Oslo byfogdembete: NAVs oppsigelse av rammeavtale ugyldig

Hovedspørsmålet var om NAVs oppsigelse av en rammeavtale med tre måneders varsel var rettmessig, eller om oppsigelsen var ugyldig som følge av lojalitetsplikten i kontraktsforholdet. Saken gjaldt også om vilkårene for midlertidig forføyning etter tvisteloven var oppfylt.

Triotek AS er et mindre selskap som driver med ombygging av biler for funksjonshemmede og hadde vært leverandør til NAV i om lag 18 år. Selskapet inngikk 5. november 2013 rammeavtale med Arbeids- og velferdsdirektoratet om bilombygging. Avtalen løp fra 1. januar 2014 til 31. desember 2015, med opsjoner, og ga NAV rett til å si opp avtalen med tre måneders skriftlig varsel, eller med én måneds varsel dersom det forelå saklig grunn. Triotek deltok i minikonkurranser under rammeavtalen.

I 2014 hadde NAV flere møter med Triotek om klager knyttet til forsinkelser, feilmontert utstyr, kommunikasjon og verkstedforhold. Etter en kvalitetssamtale 7. august 2014 ble det blant annet bedt om plan for bedre verkstedforhold, arbeid med kvalitetssystem og forbedret produksjonsstyring. Senere flyttet Triotek til nye og større lokaler og kjøpte inn utstyr.

NAV sa avtalen muntlig opp i møte 10. mars 2015 og skriftlig 17. mars 2015, med virkning fra 1. april 2015 og opphør 30. juni 2015. NAV begrunnet dette med gjentatt og vesentlig mislighold, men valgte oppsigelse fremfor heving. Triotek begjærte 26. juni 2015 midlertidig forføyning for å få fortsette i kontrakten.

Retten tok først stilling til om Triotek hadde sannsynliggjort et hovedkrav. Triotek anførte at partene, gjennom møtet 7. august 2014 og senere opptreden, hadde avtalt eller forutsatt at kontrakten skulle fortsette dersom selskapet gjennomførte forbedringstiltak. Denne anførselen førte ikke frem. Retten fant ikke bevist at NAV hadde gitt en instruks som ga Triotek en kontraktsrettslig beskyttet rett til fortsatt kontrakt, og mente Triotek ikke kunne utlede en slik rett av referatet eller av muntlige utsagn fra egen daglige leder.

Retten vurderte deretter NAVs anførsel om vesentlig mislighold. Det ble lagt til grunn at BSØ hadde vært misfornøyd med deler av leveransene, og at enkelte leveranser hadde vært mangelfulle eller forsinkede. Retten fant imidlertid ikke godtgjort at misligholdet hadde en slik karakter at det utgjorde vesentlig mislighold som ga hevingsrett. Flere av de konkrete klagene fra mars 2014 syntes å ha bakgrunn i tidligere avtale- og spesifikasjonsforhold, og bevisbildet var ikke tilstrekkelig til å fastslå at feilene klart skyldtes Triotek. Det var heller ikke ført tilstrekkelige konkrete bevis for mislighold i perioden etter august 2014 og frem til oppsigelsen.

Når det gjaldt oppsigelsesadgangen, la retten til grunn at rammeavtalen etter ordlyden ga NAV rett til å si opp med tre måneders varsel uten krav om saklig grunn. Med henvisning til LB-2010-89115 og LB-2013-50644 uttalte retten at det som utgangspunkt ikke var grunnlag for å innfortolke et generelt krav om saklig grunn eller sette til side klausulen etter avtaleloven § 36. Samtidig fremhevet retten at en slik oppsigelsesadgang må utøves innenfor lojalitetsplikten i kontraktsforholdet.

Retten mente saken hadde klare likhetstrekk med LB-2013-50644. Triotek var et lite selskap med NAV som helt dominerende kunde, og virksomheten var innrettet mot leveranser under rammeavtalen. Retten la til grunn at NAV visste at Triotek hadde flyttet til nye og dyrere lokaler og pådratt seg kostnader. Videre kom oppsigelsen overraskende: Det var ikke kommunisert etter august 2014 at avtaleforholdet var i fare, og Triotek hadde ikke fått noe varsel om at de påpekte forholdene kunne lede til oppsigelse av hele rammeavtalen.

På denne bakgrunn fant retten at NAV hadde opptrådt illojalt ved ikke å varsle Triotek om at avtaleforholdet var i fare. Oppsigelsen datert 17. mars 2015 ble derfor ansett ugyldig. Retten fant også sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b, fordi tap av den i praksis eneste oppdragsgiveren kunne føre til nedleggelse eller konkurs, og at dette ikke fullt ut kunne kompenseres med erstatning. Interesseavveiningen talte også for Triotek, særlig fordi vesentlig mislighold ikke var godtgjort og Triotek bare skulle få stå i avtalen frem til utløpet.

Oslo byfogdembete tok begjæringen om midlertidig forføyning til følge. Retten kom til at NAV ikke hadde sannsynliggjort vesentlig mislighold som ga grunnlag for heving, og at selv om rammeavtalen åpnet for oppsigelse med tre måneders varsel, var oppsigelsen ugyldig fordi NAV hadde brutt lojalitetsplikten ved å unnlate å varsle Triotek om at avtaleforholdet stod i fare. NAV ble derfor pålagt å unnlate å effektuere oppsigelsen av 17. mars 2015. Triotek fikk rett til å fortsette å tilby leveranser under rammeavtalen frem til avtalens utløp, og ble tilkjent 80 000 kroner i sakskostnader.

Avgjørelsen viser at en kontraktsfestet oppsigelsesadgang i en offentlig rammeavtale ikke nødvendigvis kan utøves helt fritt, selv om ordlyden gir adgang til oppsigelse uten særskilt begrunnelse. Retten fremhever at lojalitetsplikten kan stille krav om varsling der leverandøren er sterkt avhengig av kontrakten og har innrettet virksomheten etter avtalen. Dommen gjelder en kontraktsrettslig tvist og ikke en klassisk anskaffelsesrettslig prøving av konkurransegjennomføringen, men den illustrerer hvordan forholdet mellom oppdragsgiver og leverandør under en løpende rammeavtale kan vurderes. For oppdragsgivere peker avgjørelsen mot betydningen av tydelig kommunikasjon og dokumenterte oppfølgingstiltak før oppsigelse.