen for plattformer og infrastruktur Greame Dick skrev:

Finansieringen av våre prosjekt særlig Bream brønnen er klart en utfordring for Bjarne og hans innstilling ved å ikke bruke mer penger på Skeie Energy. ... Dagens ’fall back position’ er oppfattet til å være ’slå selskapet konkurs’. Jeg mener vi må snu dette slik at dersom vi ikke lykkes med andre finansiering så er det Skeie Technology som betaler. I så fall må vi jobbe med Bjarne for å overbevise ham at Bream er verdt å satse på. Vi må derfor jobbe med oss selv for å overbevise oss selv at Bream er verdt å satse på både for Skeie Energy og for Skeie Technology.

Saldoen på ST-lånet var på dette tidspunktet brakt ned til 65 millioner kroner og har vært det siden.

Selmer rundet av den allerede nevnte e-posten til Reinhardsen 05.03.2009 med takken for møtet samme dag, jf. punkt 8.1, med at det var ønskelig å få på plass en LOI så raskt som mulig. Denne e-posten ble videresendt til Skeie og andre ledere i Skeiegruppen til informasjon.

Det fremgår under gjengivelsen av Selmers orientering i referatet fra styremøtet i ST 24.03.2009 at PGS ønsket å komme inn som investor i SE og at en eventuell avtale var forventet å være på plass til 01.05.2009. ST sin eierandel i SE ville da kunne reduseres til under 50 prosent. Det fremgår også at SE hadde fått to nye lisenser i TFO2008. Videre hadde forsøkene på salg av aksjer og assets ikke ført frem. SE hadde «meget stram likviditet» og var «avhengig av å få inn friske penger fra mai for å kunne fortsette driften». Det var satt i verk kostnadsreduserende tiltak.

De to lisensene som SE hadde fått tildelt ved TFO2008 var PL500 og PL509S.

I en e-post til Skeie og andre ledere i Skeiegruppen 25.03.2009 skrev Selmer at han hadde regnet på PGS-avtalen og at han hadde en modell som kunne løse finansieringen uten at det ville koste «noen noe ekstra penger». Han skrev:

PGS sender en faktura til oss hvor de har en profittmargin på ca. 33 % (sannsynligvis i nærheten av hva som er deres resultat i dag uansett).

Si at de setter inn 100 mill. i AK/Lån til SE. Deretter fakturerer de oss seismikk for 300 mill. (hvor kostnaden for PGS er på kun 200 mill.).

Basert på dette kan vi få et lån/skatterefusjon i størrelsesorden 225 millioner. Vi har nå fått inn totalt 325 mill. i cash og etter å ha betalt faktura til PGS så sitter vi igjen med 25 mill. som er sånn ca. nok til å drifte organisasjonen i ett år.

Vi gjentar dette i år to og har derved mulighet for å drive selskapet frem mot en emisjon/salg uten at det koster noen noe ekstra penger –

Selmer beskrev med andre ord:

PGS skulle skyte inn 100 millioner kroner i aksjekapital / lån i SE og fakturere SE for seismikk for 300 millioner kroner hvert år i tre år som det hadde kostet 200 millioner kroner i året å skyte. Fakturaen ville utløse et letelån (med pant i krav på leterefusjon) på 225 millioner hvert år. SE skulle på denne måten få inn til sammen 325 millioner kroner (100+225) som ville gi et likviditetsoverskudd på 25 millioner kroner (325-300) hvert år.

Skeie svarte 26.03.2009 (dagen etter) at dette var «en super løsning».

Selmer skrev til Skeie samme dag at PGS prøvde å få til en rask løsning og at «de ville komme med et «mottilbud» relativt raskt».

Noen timer senere oversendte Selmer mottilbudet fra Paul Mullarkey i PGS til Skeie og andre ledere i Skeie-gruppen. Mullarkey var leder for en nyetablert equity-gruppe i PGS. Et sentralt moment i mottilbudet var at PGS krevde å få gjelden på 57 millioner kroner fra kjøpet i desember 2008, gjort opp i desember 2009.

Selmer kommenterte at mottilbudet var «litt lengre unna realitetene» enn det han hadde trodd. Han ville prøve å se om det var mulig å få til «noe spiselig» før den planlagte due diligencen noen dager etter. Han ba om et møte med Berli for å avklare eventuelle misforståelser.

I et vedlegg til en e-post til Berli 30.03.2009 delte Selmer noen refleksjoner om PGS- avtalen. Om tilbudet om å komme inn på «ground floor»-betingelser, skrev han:

Skeie har tilbudt PGS å komme inn på ”ground floor” betingelser – i praksis vil det si at PGS enten skyter inn tilsvarende aksjekapital og gjeld som Skeie har gjort pr i

dag eller at PGS kjøper halvparten av Skeie sine aksjer og halvparten av Skeie sin gjeld.

Selmer opplyste at SE hadde en gjeld til Skeie på 65 millioner kroner og en total gjeld på ca 135 millioner kroner inkludert gjelden til PGS på 57 millioner kroner. Som fordeler for PGS ved å bruke SE sin oljeselskapsstatus og letelånsfasilitet fremholdt han umiddelbar finansiering av skyting av seismikk, sysselsetting av seismikkfartøy og muligheter for inntekter ved videresalg av seismikken. Han skrev:

Skeie har tilbyd seg at PGS kan benytte Skeie Energy som et redskap for å skyte seismikk og sikre sysselsetting av deler av PGS sin seismikk flåte i årene 2009, 2010 og 2011.

Det forutsettes at seismikken skytes til ”kost + ca 33%”. Det vil si at PGS ikke har utgifter (men heller ikke noen fortjeneste) på sin seimikk. Kostnadene til PGS finansieres av skatterefusjonen fra staten.

PGS skyter seismikk som koster 100 mill, og sender en faktura på 133 mill – 33 mill må innbetales av PGS som lån/aksjekapital – staten refunderer 100 mill. Lånet/aksjekapitalen benyttes sammen med skatterefusjon til å betale hele PGS sin faktura på 133 mill. Denne operasjonen har ikke kostet PGS noe, men Skeie Energy sitter igjen med en økt gjeld (eller økt aksjekapital og dertil utvanning av de andre aksjonærene).

Skeie har videre tilbydt PGS å kunne benytte letelånfasiliteten til Skeie Energy i DNB slik at PGS slipper å forskuddere kostnadene ved å skyte seismikk. Dette vil ha en positiv likviditetseffekt for PGS ved at kostnadene blir dekt umiddelbart fremfor at man må vente i 1,5 år på skatterefusjonen.

Vi mener at det bør ha en meget stor verdi for PGS å kunne benytte seg av Skeie’s oljeselskapstatus og letelånsfasilitet, og derved kunne annonsere til aksjemarkedet en tre årskontrakt på drøyt 300 millioner kroner og sikre sysselsetning/kostnadsdekning av deler av sin flåte de neste årene. Ved at Skeie ikke har ekslusivitet til denne seismikk har PGS også muligheter til å tjene raske penger gjennom videresalg av denne seismikken.

Selmer videresendte denne e-posten med vedlegg til Skeie og andre ledere i Skeie-gruppen til informasjon. Selmer gjentok budskapet i e-posten til Berli i en mer forkortet versjon i en e-post til tre i equity-gruppen i PGS (Mullarkey, Aaron Deste og Matt Haarsten) litt senere på dagen.

På kvelden 30.03.2009 sendte Selmer et revidert forslag til Mullarkey med kopi til Deste, Haarsten med flere i PGS. Han skrev i e-posten som fulgte:

Gentlemen, based on discussions today I have tried to come up with a proposal where PGS get their 57 million invoice paid in December. PGS will not have any net cash outlay with this proposal. PGS will enter into a 3 yr NOK 640 million seismic

contract with Skeie Energy where all their cost related to this service will be covered. PGS will own 45% of Skeie Energy.

Forslaget innebar at SE skulle kjøpe ny seismikk verdt 200 millioner kroner årlig i tre år. Det ble antatt at kostnadene ved å skyte seismikken ville være 100 millioner kroner årlig. PGS skulle skyte inn 100 millioner kroner i SE hvert år og SE skulle trekke på letelånet med 130 millioner kroner (0,65 x 200) hvert år. Etter betaling av fakturaen til PGS på 200 millioner kroner, ville SE sitte igjen med et likviditetsoverskudd på 30 millioner kroner ((100+130)-200) hvert år. I tillegg skulle PGS skyte inn 100 millioner kroner til SE på dag 1 samtidig som SE skulle kjøpe gammel seismikk for 43 millioner kroner som ikke innebar noen ytterligere kostnad for PGS. Innskuddet på 100 millioner kroner skulle brukes til å betale kjøpet på 43 millioner kroner og den opprinnelige gjelden på 57 millioner kroner. Selmer skrev til slutt:

If PGS injects NOK 200 mill as share capital, using a pre-money valuation of the company of some NOK 250 million – PGS will own approx 45% of the company, Skeie 40% and management 15%.

Selmer oversendte det reviderte forslaget til Skeie og andre i ledelsen av Skeie-gruppen samme kveld med følgende beskjed:

For info – et nytt forslag til PGS basert på deres innspill i dag. Hvis de aksepterer dette overtar de all funding av selskapet fra i dag og fremover I en e-post til Berli med flere i PGS 03.04.2009 la Selmer ved et regneark med en detaljert regnemodell som eksemplifiserte hvordan SE kunne balansere sitt kontantbehov kvartal for kvartal i årene 2009-2011 ved passende kjøp av «late sales»-seismikk og ny seismikk og bruk av letelånsfasiliteten. Eksempelet innebar kjøp av seismikk for 850 millioner kroner over tre år og en akkumulert gjeld til PGS på 526 millioner kroner etter tre år.

I e-posten skrev Selmer blant annet at han forutsatte at PGS ville skyte sitt profittelement inn som lån til eller egenkapital i SE. Både SE og PGS ville få en positiv kontantstrøm. Selmer skrev at Skeie var «happy med dette». Han fortsatte om den akkumulerte gjelden:

... Når det gjelder fordelingen av aksjer så er han klar på at PGS skal få 40% av verdiene i Skeie Energy ved exit og Skeie/Trafalgar/Management 60% av verdiene ved exit. Vi må derfor finne en mekanisme for hvordan vi håndterer den ”fiktive” gjelden til PGS (på ca 526 millioner ved utgangen av 2011) slik at dette muliggjøres. Jeg skal snakke med noen av mine investment banking kontakter og komme med et forslag.

Etter flertallets syn gir en e-post som Selmer sendte til Rune Eng som et fjerde medlem av equitygruppen i PGS med kopi til blant annet Berli og Skeie med utkast til LOI 7.04.2009, nærmere innblikk i hvordan han så for seg at den akkumulerte gjelden skulle håndteres.

Selmer skrev at han hadde lagt opp til at den akkumulerte gjelden skulle gjøres opp ved at PGS skjøt inn 200 millioner kroner som ny egenkapital og at PGS skulle gi et konvertibelt lån på 325 millioner kroner (resten) som skulle konverteres til ny egenkapital forut for salg

/ emisjon eller senest 31.12.2011. Dette skulle til sammen gi PGS 40 prosent av aksjene i SE. Etter utkastet til LOI forutsatte innskuddet på 200 millioner kroner utstedelse av 500 000 nye aksjer pålydende en krone som PGS skulle betale 400 kroner per aksje for. Videre forutsatte konverteringen utstedelse av ytterligere 166 667 nye aksjer som PGS skulle betale 1 950 kroner per aksje for.

Selmer sendte 12.04.2009 et forslag til utspill overfor PGS til Skeie med flere. I forslaget beskrev Selmer formålet med PGS-avtalen slik:

Bjarne ønsker å tilby dere en mulighet til å ta del i den norske stat sin iver til å skape økt leteaktivitet på norsk sokkel slik at dere kan dekke deres kostnader med å sysselsette deler av PGS sin seismikkflåte/ kompetanse i en periode hvor det er fare for lavere aktivitet i bransjen. Til gjengjeld ønsker han å få tilbakebetalt sitt lån, slippe å tilføre selskapet ytterlige kapital samt beholde muligheten for en solid gevinst på aksjene hvis vi lykkes med å videreutvikle selskapet.

Det forslag til modell som vi diskuterte før påske og som er foreslått i LOIen tar hensyn til dette. Vi føler at dette er en godt balansert modell som ivaretar alle parter sine interesser;

• PGS får kontrakter i størrelsesorden 8-900 millioner kroner, dog uten en stor fortjeneste (men ny seismikk vil gå inn i deres multiklientbiblotek og kan forhåpentligvis generere fortjeneste for PGS på lengre sikt)
• PGS har ingen netto kontantutlegg – tvert i mot vil dere kunne få et kontantoverskudd på ca 60 millioner (selv etter at ”desember fakturaen” og deres interne kostnader er dekket)
• Skeie får tilbake sitt lån og slipper ytterligere funding.
• PGS vil få 40% i et oljeselskap som allerede har 7 lisenser og med mulighet til å skaffe seg flere, uten å måtte betale en krone for det. Skeie og Management beholder 60% av selskapet.

Det ser ikke ut til at PGS fikk oversendt noe utspill i denne formen.

Forsøkene på å få til en avtale med PGS trakk ut.

Det fremgår av en e-post som Selmer sendte til Skeie senere på dagen 12.04.2009 at PGS hadde antydet at de ikke ville «klare komme i mål med en avtale før tidligst 1 juni». Selmer foreslo å ta «kontakt med TGS-Nopec i parallell» for å tilby dem «samme deal». Han uttrykte frykt for å komme i samme situasjon som overfor SPC, det vil si stole for mye på å få i stand en avtale med PGS og så «trekker det ut i tid og skjærer seg til slutt», og at «muligheten til å speade opp ting» ville være bedre med litt konkurranse. Skeie svarte dagen etter (13.04.2009):

Jeg er enig. Ta snarest kontakt med TGS- Nopec. Slik flertallet ser det gir en e-post som Selmer sendte til PGS med kopi til Skeie på kvelden 13.04.2009 en god oppsummering av hva som var det sentrale med en PGS-avtale for SE, og hva SE ville tilby TGS, jf. formuleringen om å tilby TGS «samme deal» som PGS. I e-

posten uttrykte Selmer først skuffelse over at hans forslag til LOI ikke var akseptabelt for PGS. Han skrev om hva som hadde vært det sentrale for SE:

... Vi mener å ha vært tydelige på at Skeie; 1) ikke vil skyte inn ytterligere kapital i Skeie Energy og 2) Skeie ønsker å få tilbakebetalt sitt lån (65 mill).

Han skrev om hva SE hadde tilbudt:

Vi mener også at vi har funnet en balansert modell hvor dette er mulig, og hvor PGS oppnår følgende; 1) dere får betalt deres ”desember faktura” (57 mill), 2) dere får kontrakter for drøyt 800 millioner, 3) dere får dekt alle kostnader og forhåpentligvis også en profit knyttet til disse kontraktene, 4) dere vil til enhver tid ha en positiv kontantstrøm knyttet til avtalen og 5) dere vil få en stor aksjeandel i et oljeselskap som kan gi en gevinst.

Selmer ga også uttrykk for et ønske om å komme i mål 01.05.2009 som var Skeies deadline.

Det fremgår av en e-post som Deste sendte til Selmer 13.05.2009 at PGS opererte med en «completion date» 01.06.2009. Deste la ved en powerpoint-fil som viste en treårig plan for skyting av seismikk i den sydlige delen av Nordsjøen.

8.3 Fastleggingen av størrelsen på kjøpet fra TGS

8.3.1 Den første kontakten mellom SE og TGS

Som nevnt finner flertallet det bevist utover rimelig tvil at tilknytningsvilkåret ikke er oppfylt delvis fordi størrelsen på kjøpet fra TGS målt i kroner – det økonomiske volumet – ikke ble bestemt etter behovet for seismikk, men etter beregninger av behovet for å finansiere driften, videreutvikling av eksisterende funn i Nordsjøen og betaling av gammel gjeld.

Den første kontakten tok nettopp utgangspunkt i det økonomiske volumet som PGS var blitt tilbudt etter beregninger av finansieringsbehovet. Selmer rettet den første henvendelsen til TGS på kvelden 13.04.2009. Han skrev til Helland med kopi til Skeie:

Arne, jeg jobber for Bjarne Skeie og hans oljeselskap Skeie Energy.

Basert på den norske stats iver etter å utforske norsk kontinentalsokkel så mener vi at det er store muligheter for å etablere et spennende samarbeid mellom TGS Nopec som seismikk selskap og Skeie Energy som prekvalifisert oljeselskap med adgang til ”letefinansiering”. Vi ser for oss at kan vi tilby dere seismikkontrakter i størrelsesorden 7-900 millioner kroner over en tre årsperiode.

Jeg ringer deg i morgen slik at jeg kan utdype våre tanker ytterligere.

På formiddagen 14.04.2009 sendte Selmer en ny e-post til TGS – denne gangen til både Helland og Trommestad. Selmer presenterte her bakgrunnen for den første henvendelsen. Han fremholdt at SE hadde behov for finansiering frem til salg / emisjon et par år senere. Han skrev:

Arne og Kjell Erik, bakgrunnen for vår henvendelse er at vi i et vanskelig marked ønsker å se om vi kan få til en deal som skaper en vinn-vinn situasjon for både TGS og Skeie.

Bjarne Skeie etablerte Skeie Energy sommeren 2007 og bygde raskt opp en solid organisasjon med 14 ansatte. Selskapet har nå 7 lisenser hvorav fire lisenser allerede inneholder oljefunn som forhåpentligvis vil bli bygd ut i løpet av de neste 2- 4 år. Dessverre har det vist seg vanskelig å finne finansiering utefor Skeie systemet til å fortsette selskapets vekst. Skeie har derfor valgt å endre strategi og heller kutte kostnader slik at vi kan ”skli gjennom” de neste par årene inntil finansmarkedet kommer tilbake og et salg/emisjon muliggjøres. Vårt fokus i denne perioden vil være ”lav kost” aktiviteter som å søke på nye letelisenser samt skyte og tolke seismikk (fremfor å bore letebrønner og bygge ut felt).

Selmer beskrev deretter hvordan TGS kunne få dekket sine kostnader til skyting av ny seismikk og SE kunne få finansiert sin løpende drift, betalt gammel gjeld og profitt til TGS ved å kjøpe seismikk med letelån fra DnB og lån fra TGS som skulle konverteres til egenkapital og gi TGS en eierandel i SE på 40 prosent på et senere tidspunkt. Han skrev:

Det vi har regnet på er muligheten for å teame opp med et seismikk selskap og konstruere en deal slik at skattesystemet gjør det mulig å;

1. Gi seismikkselskapet kontrakter hvor de i det minste får dekket sine kostnader knyttet til skyting av ny seismikk og
2. Dekke Skeie Energy sine driftskostnader uten at Skeie (eller seismikkselskapet) trenger å tilføre kapital.

Ved at Skeie Energy har en letelånsfasilitet hos DNB på 500 mill så har vi mulighet for å betale seismikkselskapet sine kostnader umiddelbart og trenger ikke vente på at skatterefusjonen skal komme 1-2 år senere.

For eksempel hvis Skeie Energy inngår en 300 millioner kroner avtale om å skyte seismikk så vil vi kunne trekke ca 200 millioner på DNB lånet (som i sin tur blir tilbakebetalt av staten gjennom skatterefusjonsordningen). Hvis vi antar at seismikkselskapet sin kostnad knyttet til denne jobben kun er 100 millioner kroner (her må dere verifisere hva som er realistiske markedsrater), så vil det være 100 millioner kroner ”til overs” som kan benyttes til a) funde løpende drift av selskapet b) betale eksisterende gjeld i selskapet c) gi en profit på seismikk jobben.

Ved at seismikkselskapet kun får dekket kostnadene til jobben (for eksemppel 100 millioner) så vil Skeie Energy ha en gjeld til seismikkselskapet på differansen mellom fakturaens pålydene og det som faktisk er betalt – mao i dette eksempelet 200 millioner kroner. Vårt forslag er at dette konverteres til aksjer i Skeie Energy og at

dere tilslutt får 40% av aksjene (det samme som Skeie selv – management/andre vil da eie 20%, mot 32% i dag).

Med andre ord hvis vi kan få dette til å fungere så kan vi oppnå følgende;

1. TGS får kontrakter med Skeie Energy på totalt ca 900 millioner kroner (ca 300 x tre år)
2. TGS får som minimum betalt sine kostnader knyttet til seismikkjobbene (ca 300 millioner basert på eksempelet over).
3. Hverken TGS eller Skeie trenger å skyte inn cash for å drive Skeie Energy videre de neste 3 år.
4. TGS får en 40% eierandel i et oljeselskap uten å måtte investere en krone. Utover at det skulle skytes ny seismikk, skrev ikke Selmer noe om hvilket seismikkbehov som SE hadde i dette første utspillet.

Det fant sted et møte mellom Selmer, Helland og Trommestad 17.04.2009.

I en e-post til TGS sin daværende CEO Hank Hamilton og daværende COO Robert Hobbs med kopi til Trommestad og andre i TGS etter dette møtet, presenterte Helland bakgrunnen for Selmers første utspill slik:

As a result of the Finance Crisis, the owner, Mr. Skeie, has decided he will slow down the activity of the company for the coming two-three years awaiting conditions to improve, and then do an IPO or sell it to an industrial player.

In the meantime, he will not embark on plans for new wells etc on the licenses held, and focus on identifying new opportunities by acquiring/shooting seismic.

The plan is to do this free of charge for him and for the seismic company.

Han beskrev deretter hvordan dette kunne gjøres:

How that can be made? Through the tax regime offshore in Norway. We know this from before from various cases that deals are proposed to us. The regime is that the Norwegian Government refunds 78% of the prior year’s exploration spending in cash.

The new thing for us in this case is that they do not ask us to sell seismic/shoot for them with 1 year’s payment delay for them on 78% of the sum, like everybody else do.

These guys have a NOK 500 million loan facility they can draw on in DnB NOR. On any bill they have to pay, the financing works like this:

1. They can draw 65% of the bill on the credit facility right away.
2. Once the government refunds 78% of the bill a year after, they get another 5%, the bank keeps 8% and the loan is paid down, ready to be drawn for next year’s season.

Their proposal to us is that we get our costs refunded in cash right away, and wait with the rest of the sum till later to be converted to equity.

Their example:

1. If the market price for the seismic data is NOK 300 million in 2009 and our cost to shoot it is NOK 100 million.
2. Then we invoice them 300 million
3. They draw 65% of that = 195 million
4. They pay us immediately NOK 100 million
5. The 95 million left is used to fund Skeies operations or a profit to TGS (maybe we agree on a 20% profit for TGS, or our cost is much higher in %)
6. The 200 million they have not paid us remains a debt from them to us.
7. The same repeats itself for two years. Outcome: We have shot/delivered seismic and ACECA services to them at market price NOK 900 million; have had 100% prefunding on new sureys from them, or sold existing data), so received NOK 300 million and have a receivable towards them of NOK 600 million.
8. Then, the receivable is converted into equity, either as we go year by year, or after 3 years, and we get 40% of the company for that.
9. Shareholders will then be Bjarne Skeie 40%, TGS 40% Management 20%.

Helland fremholdt deretter at det var tale om innsamling av seismikk som TGS fritt kunne selge videre til andre oljeselskaper («multiklientdata») og at SE ikke var ute etter noen overskuddsdeling fra disse dataene. Han vurderte det videre som «cash positive» for TGS å selge eksisterende / gamle data. Slike data kunne nemlig selges uten særlige nye kostnader. Han skrev:

We are not talking proprietary contracts here: Multi client. They fund our new surveys 100%, and they do not care if we sell it to other oilcompanies etc. No partnershare to be claimed form them.

The negitiations between us will tweak the numbers (how much is our cost in % of Market price?

We can also deliver them existing/old seismic if what we have is attractive to them. That will of course be cash positive to us.

Han fortsatte deretter om SE sine arbeidsforpliktelser:

Important: They do not have any seismic work commitments on any of the blocks, so they will fund/buy the part of our existing data and new data shot that interests them.

The only work program commitments they have are two wells to be drilled next year or so costing NOK 40 million each. They plan to finance these by farmouts and partially by the above.

Helland ga så et eget eksempel som kunne innebære at TGS endte opp med en eierandel i SE på 40 prosent uten kostnad:

Our example may be:

1. If the market price for the seismic data is NOK 300 million in 2009 and we say our cost to shoot it is NOK 150 million. (And a portion of the purchases comes as LP from the library)
2. Then we invoice them 300 million
3. They draw 65% of that = 195 million
4. They pay us immediately NOK 150 million
5. The 45 million left is used to fund Skeies operations The 150 million they have not paid us remains a debt from them to us.

We end up owning 40% of the company, and that has not cost us a dime in cash outlay, only forfeited our margins. However on LP it is cash positive.

Helland pekte mot slutten på forhold som burde undersøkes:

If we like this model, we need to find out:

1. More about the equity risk in Skeie
2. How do we account for the non-cash portion (if we do not recognise it as value, our EBIT margin will suffer. If we hold it as investment in related party, impairment issues)
3. Structures to stay below 20% of equity
4. Etc

Helland rundet av e-posten med å informere om at denne modellen også var blitt tilbudt til PGS:

This model is being shopped to us and PGS. Apparantly Bjarne Skeie and Reinertsen have met already. The CEO we met today met with PGS yesterday. He said PGS is very interested, and will probably ask for an exclusive negotiation period on Tuesday next week. He says he will be able to hold mr Skeie from signing such an agreement at least all next week.

Helland skrev ingenting om hva slags seismikk SE etterspurte. Han ser imidlertid ut til å ha forutsatt at TGS skulle levere data som var attraktive for SE.

Trommestad rapporterte på tilsvarende måte fra møtet 17.04.2009. Han skrev til Hobbs at SE «are looking for a partner among the seismic contractors to team up with in order to strengthen their Exploration activity on NCS», og at dette ville bli gjort «through heavy investments in Seismic data to build up the Portfolio on leads/prospect under the attractive tax regime in Norway». TGS ville få «both cash and Assets/shares».

Slik flertallet leser e-posten som Selmer sendte til Helland, Trommestad og andre i TGS 17.04.2009 som takk for møtet denne dagen, så han på kjøp av seismikk som en kilde til finansiering av driften og utvikling av lisensene. Han la her ved årsrapportene for SE og Noble (SOG) for at TGS kunne se hvordan letekostnader og skatterefusjon var bokført. Han varslet at han ville ettersende et oppdatert budsjett for perioden 2009-2012, og at han da ville «simulere cash behovet (som vi må prøve å dekke med seismikken) fra kvartal til

kvartal». Han opplyste også at SE holdt på med å redusere kostnadsnivået. Han la også ved en oversikt over funnene og prospektene i lisensene, og skrev i tilknytning til denne:

Som nevnt så er Bjarne mer opptatt av å få til en ”rask og enkel” avtale fremfor å prøve å karre til seg ekstra verdi fra dagens lisenser – han forventer derfor ikke at dere skal betale noe for aksjer i selskapet så lenge vi får til en ”seismikk deal” som for ham 1) dekker løpende kostnader fremover og 2) nedbetaler hans lån og for dere dekker kostnaden med å skyte ny seismikk.

Av en artikkel om Skeie i Dagens Næringsliv 18.04.2009 fremgår det både at SE ikke hadde økonomisk ryggrad til å leie inn SKDPs nye borerigg som planlagt og at SE hadde et udekket finansieringsbehov på dette tidspunktet.

Helland bekreftet i sitt svar til Selmer 20.04.2009 at det ville være fint å få oversendt budsjett og cash flow for sine evalueringer.

8.3.2 Regneark – Christians file

Som ledd i arbeidet frem mot avtalene om eksklusivitet og strategisk samarbeid, utarbeidet Selmer og Helland hvert sitt regneark som på hver sin måte skulle vise hvordan SE ved å kjøpe seismikk for totalt 1 060 millioner kroner over tre år, ville kunne løse sitt finansieringsproblem:

Selmer sendte sitt regneark per e-post til Helland og andre i TGS 21.04.2009. Han skrev at regnearket viste «ETT eksempel» på «hvordan en «seismikk deal»» kunne «finansiere SE fremover». Regnearket bygde på tilbudet til PGS, og er siden blitt omtalt som Christians file av Helland.

Christians file illustrerte hvordan SE kunne finansiere sine «Overhead»-, «License»- og brønnkostnader samt betjene sine lån (hovedsakelig til ST og PGS) kvartal for kvartal gjennom treårsperioden 2009-2011, ved kjøp av seismikk som bare delvis skulle betales kontant; den resterende delen skulle akkumuleres som gjeld. Regnearket viste hvordan en gjennomtenkt fordeling av kjøpet over tid og bruk av leterefusjon og letelån gjorde det mulig for SE å ha en positiv kontantbalanse til enhver tid. Regnearket tok høyde for kostnader til et økt antall lisenser i årene 2010 og 2011, og la til grunn at samtlige letekostnader ga rett til leterefusjon og letelån. Det la også til grunn at rammen på letelånet ble økt fra dagjeldende 500 millioner kroner, og at SE nedbetalte sin gjeld med 140 millioner kroner over årene 2009-2011. Christians file tok utgangspunkt i kjøp av to typer seismikk som skulle betales med ulik kontantandel.

Selmer la til grunn at ny seismikk (Early Participant (EP)) – hovedsakelig 3D-seismikk som skulle skytes – skulle betales 50 prosent kontant, mens eksisterende seismikk (Late Participant (LP)) – hovedsakelig 2D-seismikk – skulle betales 5 prosent

kontant. Han la videre til grunn at SE skulle kjøpe EP for 900 millioner kroner og LP for 160 millioner kroner over treårsperioden 2009-2011. I regnearket endte SE opp med en akkumulert gjeld til TGS på 602 millioner kroner og en akkumulert overskuddslikviditet på 11 millioner kroner. TGS ville sitte igjen med 289 millioner kroner etter skatt etter kontantbetalingene i årene 2009-2011.

Selmer oppsummerte effekten av eksempelet slik:

Et slik senario viser at

• Vi klarer å finansiere drift av Skeie Energy uten cash bidrag fra hverken TGS eller Skeie Energy
• Vi klarer å betale dere ca 450 millioner i cash (hvis dere betaler 28% skatt så reduseres cash bidraget til knapt 300 millioner)
• Bjarne får ved slutten av 2011 tilbakebetalt sitt lån på 65 millioner Og forhåpentligvis så har vi ved utgangen av 2011 en portefølje på 10-15 lisenser som kan gi en hyggelig avkastning på aksjene dere motar i selskapet. Bjarne sin plan er exit i løpet av 2011 gjennom en IPO/emisjon eller salg til industriell aktør.

Det er klart mulig å finne mange alternative måter å snekre sammen seismikk kjøp og tilhørende marginer. Men, har må dere komme med føringer for hva som er riktig og realistisk – også får vi se om kabalen fortsatt går ihop.

8.3.3 Strategiendringer

Som nevnt skrev Selmer til Helland og Trommestad 14.04.2009 at SE hadde endret strategi, og at selskapet ville fokusere på mindre kostnadskrevende aktiviteter «som å søke på nye letelisenser samt skyte og tolke seismikk (fremfor å bore letebrønner og bygge ut felt)» for å finansiere selskapet frem til salg / emisjon et par år senere, jf. punkt 8.3.1.

Ifølge et referat fra et styremøte i SE som er datert 22.04.2009, diskuterte Skeie og Selmer da en «revidert strategi for selskapet og inngåelse av avtale med strategisk samarbeidspartner». Under gjengivelsen av diskusjonen i møtet het det:

• basert på den dialog selskapet har hatt med mulige kjøpere av både selskapet og/eller lisensene så er det administrasjonen sitt syn at man kan skape bedre verdi ved å videreutvikle de eksisterende lisensene som inneholder funn frem mot innlevering av en PUD samt også å starte arbeid med å bygge opp en attraktiv portefølje av nye lete lisenser i attraktive områder nord for Haltenbanken. En slik strategi vil kreve tilgang til store mengder seismiske data. Aktuelle leverandører av slike data er PGS og TGS. Det har vært dialog med begge selskaper som har vist interesse for å inngå en strategisks samarbeidsavtale med Skeie Energy.

Styret ga Selmer fullmakt til «å vurdere hvilket seismikkselskap» som ville kunne tilføre

selskapet «best verdi» og til «å inngå en eksklusivitetsavtale med dette selskap med mål å fremforhandle en samarbeidsavtale innen utgangen av juni 2009». Styret ga ingen føringer om avtalens innhold.

Slik flertallet forstår denne reviderte strategien, skulle ikke SE lenger drive med videre utforskning i Nordsjøen; aktiviteten i Nordsjøen skulle begrenses til utvikling av funnene som SE allerede hadde, frem til PUD. Leteaktiviteten skulle heretter skje i områdene nord for Haltenbanken, det vil si den nordlige delen av Norskehavet og Barentshavet.

Selmer har forklart at det var i disse områdene mulighetene for de nye og interessante funnene lå.

Ifølge referatet fra styremøtet i SE 22.05.2009 var imidlertid leteområdene ytterligere utvidet. I tillegg til «nye lovende lete områder fra Haltenbanken og nordover» som beskrevet i referatet fra styremøtet 22.04.2009, skulle SE da «selvfølgelig også» ha «fokus på nåværende lete områder sør for Haltenbanken». Etter flertallets syn taler en e-post som Trommestad sendte til Christiansen og Bent Erlend Kjølhamar 24.04.2009 med gjengivelse av hva Tellefsen (Jon Einar) skulle ha sagt, for at strategien etter referatet fra styremøtet i SE i mai, var en presisering av strategien etter referatet fra styremøtet i april, og at denne utvidelsen av leteområdene var blitt kommunisert til Tellefsen allerede omkring 24.04.2009. Kjølhamar drev i likhet med Christiansen, med prosjektutvikling og salg i TGS. Også han rapporterte til Trommestad. I e-posten 24.04.2009 refererte Trommestad Tellefsens på at det skulle kjøpes seismikk for hele den norske sokkelen. Trommestad skrev om SE sin «exploration strategi»:

1. Opprinnelig knyttet til dyp opp til 125 m pga jack upp riggene i Skeie. Dette er nå historie. Derfor må vi
2. presentere vår nåværende database i tillegg til short og long term planer på sokkelen
3. Jon Einar har ideer han gjerne vil utveksle med dere
4. Jon Einar/Skeie Energy er åpen for alle slags data områder, ideer og dekning og er ikke lenger begrenset til området syd for 62 - hele sokkelen. Dette gir oss jo store muligheter.
5. For meg lyder dette som reneste julaften for oss og dersom noe av betaling/oppgjør med dem skal skje gjennom assets, har vi de beste grunner til å sørge for at de får suksess i fremtiden. JEg tenker selvfølgelig på AVO. Kortene må spilles riktig og vi må sørge for uttelling i alle faser.

Det er klart at Jon Einar ser på oss som mye mer expl orientert enn PGS. Det bør vi utnytte i denne situasjonen. Tellefsen har forklart at han sikkert har hatt en samtale med Christiansen og at han sikkert har hatt ideer av faglig karakter. Han prøvde å være en positiv fagperson. Han hadde derimot ikke tatt initiativ til eller deltatt i beslutningen om å kjøpe seismikk for hele sokkelen.

8.3.4 Fra ny 3D-seismikk fra PGS til eksisterende 2D-seismikk fra TGS

I en e-post til Trommestad med kopi til Hamilton, Hobbs og andre i TGS 23.04.2009, videreformidlet Helland opplysninger som han hadde fått fra Selmer om at SE var kommet nær en avtale om kjøp av seismikk fra PGS, men at Skeie var villig til å holde igjen. Skeie skulle ha lest en artikkel i Finansavisen om utsiktene til seismikkbransjen og uttalt at han heller ville «go with a winner» som TGS.

Etter flertallets syn viser en e-post som Helland sendte til Hamilton, Hobbs og Trommestad med kopi til blant annet Christiansen 24.04.2009 at Selmer hadde forhandlet parallelt med TGS og PGS om kjøp av seismikk for om lag 900 millioner kroner en stund uten å ha kjent til forskjellen på produktene som de to selskapene tilbyr, og at han da han ble gjort kjent med forskjellen, var opptatt av konsekvensene for volumet:

Helland skrev i denne e-posten at han hadde forklart for Selmer at TGS satt på et omfattende bibliotek med 2D-seismikk (LP) og at modellen i Christians file med mye ny og lite gammel seismikk, passet bedre for PGS som ikke hadde mye data å selge, men måtte skyte ny seismikk. I følge Helland skal Selmer ha blitt veldig interessert og spurt om TGS hadde «enough data to sell them as LP to fill the volume needed». Selmer har i sin forklaring bekreftet at han kontaktet TGS med sikte på å få skutt ny og bedre seismikk over og nær eksisterende lisenser i modne områder slik han forhandlet med PGS om, men at han fort skjønte at TGS-dataene ville kunne gi mye større verdi for SE. Med TGS-dataene kunne SE være med på å finne de store oljefeltene i umodne områder på hele den norske sokkelen, søke på nye lisenser som ikke var eid av andre oljeselskap fra før og få muligheten til å farme seg ned i forkant av en kostbar boring. Med PGS ville SE vært avhengig av å farme seg inn i eksisterende lisenser som allerede var eid av andre oljeselskap.

At Selmer så en avtale om kjøp av PGS-seismikk for 900 millioner kroner og en avtale om kjøp av TGS-seismikk for et tilsvarende beløp som attraktive alternativer tross den store forskjellen i seismikkproduktene, taler etter flertallets syn for at det ikke var et seismikkbehov, men et finansieringsbehov som skulle dekkes.

En e-post som Helland sendte til advokat Kjørnæs 25.05.2009 viser at Helland var klar over at SE fortsatt var i forhandlinger med PGS på dette tidspunktet.

Flertallet ser Selmers begrunnelse for å bryte forhandlingene med PGS som påfallende. I e-posten som han sendte til Deste med kopi til Tellefsen og Skeie samme dag som avtalebolken med MLAen ble inngått med TGS (29.05.2009), begrunnet han i korthet bruddet med at prosessen med PGS hadde gått for sent til å finansiere Bream-brønnen. Han fortsatte om konsekvensene av den manglende fremdriften: This means that Skeie will have to provide additional funding until our deal is completed. And as you know this has been one of the key criteria for our deal – that

Skeie shall not have to provide further funds to run Skeie Energy. Even though this only would be a temporary loan until our deal is completed, we feel that the completion risk is too high with the current status of our process.

Selmer trakk blant annet også frem at partene hadde vært uenige om den videre ledelsen og kontrollen av SE og at rådgivere hadde stilt spørsmål ved om volumet var for stort for et så lite selskap til at banken ville ta risikoen for at selskapet ville få leterefusjon. Han beklaget «that it has take so long to reach the point that we are today, for something we initially thought should be a very simple deal», og fortsatte: · PGS gets funding for their seismic activities (plus an additional value creation opportunity through ownership in an oil company) · Skeie Energy gets funding for their activities · All paid by the tax system Bruddet ble således ikke begrunnet med at PGS ikke hadde relevant seismikk, men med at avtalen ikke kom i stand tidsnok til å bidra til finansieringen. Også denne omstendigheten taler for at det ikke var et seismikkbehov, men et finansieringsbehov som skulle dekkes.

Etter flertallets syn taler for øvrig en e-post som Selmer sendte til Berli i PGS om lag en uke etter (08.06.2009) for at Selmer var åpen for å kjøpe seismikk av rene finansieringshensyn: Selmer foreslo her å betale PGS-gjelden på 57 millioner kroner fra desember 2008 ved å kjøpe enda mer seismikk fra PGS. Han skrev: Vi kjøper seismikk for ca 88 mill – får banklån på 57 og betaler fakturaen på forskudd (asap). Fakturaen for de 88 mill forfaller i desember 2010. hvis vi ikke klarer å betale da så må dere konvertere denne gjelden til aksjer.

Dere investerer 12 mill i Skeie Energy så snart dere får de 57 mill (vi gjennomfører en emisjon – ellers er det bare Bjarne som får pengene og ikke selskapet) og dere får aksjer basert på verdivurdering av ”bream investoren” (ser at for hele selskapet så har de aksepetert en verdivurdering på 1,25 mrd) – dvs at dere får ca 1 % av aksjene nå med engang.

Hvis vi ikke betaler og dere må konverter de 88 mill så får dere ytterligere ca 7% i desember 2010. Slik flertallet leser denne e-posten og andre tidsnære bevis, var ikke dette forslaget begrunnet i noe konkret seismikkbehov. Berli meldte at PGS ville gå videre med denne modellen hvis det ble lagt opp til at PGS skulle få tilbakeført de uoppgjorte dataene om SE skulle gå konkurs. Selmer ga dagen etter tilbakemelding på at banken ikke var «helt happy med at vi skal kjøpe enda mer seismikk for å betale 57 mill». Det kom ikke i stand noen avtale om et slikt kjøp fra PGS.

8.3.5 Regneark – Arnes file

Helland sendte Christians file og sitt eget regneark som han kalte for «Arnes file» per e- post til Hamilton, Hobbs og Trommestad med kopi til Christiansen med flere i TGS 24.04.2009. Arnes file bygde på Selmers regneark, men viste hvordan SE kunne oppnå tilnærmet samme effekter som i Christians file med en annen sammensetning av seismikken på totalt 1 060 millioner kroner. I tråd med at TGS satt på et omfattende multiklientbibliotek med hovedsakelig 2D- seismikk, la Helland til grunn en lavere EP-andel og en høyere LP-andel. Han satte kjøpet av EP til 620 millioner kroner og kjøpet av LP til 440 millioner kroner. Han la videre til grunn en lavere kontantandel på EP og en høyere kontantandel på LP. Han satte kontantandelen på EP 45 prosent og kontantandelen på LP til 37 prosent. Han endret så tidspunktene for kjøpene for å oppnå tilnærmet samme effekter som i Christians file. For øvrig var forutsetningene så å si uendret. SE endte så opp med en akkumulert gjeld til TGS på 618 millioner kroner og en akkumulert overskuddslikviditet på 27 millioner kroner.

TGS ville sitte igjen med 442 millioner kroner etter skatt etter kontantbetalingene i årene 2009-2011.

Christiansen kommenterte senere samme dag at han skulle «nok finne nok LP data», men at inntektsfordelingen bekymret ham litt. Han fortsatte: Blandingen av EP og LP er jo underordnet for modellen, ikke sant? Men LP vil gi dem flying start til å drive utforskning og være skikkelig på banen ved neste APA i oktober. Helland bekreftet at sammensetningen av seismikken var underordnet. Han skrev: ... Christian er keen på å kjøpe LP etter at vi snakket i dag; han ser de kan få mer win-win med det enn med PGS. ... Det med EP og LP er underordnet ihht modellen, men vi må finne ut hva som passer oss best. At blandingen av EP og LP var underordnet, taler etter flertallets syn for at det ikke var et seismikkbehov, men et finansieringsbehov som skulle dekkes. I en oppklaringsrunde med Hobbs per e-post noe senere 24.04.2009, ga Helland uttrykk for at denne modellen var fordelaktig for TGS. Han skrev også at det virket som om han måtte være «the driver» for saken. Det ble også han som holdt tak i saken for TGS. Helland sendte Arnes file i USD per e-post til Christiansen 26.04.2009.

Etter flertallets syn viser denne e-posten at Helland var innstilt på å tilpasse TGS sin standard sponsordeal for 3D-seismikken for Hoop slik at SE skulle komme opp i et bestemt økonomisk volum på kjøpet. Han skrev: Hva synes du? Denne veien å snu sponsordealen gjør at de kommer opp i volumet (og må ikke kjøpe så mye LP nå) og vi får tilnærmet 100% EP på innsamling.

Han var også innstilt på å gi SE utsatt betaling. Helland skrev i en annen e-post til Christiansen denne dagen at SE ikke var ute etter en inntektsdeling på EP. SE skulle ha uttalt at det var det samme for dem om TGS solgte dataene videre til andre; SE skulle ikke ha noe av det. Helland skrev også at SE var «interessert i å bruke statens penger for å dekke sine driftskostnader». Selmer har forklart at han var ukjent med denne formen for inntektsdeling den gangen, og at han ikke visste hvor Helland tok resten om at SE var interessert i å bruke statens penger, fra. Helland har fremholdt at uttalelsen om inntektsdeling må ses i sammenheng med at Selmers opprinnelige forslag gikk ut på at SE bare skulle dekke TGS sine kostnader ved å skyte ny seismikk. Han har ikke kommentert uttalelsen om at SE var interessert i å bruke statens penger. Senere samme dag sendte Helland Arnes file i USD også til Hamilton og Hobbs med kopi til Christiansen, Trommestad og andre i TGS. Helland skrev at TGS ifølge Christiansen hadde mye LP-data som SE kunne bruke ved TFO2009.

Han beskrev også hvordan TGS kunne ta mer enn vanlig sponsepris for Hoop mot å tilby inntektsdeling.

8.3.6 Den økonomiske rammens betydning for valget av seismikk

Etter flertallets syn viser flere interne e-poster i TGS i slutten av april 2009 at dialogen som SE hadde med TGS, omfattet kjøp av seismikk for hele den norske sokkelen, og at de beløpsmessige rammene for avtalen (det økonomiske volumet) var så vide at TGS hadde vansker med å fylle dem med sin seismikk selv om hele sokkelen ble tatt i bruk: I en e-post til Christiansen med kopi til Helland 28.04.2009 estimerte Kjølhamar kostnadene til nyere 2D-data – renessansedataene – for Nordsjøen og Barentshavet, til nær USD 29 millioner. Han avsluttet slik: Resten av databasen er vel greit å ta ut fra Max. Ser ut til at vi må legge til hver flis for å nærme oss de summene de nevnte. I en ny e-post senere samme dag estimerte Kjølhamar kostnaden til ordinære 2D-data for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet til USD 100 millioner uten vintagerabatt og til USD 30 millioner med slik rabatt. Han estimerte verdien av databasen for hele Norge inkludert det meste av renessansedataene til USD 130 millioner uten vintagerabatt og til USD 60 millioner / NOK 400 millioner med slik rabatt.

Etter å ha lagt til MNR (renessansedata for Midt-Norge) og HFC09 (sponsing av 3D-innsamling i Hoop-området), kom han opp i NOK 520 millioner. Slik flertallet leser en e-poststreng mellom Helland, Hamilton, Hobbs og Trommestad 30.04.2009, var deres vurdering da at 2D-databasen ikke var stor nok til å fylle opp volumet; det måtte leies båter for å skyte ny seismikk for å få dette til. Helland innledet:

However, one thing Kjell said to me today that I have not dreamed of: He worries that we do not have enough data on the NCS to sell them for NOK 900 to a billion...(which is what Christian is looking for....)

NOK 300 million per year is USD 45 million per year..to be paid for existing data, Aceca, new 3Ds etc, and if we cannot supply them with enough goods, they do not get the lifting power they plan for..so the deal may shatter! … Hm Think of that! TGS largest deal ever may shatter because we do not have enough data.... Trommestads kommentar var: We simply need to solve this. The issue is of course that Tellefsen (Expl Manager) and his crew need to cover the total NCS. How long do we have to look into it? I am thinking about a brainstorming on this upon my return from Portugal. Helland svarte Trommestad, Hamilton og Hobbs: I think that is too late. They want us to agree on the scope and plans, percentages etc before they sign the exclusivity agreement. They do not want to be barred from negotiating with PGS or others till end June if we cannot deliver what they want in magnitude etc. So this is Monday/Tuesday Hamilton skrev til alle: Surely we can hire as many boats as we want over the next two summers to use this money. If nothing else we can use all the Wavefield 3D vessel options.

Hellands kommentar til alle var: ...now we’re talking! I’m smiling again! Hobbs sitt innspill var: Hank’s point is correct, we have and can get considerable 3D capacity over the next few years that can allow these guys to spend the money that they want to spend. This is not a traditional client. They are motivated to gobble-up as much data as we can get acquired for them. All PGS has to offer is unused capacity for surveys. With the WAVE deal, we have that capacity and can get a lot more (Polarcus etc. …) if both parties can come up with the projects to shoot. For å imøtekomme SE sitt behov for å komme opp i ønsket økonomisk volum, jf. passusen «use this money», var TGS om nødvendig innstilt på ekstraordinær innleie av båter.

Etter flertallets syn viser tidsnære bevis fra tiden etter at avtalene om eksklusivitet og strategisk samarbeid ble inngått 06.05.2009 at de økonomiske rammene var så vide at hele databasen til TGS måtte tas i bruk: Avtalen om eksklusivitet og samarbeid la til grunn at «the Barents Sea will be a key focus for SE's APA 2009 application». Christiansen skrev til Helland 08.05.2009:

Ut i fra rammene som ligger i de kommersielle prinsippene så vil dealen omfatte bortimot hele vår database i Norge. ... Christiansen skrev til Helland med kopi til Kjølhamar og Trommestad litt senere på dagen at «foreløpig plukk av data, dvs alt i Barentshavet» ga en sum på 145 millioner kroner uten rapporter og konsulenthjelp. I tillegg kom HOOP-sponsingen på 85 millioner kroner. Han stilte så spørsmålet: Dette er vel i underkant av ambisjonene for 2009?

Etter flertallets syn viser fortsettelsen at TGS så det som aktuelt å fylle på med data for andre områder enn Barentshavet for TFO2009 for å få fylt opp den økonomiske rammen enda det var Barentshavet som var fremholdt som «a key focus for SE’s APA2009 Application» etter den strategiske samarbeidsavtalen. Christiansen fortsatte:

Jeg tar en snakk med Jon Einar for APA09 er mer enn Barentshavet, så vi bør begynne på tilsvarende plukk på resten av sokkelen

8.3.7 Regneark – Finansiering med økt LP og reduserte kontantandeler

Den 04.05.2009 oversendte Selmer et utkast til avtale om strategisk samarbeid til Helland som Skeie «would like to see 90 % «agreed»» før en eksklusivitetsavtale ble undertegnet.

Etter dette utkastet skulle SE bare forplikte seg til kjøp i 2009; det skulle bare gjelde en intensjon om kjøp i de påfølgende årene. Videre skulle eksisterende data og rapporter utgjøre en større andel. Konkret skulle SE forplikte seg til å kjøpe eksisterende data og rapporter for Barentshavet for 200-300 millioner kroner, sponse innhenting av ny 3D-seismikk for 80-90 millioner kroner og kjøpe konsulenttjenester for forberedelsen av TFO2009-søknaden for 10-20 millioner kroner i 2009 med intensjon om å kjøpe eksisterende data for 300-400 millioner kroner og konsulenttjenester for 30-50 millioner kroner i 2010-2012 og sponse innhenting av ny 3D-seismikk for 150-180 millioner kroner i 2010-2011. I dette utkastet ble også kontantandelen redusert. Konkret skulle den eksisterende seismikken (LP) betales med 30 prosent per 30 dager og den nye seismikken som skulle sponses (EP), med 50 prosent per 30 dager. Konsulenttjenester skulle betales med 100 prosent per 30 dager. Selmer la ved et nytt regneark som viste hvordan økningen i LP-andelene og reduksjonen i kontantandelene ville slå ut på likviditeten til SE.

SE ville samlet sett få en akkumulert positiv likviditetstilførsel på 71 millioner kroner og en akkumulert gjeld til TGS på 547 millioner kroner ved utgangen av 2011. TGS ville sitte igjen med 362 millioner kroner etter skatt etter kontantbetalingene i årene 2009-2011.

Helland svarte at han ville ta dette med seg til Houston. Selmer ba Helland om å gi beskjed hvis noe ble for vanskelig. Han ville da «prøve å trimme regnearket en gang til». At Selmer bare ønsket en intensjon om kjøp av seismikk i 2010 og 2011, ser for flertallet ut til å ha sammenheng med usikkerhet knyttet til farm outs, salg, emisjon og / eller rulleringen og rammen på letelånet. Han skrev til Helland: Slik jeg ser det så er sannsynligvis raskeste vei til målet at vi 1) blir enige om de overordnede prinsipper idag/morgen 2) utarbeider kjøpskontrakt med konkrete tall for 2009 og intensjon for 2010/11. En kontrakt for 2009 vil uansett komme innenfor dnb rammen og dere vil få den første cashen (ca 100 mill). Utover sommeren vet vi mer ang farm out/salg/rullering av dnb lån/emisjon mot eksterne og kan da heller lande de konkrete planene for 2010 og utover.

Helland gjorde endringer og sendte et nytt utkast til strategisk samarbeidsavtale til Selmer med kopi til Hamilton, Hobbs, Trommestad, Christiansen med flere samme kveld: Etter innspill fra Hobbs tok Helland blant annet inn at en forlengelse av samarbeidsprogrammet til perioden 2010-2012 forutsatte enighet mellom partene. Han foreslo også at SE skulle få ta del i inntektene («X % revenue share») fra den sponsede seismikken etter gitte milepæler, men slik at SE måtte motregne all inntekt på 3D- seismikken i gjelden til TGS. Om inntektsdelingen på 3D-seismikken skrev Helland til Selmer dagen etter (05.05.2009) at han opprinnelig hadde tenkt 50 prosent til SE «i intervallet», men at han hadde satt «X» fordi han tenkte at SE kanskje ville ha inntekten lenger ut i tid av skattemessige hensyn. Han stilte spørsmål om 25 prosent ville være bedre og skrev at dette var opp til SE. For flertallet ser det ut til at Helland her kan ha tenkt på at forslaget om motregning ville redusere kostnaden som SE kunne kreve leterefusjon for.

Det fremgår av en e-post som Helland sendte til Hamilton, Hobbs og Kjørnæs 05.05.2009 at Skeie skal ha likt utkastet og at SE tok sikte på å undertegne en eksklusivitetsavtale dagen etter.

8.3.8 Regneark – Økte kjøp med økte brønnforpliktelser

Selmer sendte en e-post til Helland med kopi til Skeie med et utkast til eksklusivitetsavtale og tre nye regneark på kvelden samme dag (05.05.2009). Han forklarte i e-posten at regnearkene skulle vise følgende tre scenarier:

1) vi deltar i begge brønnene og må da få utvidet ramme fra dnb i 2010, 2) vi deltar kun i den første brønnen – da holder vi oss innenfor rammen hvis vi kan betale i desember 3) hvordan ting kan se ut hvis vi ikke deltar i noen av brønnene.

For flertallet viser regnearkene sett i sammenheng at jo mer omfattende brønnforpliktelsene ble forutsatt å være, jo mer omfattende måtte kjøpene av eksisterende data være. Noe forenklet så regnearkene slik ut: Scenario 1: Fulle brønnkostnader, ingen ny egenkapital

Tall i MNOK 2009 2010 2011 SUM Kjøp av ny seismikk -85 -85 -85 -255 Kjøp av LP seismikk -350 -150 0 -500 Kjøp av konsulenttjenester -15 -20 -20 -55 SUM kjøp fra TGS -450 -255 -105 -810 Brønnkostnader Bream/Gardrofa -156 -144 0 -300 Lisensutgifter og overhead -39 -80 -88 -207 SUM brønnkostnader, lisensutgifter og overhead -195 -224 -88 -507 SUM leteutgifter -645 -479 -193 -1 317

Scenario 2: Kun brønnkostnader på Bream, lavere kjøp av LP, ingen ny egenkapital

Tall i MNOK 2009 2010 2011 SUM Kjøp av ny seismikk -85 -85 -85 -255 Kjøp av LP seismikk -350 0 0 -350 Kjøp av konsulenttjenester -15 -20 -20 -55 SUM kjøp fra TGS -450 -105 -105 -660 Brønnkostnader Bream -140 0 0 -140 Lisensutgifter og overhead -39 -80 -88 -207 SUM brønnkostnader, lisensutgifter og overhead -179 -80 -88 -347 SUM leteutgifter -629 -185 -193 -1 007

Scenario 3: Ingen brønnkostnader, enda lavere kjøp av LP, ingen ny egenkapital

Tall i MNOK 2009 2010 2011 SUM Kjøp av ny seismikk -85 -85 -85 -255 Kjøp av LP seismikk -250 0 0 -250 Kjøp av konsulenttjenester -15 -20 -20 -55 SUM kjøp fra TGS -350 -105 -105 -560 Brønnkostnader 0 0 0 0 Lisensutgifter og overhead -39 -80 -88 -207 SUM brønnkostnader, lisensutgifter og overhead -39 -80 -88 -207 SUM leteutgifter -389 -185 -193 -767

Flertallet finner ikke holdepunkter i de tidsnære bevisene for at kjøpene skulle øke med brønnkostnadene på grunn av et økt seismikkbehov. Det var ikke tale om kjøp av seismikk knyttet til boring av nettopp disse brønnene. For flertallet ser det da heller ut til at kjøpsvolumet ble tilpasset finansieringsbehovet.

I en e-post til Christiansen og Tellefsen med kopi til blant annet Helland to dager etter at avtalene om eksklusivitet og strategisk samarbeid var inngått (08.05.2009), skrev Selmer derimot at SE ville kjøpe mer seismikk med reduserte brønnkostnader og / eller ekstern finansiering. Han skrev: Får vi til farm ut på brønnen (evt ekstern kapital) så har vi bedre mulighet for å ta noe lengre syd allerede nå.

Da Selmer 22.05.2009 oversendte to langtidsplaner for perioden 2009-2011 til Helland og Christiansen basert på budsjettall som han hadde fått fra dem, ga han uttrykk for at SE trengte å kjøpe mindre seismikk med reduserte brønnkostnader. Han trengte derfor økt fleksibilitet i avtalen med TGS. Han skrev at han hadde lagt inn to scenarier – ett med letebrønn i 2010 og ett uten letebrønn i 2010 – og skrev: ... Begge scenarioene krever ulik mengde seismikk kjøp – la oss diskutere hvordan vi gir oss selv litt fleksibilitet i kontrakten

Selmer rundet av e-posten med: Vi får diskutere om vi skal legge et slikt seismikk volum fast eller ha noe fleksibilitet avhngig av brønnforpliktelsene våre?

8.3.9 Fra finansieringsstrategi til letestratgi

SE manglet i første rekke finansiering. For flertallet ser det ut til at Selmer utviklet en finansieringsstrategi som baserte seg på kjøp av store mengder seismikk. I forhandlingene med PGS skulle finansieringen kort sagt løses ved skyting av ny 3D-seismikk i Nordsjøen; i forhandlingene med TGS måtte finansieringen kort sagt løses ved kjøp av 2D-seismikk fra TGS sitt multiklientbibliotek. For å oppnå den nødvendige finansielle effekten av en avtale med TGS, måtte kjøpet omfatte seismikk for hele den norske sokkelen. Hvis SE skulle kjøpe seismikk fra TGS, måtte SE således etablere en ny letestrategi:

Etter flertallets syn har ikke Selmers forklaring om at han begynte å arbeide for en ny letestrategi allerede fra da SPC trakk seg høsten 2008, støtte i tidsnære bevis. Da First fikk i mandat til å få inn eksterne investorer 21.11.2008, ble SE i mandatavtalen beskrevet som «et norsk oljeselskap med hovedfokus på å bringe påviste olje- og gassressurser frem til utbygging med godkjent utbyggingsplan». Det het videre:

Selskapet har til hensikt å etablere seg som en foretrukken partner for andre lisenseiere i Nordsjøen som ønsker å bringe sine olje- og gassfunn raskt frem til utbygging. Som en del av sin strategi vil selskapet også delta i leting etter olje og gass nær eksisterende infrastruktur samt delta i industrikonsolidering i den grad dette kan skape verdier for eierne.

I markedsføringen het det tilsvarende:

The core strategy of the Company is to focus on development of discoveries as well as to explore for further resources close to such discoveries.

Flertallet legger derimot til grunn at Selmer arbeidet med ulike strategier for finansiering lenge før sonderingene med PGS.

En e-post som Selmer sendte til Skeie 18.02.2009 om hvordan SE kunne redusere kostnadene ved å opprette to konsulentselskaper – ett for administrasjon / management og ett for «engineering støtte» (teknisk personell) – for å tiltrekke seg investorer, utgjør det eldste tidsnære beviset for at det ble lagt opp til mer leting. Selmer skrev:

Når det gjelder engineering personell så har vi ikke mye arbeid til disse med den nye strategien vi legger opp til fremover - dvs mer fokus på leting enn felt utvikling.

Han skrev videre at aktuelle investorer / kjøpere – deriblant PGS – ønsket «kun en «letestab» til å begynne med»».

Etter flertallets syn taler en e-post som Tellefsen sendte til Selmer og ledergruppen i SE 03.03.2009 etter faglige diskusjoner som han hadde hatt med Berli om seismikkområdene for det mulige kjøpet fra / samarbeidet med PGS, for at strategien var oppe til diskusjon på denne tiden og for at han stilte seg kritisk til leting utenfor modne områder. Tellefsen skrev at SE ikke hadde «ansatt fagpersonar for å fokusere på leiting på norsk sokkel», og at selskapet derfor måtte «bruke tid på å bygge opp den kompetansen». Han fremholdt også at SE måtte beholde «settepotetene» (lisensene) for å være attraktiv for det tekniske personellet.

Tellefsen beskrev for øvrig en visjon for «et evt Skeie/PGS selskap» i denne e-posten. Han skrev:

Visjonen for et evt Skeie/PGS selskap er å maksimere fordelene med ny moderne 3D seismikk med fagkompetanse og rig kapasitet for å farme seg inn på interessante lisensar samt aktiv deltakelse i lisensrundar. Dette er ikkje veldig forskjellig frå Skeie Energy sin opprinnelege plan men altså med PGS på eigarsida.

For flertallet ser det ut til at sonderingene med sikte på å få i stand en finansieringsløsning med kjøp av seismikk fra PGS, jf. punkt 8.2.3, medførte mer fokus på leting.

Som nevnt skrev Selmer i den første kontakten med TGS i midten av april 2009 at SE hadde endret strategi mot mer leting, jf. punkt 8.3.1. I april 2009 gikk SE videre inn for å lete over hele den norske sokkelen, inkludert umodne områder i Norskehavet og Barentshavet, jf. punkt 8.3.3.

Flertallet ser utvidelsen av strategien til leting på hele den norske sokkelen, i sammenheng med en økende forståelse hos Selmer for hva slags seismikk som TGS kunne tilby, og hva som måtte til av denne seismikken for å fylle opp det økonomiske volumet, jf. punkt 8.3.4, 8.3.5, 8.3.6, 8.3.7 og 8.3.8.

Slik flertallet ser det viser en e-poststreng mellom Selmer og Berli 17.08.2009 – i forbindelse med sonderinger om kjøp av ytterligere seismikk fra PGS for å betale gjelden fra kjøpet i desember 2008 – at Selmer var åpen for å tilpasse strategien etter hvilke kjøp som ble gjort. Selmer skrev først at Tellefsen ikke hadde behov for noe ny seismikk fra PGS. Det eneste Tellefsen etterlyste var Talisman 3Den. Han fortsatte: Så logikkbristen er sannsynligvis knyttet til hvilken seismikk vi trenger for å få ferdigstilt lisensøknaden, og som jeg derfor kan forsvare å rushe inn i en avtale i morgen. Som nevnt tidligere så må seismikk kjøpene kunne forsvares utfra reelt behov og strategi. Det blir litt for dumt å rushe inn i en seismikkavtale noen dager før lisensøknad hvis vi ikke har tenkt å benytte den i forbindelse med søknaden! Og det er jeg som må forsvare dette ovenfor ligningsmyndighetene - ikke dere......

Han så likevel ikke «noen showstopper i forbindelse med «avtalen»». Hans kommentar til Berlis svar på at han hadde noen ideer som var gunstig for begge parter og uavhengig av TFO som han ville snakke med Tellefsen om morgenen etter, var: Flotte greier - det viktige er bare at vi lager en strategi som henger sammen med kjøpene (eller motsatt!!!). Dessuten har både Skeie og Jakobsen forklart at strategien ble tilpasset kjøpet av seismikk.

Skeie har forklart at det var tale om en strategiendring fordi TGS kom på banen. Selmer hadde sagt at en strategiendring – ifølge revisoren – måtte behandles i et styremøte. Skeie syntes Selmers forslag om leting i de nordligste områdene «virket spennende». Jakobsen har forklart at TGS kom på banen før strategiendringen, og at strategien ble tilpasset dette.

At Selmer var innstilt på å tilpasse strategien etter hva slags kjøp som var aktuelt, gjør det etter flertallets syn mindre relevant å se på hva som er blitt uttalt om strategien og endringer av denne. Det avgjørende må være om det var realitet i at seismikken ble kjøpt for å skape inntekter fra bruk av seismikk i leteaktivitet.

8.4 Størrelsen på kjøpet sett opp mot andre forhold

8.4.1 Kjøpet sett i forhold til andre kjøp

Som nevnt hadde SE kjøpt seismikk for i underkant av 100 millioner kroner i perioden 2007-2008, jf. punkt 2.1. Etter flertallets syn viser de tidsnære bevisene at kjøpet fra PGS på 87 millioner kroner i desember 2008 ble vurdert som omfattende internt i SE: I en e-post til Tellefsen og geofysikeren John Medhus 30.12.2008, skrev Selmer at det da bare var «å begynne å fråtse i data». Tellefsen svarte 01.01.2009 «me får legge ein slagplan her vedr prioritert liste for innlesing av data» og at «me har nå tilgang på enorme datamengder, mykje meir enn det me treng nå i førsteomgang».

Selv om Tellefsen skrev til Selmer 14.01.2009 at en mulig ny avtale med PGS kunne gi enda flere muligheter for SE, fremstår avtalen om kjøp av seismikk fra TGS for om lag 400 millioner kroner i 2009 med intensjonen om å kjøpe seismikk for ytterligere 300 millioner kroner i hvert av de påfølgende to årene, som uvanlig stor for SE i lys av de tidligere kjøpene fra PGS. Etter flertallets syn taler også rapporten som SE (EPH) innhentet fra Rystad Energy for støtte i skattesaken, for at kjøpet var uvanlig stort sett i forhold til kjøpene som sammenliknbare oljeselskap gjorde på denne tiden: Det fremgår av innledningen til Rystads rapport av 14.11.2014 at hovedfokuset for analysene hadde vært «å kaste lys over spørsmålet om hva som kan sies å være normale seismikkinnkjøp på det gjeldende tidspunkt, for et selskap av typen EPH». Rystad vurderte SE som sammenliknbart med de fire oljeselskapene Concedo, Rocksource, Spring Energy og North Energy. Rystad la til grunn at SE hadde kjøpt seismikk for 414 millioner kroner i 2009 og skrev at dette kjøpet lå «betydelig høyere» enn kjøpene til de sammenliknbare selskapene.

Referansegruppens kjøp lå i intervallet 40 til 150 millioner kroner. Rystad tok så hensyn til at de fem oljeselskapene hadde ulik størrelse, og fortsatte: Når det gjelder selskapsstørrelse var Skeie Energy med sine 10 leteansatte* og tre innleide letekonsulenter** i 2009 et større selskap enn Concedo, men noe mindre enn Rocksource og Spring Energy. North Energy var det største av de fire sammenlignbare selskapene målt i antall leteansatte.

Normaliseres seismikkjøp til gjennomsnittlig seismikkostnad per årsverk allokert til leting varierer kostnaden hos de sammenlignbare selskapene fra 3,1 til 7,7 MNOK per leteårsverk. For Skeie Energy er tilsvarende seimikkostnader i 2009 32 MNOK per leteårsverk.

Rystad så deretter på de fem selskapenes kjøp i snitt over fireårsperioden 2008-2011. For SE ble snittet 120 millioner kroner. For referansegruppen ble snittet 95 millioner kroner. Rystad vurderte etter dette kjøpene som SE hadde gjort, for å ligge på nivå med kjøpene som referansegruppen hadde gjort, men tilføyde at kjøpene som referansegruppen hadde gjort, varierte «innenfor et mindre spenn enn hva som er observert for Skeie Energy i perioden».

Etter flertallets syn underbygger denne snittbetraktningen at SE sitt kjøp var uvanlig høyt:

Snittbetraktningen bygde på at SE bare hadde kjøpt seismikk i to av årene i perioden 2008- 2011 – og da for 67 millioner kroner i 2008 og for 414 millioner kroner 2009 – mens selskapene i referansegruppen hadde kjøpt seismikk i alle fire årene – og da for pluss minus 100 millioner hvert år. Om snittbetraktningen i stedet gjøres for de to årene som SE faktisk kjøpte seismikk (2008-2009) blir snittet for SE 240 millioner kroner. Snittet for referansegruppen blir på samme nivå som tidligere. Om det i tillegg trekkes inn at SE hadde intensjon om å kjøpe seismikk for om lag 300 millioner kroner i både 2010 og 2011, blir nivåforskjellen til referansegruppen enda høyere.

Også for TGS representerte avtalen en betydelig andel av salget av 2D-sesmikk i 2009. OSK har beregnet andelen til vel 20 prosent. Ifølge TGS sin oversikt over de 20 største kundene i årene 2007-2009, endte SE opp som den nest største kunden etter Statoil og foran BP, Shell og ConocoPhillips i 2009. Som nevnt skrev da også Helland i e-posten til Hamilton og Hobbs med kopi til Trommestad 30.04.2009 at den da potensielle treårige avtalen var «TGS largest deal ever».

8.4.2 Involvering av letefolkene i SE

Flertallet ser ingen holdepunkter i de tidsnære bevisene for at kjøpet fra TGS kom i stand etter initiativ fra letesjefen Tellefsen og / eller andre letefolk i SE. Dette er i tråd med hva Tellefsen og letefolkene har forklart.

Som nevnt finner flertallet det bevist utover rimelig tvil at tilknytningsvilkåret ikke er oppfylt delvis fordi det økonomiske volumet ble bestemt før letefolkene ble involvert; etter flertallets syn gir de tidsnære bevisene verken holdepunkter for at letefolkene ble trukket inn ved fastsettelsen av det økonomiske volumet på kjøpet eller ved beslutningen om at kjøpet skulle omfatte seismikk for hele sokkelen.

At det var Helland som måtte forklare for Selmer den grunnleggende forskjellen på seismikkproduktene som PGS og TGS tilbød SE, jf. punkt 8.3.4, taler for at Selmer ikke hadde involvert letefolkene i nevneverdig grad frem til da.

Ifølge Selmer ble både volumet og seismikkbehovet avklart i et møte med representanter for TGS 27.04.2009. Selmer har forklart at han da vurderte TGS for å ha en relevant seismikkdatabase for norsk sokkel som var verdt ca 900 millioner kroner og at han vurderte SE for å ha behov for alle disse dataene, og at han først deretter vurderte hvordan et slikt kjøp kunne finansieres; det var ikke tale om kjøp for cash. Han har også forklart at han hadde Tellefsen med på møtet. Flertallet legger til grunn at TGS hadde en relevant database for leting på hele den norske sokkelen. Etter det flertallet kan se har ingen – heller ikke letefolkene i SE – forklart at det ikke var behov for mer seismikk gitt at SE skulle begynne med leting i umodne områder i Norskehavet og Barentshavet.

For flertallet ser det derimot ikke ut til at Selmer hadde med seg Tellefsen i møtet der volumet og seismikkbehovet skal ha blitt avklart. For flertallet ser det ut til at det ikke deltok andre i møtet enn Selmer, Christiansen og Kjølhamar.

En e-post som Trommestad sendte internt i TGS – deriblant til Helland – tidlig på morgenen på møtedagen, taler rett nok for at det var meningen at Tellefsen skulle delta. Trommestad skrev her at Tellefsen «gjerne ville diskutere sine ideer og områder også», og

at de derfor fikk se hvordan de falt sammen med deres ideer og base. I en innkalling til et møte internt i SE 07.05.2009, skrev Tellefsen dessuten at han hadde fått TGS sine kart «i møtet i forrige uke». Det kan imidlertid ha dreid seg om et annet møte. Tellefsen har betvilt at han deltok i møtet med Selmer, Christiansen og Kjølhamar. Han har vist til at han bare var kopiadressat i e-posten som Selmer sendte til Helland og Christiansen i etterkant av møtet med anmodning til Christiansen om videre formidling til Kjølhamar. Selmer har omtalt denne e-posten som et møtereferat. På den andre siden var neppe Helland tilstede enda han sto som adressat, og ikke kopiadressat i e-posten. Verken Christiansen eller Kjølhamar har forklart at Tellefsen deltok. Kjølhamar har dessuten forklart at de bare var tre personer som var tilstede. At volumet og seismikkbehovet skal ha blitt avklart uten at Selmer hadde med seg letefaglig kompetanse, taler etter flertallets syn for at kjøpet i hovedsak var begrunnet i annet enn letefaglige behov.

Etter flertallets syn viser en e-post som Christiansen sendte til Trommestad med kopi til Helland på kvelden 29.04.2009 at det ikke ble klarlagt hva slags seismikk som skulle kjøpes i møtet 27.04.2009. Christiansen skrev: Kjell, Så fort vi har et LoI mellom partene, må vi lage pakken på LP, EP, og tjenester på ~300 mill? som passer med Skeie's nye forretningsplan. Det betyr at vi, etter litt hjemmearbeid, setter oss ned med Jon Einar. Videre støtter en e-post som Tellefsen sendte til Vorian Maryssael som var General Manager i TGS Geological Products and Services (GPS (Aceca)) med kopi til blant annet Selmer 04.06.2009 at han neppe hadde vært inne i bildet da det ble fastsatt i den strategiske samarbeidsavtalen at Barentshavet skulle være «a key focus» for SE sin TFO2009-søknad. Han skrev her at han hadde lest gjennom utkastet til konsulentavtale. Han foreslo at Barentshavet skulle ligge til 21. runde.

8.4.3 Utvelgelsen av seismikk innenfor rammen

Slik flertallet forstår de tidsnære bevisene, var Tellefsen i gang med å tenke ut ideer for utvelgelse av data for hele sokkelen senest fra 24.04.2009, jf. punkt 8.3.3.

Etter flertallets syn viser imidlertid to e-poster som Selmer sendte samme dag som avtalene om eksklusivitet og strategisk samarbeid ble inngått (06.05.2009) at arbeidet med å velge ut data innenfor den økonomiske rammen, ikke var kommet helt i gang på dette tidspunktet. Selmer skrev til Helland: Also if we can review the contract next week it would be great – as a first step we should start to narrow down what seismic we shall purchase this year in addition to the pre funding of the new 3D survey. Jon Einar Tellefsen will be our contact for this.

Denne e-posten ble sendt i kopi til Hamilton, Hobbs, Kjørnæs, Skeie med flere. Selmer skrev til Tellefsen og andre ansatte i SE denne dagen: I tillegg må dere eksperter gjøre en evaluering av dataene og rapportene til TGS som vi ønsker å kjøpe i år.

Tellefsen fulgte opp med å kalle letefolkene inn til et møte 07.05.2009: Hei, vedr mulig avtale/samarbeid med TGSNopec foreslår eg at me tar ein diskusjon vedr kva type data samt områder me ønsker å fokusere på. Eg fekk TGS sine kart i møtet forrige veke som me kan ta utgangspunkt i. Etter flertallets syn viser en e-poststreng mellom Christiansen og Tellefsen med kopi til blant annet Selmer og Helland 08.05.2009 at Tellefsen heller ikke hadde noen detaljert oversikt over TGS sin kompetanse på dette tidspunktet: Christiansen orienterte her om at TGS hadde begynt å forberede utkast til MLA for lisensiering av multiklientdataene, sponsoravtale for Hoop i Barentshavet, supplementavtaler for relevante datapakker, rapporter, studier og tolkninger for TFO2009 og avtale for konsulentbistand, og ba Tellefsen om å si noe om behovet for konsulentbistand mot TFO2009 og ut året. Tellefsen svarte at SE sitt behov for konsulentbistand ville avhenge av hvor mye TGS hadde gjort i forbindelse med TFO-søknader tidligere.

Han fremholdt at SE hadde erfaring fra Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet og da eksperterfaring fra spesielt Nordsjøen og Norskehavet, men at TGS opplagt hadde mer oppdaterte kunnskaper om Barentshavet. Tellefsen fortsatte at han så «fram til å få ein litt fyldigare oversikt over TGS sin kompetanse (G&G personell, spesialstudier, rapportar, kart etc)», men at han så for seg «2- 4 G&G frå 1. juni og til søknadsfristen i slutten av sept». Etter å ha fått mer informasjon skrev Tellefsen til de samme litt senere på dagen at Skeie hadde «alt av PGS 3D megemerge plus ein 2D/3D pakke frå PGS i Barentshavet, men lite av frigitte eller spec 2D data i Nordsjøen og Norskehavet ellers». Han mente derfor at NSR-linjene fra TGS kunne bli viktige.

Etter flertallets syn viser de tidsnære bevisene at det ble valgt ut seismikk fra TGS som var relevant for leteaktivitet på hele sokkelen, og at noe av det skulle brukes med en gang: Selmer ba i en e-post til Christiansen 08.05.2009 om å få oversendt «en liste med ulike data/rapporter og indikative priser» slik at han kunne «begynne å sy sammen en forretningsplan med relevante data og kostnader for de ulike år fremover». Denne e-posten hadde også Tellefsen som adressat. Christiansen sendte en e-post til Selmer og Tellefsen med kopi til blant annet Helland senere samme dag med informasjon om at han hadde ferdig utkast til sponsoravtale samt oversikter og avtaler for eksisterende data / rapporter for Barentshavet, men at Nordsjøen og Midt-Norge gjensto. Christiansen innledet e-posten med at rammene som var satt i de

kommersielle prinsippene var «romslige», og at de ville «kunne gi SE full fleksibilitet til å utarbeide den forretningsplanen [de] måtte ønske». Han la verken ved utkastene eller oversiktene, men redegjorde for beregningene som var gjort for Barentshavet: Alt av relevante og tilgjengelige data og tolkninger var beregnet til 150 millioner kroner, Hoop-sponsingen var beregnet til 85 millioner kroner og konsulentbistand til 4 millioner kroner. Ifølge Christiansen skulle dette «gi grunnlag for APA09» og «bygge opp kunnskap med mer langsiktig arbeid mot 21. runde». Med tillegg av data for TFO2009-områdene i Nordsjøen og Midt-Norge, ville det samlet bli 340 millioner kroner for 2009. Selmers første tilbakemelding gikk på volum og tall. Han skrev: «Mange takk. Hvor stort volum vi klarer i 2009 vil avhengig av dnb, forhåpentligvis er de positive til vår strategi og kan øke rammen vår.

Jeg skal se på tallene og komme tilbake til deg asap.» Senere på kvelden 08.05.2009 skrev Selmer til Christiansen og Tellefsen med kopi til blant annet Helland at forslaget til «150 + 85 + 4 nå med en gang (Q2 / Q3), og så ca 100 + 100 i desember 2009» ville «være ideelt i forhold til eksisterende dnb ramme». Det var i denne e-posten han ga uttrykk for at SE ville kjøpe mer seismikk hvis han fikk til reduserte brønnkostnader og / eller ekstern finansiering, jf. punkt 8.3.8. Christiansen svarte Selmer og Tellefsen med kopi til blant annet Helland dagen etter (09.05.2009): Christian OK, jeg forstår. Det er APA09 som er tidskritisk, så hvis alle 3 APA områdene skal evalueres så kan vi trimme ned Barentshavet nå og tilpasse data/rapporter for alle områdene nå for ca 150 MNOK, og så kan vi bygge på med data for +100 MNOK for 21. runde senere på året. Dere får et nytt kostnadsoverslag og dekningskart for dette på mandag.

Tellefsen bekreftet i sitt svar til Christiansen og Selmer med kopi til blant annet Helland 10.05.2009 at «APA arbeidet i modne områder er tidskritisk», og at Christiansens plan hørtes fin ut. Han ga uttrykk for at det kunne være aktuelt med data, studier og konsulenttjenester fra TGS / Aceca for Nordsjøen og Norskehavet, og at han visste lite om planene for Barentshavet. Han fortsatte slik om behovet for data og konsulenthjelp fra TGS: Nordsjøen: Skeie jobbar med heilt konkrete leitemodellar i Nordsjøen for APA09 på PGS megamerge og TGS/Aceca databasen. NSR data kan vera veldig aktuelle, samt spesielstudier som Petrofysikk (Aceca) i sydlege Vikinggraben.

Norskehavet: Norskehavet har me kunnskaper og erfaring men har ikkje hatt bemanning til å jobbe mot APA09 ennå. Nominerte blokker til 20.runde, men valgte å fokusere på APA08 i Nordsjøen. Har PGS Megamerge i Norskehavet men kan trenge long offset data, studier samt konsulenthjelp.

Barentshavet: Kor omfattande ser dere for dere at APA09 i Barentshavet blir? Sponsing av 3D i nord (Hoop området) for 21. runde.

Selmer har fremholdt denne siste e-posten som et eksempel på at Tellefsen «pushet på» for å få spesifikke data som var viktige for ham. Tellefsen har forklart at han bare forsøkte å være positiv innenfor rammene som var lagt av andre, og at han bare så det som logisk å bruke konsulenter siden SE hadde kjøpt masse data som selskapet ikke var bemannet for å bruke. Etter flertallets syn støtter en naturlig språklig forståelse av denne e-posten Tellefsens forklaring. E-posten viser at Tellefsen fortsatt visste lite om planene for Barentshavet som ifølge avtalen om strategisk samarbeid skulle være «a key focus» for SE sin TFO2009- søknad. At han spurte hvor omfattende denne delen av TFO2009-søknaden skulle være, underbygger det samme. Han skrev for øvrig ingenting om hvor stort behovet for konsulenthjelp var. Den 11.05.2009 oversendte Christiansen et forslag til database til Tellefsen og Selmer med kopi til blant annet Helland: Christiansen presenterte «plukk av data» på kart over Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Han skrev at han hadde lagt inn data og rapporter i «Q2 for APA2009» for til sammen 150 millioner kroner, hvorav «uspesifiserte NSR/MNR data for ca. USD 10 mill», sponsing av 3D i Barentshavet med 85 millioner kroner og konsulentbistand ut året med 4 millioner kroner i tråd med diskusjoner per e-post og telefon. Han la til at TFO i Barentshavet var begrenset, og at databasen for dette havområdet kunne begrenses i første omgang. Han skrev også at SE måtte kjøpe databasen i de tre kartene uten NSR for å få tilgang til TGS sine tolkninger i disse kartområdene. Han avsluttet med å oppfordre Tellefsen og Selmer til å se på utkastet før TGS satte opp et spesifisert tilbud. Etter flertallets syn viser likevel tre e-poster fra 18.05.2009 at hensynet til budsjetter og regnestykker som skulle gå opp, fikk stor betydning for utvelgelsen av seismikken; Christiansen sendte et detaljert forslag til database til Tellefsen og Selmer med kopi til Helland. Han skrev at NSR og MNR fremdeles var «variablene i dette regnestykket», og at de kunne «skaleres opp og ned» ved behov.

Selmer svarte Christiansen og Tellefsen med kopi til Helland: Når jeg summererr opp ditt regneark så kommer jeg til ca 166 mill i late sales, 91 mill i 3d sponsing og ca 17 mill i konsulent. Fint hvis du kan bekrefte om dette er korrekt eller ikke.

I forhold til mitt opprinnelig budsjett/estimat så burde jeg ha ca 200 mill i late sale, 85 mill i 3d og ca 15 mill i konsulent for å få mitt budsjett til å henge sammen. Ser jeg nå blir litt short på late sale og tyngre på de andre – noe som kan vippe modellen min. Jeg holder på å oppdatere modellen med oppdaterte budsjetter fra operatørene

– kommer tilbake til deg i morgen mhp hvordan de nye tallene slår ut på likviditeten.

Christiansen svarte de samme at han ville få en controller til å kontrollere sine egne tall. Knyttet til Selmers budsjett, skrev han: Det du ber om kan vi lett justere med NSR og MNR lang offset dataene så det passer med dine budsjetter. Jeg kuttet tilbake på disse for å være konservativ, men hvis du vil ha ca 200 mill i LP, så har jeg nå oppdatert slik at NSR ligger inne med 20.000 km og MNR med 10.000 km. Det ga 204 mill i LP, og da er vi vel så nær din modell vi kan komme.

Etter flertallets syn viser også to e-poster mellom Christiansen, Selmer og Helland 22. og 24.05.2009 at behovet for å fylle det økonomiske volumet, var av stor betydning for valget av seismikk; Christiansen skrev til Selmer og Helland 22.05.2009: På de to første late sale bolkene er det lett å være fleksibel i volum. Vi har ikke regnet nøyaktig på det, men når vi kommer til den 3. bolken, så vil ~500 mill totalt omfatte stort sett resten av det norske databasen vår. Jokeren, hvis du trenger mer på LP, kan være salg av prospekter vi har generert gjennom tolkning av vår database. Vi forbereder en modell for hvordan vi kan prise disse riktig. Dette henger også litt sammen med convertible loan agreement, der ordlyden nå ikke sikrer TGS rettigheter fram i tid.

I svaret til Christiansen og Helland 24.05.2009, sa Selmer seg enig med Christiansen på følgende måte: jeg tror at kjøp av prospekter samt muligens å dreie mer late sales over til sponsing av 3d i år 2/3 kan være løsningen slik at vi ikke går helt “bananas” på eksisterende data og risikerer at skattemyndighetene følger ekstra godt med. La meg regne litt og se hva som kan fungere.

Flertallet forstår Selmers utsagn knyttet til risikoen for at skattemyndighetene ville kunne følge ekstra godt med, som uttrykk for at han ikke var trygg på at kjøpet var innenfor skattereglene.

Etter flertallets syn viser noen e-poster som Tellefsen skrev i tidsrommet 08.-12.06.2009 at det ble valgt ut seismikk som det ikke var bruk for på det daværende tidspunktet for å komme opp i ønsket økonomisk volum. Tellefsen svarte 08.06.2009 slik på en oppfordring fra Christiansen om å begynne å tenke på valget av 20 000 kilometer med NSR- og 10 000 kilometer med MNR-data som skulle inngå i leveransen og som frem til da var uspesifisert: MNR data i Norskehavet/Midt Norge vil som du seier bli styrt til ein stor grad av prospektene dere har kartlagt pluss evt idear me har sjølve.

Områder for APA vurderingar i Nordsjøen er PGS Megamerge sammen med NSR linjene.

Me vil koma opp med områdeforslag for valg av NSR dataene i løpet av morgodagen.

Til slutt får me diskutere om me må legge på ein del data for å nå opp i det ønska volumet med data, som kan brukast for framtidige rundar som 21. runde.

I en e-post til letefolkene i SE 09.06.2009 refererte Tellefsen fra et møte han hadde hatt med Maryssael, en geolog, en geofysiker og en petrofysiker fra Aceca 08.06.2009 for å planlegge samarbeidet for TFO2009. Han refererte blant annet at SE hadde valgt to av sju prospektmuligheter som TGS hadde presentert, og ga en tidsplan for samarbeidet. Han ga uttrykk for at SE ikke ville søke på blokker som hadde for høy risiko og / eller lite potensiale, men ønsket lisenser med små arbeidsforpliktelser. Han skrev til slutt: TGSNopec dataene er nok mest anvendelege for 21 runde, spesielt i Norskehavet og Barentshavet. I en e-post til Christiansen 09.06.2009 skrev Tellefsen at SE ville ende opp med «heile NSR datasettet innkludert 10 km inn på UKCS» hvis de 20 000 kilometerne med NSR- linjer som TGS hadde foreslått, skulle nås. I dagene som fulgte diskuterte Tellefsen og Christiansen kutt i forslaget. Den 12.06.2009 ga Tellefsen beskjed om at han og Selmer likevel var blitt enige om å gå for det opprinnelige NSR-utsnittet på 23 474 kilometer og at MNR-dataene så greie ut.

Det ble da gjort tilføyelser («amendments») til tidligere supplemental agreements for NSR og MNR. Tellefsen har forklart at det her var tale om å plukke seismikk for å nå et fastsatt budsjett. Han ba aldri om å få disse dataene. Det var ikke behov for dem. Han har om den siste setningen i e-posten 09.06.2009 om at dataene fra TGS nok var «mest anvendelege for 21 runde, spesielt i Norskehavet og Barentshavet», forklart at ideen om Barentshavet ikke kom fra ham. Det var andre som hadde bestemt at Norskehavet og Barentshavet var aktuelle områder. Det forelå ingen konkrete planer for Barentshavet for 21. runde. Det foreligger ingen holdepunkter for at andre letefolk i SE ble involvert i plukkingen av data.

8.4.4 SE sin operasjonelle evne

Selv om seismikken som ble valgt må sies å ha vært relevant for leteaktivitet på hele sokkelen, fremstår dette kjøpet for flertallet som langt større enn det SE hadde operasjonell evne til å håndtere selv. I forbindelse med dialogen med PGS, skrev Tellefsen i den allerede nevnte e-posten til Selmer og ledergruppen i SE 03.03.2009 at SE «har ikkje ansatt fagpersonar for å fokusere på leiting på norsk sokkel og må derfor bruke tid på å bygge den kompetansen», jf. punkt 8.3.9.

Da avtalen om eksklusivitet og strategisk samarbeid ble inngått 06.05.2009, hadde SE bare 12 ansatte inkludert Selmer. Bare fire av disse var letepersonell, og bare fire var teknisk personell. Flertallet leser en e-post som Tellefsen sendte til Selmer en god stund etter avtaleinngåelsen (25.08.2009), inn i denne sammenhengen:

Tellefsen skrev at han som ansvarlig for seismisk tolkning og prospektkartlegging i SE så «et stort behov for å få tolka den svært store seismiske databasen» som SE hadde kjøpt av «PGS (primært 3D Megamerge) og TGS (primært 2D-data)», og at dataene dekte «enorme områder i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet». Han tilbød sønnens geologiske kompetanse uten at det ser ut til at han vurderte tolkningsbehovet for å bli dekket ved dette.

Flertallet leser også en e-post som Tellefsen sendte til Selmer med flere etter at nominasjonsfristen for 21. runde var utløpt (20.01.2010) inn i denne sammenhengen:

Tellefsen ga her uttrykk for at det ikke var realistisk å gå videre i 21. runde for Norskehavet med SE sin stab. Han sammenliknet også SE sin kapasitet med andres. Han skrev:

DetNor, Lundin, Noreco etc som me konkurrerar med i lisenssøknader har frå 5 til 10 gonger så mange som oss på teknisk/subsurface.

Å konkurrere med desse og liknande selskap er derfor heilt urealistisk innafor leiting.

SE endte da også opp med verken å utarbeide eller sende søknad for Norskehavet i 21. runde av kapasitetsgrunner.

Tellefsen har forklart at SE hadde for få ansatte til å bruke dataene som ble kjøpt fra TGS. Letefolkene Medhus, Tor Arne Hansen og Tor Håkon Helvig har også forklart at SE ikke hadde nok ansatte til å utvide virksomheten til også å omfatte «frontier exploration», det vil si leting i umodne områder; størrelsen på kjøpet sto ikke i stil med selskapets størrelse. De fortsatte å arbeide som før.

For flertallet fremstår dette kjøpet også som langt større enn det SE hadde operasjonell evne til å håndtere også etter kjøp av konsulenttjenester fra TGS (GPS / Aceca). Konsulenttjenestene tilsvarte 3-5 årsverk. I dette lyset fremstår store deler av det omfattende kjøpet som lite egnet til å skape inntekt for SE.

8.4.5 SE sin finansielle evne

Slik flertallet ser det harmonerte kjøpet også dårlig med SE sin svake finansielle styrke:

Da avtalebolken med MLAen ble inngått 29.05.2009, hadde SE vansker med å oppfylle lønnsforpliktelsene og en brønnforpliktelse som forfalt i midten av juni 2009. Det fremgår av e-poster internt i SE i begynnelsen av juni 2009 at det bare var 500 000 kroner på sparekontoen på dette tidspunktet, men at de ansatte kunne få utbetalt feriepenger.

Det stilles større krav til finansiell styrke for tildeling av lisenser i umodne enn i modne områder.

Risikoen ved kjøp av seismikk for leting i umodne områder, regnes for å være større enn ved kjøp av seismikk for leting i modne områder ettersom det er ukjent på forhånd hvilke blokker som blir utlyst i umodne områder. Oljeselskapene risikerer derfor å kjøpe seismikk som ikke er aktuell før det er gått lang tid.

Myndighetene stiller krav om at oljeselskapene kan sannsynliggjøre økonomisk evne til å oppfylle forpliktelsene som følger med en tildeling. Oppfyllelsen av forpliktelsene kan være svært kostbare i umodne områder.

Veien fra tildeling av en lisens eller lisensandel frem til påvisning av et eventuelt funn og realisering av en verdiskapning, kan således være både risikofylt, lang og kostbar i umodne områder.

Flertallet setter en e-post som Tellefsen sendte til Selmer med kopi til andre letefolk i SE en god stund etter avtaleinngåelsen (21.09.2009), inn i denne sammenhengen:

Skeie sin opprinnelege strategi var fokus på modne områder der produksjon/kommersialitet var nær foreståande.

Spesielt Barentshavet er langt fram, men også Norskehavet har veldig begrensa produksjonsfasilitetar med mindre Skeie er med på eit stort "stand alone" funn.

Norksehavet og Barentshavet har primært kome på banen fordi Skeie har kjøpt masse data her samt at det er ein dreining mot meir leiting i ein periode med "låg" oljepris.

Med så liten stab, må me vera forsiktige med å bruke meir tid enn nødvendig på QC av operatør.

Slik flertallet ser det fremsto det som lite sannsynlig at SE ville få noen tildelinger i nordområdene. SE endte da også opp med ikke å sende søknad for Barentshavet i 21. runde. Det fremgår av tidsnære bevis at dette nettopp hadde sammenheng med svak finansiell evne. Christiansen skrev internt i TGS 04.11.2010 at han hadde drøftet med SE om det skulle

sendes søknad. Han fortsatte:

Skeie could not take on additonal exploratuon obligations/costs while they were in negotiatons with an investor that mainly has focus on their development projects.

Selmer skrev til TGS 06.11.2010 at SE dessverre ikke fikk søkt i 21. runde «da det blant annet ikke var ønske fra Skeie sin side å eksponere seg ytterligere mot gjeld til TGS i tilfelle en tildeling og tilhørende uplift».

Også i dette lyset fremstår det omfattende kjøpet som lite egnet til å skape inntekt for SE.

8.4.6 Bruken av seismikken

Som nevnt skrev Selmer til Berli 30.03.2009 at eierskap til seismikk ikke tilførte SE verdi og inntekter i seg selv, jf. punkt 8.1.

Dette er et synspunkt som flertallet deler. Flertallet legger til at seismikk kjøpt på kreditt for lager, ville generert en gjeld som bare ville latt seg forsvare om finansiering var det mest sentrale formålet.

Som nevnt legger da også flertallet til grunn at seismikken fra TGS ble brukt i ikke ubetydelig grad:

I tråd med avtaleverket fikk SE overlevert data for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, samt tekniske rapporter og en Prospect Inventory (PI) i slutten av juni 2009. PIen omfattet i alt 16 prospekter som TGS hadde identifisert i Midt-Norge etter tolkning av egen seismikk. I tillegg ble det levert programvare for bruk av dataene og studiene. SE samarbeidet med TGS sine konsulenter med sikte på TFO2009 på denne tiden. Det fremgår av en e-post som Tellefsen sendte internt i SE 09.06.2009 at det var avtalt med TGS at SE skulle ha hovedansvaret for Nordsjøen, mens TGS skulle ha hovedansvaret for Norskehavet. Det fremgår ikke noe om ansvaret for Barentshavet som etter den strategiske samarbeidsavtalen skulle være «a key focus» ved TFO2009, jf. punkt 2.2. TGS-dataene ble vurdert som «mest anvendelege» for 21. runde. Søknadsfristen for TFO2009 var 15.09.2009. SE evaluerte 19 blokker i Nordsjøen og 8 blokker i Norskehavet, utarbeidet fire søknader, men endte opp med å sende tre søknader – to for Nordsjøen og en for Norskehavet (Snowlion). Det ble verken evaluert blokker i eller sendt søknader for Barentshavet ved TFO2009.

Søknadene for Nordsjøen omfattet 6 blokker og søknaden for Norskehavet omfattet en blokk. Det fremgår av søknadene at SE hadde brukt 3D-seismikk fra PGS (megamerge) og

2D-linjer (NSR) fra TGS i arbeidet med søknadene for Nordsjøen, og 3D-seismikk fra PGS (megamerge), 2D-linjer (MNR) fra TGS og annen innkjøpt reprosessert 2D-data fra TGS i arbeidet med søknaden for Norskehavet.

Etter forklaringene fra vitnene legger flertallet til grunn at det ble gjort liten bruk av seismikken fra TGS ved TFO2009-søknadene for Nordsjøen:

Tellefsen har forklart at det bare ble brukt noen svært få linjer av seismikken fra TGS. Disse linjene ble brukt bare fordi de hadde dem. Det ville greid seg med megamergen fra PGS. Han forsøkte bare å følge det som var bestemt, lojalt opp. Letefolkene Medhus, Hansen og Helvig har forklart at de aldri arbeidet med seismikken fra TGS; det var ikke behov for den. Hansen har forklart at han ikke hadde tilgang til dataene og at han aldri så dem. Han har fremholdt at TGS ikke hadde den mest relevante seismikken for arbeidet han gjorde.

Etter forklaringene fra vitnene legger flertallet til grunn at det ble gjort større bruk av seismikken fra TGS ved TFO2009-søknaden for Norskehavet:

Selv om Tellefsen har forklart at Snowlion lå innenfor megamergen, legger flertallet etter forklaringen til seniorgeolog i Aceca Andrew Read til grunn at Snowlion-søknaden omfattet bruk av mer seismikk enn det som ble oppgitt. I søknadene tilpasses omtalen av seismikken gjerne departementets mer spesifikke interesse for dataene som er brukt i den omsøkte blokken, og ikke alle dataene som er brukt for å prioritere seg frem til blokken. SE måtte dessuten kjøpe seismikken som hele PIen bygde på.

Selmer skrev for øvrig til Helland i desember 2009 at Snowlion var blitt «søkt på «til ære for TGS» for at de skulle få uplift»; den hadde «aldri vært høyt på listen til verken operatøren eller oss».

TFO2009-tildelingene ble klare 19.01.2010. SE fikk bare en lisens – nettopp Snowlion i Norskehavet – med Lotos som operatør (50-50 prosent). Tellefsen uttrykte 22.01.2010 skuffelse over at SE bare hadde fått denne ene lisensen. Christiansen svarte at konkurransen nok var «stor langs fairwayen», og at det skulle bli interessant å se om sponsorengasjementet ville ha noen innvirkning i 21. runde.

Arbeidet med sikte på 21. runde for Norskehavet og Barentshavet, kom i gang en stund etter at fristen for å søke tildelinger i TFO2009 løp ut 15.09.2009. Fristene for nominering og søknad for 21. runde, var henholdsvis 13.01. og 03.11.2010.

Slik flertallet leser en e-post som Tellefsen sendte til Selmer med kopi til to andre letefolk i SE 21.09.2009, mente han at kjøpet fra TGS var så omfattende at det trengtes en plan for

bruken av dataene. Etter å ha innledet med at Maryssael i TGS stadig var på ham «for å planlegge aktivitetar framover for Barentshavet og Norskehavet», fortsatte han: Datamengden Skeie har kjøpt er formidabel, og det trengs ein kombinasjon av god planlegging og prioritering sammen med gode og fokuserte fagfolk.

Etter rettens syn ga Tellefsen uttrykk for det samme i en ny e-post til Selmer med kopi til to andre letefolk i SE 19.10.2009. Etter å ha innledet med at han hadde fått et forslag fra Maryssael som var «veldig omfattende» og som måtte «trimmes ned med minimum 50 %», foreslo han å «vente litt» inntil SE fikk «bedre kontroll» på dataene som SE hadde skaffet seg gjennom TGS-avtalen.

Både Medhus og Hansen har forklart at de aldri så noen plan for bruken av TGS- seismikken.

Etter flertallets syn viser en e-post fra Tellefsen til Maryssael 09.11.2009 at arbeidet med sikte på 21. runde ikke kom ordentlig i gang, før fra dette tidspunktet. Tellefsen ba da TGS om å starte opp så snart som mulig. SE gjorde nominasjonsarbeidet selv for Norskehavet, mens TGS gjorde dette arbeidet for SE for Barentshavet. For 21. runde evaluerte SE 12 blokker i Norskehavet og 40 blokker i Barentshavet. SE endte opp med å nominere 5 blokker i Norskehavet og 6 blokker i Barentshavet. Av de 6 blokkene i Barentshavet, lå 3 innenfor det sponsede Hoop-området. Flertallet legger til grunn at SE brukte seismikk fra TGS i nominasjonsarbeidet for både Norskehavet og Barentshavet: SE oppga blant annet at selskapet hadde utvalgte 2D-data fra TGS i sin database ved nominasjonen av blokkene i Norskehavet av 12.01.2009. Dette passer med en e-post som Tellefsen sendte om Norskehavet til Selmer, Christiansen og Kjølhamar med kopi til Helland og Maryssael 02.10.2009. Han skrev her at MNR-data var et konkurransefortrinn i 21. runde. Svaret fra Christiansen taler for at TGS supplerte med MNR etter behov.

Dette passer også med forklaringen fra Read. Slik flertallet forstår Read gjorde TGS mesteparten av grunnlagsarbeidet for Barentshavet, men også noe for Norskehavet. Etter det flertallet forstår, brukte TGS egne data til dette arbeidet. SE oppga blant annet at selskapet hadde 2D-data, NBR og ny 3D i Hoop fra TGS i sin database ved nominasjonen av blokkene i Barentshavet. Dette passer igjen med forklaringen fra Read. Ledergruppen i SE satte begrensninger for TGS sitt videre arbeid for Barentshavet: Tellefsen orienterte Maryssael og Christiansen i en e-post fra Tellefsen 02.03.2010 om at den hadde «bestemt seg for å satse primært på HOOP området for 21 runde». TGS skulle ta ansvaret for arbeidet med dette området, men ikke gjøre noe «21. runde»-arbeid i andre deler av Barentshavet. SE ville ta ansvar for Norskehavet selv.

Selmer har forklart at denne beslutningen ble tatt etter en screening av Barentshavet og Norskehavet ved bruk av 2D-databasen fra TGS. Han har knyttet denne forklaringen til et kart som viste at SE hadde evaluert og nominert områder som var dekket av 2D-seismikk som SE hadde kjøpt fra TGS. Tellefsen skrev følgende om bruken av seismikken fra TGS i et forslag til svar til Oljeskattekontoret som han hadde lagd 14.06.2010: Skeie Energy utførte i 2009 et omfattende arbeid for å kartlegge nye muligheter for olje – gass funn, både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

...

Skeie Energy hadde som målsetting å være aktive både i de utlyste TFO2009 blokkene og i nominering av blokker som vi mente skal være med i 21 runde. I utgangspunktet ønsket vi å kartlegge muligheter i store områder og valgte derfor å gå til innkjøp av seismiske data både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Seismikkdatabasen fra PGS (3D) og TGSNOPEC (2D og 3D) dannet grunnlaget for en intern evaluering og kartlegging av TFO2009 prospektmuligheter i tolv områder i Nordsjøen, hvorav fire ble videreført i TFO søknader (Fig…). I Norskehavet ble tilsvarende syv områder kartlagt, hvorav kun en ble søkt på og tildelt (Fig…).

Skeie Energy utførte omfattende evaluering av den seismiske databasen for 21. runde blokk nominasjon i Norskehavet og Barentshavet. Det førte til at Skeie Energy nominerte fem blokker i Norskehavet og seks blokker i Barentshavet til OED 11. januar 2010 (Fig….)

Både PGS og TGSNOPEC seismikk databasene blir brukt i våre eksisterende lisenser PL108C, PL301, PL406, PL407, PL455, PL500, PL509S og PL556. Enda viktigere er disse dataene for fremtidige søknadsrunder. PGS sin 3D database er spesielt viktig for TFO rundene i modne områder. TGSNOPEC sine data, spesielt de moderne ”long offset” 2D seismiske dataene med 10 km innsamlingskabler, samt re- prosseserte ”gamle” 2D data, er viktige både for TFO og vanlige søknadsrunder (21. runde, 22. runde) på hele norsk sokkel.

Tellefsen lagde et nytt forslag som han sendte til Selmer 07.07.2010. I det nye forslaget var det siste avsnittet i sitatet over, tatt ut. Tellefsen la ved tre kart – kartet som Selmer har vist til i sin forklaring for Barentshavet, et kart for Norskehavet og et for Nordsjøen – som alle viste at SE hadde evaluert og nominert områder som var dekket av 2D-seismikk som SE hadde kjøpt fra TGS. At utkastet nok må ses i lys av Tellefsens forklaring om at han forsøkte å arbeide lojalt innenfor rammene som ledelsen i SE hadde satt, rokker ikke ved flertallet syn på at SE brukte seismikken fra TGS i ikke ubetydelig grad. Read utarbeidet en søknad for SE for 21. runde i Barentshavet. Slik flertallet forstår forklaringen fra Read, brukte han seismikk fra TGS også i dette arbeidet. Som nevnt ble ikke denne søknaden sendt.

Søknaden som ble utarbeidet, men ikke ble sendt ved TFO2009, ble sendt ved TFO2010. Søknaden ledet tildeling. For flertallet ser det imidlertid ut til at SE sin leteaktivitet opphørte i tilknytning til restruktureringen av selskapet fra desember 2010.

8.5 Etterfølgende uttalelser om formålet, behovet og bruken

Som nevnt legger flertallet endelig også vekt på etterfølgende uttalelser om at det ble kjøpt seismikk som det ikke var behov for; etter flertallets syn kaster disse uttalelsene ytterligere lys over at det bare var deler av seismikken som ble kjøpt for å skape inntekter fra leteaktivitet, og at hovedformålet var finansiering. Våren 2010 arbeidet SE for å få TGS til å konvertere differansen mellom fakturabeløpene og kontantbetalingene (avdrag nummer to), til aksjer i SE på et tidligere tidspunkt enn det avtalen åpnet for. Bakgrunnen var at SE arbeidet med sikte på børsnotering av selskapet. Det fant sted et møte 15.01.2010 mellom Selmer, Helland og Christiansen om dette temaet. Samme dag refererte Helland blant annet til Hobbs at Selmer var «keen to buy more data» fra TGS, men at han følte at Selmer gravde seg «more into a hole by doing a lot of LP he does not need now, in order to get short-term cash flow». Etter flertallets syn kan rett nok et forslag til tekst for børsnoteringen som Tellefsen sendte til Selmer med flere i Skeie-gruppen 06.04.2010, tale for at det var behov for seismikken fra TGS.

I teksten som er dokumentert for retten sto det:

TGSNopec has specialized in acquisition of long offset 2D seismic data over the entire Norwegian continental shelf and into the UK sector. The seismic streamers (cables) are 10 km long, which is approximately the double of ordinary streamers. The cost of acquisition and processing of these datasets is therefore higher than normal. The datasets are called Renaissance datasets, because the long offset data give both an increased resolution at depth and a wider offset range to perform AVO (Amplitude Versus Offset) studies, giving the explorationists a renaissance to find new oil and gas accumulations on the NCS. The NSR (North Sea Renaissance), MNR (Mid Norway Renaissance) and BSR (Barents Sea Renaissance) datasets have been used to a great extent by Skeie Energy both during farm in evaluations, APA license application rounds in the North Sea and the Norwegian Sea and for the 21 round block nominations in the Norwegian Sea and the Barents Sea.

På den andre siden skrev Tellefsen ved oversendelsen at teksten var utarbeidet «for å dokumentere/forsvare Skeie sine store utgifter til kjøp av seismikk». Han har dessuten bestridt at han har skrevet den siste setningen om at NSR, MNR og BSR «have been used to a great extent». I følge Tellefsen må setningen ha blitt skrevet om uten at han visste av hvem og hvordan. Setningen har uriktig innhold. Ingen andre har forklart seg om akkurat dette dokumentet.

For flertallet får det da betydning at også Selmer ga uttrykk for at kjøpet omfattet seismikk som det ikke var behov for. Selmer skrev i en e-post til Helland og Jakobsen 18.06.2010 at kjøpet var et «bidrag til egenkapital finansiering av skeie, ikke at skeie skulle kjøpe masse seismikk som vi strengt tatt ikke hadde behov for». Helland hadde på dette tidspunktet sluttet i TGS og begynt som finansdirektør i SE. I denne e-posten skrev Selmer også: Hvis tgs ikke vil bidra med ek så kan vi jo like godt levere tilbake seismikken og fjerne et kostbart lån til seismikk vi har lite behov for. Høsten 2010 arbeidet SE for å restrukturere selskapet med sikte på å få inn Keppel som investor. SE lyktes med dette. Fra 16.12.2010 skiftet SE navn til E&P Holding AS (EPH), mens datterselskapet SOG skiftet navn til Skeie Energy AS. Lisensen PL301 ble overført til det nye SE med samtykke fra TGS. Etter dette satt EPH på alle letelisensene og det nye SE på alle utbyggingslisensene. Keppel kom inn som deleier i det nye SE med noe over 5 prosent og forpliktet seg til å investere inntil USD 30 millioner for 31,5 prosent av aksjene.

Etter flertallets syn taler flere e-poster fra Selmer i arbeidet med restruktureringen, også for at kjøpet omfattet seismikk det ikke var bruk for og at hovedformålet med kjøpet av seismikken var å finansiere utvikling av funn i modne områder i Nordsjøen; Selmer skrev til Johansen med kopi til Christiansen 22.11.2010:

Vi fant en god løsning med TGS i fjor sommer for å hjelpe oss frem til PUD (hvor det er en viss mulighet for å synliggjøre verdiene i prosjektene). Men, etter at dere stoppet denne finansiering så er vi nå snart tom for cash – og uten nok penger til å komme frem til PUD så er det vanskelig å skape verdier.

Flertallet bemerker at det ikke var behov for å kjøpe seismikk for Norskehavet og Barentshavet for å «komme frem til PUD. Lisensene SE hadde for utvikling frem til PUD, lå i Nordsjøen.

Selmer skrev også at det hadde kommet en uventet faktura på lisensen PL301 på 15-16 millioner kroner som ikke var refunderbar og umulig å betale med letelånet. SE hadde «ikke cash» til å betale fakturaen. For å komme videre med Keppel trengte SE derfor at TGS ga en rask godkjenning på overføring av PL301 til SOG (etter hvert det nye SE).

Selmer sendte en e-post om PL301 til Christiansen dagen etter. Han skrev blant annet:

Det som er problemet er at TGS stoppet finansieringen før vi kom til PUD og det har ødelagt verdiene i selskapet både for Bjarne og dere. Nå ser det ut som om vi i alle fall kan berge noen verdier ved at vi får en investor inn til å dra prosjektene, i alle fall i første omgang, frem til PUD.

Christiansen svarte samme dag:

Vi var enige om at det var en god ide å forsøke en IPO da markedet tillot det for et år siden. Men utover våren gikk jo det meste galt og planen kunne ikke gjennomføres. I tillegg ønsket ikke vår ledelse å øke risikoen ved å selge mer data på 30/70 modellen. Det kan diskuteres om den beslutningen reduserte eller økte risikoen.

Som ledd i forberedelsene til et møte med TGS 03.12.2010 om overføringen av PL301 fra SE til SOG (etter hvert det nye SE), videresendte Selmer en e-post fra advokat Kjørnæs til Helland med kopi til Skeie, Jakobsen med flere med følgende kommentar:

... Det er viktig å huske at vi i fjor lagde en treårs finansieringsplan for å kjøre Skeie sine prosjekter frem til PUD og mulig IPO. TGS stoppet dette etter ett år – derfor har vi et problem i dag! Vi kan ikke fortsette å late som om Skeie kjøpe seismikk for nesten 450 millioner i 2009 fordi at ”vi bare måtte ha det” i vårt lisensarbeid.

Styret i TGS endte opp med å godkjenne en overføring av PL301. SE og TGS inngikk en assignmentavtale 15.12.2010 som noe forenklet innebar at TGS sin fordring på SE ble delt i to. TGS fikk etter dette en fordring på om lag USD 21 millioner på hvert av selskapene SE (EPH) og SOG (det nye SE).

EPH fikk nytt styre. Advokat Tom Bernhard Knudsen kom inn som styreleder. Helland og Bernhard Hovden kom inn som styremedlemmer. Helland fratrådte i februar 2011 etter eget ønske og ble erstattet av Svein Anton Bjørnholmen. Også det nye SE fikk nytt styre. Anne Grete Ellingsen kom inn som styreleder. Skeie, Jakobsen og to fra Keppel-systemet kom inn som styremedlemmer.

Selmer la til rette for at de nye styremedlemmene skulle få en innføring i roller og ansvar, selskapenes historie, «kritiske issues» og planer fremover ved å kalle dem inn til et møte 10.01.2011. Å forhandle med TGS «ang reforhandling/konvertering av lån» ble raskt satt på aksjonslisten som et ansvar for Knudsen. Selmer ble satt til å utarbeide handlingsalternativer. Etter flertallets syn taler et notat og flere e-poster fra Selmer i arbeidet med å sette de nye styrene inn i sine oppgaver, også for at kjøpet omfattet seismikk som det ikke var bruk for, og at hovedformålet med kjøpet av seismikken var finansiering; disse dokumentene taler også for at seismikken ble brukt dels for å få kjøpet til å se ekte ut:

Selmer skrev et notat til Knudsen, Hovden og Ellingsen 31.01.2011. Han innledet med at TGS var blitt kontaktet fordi det gamle SE «trengte ytterligere finansiering for å drive selskapet videre» og at kontakten med PGS hadde gitt «innsikt i hvordan man kunne finansiere et E&P selskap med bruk av seismikk». Han skrev blant annet at SE hadde ønsket å bruke seismikken. Han skrev: I Skeie la vi, som et ledd i samarbeidet med TGS, om strategien fra å kun fokusere på

utbygningsprosjekter, til også å fokusere på letevirksomhet. Vår hensikt var helt klart at vi ønsket å bruke seismikken og få mest mulig verdi ut av denne. Vi gjorde derfor en grundig lete jobb i forbindelse med TFO søknad sommeren 2009 samt i forbindelse med nominering og søknad på blokker til 21 runde (høsten 2009 og våren/sommeren 2010).

For å sikre at vi skulle klare å få en maksimal verdi (letemessig/ teknisk) av seismikken så ble vi enig om et treårig samarbeid, hvor vi

1. skulle kjøpe eksisterende seismikk som ville gjøre oss i stand til å være konkurransedyktig i modne områder (dvs TFO rundene), og
2. sponse innsamling av ny multiklient 3D seismikk for å ha et konkrransefortrinn i "nye områder" (for eksempel 21 runde).

Som argument for at TGS skulle konvertere avdrag nummer to til aksjer i SE, gjentok han imidlertid formuleringen fra e-posten til Helland og Jakobsen 18.06.2010 om at SE hadde kjøpt «masse seismikk» som selskapet «strengt tatt ikke hadde behov for». I et brev som ble sendt til TGS 12.04.2011 med sikte på å få i stand en konvertering, het det blant annet at verken seismikken eller konsulentene fra TGS var «required to execute EP Holding’s stratgy of developing its existing discoveries (Bream, Krabbe og Flyndre)» slik letefolkene i SE også har forklart. Det het videre: In order to free up sufficient cash for the agreed three year business plan as well as to support the new multiclient surveys and the Aceca consultants, EP Holding "had to" buy seismic "priced" at some NOK 900 million over a three year period. I.e. the acquisition of seismic was not in any way related to EP Holding's requirement for seismic, purely an arrangement for TGS to "free up cash from seismic" to invest in EP Holding shares.

But again, in order to protect TGS and make the seismic sale genuine, EP Holding committed to spend time and resources analyzing the seismic and using it in connection with licensing rounds (although these had no value to EP Holding as a development company).

Slik flertallet ser det passer beskrivelsen av at det ble kjøpt seismikk ut fra finansieringsformål som det ikke var behov for i leteaktivitet, med de eldre tidsnære bevisene som allerede er omtalt. Også beskrivelsen av at seismikken ble brukt for å få kjøpet til å se ekte ut, passer med andre eldre tidsnære bevis: Som ledd i diskusjonen om SE burde skille ut «letedelen av Skeie» for å tiltrekke seg Keppel som investor, ga Selmer i en e-post til Tellefsen og økonomisjef Kåre Olav Malmin 04.05.2010, uttrykk for at han så på innsending av søknader som en måte å dokumentere overfor skattemyndighetene at det var kjøpt seismikk for aktiv leting. Han skrev:

1. Vi har kjøpt mye seismikk som vi har argumentert ovenfor skattemyndighetene at vi trenger for aktiv leting
2. Spesielt 3D sponsing i Barentshavet - her må vi nok sørge for å få inn en søknad (er dette 21 runder eller APA?) for å være troverdige

9 Mindretallets bevisvurdering av

tilknytningsvilkåret

9.1 Innledning

Det sentrale bevistemaet er, slik mindretallet ser det, hvorvidt hovedformålet med den seismikken som ble anskaffet var (i) de innbyrdes avhengige og overlappende formålene finansiering og leting, eller om hovedformålet var (ii) ene og alene å skaffe likviditet ved å utnytte refusjonsordningen. Etter mindretallets oppfatning er det som tidligere nevnt flere forhold som kan kaste lys over hvorvidt hovedformålet med seismikk kjøpene var å erverve inntekt. For det første er det hvordan strategiendringen («mer fokus på leting enn feltutvikling») var forankret og forklart i e-poster og styrereferater. For det andre hvordan kontrakten mellom SE og TGS fremsto, herunder hvordan de overordnede volum ble bestemt. For det tredje hvordan den seismikken som ble anskaffet av SE faktisk ble brukt, hvorvidt den på avtaletidspunktet var tenkt brukt og hvorvidt den på avtaletidspunktet sannsynligvis ville bli brukt i inntektstilknyttet virksomhet. I vurderingen av hvorvidt det på avtaletidspunktet var sannsynlig at seismikken ville bli brukt, har mindretallet valgt å ta følgende forhold i betraktning:

• Selskapets operasjonelle evne til å bruke seismikken
• Størrelsen på kjøpet sett i forhold til andre kjøp

Endelig er også en del andre, mindre forhold tatt i betraktning - se punkt 9.5

For mindretallet har det vært viktig å tolke de bevis som er fremlagt for retten i lys av den finansielle situasjonen som SE befant seg i forut for inngåelse av kontrakten med TGS, samt i lys av hvordan prosessene rundt strategiendringen ble utformet:

SE var i 2008/2009 i en meget vanskelig finansiell situasjon, og det hastet med å få på plass en strategisk avtale med en leverandør av seismikk, som ga muligheter for videre finansiering, for å unngå opphør. I en slik situasjon vil det etter mindretallets oppfatning være naturlig at formuleringer omkring likviditetsbehov får en sentral plass i e-post korrespondanse og styrereferater og at dette i en viss grad skjer på bekostning av formuleringer omkring verdiskapning, som kan synes mer selvsagt.

Videre fremstår det for mindretallet slik at SE hadde svært dårlig tid for å få på plass en avtale med en seismikkleverandør for å sikre videre drift. I denne situasjonen var det behov for raske avgjørelser, noe som innebar at man ikke hadde tid til å gå inn i de prosesser som normalt er nødvendige for å forankre viktige beslutninger nedover i organisasjonen. Dette

kan synes å forklare hvorfor Selmer sammen med styret på et tidlig tidspunkt besluttet de overordnede volumrammer for avtalen med TGS uten involvering av selskapets letepersonell.

Videre legger mindretallet til grunn at ikke ethvert seismikk kjøp må være basert på et konkret definert seismikkbehov utarbeidet av selskapets letepersonell for å kunne oppfattes som relevant for leteformål. Det må være legitimt for ledelsen å gjøre avtale om kjøp av en viss mengde seismikk for deretter å overlate til letepersonellet etter hvert å plukke ut seismikk innenfor denne rammen, forutsatt at man på avtaletidspunktet hadde til hensikt å benytte seismikken.

9.2 Strategiendringen («mer fokus på leting enn feltutvikling»)

Mindretallet finner klar støtte i de fremlagte bevis for at selskapet, med sin nye strategi («mer fokus på leting enn feltutvikling»), hadde til hensikt å benytte seismikken til å skape inntekt. Mindretallet finner det hensiktsmessig å underbygge dette gjennom en kronologisk gjennomgang av bevis knyttet til strategiendringen.

Allerede i begynnelsen av 2008, dvs. halvannet år før avtalen med TGS, syntes det klart at SE ville kunne ha behov for betydelig tilførsel av egenkapital til driften ut 2008. Dette fremgår allerede i et notat fra Selmer til Skeie og Jacobsen datert 30.01.2008. Der fremgår følgende:

«Totalt kapital behov frem til desember 2008, hvis nåværende forretningsplan skal gjennomføres, er derfor på minimum USD 90 millioner.

Det skulle imidlertid vise seg at man ikke var i stand til å få på plass ekstern finansering - hovedsakelig på grunn av finanskrisen. Også salg av hele selskapet mislyktes. Styret i ST besluttet i møte 26.11.2008 å ikke tilføre mer penger til SE.

Dette nødvendiggjorde andre løsninger. En e-post datert 28.3.2008 fra Selmer til Skeie viser at Selmer var godt kjent med ordningen med leterefusjon og letelån som finansieringskilde:

Notat: Status - videre drift/finansiering

1. Jobber med revisor og regnskapsbyrå for å få 100% klarlagt hvilke kostnader vi får leterefusjon for (og derved letelån), pluss at vi jobber med de ulike Operatørene i de ulike lisensene for å kartlegge når de ulike kostnadene der vil påløpe. …
2. Jobber med DnB og SEB (aktuelle leverandører av letelån) for å få aksept for at ikke hele egenkapitalen for 2008 må forpliktes samme dag som letelånet utbetales. …
3. Vi har prøvd å redusere våre fremtidige forpliktelser så mye som mulig. … …
4. Hvis vi ikke klarer å få dagens penger til å rekke frem til sommeren og vi ikke har tro på at vi skal klare å få til en finansiell løsning/salg før den tid så bør vi seriøst vurdere å planlegge en styrt avvikling.

…

1. Et salg av assets/farm-down vil ta nesten like lang tid som salg av selskapet samt øke risikoen for at organisasjonen smuldrer opp - så vi foreslår heller å fokusere på salg av hele selskapet. …
2. Vi bør også kjører et parallell løp med hensyn på å finne finansielle investorer (for å kjøpe oss mer tid hvis et selskaps--salg drar ut i tid). Her trenger vi minst ca 100 friske millioner for å berge oss gjennom 2008. …

Selmer har i retten forklart at tanken om å justere strategien startet da SPC den 21.10.2008 avslo å investere i selskapet. Disse tankene materialiserte seg så senere i en ny strategi hvor SE skulle øke fokus på å bygge opp en portefølje av attraktive letelisenser gjennom økt satsning på letevirksomhet samtidig som man gjennom en kombinasjon av leterefusjon, letelån og leverandørkreditt skulle få løst det umiddelbare likviditetsbehovet:

Allerede høsten 2008 ga styret Selmer fullmakt til å inngå avtale om seismikk kjøp fra PGS som kunne tilføre selskapet leterefusjon

Vedtak i styremøte 30.10.2008: Vedtak: administrerende direktør får fullmakt til å fremforhandle en avtale om kjøp av seismikk fra PGS. Administrerende direktør får fullmakt til å signere en avtale med PGS på inntil 100 millioner kroner. Det forutsettes at kostnaden finansieres gjennom bruk av letelån. Det er viktig at avtalen utformes på en slik måte at en kjøper av Skeie Energy unngår den tradisjonelle "transfere fee" som ligger i PGS sine avtaler angående selskapsovertakelse.

Dette materialiserte seg i et konkret forslag til samarbeid med PGS, som ble oversendt Skeie og Jacobsen i en e-post datert den 26.11.2008. Den 23.12.2088 inngikk SE avtale med PGS om kjøp av seismikk for 82 millioner kroner med utsatt betaling for 57 millioner til desember 2009. Hva slags seismikk som skulle dekkes av avtalen ble i hovedsak fremforhandlet av letesjef Tellefsen, som beskriver avtalen med PGS slik i en e-post datert 14.01.2009:

… B. PGS/seismiske data/uplift etc. Skeie signerte ein god kontrakt som gav oss store mengder seismiske data for ein rimeleg penge mot framtidig uplift ved suksess/framtidige tildelingar av lisensar. … Tilgang på PGS megamerges vil kunne gi g&g personell ein interesssant arbeidssituasjon (forutsatt at me har nok Petrel lisensar) og Skeie kan, dersom ledelsen bestemner seg for det, jobbe fokusert og aktivt mot nye muligheter innafor exploration/”near field exploration”. Dette kan potensielt gi ein god ”spinn off” effekt for resten av organisasjonen Mulig ny avtale mellom PGS og Skeie kan gi endå fleire muligheter her foe Skeie Energy …

Etter mindretallets oppfatning er en mulig tolkning av disse uttalelsene fra Tellefsen at «store mengder seismiske data» var interessant for SE og dets letepersonell, og at det ga muligheter både innenfor «near field exploration», som er tett opptil dagens strategi, og innenfor «exploration», som mer antyder leting i nye områder. Videre indikerer e-posten etter mindretallets oppfatning at hele eller deler av den seismikken som var dekket i avtalen ikke løp ut av et konkret, kortsiktig seismikkbehov, men var noe man kunne velge å benytte i fremtidige undersøkelser. Mindretallet mener videre at e-posten gir uttrykk for en positiv holdning til avtalen fra Tellefsens side. Tellefsen antyder også i e-posten at potensielle nye avtaler med PGS kunne gi større muligheter; med andre ord at det kunne være ønskelig mer flere kjøp av seismikk fremover.

Forsøk på salg av selskapet fortsatte noe inn i 2009 parallelt med at muligheten for en styrt avvikling var på agendaen. Men det var også samtaler med PGS om et utvidet samarbeid. I en e-post datert 26.01.2009 fra Tellefsen til Selmer fremgikk følgende:

Hei, Hadde ein lang og “kreativ” samtale med Kristen Berli nå. Han har mange tankar og idear om mulig samarbeid framover. …

Videre fremgår følgende av en e-post datert 05.02.2009 fra Tellefsen til Selmer med flere:

Med så mykje seismikk gjennom PGS avtalen(e) kan ”near field exploration”/exploration sysselsette fleire subsurface personell framover. For å utnytte dette og jobbe effektivt vidare er det viktig at me ikkje kuttar så kraftig ned på g&g software (Petrel/Aceca spesielt) at dette arbeidet blir mindre effektivt.

Etter mindretallets oppfatning kan denne e-posten tolkes dithen at anskaffelse av seismikk, før man har den nødvendige operasjonelle og organisatoriske kapasiteten på plass, etter Tellefsens oppfatning ikke nødvendigvis må ses på som noe uønsket eller ekstraordinært.

Den løsning som etter hvert fremsto som ønskelig for SE og Selmer var å inngå et samarbeid med en leverandør av seismikk som kunne muliggjøre tilførsel av ny egenkapital/lån fra seismikk leverandøren, kombinert med en betydelig økning av innkjøp av seismikk med derpå følgende utbetaling av leterefusjon og letelån. Dette fremgår blant annet i en presentasjon av 06.02.2009, som beskriver et mulig samarbeide mellom SE og PGS:

Den 11.02.2009 sendte Selmer en e-post til Skeie og Bjørnholmen hvor han skisserte et forslag til «veien videre», hvor det i punkt 2 heter:

skaffe frisk kapital og muligens redusere ST lån ytterligere gjennom en avtale med PGS (se vedlagte forslag som ble presentert dem sist fredag og som de sannsynligvis har tatt videre til Jon Erik R allerede denen uke)

Det vedlagte forslaget som Selmer her viste til er en presentasjon (PGS – Skeie) av 06.02.2009. Her fremkommer det blant annet følgende:

• PGS ser mulighet for å øke sin verdiskapning ved å anvende sin teknologi og kompetanse innen seismikk gjennom eierskap i et oljeselskap som aktivt utnytter denne teknologi og kompetanse.
• Skeie etablerte Skeie Energy i 2007 basert på en ide om at man kunne skape konkuransefortrinn og økt verdiskapning gjennom tett samarbeid med leverandørbransjen (for eksempel rigg og seismikk).
• Skeie er i ferd med å invitere en (strategisk) partner til å co-investere og utvikle Skeie Energy frem mot børsnotering eller salg i 2010/11.

Det fremgikk videre av presentasjonen at SE arbeidet mot å befeste posisjon som «nummer tre» selskap på norsk sokkel. I presentasjonen ble også den finansielle siden ved samarbeidet med PGS beskrevet. Den innebar en kombinasjon av kjøp av aksjer i SE, utsatt betaling til PGS, skatterefusjon og et planlagt salg/IPO i slutten av 2010. Betalingen til PGS syntes planlagt finansiert med midler fra det planlagte salget/IPO’en.

Fordelene for SE med å investere i seismikk ble i presentasjonen oppsummert til å være:

• Færre tørre brønner
• Mer attraktiv operatør/partner
• Mulighet for bæring på fremtidige kostnader («gratis farm in»)

Videre ble følgende beskrevet som fordeler for SE av å samarbeide med PGS:

• Økt mulighet for verdirealisering i Skeie Energy (win win for Skeie og PGS)
• Økt "strategisk verdi" i forhold til omgivelsene (OED, OD, Partnere)
• Større mulighet for å realisere visjonen om å bli "nummer tre"
• Større mulighet for gjennomføring av emisjon/IPO/salg
• Tilstrekkelig likviditetstilførsel for å videreutvikle Skeie Energy frem til en børsnotering/salg Delt risiko
• Tilførsel av strategisk E&P kompetanse i styret
• Bedre "armlengdesavstand" i forhold til riggselskap

Etter mindretallet oppfatning gir denne presentasjonen en klar indikasjon om at SE’s plan om å endre strategi bygget på både gode finansielle og forretningsmessige argumenter. Både den beskrivelse som gis i presentasjonen og det faktum at PGS planla å ta en eierandel i SE støtter opp under en formodning om at SE hadde til formål å erverve inntekter gjennom bruk av seismikken.

Samlet skulle et samarbeid med en seismikkleverandør tilføre SE tilstrekkelig likviditet til å fortsette driften inntil kapitalmarkedet ga åpning for en IPO/salg av selskapet. Denne nye letestrategien («mer fokus på leting enn feltutvikling») og senere avtalen med TGS var helt avgjørende for å løse SE’s svake finansielle situasjon.

I en e-post av 18.02.2009 fra Selmer til Skeie fremkommer følgende:

Når det gjelder engineering personell så har vi ikke mye arbeid til disse med den nye strategien vi legger opp til fremover - dvs mer fokus på leting enn felt utvikling. Med PGS som investor eller med en av de potensielle kjøperene som vi ikke har avskrevet ennå, for eksempel AEDC/Japansk, Repsol og "Kazakstan" så ønsker alle disse kun en "letestab" til å begynne med. …

Denne e-posten syntes å representere det tidsmessig første bevis hvor man eksplisitt satte et navn på strategiendringen – «mer fokus på leting enn felt utvikling».

I en e-post datert 03.03.2009 fra Tellefsen til Selmer med flere beskriver Tellefsen sin forståelse av en eventuell avtale med PGS slik:

Hei, vedr møtet med Kristen Berli i går, så var det primært ein teknisk g&g diskusjon vedr mulighetene framover for å utnytte styrken med innsamling av moderne 3D seismikk for både farm-ins og lisensrundar. Visjonen for et evt Skeie/PGS selskap er å maksimere fordelene med ny moderne 3D seismikk med fagkompetanse og rig kapasitet for å farme seg inn på interessante lisensar samt aktiv deltakelse i lisensrundar. Dette er ikkje veldig forskjellig frå Skeie Energy sin opprinnelege plan men altså med PGS på eigarsida. … Me fokuserte diskusjonen i Nordsjøen, og primært i jack-up vanndyp (< 120 m). Han hadde kun med seg kart over Nordsjøen og Norskehavet og Barentshavet blei ikkje nevnt. …

Slik eg ser det, så er Skeie Energy i denne situasjonen nå:

1. Ein PGS avtale er mulig å få til og kan gi oss eit "pusterom" i eit par år ved at Bjarne reduserar sin eksponering. Det er fleire aktuelle områder å ta tak i.
2. Ein PGS avtale uten PL407 og PL406 er mindre attraktiv for organisasjonen og det vil bli fleire oppsigelsar
3. AEDC/Lotos/Lundin ++ bør få tilbud om å overta % andelar av Bream/Gardrofa mot bæring av 50% av borekostnadene og at Bjarne tar resten
4. Skeie Energy har ikkje ansatt fagpersonar for å fokusere på leiting på norsk sokkel og må derfor bruke tid på å bygge den kompetansen
5. Skeie Energy vil kun vera attraktiv for ledelsen og dei ansatte ved å behalde "settepotetene" og tru på ein høgare oljepris
6. Utan ein høgare oljeprisforventning er vår strategi om å utvikle marginale funn feilslått

Slik mindretallet leser denne e-posten ser Tellefsen her ut til å ha vært åpen for å endre strategi (jf. punkt 6: Utan ein høgare oljeprisforventning er vår strategi om å utvikle marginale funn feilslått) hvis oljeprisforventningene fortsatte å være lave. Han bekreftet også at en avtale med PGS ville kunne gi SE et finansielt pusterom og at et større fokus på

leting ville kreve ansettelse/engasjement av flere fagpersoner. Videre bekreftet han det inntektsfremmende rasjonalet bak en strategiendring, nemlig «mulighetene fremover for å utnytte styrken med innsamling av moderne 3D seismikk for både farm-ins og lisensrunder».

Den 05.03.2009 skrev Selmer følgende e-post til Reinhardsen i PGS, hvor han understreker det forretningsmessige rasjonalet bak strategiendringen:

Både jeg, organisasjonen og ikke minst Bjarne synes at et ”samarbeid” med PGS vil være en stor styrke for Skeie Energy i forhold til våre planer om å bruke de neste par år til å bygge opp en verdifull lisensportefølje som vil være attraktiv for ”exit” i slutten av 2010/2011 – enten gjennom salg til en industriell aktør eller emisjon/IPO.

I en e-post datert 25.03.2009 fra Selmer til Skeie med flere beskriver Selmer en mulig avtale med PGS, som kunne finansiere SE frem til en emisjon/salg av selskapet. I denne e- posten skisserer Selmer kjøp av seismikk for 300 millioner kroner og et aksjeinnskudd/lån fra PGS på 100 millioner kroner og at dette skulle gi grunnlag for lån/skatterefusjon i størrelsesorden 225 millioner kroner.

I en e-post dagen etter svarte Skeie: «Det er en super løsning», noe som bekrefter at strategiendringen, inkludert det forretningsmessige rasjonalet og de finansielle konsekvensene, syntes å ha vært godt forankret hos Skeie.

I en e-post datert 12.04.2009 sendte Selmer til Skeie et forslag til e-post til PGS hvor en avtale skisseres. Her ble det foreslått blant annet at SE skulle tildele PGS kontrakter for 800-900 millioner kroner de neste 3-4 årene.

Senere samme dag informerte Selmer i en e-post Skeie om at man sannsynligvis ikke ville komme i havn med en avtale med PGS før tidligst 1. juni. Han foreslo derfor at man skulle ta kontakt med TGS-Nopec i parallell og tilby dem samme deal.

Dagen etter svarte Skeie i en e-post på forslaget til Selmer følgende:

Jeg er enig. Ta snarest kontakt med TGS- Nopec.

En e-post som Helland sendte til Hamilton, Hobbs og Trommestad med kopi til blant annet Christiansen 24.04.2009 synes å vise at Selmer forhandlet parallelt med TGS og PGS om kjøp av seismikk for om lag 900 millioner kroner en stund uten å ha kjent til forskjellen på produktene som de to selskapene tilbød. og at han da han ble gjort kjent med forskjellen, var opptatt av konsekvensene for volumet. Dette er fremhevet som påfallende og at denne omstendigheten taler for at det ikke var et seismikkbehov, men et finansieringsbehov som skulle dekkes.

Etter mindretallets syn er det ikke noe ukjent fenomen i næringslivet at virksomheters strategi er påvirket av hva leverandører har å tilby. I dette tilfellet var det tidskritisk å få landet en avtale med enten PGS eller TGS, og det synes da åpenbart at SE var tvunget til å tilpasse strategien til det leverandøren hadde å tilby. Dette utelukker imidlertid ikke en inntektsskapende hensikt bak seismikk kjøpet.

Den 13.04.2009 sendte Selmer følgende e-post til Helland og Trommestad hvor han utdypet hensikten med en eventuell avtale:

Bjarne Skeie etablerte Skeie Energy sommeren 2007 og bygde raskt opp en solid organisasjon med 14 ansatte. Selskapet har nå 7 lisenser hvorav fire lisenser allerede inneholder oljefunn som forhåpentligvis vil bli bygd ut i løpet av de neste 2-4 år. Dessverre har det vist seg vanskelig å finne finansiering utenfor Skeie systemet til å fortsette selskapets vekst. Skeie har derfor valgt å endre strategi og heller kutte kostnader slik at vi kan ”skli gjennom” de neste par årene inntil finansmarkedet kommer tilbake og et salg/emisjon muliggjøres. Vårt fokus i denne perioden vil være ”lav kost” aktiviteter som å søke på nye letelisenser samt skyte og tolke seismikk (fremfor å bore letebrønner og bygge ut felt). Etter mindretallets syn viser denne e-posten at SE hadde en klar inntektstilknyttet hensikt med et eventuelt samarbeid med TGS. Det fremgår av e-posten at SE’s fokus de neste årene skulle være aktiviteter som «å søke på nye letelisenser og tolke seismikk (fremfor å bore letebrønner og bygge ut felt)»

Den 17.04.2009 sendte Helland en e-post til Hamilton, hvor han forklarte sin oppfatning av SE’s strategiendring:

As a result of the Finance Crisis, the owner, Mr. Skeie, has decided he will slow down the activity of the company for the coming two-three years awaiting conditions to improve, and then do an IPO or sell it to an industrial player. In the meantime, he will not embark on plans for new wells etc on the licenses held, and focus on identifying new opportunities by acquiring/shooting seismic. Etter mindretallets syn viser denne e-posten at også Helland hadde den oppfatning at SE hadde en klar inntektstilknyttet hensikt med et eventuelt samarbeid med TGS.

Den 06.05.2009 inngikk SE en eksklusivitetsavtale med TGS. Denne avtalen ble omtalt i styreprotokoll fra styrermøte i SE den 22.05.2009:

2 STRATEGISK SAMMARBEIDSAVTALE MED TGS

Diskusjon i møtet - Basert på diskusjoner med både PGS og TGS ble det 6 mai signert en eksklusivitets avtale med TGS med formål å fremforhandle en strategisk samarbeidsavtale for kjøp av seismikk: som grunnlag for selskapets nye strategi om også å satse på leting i nye lovende lete områder fra Haltenbanken og nordover (selvfølgelig også med fortsatt fokus på nåværende lete områder sør for Haltenbanken). Diskusjonene med TGS er knyttet til et 3 års strategisk samarbeid hvor Skeie Energy forplikter seg til å kjøpe seismikk for totalt ca 900 millioner i løpet av 3 års

perioden. Slikt kjøp vil være en kombinasjon av kjøp fra "multi client Library" og "sponsing av ny 3D seismikk". Skeie Energy planlegger å hente inn finansiering for slik kjøp gjennom ulike emisjoner. På grunn av de svake finansmarkedene så vil første emisjon sannsynligvis ikke la seg gjennomføre før i løpet av 2010. TGS har derfor sagt seg villige til å utsette deler av betalingen slik at Selskapet får tilstrekkelig tid til å hente inn ny kapital. Som sikkerhet for den utsatte betalingen ønsker TGS å inngå en låneavtale hvor de har en opsjon til å konvertere denne gjelden hvis Skeie Energy ikke skulle klare å tilbakebetale denne. En slik låneavtale må koordineres med eksisterende långivere- Skeie Tecbnology og DNBNOR. Selskapet har derfor fremforhandlet utkast til følgende avtaler som ble gjennomgått i møtet;

1. avtale om kjøp av seismikk,
2. konvertibel låneavtale
3. inter kreditor avtale.
4. "overriding joint statement" Vedtak: Styret gir Christian Selmer (Adm Dir i Skeie Energy) fullmakt til å ferdigstille og inngå de forelagte avtaler, og eventuelle nødvendige tilleggsavtaler, på vegne av Skeie Energy. Slik mindretallet ser det gir denne styreprotokollen et klart inntrykk av hovedformålet med en eventuell avtale med TGS – (i) å satse på leting i nye lovende lete områder fra Haltenbanken og nordover kombinert med fortsatt leting syd for Haltenbanken; (ii) finansiering gjennom en kombinasjon av leverandørkreditt, letelån med sikkerhet i krav på leterefusjon og emisjoner på senere tidspunkt. Som tidligere nevnt oppfatter mindretallet dette som to innbyrdes avhengige og overlappende formål.

Den 31.01.2011 oversender Selmer et notat til advokat Knudsen. Dette notatet er forløperen til det som senere ble brevet av 12.04.2011 (se punkt 9.5.1). Hensikten med brevet var å orientere advokat Knudsen, som nettopp hadde overtatt som styreformann i selskapet, om situasjonen i selskapet etter at TGS hadde avslått å konvertere utestående fordring til aksjekapital i selskapet. I dette notatet skriver Selmer følgende om strategiendringen:

I Skeie la vi, som et ledd i samarbeidet med TGS, om strategien fra å kun fokusere på utbygningsprosjekter, til også å fokusere på letevirksomhet. Vår hensikt var helt klart at vi ønsket å bruke seismikken og få mest mulig verdi ut av denne. Vi gjorde derfor en grundig lete jobb i forbindelse med TFO søknad sommeren 2009 samt i forbindelse med nominering og søknad på blokker til 21 runde (høsten 2009 og våren/sommeren 2010).

For å sikre at vi skulle klare å få en maksimal verdi (letemessig/ teknisk) av seismikken så ble vi enig om et treårig samarbeid, hvor vi

1. skulle kjøpe eksisterende seismikk som ville gjøre oss i stand til å være konkurransedyktig i modne områder (dvs TFO rundene), og
2. sponse innsamling av ny multiklient 3D seismikk for å ha et konkrransefortrinn i "nye områder" (for eksempel 21 runde).

Slik mindretallet leser denne redegjørelsen uttrykker her Selmers at det var hans klare intensjon å bruke seismikken og få mest mulig verdi ut av denne. For mindretallet er det også av sentral betydning for vurdering av hovedformålet at Selmer her også utrykker at man med denne seismikken gjorde en grundig letejobb.

Senere i samme notat skissere Selmer ulike alternativer for hvordan man kan videreføre selskapets drift:

Jeg ser for meg følgende alternativer for å skape verdi i E&P Holding (utover verdien på aksjene i Skeie Energy):

1) Utnytte lisensene og seismikken som ligger i selskapet gjennom å videreføre E&P Holding som et rendyrket leteselskap. For å gjennomføre denne strategi så må det ansettes ca 10 personer og skaffes ny finansiering. TGS nevnte i høst at de kunne være villig til å gå inn med reelle penger for å sikre sine verdier! Og det er fortsatt investorer der ute som er villige til å investere i et rent lete case. Ved å gjennomføre en slik strategi kan man også se for seg at man selger selskapet til en utenlandsk aktør som vil etablere seg på sokkelen. Ser ikke bort fra at en utlending kan være villig til å betale mellom 100-200 mill for å komme kjapt i gang med leting i Norge (så lenge det ligger mye seismikk i selskapet pluss dyktige ansatte).

Slik mindretallet leser dette avsnittet mente Selmer her at den seismikk som ble kjøpt av TGS, fortsatt i 2011, representerte vesentlige verdier, som kunne realiseres ved å ansette ca. 10 personer. Dette støtter etter mindretallets oppfatning klart en formodning om at seismikk kjøpene ikke ene og alene hadde finansiering som hovedformål.

Oppsummert: Mindretallets finner støtte i de e-poster, styreprotokoller og notater som er referert over, for at hensikten med strategiendringen både var å skape inntekt og å finansiere selskapets videre drift. Strategiendringen var godt forankret i selskapets styre. Mindretallet viser til den beskrivelse av bakgrunn og innhold i strategiendringen som gis i de fire første avsnittene i en lånesøknad til DNB NOR datert 05.06.2009, som etter mindretallets oppfatning synes å gi en dekkende beskrivelse av bakgrunn for, formål med og innhold i strategiendringen:

Vi viser til eksisterende låneavtale (lånenummer 08492 0 I) angående lete finansiering datert 27.06.2008 -samt samtaler de siste uker.

På grunn av de store endringer i både oljepris samt finansmarkedene siden Skeie Energy ble startet sommeren 2007 har selskapet valgt å endre sin strategi. Den opprinnelige strategi var å fokusere på utvikling av funn frem mot produksjon. Dette er en meget kapitalkrevende strategi og med de utfordringer det er i dagens finansmarked så innser vi at det vil bli vanskelig å skape vekst og verdier ved å kun forfølge denne strategi.

Skeie Energy har derfor besluttet å endre sin strategi til å fokusere veksten fremover mot å bygge opp en solid leteportefølje over de neste 3-4 år, fremfor åta på seg nye utbygningsforpliktelser.

Selskapet vil i parallell med dette selvfølgelig jobbe med å videreutvikle den eksisterende portefølje av funn (Krabbe, Flyndre, Mime og Bream). Fokus her vil være å finne utbyggingsløsninger og samarbeidspartnere som kan være med å finansiere selve utbygningene. Skeie Energy ønsker i den forbindelse å jobbe aktivt med DNBNOR

Videre legger mindretallet vekt på det faktum at strategiendringen og avtalen med TGS var godt forankret i styret i SE og at utformingen av avtalene involverte ledelse og styret i begge selskapene, eksterne advokater, revisorer, DNB NOR og finansielle rådgivere. Etter mindretallets oppfatning synes ikke noen av disse å ha hatt kritiske spørsmål til hvorvidt strategiendringen var reell og om kjøpene av seismikk var forretningsmessig relevante.

9.3 Kontrakten mellom TGS og SE

Mindretallets finner liten støtte i e-poster knyttet til forhandlingene og i selve avtalen mellom SE og TGS for at finansiering ene og alene var hovedformålet. Mindretallet mener at de to innbyrdes avhengige og overlappende formålene – inntektsformålet og finansieringsformålet – er sentrale i kontrakten med TGS slik det er dekkende beskrevet i avsnittene fem, seks og syv i lånesøknaden til DNB NOR datert 05.06.2009:

For raskt å etablere oss som en seriøs leteaktør har vi valgt å inngå et strategisk samarbeid med TGS. TGS vil tilføre Skeie Energy seismiske data samt ferdig tolkninger av disse slik at vi raskt kan identifisere attraktive lisenser som vi ønsker å søke på/farme oss inn i. For å ligge i forkant, samt øke vår mulighet for å kunne vinne attraktive lisenser i fremtidige lisensrunder vil vi også sponse utvalgte 2D/3D seismikk undersøkelser som TGS vil gjennomføre i perioden 2009-2011. TGS vil i tillegg stille sine beste konsulenter tilgjengelig for Skeie Energy slik at vi er i stand til å gjennomføre en aggressiv letestrategi uten å måtte bygge opp en stor organisasjon og tilsvarende overhead kostnader. Innhenting av egenkapital fra andre enn eksisterende majoritets eier - Skeie Technology - har vist seg vanskelig i dagens marked. For å gi Skeie Energy tid til å bygge ytterligere verdier samt for finansmarkedene til å stabilisere seg, så har TGS vært villig til å utsette deler av sin betaling for sine tjenester. TGS innser at det vil være en risiko knyttet til dette lånet.

Og hvis Skeie Energy ikke lykkes å skaffe ytterligere egenkapital vil TGS ha en mulighet til å konvertere sitt lån til aksjer i Skeie Energy. Selmer rettet den første henvendelsen til TGS den 13.04.2009 hvor han signaliserte et mulig kjøp av seismikk for 7-900 millioner kroner. Neste dag sendte Selmer en ny e-post hvor han utdypet hvordan han tenkte at seismikk kjøpene skulle finansieres. Hans forslag innebar blant annet at TGS skulle konvertere leverandørgjeld til aksjer i SE og dermed få 40 % av aksjene i SE.

Mindretallet finner det hensiktsmessig å dele behandlingen av kontrakten med TGS i følgende underpunkter:

• Volumet av seismikk knyttet til den første henvendelsen
• Manglende spesifikasjon av seismikkbehov i en tidlig fase av forhandlingene
• Bruk av regneark for å simulere kjøp av seismikk
• Den forretningsmessige relevansen av seismikken

9.3.1 Volumet av seismikk knyttet til den første henvendelsen

Selmer rettet den første henvendelsen til TGS på kvelden 13.04.2009. Han skrev til Helland med kopi til Skeie:

Arne, jeg jobber for Bjarne Skeie og hans oljeselskap Skeie Energy.

Basert på den norske stats iver etter å utforske norsk kontinentalsokkel så mener vi at det er store muligheter for å etablere et spennende samarbeid mellom TGS Nopec som seismikk selskap og Skeie Energy som prekvalifisert oljeselskap med adgang til ”letefinansiering”. Vi ser for oss at kan vi tilby dere seismikkontrakter i størrelsesorden 7-900 millioner kroner over en tre årsperiode.

Jeg ringer deg i morgen slik at jeg kan utdype våre tanker ytterligere.

Den første kontakten synes å ha tatt utgangspunkt i det seismikkvolumet som var blitt skissert i kontakten med PGS. Etter mindretallets syn synes det ikke unaturlig i seg selv at Selmer, tidlig i prosessen, tok utgangspunkt i de samme volumer som han hadde skissert for PGS.

9.3.2 Manglende spesifikasjon av seismikkbehov i en tidlig fase av

forhandlingene

I den første henvendelse til TGS av 13.04.2009 skrev Selmer ikke noe om hvilket konkret seismikkbehov som skulle dekkes og heller ikke noe om konsulentbehov. Rettens mindretall finner liten støtte i dette for at finansiering ene og alene var hovedformålet. Det synes naturlig at man i en innledende fase var mest opptatt av overordnede rammer og finansiering.

Imidlertid, allerede den 23.04.2009 oppfordret Helland i en e-post til Trommestad, med kopi til blant annet Hamilton og Hobbs, egen organisasjon om å komme opp med forslag for hvilke områder SE burde dekke med seismikk fra TGS. Han viste blant annet til at PGS sannsynligvis allerede hadde lagt frem planer for SE for hvor man burde skyte ny seismikk.

Dagen etter sendte Trommestad følgende e-post til Kjølhamar og Christensen med kopi til Helland, hvor han referte til samtale med Tellefsen:

RE: Jon Einar Hei, har nettopp lagt på etter hyggelig samtale med Jon EInar. Han er klar mandag kl 1000 for dere. Exploration strategi:

1. Opprinnelig knyttet til dyp opp til 125 m pga jack upp riggene i Skeie. Dette er nå historie. Derfor må vi presentere vår nåværende database i tillegg til short og long term planer på sokkelen. Jon Einar har ideer han gjerne vil utveksle med dere. Jon Einar/Skeie Energy er åpen for alle slags data områder, ideer og dekning og er ikke lenger begrenset til området syd for 62 - hele sokkelen. Dette gir oss jo store muligheter. For meg lyder dette som reneste julaften for oss og dersom noe av betaling/oppgjør med dem skal skje gjennom assets, har vi de beste grunner til å sørge for at de får suksess i fremtiden. JEg tenker selvfølgelig på AVO. Kortene må spilles riktig og vi må sørge for uttelling i alle faser. Det er klart at Jon Einar ser på oss som mye mer expl orientert enn PGS. Det bør vi utnytte i denne situasjonen. Slik mindretallet leser denne e-posten fra Trommestad, ble Tellefsen involvert i å definere seismikkbehovet kun 10 dager etter den første henvendelsen til TGS. Videre la Trommestad her vekt på at seismikken skulle anvendes til å skape verdier.

Etter mindretallets syn viser dette at TGS var tiltenkt en sentral rolle, sammen med Tellefsen og hans folk, i å plukke ut relevant seismikk innenfor de rammer som var satt. Seismikken skulle ha et inntektstilknyttet formål («skape verdier»). Mindretallet finner liten støtte i dette for at finansiering ene og alene var hovedformålet.

9.3.3 Bruk av regneark for å simulere kjøp av seismikk

Mindretallet finner, i likhet med flertallet, at størrelsen på kjøpet fra TGS i kroner (det økonomiske volumet), ble fastlagt i beregninger hvor finansieringsbehovet hadde en sentral plass. Mindretallet finner likevel ikke at dette nødvendigvis støtter en formodning om at finansiering ene og alene var hovedmotivet.

Slik mindretallet ser det var det avgjørende for SE å erverve betydelig mengder seismikk for både å støtte en aggressiv letestrategi/skape grunnlag for fremtidige inntekter og for å kunne finansiere selskapets videre drift. I en slik situasjon var det to forhold som var viktige for SE:

i. Den nye strategien måtte ha rom for en varierende mengde innkjøpt seismikk

ii. Det volum av seismikk som ble kjøpt inn, kombinert med leverandørkreditt fra TGS og letelån fra DNB NOR, måtte være tilstrekkelig til å sikre finansieringen av driften

Forutsatt at forutsetningen i pkt. i foreligger, er det etter mindretallets oppfatning helt rasjonelt at Selmer, med delvis assistanse fra Helland, foretok en rekke simuleringer av seismikk kjøp og kapitalbehov. Slik mindretallet ser det støtter Selmers og Hellands bruk av slike simuleringer i liten grad bevis for at finansiering ene og alene var hovedformålet.

Når det gjelder forutsetningen i pkt. i mener rettens mindretall, som tidligere nevnt, at det ikke må være slik at enhver avtale om kjøp av seismikk må ta utgangspunkt i et på forhånd konkret definert seismikkbehov for å kunne oppfattes som relevant for leteformål. Det må være legitimt for ledelsen å gjøre avtale om kjøp av en viss mengde seismikk for så på et senere tidspunkt å overlate til letefolkene, i samarbeid med seismikkleverandøren, å plukke ut seismikk innenfor den avtalte rammen. Det sentrale spørsmål er om SE hadde til hensikt å benytte seismikken i inntektstilknyttet virksomhet. Bevismessig er dette etter mindretallets oppfatning et spørsmål om den innkjøpte seismikken faktisk ble brukt, eller om den på avtaletidspunktet var tenkt brukt eller om den på avtaletidspunktet sannsynligvis ville bli brukt i inntektstilknyttet virksomhet (se punkt 9.4).

9.3.4 Den forretningsmessige relevansen av seismikken

Etter mindretallets syn viser e-postkorrespondansen i perioden mai-juni 2009 at det ble lagt ned betydelig arbeid i å plukke ut relevant seismikk innenfor de overordnede volumrammer som ble satt i den strategiske avtalen mellom SE og TGS.

Den 06.05.2009 sendte Selmer en e-post til Tellefsen med flere, hvor han signaliserte at letefolkene hos SE kunne starte å plukke ut data:

Da har TGS signert avtalen. … … I tillegg må dere eksperter gjøre en evaluering av dataene og rapportene til TGS som vi ønsker å kjøpe i år.

Neste dag sendte Tellefsen ut følgende møteinnkalling til Medhus og Foss:

Hei, vedr mulig avtale/samarbeid med TGSNopec foreslår eg at me tar ein diskusjon vedr kva type data samt områder me ønsker å fokusere på. Eg fekk TGS sine kart i møtet forrige veke som me kan ta utgangspunkt i.

NB: TGSNopec som børsnotert selskap er veldig opptatt av at alt blir gjort rektig, så me må holde det veldig konfidensielt

Den 08.05.2009 sendte Christiansen følgende e-post til Helland, Trommestad med flere:

Basert på de kommersielle prinsippene i dokumentet som nå er signert mellom partene har vi begynt å forberede noen avtaleutkast og beregninger for å kunne være så konkrete som mulig neste gang vi møtes. Dette gjelder:

1. Master Licensing Agreement (MLA) for lisensiering av Multi Client data (Denne er nå til gjennomsyn hos vår advokat. I prinsippet er denne helt lik for alle våre klienter, men det spesielle med avtalen mellom SE og TGS gjør at vi sjekker noen av paragrafene. Vi sender et draft når vi har den klar. Den kan gjennomgås uavhengig av neste møte)
2. Utkast til Sponsoravtale for HOOP 3D in Barentshavet
3. Utkast til Supplement Agreement for relevante datapakker til APA09
4. Utkast til Supplement Agreement for relevante rapporter/studier/tolkninger til APA09
5. Utkast til Service Agreement for konsulentbistand

Når det gjelder punkt 5, så hadde det vært fint om Jon Einar kan si noe om behovet for konsulentbistand mot APA09 og ut året.

Samme dag sendte Tellefsen følgende e-post til Selmer og Christiansen:

Hei Jørn, takk for info. vedr. diverse avtaleutkast og invitasjon til APA09 samarbeid.

Vedr konsulent bistand for APA09, så vil Skeie sitt behov vera litt avhengig av kor mykje TGS har gjort frå før i forb. med spesialstudier samt G&G konsulentbistand i dei tidlegare APA søknadane. Skeie personell har erfaring frå både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, med ekspert erfaring frå spesielt Nordsjøen og Norskehavet.

I Barentshavet har TGS opplagt mykje meir oppdatert kunnskaper enn det me sit på nå.

Ser fram til å få ein litt fyldigare oversikt over TGS sin kompetanse (G&G personell, spesialstudier, rapportar, kart etc), men eg ser for meg 2-4 G&G frå ca. 1.juni og til søknadsfristen i slutten av sept. I tillegg vil det nok bli aktuelt med assistanse i forb. med database/dataoverføring (frå Kingdom til Petrel?). Skeie har alt av PGS 3D megamerge plus ein 2D/3D pakke frå PGS i Barentshavet, men lite av frigitte eller spec 2D data i Nordsjøen og Norskehavet ellers. NSR linjene kan derfor bli viktige.

Skeie vil lage forslag til budsjett for APA09 tidleg neste veke når me har hatt ein diskusjon rundt ein del av temaene nevnt ovafor. …

Samme dag sendte også Selmer en e-post til Christiansen og Tellefsen:

Flotte greier vi skal hive oss på punkt 5 med det same

I den grad du kan sende oss en liste med de ulike data/rapporter og indikative priser så hadde det vært flott slik at vi kan begynne å sy sammen en forretningsplan med relevante data og kostnader for de ulike år fremover

Den 09.05.2009 sendte Christiansen e-post til Selmer og Tellefsen:

Christian OK, jeg forstår. Det er APA09 som er tidskritisk, så hvis alle 3 APA områdene skal evalueres så kan vi trimme ned Barentshavet nå og tilpasse data/rapporter for alle områdene nå for ca. 150 MNOK, og så kan vi bygge på med data for +100 MNOK for 21. runde senere på året. Dere får et nytt kostnadsoverslag og dekningskart for dette på mandag. Jørn

Han får følgende svar fra Tellefssen neste dag:

Jørn, Ja, APA arbeidet i modne områder er tidskritisk. Planen din høyres fin ut, la oss ta ein diskusjon i løpet av måndag.

Har TGS konfidensialitetsavtaler med andre selskap i forb med APA som gjør det vanskeleg å benytte oss av konsulentbistand og studier?

Nordsjøen: Skeie jobbar med heilt konkrete leitemodellar i Nordsjøen for APA09 på PGS megamerge og TGS/Aceca databasen. NSR data kan vera veldig aktuelle, samt spesialstudier som Petrofysikk (Aceca) i sydlege Vikinggraben.

Norskehavet: Norskehavet har me kunnskaper og erfaring men har ikkje hatt bemanning til å jobbe mot APA09 ennå. Nominerte blokker til 20.runde, men valgte å fokusere på APA08 i Nordsjøen. Har PGS Megamerge i Norskehavet men kan trenge long offset data, studier samt konsulenthjelp.

Barentshavet: Kor omfattande ser dere for dere at APA09 i Barentshavet blir? Sponsing av 3D i nord (Hoop området) for 21. runde.

I en e-post av 11.05.2009 fra Christiansen til Tellefsen og Selmer heter det:

Jon Einar og Christian Jeg har lagt ved en presentajon som viser plukk av data som skal tilfredstille forutsetningene vi har diskutert på mail og telefon de siste dagene:

Sponse 3D i Barentshavet med NOK 85 mill. Plukke data og rapporter i Q2 for APA09 for ca. NOK 150 mil. ( I denne summen ligger det nå uspesifisert NSR/MNR data for ca. USD 10 mill., som kan plukkes i løpet av juni ). Konsulentbistand ut året ca. NOK 4 mill.

APA i Barentshavet er fremdeles kun begrenset område, dermed kan denne databasen begrenses nå, men utvides i fm. 21. Runde.

Presentasjonen viser de 3 områdene med APA blokker lagt inn I bakgrunnen. I Nordsjøen har jeg vist området med 2 kart; ett med og ett uten NSR long offset data.

Databasen i de 3 kartene uten NSR er forutsetning for å få tilgang til TGS sin tolkning i områdene.

Se på dette, så diskuterer vi dette utkastet før vi setter opp tilbudet spesifisert.

Den presentasjonen som Christiansen viser til i e-posten av 11.05.2009 er en PDF presentasjon med tittelen «Forslag til database». Av denne presentasjonen fremgår forslag til seismikk kjøp i Barentshavet, Midt Norge, Nordsjøen/Møre («vintage data»), Nordsjøen/Møre (NSR data).

Den 04.06.2009 sendte Tellefsen følgende e-post til Maryssael:

Hei Vorian, har lest igjennom forslaget til konsulentavtale, og det ser i prinsippet greit ut. … For å arbeide effektivt sammen i APA 2009, så er det viktig med fagleg åpenhet og gode subsurface diskusjonar. Dette blir veldig vanskeleg om Skeie ikkje har tilgang til den såkalte Prospect Inventory. Som diskutert, så er det tilsynelatende ingen veldig gode prospekter og leads i APA 2009, men Skeie er interessert i ha arbeide vidare med dei identifiserte prospekter/prospektmulighetene sammen med TGS for forhåpentlegvis å modne dei til søkbare prospekter i Norskehavet.

Foreslår derfor at Skeie og TGS/Aceca blir enige om ein up front pris på Prospect Inventory. Foreslår også, som diskutert litt med Vorian, at det er ein basispris med ein interessant up-lift pr. søknad som blir levert inn og med den siste up-liften ved faktisk tildeling av lisens. … Slik det ser ut nå, så vil TGS/Aceca ta hovedansvar for å bringe Norskehavet vidare, med deltakelse og innvolvering av Skeie.

Vedr Nordsjøen, så foreslår eg at Skeie tar hovedansvar med assistanse frå TGS/Aceca.

Barentshavet foreslår eg vi lar ligge i APA 2009, og heller jobbe mot 21. runde og bruk av sponsa TGS 3D.

Slik mindretallet leser denne e-post korrespondansen ble det lagt ned et betydelig arbeid i å sikre at den utvalgte seismikken var forretningsmessig relevant, noe som gir liten støtte til en formodning om at finansiering ene og alene var hovedformålet.

Også i avtalen «Strategic Cooperation Skeie Energy (SE) – TGS Nopec (TGS). Commercial Principles» pkt. 3 ble det lagt vekt på at seismikken skulle være relevant:

In order to accelerate the revised strategy SE and TGS will enter into a long term strategic partnership where TGS will provide data, knowledge and resources relevant for SE strategic focus areas.

Advokat Kjørnæs har i sin forklaring for retten påpekt at det var viktig, også for TGS, at den seismikken som ble solgt til SE var relevant for å sikre at kostnadene var til inntekts ervervelse. Dette for å sikre at kostnadene kvalifiserte til leterefusjon. I den forbindelse ble Christiansen pålagt ansvaret for å sikre dette på vegne av TGS. Etter mindretallets oppfatning styrker også dette til en viss grad formodningen om at den seismikken SE kjøpte av TGS var forretningsmessig relevant.

9.4 Bruken av seismikk kjøpt fra TGS

Rettens mindretall finner liten støtte i de bevis som er fremlagt for at større deler av den seismikken som ble kjøpt ikke ble brukt, ikke var tenkt brukt eller sannsynligvis ikke ville bli brukt. I vurderingen av hvorvidt det var sannsynlig at seismikken ville bli brukt bør etter mindretallets oppfatning følgende forhold komme i betraktning:

• Selskapets operasjonelle evne til å bruke seismikken
• Størrelsen på kjøpet sett i forhold til andre kjøp
• Andre forhold

9.4.1 Faktisk og planlagt bruk

9.4.1.1 Faktisk bruk

Rettens mindretall slutter seg til flertallets konklusjon at det anses som bevist at seismikken fra TGS ble brukt i ikke ubetydelig grad (jf. punkt 8.4.6). Etter mindretallets oppfatning er det rimelig å anta at faktisk brukt seismikk representerer seismikk som har blitt anskaffet med et inntektstilknyttet formål.

9.4.1.2 Planlagt bruk

Mindretallet ser det som sannsynlig at det i 2009, av hensyn til finansieringsbehovet, ble anskaffet seismikk som var først tenkt brukt i senere år (dvs. seismikk «lagt på lager»). Denne delen av seismikken kan likevel være forretningsmessig relevant og dermed tilfredsstille tilknytningsvilkåret, så lenge den var tenkt brukt i inntektsskapende aktiviteter.

I et brev datert 04.06.2010 fra OSK til SE, hvor OSK ber om svar på en rekke spørsmål, har Tellefsen satt inn sine kommentarer med håndskrift. I pkt. 9 ber OSK opplyst i hvilken

grad kjøpt data vil danne grunnlag for selskapets letevirksomhet i 2010 og fremtidige år. På dette punktet svarer Tellefsen:

Viktig! Svært viktig for 21. runde og fremtidige TFO og 22. runde.

Tellefsen opplyste i retten at han var enig i formuleringen, hvis SE i fremtiden hadde hatt en større organisasjon. Mindretallet ser dette som en viss støtte til en formodning om at seismikk «lagt på lager» var tenkt brukt.

Det kan også oppstå forhold som gjør at planlagt bruk ikke blir noe av. Etter mindretallets oppfatning er det her relevant å vise til Zimmer side 211:

Det kreves heller ikke at kostnaden faktisk leder til inntekt; også mislykkede kostnader (for eksempel utviklingsomkostninger som ikke leder til noe) er fradragsberettiget når vilkårene ellers foreligger.

Mindretallet tolker denne uttalelsen dithen at innkjøpt seismikk som var tenkt brukt, men som for eksempel ikke ble brukt fordi man ikke greide å bygge opp leteorganisasjonen etter planen, likevel vil kunne være fradragsberettiget.

I denne konkrete saken mener mindretallet at det er en berettiget tvil i hvilken grad det foreligger innkjøp av seismikk som var tenkt brukt, men som av ulike omstendigheter ikke ble brukt, for eksempel fordi man ikke klarte å bygge opp leteorganisasjonen i det grad som var nødvendig.

9.4.2 Sannsynlig bruk

Det neste spørsmålet som står sentralt er om det foreligger andre forhold som gjør at det har formodningen mot seg at deler av den seismikken som ble «lagt på lager» ikke ville komme til å bli brukt.

9.4.2.1 Størrelsen på kjøpet sett i forhold til andre kjøp

Rettens mindretall slutter seg til flertallets syn om at kjøpet av seismikk fra TGS i 2009 var et uvanlig stort kjøp for et oljeselskap som SE. Mindretallet mener derfor at dette isolert sett kan reise berettiget tvil om hvorvidt vesentlige deler av seismikken aldri var tenkt brukt og dermed hadde finansiering som eneste formål.

Det sentrale spørsmål, slik mindretallet ser det, er: Var kjøpet av seismikk så stort at man på avtaletidspunktet, uten rimelig tvil, måtte konkluderes med at en hoveddel av seismikken aldri ville komme til å bli brukt, men at hoveddelen ene og alene ble anskaffet for finansieringsformål?

Gitt det etterfølgende hendelsesforløp kan en i ettertid stille spørsmål ved om volumet på seismikk kjøpene tilsa at en stor del aldri ville bli brukt til å skape inntekter, men det er kjensgjerningene på avtaletidspunktet som er avgjørende.

I en e-post til Selmer datert 25.08.2009 omtaler Tellefsen størrelsen på kjøpet av seismikk fra TGS slik:

Hei, som ansvarleg for seismisk tolkning og prospekt kartlegging i Skeie ser eg et stort behov for å få tolka den svært store seismiske databasen me har kjøpt gjennom både PGS (primært 3D Megamerge) og TGS (primært 2D data). Dataene dekker enorme områder i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Min spiss kompetanse ligg i at eg kjenner heile sokkelen rimeleg bra (sannsynlegvis betre enn dei aller fleste...) men får i Skeie desverre ikkje anledning til å utnytte denne spisskompetansen. Som eg tildegare har nevnt fleire gonger så ønsker eg å jobbe meir fagleg fokusert og på den måten tilføre Skeie meir av denne kunnskapen/kompetansen. Med all seismikken og Aceca/FMB databasen frå TGS bør Skeie nå jobbe meir målretta med forberedelsar til framtidige rundesøknader

Eg har allerede starta å lese inn seismiske data på Kingdom i mine kontorlokaler i Hagehuset på Røyneberg og tolka litt i går kveld...går som ei kule! Eg ønsker sterkt å fortsette med å kunne ha topp produktive dagar i Hagehuset som diskutert tidlegare.

Min erfaring med TGS sine konsulentar til apa arbeidet var veldig blanda. Andrew, som sjølv er konsulent for TGS er svært dyktig og er den som driv "heile butikken". …

Slik mindretallet leser denne e-posten fremkommer den ingen kritikk av størrelsen på kjøpet, men at det er nødvendig med mer kapasitet for å utnytte de mulighetene som ligger i databasen.

Det ble i retten fremlagt en rapport fra Rystad Energi, datert 14.11.2014 hvis formål var å støtte SE med uavhengig faktabasert analyser rundt seismikkjøpene i 2008-2009. I oppsummeringen fremkommer følgende:

Skeie Energy’s nye letestrategi var i tråd med de fleste andre mindre selskapene på sokkelen. Strategien er også i tråd med analyser som viser at det er i letefasen den største verdiskapningen finner sted. Kritiske suksessfaktorer for selskaper i denne fasen er å ha tilgang til og kunne tolke seismikk, få tilgang på areal gjennom søknadsrunder og gjennom farm-in, og delta i vellykkede letebrønner. Letevirksomhet er kapitalkrevende og finanskrisen i 2008/2009 gjorde det vanskeligere å få på plass finansiering samt var lite attraktivt tidspunkt for å gjennomføre salg av eierandeler.

Seismikkjøpene til Skeie Energy var til dels relevante for eksisterende lisenser i Nordsjøen, men primært egnet for å søke om nye lisenser i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Isolert sett fremstår kjøpene i 2009, som enkeltår, som høye i forhold til sammenlignbare selskaper (32 MNOK/leteårsverk vs 3-7). Dersom en vurderer kjøpene over en periode fra 2008 til 2011 og antar at seismikken var ment å danne grunnlag for økt satsning på leting med flere ansatte, vil kjøpene til Skeie Energy falle innenfor samme intervall som referansegruppen.

Seismikkbransjen er spesiell i forhold til risiko og avkastning og fordi kostnadene med gjennomføringen av surveys og prosessering er store, mens kostnadene forbundet med et nytt salg er små. Samtidig svinger bransjen betydelig i forhold til oljeprisen. Det er derfor ikke uvanlig for seismikkselskapene å inngå ulike former for risikodeling/kreditt/konvertible lån osv

Mindretallet er i stor grad enig med flertallet i kritikken av rapportens snittbetraktninger der SE’s seismikkjøp i 2008 og 2009 er fordelt over fire år (se punkt 8.4.1):

Snittbetraktningen bygde på at SE bare hadde kjøpt seismikk i to av årene i perioden 2008-2011 – og da for 67 millioner kroner i 2008 og for 414 millioner kroner 2009 – mens selskapene i referansegruppen hadde kjøpt seismikk i alle fire årene – og da for pluss minus 100 millioner hvert år. Om snittbetraktningen i stedet gjøres for de to årene som SE faktisk kjøpte seismikk (2008-2009) blir snittet for SE 240 millioner kroner. Snittet for referansegruppen blir på samme nivå som tidligere. Om det i tillegg trekkes inn at SE hadde intensjon om å kjøpe seismikk for om lag 300 millioner kroner i både 2010 og 2011, blir nivåforskjellen til referansegruppen enda høyere.

Likevel kan forhold som at SE i større grad enn sammenlignbare selskaper valgte å legge seismikk «på lager» i en viss grad forklare forskjellene.

Basert på dette bevismaterialet isolert sett mener mindretallet at det kan reises berettiget tvil om hvorvidt hele seismikk kjøpet hadde et inntektsformål.

9.4.2.2 SE’s operasjonelle evne til å bruke seismikken

Mindretallet slutter seg til flertallets syn om at seismikk kjøpet på avtaletidspunktet fremstår som større enn det SE hadde operasjonell evne til å håndtere selv. Det ble derfor avgjørende å supplere med innleid letepersonell fra Aceca. Slik mindretallet ser det kan det ha vært lite ønskelig for SE å bygge opp en intern stab for å ivareta og tolke den store databasen. Letestrategien var ment å vedvare i maksimalt 3-4 år og dette ville i så fall påføre selskapet økonomiske ulemper gjennom betydelig økte faste kostnader.

Da avtalen om eksklusivitet og strategisk samarbeid ble inngått 06.05.2009, hadde SE bare 12 ansatte inkludert Selmer. Bare fire av disse var letepersonell, og bare fire var teknisk personell.

I en e-post datert 27.04.2009 oversender Selmer en oppdatert «business plan» basert på et møte samme dag. Et par av punktene i denne reviderte planene er:

1. Skeie Energy contract consulting/processing services from TGS valued at NOK 20 million per year over a three year period (based on your normal/list prices) …
2. Contracting of consulting services valued at NOK 55 million (assuming only 3 quarters this yr)

Denne e-posten viser, etter mindretallets syn, at Selmer tidlig i prosessen så behov for å supplere egen organisasjon med innleide konsulenter fra Aceca. Dette synes å ha vært en fornuftig strategi all den tid den økte leteaktiviteten ikke var tiltenkt å vedvare utover en periode på 3-4 år. Det syntes da naturlig at man ikke ønsket å bygge opp en større fast ansatt stab for dermed å pådra seg store faste kostnader.

For mindretallet fremstår ikke SE’s operasjonell evne på avtaletidspunktet isolert sett som noen klar støtte til en formodning om at større deler av seismikkene, ene og alene ble, anskaffet for finansieringsformål.

9.5 Andre forhold

9.5.1 12.04-brevet og dets tilblivelse

Den 12.04.2011 sendte styret i SE et brev til TGS med sikte på å få i stand en konvertering. Gjelden til TGS var et hinder for en refinansiering av SE. I brevet ble det innledet med at gjelden som EPH og det nye SE hadde til TGS, utgjorde et alvorlig hinder for videre finansiering og verdiskaping. Styrelederne i EPH og det nye SE ba derfor om et snarlig møte for å gi nærmere detaljer og diskutere mulige løsninger. Brevet fortsatte med en gjennomgang av avtalen om det strategiske samarbeidet mellom TGS og EPH. Brevet hadde et tydelig preg av å være forfattet som et forhandlingsutspill. TGS aksepterte forhandlinger og partene inngikk en restruktureringsavtale 23.12.2011.

Etter mindretallets syn kan enkelte av formuleringene i dette brevet oppfattes dithen at det hadde blitt kjøpt seismikk ene og alene for finansieringsformål:

Strategic cooperation between TGS and E&P Holding …

Review of the strategic cooperation between TGS and EP Holding By reviewing the documentation leading up to the deal between TGS and E&P Holding, the actual documentation of the deal as well as talking to the people involved in the deal, it is clear to us that the intention and reality of the deal was to:

1. Provide cash to E&P Holding for its further operations.
2. Provide TGS with an ownership in an E&P company (similar to what PGS had done). …

In order to free up sufficient cash for the agreed three year business plan as well as to support the new multiclient surveys and the Aceca consultants, EP Holding "had to" buy seismic "priced" at some NOK 900 million over a three year period. I.e. the acquisition of seismic was not in any way related to EP Holding's requirement for seismic, purely an arrangement for TGS to "free up cash from seismic" to invest in EP Holding shares. But again, in order to protect TGS and make the seismic sale genuine, EP Holding committed to spend time and resources analyzing the seismic and using it in connection with licensing rounds (although these had no value to EP Holding as a development company).

I det første avsnittet blir det hevdet at intensjonen og realiteten bak avtalen med TGS var for det første å tilføre SE likviditet og for det andre å gi TGS en eierandel i selskapet. Etter mindretallets oppfatning utelukker ikke dette et inntektstilknyttet formål, men at dette formålet er så selvsagt at det ikke kommer til uttrykk i brevet.

Etter mindretallets syn indikerer det andre avsnittet at hele avtalen med TGS kom i stand for å få inn TGS på eiersiden i selskapet på en slik måte at TGS ikke behøvde å betale med likvide midler og at mesteparten av seismikken ikke var relatert til et inntektstilknyttet formål.

Imidlertid foreligger det etter mindretallets syn forhold som også peker i en annen retning:

Forløperen for 12.04-brevet var en orientering i form av et notat, som Selmer sendte advokat Knudsen 31.01.2011. I dette notatet skriver Selmer blant annet at:

Vår hensikt var helt klart at vi ønsket å bruke seismikken og få mest mulig verdi ut av denne. Vi gjorde derfor en grundig lete jobb i forbindelse med TFO søknad sommeren 2009 samt i forbindelse med nominering og søknad på blokker til 21 runde (høsten 2009 og våren/sommeren 2010).

Dette avsnittet står i sterk kontrast til avsnittene over hentet fra 12.04-brevet. Etter mindretallets syn er det uklart hvem som har sørget for å få «de skadelige» formuleringene inn i 12.04-brevet. Det er også uklart hvordan formuleringene skal tolkes. Ifølge vitnemål fra advokat Knudsen i retten skulle formuleringen «although these had no value to EP Holding as a development company» peke på at seismikken fra TGS ikke hadde noen verdi for SE’s gamle strategi (feltutvikling). Advokat Tiedeman har i retten forklart at brevet hadde som formål å presse TGS til å konvertere og at brevet ikke gir uttrykk for realiteten i transaksjonen. Det var en oppkonstruksjon.

Basert på disse forhold finner mindretallet berettiget tvil om hvorvidt 12.04-brevet isolert sett støtter en formodning om at større deler av seismikken ble kjøp ene og alene for finansieringsformål.

9.5.2 Etterfølgende formuleringer

9.5.2.1 «Kjøp av seismikk det ikke var behov for»

Våren 2010 arbeidet SE for å få TGS til å konvertere differansen mellom fakturabeløpene og kontantbetalingene (avdrag nummer 2) til aksjer i SE på et tidligere tidspunkt enn det avtalen åpnet for, med sikte på børsnotering av selskapet. Det fant sted et møte 15.01.2010 mellom Selmer, Helland og Christiansen om dette temaet. Samme dag refererte Helland blant annet til Hobbs om Selmer: He is keen to buy more data from us this spring, but in away I feel that he is digging himself more into a hole by doing a lot of LP he does not need now, in order to get short-term cash flow (and do we want to increase our exposure big time now?). Slik mindretallet ser det er det berettiget grunn til å tolke denne uttalelsen dithen at Selmer kjøpte mer seismikk enn det han hadde behov for i nær fremtid, med andre ord at han la seismikk «på lager». Det Helland synes å uttrykke var en bekymring for størrelsen på lageret og om Selmer fremover var i ferd med å anskaffe mer seismikk enn det SE sannsynlig ville bruke.

Som tidligere nevnt er mindretallet av den oppfatning at det å legge seismikk «på lager» isolert sett ikke berøver SE fradragsretten for seismikk kostnadene, så lenge man hadde til hensikt å bruke seismikken i inntektstilknyttede aktiviteter. Selmer skrev i en e-post til Helland og Jakobsen 18.06.2010 at kjøpet var et «bidrag til egenkapital finansiering av skeie, ikke at skeie skulle kjøpe masse seismikk som vi strengt tatt ikke hadde behov for». Helland hadde på dette tidspunktet sluttet i TGS og begynt som finansdirektør i SE. I denne e-posten skrev Selmer også: Hvis tgs ikke vil bidra med ek så kan vi jo like godt levere tilbake seismikken og fjerne et kostbart lån til seismikk vi har lite behov for. Som ledd i forberedelsene til et møte med TGS 03.12.2010 om overføringen av PL301 fra SE til SOG (etter hvert det nye SE), videresendte Selmer en e-post fra advokat Kjørnæs til Helland med kopi til Skeie, Jakobsen med flere med følgende kommentar: ... Det er viktig å huske at vi i fjor lagde en treårs finansieringsplan for å kjøre Skeie sine prosjekter frem til PUD og mulig IPO.

TGS stoppet dette etter ett år – derfor har vi et problem i dag! Vi kan ikke fortsette å late som om Skeie kjøpe seismikk for nesten 450 millioner i 2009 fordi at ”vi bare måtte ha det” i vårt lisensarbeid.

Slik mindretallet ser det kan disse to e-postene fra Selmer synes å uttrykke det som tidligere er nevnt – at strategiendringen var helt nødvendig for å redde likviditeten og at den sannsynligvis ikke ville ha kommet i stand hvis SE hadde greid å finansiere seg på annen måte. Mindretallet er av den oppfatning at dette isolert sett ikke berøver SE fradragsretten for seismikk kostnadene. Det forhold at man ønsket å bedre

likviditetssituasjonen utelukker ikke at man hadde til formål å erverve inntekter gjennom bruk av seismikken.

9.5.2.2 «Virke i drøyeste laget hos skattemyndighetene»

I et notat fra Selmer til Skeie og Jacobsen datert 30.01.2008 fremgår følgende:

Det skal bemerkes at det er en viss usikkerhet knyttet til fordelingen mellom hvor mye som kreves i egenkapital i forhold til hva som kan lånes med sikkerhet i skatterefusjonen knyttet til leting. Dette på grunn av at skattemyndighetene er i ferd med å snevre inn definisjonen på hva de vil akseptere som ”letekostnader”.

Etter rettens mindretalls oppfatning kan den usikkerheten omkring definisjonen av «letekostnader» som her nevnes kaste lys over formuleringer i senere e-poster:

24.05.2009 fra Selmer til Christiansen med flere:

Jørn, enig med deg, jeg tror at kjøp av prospekter samt muligens å dreie mer late sales over til sponsing av 3d i år 2/3 kan være løsningen slik at vi ikke går helt "bananas" på eksisterende data og risikerer at skattemyndighetene følger ekstra godt med.

17.08.2009 fra Selmer til Helland og Christensen

Som dere ser av base case så må vi kjøpe ytterligere seismikk fra dere allerede i desember (ca 180 mill) og enda 150 mill i Q2 neste år. Jeg håper at det er mulig uten at det vil virke i drøyeste laget hos skattemyndighetene?

Disse e-postene viser at Selmer hadde mistanke om at for stort volum kunne lede til nærmere undersøkelser fra skattemyndighetens side og at dette kunne få betydning for retten til leterefusjon. Slik mindretallet ser det er det ofte slik at det er en usikkerhet hos skattyter knyttet til innhold og praktisering av lovbestemmelser. Dette kan gi seg utslag i at skattyter forsøker å få fradrag for kostnader som han er tvil om hvorvidt skattemyndighetene mener er rettmessig. Det er derfor mindretallets syn at det foreligger berettiget tvil om hvorvidt formuleringene i e-postene gir grunnlag for en formodning om at Selmer her bevisst ønsker å misbruke leterefusjonsordningen.

9.5.2.3 Lage strategi etter innkjøp

I en e-post av 18.8.2009 skriver Selmer i en e-post til Berli følgende:

Flotte greier - det viktige er bare at vi lager en strategi som henger sammen med kjøpene (eller motsatt!!!).

I retten forklarte Selmer, på spørsmål fra aktor om betydningen av setningen, at man enten har en strategi for den seismikken man har tilgjengelig eller så utvikler man en strategi på

det man får tilbud om.

Etter mindretallets syn er det ikke noe ukjent fenomen i næringslivet at virksomheters strategi er påvirket av hva leverandører har å tilby og det foreligger derfor en berettiget tvil om hvorvidt formuleringen over støtter en formodning om at finansiering ene og alene var hovedformålet.

10 Rettens bevisvurdering av

oppofrelsesvilkåret

10.1 Tilblivelseshistorien

10.1.1 Den første kontakten mellom SE og TGS

Som nevnt finner en samlet rett det ikke bevist utover rimelig tvil at oppofrelsesvilkåret ikke er oppfylt; retten finner det med andre ord ikke bevist utover rimelig tvil at det forelå en underforstått avtale eller intensjon om at TGS hadde plikt til å konvertere og / eller til å godta kontantbetalingen som fullt oppgjør.

Det er rett nok på det rene at det var tale om en «data for equity»-avtale – det vil si kjøp av seismikk med plikt til delvis oppgjør i aksjer (konvertering) – i den første kontakten mellom SE og TGS:

SE hadde forhandlet med PGS om en «data for equity»-avtale våren 2009, og tilbød det samme til TGS. Det var en slik avtale Selmer beskrev i e-posten som han sendte til Helland og Trommestad 14.04.2009, og Helland beskrev i e-posten som han sendte til Hamilton og Hobbs med kopi til Trommestad 17.04.2009.

At TGS skulle ha en plikt til konvertering, fremgår også av en e-poststreng med spørsmål fra Helland 26. og svar fra Selmer tidlig på morgenen 27.04.2009. Helland spurte her når Selmer / Skeie ønsket at «the debt to TGS (the part not paid cash upfront)» skulle konverteres til egenkapital. Selmer svarte at SE hadde behov for å «see the full business plan and the «type» of seismic we are going to buy before we can detail out the «debt conversion process»», og foreslo å avtale hva eierstrukturen skulle være etter tre år og legge opp prosessen for konvertering etter det. Det samme fremgår av e-posten med en revidert businessplan som Selmer sendte til Helland og Christiansen med kopi til blant annet Hobbs, Hamilton, Trommestad, Skeie og Tellefsen etter møtet 27.04.2009. Selmer skrev at planen la til grunn at TGS skulle tilføre

SE aksjekapital / lån på 900 millioner kroner som SE skulle bruke til å kjøpe seismikk og konsulenttjenester fra TGS for. TGS skulle være «cash neutral» og SE skulle være sikret full finansiering «without any «real» cash payments from TGS nor Skeie» – også hvis SE i verste fall ikke skulle greie å farme seg ut av sine brønnforpliktelser.

Det er videre på det rene at TGS gikk inn i forhandlingene om en «data for equity»-avtale med en tanke om at den ville være lønnsom for selskapet selv om det bare skulle få kontantandelene betalt:

Det ble diskutert internt i TGS hvordan salget til SE skulle inntektsføres. Da Helland oversendte Christians og Arnes file til Hamilton, Hobbs og Trommestad med kopi til blant annet Christiansen 24.04.2009, skrev han:

I put in that we take 37% of the LP sales as cash and 45% of the EP sales as cash. We then have the following revenues, if we only recognize the cash element as revenues:

2009: USD 23,9 mill 2010 USD 23,9 2011 USD 20,2 Etter at Hobbs hadde meldt at han ikke skjønte hvordan Helland hadde beregnet TGS sine inntekter, og hvorfor kontantdelen bare ville være 37 prosent på LP og 45 prosent på EP, svarte Helland med kopi til Hamilton senere samme dag at beløpene i regnearkene var i norske kroner og at «the question is whether we want to, or can or have to recognize the equity deal to take more than we can get in cash», det vil si om TGS ønsket, kunne eller måtte inntektsføre fakturabeløpene i sin helhet i regnskapet. Han fortsatte så: I think we for a "PEM"ish view of this should look at the cash only and the rest is cream or icing on the cake.

This may be the best deal we have ever been offered or turned into as "data for equity" as it brings us cash while doing it.

This is a USD 70 million deal in cash with a Spinnaker balloon in 2011 or 2012 at the end. Bjarne Skeie is determined to an exit through an IPO or an industrial sale in 2011 or 2012.

Helland har forklart at PEM er en forkortelse for Project Evaluation Model. Uttrykket «Spinnaker balloon» er en referanse til en innbringende «data for equity»-avtale som PGS hadde gjort på slutten av 1990-tallet. Han har videre forklart at han her bare prøvde å forklare det regnskapsmessige for Hobbs og at han ville få frem at det bare var kontantdelen som kunne inntektsføres inntil det var

gjort en verdivurdering av den resterende delen. Det var oppsiden som lå i dette han omtalte som «icing on the cake». Han var «euforisk» på dette tidspunktet. Slik retten ser det tilsier en naturlig språklig forståelse at Helland gikk over fra å beskrive det regnskapsmessige til også å gjøre en lønnsomhetsvurdering (PEM) som tilsa at TGS burde gå inn for den foreslåtte avtalen med SE, i denne e-posten: Hamilton har forklart at PEM er TGS sitt verktøy for vurdering av kostnader, prefunding og inntekter i nye prosjekter. PEM er således et verktøy for vurdering av lønnsomheten i nye prosjekter. Hamilton forsto e-posten på samme måte som retten, nemlig at Helland vurderte kontantbetalingen som attraktiv i seg selv og at aksjer i SE kunne være en oppside. E-postkorrespondansen mellom Hamilton, Hobbs og Helland fra denne tiden viser at de var opptatt av både regnskapsføringen og lønnsomheten: I e-posten som Helland sendte til Hamilton og Hobbs med flere med beskrivelse av forslaget til «data for equity»-deal 17.04.2009, satte han opp regnskapsføringen av «the non-cash portion» som ett av punktene som måtte undersøkes nærmere.

Hobbs sin kommentar til Arnes file viser at også han så for seg en «data for equity»-deal på dette tidspunktet og at han var opptatt av regnskapsføringen. Etter å ha skrevet at dette «certainly look like a good deal, particularly if we can push them towards LP data», skrev han: We will be accumulating equity fairly rapidly in the company in your model. I don’t have a feel for the value of their company. How do we report this? ... Hobbs har i sin forklaring bekreftet at han var opptatt av regnskapsføringen i sine diskusjoner med Helland. Han fortsatte imidlertid e-posten på en måte som illustrerer at også han vurderte lønnsomheten ut fra kontantandelen. Han tilføyde: If we are “PEMming” it based on the cash portion of the transaction should work well assuming that the new surveys that they wish to acquire will carry acceptable late sales. Do we know if they are in a 2D or 3D phase of their Exploration cycle (probably depends on the particular prospect)? How do we determine the acceptable cash portion vs. equity (“profit”) for the existing data (LP)? Will it vary by survey?

At TGS vurderte salget som lønnsomt bare ut fra kontantbetalingen, betyr imidlertid ikke at selskapet bare ville nøye seg med det.

Det er endelig på det rene at det ikke var lagt opp til noen betaling utover kontantandelen i noen av regnearkene som Selmer og Helland utvekslet fra 21.04.2009. Den akkumulerte gjelden til TGS ble gjennomgående benevnt som «paper debt til SeisCo», men også som «receiveable to be converted to equity». En nedbetaling av gjelden ville bare latt seg gjøre ved at den ble konvertert til egenkapital og / eller ved at SE hentet inn ny egenkapital.

Det ble da også forutsatt at det skulle skje en emisjon eller salg av SE allerede i e-posten som Selmer sendte 14.04.2009 og e-posten som Helland sendte 17.04.2009.

10.1.2 Det videre arbeidet med avtaleverket

Slik retten ser det ble det stilt spørsmål ved «data for equity»-modellen etter at Hamilton sendte følgende e-post til Helland og Hobbs på kvelden 27.04.2009:

One of the things that worries me most about this proposed deal is the idea of invoicing an amount that we have no expectations of being paid in cash. It feels like we would be complicit in a sort of scam on the government. I think we should insist on a full disclosure of the proposed arrangement to the tax authorities and have an independent assessment on the legality of this idea. Hamilton har forklart at hans bekymring dreide seg om at han ikke visste om betaling i egenkapital var tillatt etter norske skatteregler. Han visste heller ikke om det var verdier i SE. Han lurte på hva som ville være situasjonen om TGS fikk betalt med egenkapital som ikke hadde noen verdi. Han mente at dette måtte vurderes i forkant. WR ble kontaktet. Helland videreformidlet den første tilbakemeldingen fra WR til Hamilton og Hobbs i en e- post på kvelden 28.04.2009. Han meldte at WR stilte seg positiv til den foreslåtte avtalen. WR forutsatte imidlertid at TGS ble gitt en rett til å konvertere på forhåndsbestemte vilkår for det tilfellet at SE skulle misligholde.

Han skrev: Basically, WR are positive to the deal: As long as we make extended payment conditions on the non-cash part and arrange for that should Skeie E default, not pay the loan/receivable on time, we can convert it into equity. We make the deal like that from the start for a 3 year term.

Then we get a third party valuation of Skeie E up front and agree on conversion terms should they not pay the debt. For retten ser det ut til at Helland fulgte opp denne tenkningen i en e-post til seg selv samme kveld med en oversikt over «the deal to negotiate» dagen etter: I denne e-posten ble den delen av fakturabeløpet som ikke skulle betales kontant, beskrevet som en fordring med en fastsatt forfallsdato (ett år frem i tid) som TGS skulle ha en rett til å konvertere til aksjer på forhåndsbestemte vilkår hvis SE ikke skulle betale den resterende delen. Konverteringsvilkårene skulle bygge på verdivurderinger fra en tredjepart. Kontantandelen måtte økes og Skeie måtte forplikte seg til å godta tilbakebetaling av sitt lån først etter ekstern kapitaltilførsel. Han skrev: A three year deal, NOK 300 per year or the one year 900? Check/discuss model with christian

Non-cash is receivable with a fixed due date (one year forward).

If the receivable is not paid (Skeie E in default, and TGS can convert to shares based on initially agreed conversion terms.

Convertion terms must be based on a third party valuation of Skeie E at start.

TGS can only invoice cash plus part substantiated by valuation.

Skeie and mgmt must be committed to the deal. Loan not to be repaid, new money in from outside Kris's investors from last year?

Cash portion increased. I løpet av 29.04.2009 sendte WR tre memoer til TGS. Memoene ble endret etter diskusjoner som Helland deltok i.

I det første memoet la WR til grunn en plikt for TGS til å konvertere restfordringen til aksjer. SE skulle kunne kreve at TGS konverterte fordringen til aksjer slik at selskapet endte opp med en eierandel på 40 prosent. Avtaleforslaget ble vurdert som lovlig forutsatt at seismikken ble solgt til markedspris og at den var relevant og av kommersiell verdi for SE. Det ble antatt at TGS i så tilfellet kunne inntektsføre hele kontraktssummen på tidspunktet for kontraktsinngåelsen.

Av de etterfølgende memoene fremgår det at WR la til grunn en rett og ingen plikt for TGS til å konvertere restfordringen. Vurderingen av lovligheten sto fast. Det fremgår klarere av de etterfølgende memoene at konverteringskursen skulle reflektere SE sin markedsverdi.

WR anbefalte til slutt avtalestrukturen som både Hamilton og Hobbs ga tilbakemelding på at så bra ut og som senere er blitt fulgt.

I tiden mellom det første og siste memoet fra WR 29.04.2009 forhandlet Helland med Selmer. Helland la frem et forslag til en treåring strategisk samarbeidsavtale med SE for Hamilton, Hobbs, Trommestad og Kjørnæs med kopi til blant annet Christiansen tidlig på ettermiddagen 29.04.2009. Etter dette forslaget skulle kontantandelen være mindre enn 60 prosent. Om de resterende 40 prosentene eller mer, skrev han: As some kind of security for TGS, if SE comes in default and do not pay amounts due on due date, TGS shall have the right to convert the receivable to equity at a conversion rate agreed at signature of contract in May 2009.

Han skrev med andre ord at TGS skulle ha en rett til å konvertere. For øvrig skulle konverteringskursen fastsettes før signering av avtalen etter en ekstern verdsettelse. Videre skulle SE reise ny kapital på 50-100 millioner kroner fra nye eller gamle aksjonærer til konverteringskursen. Skeie skulle ikke få tilbakebetalt sitt lån til SE før TGS hadde fått fullt oppgjør. SE skulle vurdere bruken av rigger fra SKDP.

Selmer sendte et nytt utkast til strategisk samarbeidsavtale til Helland 04.05.2009 som gjeninnførte en plikt for TGS til å konvertere sin utestående fordring til aksjer i SE for det tilfellet at SE ikke greide å reise tilstrekkelig kapital til å betale for seismikken. Helland svarte med å sende enda et nytt utkast med kopi til Hamilton, Hobbs, Trommestad, Christiansen med flere samme kveld, og da med en rett for TGS til å konvertere.

Da Selmer sendte over et utkast til eksklusivitetsavtale 05.05.2009, stilte han spørsmål om det holdt at TGS bare hadde en rett til å konvertere til aksjer eller om TGS også burde ha en plikt.

Helland svarte Selmer samme kveld at «vi, p.g.a de forskjellige tingene og hensyn vi har diskutert, ikke kan ha en plikt, men en opsjon, til å konvertere delbetaling nr to for hvert kjøp hvis denne ikke gjøres opp ved forfall». Helland sendte dette svaret i kopi til blant annet Skeie, Kjørnæs, Trommestad og Christiansen.

Bevisførselen under hovedforhandlingen har ikke gitt noe klart svar på hva slags «ting og hensyn» som tilsa rett og ikke plikt.

Etter rettens syn taler en e-post som Selmer sendte til Deste i PGS på kvelden 29.04.2009 for at tingene og hensynene som tilsa rett og ikke plikt, hadde sammenheng med at SE og TGS ønsket å henholdsvis kostnadsføre og inntektsføre hele avtalebeløpet: Selmer og Deste hadde diskutert en regnearkmodell som innebar kjøp av ny seismikk for 805 millioner kroner og gammel seismikk for 130 millioner kroner over tre år. Selmer skrev at en av Skeies finansrådgivere hadde spurt om planen om å nedskrive gjelden innebar at kjøpet av seismikk måtte ses på som en investering i stedet for en letekostnad. Selmer fortsatte: One of the questions he had was related to your proposed write off of the “debt” and if the tax office could question if this had been the plan all the time and hence the whole “seismic thing” should have been classified as an investment not an exploration expense. His suggestion was the we may have to consider agreeing that the debt should be converted at a certain share price at regular intervals (i.e. that the plan all the time is that we will pay the entire invoice, but if we fail to do so you have the right to convert).

You may already have sorted this with your accountants/lawyers?

Etter rettens syn taler en e-post som Selmer sendte til Per Arild Reksnes i PGS 01.02.2010 i tilknytning til en annen aksjekjøpsavtale for det samme. Han skrev her:

Det jeg er opptatt av er at vi får til seismikkjøp og etableringa av nytt oljeselskap (samt investering i Skeie Energy) på en slik måte at ingen kan finne på å gå tilbake å påstå at det er en sammenheng mellom seismikkjøp og aksjeinvesteringer - slik at vi derved kommer i et problemetiske forhold med skattemyndigheter som da vil påstå at seismikkjøpet egentlig er en aksjeinvestering og ikke vil gi skattefradrag.

Helland informerte Hamilton, Hobbs, Kjørnæs og andre i TGS på kvelden 05.05.2009 om at SE var klar til å signere avtalene om eksklusivitet og strategisk samarbeid dagen etter, og at han da blant annet ville insistere på at det bare skulle være en opsjon for TGS til å konvertere.

I fortsettelsen ble det arbeidet med verdsettelsen av SE.

Helland oppsummerte i en annen e-post til Hamilton, Hobbs og Kjørnæs 05.05.2009 at «the risk seems now to be related to the valuation of» SE. Han skrev at Skeie hadde uttalt at «in these days, values can be put to «zero» on the company using certain criterias», og at Skeie ikke ville at TGS skulle «run away with 80-90 % of the company if the valuation done by an investment bank comes out low». Skeie ønsket derfor at SE skulle verdsettes basert på Net Asset Value (NAV). Hobbs forutsatte i sitt svar at det skulle skje en uavhengig vurdering. I en e-post til Hamilton og Hobbs med kopi til Christiansen og Kjørnæs 14.05.2009, meldte Helland at det var god fremdrift i forhandlingene med SE; det eneste som gjensto – og som kunne være en «showstopper» – var verdsettelsen av SE. Han la ved en NAV- verdsettelse som han hadde fått fra Selmer på 1 100 millioner kroner gitt en oljepris på USD 77 per fat og 900 millioner kroner gitt en oljepris på USD 60 per fat. Helland resonnerte videre: So assume NOK 1,0 billion. And assume we put in NOK 450 million in upaid sales.

If the formula for ownership is to be starting value, and how much we put in, this would mean we would get 31% of the shares in the company after 3 years.

Helland foreslo å gi en bank, Carnegie eller Platou i oppdrag å se på dette. TGS måtte imidlertid bestemme om oppdraget skulle være «a full valuation exercise or a fairness opinion» av NAV-verdsettelsen fra Selmer. Hamilton svarte at han ville foretrekke en uavhengig verdivurdering fra Carnegie. Den 27.05.2009 sendte Carnegie sin første verdivurdering av SE til Helland etter å ha fått underlagsmateriale fra Selmer. Helt innledningsvis under overskriften «Important notice» het det blant annet: The purpose of this presentation is solely to serve as background information in the Company’s own assessment of the valuation of Skeie Energy and the management of the Company or other readers of this material are solely responsible for making up its own opinion regarding the valuation of Skeie Energy. This presentation does not constitute a fairness opinion and Carnegie will not have any responsibility or liability whatsoever in relation to any assessment, opinion, conclusion or statement in relation to the valuation Skeie Energy.

Om bakgrunnen i sammendraget heter det blant annet:

􀂃 We highlight that the current market is very weak for unlisted small caps, private placements and divestments of undeveloped acreage. Hence, a value based on a “willing buyer” today may provide a low valuation as buyers will view transactions today as stressed or distressed 􀂃 However, as a sale of Skeie Energy today is not the task at hand, but rather a possible conversion of debt to equity at a future point in time, we have applied data for a more normalized market and considered the value of Skeie Energy in a normalized market

Carnegie konkluderte etter bruk av en diskontert kontantstrømsmetode med en NAV i området 1 135 - 1 739 millioner kroner i et normalisert marked. Carnegie understrekte «that the value is highly dependant on a successfull development of the company’s discoveries and the future development of the oil price». Etter rettens syn må Carnegie med disse forbeholdene i innledningen og sammendraget, sies å ha forutsatt at TGS gjorde egne vurderinger i tillegg. For retten ser det ut fra e-postutvekslingen mellom Helland, Hamilton, Hobbs, Christiansen og andre internt i TGS denne dagen (27.05.2009) ut til at rapporten fra Carnegie ble vurdert til å tale for en avtale med SE. Vurderingen fremgår ikke eksplisitt av dokumentbevisene. Helland oversendte Carnegie-vurderingen til Selmer 29.05.2009 og skrev: On the basis of this, TGS finds it fair that should this plan be followed, and all of the second installments will be converted to equity, TGS should accumulate 40% ownership in Skeie.

Helland beregnet konverteringskursen til 750 kroner per aksje basert på en forutsetning om en akkumulert gjeld på 500 millioner kroner og en eierandel på 40 prosent. Denne kursen reflekterte en verdi på SE på 1 250 millioner kroner etter konvertering. Denne verdien lå i intervallet som Carnegie hadde antydet.

10.2 Avtaleverket som trådte i kraft

Som nevnt fastsatte punkt 4 i the Overriding Joint Statement at avtaleverket måtte godkjennes av styret i TGS for å tre i kraft. Slik retten ser det blir det da det som er godkjent av styret i TGS, som er avtalt.

Styret i TGS behandlet saken 06.05. og 03.06.2009. Etter rettens syn gir verken referatet fra eller underlagsnotatet til styremøtet i mai 2009 holdepunkter for at det skulle gjelde en underforstått avtale eller intensjon om at TGS hadde en plikt til å konvertere og / eller til å godta kontantbetalingen som fullt oppgjør: I følge referatet orienterte Helland her – helt i tråd med hva han hadde skrevet til Hamilton, Hobbs, Kjørnæs og andre i TGS dagen i forveien at han ville insistere på – at det var tale om en rett for TGS til å konvertere. Det samme fremgår av underlagsnotatet av 30.04.2009.

Under overskriften «Data for equity» het det tilsvarende at TGS hadde “the possibility to take equity in the company as the remaining compensation for the data”.

Selmer har forklart at det med dette ble avtalt en rett for TGS til å konvertere. Det var imidlertid først 22.05.2009 at han fikk fullmakt fra styret i SE til å inngå avtaleverket med TGS. Av referatet fra diskusjonene i styremøtet i SE denne dagen, fremgår det også at det var tale om en rett til konvertering: ... På grunn av de svake finansmarkedene så vil første emisjon sannsynligvis ikke la seg gjennomføre før i løpet av 2010. TGS har derfor sagt seg villige til å utsette deler av betalingen slik at Selskapet får tilstrekkelig tid til å hente inn ny kapital. Som sikkerhet for den utsatte betalingen ønsker TGS å inngå en låneavtale hvor de har en opsjon til å konvertere denne gjelden hvis Skeie Energy ikke skulle klare å tilbakebetale denne. En slik låneavtale må koordineres med eksisterende lånegivere – Skeie Technology og DNBNOR.

Styret i TGS godkjente avtaleverket i møtet 03.06.2009.

Etter rettens syn gir verken referatet fra eller underlagsnotatet til dette styremøtet holdepunkter for at det ble godkjent en underforstått avtale eller intensjon om at TGS hadde en plikt til å konvertere og / eller til å godta kontantbetalingen som fullt oppgjør: Av referatet fremgår det bare at Helland informerte om «the Skeie sales opportunity», og at selskapene og banken var i rute til å bli enige i juni. Helland skal bare ha fått spørsmål om hvordan «TGS planned to account for the cash sale and convertible credit portion of the deal», og skal ha svart at «with Ernst and Young’s approval, TGS would account for the full value of the deal at delivery of data or progress on project completion». I underlagsnotatet av 27.05.2009 er salget til SE beskrevet slik: ... We have signed an exclusivity agreement and a strategic cooperation agreement with them for them to acquire 300 MNOK (about $45 million) worth of multi-client data in each of the next three years. Both agreements are attached. This deal will be partially financed through the favorable tax regime for exploration companies in Norway.

In case Skeie is unable to pay the full debt to us in cash, we will have the option to take equity in the company at a pre-negotiated conversion rate. We have engaged Carnegie to perform a valuation on Skeie. Their report is attached. We have also engaged Schjodt and E&Y to perform legal and financial due diligence. Their final reports are not yet ready, but to date we have not uncovered any "deal-killers". A draft of the loan conversion agreement is also attached. We still need to negotiate the conversion rate to finalize the agreement. We are also working on a cooperation agreement with Skeie's bank. All parties are targeting to close this transaction in June.

Notatet beskrev med andre ord en rett for TGS til å konvertere en gjeld som SE hadde til selskapet, til aksjer i SE. I tiden mellom underlagsnotatet av 27.05.2009 og styremøtet 03.06.2009, hadde TGS ikke bare signert avtalene om eksklusivitet og strategisk samarbeid, men også avtalebolken med

den konvertible låneavtalen og the Overriding Joint Statement. Også den konvertible låneavtalen talte om en rett til konvertering. Selv om interkreditoravtalen med DnB og de endelige rapportene fra den finansielle og juridiske due diligencen (EY og Schjødt) gjensto, traff styret i TGS følgende vedtak: The Board approved for management to close on the opportunity. Opplysningene som styret i TGS fikk fra Helland om at hele fakturabeløpet kunne inntektsføres, passet med at det skulle gjelde en rett til konvertering, jf. rådgivningen om at slik inntektsføring forutsatte en rett til konvertering på forhåndsbestemte vilkår. Videre gir verken forklaringene fra Selmer, Helland eller vitnene noen som helst holdepunkter for at styret i TGS godkjente en underforstått avtale eller intensjon som innebar at TGS hadde plikt til å konvertere og / eller godta kontantbetalingen som fullt oppgjør. Bevisene gir heller ingen holdepunkter for at Hamilton – som ble styreleder for TGS fra 04.06.2009 – godkjente noe slikt.

10.3 Etterfølgende omstendigheter

10.3.1 Vurderingene fra DnB, EY og Schjødt

Etter rettens syn gir heller ikke den etterfølgende interkreditoravtalen, de etterfølgende due diligencene fra EY og Schjødt eller uttalelser knyttet til disse, sikre nok holdepunkter for at styret i TGS godkjente en underforstått avtale eller intensjon om at TGS hadde plikt til å konvertere og / eller godta kontantbetalingen som fullt oppgjør:

Da Selmer 05.06.2009 søkte om fornyelse av og utvidelse av rammen på letelånet i DnB fra 500 til 800 millioner kroner i tråd med punkt 1 i the Overriding Joint Statement, skrev han blant annet at TGS ville ha en mulighet til å konvertere sitt lån til aksjer om SE ikke lyktes med å skaffe ytterligere egenkapital. Det fremgår også at SE siktet mot «en emisjon mot eksterne investorer i løpet av høsten 2010».

DnB innvilget søknaden.

Jan Morten Kreutz som var ansvarlig for DnBs tjenester til olje- og oljeleverandørindustrien, har forklart at de fleste mindre oljeselskap ikke vurderes som kredittverdige uten kravet på leterefusjon. SE fikk letelån fordi banken fikk pant i kravet på leterefusjonen.

Det forelå en finansiell due diligence av SE fra EY 08.06.2009. Det ble ikke identifisert «major findings», men understreket at det bare var foretatt «a high level Due Diligence based on inquiries to Skeie’s management and auditors». Det fremgår

ellers at SE sin revisor PwC ikke hadde fullført revisjonen for 2008 og at egenkapitalen i selskapet var tapt. Lånet fra ST ble omtalt slik: The company has partly been financed by Skeie Technology (main shareholder). As of 31 December Skeie Energy owed Skeie Technology MNOK 111. According to the management the outstanding amount was reduced to MNOK 65 in April 2009. This is in accordance with the loan agreement. ...

Det forelå en juridisk due diligence («red flag report») av SE fra advokatfirmaet Schjødt til Helland 18.06.2009: Det fremgår at rapporten bygde på opplysninger fra SE. Den konkluderte ikke med noen røde flagg, men beskrev følgende: The Company has over a relatively long period been stretched financially as is indicated in minutes of board meetings and other documents. Although several investment firms have been mandated to solicit investors and equity to the Company, one has not been able to attract any such other investors or capital, or at least not on terms found attractive enough. Further, the Company has tried to, but not been able to, dispose of any of its assets even though the administration has had a mandate for effectuating such sale.

Schjødt ga følgende anbefaling:

We would recommend that TGS perform a thorough financial and commercial analysis to verify that the Company will be able to meet its obligations as they fall due going forward, through available financing sources and is able to demonstrate a reasonable and realistic cash flow projection for at least the next 12 months, as well as to verify the business concept and business model of the Company and its subsidiary. Additionally, over a long period of time, capital infusion has been communicated, and the effects of lack of such contribution of equity need to be confirmed and business plan checked.

Verken DnB, EY eller Schjødt kan tas til inntekt for at SE var kredittverdig. Retten ser imidlertid ikke SE sin kredittverdighet som det mest sentrale ved vurderingen av om oppofrelsesvilkåret er oppfylt siden det var forutsatt at det skulle hentes inn ekstern kapital. Hamilton har da også forklart at TGS ikke så kredittrisikoen som det sentrale spørsmålet, men hvor sannsynlig det var at SE fikk inn ekstern finansiering. Han vurderte sannsynligheten for at SE ville greie dette som mer enn 50 prosent i et normalisert marked, og mente at alle trender i finansmarkedet gikk i riktig retning.

10.3.2 Sonderingene om tidlig konvertering for børsnotering

Ved årsskiftet 2009 / 2010 var differansen på beløpene som var blitt fakturert fra og betalt til TGS på rundt 255 millioner kroner. Fra midten av januar 2010 arbeidet SE for å få TGS

med på å konvertere denne differansen til aksjer i SE på et tidligere tidspunkt enn det avtaleverket åpnet for.

Slik retten ser det taler arbeidet for tidlig konvertering i seg selv for at denne differansen representerte en gjeld som var reell; retten har vansker med å se at det ville blitt nedlagt et slikt arbeid for en gjeld som ikke var det. Differansen ble gjennomgående omtalt som «receivables», «debt» og «outstanding balance». De tidsnære bevisene knyttet til dette arbeidet taler også for at planene om å innhente kapital gjennom en børsnotering (Initial Public Offering (IPO)), var reelle:

Selmer informerte Helland og Christiansen om at SE hadde planer om børsnotering med bistand fra First, og at TGS sine «equity conversion rights» ble sett på som en «showstopper» for dette, i det tidligere omtalte møtet 15.01.2010, jf. punkt 8.5.

Helland refererte til Hobbs samme dag:

They are looking to list Skeie Energy sometime during 2010, and ask us if TGS would be willing to convert to Equity part of the receivable prior to it becoming due. Also, if we would be willing to change the unconverted part into more like a long-term loan. ... There is a lot to think about around Skeie for us, and a lot of managerial steering from our side to be done to make sure we balance our wish to sell more data (and his wish to buy a lot) to preserving the value of the receivable we have got.

Helland varslet at det ville bli et tema for styret om TGS ønsket «to convert to equity before the receivables become due, or not». Han informerte om hva han hadde sagt til Selmer og hva han hadde gjort av egne refleksjoner:

We said TGS will not accept any conversion that would result in a loss for us.

We told him he had to make a business plan for the company for the coming years etc etc. Wells to drill, etc ... I'm thinking that with all the value we have "invested" in Skeie through our receivables, our main job now is to ensure that the company stays sound, can meet it's obligations this year and during the coming years, and do what we can to make it a successful listing and value creation through equity for us on top.

Hobbs svarte blant annet at han var mest bekymret for «the «long-term loan» part» og hvordan dette skulle sikres.

Saken kom opp på styremøte i TGS i Oslo 23.03.2010. Både Helland og Selmer deltok. Av referatet fremgår det at Selmer redegjorde for fremdriften i lete- og feltutviklingsarbeidet i

SE og betydningen av en tidlig konvertering for IPO. I referatet het det om spørsmålet om tidligkonvertering:

Selmer stated that management was looking at moving forward Skeie's expected IPO into August of 2010. Selmer stated that Skeie's debt to TGS made an IPO difficult and suggested that Skeie management might make a request for TGS to consider converting its debt to equity by June 1. The Board signaled to Selmer that TGS would consider the request provided that TGS would not be treated any less favorably than investors participating in the IPO. The Board requested that Skeie Management make a formal request for the early conversion for its consideration and Selmer agreed. ...

Slik retten ser det viser e-postene mellom Selmer og Helland i det videre arbeidet med sikte på tidligkonvertering at i det minste de to, hadde en intensjon seg imellom om at TGS skulle konvertere den akkumulerte restgjelden, og at Selmer internt i SE, fremstilte det slik at det gjaldt en underforstått avtale om konverteringsplikt:

Etter det retten kan se dukket uttrykket «en underforstått avtale» opp for første gang i en e- post som Selmer sendte til Helland på hans siste arbeidsdag som finansdirektør i TGS 30.04.2010. Selmer gjenga her hva som var Skeies hovedpoeng i spørsmålet om konvertering:

Han mente vi hadde en ”underforstått avtale” på at dere aksepterte en relativ høy konverteringskurs (gunstig for oss) på grunn av prisen på, og mengden seismikk vi hadde kjøpt, samt at vi ikke hadde fått direkte cash for hele det faktiske ”lånebeløpet”. Bottomline så var han ikke helt happy med å gi en YTTERLIGERE discount på en pre-ipo konvertering og mente at dere i alle fall burde ta risken på at vi klarer den ”forventede IPO pris” (han hadde også noen utredninger om at dere nesten fikk like mye aksjer nå med halve lånebeløpet som vi hadde avtalt for rammen på 500 mill i lån? – jeg må se på avtalen for å friske opp minnet på hva som står ang prosenter og lånestørrelse)

Han hadde tidligere i uken møtt noen investorer som muligens kunne være villige til å investere i Skeie Energy i dag slik at vi fikk nok penger til å drive selskapet ”unlisted” i ca ett år til – dvs inntil vi trenger de store pengene for utbygning av Bream/Krabbe– mao så kan listing tidspunkt være mindre firm enn jeg trodde for noen timer siden?

Han var imidlertid meget happy med samarbeidet og var MEGET innstilt på ”re- forhandle” avtalene slik de ligger i dag slik at dere gjerne får en enda bedre deal – men det måtte være en ”vinn-vinn” for begge parter som han sa

Selmer resonnerte videre:

Gitt at han får med seg et fåtall investorer til å ta selskapet videre i ett år til så regner jeg at han må gi en rabatt i forhold til forventet IPO pris til høsten? Jeg tror det som kan være spiselig for Bjarne er at vi gjør som jeg har vært inne på tidligere a) vi konverterer deler av gjelden på samme vilkår som de nye investorene – da får

dere være med på en forhåpentligvis hyggelig tur på aksjen frem til IPO og b) gjør om resten av gjelden til et ”ordentlig konvertibelt lån” slik at dette er ryddig og forutsigbart både for de nye investorene samt ifm IPOen. Det er sikkert mulig å notere et slikt lån slik at dere har mulig for å selge dere ut av det også.

Selmer har forklart at det ikke gjaldt noen underforstått avtale og at han her bare formidlet Skeies forestilling av avtalene. At TGS skulle ha akseptert en høy konverteringskurs med gjenytelser knyttet til mengden seismikk, prisen og kontantandelen, forsto han som et forhandlingsutspill fra Skeies side.

Etter rettens syn kan Selmers bruk av anførselstegn tale for at han refererte Skeies syn på at det gjaldt en underforstått avtale. Slik retten leser denne e-posten, fremgår det ikke klart at den underforståtte avtalen skal ha omfattet en plikt til å konvertere. For retten fremstår det også som uklart hva Selmer mente med at det burde etableres et «ordentlig konvertibelt lån».

Skeie har forklart at han ikke husker denne samtalen og at Selmer har brukt navnet hans mange ganger. Han har videre forklart at Selmer helt fra avtaleverket ble inngått, «gikk rundt og sa» at TGS kom til å konvertere fordi selskapet hadde en plikt til det. Han fikk ikke tak i begrunnelsen, men fikk høre at TGS ikke kunne komme inn på eiersiden med en gang, men at selskapet ville gjøre det senere. Slik Skeie så det, ville SE aldri greid å betale lånet til TGS på annen måte enn ved konvertering. Jakobsen har forklart at det var hans inntrykk at både Selmer og Skeie helt fra avtaleinngåelsen i 2009, mente at det gjaldt en plikt til konvertering; det var en slags «naivitet i rommet» knyttet til at dette skulle ordne seg til tross for avtaleverkets ordlyd.

Slik retten forstår Skeie og Jakobsen, ga med andre ord Selmer uttrykk for at det gjaldt en underforstått avtale, og at denne avtalen omfattet en konverteringsplikt.

Etter rettens syn støtter presentasjonen som Selmer brukte ved redegjørelsen for status i styremøte i ST 15.06.2009, Skeies forklaring om at Selmer tidlig «gikk rundt og sa» at TGS hadde plikt til å konvertere: Presentasjonen illustrerte hvordan kjøp av seismikk for 900 millioner kroner utløste et letelån på 630 millioner kroner som skulle brukes til å betale 45 prosent av fakturabeløpet (400 millioner kroner) og til «fri» egenkapital for SE (230 millioner kroner). Resten av fakturabeløpet på 500 millioner kroner skulle gjøres om til gjeld eller egenkapital i desember i året etter kjøpet. Det fremgår videre om betingelsene i forhold til TGS: Hvis Gjeld – morarente Hvis EK – konvertering basert på en verdi av SE på 1,25 mrd kroner Kan ikke kreve gjelden innløst Max eierandel i SE = 40% ved 500 mill lån konvertert

Etter rettens syn hadde Selmer til en viss grad rett i det tredje kulepunktet om at TGS ikke kunne kreve gjelden innløst. Interkreditoravtalen hindret TGS i å kreve innløsning før DnB hadde fått sitt. Avtaleverket mellom SE og TGS var derimot ikke til hinder for dette. TGS kunne med andre ord ikke kreve gjelden innløst med en gang, men på sikt.

For retten er det derfor mest nærliggende å forstå det tredje kulepunktet som et uttrykk for at Selmer fremstilte det slik at det gjaldt en plikt til konvertering. Bjørnholmen har da også forklart at han forsto dette punktet slik at det gjaldt en plikt til konvertering. Ingen andre har forklart seg om akkurat dette kulepunktet.

Helland har i likhet med Selmer bestridt at det gjaldt en annen avtale enn den som ble underskrevet. Han var ikke klar over at TGS hadde akseptert en høy konverteringskurs. Han hadde trodd at de hadde fått den beste de kunne få etter Carnegies verdivurdering.

Sett på bakgrunn av at dette var Hellands siste arbeidsdag i TGS, vurderer retten det som noe påfallende at Helland bare videresendte e-posten han fikk fra Selmer med Skeies hovedpoeng 30.04.2010 til Christiansen samme dag uten kommentarer.

Selmer sendte et tilbud om tidligkonvertering til styret i TGS 01.05.2010 slik styret i TGS hadde bedt ham om.

Tilbudet gikk i korthet ut på at TGS skulle få konvertere lånet til 500 kroner per aksje i løpet av de to påfølgende ukene eller før børsnoteringen i stedet for den opprinnelig avtalte kursen på 750 kroner. Det ble vist til at TGS hadde vært «a key provider of financing». Selmer opplyste at ST hadde akseptert å konvertere sitt lån (65 millioner kroner) til den samme kursen, og at den antatte kursen etter børsintroduksjon ville være 600 kroner per aksje. I følge Selmer ville TGS etter dette sitte med om lag 30 prosent av aksjene etter konverteringen.

Selmer skrev ingenting om en underforstått avtale eller intensjon i tilbudet til styret i TGS.

Tilbudet ble oversendt til Hobbs gjennom Helland og meldt inn som sak for styremøtet i TGS 05.05.2010. Hobbs stilte seg positiv til tilbudet gitt at verdsettelsen fra Carnegie året i forveien sto seg, og gikk etter forslag fra Helland, inn for en ekstern verdivurdering.

Retten er ikke kjent med hva som kom ut av styremøtet i TGS i mai 2010.

Hobbs holdt i saken i påvente av at TGS skulle få en ny finansdirektør etter Helland, og tok kontakt med Carnegie for bistand med verdsettelsen av SE.

Helland ble leid inn for noen timer for å bistå i konverteringssaken fra begynnelsen av mai. I en oppdatering til Hobbs 09.05.2010 stilte Helland spørsmål om hva styret i TGS mente

om konverteringstilbudet fra SE og tilføyde at det var i alles interesse om TGS sine planer ble kjent snarest mulig slik at SE kunne forberede børsintroduksjonen. Han informerte også om at Selmer hadde spurt ham om å bli finansdirektør i SE for å hjelpe dem med børsnoteringen. Helland skrev ingenting om en underforstått avtale eller intensjon i oppdateringen til Hobbs.

Helland tiltrådte stillingen som finansdirektør i SE 01.06.2010.

Det ble holdt et møte mellom Selmer, Helland, Hobbs og den nye finansdirektøren i TGS Kristian Johansen i Asker 02.06.2010. Det fremgår av et utkast som Helland lagde til et brev til TGS 03.06.2010 at Hobbs skal ha gitt beskjed i møtet om at TGS trengte enda en måned på å ta stilling til tilbudet om tidligkonvertering.

Etter rettens syn viser særlig tankene som Selmer og Helland delte om dette brevutkastet at i det minste de to hadde en intensjon seg imellom om at den akkumulerte restgjelden skulle konverteres, og at dette ikke hadde blitt tatt uttrykkelig inn i avtaleverket for å unngå problemer med skattemyndighetene:

Selmer hadde en del kommentarer og spørsmål til brevutkastet i en e-post 03.06.2010 som foranlediget nye kommentarer fra Helland. Helland la kommentarene fortløpende inn i e- posten fra Selmer 04.06.2010. På spørsmål fra Selmer om de burde jobbe gjennom den nye finansdirektøren (Johansen), eventuelt Carnegie, fremfor gjennom Hobbs, svarte Helland:

Det tror jeg er lurt... Kanskje jeg skal ringe ham...? Eller kanskje du..? Som du skriver under virker det som at de har glemt hele intensjonen med at de skulle konvertere og bli eiere, det var drivkraften. Data for equity. Og Robert ser nok ikke at hele fordringen kan bli null verdt, og at de må ”redde det som reddes kan” på en måte, og ta et evt forbigående tap på en strategisk investering istedet for å skrive av hele fordringen hvis de kjører SE på dunken med å nå plutselig si: Vi vil ha cash, dermed basta!

Det Selmer hadde skrevet om under var at både han og Skeie, oppfattet det slik at det gjaldt en intensjon om konverteringsplikt:

• Fokus på at intensjonen helt fra start (i allefall slik jeg og Bjarne oppfattet det) var at TGS ønsket seg en eierpost i et oljeselskap og at derfor lånet på et eller annet tidspunkt skulle konverteres til egenkapital. Konstruksjon med fordring, lån og senere konvertering var for å unngå problemer med skattemyndighetene. Det vi ikke tenkte på da var de issues som nå har kommet opp knyttet til IPO som gjør at vi må forsere konverteringen.

Hellands kommentar til dette punktet var:

Dette punktet må tas muntlig. (written track re skatt, norske myndigheter etc) . Det er dette TGS nå har glemt. De ser bare på avtaleverket, ikke ånden ibak avtalene!

Hellands kommentar til Selmer på at SE hadde fått «helt klar beskjed» fra sine rådgivere om at det ville være «umulig» å skaffe ytterligere finansiering hvis ikke TGS som et minimum kunne bekrefte at gjelden ville bli konvertert «på et eller annet tidspunkt» og gi forutsigbare vilkår for dette, var:

Kan tas skriftlig, men vi må passe på at vi ikke skriver noe som på en måte virker som om vi er konkurs allerede. (kan misforståes..). Mulig det er best å ta dette muntlig også hvis det skal skrives så sterkt. Jeg antyder jo dette litt mer soft i utkastet til brevet fra igår.

Hellands kommentar til Selmer på at det var viktig å få beskjed «asap» hvis ikke TGS hadde som intensjon å konvertere gjelden fordi det betød at SE måtte «begynne å «wind up the company» gjennom salg av assets» fremfor å fortsette «å bygge verdier for alle parter», var:

Dette bør vi legge inn i brevet fra igår. Men, se neste punkt, så det må da med også. Men hvis TGS ser at pengene vil komme, bare senere etter gjennomført salg, trenger de ikke skrive ned. Dette scenariet er litt ”iffy” for oss, for det kan gi TGS muligheten, hvis vi antyder at vi vil gjøre dette, til å ikke konvertere, få alle pengene sine, urettferdig, siden det ikke var intensjonen fra starten av, og gjøre utfallet av avtalen vi gjorde ifjor til en ”company breaker” for SE. Man burde kunne rope om rettferdighet, men det ser de kanskje ikke.

Selmer forlot tanken om å sende et brev og sendte i stedet en e-post til Hobbs med kopi til Helland 04.06.2010. Her skrev han verken om en underforstått avtale eller intensjon, men i korthet bare at SE trengte en snarlig avklaring for å få til en børsintroduksjon i august 2010 og at Keppel var villig til å gjøre en betydelig investering i SE før børsnotering hvis gjelden til TGS og ST ble konvertert.

At det hastet for SE, fremgår også av referatet fra styremøtet i TGS 03.06.2010. Styret i TGS besluttet her å engasjere Carnegie for en ny verdivurdering av SE. Styret satte også en rekke betingelser for en tidlig konvertering. En betingelse var at TGS ikke skulle selge mer seismikk til SE på kreditt. Referatet inneholdt ikke noe om en underforstått avtale eller intensjon om plikt til konvertering.

Carnegie oversendte et forslag til transaksjonsstruktur til SE 17.06.2010. Selmer og Jakobsen tok ikke forslaget godt imot. Helland forsvarte forslaget internt i SE med at det var viktig at begge sider fikk sitt. Dette burde «være et løp mellom venner fremover» og ikke «en start på en krig».

Etter rettens syn taler også Selmers e-post til Helland og Jakobsen 18.06.2010 for at han og Helland hadde en intensjon seg imellom om at TGS skulle konvertere. Han skrev:

Det er også viktig å ta med seg intensjonen i avtalen. Dette var et bidrag til egenkapital finansiering av skeie, ikke at skeie skulle kjøpe masse seismikk som vi strengt tatt ikke hadde behov for (og heller ikke fikk rabatt på) og derved bare lage oss et større finansieringsproblem for oss selv.

Vi har tross alt kjøpt mye seismikk uten å få rabatt. Dealen må derfor reflektere dette. Hvis tgs ikke vil bidra med ek så kan vi jo like godt levere tilbake seismikken og fjerne et kostbart lån til seismikk vi har lite behov for.

Intensjonen var at tgs skulle 'gi lån' på 500 mill og få 40% av selskapet. De har nå gitt lån for ca halvparten og burde derfor få ca 20% av selskapet.............

For å få ting til å fly videre er vi villige til å gi tgs en bedre deal enn avtalt, men det må være en grense for hvor lite risiko de skal måtte ta på et seismikk-kjøp vi ikke hadde gjort hvis vi hadde visst at de skulle sikre å få ut sine penger før eksisterende aksjonærer.

Som sagt vi må få til vinn vinn for alle parter - ikke bare tgs

Etter rettens syn taler e-postene internt i TGS i etterkant av styrebeslutningen 03.06.2010 for at selskapet mente å ha en reell restfordring på SE:

Det pågikk en e-postdiskusjon om justering av prosjektevalueringsmodellen (PEM) for NBR og MNR. Ifølge Kjølhamar ønsket SE å kjøpe større mengder MNR. Kjølhamar vurderte hvordan dette ønsket skulle reflekteres i modellen. Fredrik Amundsen som var controller i TGS, skrev 04.06.2010:

I am skeptical to put Skeie as such a significant portion of the sales for both these projects. We have decided to not accept anything but “normal” sales (no delayed payment terms) from them going forward, at least until they have gone public and the current outstanding balance is taken care of. This implies that Skeie needs a positive public offering and raise cash before these sales come in. Maybe you should consider lowering the likelihood of this happening.

Trommestad sa seg enig med Amundsen. Han skrev:

We need cash or normal sales/payment procedure from Skeie on additional data licensing for a period.

I think a likelihood of just below 50% in the PEMs would be more realistic.

Christiansen stilte spørsmål om når dette ble besluttet og fikk til svar fra Trommestad at det var «i går». Amundsen skrev at TGS måtte “stoppe disse prosessene” og “klart kommunisere” at TGS ikke kunne utvide sin “potensielle eierandel i Skeie”. Christiansen var av en annen oppfatning. Han skrev:

Det jo ikke slik av vi gir dem rene penger; vi ”trykker penger” som vi gir til Skeie. Når vi inntektsfører dette som et salg, så har vi et potensiellt problem i framtiden. Det finne jo en annen måte å gjøre det på.

Vi sikrer ikke vår utestående fordring ved å begrense Skeies mulighet til å utnytte skattemodellen, snarere tvert imot.

Amundsen avsluttet diskusjonen med:

Det er nok slik at det ”potensielle problemet i fremtiden” er i ferd med å bli nært forestående, og da ønsker ikke styret å lage det større. Det er vel også enighet om at Skeie har ganske mye data allerede til å ”sikre vår utestående fordring”.

Christiansen har forklart at han med utsagnet om at «vi «trykker penger»», mente at TGS solgte eksisterende data som ikke representerte nye kostnader som ble til penger hos SE ved hjelp av leterefusjon og letelån. Det potensielle problemet han tenkte på var hvis SE ikke gjorde opp for seg. Han mente at TGS ble best sikret om SE fikk kjøpe mer seismikk.

For retten ser det ut til at TGS ikke solgte mer seismikk på kreditt etter styrebeslutningen 03.06.2010. Også forsøkene på tidlig konvertering og børsnotering stoppet opp.

Det fremgår av en e-post som Hobbs sendte til Christiansen og Johansen 10.09.2010 at SE fortsatt forsøkte «to get funding from Keppel» og at de ikke hadde behov for at TGS tok en beslutning om tidlig konvertering. Hobbs skrev at han hadde fått opplysningene i et møte som han og Johansen hadde hatt med Selmer, Helland og Jakobsen uken i forveien. Selmer viste til det samme møtet i en e-post til Christiansen med kopi til Helland 03.10.2010. Det går frem at SE hadde fått råd om å utsette den planlagte børsnoteringen, men at selskapet var forberedt på å gå på børs straks markedet bedret seg.

10.3.3 Restruktureringen høsten 2010

Som nevnt arbeidet SE høsten 2010 for å restrukturere selskapet med sikte på å få inn Keppel som investor. Som også nevnt ble TGS sin fordring på SE delt i to; TGS fikk en fordring på om lag USD 21 millioner på hvert av selskapene SE (EPH) og SOG (det nye SE).

Slik retten ser det taler TGS sitt arbeid med å sikre sin fordring i forbindelse med denne restruktureringen, i seg selv for at selskapet mente å ha en fordring på SE som var reell; retten har vansker med å se hvorfor TGS ellers skulle nedlegge arbeide for å sikre en fordring som ikke var det:

Johansen uttrykte bekymring for at Skeie ville tømme SE før TGS sin kundefordring forfalt 27.12.2010, og at TGS ville stå «igjen med et selskap uten særlig stor verdi», i en e-

post til advokat Kjørnæs i WR 04.10.2010. Johansen ga advokat Kjørnæs i oppdrag å vurdere om SE kunne selge verdiene sine uten samtykke fra TGS. Selmer, Helland, Johansen og Kjørnes møttes 20.10.2010 for å diskutere avtaleverket mellom SE og TGS i lys av planene om å restrukturere SE.

Ifølge referatet fra møtet ønsket Johansen en håndfast plan før 03.11.2010 som var datoen for det siste styremøtet før «the due date» 27.12.2010. Han ba om å få balanseoppstillinger og kontantstrømanalyser av restruktureringen, inkludert historiske kontantstrømanalyser. Selmer og Helland beskrev behovet for å splitte SE i et utviklingsselskap og et leteselskap, samt overføre PL301 «from exploration assets to development assets».

Johansen lagde en kort presentasjon til styremøtet i TGS 03.11.2010. Under overskriften «Impairment at the end of 2010?» sto det at SE sin NAV ble vurdert å være på samme nivå som før, det vil si over en milliard kroner, og at dette var signifikant over TGS sin fordring. Risikoen for nedskrivning av fordringen ved årets slutt, ble vurdert å være liten hvis SE greide å forhandle seg frem til kommersielt sunne avtaler som sikret eierskapet til de viktigste lisensene. Det sto til slutt at det uansett var kritisk å sikre TGS sin kreditorposisjon.

Tilbakemeldingen fra Torleif Ernstsen i Carnegie på presentasjonen var at «asset verdiene» kunne bli lavere enn en milliard ved «en default» og et «fire sale», men at verdiene av eiendelene uansett var høye nok til at TGS fikk «recovery» siden det ikke lå «noe gjeld i mellom TGS og eiendelene».

Selmer sendte en statusoppdatering til Johansen og Christiansen med kopi til Helland 06.11.2010. Han skrev i korthet at SE arbeidet for å samle alle utbyggingsprosjektene i ett selskap og at SE hadde en seriøs interessent i Singapore (Keppel) for lisensen PL 301 og datterselskapet SOG. SE arbeidet derfor med å innhente offentlig godkjenning for overføring av PL301 til SOG.

Johansen svarte Selmer med kopi til Helland og Christiansen 12.11.2010 at TGS i prinsippet var positive til en restrukturering, men at PL301 hadde representert den vesentligste verdien i SE i Carnegies verdivurdering fra 2009 / 2010. For at PL301 skulle kunne overføres til SOG, måtte TGS sin kundefordring sikres ved at overføringen for eksempel var betinget av en garanti fra SOG.

Selmers hovedpoeng i svaret til Johansen samme dag, var at SE trengte «cash – og sannsynligvis mye av det», og at den beste måten for TGS å sikre sin investering på, var å hjelpe SE med å få «inn ytterligere cash».

Selmer ga en oppsummering til Johansen og Christiansen med kopi til Helland 16.11.2010. Han skrev at SE begynte «å få fryktelig dårlig tid» ettersom «kassa muligens» ville være «tom i desember». Dialogen med Keppel var kommet langt. Keppel ønsket imidlertid bare å investere i utbyggingsprosjekter og ville ha alle lisensene samlet i ett gjeldfritt selskap.

Selmer mente at SOG som hadde ¾ av Skeies utbyggingslisenser fra før, ville være et egnet redskap. Han kom innpå bakgrunnen for kjøpet av seismikken mot slutten av e- posten:

Jeg tror det er viktig at vi, som vi har diskutert tidligere, husker hvilken setting som lå til grunn den gangen Skeie kjøpte all seismikken ”på statens bekostning”; TGS skulle berge kvartalsresultatet sitt, TGS skulle få en del cash, Skeie skulle få en del cash – og det resterende (dvs lånets pålydende i forhold til det Skeie hadde fått ut i cash) var ”risket” i forhold til at man klarte å få en ”Revus prising” ut av lisensene. For å oppnå det siste så trenger jeg tid (og penger fra en rik investor).

Selmer har forklart at han med Revus-prising her, mente prising i et normalt marked.

Christiansen formidlet til Johansen samme dag at «sikkerhet i verdiene i» SE ikke var noe verdt «hvis kassa var tom», og at de måtte passe på at det ikke skjedde. Han fortsatte med å foreslå nytt salg på kreditt som en løsning:

Hvis ting ikke faller på plass med Keppel før den tid, bør vi forberede en nødløsning. Skal vi allikevel vurdere en liten 30/70 deal?

Vi må ikke stille oss slik at Keppel trekker seg.

Johansen svarte at dette ikke var lett og at TGS måtte spille på lag, men at de ikke kunne la Keppel spille dem helt ut heller. Han ville kontakte advokat Kjørnæs.

Selmer og Helland diskuterte verdien av PL301 seg imellom 01.12.2010. Argo Securities hadde et par uker før satt verdien til mellom 16 og 20 millioner kroner. Selmer ville sette verdien til 1,2 millioner kroner og viste til bokført verdi. Helland viste til at SE nettopp hadde sendt søknad til OED og FIN om overføring av PL301 til SOG til en ««markedsverdi» eller «fair value»» på 16 millioner kroner.

I en e-post til advokat Kjørnæs og Helland med kopi til Johansen, Skeie, Jakobsen og Carnegie samme dag skrev Selmer at PL301 var bokført til 1,2 millioner kroner og at denne lisensen representerte store økonomiske forpliktelser. Han understrekte at det var nødvendig å få tilført frisk kapital. SE søkte derfor om å overføre PL301 til SOG som i henhold til en avtale om emisjon, ville bli tilført frisk kapital. Lisensen ville gå tapt om den ble liggende i SE uten at dette selskapet ble tilført frisk kapital.

Etter rettens syn fortsatte Selmer denne e-posten som om TGS bare kunne få full betaling ved å konvertere. Han skrev:

Som diskutert i fjor sommer ved inngåelse av avtalen mellom TGS og SE så var det aldri lagt opp til en cash flow for å kunne betjene TGS sin gjeld i desember 2010. Frigjøring av cash i perioden før produksjonsstart på feltene (tidligst 2013/14) ville også bare være mulig hvis TGS konverterte sin gjeld til aksjer i SE og solgte disse aksjene. Dette er en mulighet TGS fortsatt har fra januar 2011.

Retten ser det som noe påfallende at det ikke foreligger noen tidsnære reaksjoner på Selmers fremstilling her, men finner ingen andre holdepunkter for at styret i TGS gikk inn på en underforstått avtale om plikt til konvertering.

10.3.4 12.04.-brevet

Slik retten ser det taler også det allerede nevnte 12.04.-brevet og forberedelsene til dette, jf. punkt 8.5 og 9.5.1, for at Selmer internt i SE fortsatte med å fremstille det slik at det gjaldt en underforstått avtale om plikt til konvertering overfor de nye styremedlemmene i EPH og det nye SE. Som nevnt la Selmer til rette for å gi de nye styremedlemmene en innføring ved å kalle dem inn til et møte 10.01.2011. Han sendte også ut en kort skriftlig orientering til Knudsen som den nye styrelederen i EPH. Her skrev han blant annet at EPH hadde «en gjeld til TGS på USD 21 mill (som vi må prøve å bli kvitt … kommer tilbake til dette)».

Selmer lagde en presentasjon som han gjennomgikk i møtet 10.01.2011. Ifølge presentasjonen skulle avdrag nummer to konverteres; det forelå en «agreed equity investment»:

• SE to acquire seismic for some 900 mill over a 3 year period.
• 30-50% paid in cash, 50-70% delayed payment and converted to shares at NOK 750/share.
• Combined with exploration loan this would free up some 360 mill i cash for SE (but a debt of 540 million).
• TGS stopped the deal after their 2009 result was secured and are now treating the debt as a ”normal seismic sale for cash” rather than the agreed equity investment.
• Status as of today: − SE has aquired seismic and services for USD 67 million − TGS has been paid USD 25 million in cash − Only USD 18 million has been freed up in cash for SE (due to tax dispute) − SE/SOG has a debt of some USD 42 million to TGS

I presentasjonen ble det fremholdt som ett fokusområde å få brakt TGS-gjelden i samsvar med verdien som TGS hadde bidratt med eller få den konvertert til den avtalte kursen. Det sto:

Ensure that the TGS debt is aligned to the value provided by TGS (or that the debt is converted to equity at the agreed price)

Basert på vitneforklaringene legger retten til grunn at Knudsen, Hovden og Ellingsen deltok på møtet 10.01.2011. Helland har forklart at han ikke kunne huske om han var til stede. Han trakk seg uansett ut av styret i EPH fra februar 2011.

Knudsen har med støtte i ordlyden i presentasjonen og forklaringene fra Hovden og Ellingsen forklart at Selmer informerte om at det gjaldt en avtale om konverteringsplikt. Selmer skulle ha sagt at dette ikke sto rett ut i avtalen fordi advokatene – feilaktig etter hans oppfatning – hadde ment at tingsinnskudd ikke kvalifiserte til leterefusjon. Ifølge Knudsen og Hovden ga Selmer også uttrykk for at TGS ikke hadde fulgt «intensjonen», «settingen» eller «forutsetningen» for avtalen. Han skulle ha blitt «dolket i ryggen» av TGS.

Det ble laget en aksjonsliste basert på diskusjonene i møtet. Ett punkt var å forhandle med TGS «ang reforhandling/konvertering av lån». Knudsen fikk ansvaret for dette.

Den 20.01.2011 fant det sted et nytt møte mellom Knudsen, Hovden, Ellingsen og Selmer. Knudsen, Hovden og Ellingsen har forklart at de ville ha Selmers oppsummering av saken. Knudsen orienterte Skeie om møtet mellom de fire i en e-post 21.01.2011. Det fremgår av denne e-posten at møtet hadde kommet frem til at Selmer skulle utarbeide handlingsalternativene til SE. Skeie var enig i dette.

Som allerede nevnt utarbeidet Selmer et notat til Knudsen, Hovden og Ellingsen 31.01.2011. Under det innledende avsnittet om bakgrunnen skrev han at TGS var blitt kontaktet ved påsketider 2009 fordi det gamle SE «trengte ytterligere finansiering for å drive selskapet videre», og at kontakten med PGS hadde gitt «innsikt i hvordan man kunne finansiere et E&P selskap med bruk av seismikk». Han fortsatte:

Diskusjonene med PGS gikk tregt og vi valgte å ta kontakt med TGS som var meget ivrige på å kopiere PGS sin modell slik at de også kunne bli deleier i et oljeselskap - gjennom å bruke seismikk som "aksjekapital".

Utgangspunktet var derfor; Skeie trengte cash for å drive videre, TGS ønsket en eierposisjon i et E&P selskap. I etterkant har vi forstått at den egentlige driveren for TGS sannsynligvis var å sikre sitt Q2-2009 resultat. Siden de ikke hadde kostnader med seismikken/salget så var dette nesten $65 mill rett på bunnlinjen!!! Og nå er de redde for å måtte reversere dette gjennom å ta nedskrivninger!!

...

Grunnen til at vi inngikk en 3 årig avtale var forøvrig vel så mye at vi trengte finansiering i mer enn ett år. Det ble i samarbeid med TGS utarbeidet et likviditetsbudsjett for perioden 2009-2011. Dette ble også presentert DNB i forbindelse med inngåelse av letelånet (vedlagt). Det er viktig å merke seg at det aldri var lagt opp til et budsjett hvor det ville være positiv kontantstrøm til å betjene hele seismikkjøpet. Jeg vil være overasket hvis TGS trodde at det var mulig å hente inn nye penger til selskapet som kun skulle gå til å betale for deres seismikk!!!

Han fortsatte om en felles muntlig forståelse om konverteringsplikt lenger ute i det innledende avsnittet:

Tanken bak at TGS måtte ha ca 40% betalt i kontanter med det samme var at dette skulle dekke deres kostnader knyttet til salget (dvs. hovedsakelig skatt). Mao så har de ikke hatt en eneste reell krone i kostnad knyttet til salget, men sitter med en fordring på 60% av salget mot Skeie. Kun ca halvparten av dette har Skeie fått ut som cash for bruk i driften av selskapet.

Skeie sitter derved igjen med en gjeld til TGS på det doble av hva vi reelt har fått utbetalt i cash. For å kompensere for denne skjevheten ble vi enige om en høy konverteringskurs for gjelden.

Selv om vi betalte listepriser for seismikken så var alle innforstått med at vi ville ha fått en rabatt på minst 30-40 % hvis vi hadde kjøpt seismikken på "normale vilkår". Men, vi var happy med å kjøpe seismikk på disse betingelser så lenge TGS aksepterte å konvertere gjelden til den avtalte høye konverteringskursen (750/aksje).

For å unngå potensielle problemer med skattemyndighetene så aksepterte vi risikoen ved ikke å ta med den "pliktige konvertering til 750/aksje" i de skriftlige avtalene. Med andre ord så valgte vi å stole på at TGS etterlevde vår felles muntlige forståelse om at lånet skulle konverteres til de avtalte betingelser. Her tok vi dessverre feil.

Han rundet av det innledende avsnittet med at målsettingen var klar; «vi ønsker at TGS skal konvertere sin fordring/gjeld til aksjer til den avtalte konverteringskurs».

Selmer skrev under avsnittet om forløpet etter kjøpet av seismikken sommeren 2009, om en muntlig avtale om konvertering:

Etter at TGS sikret sitt Q2-2009 resultat og seismikk markedet bedret seg så ble de plutselig (våren 2010) lite lystne på å selge oss mer seismikk og begynte i steden for å fokusere på hvordan de skulle kunne dra mer cash ut av Skeie. Spesielt etter at TGS ansatte ny CFO våren/sommeren 2010 så ble det kun fokus på å karre til seg mest mulig cash og i den grad gjeld skulle konverteres så måtte det være til en kurs som reflekterte en kurs som "garanterte" verdien for deres aksjer slik at de slapp å ta en nedskrivning på sin fordring.

Dette kom først frem sent på våren 2010 etter at vi - som på det tidspunkt hadde planer om å gå på børs i perioden juli-september 2010 - tilbød TGS å konvertere all sin gjeld til aksjer til en bedre kurs enn det som var avtalt (500/aksje fremfor 750/aksje). Våre rådgivere mente det var kritisk å få konvertert all gjeld før børsnotering og vi tilbød derfor en gunsigere deal for TGS siden de måtte konvertere tidligere enn det som opprinnelig hadde vært diskutert.

Litt av dilemmaet her var at Skeie var klar over at vi måtte gå på børs med en kurs som lå langt under det vi hadde planlagt/forventet hadde vi fått lov til å modne prosjektene og selskapet i et par år til, slik som planen var da vi innledet samarbeidet med TGS. Manglende salg av seismikk (og derved tilførsel av mer cash til Skeie) fra TGS sin side pushet oss til en fremskutt børsnotering og derved dårligere pris på aksjene ... , noe vi så måtte kompensere TGS for gjennom en bedre konverterings deal ! ! ! Dette er også et helt klart brudd på intensjonsavtalen hvor

TGS skulle være med å finansiere Skeie i tre år slik at vi fikk best mulig pris på aksjene når vi først gikk i markedet.

Gjennom disse diskusjonene våren/sommeren 2010 kom det klart frem at TGS ville ha mest mulig cash og ikke ville forholde seg til den muntlige avtalen om å konvertere gjelden til aksjer. Videre ble det klart at de ville ha garantier for "verdien" på det de eventuelt konverterte.

Selmer skrev under avsnittet med argumenter som understøttet intensjonen i avtalen:

• Det gir ingen mening at et lite oppstarts E&P selskap skal kjøpe seismikk for 100 vis av millioner - ingen investorer vil være med på det. Mao dette er ett aksjeinnskudd.
• Det ble aldri utarbeidet en plan for hvordan vi skulle få inn penger til å betale ytterligere cash (enn det som ble avtalt - dvs de ca 40%) for seismikken. Med andre ord det må hele tiden ha vært klart at gjelden skulle konverteres til aksjekapital. Hvis vi skulle ha betalt mer cash enn avtalt, hvorfor ble ikke også det avtalt upfront?
• Hva var insentivet til Skeie for å inngå avtalen om å kjøpe mye seismikk uten rabatt hvis ikke TGS også aksepterte å konvertere til en høy kurs? Med andre ord det var en gjensidig aksept for at vi betalte "for mye" for seismikken og at de skulle "for mye" for aksjene. At TGS skulle få full risikofri betaling for masse seismikk vi strengt tatt ikke hadde behov for uten å få rabatt er meningsløst.
• Hvorfor skal TGS dra nytte av (gjennom å eventuelt tvinge gjennom en konvertering til en lavere kurs enn 750/aksje) ved å bryte intensjonsavtalen om å finansiere Skeie i 3 år (slik at vi skulle få tid og mulighet til å få frem verdiene i feltene våre)?

Han pekte ut to løsningsalternativer: TGS konverterte til aksjer som avtalt eller videreførte gjelden.

Selmer har forklart at notatet var et resultat av føringer som Knudsen hadde gitt under fire øyne etter møtet 10.01.2011, og at han ble presset til å konstruere en intensjon i avtalen som ikke var der. Ifølge Selmer er det mye som bare er funnet på for å etterkomme presset fra Knudsen. Knudsen har bestridt at han har hatt et tomannsmøte med Selmer og at han har gitt slike føringer. Han var bare ute etter å få alle fakta på bordet og Selmer var den eneste som satt på disse. Han var også ute etter Selmers forslag til handlingsalternativer.

Slik retten ser det har Selmers forklaring på dette punktet liten støtte i andre bevis:

Det er på det rene at Selmer beskrev TGS-avtalen som en «agreed equity investment» allerede i presentasjonen han lagde til møtet 10.01.2011 før det påståtte tomannsmøtet med Knudsen.

Innholdet i notatet stemmer godt med hva han hadde gitt uttrykk for i e-poststrengen med Helland 03.06.2009. Innholdet stemmer også godt med for eksempel Skeies forklaring om at Selmer gikk rundt og sa at TGS skulle konvertere, og at det bare ikke kunne stå i avtalen på grunn av «et eller annet».

Det er dessuten tale om et internt notat som skulle sette de nye styremedlemmene inn i saken. I en etterfølgende e-post til Selmer, Hovden og Ellingsen 05.02.2011 ba Knudsen om at Selmer sjekket faktadelen «med en annen i systemet» slik at de «internt» var «helt sikre» på innholdet. At Knudsen ba Selmer om en faktasjekk, passer dårlig med at notatet var resultat av et press.

Selmer påtok seg å foreta en faktasjekk. Han har ikke kunnet bekrefte at han sjekket fremstillingen i notatet med noen andre.

Knudsen ville at Selmer skulle lage utkast til et «litt ydmykt brev, dog «jernhånd i silkehanske»» til TGS. Selmer lovet å gjøre sitt beste.

Etter dette arbeidet Selmer med et utkast til brev til TGS. Han fikk innspill fra Knudsen, Hovden og Ellingsen. I en e-post til Selmer, Hovden og Ellingsen 15.03.2011 insisterte Knudsen på et fysisk møte. Han begrunnet dette slik:

... Dere kjenner hele historien, jeg er fullstendig blank. Jeg kan ikke sitte å forfatte eller vurdere et brev av en slik karakter og viktighet uten kontinuerlig å spille ball med dere og stille spørsmål i tilknytning til nesten hvert eneste avsnitt. Det som ikke står der kan jo nesten være like viktig som det som står der.

De fire møttes 21.03.2011. Det ble arbeidet med nye utkast etter møtet. Det forelå et utkast fra Selmer 11.04.2011 som Knudsen syntes var «veldig greit». Dette brevet ble signert av lederen for HR og administrasjonen Hege Eikeland på vegne av styrene i EPH og det nye SE, og sendt til Hobbs i TGS 12.04.2011.

I brevet ble det innledet med at gjelden som EPH og det nye SE hadde til TGS, utgjorde et alvorlig hinder for videre finansiering og verdiskaping. Styrelederne i EPH og det nye SE ba derfor om et snarlig møte for å gi nærmere detaljer og diskutere mulige løsninger. Brevet fortsatte med en gjennomgang av avtalen om det strategiske samarbeidet mellom TGS og EPH. Her ble avtalens intensjon og realitet beskrevet slik:

1. Provide cash to E&P Holding for its further operations.
2. Provide TGS with an ownership in an E&P company (similar to what PGS had done).

The actual seismic, loan and other transaction documents were only put in place such that TGS could use old seismic to buy into EP Holding rather than having to use real TGS cash. This construction was made possible due to the favorable tax system put in place by the Norwegian Government to encourage new exploration activity in Norway. In combination with a bank's exploration loan facility, cash could be "created from seismic", and hence TGS investment in EP Holding funded by the Norwegian tax payers rather than TGS shareholders.

A three year financing plan related to E&P Holding's existing assets was prepared jointly between E&P Holding, TGS and DNBNor. The deal construction was such that for every NOK 100 million of old seismic acquired by E&P Holding the bank (DNBNor) would release some NOK 65 million in cash from the exploration loan facility. This loan would be repaid the following year when E&P Holding received its tax refund from the Norwegian Government.

Of the NOK 65 million released in cash, TGS would receive 30 million and the remaining NOK 35 million should go to finance EP Holding operations. However, this construction led to EP Holding owing TGS as much as NOK 70 million even though only NOK 35 million had been provided for in cash to EP Holding. The parties then agreed that this "outstanding debt" should be converted to EP Holding shares at a price which was fair related to the lower cash value actually provided to EP Holding.

In order to avoid any potential risk of the Norwegian tax authorities not accepting the "seismic sale" as genuine (and therefore not qualify for exploration tax refund), the formal/legal seismic, loan and other transaction documents had to be structured as if the seismic sale was genuine. For example, no conversion of debt could take place close to the seismic sale, neither was it possible to give EP Holding the intended put option such that it would be 100% sure that the "outstanding debt" to TGS could be converted to shares when required.

To protect TGS from any tax issues related to its investment in EP Holding, EP Holding's shareholders had to trust that TGS would honor the reality and intention of the deal rather than strictly following the text of the written legal documentation.

As TGS was struggling to fund their multi-client operations during the summer of 2009 as well as to utilize their Aceca consultants, EP Holding agreed to help out by paying a large portion of a 3D survey in the Barents Sea, as well as to contract several of the Aceca consultants with full payment. Neither the seismic nor the consultants were required to execute EP Holding's strategy of developing its existing discoveries (Bream, Krabbe and Flyndre).

In order to free up sufficient cash for the agreed three year business plan as well as to support the new multiclient surveys and the Aceca consultants, EP Holding "had to" buy seismic "priced" at some NOK 900 million over a three year period. I.e. the acquisition of seismic was not in any way related to EP Holding's requirement for seismic, purely an arrangement for TGS to "free up cash from seismic" to invest in EP Holding shares. But again, in order to protect TGS and make the seismic sale genuine, EP Holding committed to spend time and resources analyzing the seismic and using it in connection with licensing rounds (although these had no value to EP Holding as a development company). … It is clear to us that the TGS debt has to be converted at the agreed conversion price in order to make sense taking the intention and goals of the strategic cooperation into account, notwithstanding the actual use of the seismic (for a development company).

Det er med andre ord beskrevet en avtale om plikt for TGS til å konvertere som ikke kunne skrives rett ut for unngå risikoen for at norske skattemyndigheter ikke ville godta kravet om leterefusjon. Avtalen måtte derfor være muntlig.

Brevet inneholdt følgende oppsummering:

Both EP Holding and Skeie Energy are facing major challenges in the weeks to come. To be able to handle the situation a constructive contribution from TGS is required. This means that TGS must convert the "debt" in Skeie Energy AS and E&P Holding in accordance with the intention of the strategic cooperation.

As far as we can see this will be a good solution for TGS. TGS has already received NOK 151 million in cash from the cooperation and by converting its outstanding debt TGS will have the planned ownership in an E&P company with a potential for future value creation. The alternative, as we see it, is a considerable risk that TGS might have to write off its entire "debt" in Skeie Energy and E&P Holding.

For retten ser det ut til at det var Selmer som var mest sentral i utformingen av brevet. Han fikk i oppdrag å lage det første utkastet. Han var den som kjente saken og som ga Knudsen, Ellingsen og Hovden en innføring i den. Hovedsynspunktet i brevet om at TGS hadde en muntlig avtale om konverteringsplikt, var noe han hadde uttrykt ved tidligere anledninger.

Retten er etter dette overbevist om at Selmer og Helland hadde en intensjon seg imellom om at restgjelden skulle konverteres, og at Selmer fremstilte denne intensjonen som en muntlig avtalt plikt til konvertering, internt i SE.

Slik retten ser det får imidlertid verken Selmers og Hellands intensjon om konvertering eller Selmers fremstilling av at det gjaldt en muntlig avtalt plikt til dette, betydning for vurderingen av om oppofrelsesvilkåret er oppfylt med mindre det kan anses som bevist utover rimelig tvil at styret i TGS godkjente en slik intensjon eller avtale. Uten at en slik godkjenning kan anses bevist utover rimelig tvil, må det skriftlige avtaleverket legges til grunn. Det skriftlige avtaleverket oppfylte oppofrelsesvilkåret.

Etter rettens syn gir ikke TGS sin reaksjon på argumentasjonen for at det gjaldt en avtalt plikt til konvertering, sikre nok holdepunkter for at styret i selskapet hadde godkjent noe slikt. Responsen kan tvert om tale for at argumentasjonen kom overraskende:

Det fremgår av en e-post som Johansen sendte til Hobbs 19.01.2011 at han hadde snakket med Jakobsen og blitt orientert om endringene i styrene for EPH og det nye SE, og at han da hadde blitt informert om at EPH / det nye SE mente at det gjaldt en muntlig avtale om en plikt for TGS til å konvertere. Han skrev:

They clearly disagree to the written agreement between TGS and Skeie and state that there was an oral agreement made between the parties which clearly indicated that this was a “seismic to equity” agreement. They understand that Arne Didrik and myself will try to focus on the written agreement but as a result of this they will

terminate any discussion on management (and WR) level and have the Chairmen of the companies sort this out with each other.

They believe that TGS has got an extraordinary good agreement by securing half of the debt towards Skeie Oil & Gas.

They do not see from the oral agreements that were made initially that they would be obliged to pay back their SE debt and would consider to file for bankruptcy if they cannot reach an agreement with us. …

Perhaps you should let Hank know that they will likely be in touch. Again, their main agenda would be to have us agree that there was an intention behind the agreement that we have failed to recognize in recent discussions.

Da Hobbs videresendte 12.04.-brevet til Hamilton med kopi til Johansen, omtalte han det som «disturbing». Han skrev at det var særlig frustrerende lesning «given the fact that the Keppel funding has not appeared to have improved their situation». Hobbs ba Johansen ta kontakt med advokat Kjørnæs for bistand til svar og innspill til handlingsalternativer. I e- posten til Kjørnæs karakteriserte Johansen brevet «nærmest som et trusselbrev …».

Hamilton i TGS svarte 18.04.2011 med å avvise EPH og det nye SE sin faktumbeskrivelse:

The letter is based on facts that are not correct and misleading, and TGS-NOPEC Geophysical Company ASA ("TGS") strongly rejects your description of the facts. TGS entered into the agreements related to Skeie Energy AS (now E & P Holding AS) in good faith, and the agreements entered into represent the correct business relation between TGS and Skeie Energy AS at the time the agreements were entered into. This was also confirmed between the parties in the revised agreements entered into related to the transfer of assets from Skeie Energy AS to its subsidiary Skeie Oil & Gas AS and the subsequent new issue of shares in Skeie Oil & Gas AS to Keppel.

Hamilton rundet av med:

TGS sincerely hopes that Skeie will be able to resolve the financial difficulties that you describe in your letter so that both Skeie and TGS can recognize the creation of value originally envisaged by the parties.

11 Grovt skattesvik -

Ligningsloven § 12-2, jf.§ 12-1

11.1 Ligningsloven eller straffeloven (2005)

Det er tatt ut tiltale for grovt skattesvik eller medvirkning til dette etter ligningsloven § 12-2 nr. 1, jf. nr. 2, jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a. Disse bestemmelsene gjaldt på

handlingstidspunktet. De ble opphevet ved ikrafttredelsen av straffeloven

(2005) fra 01.10.2015 og erstattet av straffeloven

(2005) §§ 378 til 380.

Etter straffeloven

(2005) § 3 første ledd skal straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes med mindre lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen fører til et gunstigere resultat for tiltalte og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.

Noe forenklet rammet den opphevede ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav a både forsettlig og grovt uaktsomt skattesvik. Bestemmelsen fastsatte den øvre strafferammen til fengsel i to år enten overtredelsen var forsettlig eller grovt uaktsom. § 12-2 satte den øvre strafferammen for grovt skattesvik til fengsel i seks år.

I straffeloven

(2005) er forsettlig og grovt uaktsomt skattesvik regulert i to separate bestemmelser med forskjellige strafferammer. Forsettlig skattesvik er regulert i § 378. Den øvre strafferammen er som før fengsel i to år. Grovt uaktsomt skattesvik er regulert i § 380. Den øvre strafferammen er satt ned til ett år. For skattesvik som må anses som grovt, er den øvre strafferammen som før fengsel i seks år enten det er utvist forsett eller grov uaktsomhet, jf. § 379 og § 380 andre punktum.

Oppsummert består endringen fra de opphevede til de gjeldende bestemmelsene i at forsettlig og grovt uaktsomt skattesvik nå er regulert i to separate bestemmelser, og at den øvre strafferammen for grovt uaktsomt skattesvik nå er redusert fra to til ett år.

Fordi det ikke vil fremgå av strafferegisteret om skyldgraden var forsett eller uaktsomhet hvis ligningsloven anvendes, mens det vil gjøre det hvis straffeloven

(2005) anvendes, skal ligningsloven anvendes ved forsettlig skattesvik, mens straffeloven

(2005) skal anvendes ved grovt uaktsomt skattesvik, jf. HR-2017-553-A avsnittene 19-20, 23 og 29-32.

Forholdets identitet forblir uendret om bestemmelsen om grovt uaktsomt skattesvik i straffeloven

(2005) § 380 anvendes i stedet for bestemmelsen om forsettlig og grovt uaktsomt skattesvik i ligningsloven § 12-1, jf. straffeprosessloven § 38 første ledd, første punktum sammenholdt med andre ledd, andre punktum. Partene har uttalt seg om spørsmålet, jf. tredje ledd.

Både etter ligningsloven § 12-2 nr. 1 og straffeloven

(2005) § 379 vil det være tale om grovt skattesvik hvis det har ledet til eller kunne ha ledet til unndragelse av et betydelig beløp.

Etter forarbeidene til ligningsloven er det angitt at et skattebeløp på en million kroner «eller mer i dagens pengeverdi» vil være et betydelig beløp, jf. Ot. prp. nr. 21 (1991-92) punkt 5.2.3.1. I dagens pengeverdi vil 1,4 til 1,5 millioner kroner regnes som et betydelig beløp, jf. eksempelvis Borgarting lagmannsretts dom av 27.08.2018 i sak 17-035848AST-

BORG/03.

Dessuten vil det både etter ligningsloven § 12-2 nr. 1 og straffeloven

(2005) § 379 være tale om grovt skattesvik hvis det var utført på en måte som i særlig grad gjorde det vanskelig å oppdage.

11.2 Opplysningsplikten

Tiltalebeslutningene bygger på at opplysningsplikten etter kapittel 4 i ligningsloven som gjaldt på handlingstiden, er overtrådt. Disse bestemmelsene ble opphevet og videreført i kapittel 8 i skatteforvaltningsloven fra 01.01.2017.

Den alminnelige opplysningsplikten var regulert i § 4-1: Skatteyteren skulle «opptre aktsomt og lojalt», bidra til at hans skatteplikt ble «klarlagt og oppfylt» i rett tid og gjøre «oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret».

Bestemmelsen er ment å markere «et samarbeids- og lojalitetsforhold mellom den enkelte skatteyteren og skattemyndighetene for at ligningen og skatteoppgjøret skal bli riktig»; skatteyteren skal gi faktiske opplysninger «uoppfordret», jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-79) side

76. Det fremgår videre på side 122:

Anførsler og påstander om forståelsen og anvendelsen av skattelovgivningen kan ikke anses som uriktige opplysninger. Derimot vil anførsler som gir et uriktig uttrykk for skattyters rettsstilling for øvrig måtte anses som en uriktig opplysning i denne forbindelse, f.eks. en opplysning om at han leier en formuesgjenstand, mens han i virkeligheten eier den. Dette gjelder selv om skattyterens utsagn bygger på en uriktig forståelse av de rettsregler som har betydning for hans forhold.

Etter rettspraksis gjelder det en streng opplysningsplikt.

Den spesifikke opplysningsplikten var nærmere beskrevet i de etterfølgende bestemmelsene i kapittelet. I denne saken er det § 4-3 om kravet til at selvangivelsen skulle «inneholde spesifisert oppgave over skattyters brutto formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger» som hadde betydning for ligningen og § 4-5 nr. 4 om forsikring på at opplysningene i selvangivelsen var så fullstendige som han kunne gi, som er aktuelle.

11.3 Medvirkning

Straffansvar er betinget av at de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder skatteyterens egne skatterettslige forhold. Dette gjaldt etter den opphevede ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. Rt-2006-1598, og etter straffeloven

(2005) §§ 378-380, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) side 335-336.

Når skatteyteren er et upersonlig skattesubjekt – for eksempel et aksjeselskap – er det i prinsippet styrelederen eller den daglige lederen som har ansvaret for innsendelsen og

formelt gir opplysningene på vegne av selskapet, jf. eksempelvis Einar Harboes kommentarutgave til ligningsloven side 454.

For andre enn skatteyteren kan det derimot bli tale om medvirkningsstraff. Dette følger uttrykkelig av både ligningsloven § 12-1 nr. 2 og straffeloven

(2005) §§ 278-380, jf. § 15.

Straffansvar for medvirkning er betinget av at handlingen faller innunder det generelle strafferettslige medvirkningsbegrepet. Handlingen må ikke oppfylle gjerningsbeskrivelsen i det aktuelle straffebudet. Medvirkeren kan hjelpe til med overtredelsen av straffebudet både fysisk og psykisk (tilskynde). Det kreves ikke at medvirkningen har vært nødvendig for overtredelsen, jf. Rt-1989-1004. Den må imidlertid ha fylt en eller annen funksjon i forbindelse med den. Medvirkeransvaret etter ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav a rammer ikke bare personer som har nærhet til inngivelse av selvangivelse og utfylling av ligningspapirer. I Rt-2009- 1109 ble en som «i samarbeid med andre aktører, la til rette for et samordnet opplegg, hvoretter en rekke virksomheter innen omsetningskjeden for kebabsalg kunne unndra seg beskatning», vurdert som en medvirker etter denne bestemmelsen, jf. avsnitt 43. Det må være medvirket til brudd på opplysningsplikten. Medvirkeren skal bedømmes etter sitt eget forhold ved vurderingen av alle objektive og subjektive straffbarhetsvilkår, jf. eksempelvis Johs Andenæs Alminnelig strafferett, 5. utgave, side 338 flg.

Selv om en handling oppfyller alle kjennetegn på medvirkning, gjelder det en rettsstridbegrensning, jf. eksempelvis Erling Johannes Husabø Straffansvarets periferi side 95-120 og 143-155. Straffansvar vil normalt være utelukket for selgere av lovlig omsettelige varer også om selgeren har kunnskap om at varen skal bli brukt til en straffbar handling. Dette vil derimot stille seg annerledes hvis kunden sier åpent fra til selgeren at han skal bruke varen til en straffbar handling. Husabø skriver om dette på side 105: Med ei slik utsegn involverer han seljaren i planane på ein måte som opphevar den forretningsmessige nøytraliteten mellom partane, slik at seljaren vanskeleg kan stilla seg indifferent til planane lenger. Gjennomføring av salet vil i ein slik situasjon svært lett bli oppfatta som ein aksept av brotsverket, og dermed også ha eit element av psykisk medverking. Ved å fortelja om planane har kunden dessutan sjølv gitt ein sakleg grunn til å nekta sal. Difor er det meir nærliggjande å statuera medverkingsansvar i eit slikt tilfelle. ...

11.4 Vilkåret om skattemessige fordeler

Både ligningsloven § 12-1 og straffeloven

(2005) §§ 278 og 280 inneholder et årsaks- og et virkningsledd. Det må være gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger (årsaken) som har eller kan ha ført til skattemessige fordeler (virkningen). For virkningsleddet gjelder det bare et krav til simpel uaktsomhet.

Det er ikke omtvistet i denne saken at straffansvar er betinget av at de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. En samlet rett legger også dette til grunn:

Det fremgår av forarbeidene til endringer i straffeloven

(2005) at dette vilkåret fulgte av ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 11.6.4.3. Justisdepartementet ga følgende begrunnelse for å videreføre vilkåret:

Som påpekt av Finansdepartementet vil det ikke være naturlig å klassifisere en handling som skattesvik når opplysningsfeilen ikke kan virke inn på skattefastsettingen. Departementet ser heller ikke andre tungtveiende hensyn som tilsier at det er behov for å straffe skatteyteren når opplysningssvikten ikke kunne ha fått betydning for ligningsresultatet.

Justisdepartementet ser her ut til å ha sluttet seg til andevoterende (obiter dictum) i Rt- 1999-223 som på side 239 uttalte at opplysningsplikten etter ligningsloven § 4-1 ikke kunne løsrives fra hva som er riktig beskatning, og at den var begrenset til å gjelde opplysninger som er nødvendige for å få gjennomført en skatterettslig korrekt ligning. Han fortsatte:

Straffebestemmelsen i § 12-1 nr 1 må tolkes på denne bakgrunn. … Etter min mening må denne bestemmelse både før og etter lovendringen [i 1992] forstås slik at det er et vilkår for straff at det er gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om forhold som er relevant ut fra en riktig forståelse av skatteloven. Denne tolkingen støttes av tungtveiende reelle hensyn. Jeg kan vanskelig se at staten skal ha noen legitim interesse i – under trussel om straff – å fremtvinge opplysninger som ikke er nødvendige for å gjennomføre en materielt riktig ligning. Som nevnt finner et flertall – tingrettsdommer Jannicke Johannesen og den fagkyndige meddommeren Gro Seim – det bevist utover rimelig tvil at tilknytningsvilkåret etter skatteloven § 6-1 ikke er oppfylt. Flertallet må da gå videre og vurdere om opplysningsplikten er overtrådt og i tilfellet om overtredelsen var grov.

Som nevnt har et mindretall – den fagkyndige meddommeren Sverre Dyrnes – kommet til at både tilknytnings- og oppofrelsesvilkåret etter skatteloven § 6-1 er oppfylt. Eventuelle uriktige eller ufullstendige opplysninger vil slik mindretallet ser det da ikke ha kunnet ført til skattemessige fordeler. Mindretallet går derfor ikke inn på om opplysningsplikten er overtrådt, men stemmer for at Selmer skal frifinnes. Siden det ikke foreligger en straffbar handling fra Selmers side som Helland og noen med hjemmel til å representere TGS kan ha medvirket til, stemmer mindretallet for at også de skal frifinnes.

11.5 Flertallets bevisvurderingstema

Oppsummert; hvis flertallet finner det bevist utover rimelig tvil at Selmer forsettlig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene på vegne av SE som han forsto eller burde ha forstått kunne føre til skattemessige fordeler, skal han dømmes etter

ligningsloven. Hvis flertallet ikke finner det bevist utover rimelig tvil at han har handlet forsettlig, men at han grovt uaktsomt har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som han burde ha forstått kunne føre til skattemessige fordeler, skal han dømmes etter straffeloven (2005). Han skal ellers frifinnes.

Oppsummert; hvis flertallet finner det bevist utover rimelig tvil at Helland forsettlig har medvirket til brudd på opplysningsplikten som han forsto eller burde ha forstått kunne føre til skattemessige fordeler på en rettsstridig måte, skal han dømmes etter ligningsloven. Hvis flertallet ikke finner det bevist utover rimelig tvil at han har handlet forsettlig, men at han grovt uaktsomt har medvirket til brudd på opplysningsplikten på en rettsstridig måte, skal han dømmes etter straffeloven (2005). Han skal ellers frifinnes.

12 Flertallets skyldvurdering for

Selmer

Flertallet finner det bevist utover rimelig tvil at Selmer forsettlig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som han forsto kunne føre til skattemessige fordeler.

Selmer har objektivt sett gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene på vegne av SE:

Selmer underskrev selvangivelsen for SE for 2009 som selskapets daglige leder, og ga ved denne underskriften forsikring på at opplysningene var så fullstendige som han kunne gi. I selvangivelsen er kjøpet av seismikk fra TGS oppført som en helt ordinær fradragspost. I et av vedleggene til selvangivelsen het det under avsnittet med overskriften «Direkte kjøp av seismikk i 2009»:

Skeie Energy har også i 2009 investert betydelige ressurser i kjøp av seismikk for egen bruk både fra TGS og PGS. ... Ved inngåelse av kjøp seismikk har Skeie Energy fremforhandlet utsatt betaling på deler av kostnaden. Leverandør har krevd konverteringsrett til aksjer i Skeie Energy som sikkerhet for betalingen.

Tolkning av 2D og 3D seismikk data er basisen for all olje og gass leting. Seismisk tolkning representerer den viktigste byggestein for både de store olje selskaper samt for de mindre nyetablerte selskaper. Skeie Energy har derfor svært tidlig besluttet å kjøpe en solid seismikk database som basis for våre interne evalueringer av leteprospekter på Norsk Sokkel.

Grundig tolkning av seismikk før man beslutter å bore letebrønner er i mange tilfeller helt avgjørende for å unngå å bore for mange tørre brønner. Boring av letebrønner er meget kostbart og Skeie Energy har derfor valgt å foreta upfront investeringer i seismikk slik at vi er i best mulig posisjon til å redusere de totale letekostnader.

De fleste leteprospekter som er lokalisert i de modne områdene i Nordsjøen, er som oftest dekket med eksisterende 3D seismikk. Skeie Energy kjøpte derfor PGS sin 3D MegaMerge, både for Nordsjøen og Norske havet. Denne MegaMerge representerer all innhentet, tilgjengelig og frigitt 3D seismikk pluss PGS 3D innsamling, sett sammen som en stor, høy kvalitets, fortløpende og internt konsistent seismikk 3D kube.

TGSNopec har spesialisert seg i innhenting av «long offset» 2D seismikk data over hele den norske kontinental sokkel. Seismikk innsamlingskablene er 10 km lange som er ca den doble lengden av ordinær seismikk innsamlings kabler. Kostnaden for å anskaffe og prosessere disse datasett er derfor dyrere enn normalt. Datasettene blir kallet «Renaissance datasetts», fordi «long offsett» gir både økt oppløsning og dybde, samt bredere «offsett» område for å gjennomføre AVO (Amplitude Versus Offset) studier som gir letepersonell en renessanse for å finne nye olje gass forekomster på norsk kontinental sokkel. NSR (North Sea Renaissance), MNR (Mid Norway Renaissance) og BNR (Barents Sea Renaissance) datasett har blitt brukt i stort omfang i Skeie Energy, både i TFO lisens søknadsrunder samt i nominasjon av blokker i den 21. tildelingsrunde i Norskehavet og Barentshavet.

Selmer opplyste med andre ord at SE hadde kjøpt seismikken fra TGS for å bruke den i leteaktivitet; han opplyste at formålet var å skape inntekter fra leteaktivitet.

Siden det etter flertallets bevisvurdering ble kjøpt seismikk med finansiering som hovedformål, har Selmer med dette gitt opplysninger som ikke var i samsvar med de faktiske forholdene. Han har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold som var relevant ut fra en riktig forståelse av skatteloven. Han har holdt tilbake opplysninger som var nødvendige for å få gjennomført en materielt riktig ligning.

Selmer har også subjektivt sett gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene:

Selmer hadde bevissthet om hvilke opplysninger som ble gitt og ikke gitt til ligningsmyndighetene. Han har stått inne for opplysningene i sin forklaring for retten.

Selmer hadde også bevissthet om alle momentene som etter flertallets vurdering alt i alt beviser utover rimelig tvil at tilknytningsvilkåret ikke var oppfylt, og som innebærer at opplysningene han ga, var uriktige eller ufullstendige; han var kjent med at det ble kjøpt seismikk som det ikke var behov for, og at finansiering var hovedformålet:

Selmer visste at det var finansiering, og ikke seismikk som SE manglet. Det var han som utviklet den treårige planen for å løse finansieringsproblemet med leterefusjon. Det var han som lanserte denne planen overfor TGS. Flertallet legger ved denne vurderingen vekt på bevisene som er behandlet i punkt 8.2 og 8.3.

Selmer visste også at størrelsen på kjøpet ble fastlagt ut fra beregninger av behovet for finansiering, og ikke ut fra behovet for seismikk. Han skrev om et «cash behov» som

skulle dekkes med seismikk. Han gjorde beregningene. I hans beregninger økte «cash behovet» med brønnforpliktelsene, og ikke med behovet for seismikk. I hans beregninger var det også lagt inn betaling av gammel gjeld. Han tok del i beslutningen om størrelsen på kjøpet (det økonomiske volumet). Han forhandlet parallelt med PGS om kjøp av et helt annet seismikkprodukt i den samme økonomiske størrelsesordenen som med TGS, og så det med andre ord som underordnet om det ble kjøpt 3D eller 2D, EP eller LP og om det ble kjøpt seismikk for Nordsjøen eller hele sokkelen. Det overordnede for ham var å få fylt opp det økonomiske volumet for å få dekket behovet for finansiering. Det ble kjøpt en stor andel LP med lav kontantandel. Det ble kjøpt seismikk for hele sokkelen for å få fylt opp det økonomiske volumet. Selmer tok også del i denne beslutningen. Flertallet legger ved denne vurderingen vekt på bevisene som er behandlet i punkt 8.3.

Selmer visste at kjøpet var uvanlig stort. Han visste at beslutningene om størrelsen på kjøpet og havområdene ikke var forankret hos letefolkene som var underordnet ham i SE. Han tok del i disse beslutningene før han involverte dem. Han visste også at størrelsen på kjøpet ikke sto i forhold til behovet og muligheten for å bruke seismikken til å skape inntekter fra leteaktivitet. Han hadde fått innspill på dette fra Tellefsen. Han visste således at det ble kjøpt seismikk som det ikke var behov for. Hans etterfølgende uttalelser om at det var kjøpt «masse seismikk» som SE «strengt tatt ikke hadde behov for», kaster lys over dette. Flertallet legger ved denne vurderingen vekt på bevisene som er behandlet i punkt 8.4 og 8.5.

Selmer var kjent med at de uriktige eller ufullstendige opplysningene kunne gi skattemessige fordeler. Hovedformålet med kjøpet som han ga uriktige eller ufullstendige opplysninger om, var skattefradraget i seg selv. Flertallet legger ved denne vurderingen vekt på en totalvurdering av bevisene som er behandlet i punkt 8.

For Selmer spilte det ingen rolle at det var kjøpt «masse seismikk» som SE «strengt tatt ikke hadde behov for» siden han la til grunn at restgjelden skulle konverteres i aksjer. Slik han la opp til, ville SE fått et kontantbidrag fra staten – forskuttert av DnB – for denne seismikken som langt oversteg SE sine kostnader med kjøpet.

Etter flertallets syn er Selmers forhold grovt, jf. ligningsloven § 12-2.

Grensen for hva som regnes som et betydelig beløp, er klart overskredet her. Selmer var godt kjent med at unndragelsen gjaldt et betydelig beløp. Han hadde regnet seg frem til beløpet. Overtredelsen var også utført på en måte som gjorde det vanskelig å oppdage. Selmer visste dette. Han sto for utførelsen. Han tok initiativ til å få endret strategien slik at den passet med kjøpene, jf. punkt 8.3.3 og 8.3.9. I valget mellom ulike seismikkpakker, så han hen til risikoen for at skattemyndighetene skulle følge ekstra godt med, jf. punkt 8.4.3. Han visste at avtaleverket var utformet for å vise at det var tale om «genuine sale» og at det ble gjort bruk av seismikken for å skjule overtredelsen for skattemyndighetene, jf. punkt 8.5.

Selmer blir etter dette å dømme for forsettlig overtredelse av ligningsloven § 12-2 nr. 1, jf. nr. 2, jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. § 4-1, jf. § 4-3, jf. § 4-5 nr. 4.

13 Flertallets skyldvurdering for

Helland

Helland er tiltalt for medvirkning til det grove skattesviket, jf. ligningsloven § 12-1 nr. 2 og straffeloven

(2005) § 15. Foranlediget av prosedyren til Hellands forsvarere, bemerker flertallet at det vurderer tiltalebeslutningen mot Helland for å oppfylle kravene i straffeprosessloven § 252, jf. EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav a: Det er rett nok ikke gitt opplysninger om tid og sted i form av dato og geografisk plassering for det straffbare forholdet, jf. § 252 første ledd nr. 4). Opplysningene som er gitt om selve medvirkningshandlingen, er bare at Helland «muliggjorde» SE sitt krav på «leterefusjon basert på krav om fradrag for utgiftene til kjøpene av seismikk» ved «å legge til rette for at TGS ... inngikk avtalene om salg av seismikk, bl.a. ved å forhandle frem og signere avtalene». Det er i tillegg gitt opplysninger om at kjøpet ikke ble inngått for å skape fremtidige inntekter, og at det ble lagt opp slik at SE ikke skulle ha noen kostnad knyttet til å bli eier av seismikken. Slik flertallet ser det gir denne tiltalebeslutningen Helland tilstrekkelig grunnlag for å forberede sitt forsvar og sikre seg mot overrumpling når den ses i sammenheng med bevisoppgaven og sakens dokumenter, jf. Rt-2001-38 og Rt-2008-118.

Det straffbare forholdet er individualisert til at han la til rette for skattesviket ved å forhandle frem og signere avtaleverket på forsommeren 2009 enten han befant seg på kontoret sitt i Asker eller et annet sted – for eksempel på reise til Houston, Texas. At ingen av forsvarerne – heller ikke Hellands forsvarere – verken så det som nødvendig med en presisering av tiltalebeslutningen eller med en skriftlig redegjørelse for saken etter straffeprosessloven § 262 tredje ledd i det første saksforberedende møtet 26.06.2017, taler etter flertallets syn for at også Helland har ansett seg for å ha tilstrekkelig grunnlag for å forberede sitt forsvar. Det ble for øvrig utarbeidet en skriftlig redegjørelse etter denne bestemmelsen etter ønske fra retten 18.09.2017. Flertallet ser heller ikke holdepunkter for at etterforskningen lider av svakheter som må lede til frifinnelse på ulovfestet grunnlag som i Rt-1998-407.

Fortsatt foranlediget av prosedyren til Hellands forsvarere, bemerker flertallet endelig at det ikke ser at bestemmelsen mot konkurransevridende statsstøtte i EØS-loven artikkel 61 kan være til hinder for domfellelse for medvirkning til brudd på plikten til å gi opplysninger som ville vist at vilkårene i skatteloven § 6-1 ikke var oppfylt. Enten

leterefusjonsordningen er strid med EØS-retten eller ikke, vil det verken være rom for skattefradrag eller leterefusjon. Flertallet finner det bevist utover rimelig tvil at Helland forsettlig har medvirket til bruddet på opplysningsplikten som han forsto kunne føre til skattemessige fordeler.

Helland har medvirket objektivt sett:

Skattesviket ville ikke vært mulig uten avtaleverket. Helland ble TGS sin «driver» i forhandlingene med SE. Han la således til rette for skattesviket ved å forhandle frem avtaleverket. Hans medvirkning var et nødvendig og viktig bidrag til skattesviket.

Helland har også medvirket subjektivt sett: Da Helland la til rette for skattesviket ved avtaleinngåelsen på forsommeren 2009, kunne han rett nok ikke vite presist hvilke opplysninger som SE ville gi til ligningsmyndighetene året etter. Han visste imidlertid at kjøpet skulle legitimere et krav på leterefusjon for SE. Han ble fra den første kontakten med Selmer innviet i at SE hadde «adgang til «letefinansiering»». Han ble videre innviet i at Selmer hadde «regnet på ... muligheten for ... å konstruere en deal» som gjorde det mulig for SE å gi TGS kontrakter som i det minste dekket TGS sine kostnader samtidig som SE fikk finansiert sin virksomhet ved hjelp av leterefusjon og letelån. Flertallet viser til bevisene som er behandlet i punkt 8.3.1. For å få dette til, måtte det nødvendigvis bli gitt opplysninger basert på at vilkårene for slik refusjon var oppfylt. I tillegg til at Helland var kjent med at kjøpet skulle legitimere et krav om leterefusjon, var han kjent med de fleste momentene som etter flertallets vurdering alt i alt beviser utover rimelig tvil at kjøpet av seismikken ikke oppfylte tilknytningsvilkåret.

Han var med andre ord kjent med at det ble kjøpt seismikk med finansiering som hovedformål. Helland visste fra første stund at det var finansiering og ikke seismikk som SE manglet. Det første utspillet fra Selmer var begrunnet i behov for finansiering og ikke i behov for seismikk. Helland fikk oversendt årsrapporter for SE og ble innviet i SE sine vansker med å finansiere løpende drift. Da Helland gjengjeldte Selmers takk for det første møtet i e- posten 20.04.2009, skrev han at han han hadde sett artikkelen om Skeie i Dagens Næringsliv lørdagen før (18.04.2009) der det fremgikk at SE ikke hadde økonomisk ryggrad til å leie inn SKDPs nye borerigg som planlagt og at SE hadde et udekket finansieringsbehov, jf. punkt 8.3.1.

Helland visste at det hastet for SE å få finansieringen på plass. Han visste også at det hastet for TGS siden salget for Q2 2009 lå an til å bli svakt og siden PGS var inne som konkurrent. Han har forklart at han ba om å bli «the driver» fordi det hastet.

Helland var kjent med at størrelsen på kjøpet ble fastlagt etter beregninger av behovet for finansiering av driften og gammel gjeld, og ikke ut fra behovet for seismikk. Han ble innviet i den treårige planen med leterefusjon som en finansieringsløsning. Han fikk

tilsendt Selmers regneark (Christians file) som skulle «simulere cash behovet (som vi må prøve å dekke med seismikken)» og som skulle vise «hvordan en «seismikk deal»» kunne «finansiere SE». Han fikk innblikk i Selmers syn på at det fantes «mange alternative måter å snekre sammen seismikk kjøp og tilhørende marginer» og at det var en kabal som skulle gå opp. Hellands tidsnære tilbakemeldinger viser at han forsto den treårige planen og regnearket. Han forklarte planen videre internt i TGS og utviklet regnearket videre til Arnes file. Flertallet legger ved denne vurderingen vekt på bevisene som er behandlet i punkt 8.3.1, 8.3.2 og 8.3.5.

Helland visste at SE forhandlet parallelt om et helt annet seismikkprodukt med PGS. Han visste at det var underordnet om det ble kjøpt EP eller LP. Med hans bistand ble det kjøpt mindre EP og mer LP. Med dette økte likviditetstilførselen til SE. Han visste også at det var underordnet hvilke havområder det ble kjøpt seismikk for, og at det overordnede var å få fylt opp det økonomiske volumet. Han foreslo å snu sponsordealen for Hoop slik at SE forhåndsfinansierte en større andel av prosjektet og fikk utsatt inntektsdelingen i tid. Han sørget for at volumet ble fylt opp ved å tilby seismikk for hele den norske sokkelen. Han reagerte positivt på Hamiltons forslag om ekstraordinær innleie av båter om nødvendig. Han visste at SE ønsket å øke kjøpene med økte brønnforpliktelser uten at dette hadde sammenheng med et økt seismikkbehov. Flertallet legger ved denne vurderingen vekt på bevisene som er behandlet i punkt 8.3.4, 8.3.5, 8.3.6, 8.3.7 og 8.3.8. Helland hadde fått råd fra WR om at kjøpet måtte være relevant og av kommersiell verdi for SE, jf. punkt 10.1.2. Helland forsto at kjøpet var uvanlig stort for et lite oljeselskap som SE.

Han omtalte salget som «TGS largest deal ever». Han visste at beslutningen om størrelsen på kjøpet og havområdene ble tatt før letefolkene i SE ble involvert i utvelgelsen av seismikk. Det var han som måtte forklare forskjellen på seismikkproduktene til PGS og TGS for Selmer. Helland var klar over at avtalen om strategisk samarbeid ble inngått før utvelgelsen av seismikk var kommet i gang. Han så at Tellefsen ikke hadde detaljert oversikt over TGS sin kompetanse og at han bare fylte opp med seismikk innenfor de økonomiske rammene som andre hadde fastsatt. Han så at Tellefsen visste lite om planene for Barentshavet enda de skulle være «a key focus» for SE sin TFO2009-søknad. Han så at hensynet til budsjetter og regnestykker som skulle gå opp og behovet for å fylle opp det økonomiske volumet, fikk betydning for utvelgelsen av seismikk. Han så at Selmer valgte å dreie over til 3D og ikke gå helt «bananas» på eksisterende data for at ikke skattemyndighetene skulle følge nøye med.

Han visste at kjøpet ikke sto i forhold til behovet og muligheten for å bruke seismikken til å skape inntekter fra leteaktivitet selv med konsulenthjelp fra Aceca, og at det ble kjøpt seismikk som det ikke var bruk for. Han fikk tidlig informasjon om at SE var nyetablert og at selskapet hadde 14 ansatte og 7 lisenser. Flertallet legger ved denne vurderingen vekt på bevisene som er behandlet i punkt 8.4.1, 8.4.2, 8.4.3, 8.4.4 og 8.4.5, jf. 8.3.1. Hellands etterfølgende uttalelser til Hobbs 15.01.2010 om at han følte at Selmer gravde seg «more into a hole by doing a lot of LP he does not need now, in order to get short-term cash flow», kaster ytterligere lys over hans innsikt i modellen. Flertallet viser til punkt 8.5.

Også en e-post som Helland sendte til Hobbs 09.05.2010 kaster lys over hans innsikt i modellen. Etter å ha gitt en oppdatering på at SE hadde levert selvangivelse for 2009, skrev han om SE sitt ønske om å kjøpe mer seismikk for å skaffe cash:

They want to buy more seismic from TGS which would generate cash this summer for them (can draw on the bank facility by presenting the invoice to the bank and pay 30% to TGS (LP) or 50% if EP.

Helland visste etter dette også at bruddet på opplysningsplikten kunne føre til skattemessige fordeler. Han var innforstått med at hovedformålet var skattefradraget i seg selv. Han visste at han la til rette for dette uberettigede fradraget ved avtaleinngåelsen. For Helland var det også logisk at SE hadde kjøpt «masse seismikk» som selskapet «strengt tatt ikke hadde behov for», siden også han la til grunn at restfordringen skulle konverteres til aksjer i SE. Slik han la opp til, ville SE fått et kontantbidrag fra staten – forskuttert av DnB – for denne seismikken som langt oversteg SE sine kostnader med kjøpet. Helland var i likhet med Selmer klar over momentene som tilsier at skattesviket må anses som grovt. Han hadde utvekslet regneark med Selmer som klart viste at det var tale om unndragelse av et betydelig beløp.

Flertallet ser etter dette ikke grunnlag for å frita Helland fra straffansvar basert på manglende rettsstrid, jf. det som er skrevet om rettsstridsbegrensningen i punkt 11.3: Slik flertallet ser det viser bevisene som er behandlet under punkt 8.3 og 8.4 at han ble involvert på en slik måte at han ikke kan anses for å ha opptrådt som representant for «en vanlig leverandør» slik han har forklart, men på en slik måte at hans forretningsmessige nøytralitet må anses opphevet. Han gikk utover det som er vanlig i et rent leverandørforhold. Etter flertallets syn kaster Hellands etterfølgende rådgivning og bistand til SE i forhandlingene med PGS sommeren 2009 om gjelden på 57 millioner kroner etter kjøpet i desember 2008, ytterligere lys over at han ikke bare opptrådte som representant for en vanlig leverandør. Helland forsøkte for eksempel å hjelpe SE ved å gjøre tilpasninger i salget fra TGS slik at letelånsfasiliteten kunne gi rom for ytterligere kjøp fra PGS for nedbetaling av gammel gjeld til PGS.

Helland skrev (18.08.2009): Gjorde litt endringer, hvor du kjøper for 107 mill i LP av TGS is Q4 istedet for 180 som planlagt, pluss mulig reduksjon i utgift for Hoop pga produksjon i Q3, da får du eksponering i faciliteten til å gjøre dealen med PGS.

Helland blir etter dette å dømme for forsettlig medvirkning til overtredelse av ligningsloven § 12-2 nr. 1, jf. nr. 2, jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. § 4-1, jf. § 4-3, jf. § 4-5 nr. 4.

14 Foretaksstraff -

Straffeloven(1902)§ 48 a

Det er krevd foretaksstraff for TGS, jf. 12-2 nr. 1, jf. nr. 2, jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. straffeloven

(1902) § 48 a som gjaldt på gjerningstiden. Bestemmelsene om foretaksstraff i straffeloven

(2005) §§ 27 og 28 er ikke mildere, jf. § 3.

Foretaksstraff kan idømmes hvis «noen» som har handlet på vegne av foretaket har overtrådt et straffebud, jf. straffeloven

(1902) § 48 a første ledd, første punktum. Det er således tale om et representasjonsansvar. Foretaket kan på visse vilkår identifiseres med fysiske personers lovbrudd.

Foretaksstraff kan idømmes selv om det ikke kan utpekes en gjerningsperson, og selv om straffebudet ikke er overtrådt av en enkelt person alene, jf. første ledd, andre punktum. Det kan med andre ord idømmes foretaksstraff ved anonyme og kumulative feil.

Straffeansvaret er ikke objektivt. Skyldkravet i det enkelte straffebudet må være oppfylt, jf. Rt-2002-1312. Det er bare uaktsomme handlinger som kan kumuleres. Hvis straffebudet har forsett som skyldform, må en enkelt person ha opptrådt forsettlig. Det kan være vanskelig å konstatere forsett hvis det ikke kan utpekes noen gjerningsperson. De faktiske forholdene kan likevel ligge slik an at det fremstår som hevet over rimelig tvil at overtredelsen ikke kan ha skjedd uten at noen har handlet forsettlig.

Foretaksstraff er betinget av at overtredelsene er foretatt av noen som har handlet «på vegne av» foretaket:

Lovbryteren må ha hatt positiv hjemmel – i avtale, sedvane eller lov – til å representere foretaket (personell tilknytning). Det vil typisk gjelde foretakets styremedlemmer, daglige leder, ansatte og selvstendige oppdragstakere som foretaket har engasjert. Handlinger som er foretatt av utenforstående omfattes ikke.

Lovbryteren må derimot ikke ha hatt positiv hjemmel til å foreta den aktuelle handlingen.

Bestemmelsen om foretaksstraff er i noen grad utformet etter mønster fra det objektive arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven § 2-1. Arbeidsgiveransvaret omfatter ikke «skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet». I forarbeidene til straffeloven

(1902) § 48 a er det uttalt at «en liknende begrensning bør gjelde for et foretaks straffansvar», jf. gjengivelsen av forarbeidene i Rt-2007-1684 avsnitt 18.

Det er således ikke grunnlag for foretaksstraff for handlinger som bærer klart preg av å være begått av personer som har gått utover sin stillingskompetanse (funksjonell tilknytning). Det samme gjelder handlinger som ikke er utslag av en normal risiko ved foretakets virksomhet, men snarere av en ekstraordinær atferd, jf. Rt-2008-755 (sak om arbeidsgiveransvar), og handlinger som er illojale mot foretaket og instruksbrudd som foretaket ikke kunne forutsett at ville skje, jf. Rt-2007-1684 avsnitt 22 (sak om foretaksstraff).

Handlinger som er utslag av en særegen risiko som følger med en bestemt arbeidstaker, anses ikke som foretatt på vegne av foretaket, mens handlinger som er utslag av en normal risiko som følger av selve arbeidsforholdet (skader på grunn av menneskelige feil), anses som foretatt av foretaket, jf. gjengivelsen av forarbeidene i Rt-2008-755 avsnitt 38. I denne avgjørelsen ble tyveri fra brukere vurdert som en normal risiko ved funksjonen som hjemmehjelp.

Handlinger som kunne vært forutsett av gjerningspersonens overordnede, anses som foretatt på vegne av foretaket, jf. Rt-2007-1684 avsnitt 32 sammenholdt med Knut Høivik Foretaksstraff side 293-294. I denne avgjørelsen ble foretaket ilagt foretaksstraff for en handling som en arbeidstaker gjorde i strid med instruks fra en prosjektleder. Det særegne var at instruksen ble gitt etter at prosjektlederen var blitt gjort kjent med risikoen for lovbruddet.

Det kreves ikke at foretaket har hatt fordel av overtredelsen.

Det skal imidlertid mer til for å karakterisere et instruksbrudd som illojalt, hvis lovbruddet kunne generere økonomiske fordeler for foretaket, jf. Rt-1993-459 sammenholdt med Høivik side 305.

At foretaket har hatt en fordel, kan også ha betydning for om det skal idømmes straff og i tilfellet hvor streng straff som skal idømmes, ettersom foretaksstraff er fakultativ, jf. straffeloven

(1902) §§ 48 a og 48 b.

Det hører under straffespørsmålet å ta stilling til om foretaksstraff skal ilegges og i tilfellet å fastsette størrelsen på boten, jf. HR-2013-1394-A avsnitt 21.

TGS var ikke skatteyteren som krevde fradraget og således ikke pliktsubjekt etter straffebudet som er overtrådt, jf. ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav a sammenholdt med kapittel 4. TGS vil derfor bare kunne idømmes foretaksstraff hvis noen som har handlet på vegne av selskapet har medvirket til bruddet på opplysningsplikten.

15 Flertallets vurdering av om vilkårene for foretaksstraff er oppfylt

Flertallet finner det bevist utover rimelig tvil at vilkåret i straffeloven

(1902) § 48 a om at et straffebud må være overtrådt av noen som har handlet på vegne av foretaket, er oppfylt og at foretaksstraff kan ilegges:

Helland skal straffes for forsettlig medvirkning til brudd på opplysningsplikten fordi han la til rette for et avtaleverk som han visste skulle brukes til å legitimere et leterefusjonskrav som han også visste at det ikke var grunnlag for. Det er ikke tvilsomt at Helland oppfylte kravet til personell og funksjonell tilknytning i kraft av sin stilling som finansdirektør i TGS. Som allerede nevnt fikk han dessuten tidlig tildelt rollen som «the driver» i forhandlingene med SE.

Flertallet finner det videre bevist utover rimelig tvil at Hellands handlemåte var en normal risiko ved TGS sin virksomhet og at hans overordnede hadde kunnskap om risikoen for at han ville selge seismikk som ikke var tenkt brukt til å skaffe inntekter fra leteaktivitet og på denne måten legge til rette for skattesvik, da ikrafttredelsesavtalen ble inngått 24.06.2009:

Flertallet er ikke kjent med om medvirkning til brudd på opplysningsplikten ved salg som skal legitimere et uberettiget krav om leterefusjon skjer ofte, og kan således ikke begrunne et synspunkt om at en slik risiko er normal, med empiri. Flertallet ser likevel en slik risiko som utslag av en normal risiko for et selskap som TGS som selger et produkt – seismikk – som typisk vil utløse leterefusjon, og ikke som utslag av en særegen risiko som fulgte med Helland.

Etter flertallets syn kunne Hellands medvirkningshandling ha vært forutsett av hans overordnede:

TGS er en salgsorganisasjon. De fleste vitnene med bakgrunn fra TGS har fremholdt nettopp dette.

Hamilton og Hobbs som fikk nye funksjoner som henholdsvis styreleder og CEO for TGS fra 04.06.2009, ble orientert om at SE hadde behov for finansiering og at selskapet planla kjøp av seismikk ved bruk av «the tax regime offshore in Norway» allerede fra e-posten som Helland sendte 17.04.2009. De ble orientert om at SE handlet parallelt med PGS og TGS om helt forskjellige seismikkprodukter, og ble på denne måten orientert om at det ikke var et bestemt seismikkbehov som SE var ute etter å få dekket. De fikk oversendt både Christians og Arnes file fra Helland 24.04.2009.

Hamilton og Hobbs var kjent med rådene fra WR 29.04.2009 om at salget måtte omfatte seismikk som var relevant og av kommersiell verdi for SE, jf. punkt 10.1.2.

Det fremgår av e-poster mellom Hobbs og Trommestad om «Sales in april» 29.04.2009 at de vurderte salget i andre kvartal 2009 som deprimerende («bleak»). Trommestad skrev at han hadde jobbet som en gal uten resultat, men at «the Skeie Group deal now is looking very interesting».

I den allerede omtalte e-poststrengen mellom Helland, Hamilton og Hobbs 30.04.2009 der Helland uttrykte bekymring for at «TGS largest deal ever may shatter because we do not have enough data» og Hamilton lanserte innleie av båter som løsning, skrev Hobbs at SE ikke var «a traditional client» og at SE var «motivated to gobble-up as much data as we can get acquired for them”.

SE var et lite og nyetablert oljeselskap som endte opp som TGS sin nest største kunde i 2009.

Sett på denne bakgrunnen er flertallet overbevist om Hellands overordnede kunne ha forutsett at Helland eller andre ansatte – for å sikre TGS sitt salg – kunne komme til å medvirke til skattesvik ved å legitimere et uberettiget krav på leterefusjon.

16 Straffeutmåling for Selmer og Helland

16.1 Felles utgangspunkter

Ved straffeutmålingen legger en samlet rett til grunn at Selmer skal dømmes for grovt skattesvik, mens Helland skal dømmes for medvirkning til dette.

Grovt skattesvik er en forbrytelse av særlig samfunnsskadelig karakter; strafferammen for grovt skattesvik på fengsel i seks år, ble satt for å tilpasse straffenivået for grovt skattesvik med straffenivået for liknende grov økonomisk kriminalitet, jf. Ot.prp. nr. 21 (1991-1992) punkt 5.1. Skattesvik er en forbrytelse mot et tillitsbasert system som det ofte er vanskelig å oppdage uten bruk av store ressurser. Allmennpreventive hensyn veier tungt ved straffeutmålingen, jf. HR-2011-2145-A avsnitt 20.

I saken mot Selmer og Helland er det tale om unndragelse av om lag 291 millioner kroner i skatt. Det er lite rettspraksis som kan gi veiledning om straffenivået for unndragelse av skatt i dette omfanget. I Rt-1990-641 ble imidlertid straffen for omfattende grove bedragerier av mer enn 100 millioner kroner satt til fengsel i seks år.

Høyesterett har avsagt en dom om grovt skattesvik etter at saken mot Selmer og Helland ble tatt opp til doms:

I HR-2018-875-A avsnitt 55 og 56 sa Høyesterett seg enig med lagmannsretten i at den samlede straffen for unndragelse av om lag 12,5 millioner kroner i skatt og 5,5 millioner kroner i merverdiavgift med tillegg av brudd på bokføringsloven over en periode på 9-10 år, i utgangspunktet skal settes til fengsel i «opp mot fem år», og at det var skjerpende at overtredelsene hadde vært av systematisk karakter, pågått over flere år og begått med et fast forbrytersk forsett. Høyesterett så også hen til uttalelsen i HR-2011-2145-A avsnitt 14 og 22 om at riktig straff for unndragelse av skatt med i overkant av 5 millioner kroner vil være fengsel i to år og åtte måneder.

I HR-2018-875-A ble straffen fastsatt til fengsel i tre år og åtte måneder. Høyesterett sluttet seg til fradraget som lagmannsretten hadde gjort for tilståelse og lang saksbehandlingstid i form av 11 måneder berammingstid i lagmannsretten, jf. avsnitt 57. Den samlede saksbehandlingstiden fra anmeldelsen til Høyesteretts dom var rundt tre år. Ettersom lagmannsretten ga et tilståelsesfradrag på 25 prosent, var fradraget for lang saksbehandlingstid ubetydelig, jf. LB-2016-156294.

I HR-2011-2145-A ble straffen satt til fengsel i to år og en måned etter et fradrag for tilståelse på 20 prosent, jf. avsnitt 29 og 32. Det ble ikke gitt fradrag for en saksbehandlingstid på om lag to og et halvt år uten noen ren liggetid. Høyesterett uttalte at det ikke er tvilsomt at lang tidsbruk vil kunne få betydning ved straffeutmålingen, men at det ligger i økonomiske straffesakers natur at etterforskningen kan være mer tidkrevende enn i andre typer straffesaker, og at dette derfor er noe den enkelte må godta, jf. avsnitt 24 og 25 med videre henvisning til Rt-2009-14 avsnitt 21.

I HR-2017-638-U var ikke straffeutmålingen påanket. Lagmannsretten hadde satt straffen for unndragelse av 12 millioner kroner i skatt til fengsel i tre år og seks måneder, hvorav seks måneder betinget, jf. LB-2015-173013. Lagmannsretten hadde gitt kompensasjon i form av fradrag i straffen og delvis betinget fengselsstraff begrunnet med at det samlede tidsforløpet fra handlingstiden til dommen var blitt 11 år og at den samlede saksbehandlingstiden fra anmeldelsen til dommen var blitt fem år og seks måneder.

Som disse avgjørelsene gir veiledning om, vil størrelsen på det unndratte beløpet, handlingsmønsteret og varigheten være sentrale momenter ved straffeutmålingen. Tilståelse og saksbehandlingstid vil være typisk formildende omstendigheter.

Fradrag for tilståelse er ikke aktuelt i denne saken.

Fradrag for liggetid skal i utgangspunktet gjøres i totalstraffen og ikke ved at deler av straffen gjøres betinget, jf. HR-2016-225-S avsnitt 43 og 46. At prøvetiden løper under soning, taler også for at det gjøres et fradrag i totalstraffer som er av flere års lengde.

For Selmer var handlingstidspunktet da han signerte selvangivelsen med vedlegg på vegne av SE på våren 2010, mens det for Helland var da avtaleverket om salg av seismikk ble inngått på våren / forsommeren 2009. Saken ble anmeldt i april 2014. Det forelå siktelser i mai 2014. Det forelå tiltalebeslutninger i mars 2017, det vil si etter tre års saksbehandlingstid.

Retten ser ikke grunnlag for å kritisere fremdriften i etterforskningen. Det foreligger ingen holdepunkter for at saken er blitt liggende inaktiv hos påtalemyndigheten. En saksbehandlingstid på tre år skal være normalt for denne typen saker.

Saken ble oversendt til tingretten i mars 2017. I tingretten fikk saken en berammingstid på om lag 10 måneder frem til hovedforhandlingen fra 22.01.2018.

Retten legger til grunn at berammingstiden skyldtes vansker med å finne et tidspunkt som passet alle aktørene i saken.

16.2 Straffeutmålingen for Selmer

Selmer er tidligere ustraffet. Han skal nå dømmes til forsettlig unndragelse av 291 millioner kroner i skatt.

Størrelsen på det unndratte beløpet ligger langt over det unndratte beløpet i HR-2018-875- A og som angir et utgangspunkt om fengsel i opp mot fem år for unndragelse av 18 millioner kroner i skatt og avgifter. Samtidig kan det godt tenkes straffesaker om skattesvik av høyere beløp enn 291 millioner kroner. Etter rettens syn tilsier størrelsen på det unndratte beløpet, en straff av fengsel i vel fem år.

Det var Selmer som utviklet modellen med misbruk av leterefusjonsordningen over tre år. At det unndratte beløpet ble 291 millioner kroner, var ingen tilfeldighet. Han regnet seg frem til denne skattemessige fordelen og muligheten den ga for finansiering av SE. Han hadde en eierpost i SE og personlig interesse i at selskapet ikke opphørte slik Skeie var åpen for. Han arbeidet aktivt for å få Helland og TGS med på modellen. At skattesviket er begrenset til uriktige eller ufullstendige opplysninger for ett likningsår, skyldtes at TGS stanset salget av seismikk på kreditt. Selmer ønsket at SE skulle få kjøpt mer seismikk i tråd med intensjonen i avtaleverket.

At saksbehandlingstiden har blitt lang, har dels sammenheng med at det straffbare forholdet er utført på en måte som gjorde det vanskelig å oppdage. Etter rettens syn er dette et moment som taler for at Selmers forhold var grovt og som det derfor ikke vil være riktig å gjøre fradrag i straffen for. Retten justerer derimot lengden på fengselsstraffen noe for at det nå er gått fire år og seks måneder siden anmeldelsen, og setter straffen til fengsel i fem år.

Varetekt kommer til fradrag med 22 dager.

16.3 Straffeutmålingen for Helland

Også Helland er tidligere ustraffet. Han skal nå dømmes for forsettlig medvirkning til skatteunndragelse av samme beløp som Selmer.

Retten er enig med påtalemyndigheten i at straffen for Hellands medvirkning til det grove skattesviket bør settes lavere enn for Selmer.

Helland forsto rett nok Selmers modell. Han gjorde tilpasninger i salget for å tilfredsstille SE sitt finansieringsbehov. At det unndratte beløpet ble 291 millioner kroner, fremsto ikke som en tilfeldig fordel for ham heller. Han gikk inn for modellen for TGS sitt salg. At TGS stanset salget av seismikk på kreditt etter 2009 slik at skattesviket ble begrenset til ett ligningsår, skyldtes ikke ham.

Det er imidlertid Selmer som fremstår som hovedmannen. Selmer hadde også større personlig økonomisk interesse i skattesviket.

Retten tar utgangspunkt i den samme forholdsmessige differensieringen som i aktors straffepåstand, og setter straffen for Helland til fengsel i tre år og ti måneder.

Varetekt kommer til fradrag med 22 dager også for Helland.

17 Om og i tilfellet hvilken

foretaksstraff som skal ilegges

Ved vurderingen av om foretaksstraff skal anvendes, legger en samlet rett flertallets vurdering av at vilkårene for å anvende foretaksstraff er oppfylt, jf. punkt 15.

Det gjelder ingen alminnelig presumsjon for at foretaksstraff skal idømmes hvis vilkårene for slik straff er oppfylt, jf. eksempelvis Rt-2000-2023. Spørsmålet om foretaksstraff skal ilegges, beror på en bred og skjønnsmessig vurdering, jf. HR-2013-1394-A avsnitt 27 og 28 med videre henvisning til rettspraksis.

Ved vurderingen av om foretaksstraff skal ilegges, skal det «særlig tas hensyn til» momentene som er listet opp i straffeloven

(1902) § 48 b:

a) straffens preventive virkning, b) overtredelsens grovhet, c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, d) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser,

e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen, f) foretakets økonomiske evne, g) om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff

Opplistingen er ikke uttømmende.

I HR-2013-1394-A ble et konsulentselskap enstemmig frifunnet for et krav om foretaksstraff for en ansatt sin medvirkning til korrupsjon, begått sju år før Høyesteretts dom. Førstvoterende – som fikk flertall for sin begrunnelse – oppsummerte i avsnitt 96 at allmennpreventive hensyn, handlingens grovhet og mangelen på retningslinjer, instrukser, opplæring og kontroll, «klart» tilsa at foretaksstraff skulle idømmes, og fortsatte:

Hadde forholdet blitt avgjort innen rimelig tid etter at det ble oppdaget, ville jeg derfor ha gått inn for at foretaksstraff burde idømmes. Når det nå i stedet har gått uforholdsmessig lang tid – uten at det er oppgitt noen tilstrekkelig grunn for det – mener jeg det må veie tungt at selskapet har foretatt flere tiltak for å forhindre korrupsjon i fremtiden, at korrupsjonshandlingen har ført til omfattende reaksjoner fra Verdensbanken, at den ansatte er idømt straff, og at det er risiko for at oppdragsgivernes praktisering av forskriften om offentlige anskaffelser samlet sett fører til uforholdsmessige konsekvenser. Jeg er derfor kommet til at foretaksstraff ikke bør idømmes.

Retten mener at TGS skal ilegges foretaksstraff, jf. straffeloven

(1902) § 48 b:

Allmennpreventive hensyn tilsier en reaksjon, jf. bokstav a). Som nevnt gjør allmennpreventive hensyn seg sterkt gjeldende ved grovt skattesvik. Foretaksstraff vil være egnet til å bekjempe slik kriminalitet. Slik straff vil bidra til økt bevissthet om ansvaret for å sikre mot denne formen for kriminalitet. Overtredelsens grovhet tilsier en reaksjon, jf. bokstav b). Det er tale om unndragelse av et betydelig beløp og unndragelsen er utført på en måte som gjorde det vanskelig å oppdage den.

TGS kunne ha forebygget overtredelsen ved tiltak, jf. bokstav c).

TGS gjennomførte rett nok ett tiltak:

Advokat Kjørnæs har forklart det ble foretatt en «kommersiell due diligence» ved at Christiansen utarbeidet et forslag til database som han presenterte for styret i TGS i mai og / eller juni 2009. Ifølge Kjørnæs var det kartene som viste «plukk av data» i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet som Christiansen sendte til Tellefsen og Selmer med kopi til blant annet Helland 11.05.2009, jf. punkt 8.4.3, som ble presentert for styret i TGS.

Slik kartene er forklart i e-posten til Tellefsen og Selmer med kopi til Helland 11.05.2009, viste kartene hva slags seismikk TGS hadde som var relevant for TFO2009 for disse havområdene. All denne seismikken var imidlertid ikke relevant for SE.

Etter rettens syn var ikke dette tiltaket tilstrekkelig:

Advokat Kjørnæs har også forklart at WR var opptatt av at leterefusjonsordningen er fordelaktig for selskaper i en oppstartsfase, og at ordningen ikke skulle bli utnyttet med fiktive utgifter. Det måtte være realitet i utgiftene. I det endelige memoet fra WR av 29.04.2009 kom dette til uttrykk i en forutsetning om at seismikken måtte være «relevant to and of commercial value to» SE. I den strategiske samarbeidsavtalen kom dette til uttrykk i punkt 3 om at seismikken skulle være «relevant for SE strategic focus». Advokat Kjørnæs har videre forklart at han gjorde oppmerksom på at TGS hadde et ansvar for at denne forutsetningen ble oppfylt.

TGS ble på denne måten gjort oppmerksom på at salget krevde tiltak og oppmerksomhet.

TGS ga sin betrodde medarbeider Helland oppgaven med å være «the driver» på saken, og kunne helt enkelt ha fulgt ham tettere opp med for eksempel jevnlige innskjerpinger om betydningen av å oppfylle forutsetningen om at seismikken måtte være relevant og av kommersiell verdi for SE for ikke å medvirke til legitimering av et uberettiget krav på leterefusjon. Et annet relevant tiltak fra ledelsen ville vært å holde en diskusjon / oppmerksomhet om denne risikoen levende i organisasjonen.

Retten er ikke kjent med at noe slikt ble gjort.

At skattesviket ble begrenset til ett ligningsår, ser retten i første rekke i sammenheng med at TGS ikke ville selge mer seismikk på kreditt. Retten er ikke kjent med at TGS har satt i verk tiltak for å forebygge mot medvirkning til skattesvik, i fremtiden.

Videre ble overtredelsen begått for å fremme TGS sine interesser; den ga TGS fordeler, jf. bokstav d) og e). Salget for Q2 2009 ble omtalt som «bleak». Salget til SE ble omtalt som «largest ever».

Det er på det rene at TGS har økonomisk evne til å bære en straff, jf. bokstav f). Overtredelsen har ikke medført andre reaksjoner for TGS enn at Helland – som sluttet i TGS i 2010 – også dømmes for overtredelsen, jf. bokstav g). Foretaksstraff vil alt i alt ikke lede til uforholdsmessige konsekvenser for TGS.

Som nevnt er ikke saksbehandlingstiden blitt lang uten god grunn.

TGS blir etter dette å dømme for overtredelse av ligningsloven § 12-2 nr. 1, jf. nr. 2, jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. § 4-1, jf. § 4-3, jf. § 4-5 nr. 4, jf. straffeloven

(1902) § 48 a.

Formålet med foretaksstraffen er at den skal virke atferdsregulerende. Boten må derfor settes såpass høyt at den virker avskrekkende, jf. Ot.prp. nr. 27 (1990-1991) punkt 8.5. Ved

utmålingen av foretaksstraffen skal det særlig tas hensyn til de samme momentene som ved vurderingen av om foretaksstraff skal ilegges, jf. straffeloven

(1902) § 48 b.

Som allerede nevnt er skattesvik regnet som en forbrytelse av særlig samfunnsskadelig karakter. Allmennpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon, jf. straffeloven

(1902) § 48 b bokstav a). Overtredelsens grovhet og TGS sin mulighet til å forebygge overtredelsen tilsier også en streng reaksjon, jf. bokstav b) og c). Overtredelsen ble dessuten begått for å fremme TGS sine interesser; TGS oppnådde fordeler ved den, jf. bokstav d) og e). TGS har økonomisk evne til å bære en streng straff, jf. bokstav f). Overtredelsen har ikke medført andre følbare reaksjoner for TGS, jf. bokstav g).

TGS ble i likhet med EPH ilagt et forelegg på 85 millioner kroner. Ved beregningen av boten ble det sett hen til at den administrative sanksjonen (tilleggsskatten) ville vært 60 prosent av det unndratte beløpet i skatt, det vil si 60 prosent av 291 millioner kroner. Beløpet som fremkom ble delt likt på TGS og EPH (174 millioner kroner / 2).

Som allerede nevnt har EPH vedtatt sin bot, men ikke betalt den.

Ved forelegget ble TGS gjort oppmerksom på at boten på 85 millioner kroner bygde på at forelegget ble vedtatt, det vil si at det var grunnlag for et tilståelsesfradrag. Ved forelegget ble TGS gitt varsel om at det ville bli nedlagt påstand om en bot på 90 millioner kroner uten tilståelsesfradrag.

Sett på bakgrunn av grovheten av overtredelsen, fordelene som TGS oppnådde ved salget og økonomien til TGS, finner retten at boten passende kan settes til 90 millioner kroner.

18 Sakskostnader

Det er ikke nedlagt påstand om sakskostnader.

Retten finner etter omstendighetene ikke grunn til å ilegge sakskostnader.

o0o

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist på tre dager på grunn av sakens omfang og kompleksitet samt rettsferien. Dommen er avsagt under dissens.

DOMSSLUTNING

1 Christian Albrecht Selmer, født 04.04.1964, dømmes for overtredelse av ligningsloven § 12-2 nr. 1, jf. nr. 2, jf. § 12-1 nr. 1, jf. ligningsloven § 4-1, jf. § 4-3, jf. § 4-5 nr. 4 bokstav a til fengsel i 5 – fem – år.

Varetekt kommer til fradrag med 22 – tjueto – dager, jf. straffeloven

(1902) § 60.

2 Arne Helland, født 11.09.1956, dømmes for overtredelse av ligningsloven § 12-2 nr. 1, jf. nr. 2, jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. ligningsloven § 4-1, jf. § 4-3, jf. § 4-5 nr. 4 til fengsel i 3 – tre – år og 10 – ti – måneder.

Varetekt kommer til fradrag med 22 – tjueto – dager, jf. straffeloven

(1902) § 60.

3 TGS Nopec Geophysical Company AS, org.nr. 976695372, dømmes for overtredelse av ligningsloven § 12-2 nr. 1, jf. nr. 2, jf. § 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. ligningsloven § 4-1, jf. § 4-3, jf. § 4-5 nr. 4, jf. straffeloven

(1902) § 48 a, til en bot på 90 000 000 – nittimillioner – kroner.

****

Retten hevet

Jannicke Johannesen

Sverre Dyrnes Gro Seim

Dommen sendes Økokrim for forkynning for de domfelte sammen med «Rettledning til domfelte», opplysning om når dommen anses forkynt og opplysning om ankefrist.

VEILEDNING TIL DOMFELTE I TINGRETTEN

Du kan anke dommen i tingretten Du har rett til å anke over en dom i tingretten. Du må i så fall anke innen to uker fra den dagen dommen er avsagt eller forkynt (gjort kjent) for deg. Du må innen den samme fristen opplyse om du krever ny behandling av andre krav du er idømt, for eksempel erstatning. Det er lagmannsretten som behandler anker over avgjørelser i tingretten.

Hva kan du anke over? Du kan anke over

• bevisvurderingen under skyldspørsmålet, hvis du mener kravene for straff ikke er oppfylt
• lovanvendelsen under skyldspørsmålet, hvis du mener loven er tolket feil
• utmålingen av straffen
• erstatning, inndragning, tap av førerrett eller lignende
• feil ved saksbehandlingen

Når kan lagmannsretten nekte å behandle anken? Lagmannsretten kan nekte å behandle anken hvis retten kommer til at det er klart at dommen ikke vil bli endret. Hvis saken gjelder en forbrytelse som kan føre til fengsel i mer enn seks år, vil lagmannsretten vanligvis behandle anken. Lagmannsretten kan likevel nekte å behandle anken hvis den gjelder et spørsmål av mindre betydning, eller hvis det ellers ikke er grunn til å fremme anken.

I noen saker vil anken bare bli behandlet hvis særlige grunner taler for det. Det gjelder hvis påtalemyndigheten ikke har bedt om, eller du ikke er idømt, en annen reaksjon enn bot, inndragning eller tap av retten til å føre motorvogn.

Du får oppnevnt forsvarer Hvis anken blir fremmet for retten, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere.

Hva må ankeerklæringen inneholde? I ankeerklæringen må du nevne:

• hvilken dom du anker over, og om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter
• om anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff
• hvilke feil du mener har skjedd - når anken gjelder saksbehandlingen
• om anken gjelder inndragning
• om du krever ny behandling av erstatningskrav eller andre krav som er nevnt i straffeprosessloven § 3

Videre bør du nevne:

• nye bevis som du vil legge fram
• endringen du ønsker
• hvilke feil anken gjelder, ved anke over lovanvendelsen

Hvis du krever ny behandling av krav i straffeprosessloven § 3, må du oppgi:

• om anken gjelder hele avgjørelsen
• det resultat du krever
• de feilene du mener har skjedd
• den faktiske og rettslige begrunnelsen for at det foreligger feil
• bevisene som vil bli ført

Hvordan anker du? Du kan sette fram ankeerklæringen skriftlig eller muntlig for den tingretten som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten (for eksempel statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken for tilsatte i fengselet.

Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om hvorvidt du bør anke, og eventuelt hjelpe deg med å skrive anken. Du kan også få hjelp til å skrive anken hos tingretten, hos påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. I alle tilfelle må du selv underskrive anken.

Var du ikke til stede under hovedforhandlingen? Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under hovedforhandlingen, kan du be om at saken blir behandlet på nytt. For å kunne få ny behandling på grunn av møtefravær må du gjøre det sannsynlig at du hadde gyldig fravær, og at du ikke kan bebreides for at du ikke meldte fra i tide. Du må sette fram kravet for tingretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommer er forkynt.

Tidspunktet for soning Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunktet for soningen av denne, må du henvende deg til Kriminalomsorgen. Du vil få pålegg av Kriminalomsorgen om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen.

Soning i eget hjem Dersom du har fått en dom på under fire måneder ubetinget fengselsstraff, kan du allerede nå søke Kriminalomsorgen om å få sone den i eget hjem med elektronisk kontroll (fotlenke) (straffegjennomføringsloven § 16.2). Kriminalomsorgen vurderer om du oppfyller kravene for en slik soningsform.

Soning i institusjon Dersom du har fått en dom på under ett år ubetinget fengselsstraff kan du allerede nå søke Kriminalomsorgen om å få sone den i en institusjon for behandling av avhengighet eller psykiske lidelser, spesielle former for omsorg eller attføring (straffegjennomføringsloven § 12). Kriminalomsorgen vurderer om du oppfyller kravene for en slik soningsform.

Betinget fengselsstraff Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at soningen er utsatt i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at fengselsstraffen helt eller delvis skal sones.

Samfunnsstraff Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at du må sone i fengsel i stedet.

Ungdomsstraff Dersom du er idømt ungdomsstraff, sendes saken til Konfliktrådet. Konfliktrådet vil innkalle til et stormøte der det skal utarbeides en ungdomsplan. Blir man ikke enige om en ungdomsplan, sendes saken tilbake til domstolen som avgjør om hele eller deler av den betingede straffen skal sones. Hvis du begår en ny straffbar handling før ungdomsstraffen er gjennomført, eller hvis du bryter vilkårene satt i ungdomsplanen, kan retten bestemme at du må sone i fengsel i stedet.

Bot Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens Innkrevingssentral ved trekk i lønn eller annen tvangsinnkreving. Lykkes ikke det, må du sone i fengsel.

Nærmere informasjon om ulike soningsformer og vilkårene for dette finnes på www.kriminalomsorgen.no.