Oslo tingrett: gebyr for brudd på gjennomføringsforbud opprettholdt

OSLO TINGRETT

DOM

Sagt: Torsdag 19. november 2015

Saksnr.: 15-092069 TVI-OTIR/04

Dommar: Tingrettsdommar Oddmund Svarteberg

Saka gjeld: Tvist om eit gebyrvedtak av Konkurransetilsynet skal endrast

Jotunfjell Partners AS Advokat Simen M. Klevstrand

mot

Staten v/Konkurransetilsynet Advokatfullmektig Tormod S. Johansen

Ingen avgrensingar i retten til offentleg attgiving

Det blei sagt slik

dom

Saka gjeld tvist om eit vedtak av Konkurransetilsynet av 4. desember 2014 om gebyr for brot på konkurranselova, skal opphevast.

Bakgrunnen for saka

Jotunfjell Partners AS, frå nå av oftast Jotunfjell, som er eit investeringsselskap som frå 2003 har kjøpt opp selskap som har slite økonomisk, er eigd av Nordencia og Jotunfjell AS. Hans Kristian Hov-Melbye som er eigar av Nordencia, er dagleg leiar i Jotunfjell mens Kristoffer Olsen som er eigar av Jotunfjell AS, er styreleiar.

Fotobransjen omset både kamerautstyr som blir seld i fotobutikkar, elektronikkjeder og via internett, og fotoprodukt blir seld i fotobutikkar og via internett. Frittståande fotobutikkar har eigne framkallingsmaskiner, men meir avanserte fotoprodukt krev større sentraliserte produksjonsanlegg, og det har berre butikkar som er med i kjeder, tilgang til. Til i 2013 var det tre fotokjeder, FotoKnudsen AS, Elite Foto AS og Japan Photo AS, her i landet, og i alle fall dei fleste av butikkane som høyrde til desse kjedene, held til i kjøpesenter.

I ei melding til Konkurransetilsynet av 8. februar 2013 går det fram at Jotunfjell 6. februar 2013 hadde inngått avtale med Fujifilm Sverige AB om kjøp av 100 % av aksjane i Elite Foto AS på det vilkåret at Konkurransetilsynet godkjende transaksjonen. I meldinga står det at det ikkje er nokon marknad der partane, inkludert føretak i same konsern, vil få ein marknadsdel på over 20 % som følgje av transaksjonen.

Ved orskurd av måndag 11. februar 2013 tok Bergen tingrett buet til Fyllingsdalen Foto AS, tidlegare FotoKnudsen AS, under behandling som konkursbu. Butikkane til selskapet blei stengde som følgje av konkursen.

Fredag 15. februar 2013 inngjekk konkursbuet avtale med FotoKnudsen Web AS som er kalla kjøpar 1 i avtala, og Jotunfjell som er kalla kjøpar 2. I avtala står det mellom anna under overskrifta "1 Bakgrunn":

Kjøper 1 har som intensjon å videreføre hele eller deler av produksjonsvirksomheten som inngår som del av Virksomheten i de lokaler som er listet opp i Vedlegg 1 (sammen med tilhørende uteareal, lagerareal mv.). Videre ønsker Kjøper 1 og videreføre Virksomheten som er tilknyttet salg av fototjenester og fotoutstyr på web, herunder alle rettigheter til minnebanken, kunderegisteret, varemerker m.m., og vil i den forbindelse overta tilhørende varelager.

Kjøper 2 har som intensjon å videreføre hele eller deler av driften av Virksomheten i de lokaler som er listet opp i Vedlegg 2 (sammen med tilhørende uteareal, lagerareal mv.) herunder kjøp av varelageret og driftstilbehør som befinner seg i lokalene som fremgår av Vedlegg 2 samt det varelager som naturlig tilhører den delen av Virksomheten som befinner seg på sentrallager hos Bring Logistics Solutions AS på Midttun i Bergen og likeledes i sentrallager hos Bergen Havnevesen AS.

Under overskrifta "2.8 Avtaler" står det under punkt d husleige:

Kjøper 2 har rett til å overta virksomhetens leieavtaler til lokalene som beskrevet i Vedlegg 2 med virkning fra Konkursåpning. Kjøper 2 er fra samme tidspunkt ansvarlig for betaling av massekravsleie for leiekontrakter spesifisert i Vedlegg 2. Eventuelt tidligere innbetalt depositum tilfaller Boet. I den grad Skyldner har forskuddsbetalt husleie eller andre utgifter som dekker tiden etter Konkursåpningstidspunktet, skal et tilsvarende beløp betales av Kjøper 2 til Boet som tillegg til Kjøpesummen.

Kjøper 2 skal gi beskjed til Boet før 07. mars 2013 hvilke leieavtaler de ønsker å overta og hvilke leieavtaler Kjøper 2 ønsker at Boet skal tre ut av. Boet forplikter seg til å bistå Kjøper 2 med å få overført de leiekontraktene Kjøper 2 ønsker å overta, og om nødvendig tre inn i leiekontraktene og overføre disse til Kjøper 2. Kjøper 2 skal holde Boet skadesløs som en følge av slik inntreden.

Kjøper 2 vil fortløpende gi skriftlig beskjed til Boet om hvilke leieavtaler Boet skal tre ut av og Boet skal fortløpende tre ut av leieavtalene så snart Kjøper 2 har gitt skriftlig beskjed til Boet. Kjøper 2 forplikter seg til å fraflytte lokalene og flytte ut varer og driftstilbehør Kjøper 2 ønsker å ta med seg før Boet trer ut av leieforholdet. Dette slik at lokalene kan stilles til utleiers rådighet iht. Dekningslovens § 7-10, første ledd, annet punktum.

Uavhengig av om Kjøper 2 overtar leiekontrakter som angitt i Vedlegg 2, er Kjøper 2 forpliktet til å holde Panthaver skadesløs for eventuelle krav knyttet til bankgarantier stillet til sikkerhet for riktig oppfyllelse av disse leiekontrakter for tiden etter konkursåpning.

I rettsforholdet mellom Boet og Kjøperne skal Kjøperne ikke ha noe ansvar for forpliktelser oppstått under leieavtalene for lokalene som fremgår av Vedlegg 1 og Vedlegg 2 i tiden før Konkursåpningstidspunktet. Kjøperne kan imidlertid ikke fremme krav mot Boet som en følge av at Kjøperne har foretatt oppgjør for slike forpliktelser.

Under overskrifta "4.2 Ansatte" står det:

Boet har ikke trådt inn i noen ansettelsesavtaler, og har sagt opp samtlige ansatte i Skyldneren. Kjøperne har det fulle økonomiske Ansvaret for de ansatte de ønsker å reengasjere etter at de er reengasjert. …

For øvrig skal Kjøperne fortløpende orientere Boet om hvilke ansatte i Skyldneren som ansettes, engasjeres eller arbeider for Kjøperne.

Under overskrifta "5 Overdragelsestidspunkt" står det:

Virksomheten overtas av Kjøperne den 15. februar 2013 ("Overtakelsestidspunktet"). Kjøper 2's andel av Virksomheten iht. denne Avtale skjer under forutsetning av at dispensasjon fra gjennomføringsforbudet etter konkurranseloven § 19 er gitt (for det tilfelle at slik dispensasjon er nødvendig), eller så snart slik dispensasjon foreligger.

Kjøperne skal umiddelbart deretter orientere kunder, leverandører og andre kontraktsparter om at Kjøperne har overtatt Virksomheten og at alle henvendelser vedrørende Virksomheten skal skje til Kjøperne.

Advokat Nils Holger Koefoed i Ro Sommernes Advokatfirma varsla torsdag 14. februar 2013, dagen før avtala blei underskrive, Konkurransetilsynet om at tilsynet ville få ei alminneleg melding om føretakssamanslutning i medhald av konkurranselova § 18. Fredag 15. februar 2013 kl. 13.17 sende advokatfirmaet alminneleg melding om føretakssamanslutning med søknad om unntak frå gjennomføringsforbodet i konkurranselova § 19, til Konkurransetilsynet. I meldinga står det om Elite Foto AS under overskrifta "5 Foretakenes struktur og virksomhetsområder":

Videre har JFP ervervet 100 % av aksjene i Elite Foto AS. Avtalen om erverv av 100 % av aksjene i Elite Foto AS, gjennom direkte eierskap eller gjennom datterselskap kontrollert av JFP, er betinget av at Konkurransetilsynet godkjenner transaksjonen. Ved brev av 8. februar 2013 ble det søkt Konkurransetilsynet om godkjennelse. Dersom transaksjonen godkjennes av Konkurransetilsynet, vil JFP erverve kontroll over Elite Foto AS (tidligst med virkning etter den 2.3.2013).

Elite Foto AS ble etablert i 1985 og som eget aksjeselskap i 2010. Selskapet er 100 % eid av Fujifilm Sverige AB. Elite Foto AS hovedvirksomhet er drift av franchisekjeden Elite Foto, med grossisthandel av aktuelle foto- og bildeprodukter til kjedens butikker. Virksomheten drives fra leide lokaler i Lilleaker i Oslo. Kjedesamarbeidet er forankret i en samarbeids- avtale mellom Elite Foto AS og hvert enkelt kjedemedlem. Kjeden omfatter i dag 55 medlemsbutikker som er drevet av selvstendige næringsdrivende. Elite Foto AS har tidligere drevet enkelte egeneide butikker selv, men dette er nå opphørt. Elite Foto AS har 10 ansatte som bl.a. forestår felles markedsføring, innkjøp og distribusjon for kjedens medlems- butikker. Elite Foto AS omsetning til kjedemedlemmer utgjør ca. MNOK 80 per år. Elite Foto AS har per i dag ikke egne butikker, og den samlede omsetning i Elite Foto AS består i omsetning til kjedemedlemmer.

Under overskrifta "5.3 Nærmere om virksomheten i Skyldneren" står det:

Fyllingsdalen Foto AS (tidligere FotoKnudsen AS) ble stiftet den 6. desember 2000. Selskapets virksomhet besto i bildeproduksjon gjennom Norges største fotolaboratorium.

Selskapet drev også butikkjeden FotoKnudsen med 19 egeneide og 4 franchisetakere samt foresto netthandel. Fyllingsdalen Foto AS distribuerte også fotorelaterte produkter og kamera til enkelte frittstående forhandlere i Norge. Selskapet hadde ved konkursåpning 232 ansatte.

Virksomheten var rettet mot det norske privatmarkedet og hadde hovedkontor i Bergen. …

Endeleg står det under overskrifta "9 Søknad om fritak fra gjennomføringsforbudet":

På vegne av JFP søkes det med dette om unntak fra gjennomføringsforbudet, jf. konkurranselovens § 19. JFP ønsker å overta deler av virksomheten i Fyllingsdalen Foto AS for å videreføre i alle fall deler av denne. Det er avgjørende for videre drift av virksomheten i Skyldneren at JFP kan overta virksomheten uten å avvente utløpet av gjennomførings- forbudet etter konkurranseloven § 19. Forutsetningene for videre drift vil forvitres hurtig dersom JFP ikke kan overta virksomheten snarlig, hvilket bl.a. vil innebære betydelige økonomiske og samfunnsmessige tap, herunder av arbeidsplasser.

Boet har på sin side ikke mulighet til å videreføre virksomheten - selv ikke i en kortere periode. For å unngå nedleggelse av virksomheten og tap av arbeidsplasser er man derfor avhengig av at JFP umiddelbart kan ta de grep som er nødvendig for å sikre videre drift. Det er nødvendig at slike grep tas raskt grunnet situasjonen i Skyldneren. Skyldneren har i noe tid slitt økonomisk.

Grunnet den økonomiske situasjonen i Skyldneren har det i noe tid hersket usikkerhet blant selskapets ansatte hva gjelder selskapets fremtid. Boet vil si opp avtalene med samtlige ansatte i løpet av de nærmeste dagene. Grunnet spredt lokalisering vil arbeidet med å reengasjere de ansatte ta tid. Det er derfor viktig at arbeidet med å reengasjere de ansatte påbegynnes umiddelbart. For å unngå stans og usikkerhet er det også helt avgjørende at man umiddelbart kan bekrefte at avtalen med de ansatte vil bli videreført (nøkkelansatte, osv.).

Videre er det av stor betydning for de ansatte å få en avklaring før vinterferien, bl.a. for å begrense virkningene av konkursen for de ansatte. De ansatte risikerer å gå en lengre periode uten sikker informasjon knyttet til utsiktene for videre arbeid dersom det ikke gis fritak fra gjennomføringsforbudet. Bl.a. vil de ansatte kunne oppleve stor usikkerhet knyttet til hvorvidt de skal forholde seg til tidligere kommuniserte arbeidslister og om lønn blir ubetalt. Et fritak vil også bidra til å sikre de ansatte en fremtidig arbeidsplass, samt trygghet i forhold til egen arbeids- og livssituasjon.

Laurdag 16. februar 2013 opna Jotunfjell i alle fall dei fleste butikkane Fyllingsdalen Foto hadde eigd.

Måndag 18. februar 2013 kl. 13.05 sende Ro Sommernes Advokatfirma e-post til Konkurranse- tilsynet med ytterlegare informasjon om konsekvensane dersom det ikkje blei gitt dispensasjon frå gjennomføringsforbodet. Tilsynet skreiv i e-post av 18. februar 2013 kl. 15.38 følgjande til advokat Koefoed i i Ro Sommernes Advokatfirma:

Som nevnt kan dere gjerne ytterligere konkretisere hvorfor virksomheten ikke vil kunne fortsette dersom det ikke gjøres unntak for gjennomføringsforbudet.

For eksempel kan dere utdype hva dere mener med at produktsortimentet er "ferskvare" og redegjøre for konsekvenser for leieavtaler, leverandøravtaler og kundeavtaler.

Ro Sommernes Advokatfirma svara ved e-post av 19. februar 2013. I e-post av 20. februar 2013 utdjupa advokatfirmaet ytterlegare konsekvensane ved manglande dispensasjon frå gjennom- føringsforbodet.

Torsdag 21. februar 2013 betalte Jotunfjell sin del av vederlaget, kr 5.059.000, for den delen av Fyllingsdalen Foto selskapet skulle overta. Konkurransetilsynet avslo same dagen å gi unntak frå gjennomføringsforbodet i konkurranselova § 19. I avgjerda står det mellom anna:

(8) Det fremgår klart av forarbeidene at Konkurransetilsynet kan avslå en anmodning om å oppheve gjennomføringsforbudet uten nærmere begrunnelse. Konkurransetilsynet finner likevel grunn til å peke på følgende: (9) Konkurransetilsynet kan ikke se at det kan påvises alvorlige konsekvenser for partene eller samfunnet for øvrig som en direkte følge av gjennomføringsforbudet i denne saken. I søknaden om opphevelse fra gjennomføringsforbudet sannsynliggjøres det ikke at grunnlaget for videre virksomhet i Fyllingsdalen Foto AS vil forsvinne før tilsynets 15 dagers frist til å undersøke om det er grunn til å pålegge fullstendig melding er utløpt. (10) Det påpekes videre at JFP vil kunne få overlappende virksomhet innen salg av foto- utstyr og fotoprodukter, idet JFP 8. februar 2013 sendte alminnelig melding om foretakssammenslutning vedrørende erverv av samtlige aksjer i franchisekjeden Elite Foto AS. Konkurransetilsynet mener det er av særlig betydning at tilsynet har tilstrekkelig tid til å gjennomføre en forsvarlig saksbehandling i saker der en foretaks- sammenslutning kan ha betydning for konkurransesituasjonen i et marked.

Det er videre

viktig at andre aktører blir gjort kjent med foretakssammenslutningen, og kan gjøre Konkurransetilsynet oppmerksom på forhold som er relevant i vurderingen av foretaks- sammenslutningen i forhold til konkurranseloven § 16. (11) Konkurransetilsynets avgjørelse kan ikke påklages.

Måndag 25. februar 2013 stengde Jotunfjell alle butikkane Fyllingsdalen Foto hadde eigd.

Tysdag 26. februar 2013 søkte Jotunfjell på nytt om dispensasjon frå gjennomføringsforbodet i konkurranselova § 19 andre ledd. I søknaden står det:

1. GENERELT …

Basert på gjennomgang av avgjørelsen fra Konkurransetilsynet av 21. februar 2013 samt samtale med Hanne Dahl Amundsen så ønsker Jotunfjell Partners AS ("JFP'") på ny å søke om unntak fra gjennomføringsforbudet i konkurranselovens § 19, i forbindelse med kjøp av deler av virksomheten i Fyllingsdalen Foto AS dets konkursbo. Bakgrunnen for dette er at de samfunnsmessige konsekvensene ved et avslag og heller ikke de mulige konkrete konsekvensene i denne saken ikke har kommet klart nok frem i saken tidligere. Avgjørelsen fra Konkurransetilsynet har en så alvorlig konsekvens for bostyrere av konkursbo, og deres bobehandling at vi må anmode Konkurransetilsynet om å haste behandle denne søknaden på ny slik at partene er sikre på at Konkurransetilsynet baserer sin avgjørelse på korrekt grunnlag.

2 DISPENSASJON FRA GJENNOMFØRINGSFORBUDET -

SAMFUNNSMESSIGE HENSYN - GENERELT OG KONKRET

JFP og undertegnede er klar over at Konkurransetilsynets adgang til å gi dispensasjon fra gjennomføringsforbudet i § 19 annet ledd er en snever unntaksregel og som kun skal brukes når: "det kan påvises alvorlige konsekvenser for partene eller samfunnet for øvrig som er en direkte følge av gjennomføringsforbudet"

Vårt kontor og JFP har lang erfaring med oppkjøp fra konkursbo og bobehandling. Vi har vært involvert i mange saker som gjelder kjøp fra konkursbo hvor man har måttet innhente dispensasjon fra Konkurransetilsynet og i alle saket vi tidligere har hørt om har Konkurransetilsynet alltid gitt dispensasjon. Hvis denne praksis nå endres så kan det få alvorlige konsekvenser. Kjenner Konkurransetilsynet til tidligere saker hvor det ikke er gitt dispensasjon ved søknad om dette i forbindelse med kjøp fra konkursbo så bes dette opplyst.

Bakgrunnen for at det er så viktig med dispensasjon fra gjennomføringsforbudet ved konkurs er at et konkursbo som regel ikke har midler til å drive virksomheten videre. Hvis bostyrere og aktører som driver med oppkjøp av konkursbo for fremtiden må ta høyde for at det er usikkert om Konkurransetilsynet vil gi dispensasjon fra gjennomføringsforbudet kan det få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Bakgrunnen for dette er at potensielle kjøpere må prise inn dette når bud på aktivaene i boet inngis. Når et konkursbo ikke har midler til å drive videre så sier det seg selv at potensiell kjøper må dekke alle massekravs forpliktelsene som oppstår frem til det har gått 15 virkedager etter at Konkurransetilsynet behandlet en alminnelig melding om foretaksslutning. I denne konkrete saken vil det medføre at kostnadene til husleie, strøm, diverse abonnement, sikring av butikkene og varene samt nøkkelansatte til å ivareta dette som oppstår fra konkursåpning må dekkes av Kjøper. De konkrete kostnadene dette utgjør vil være forskjellig fra sak til sak, men i denne konkrete saken så utgjør kostnadene pr. dag ca. NOK 40.000,- m.m.

Skulle man tatt høyde for at det ikke ville blitt gitt dispensasjon ville følgelig budet til boet vært NOK 600.000 – NOK 1.000.000,- lavere som en følge av kostnadene som løper under behandlingen. Det kan være det som avgjør om konkursboet får inn frie aktiva i boet som kan være midler til å dekke

krav av klasse I (krav på lønn og feriepenger som dekkes av NAV lønnsgarantien) jfr. deknl. § 9-3 eller krav av klasse II som utgjør mva. og skatt jfr. deknl.§ 9-4. De samfunnsmessige konsekvensene av at det ikke gis dispensasjon vil følgelig være potensielt store tap for Staten som er største fordringshaver i konkursboet med krav av klasse I og II. Konsekvensene ved manglende dispensasjon vil være at disse pengene vil gå til mulige gårdeiere eller andre som må få dekket massekravene i den perioden partene må avvente Konkurransetilsynets behandling. I tillegg er det ikke samfunnsnyttig at en butikkjede må holdes stengt i 3-4 uker fordi man må avvente en behandling fra en offentlig instans.

Videre er det et faktum at det er sjelden et konkursbo har frie aktiva fordi man kan pantsette alle aktiva en virksomhet har. I denne konkrete saken var varelager, driftstilbehør og utestående fordringer pantsatt til Sparebanken Vest og følgelig var det liten mulighet for frie aktiva til boet. Konkursboets viktigste rolle er derfor å ivareta de ansattes interesser og sikte deres arbeidsplasser. Videre er det viktig å spare Nav lønnsgarantien for lønn i oppsigelses- tid. Ved konkurs så får de ansatte lønn i oppsigelsestid kun hvis de ikke har annen inntekt i den perioden. En viktig oppgave for en bostyrer er således å spare NAV lønnsgarantien for lønn i oppsigelsestiden ved at så mange som mulig kommer seg i arbeid fra første dag. For det tilfelle at det ikke gis dispensasjon i konkursbo med mange ansatte vil det være et potensielt stort tap for NAV lønnsgarantien som igjen har alvorlige konsekvenser for samfunnet.

I denne konkrete saken så gjelder det 140 ansatte som var tilknyttet butikkene og istedenfor at JFP betaler dem lønn fra og med konkursåpning så risikerer man nå at NAV lønnsgarantien isteden må dekke lønn i oppsigelsestiden.

Basert på ovennevnte så syntes det som om Konkurransetilsynet ikke har fått oversikt over de samfunnsmessige konsekvensene et avslag på dispensasjon fra gjennomføringsforbudet vil være både generelt og konkret i denne saken. Det beklages at dette ikke ble klarere fremstilt i den forrige søknaden med etterfølgende korrespondanse og vi ber om at Konkurransetilsynet behandler denne nye søknaden så snart som mulig.

3 DISPENSESJON FRA GJENNOMFØRINGSFORBUDET - DEN KONKRETE SAKEN

3.1 ELITE FOTO AS

Slik vi oppfatter Konkurransetilsynet så er det som skiller denne saken fra de tidligere søknadene om dispensasjon fra gjennomføringsforbudet ved kjøp fra konkursbo at JFP har meddelt at de har kjøpt Elite Foto AS. Som kjent har ikke JFP overtatt Elite Foto AS i påvente av fristen Konkurransetilsynet har til å kommentere den alminnelige meldingen som er sent inn. Som nevnt så er JFP av den oppfatning at for det tilfelle Konkurransetilsynet ser et problem i forhold til overlappende virksomhet så ber JFP om at det hensyntas ved vurderingen av meldingen om kjøp av Elite Foto AS. JFP er villig til å utsette fristen som er gitt ved innsendelse av melding om kjøp av Elite Foto AS og vil innhente samtykke fra selger av Elite Foto AS hvis det ansees nødvendig.

JFP vil akseptere at Konkurransetilsynet kan meddele at de ikke har godkjent kjøpet selv om dispensasjon fra gjennomføringsforbudet gis og er villig til å ta den risikoen det medfører å overta butikkene fra Fyllingsdalen Foto AS og senere få krav om å selge hele ellet deler av virksomheten igjen etter at Konkurransetilsynet har sett på saken.

3.2 VESENTLIG KONKTRAKTSBRUDD AV LEIEKONTRAKTENE

JFP ser at Konkurransetilsynet har vært i kontakt med Thon og ber opplyst hvem dere har vært i kontakt med. Alle de18 butikkene som er overdratt i denne transaksjonen er butikker i kjøpesentre. I nesten samtlige leiekontrakter er følgende bestemmelse:

"LEIETAKERS BRUK AV LOKALENE

Leietaker plikter å drive på en dynamisk og salgsfremmende måte. Leietaker plikter å holde butikken i drift i leieperioden."

Hvis man må holde butikkene stengt i 3-4 uker så risikerer man at gårdeierne påberoper seg

vesentlig mislighold av leiekontrakten fordi det ikke er drift i butikkene og følgelig vil det ikke være noen virksomhet og overta etter at Konkurransetilsynet har behandlet den alminnelige meldingen fordi gårdeierne med rett vil si opp leiekontraktene.

3.3 AVTALE OM KJØP FRA KONKURSBOET

Kjøpekontrakten er tidligere oversendt Konkurransetilsynet. Det fremgår av punkt 5 i avtalen at: …. Kjøper 2's andel av Virksomheten iht. denne Avtale skjer under forutsetning av at dispensasjon fra gjennomføringsforbudet etter konkurranseloven § 19 er gitt …

For det tilfelle at det blir endelig konstatert at dispensasjon ikke vil bli gitt vil JFP vurdere å benytte seg av dette forbeholdet og dermed trekke seg fra avtalen. Det vil evt. få alvorlige konsekvenser for konkursboet ved at de må meddele ikke inntreden i alle leieavtalene og JEP er av den oppfatning at konkursboet må dekke alle kostnadene som har påløpt i og med at forbeholdet de har satt ikke ble oppfylt. Videre vil de 140 ansatte som er tilknyttet butikkene måtte søke annen jobb og NAV lønnsgarantien må dekke lønn i hele oppsigelsestiden.

3.4 HINDRER IKKE KONKURRANSE

Fotobransjen er i stor endring ved at mye har gått over til digital fremkalling som gjøres via internett. Fremkalling via internett er mye billigere enn fremkalling i butikk. Det har medført at det har blitt mye færre butikker i de senere år fordi den reelle konkurransen og virksomheten tilknyttet fremkalling av foto skjer via internett og som kjent har ikke JFP overtatt den delen av virksomheten fra konkursboet. Risikoen for at JFP får en dominerende andel av markedet for fremkalling av bilder er således lav og JFP et således trygge på at Konkurransetilsynet vil konkludere på samme måte når de har behandlet saken(e).

Konkurransetilsynet gav same dagen, tysdag 26. februar 2013, unntak frå gjennomførings- forbodet i konkurranselova § 19. I avgjerda står det mellom anna:

(4) Konkurransetilsynet har foretatt en fornyet vurdering av om det er grunnlag for å gjøre unntak for gjennomføringsforbudet i anledning den ovennevnte foretaks- sammenslutning. Melder har kommet med nye opplysninger i anmodning 26. februar 2013, samt per e-post og telefon samme dag. (5) … (6) … (7) Etter en konkret vurdering har Konkurransetilsynet kommet til at det kan gjøres delvis unntak fra gjennomføringsforbudet i dette tilfellet. Konkurransetilsynet har på denne bakgrunn fattet følgende avgjørelse etter konkurranseloven § 19 annet ledd første punktum: Gjennomføringsforbudet i konkurranseloven § 19 første ledd er ikke til hinder for at Jotunfjell Partners AS kan overta 18 butikker i Fyllingsdalen Foto AS, herunder de ansatte i selskapet, samt foreta de tiltak som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift av virksomheten. (8) Utover unntak som nevnt ovenfor gjelder gjennomføringsforbudet fullt ut. Overtredelse av gjennomføringsforbudet kan medføre overtredelsesgebyr og straff i medhold av konkurranseloven §§ 29 og 30.

(9) Konkurransetilsynet presiserer at et delvis unntak fra gjennomføringsforbudet med hjemmel i konkurranseloven § 19 annet ledd, ikke innebærer at det er foretatt en vurdering av foretakssammenslutningen i henhold til bestemmelsene i konkurranseloven §§ 16 flg.

Onsdag 27. februar 2013 blei butikkane Fyllingsdalen Foto hadde eigd, opna att.

I e-post av 28. februar 2013 trekte Jotunfjell den alminnelege meldinga av 8. februar 2013 til Konkurransetilsynet om føretakssamanslutning mellom Jotunfjell og Elite Foto AS. 1. mars 2013 blei det sendt ny melding om den same føretakssamanslutninga til Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet gav i brev av 8. april 2013 Jotunfjell pålegg om å gi informasjon i medhald av konkurranselova § 24. I brevet står det mellom anna:

Det vises videre til avtale inngått 15. februar 2013 om overdragelse av virksomhet fra Fyllingsdalen Foto AS Konkursbo til FotoKnudsen Web AS og Jotunfjell Partners AS. Av punkt fem i avtalen fremgår at overdragelsen er betinget av dispensasjon fra gjennom- føringsforbudet i konkurranseloven § 19. For å klargjøre de faktiske omstendighetene ber Konkurransetilsynet om en bekreftelse på at overdragelsestidspunktet var 15. februar 2013, herunder at kontroll over leiekontrakter, ansatte og driftsmidler ble overført på denne dato, og at oppgjør for varesalg i 18 tidligere FotoKnudsen-butikker i perioden lørdag 16. februar 2013 til og med deler av mandag 25. februar 2013 tilfalt Jotunfjell Partners AS.

Samtidig bes det om dokumentasjon som viser hvilken dato Jotunfjell Partners AS betalte vederlaget på NOK 5 049 000 for sin andel av virksomheten i Fyllingsdalen Foto AS Konkursbo.

Avslutningsvís bes det om en redegjørelse for eventuelle andre integreringstiltak som er gjennomført i perioden 15. februar til 26. februar 2013.

I brev av 19. april 2013 svara Ro Sommernes Advokatfirma på vegne av Jotunfjell at: "Det kjøper gjorde var å åpne butikkene og reengasjere en del av de ansatte til å stå i butikkene. Videre tegnet man nye strøm og telefon abonnement der det var nødvendig for å unngå at strømmen ble stengt." Vidare står det at: "Kjøpers andel av kjøpesummen i henhold til Avtalen ble betalt 21. februar d.å. og fra samme tidspunkt begynte deler av omsetningen å gå inn på Kjøperens egen konto."

20. november 2013 varsla Konkurransetilsynet Jotunfjell om at det ville bli vurdert å ilegge selskapet gebyr i medhald av konkurranselova § 29, jf. § 19 første ledd, for brot på gjennomføringsforbodet. Ro Sommernes Advokatfirma imøtegjekk på vegne av Jotunfjell i brev av 6. januar 2014 at det var grunnlag for å ilegge selskapet gebyr.

Konkurransetilsynet fatta 5. desember 2014 vedtak om å ilegge Jotunfjell kr 700.000 i gebyr for brot på gjennomføringsforbodet i konkurranselova § 19 første ledd. I vedtaket står det under overskrifta "6.2 konkret vurdering":

(53) Konkurransetilsynet legger til grunn at det foreligger en foretakssammenslutning i henhold til konkurranseloven § 17 første ledd bokstav b ved at JFP gjennom det heleide datterselskapet Foto Invest overtar kontrollen over deler av Fyllingsdalen Foto Konkursbo. Ved fastsettelsen av overtredelsesgebyrets størrelse legger derfor Konkurransetilsynet JFP sin omsetning til grunn. Omsetningen til JFP for regnskapsåret 2012 utgjorde 893 657 366 kroner. (54) Som nevnt i punkt 6.1 er en overtredelse av gjennomføringsforbudet etter sin art å betrakte som en grov overtredelse. Som det vil fremgå av redegjørelsen nedenfor mener Konkurransetilsynet at JFP i denne saken bevisst har valgt å bryte gjennomførings- forbudet. Etter Konkurransetilsynets vurdering forsterker dette overtredelsens grovhet. For at overtredelsesgebyr ved bevisste overtredelser skal ha tilstrekkelig preventiv effekt, og dermed bidra til en effektiv fusjonskontroll, må gebyret settes høyt. (55) Konkurransetilsynet legger til grunn at JFP har god kjennskap til konkurransereglene generelt, og gjennomføringsforbudet spesielt.

Det vises i denne forbindelse til at JFP anmodet om unntak fra gjennomføringsforbudet før gjennomføringstiltakene startet, og at selskapet gjennom dette er godt kjent med regelverket. Konkurransetilsynet har på

denne bakgrunn vektlagt at JFP tok et bevisst valg om å bryte gjennomføringsforbudet, noe som forsterker overtredelsens grovhet, i skjerpende retning ved utmålingen av overtredelsesgebyret. (56) Konkurransetilsynet bemerker også at JFP fortsatte overtredelsen selv etter å ha blitt kjent med avgjørelsen om avslag på anmodning om unntak fra gjennomførings- forbudet. Etter Konkurransetilsynets oppfatning må dette vektlegges i skjerpende retning ved utmålingen av gebyret. (57) Konkurransetilsynet legger videre til grunn at JFP har hatt økonomiske insentiver til å bryte gjennomføringsforbudet. Det legges også til grunn at JFP har hatt en økonomisk gevinst av å åpne butikkene ved de aktuelle lokasjonene tidligere enn det som ville vært tilfellet dersom JFP hadde avventet Konkurransetilsynets saksbehandling. Av hensyn til at overtredelsesgebyret skal ha tilstrekkelig preventiv effekt mener Konkurransetilsynet på denne bakgrunn at de nevnte momenter bør tillegges vekt i skjerpende retning ved utmålingen. (58) I denne saken har gjennomføringstiltakene bestått i utveksling av ytelser og oppstart av fysisk integrasjon.

De nevnte tiltakene innebærer en fullstendig gjennomføring av foretakssammenslutningen, hvilket vanskeliggjør Konkurransetilsynets kontroll med foretakssammenslutninger. Dette forsterker overtredelsens grovhet, og er vektlagt som et skjerpende moment i utmålingen av overtredelsesgebyret. (59) Overtredelsen hadde en varighet på i overkant av én uke, regnet fra butikkene åpnet 16. februar 2013 til unntak fra gjennomføringsforbudet ble gitt 26. februar 2013. Overtredelsens varighet er ikke tillagt vekt ved utmålingen av gebyret i denne konkrete saken. (60) Etter Konkurransetilsynets oppfatning synes foretakssammenslutningen ikke å ha hatt negative konsekvenser for konkurransen. Den faktiske skaden ved overtredelsen er derfor begrenset. Etter Konkurransetilsynets vurdering fratar imidlertid ikke overtredelsens manglende faktiske innvirkning på markedet dens karakter av å være en grov overtredelse.

Under enhver omstendighet har adgangen til å legge vekt på overtredelsens faktiske innvirkning på markedet etter utmålingsforskriften § 3 etter tilsynets oppfatning begrenset betydning som formildende omstendighet ved utmåling av overtredelsesgebyr for brudd på gjennomføringsforbudet. (61) I forbindelse med JFPs anførsel om at overtredelsesgebyret bør rettes mot datter- selskapet Foto Invest, som hadde relativt beskjeden omsetning i 2013, fremholder JFP at overtredelsesgebyret således ansees som for høyt i forhold til praksis hos Konkurransetilsynet i slike saker. Til dette bemerkes at dersom det var Foto Invest som hadde begått overtredelsen og blitt ilagt et overtredelsesgebyr ville Konkurransetilsynet, ved fastsettelsen av overtredelsesgebyrets størrelse, likevel lagt til grunn omsetningen til hele det konsernet Foto Invest er en del av. Bakgrunnen for dette er Foto Invest er 100 prosent eid av JFP.

I EU-retten er det en presumsjon for at foretak som eier 100 prosent av et annet foretak utøver bestemmende innflytelse over dette foretaket og foretakene er således å anse som en "økonomisk enhet" eller ett "foretak" i konkurranserettslig forstand. I slike tilfeller er det hele konsernets omsetning som er relevant for så vidt gjelder ti prosent grensen i utmålingsforskriften § 2 annet ledd bokstav e. (62) Konkurransetilsynet finner imidlertid at overtredelsesgebyret må settes noe ned grunnet lang saksbehandlingstid. (63) På dette grunnlag har Konkurransetilsynet utmålt et overtredelsesgebyr på 700.000 kroner.

Saksgangen for retten

Jotunfjell Partners AS gjekk ved stemning av 4. juni 2015 til søksmål mot staten v/Konkurranse- tilsynet med krav om at tilsynet sitt vedtak av 5. desember 2014 må opphevast og subsidiert at gebyret må settast ned. I tilsvar av 3. juli 2015 imøtegjekk den saksøkte kravet og la ned påstand om frifinning.

Etter fullt ut skriftleg saksførebuing blei hovudforhandling halde i Oslo tinghus torsdag 5. og fredag 6. november 2015. Styreleiar Kristoffer Olsen i Jotunfjell Partners møtte i lag med selskapet sin prosessfullmektig, advokat Simen M. Klevstrand, og forklarte seg for retten. Advokatfullmektig Tormod S. Johansen møtte som prosessfullmektig for staten v/ Konkurransetilsynet saman med rettsleg medhjelpar advokat Svenn Gaulen. Seniorrådgivar Hanne Dahl Amundsen i Konkurransetilsynet var etter at ho hadde forklarte seg, til stades under hovudforhandlinga i medhald av tvistelova § 24-6 andre ledd. To andre vitne forklarte seg også. Det går fram av rettsboka frå hovudforhandlinga kva dokument som blei dokumentert.

Partane sine påstandsgrunnlag og påstandar

På vegne av saksøkaren, Jotunfjell Partners AS, har advokat Simen M. Klevstrand i hovudsak gjort gjeldande:

Innleiing Omsyna bak regelen om gjennomføringsforbod, krev ikkje at det blir ilagt gebyr, og det blei gitt dispensasjon. Då er det unikt at det blei ilagt gebyr, og det er spesielt å gi eit høgt gebyr av di Jotunfjell ikkje venta med å opne butikkane til dispensasjonen var gitt. Saka er også unik av di det var 140 tilsette i den delen av Fyllingsdalen Foto sitt konkursbu som Jotunfjell overtok.

Gjennomføringsforbodet Det skal ikkje ileggast gebyr når omsynet bak regelen om gjennomføringsforbod ikkje gjer seg gjeldande. I Ot.prp. nr. 6 (2003 - 2004) står det på side 97 at for å sikre at Konkurransetilsynet kan gjennomføre eit eventuelt seinare vedtak på ein effektiv måte, må partane ”avholde seg fra ethvert tiltak som kan forhindre dette, herunder tiltak som kan forringe foretakenes markeds- posisjon og/eller markedsverdi”. I ”Konkurranserett i et nøtteskal" av Juul-Langseth, Gyldendal 2015, står det på side 229 at omsynet bak gjennomføringsforbodet er at ”partene ikke skal gjennomføre irreversible handlinger mens saken fortsatt behandles”.

At butikkane Fyllingsdalen Foto hadde eigd, blei opna igjen, reduserte ikkje marknads- posisjonen til konkurrentane og tiltaket var heller ikkje irreversibelt. I vedtaket er det ikkje reflektert over kor vidt formålet med gjennomføringsforbodet gjorde seg gjeldande, men det står at tilsynskontrollen blei vanskeleggjort. Dermed er regelen brukt feil.

Avslaget skuldast ei alvorleg feilvurdering av risikoen ved stengde butikkar Bogen i Konkurransetilsynet tok ein telefon til Bjerke i Olav Thon Gruppen, men det er ukjend kva ho spurde om og kva Bjerke svara. Det er også ukjend kva spørsmål bustyraren svara på i samtala med Amundsen. Det er relativt usannsynleg at det var i orden å halde butikkane stengde og at konkursbuet var villig til å dekke leiga for butikklokala dersom avtala med Jotunfjell ikkje blei gjennomført. Tilsynet kunne dessutan ha skaffa notoritet kring det som blei sagt.

At Konkurransetilsynet gav dispensasjon frå gjennomføringsforbodet etter å ha motteke den andre søknaden, inneber dessutan ei erkjenning av at det var viktig at det blei gitt dispensasjon. Tilsynet har grunngitt dispensasjonen med utviding av tidshorisonten, men det er ei kjennsgjerning at stengde butikkar fungerer svært dårleg for alle verksemder. Det var dessutan ikkje gitt at dei tilsette ikkje ville få seg andre jobbar relativt raskt.

Motparten si forklaring på den forseinka dispensasjonen Konkurransetilsynet meinte at det kompliserte saka at Jotunfjell alt hadde gitt melding om oppkjøp av Elite Foto, men det var ikkje haldbart å vurdere det som at Elite Foto alt var kjøpt. Tilsynet kunne ha undersøkt forholdet og eventuelt stanse det kjøpet, men dei spurde ikkje Jotunfjell før seinare om det var korrekt at Elite Foto alt var kjøp. Jotunfjell var dessutan villig til å trekke meldinga, og det blei då også gjort. Rekkefølgjeargumentet er dermed ikkje haldbart.

Det er sagt at Konkurransetilsynet måtte legge til grunn at meldinga om oppkjøp av Elite Foto, var godkjend. Det må innebere at tilsynet si vurdering er avgrensa ved to meldingar. Spørsmålet er kva som er det rettslege grunnlaget for at tilsynet sin kompetanse er avgrensa i slike tilfelle.

Japan Photo AS Japan Photo var uroleg for at Elite Foto ville få betre innkjøpsprisar ved samanslåing med delar av verksemda til Fyllingsdalen Foto, og dermed ta lågare prisar på produkta sine. Derfor ønskte Japan Photo at delar av konkursbuet skulle seljast til tredjemann. Det skjer berre i eit fåtal saker at ein konkurrent kontaktar Konkurransetilsynet i saker tilsynet behandlar, og det er grunn til å tru at Japan Photo tok kontakt av omsyn til si eiga lommebok og ikkje til kundane si.

Kvifor tilsynet snudde Konkurransetilsynet mottok ny søknad frå Jotunfjell om dispensasjon 26. februar 2013 kl. 10.10 og bestemte seg same dagen kl. 14.15 for å gi dispensasjon. I avsnitt 4 i dispensasjonsvedtaket står det at det var kome nye opplysningar i saka, men Amundsen sa i retten at det ikkje var tilfelle. Grunnlaget for å gi dispensasjon var der dermed heile tida. Tilsynet ønska at det skulle kome ein ny søknad slik at dei kunne seie at det var Jotunfjell som tok initiativet, men mykje tyder på at dei gradvis forsto alvoret i saka og at dei hadde gjort ein feil. Det var ikkje den nye dispensasjonssøknaden som var avgjerande, men at tilsynet hadde ombestemt seg.

I gebyrvedtaket står det at det ikkje var grunnlag for å gi dispensasjon før, men det var heile tida risiko både for tap av tilsette og for at kontraktane om leige av butikklokala ville bli oppsagte.

Gebyrvedtaket bygger på feil faktum med omsyn til gjenopning av butikkane I avsnitt 58 i vedtaket står det at gjennomføringstiltaka har ”bestått i utveksling av ytelser og oppstart av fysisk integrasjon”, men det var tale om å halde hjula i gang og ikkje om integrasjon. På skilta på butikkane sto det framleis ”FotoKnudsen” og det blei heller ikkje gjort andre endringar.

I avsnitt 58 står det også at tiltaka Jotunfjell hadde sett i verk, ”vanskeliggjør Konkurranse- tilsynets kontroll med foretakssammenslutninger”, men tiltaka var reversible. Det ville ha vore mogleg å selje vidare det som var kjøpt av di det låg i eit sjølvstendig selskap som var tomt og som ikkje var integrert i Jotunfjell. At transaksjonen var reversibel går fram av tilsynet si eiga vurdering og forklaringane gitt i retten. Gjennomføringsforbodet skal hindre at tilsynskontrollen blir vanskeleggjort, men Konkurransetilsynet sine interne dokument seier at den ikkje blei det.

Gebyrpraksis I sak A2010-2 som gjaldt føretakssamanslutning mellom Alfamans AS og Top Bemaning AS sitt konkursbu, oppheva Konkurransetilsynet 27. januar 2010 delvis gjennomføringsforbodet i konkurranselova § 19 første ledd. Dermed finst det i alle fall eitt døme på at det er gitt dispensasjon frå gjennomføringsforbodet i medhald av konkurranselova § 19 andre ledd.

Jotunfjell opna butikkane før Konkurransetilsynet hadde gitt dispensasjon frå gjennomførings- forbodet, men det er eit vesentleg mindre alvorleg forhold enn ikkje å sende melding. Etter praksis ligg gebyret på kr 200.000 til kr 350.000 i saker der føretak ikkje har sendt melding. Hadde Jotunfjell ikkje sendt melding, ville gebyret følgjeleg ha blitt ein god del mindre enn det selskapet er blitt ilagt.

Utmålinga av gebyret Konkurransetilsynet har ikkje gjort ein analyse som underbygger at tilfellet her er grovt. Det er ikkje rett at Jotunfjell bevisst valde å bryte forbodet. Selskapet trudde at det ville bli gitt dispensasjon og det blei det då også til slutt. Konkurransetilsynet sitt feilaktige vedtak om ikkje å gi dispensasjon frå gjennomføringsforbodet, førde til at Jotunfjell stengde butikkane igjen.

I avsnitt 57 i gebyrvedtaket står det at Jotunfjell har hatt ein økonomisk gevinst. Det ville rett nok ha vore mykje verre om butikkane hadde vore stengd til det blei gitt dispensasjon, men FotoKnudsen gjekk med tap, og det gjorde butikkane også i lang tid etter at Jotunfjell hadde overteke dei. Det er dermed ikkje tale om økonomisk gevinst, men om ei rein tapsavgrensing.

Det er feil at butikkane Jotunfjell overtok frå konkursbuet, blei fysisk integrert med selskapet før Konkurransestilsynet gav dispensasjonen frå gjennomføringsforbodet som det står i avsnitt 58.

I avsnitt 59 står det at varigheita av brotet ikkje er tillagt vekt, men det er eitt av tre moment i konkurranselova § 29 tredje ledd, jf. Rt. 2012 side 1556 avsnitt 86.

Brotet på gjennomføringsforbodet hadde ikkje konsekvensar for konkurransen. Reelt sikra brotet at butikkane var levedyktige og det var derfor til fordel for konkurransen. Konkurransetilsynet har derimot i avsnitt 60 sagt at fråværet av faktisk skade ikkje gjer at brotet ikkje er grovt, og at det har avgrensa vekt som formildande omstende.

Grunngivinga i gebyrvedtaket har heilt vesentlege svakheiter, og det er ikkje grunnlag for eit så eksepsjonelt høgt nivå på gebyret som det Konkurransetilsynet kom til.

Sakskostnader Jotunfjell tilbydde før søksmålet Konkurransetilsynet å diskutere ei minneleg løysing, men det var ikkje tilsynet villig til. Det må få betydning for sakskostnadene.

Jotunfjell Partners AS la under hovudforhandlinga ned slik påstand:

1. Prinsipalt: Konkurransetilsynets vedtak av 5. desember 2014 i sak V2014-15 oppheves.
2. Subsidiert: Overtredelsesgebyret ilagt ved Konkurransetilsynets vedtak av 5. desember 2014 i sak V2014-15 nedsettes etter rettens skjønn.
3. I begge tilfeller: Staten v/Konkurransetilsynet dømmes til å erstatte saksøkers sakskostnader.

På vegne av den saksøkte, staten v/Konkurransetilsynet, har advokatfullmektig Tormod S. Johansen i hovudsak gjort gjeldande:

Dispensasjon i medhald av konkurranselova § 19 andre ledd Jotunfjell skulle overta både Elite Foto AS og delar av innmaten i Fyllingsdalen Foto sitt konkursbu. Det låg følgjeleg an til overlapping. Det rettslege utgangspunktet er at det er den siste transaksjonen som fører til overlappinga, som skal vurderast. Dermed var det ikkje openbert at det ikkje var nødvendig med ytterlegare undersøkingar.

Tilsynet kontakta Bjerke i Olav Thon Gruppen, og konkursbuet. Bjerke sa at det ikkje var fare for at leigekontraktane ville bli sagt opp snarleg, og buet hadde rett til å trå inn i dei innan fire veker. Det hadde vore ein fordel om det hadde blitt nedfelt skriftleg, men det er ingen grunn til ikkje å tru på det Amundsen sa i retten. Det tok dessutan lang tid å engasjere nokre av dei tilsette på nytt slik at butikkane kunne opnast att alt 16. februar 2013, noko som tyder på at Jotunfjell hadde god kontroll på dei tilsette. Det var elles Japan Photo som kontakta tilsynet og ikkje motsett, og tilsynet var klar over at det kunne vere at selskapet ikkje var objektiv.

Konkurransetilsynet kom til at situasjonen ikkje var så alvorleg som det Jotunfjell gjorde gjeldande i den første dispensasjonssøknaden, og vurderinga som førte til avslaget på den, var forsvarleg. På det tidspunktet hadde dessutan Jotunfjell alt brote gjennomføringsforbodet ved at butikkane var blitt opna igjen 16. februar 2013.

Då Konkurransetilsynet mottok den andre dispensasjonssøknaden, var det fare for at fristen på 15 verkedagar tilsynet hadde på seg til eventuelt å gi pålegg om fullstendig melding, ville bli

overskride. Hadde tilsynet gitt pålegg om fullstendig melding, var tidsaspektet for når tilsynet ville ha fått teke avgjerd, mykje lenger. I eit slikt tilfelle kunne både stenging av butikkar og moglegheita til å reengasjere tilsette ha blitt kritisk.

Vilkåra for å ilegge gebyr Det rettslege utgangspunktet for å ilegge gebyr, er konkurranselova § 29 første ledd, og vilkåra i bestemmelsen er oppfylte.

Det er ikkje imøtegått at Jotunfjell er ansvarssubjektet. Om det objektive brotet på gjennnom- føringsforbodet står det i avsnitt 23 i gebyrvedtaket: ”Konkurransetilsynet legger til grunn som bevist med klar sannsynlighetsovervekt at JFP har overtatt råderett over butikklokalene, drifts- midler og varelager fra Fyllingsdalen Foto Konkursbo, og startet drift i butikklokalene. I tillegg ble det etablert nye strøm- og telefonabonnement på enkelte lokasjoner, og foretatt betaling av hele varelageret til Fyllingsdalen Foto Konkursbo. Handlingene utgjør etter Konkurranse- tilsynets vurdering gjennomføringstiltak som rammes av forbudet i konkurranseloven § 19 første ledd.” Motparten har ikkje gjort gjeldande at det referert ikkje er korrekt.

I avsnitt 27 i gebyrvedtaket står det: ”Basert på gjennomgang av faktum i punkt 3.3, legger Konkurransetilsynet det til grunn som bevist med klar sannsynlighetsovervekt at JFP, eller noen som handlet på foretakets vegne, var klar over at ytelsene ble utvekslet og at fysisk integrasjon, som åpning av butikker, startet opp. På denne bakgrunn legges det til grunn at JFP, eller noen som handlet på foretakets vegne, forsettlig har overtrådt konkurranseloven § 19 første ledd.” Det er korrekt som det står at Jotunfjell braut gjennomføringsforbodet med viten og vilje.

Utmålinga av gebyret Ved utmålinga av gebyret har Konkurransetilsynet bygd på korrekt rettsbruk og korrekte utmålingsmoment. Det er uriktig som motparten har sagt at det er feil i vedtaket, og uansett er det utan betydning for utmålinga.

Det er ikkje lagt vekt på at Jotunfjell starta ein fysisk fusjon mellom Elite Foto og oppkjøpsobjektet. Det første steget som blei gjort var å reengasjere dei tilsette, og starte opp. Det inneber at Jotunfjell tok råderetten over føretaket, og med det gjorde ei fullstendig gjennomføring, noko som gjorde tilsynet sin fusjonskontroll vanskeleg. At det er mogleg å reversere, kan vere eit relevant omsyn ved utmålinga, men reversering skal ikkje vere nødvendig av di det gjeld eit gjennomføringsforbod.

I avsnitt 42 i gebyrvedtaket er det sagt at gjennomføringsforbodet er ein sentral del av fusjonskontrollen, og at brotet derfor er alvorleg. I tidlegare saker har klare brot på konkurranse- lova § 19 første ledd blitt sanksjonert med gebyr. I saka her blei det søkt om unntak, men Jotunfjell opna butikkane utan å vente på svar. Sidan gjennomføringsforbodet ikkje blei respektert, var det nødvendig å ilegge gebyr.

I avsnitt 53 i gebyrvedtaket er det vist til at Jotunfjell si omsetning var nær innpå 900 millionar kroner i 2012. Dermed er gebyret som blei sett, lågt i forhold til omsetninga.

I avsnitt 54 til og med 56 er det vurdert om brotet på gjennomføringsforbodet er grovt. Det blei søkt om unntak ein dag og dagen etter, laurdag 16. februar 2013, overtok Jotunfjell aktiva og opna butikkane, og held dei også opne etter avslaget på dispensasjonssøknaden 21. februar 2013. Det er relevant å trekke inn Jotunfjell sitt økonomiske insentiv slik det er gjort i avsnitt 57 i vedtaket. Jotunfjell hadde eit klart motiv om å tene pengar ved å bryte forbodet.

Mange moment gjer at brotet er grovt. Det er dessutan teke omsyn til at konkurransen ikkje er skadd. Hadde den vore det, ville gebyret ha blitt mykje høgre. Brotet på gjennomføringsforbodet er alvorleg og grovt, og er betydeleg grovare enn i det som blir kalla forgløymingstilfella.

Den preventive verknaden av gebyret kan også vektleggast i medhald av forskrifta § 3, jf. avsnitt

57. Omsynet til effektiv fusjonskontroll er viktig i så måte. Det er viktig at forbodet ikkje blir uthola, og Konkurransetilsynet skal ha arbeidsro. Det er ei byrde for dei som er næringsdrivande, men til gjengjeld får dei raskare vedtak.

I avsnitt 59 er det sagt at brotet pågjekk frå 16. februar til Konkurransetilsynet gav dispensasjon frå gjennomføringsforbodet 26. februar 2013. Ved utmålinga er det teke omsyn til kor lenge brotet vara, og det er det lova krev at skal gjerast. Høgsterett ila i ein dom i Rt. 2012 side 1556 eit gebyr på to millionar kroner til eit føretak med lita omsetning der brotet var kortvarig og av mindre betydning.

Konkurransetilsynet står fritt til å vurdere kvar sak individuelt, og til å endre bøtenivået over tid. Det er også eit viktig omsyn at føretak ikkje skal kunne spekulere i kor høgt gebyret eventuelt vil bli.

Det er skilnad mellom forgløymingstilfelle og bevisste brot på gjennomføringsforbodet der det må ileggast høgre gebyr enn i forgløymingstilfella. Nivået på gebyret i forgløymingstilfella kan derfor ikkje bitte Konkurransetilsynet til ikkje å gi høgre gebyr i saka her. Søker ein om unntak, må ein vente til det føreligg vedtak, og advokat Koefoed har sagt at tilsynet ikkje sa noko som kunne gi forventing om at det ville bli gitt dispensasjon.

Tilsynet reduserte på eige initiativ gebyret med kr 100.000 av di det tok lang tid før vedtaket blei fatta.

Staten v/Konkurransetilsynet la under hovudforhandlinga ned slik påstand:

1. Staten v/ Konkurransetilsynet frifinnes.
2. Staten v/Konkurransetilsynet tilkjennes sakskostnader.

Retten si vurdering

Domstolane sin kompetanse

Saka gjeld tvist om eit gebyr ilagt i medhald av konkurranselova § 29 første ledd. Etter endring av konkurranselova 1. januar 2014 står det i § 29 tredje ledd sjette og sjuande setning at: ”Retten kan prøve alle sider av saken. Tvisteloven gjelder ellers så langt den passer.” I Ot.prp. nr. 6 (2003 - 2004) står det på side 241 at: ”Når en sak bringes inn for domstolene, har retten kompetanse til å prøve alle sider av saken og treffe realitetsavgjørelse. Rettens kompetanse tilsvarer departementets kompetanse som klageorgan i tradisjonelle forvaltningssaker.” Vidare står det i Tinedommen i Rt. 2011 side 910 i avsnitt 51 at det inneber at: ”Retten kan dermed prøve både faktum, saksbehandling, rettsanvendelse og skjønn. Den kan fatte nytt vedtak dersom tilsynets vedtak er ugyldig, eller dersom den mener det ikke bør ilegges gebyr eller gebyrets størrelse bør endres. Noen innskrenkende tolkning på bakgrunn av lovens øvrige forarbeider, Sanksjonsutvalgets utredning eller forarbeidene til lov om offentlige anskaffelser, slik Tine anfører, mener jeg det ikke er grunnlag for.”

Gjennomføringsforbodet i konkurranselova § 19 første ledd og dispensasjon frå det

I følgje konkurranselova § 17 første ledd bokstab b føreligg det ei føretakssamanslutning når ”en eller flere personer, som allerede kontrollerer minst ett foretak, eller ett eller flere foretak direkte eller indirekte, helt eller delvis, varig overtar kontrollen over ett eller flere andre foretak”. Før lovendringa som blei sett i verk frå 1. januar 2014, skulle ”den eller de som samlet eller hver for seg varig overtar kontrollen” i følgje konkurranselova § 18 første ledd, ”informere Konkurransetilsynet om foretakssammenslutningen ved melding”. I § 18 tredje ledd sto det at: ”Konkurransetilsynet kan pålegge fullstendig melding. Et slikt pålegg kan ikke gis senere enn 15 virkedager etter at Konkurransetilsynet har mottatt melding etter første ledd eller 3 måneder etter endelig avtale om erverv av andeler etter § 16 annet ledd.”

Før lovendringa som blei sett i verk frå 1. januar 2014, sto det i konkurranselova § 19 første ledd: Foretakssammenslutninger som omfattes av reglene i § 18 første ledd, må ikke gjennomføres før fristen for pålegg etter § 18 tredje ledd er utløpt. Er det mottatt pålegg om fullstendig melding etter § 18 tredje ledd eller fullstendig melding er gitt etter § 18 fjerde ledd, må foretakssammenslutningen ikke gjennomføres før Konkurransetilsynet har behandlet saken etter § 20 annet ledd første punktum.

I konkurranselova § 20 andre ledd første punktum sto det før lovendringa at: ”Konkurranse- tilsynet må innen 25 virkedager fra den fullstendige meldingen er mottatt, varsle at inngrep kan bli aktuelt. Gis ikke slikt varsel, kan Konkurransetilsynet ikke gripe inn etter § 16.”

Når eit føretak hadde send Konkurransetilsynet melding om føretakssamanslutning, kunne dermed samanslutninga gjennomførast 15 verkedagar etter at tilsynet hadde motteke meldinga dersom tilsynet ikkje hadde gitt pålegg om fullstendig melding innan den tid. Var det gitt pålegg om fullstendig melding, kunne samanslutninga gjennomførast 25 verkedagar etter at tilsynet hadde motteke den fullstendige meldinga dersom tilsynet innan den tid ikkje hadde gitt pålegg om inngrep.

Den tidlegare konkurranselova av 1993 gav Konkurransetilsynet heimel til å pålegge føretak gjennomføringsforbod, men med konkurranselova av 2004 blei gjennomføringsforbodet gjort automatisk. På side 26 i Ot.prp. nr. 6 (2003 - 2004) er endringa grunngitt med at: ”For at Konkurransetilsynet skal kunne behandle saker på en rask, men forsvarlig måte, er det viktig at minst mulig tid går med til andre ting enn å vurdere sakens realitet. Dagens hjemmel for å nedlegge gjennomføringsforbud har vist seg å være tidkrevende.” Vidare er det på side 97 i proposisjonen sagt at forbodet er generelt, og at:

… Enhver overføring av aktiva, immaterialrettigheter og knowhow vil normalt rammes av gjennomføringsforbudet. I hvilken grad erverver kan utøve sine eierbeføyelser for øvrig, må vurderes konkret. Et viktig moment i vurderingen vil være at bedriftene skal kunne opptre som selvstendige enheter under saksbehandlingen og etter et eventuelt inngrep. Alle tiltak som kan lette gjennomføringen av sammenslutningen, men som ikke fører til at noen av foretakene mister sin evne til å opptre som en selvstendig enhet, vil derfor normalt være akseptable. Samordning av strategiske planer og lignende vil derimot være ulovlig dersom dette medfører at foretakene ikke lenger kan opptre som selvstendige enheter. Vurderingen må videre ta utgangspunkt i formålet med gjennomføringsforbudet - nemlig å sikre at Konkurransetilsynet kan gjennomføre et eventuelt senere vedtak på en effektiv måte. Partene må avholde seg fra ethvert tiltak som kan forhindre dette, herunder tiltak som kan forringe foretakenes markedsposisjon og/eller markedsverdi.

I konkurranselova § 19 andre ledd første setning sto det som det også gjer etter lovendringa som blei sett i verk frå 1. januar 2014, at: ”Konkurransetilsynet kan av eget tiltak gjøre unntak fra gjennomføringsforbudet etter første ledd i enkeltsaker.” Bestemmelsen blei innført i samband med at det i konkurranselova blei innført automatisk gjennomføringsforbod. På side 97 i Ot.prp. nr. 6 (2003 – 2004) står det at departementet foreslår at ”tilsynet gis en mulighet til i særlige tilfeller å oppheve gjennomføringsforbudet. Dersom tilsynet mottar en oppfordring om å oppheve gjennomføringsforbudet, kan tilsynet avslå dette uten noen nærmere begrunnelse og uten at parten(e) kan klage over beslutningen.” Vidare står det på side 98 at: "Et gjennomføringsforbud vil formodentlig fremstå som brysomt for de fleste aktører, men dette er naturligvis ikke nok for tilsynet til å oppheve gjennomføringsforbudet.

Kun når det kan påvises alvorlige konsekvenser for partene eller for samfunnet for øvrig som er en direkte følge av gjennomføringsforbudet, vil det være aktuelt å oppheve forbudet." I Ot.prp. nr. 35 (2007 – 2008) står det at: ”Konkurransetilsynet sitt høve til å gjere unntak vil fungere som ein tryggingsventil.” På side 658 i "Konkurranseloven og EØS-konkurranseloven" av Evensen og Sæveraas, Gyldendal 2009, er det tolka som at "lovgiver har lagt opp til en svært snever unntaksadgang".

Vilkåra for å kunne ilegge gebyr for brot på gjennomføringsforbodet

Rettsgrunnlaget I konkurranselova § 29 første ledd står det:

Et foretak eller en sammenslutning av foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket eller sammenslutningen av foretak eller noen som handler på deres vegne, forsettlig eller uaktsomt a) overtrer §§ 10, 11, 18 første ledd eller 19 første ledd,

Den objektive handlinga Slik retten forstår det har Jotunfjell gjort gjeldande at selskapet ikkje har brote gjennomførings- forbodet i konkurranselova § 19 første ledd både av di omsyna bak forbodet ikkje er til stades i saka, og av di gjennomføringshandlingane Jotunfjell utførte, var reversible.

Butikkane som tilhøyrde Fyllingsdalen Foto, blei stengd då selskapet måndag 11. februar 2013 blei teke under behandling som konkursbu. Fredag 15. februar 2013 inngjekk Jotunfjell avtale med konkursbuet om kjøp av butikkane, og skulle i følgje avtala overta dei same dagen "under forutsetning av at dispensasjon fra gjennomføringsforbudet etter konkurranseloven § 19 er gitt (for det tilfelle at slik dispensasjon er nødvendig), eller så snart slik dispensasjon foreligger". Same dagen kl. 13.17 mottok Konkurransetilsynet alminneleg melding om føretaks- samanslutning. Dermed begynte det automatiske gjennomføringsforbodet fredag 15. februar 2013 og ville opphøyre fredag 8. mars 2013 dersom Konkurransetilsynet ikkje ba om fullstendig melding før den tid.

Jotunfjell opna i alle fall dei fleste av dei 18 butikkane selskapet skulle overta frå konkursbuet, laurdag 16. februar 2013. I tillegg etablerte Jotunfjell nye straum- og telefonabonnement for somme av butikkane. Retten er usikker på om Jotunfjell Foto trådde inn i arbeidsavtalene mellom Fyllingsdalen Foto og dei tilsette i butikkane, eller om konkursbuet hadde sagt dei opp før Jotunfjell engasjerte dei, men det er utan betyding sidan selskapet overtok den faktiske råderetten over butikkane og varene i dei, frå laurdag 16. februar 2013, og slike tiltak er omfatta av det automatiske gjennomføringsforbodet.

Jotunfjell har gjort gjeldande at tiltaka var reversible av di det var det nyoppretta dotterselskapet Foto Invest AS som overtok butikkane Fyllingsdalen Foto hadde eigd. Det er retten ikkje samd i, mellom anna av di det må ha blitt seld både varer og tenester i butikkane frå dei blei opna att 16. februar 2013 slik at varelageret ikkje kunne tilbakeførast i den stand det var før Jotunfjell fekk den faktiske råderetten over butikkane.

At Konkurransetilsynet i ettertid kom til at overtakinga av butikkane Fyllingsdalen Foto hadde eigd, ikkje gjekk ut over konkurransen, er ikkje eit relevant moment ved vurderinga av om gjennomføringsforbodet er brote, men ved vurderinga av om tilsynet bør krevje fullstendig melding. Derimot må det tilleggast betydeleg vekt at formålet med forbodet er å sikre at

Konkurransetilsynet kan gjennomføre eit eventuelt seinare vedtak om inngrep på ein effektiv måte, og det blei vanskeleggjort med dei tiltaka Jotunfjell sette i verk.

Når det gjeld dispensasjonssøknaden frå gjennomføringsforbodet som Jotunfjell sende Konkurransetilsynet fredag 15. februar 2013 saman med melding om kjøpet av butikkane Fyllingsdalen Foto hadde eigd, går det ikkje fram av konkurranselova § 19 andre ledd eller av andre bestemmelsar, at tilsynet skal behandle slike søknader straks dei kjem inn. Dessutan forklarte advokat Koefoed i retten at då han snakka med Gabrielsen i tilsynet 15. februar 2013 rundt kl. 18.30, sa Gabrielsen at han ikkje kunne seie sikkert at dispensasjonssøknaden ville bli behandla den påfølgjande måndagen 18. februar 2013. Dermed hadde Jotunfjell korkje rettsleg eller faktisk grunn til å forvente at Konkurransetilsynet ville ta stilling til søknaden alt måndag

18. februar 2013. Det er følgjeleg ikkje tvilsamt at det er Jotunfjell sitt ansvar, og ikkje Konkurransetilsynet sitt, at butikkane hadde vore opne i fem dagar trass i at gjennomførings- forbodet gjaldt, då tilsynet torsdag 21. februar 2013 avslo å gi dispensasjon frå gjennomførings- forbodet. Følgjeleg er retten ikkje i tvil om at Jotunfjell braut forbodet

Dame dagen, 21. februar 2013, betalte selskapet den avtalte kjøpesummen til konkursbuet slik at det frå då av også hadde juridisk råderett over butikkane. Trass i avslaget på dispensasjonssøknaden held Jotunfjell dessutan fram med å halde butikkane opne til 25. februar

2013. Tilsynet gav så dispensasjon frå gjennomføringsforbodet 26. februar 2013 same dag som Jotunfjell søkte om det for andre gong.

Jotunfjell har gjort gjeldande at det var feil å avslå dispensasjonssøknaden, men det av liten betydning om avslaget var feil eller ikkje sidan selskapet alt hadde brote gjennomføringstilbodet då avslaget kom, og Konkurransetilsynet kan som nemnd ikkje klandrast for ikkje å ha teke stilling til den første dispensasjonssøknaden tidlegare enn det som blei gjort. Retten tek likevel stilling til om det er tilsynet og ikkje selskapet sitt ansvar at butikkane også var opne i tre verkedagar etter avslaget, før dei blei stengde igjen.

Det er ikkje tvilsamt at det er opp til Konkurransetilsynet sitt skjønn om ein dispensasjonssøknad skal innvilgast, og lovgivar har lagt opp til at høvet til å gjere unntak frå det automatiske gjennomføringsforbodet, skal vere ein snever tryggingsventil. Rett nok vil konkurs vere ein spesiell situasjon som ofte kan tilseie at det bør giast dispensasjon, men alle føretak pliktar å innrette seg etter gjennomføringsforbodet og kan ikkje bryte det med den grunngivinga at dei skulle ha fått dispensasjon; heller ikkje dersom dei meiner at dei har eit rettskrav på det, noko retten ikkje kan sjå at er tilfelle i saka her. Dersom Konkurransetilsynet handla aktlaust ved å avslå Jotunfjell sin dispensasjonssøknad torsdag 21. februar 2013, kunne selskapet kanskje ha kravd erstatning i medhald av det ulovfesta subjektive skuldansvaret dersom avslaget hadde ført til tap, men eventuelle feil gjort av tilsynet rettferdiggjer ikkje brot på gjennomføringsforbodet.

Jotunfjell har også gjort gjeldande at Konkurransetilsynet kunne ha gitt selskapet dispensasjon frå gjennomføringsforbodet på det vilkåret at selskapet ikkje kjøpte aksjane i Elite Foto, eller kunne ha bedt om at selskapet trekte meldinga om kjøp av aksjane i Elite Foto. Retten forstår det slik at Jotunfjell meiner at Konkurransetilsynet braut rettleiingsplikta det har etter konkurranselova § 9 andre ledd, jf. forvaltningslova § 11, der det står at tilsynet "plikter å veilede foretak vedrørende forståelse av denne lov, lovens rekkevidde og dens anvendelse i enkeltsaker".

Sidan Jotunfjell hadde søkt om dispensasjon frå det automatiske gjennomføringsforbodet for raskt å kunne overta butikkane Fyllingsdalen Foto hadde eigd, var det den søknaden Konkurransetilsynet måtte ta stilling til. Retten kan ikkje sjå at rettleiingsplikta går så langt som til at tilsynet skulle ha spurd om Jotunfjell var villig til å trekke meldinga om overtakinga av aksjane i Elite Foto. Det ville i så fall ikkje ha vore rettleiing om forståinga eller bruken av konkurranselova, men om faktiske forhold. Når det gjeld innseiinga om at Konkurransetilsynet kunne ha stansa kjøpet av aksjane i Elite Foto, kunne tilsynet ikkje vurdere det før etter at Jotunfjell var gitt pålegg om fullstendig melding, og det er uansett ikkje relevant ved vurderinga av dispensasjonssøknaden der temaet er om det er påvist "alvorlige konsekvenser for partene eller samfunnet for øvrig som er en direkte følge av gjennomføringsforbudet".

Oppsummert finn retten at Jotunfjell braut gjennomføringsforbodet då selskapet laurdag 16. februar 2013 opna igjen butikkane Fyllingsdalen Foto hadde eigd, og at brotet pågjekk fram til selskapet stengde butikkane måndag 25. februar 2013. Vidare finn retten at Jotunfjell sine handlingar ikkje er unnskyldelege med den følgja at ansvaret ikkje fell bort og at gebyret heller ikkje kan reduserast på grunn av lita skuld. Tvert om har selskapet sjølv det fulle og heile ansvaret for brotet på det automatiske gjennomføringsforbodet.

Skuldkravet Det subjektive skuldkravet er at føretaket "eller noen som handler på deres vegne", har handla med viten og vilje (forsett) eller aktlaust. Det følgjer av Høgsterettsdommen i Rt. 2012 side 1556 avsnitt 60 at beviskravet for å ilegge gebyr for brot på konkurranselova § 29, er klar overvekt av sannsynlegheit og at det gjeld både ved vurderinga av skuldgraden og utmålinga av reaksjonen. Vidare går det fram i avsnitt 66 at forsettskravet inneber at føretaket må ha vore klar over, eller i det minst ha sett det som mest sannsynleg, kva følgja av det aktuelle lovbrotet ville bli.

Retten finn at leiinga i Jotunfjell før butikkane blei opna laurdag 16. februar 2013, visste at det gjaldt eit gjennomføringsforbod, men at dei trass i det med viten og vilje fekk opna butikkane. Retten finn også at leiinga i Jotunfjell blei kjend med avslaget på dispensasjonssøknaden den same dagen avslaget blei gitt, torsdag 21. februar 2013, men at dei trass i det med viten og vilje held fram med å halde butikkane opne til ut på dagen måndag 25. februar 2013.

Oppsummert er alle vilkåra for å ilegge Jotunfjell gebyr i medhald av konkurranselova § 29 første ledd, til stades.

Utmålinga av gebyret for brotet på konkurranselova § 19 første ledd

Rettsgrunnlaget Før endinga av konkurranselova 1. januar 2014, sto det i § 29 tredje ledd:

Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr. Ved fastsettelse av gebyrets størrelse, skal det særlig legges vekt på foretakets omsetning, overtredelsens grovhet og varighet, samt lempning etter § 30 og § 31.

Retten skyt inn at bestemmelsane om lemping i konkurranselova §§ 30 og 31 ikkje kjem til bruk i saka her.

I "Forskrift om utmåling og lemping av overtredelsesgebyr" av 11. desember 2013 nr. 1465, står det i § 2 andre ledd at Konkurransetilsynet kan illegge gebyr for brot på mellom anna § 19 første ledd, på inntil 10 prosent av omsetninga til føretaket. I tredje ledd står det i den første setninga at: "Omsetningen er foretakets samlede salgsinntekt for det siste regnskapsåret."

I § 3 om "Momenter i utmålingen" står det i andre ledd:

Ved vurdering av hvor grov overtredelsen er skal det særlig tas hensyn til a) overtredelsens art b) overtredelsens faktiske innvirkning på markedet c) størrelsen på det berørte markedet d) utvist skyld e) den kombinerte markedsandelen til de berørte foretak f) om avtaler eller tiltak er gjennomført

I § 3 sjette ledd står det:

Andre momenter som i skjerpende eller formildende retning kan påvirke utmålingen av gebyret, er blant annet a) om foretaket har hatt en ledende eller passiv rolle i overtredelsen b) om foretaket fortsetter med overtredelsen eller på ny begår den samme eller tilsvarende overtredelse c) om foretaket ved instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen d) om foretaket har bistått Konkurransetilsynet i forbindelse med etterforskningen av overtredelsen utover det som følger av foretakets rettslige plikt og utenfor tilfeller som faller inn under reglene om lempning e) økonomien til det konsernet foretaket er en del av f) overtredelsesgebyrets preventive virkning g) om offentlige myndigheter har pålagt, tillatt eller oppmuntret til konkurransebegrensende adferd.

Utmålinga av gebyret Ved vedtak av 4. desember 2014 ila Konkurransetilsynet Jotunfjell eit gebyr på kr 700.000 der det står i avsnitt 62 at: "Konkurransetilsynet finner imidlertid at overtredelsesgebyret må settes noe ned grunnet lang saksbehandlingstid." Sidan Jotunfjell 6. januar 2014 hadde svara på tilsynet sitt varsel om at det ville bli vurdert å ilegge selskapet gebyr, er retten samd i at det tok

lang tid å avgjere saka. Det er opplyst at gebyret blei nedsett med kr 100.000 på grunn av det. Dermed må Konkurransetilsynet ha meint at brotet i utgangspunktet kvalifiserte til eit gebyr på kr 800.000. Sidan Jotunfjell hadde ei omsetning på kr 893.657.366 i 2012, utgjer "utgangsgebyret" 0,09 % av omsetninga og ligg såleis mykje under det maksimale gebyrtaket på 10 % som følgjer av § 2 andre ledd i "Forskrift om utmåling og lemping av overtredelsesgebyr".

I ei oversikt som er laga 2. oktober 2015 av Jotunfjell sin prosessfullmektig, over gebyr Konkurransetilsynet har ilagt føretak for brot på konkurranselova § 19, er det teke med 19 tilfelle i tida frå 30. januar 2009 til og med 25. februar 2015. Gebyret 15 av føretaka blei ilagt etter at det er sett bort frå Tafjord Kraft/Tussa Kraft, Allkopi Service Point, EG og Jotunfjell, var på frå kr 100.000 til kr 350.000. Sett i høve til omsetninga til dei same 15 føretaka, varierte gebyret frå 0,002 % opp til 0,3 % med eit gjennomsnitt på vel 0,077 %. I alle fall i dei fleste av tilfella der det var gitt minst gebyr i høve til årsomsetninga, er det oppgitt at gjennomføringshandlingane ikkje hadde bestått i fysisk integrasjon.

Etter som gebyret skal fastsettast med utgangspunkt i føretaket si årsomsetning, sluttar retten ut frå oversikta av 2. oktober 2015, at mykje talar for at Konkurransetilsynet ved brot på konkurranselova § 19 første ledd, praktiserer eit gebyr som ligg på godt under 1 % av årsomsetninga. Vidare finn retten at sett i høve til føretaka si årsomsetning, skil ikkje storleiken på gebyret som tilsynet ila Jotunfjell, seg nemneverdig ut frå det som synest å vere tilsynet sin gebyrpraksis. Dermed kan retten ikkje sjå at gebyret Konkurransetilsynet har ilagt Jotunfjell, er urimeleg i høve til det andre føretak er blitt ilagt for brot på konkurranselova § 19 første ledd.

Brot på gjennomføringsforbodet i konkurranselova § 19 første ledd er etter sin art grovt, og det er nødvendig å reagere med gebyr som er merkbare for at forbodet skal bli respektert, jf. forskrifta § 3 sjette ledd bokstav f.

Kva faktisk verknad eit brot på gjennomføringsforbodet har på marknaden, høyrer med til dei momenta som er av betydning ved vurderinga av kor grovt eit brot er, og er ikkje eit skjerpande eller formildande omstende i medhald av § 3 sjette ledd i forskrifta. Konkurransetilsynet har i vedtaket skrive at dei er av den oppfatninga at føretakssamanslutninga ikkje synest å ha hatt negative konsekvensar for konkurransen. Retten legg det til grunn av di domstolane skal vere varsame med å overprøve vurderingar av typisk fagleg art. Sidan brotet på konkurranselova § 19 første ledd, ikkje hadde negativ verknad på marknaden, inneber marknadsmessige forhold isolert sett, ikkje at brotet er grovt, og vil derfor ikkje gjere brotet grovare.

Jotunfjell var som Konkurransetilsynet har skrive i avsnitt 55 i vedtaket, godt kjend med konkurransereglane generelt og gjennomføringsforbodet spesielt, og leiinga i selskapet tok eit bevisst val om å opne butikkane Fyllingsdalen Foto hadde eigd, laurdag 16. februar 2013 sjølv om dei visste at søknaden om dispensasjon frå forbodet tidlegast ville kunne bli behandla måndag 18. februar 2013. Det er eit forhold som gjer brotet på gjennomføringsforbodet grovare

enn det elles ville ha vore.

I tillegg til at Jotunfjell fekk den fysiske råderetten over butikkane laurdag 16. februar 2013, betalte selskapet vederlaget for dei torsdag 21. februar 2013 slik at det frå då av også hadde den juridiske råderetten over dei. At det såleis er tale om ei fullstendig gjennomføring av føretaks- samanslutninga mens gjennomføringsforbodet gjaldt, gjer også at brotet er klart grovt.

Når gjennomføringsforbodet i konkurranselova § 19 første ledd, først er brote, vil det vere av mindre betydning kor lenge brotet varar der det i utgangspunktet er tale om maksimalt 15 dagar dersom Konkurransetilsynet ikkje gir pålegg om fullstendig melding. Retten finn likevel i motsetning til tilsynet, at det at butikkane hadde vore opne i så vidt kort tid som åtte verkedagar då Jotunfjell stengde dei igjen måndag 25. februar 2013, tilseier eit litt mindre gebyr enn dersom dei hadde vore halde opne lenger, jf. forskrifta § 3 første ledd.

Jotunfjell held fram med å halde butikkane opne etter at tilsynet torsdag 21. februar 2013 hadde avslått å gi dispensasjon frå gjennomføringsforbodet, og selskapet si rolle var dessutan ikkje passiv, men aktiv. Begge desse to forholda er skjerpande, jf. forskrifta § 3 sjette ledd bokstav a og b.

Retten er samd med Konkurransetilsynet i at grunnen til at Jotunfjell opna igjen butikkane Fyllingsdalen Foto hadde eigd, laurdag 16. februar 2013, må ha vore økonomisk motivert. Det ut frå at Amundsen forklarte i retten at Bjerke i Olav Thon Gruppen i telefonsamtale med Bogen i Konkurransetilsynet, sa at sjølv om butikkane kom til å vere stengd, kom ikkje utleigarane til å seie opp leigekontraktane snarleg, og i avtala med konkursbuet står det at Jotunfjell hadde frist til

7. mars 2013 med å gi beskjed om kva leigeavtaler selskapet ville trå inn i. Selskapet må dessutan ha fått inntekter ved å halde butikkane opne sjølv om det nok kan vere at utgiftene var større sidan det står i kjøpekontrakten med konkursbuet at selskapet er ansvarleg for betaling av massekrav for leigekontraktane frå konkursopninga. Av det følgjer det at retten ikkje kan sjå at Jotunfjell først og fremst opna butikkane straks dei hadde inngått kjøpekontrakten med konkursbuet, av ideelle årsaker for å redusere konsekvensane for dei tilsette og samfunnet elles, noko som kunne ha vore eit formildande omstende.

Samla sett finn retten at eit gebyr på i utgangspunktet kr 800.000 slik Konkurransetilsynet kom til, for brotet på konkurranselova § 19 første ledd, i alle fall ikkje er for lågt. Vidare finn retten at det er passande å redusere gebyret med kr 100.000 på grunn av lang sakshandsamingstid.

Oppsummert har retten kome til at det gebyret Konkurransetilsynet har ilagt Jotunfjell, er passande. Dermed blir staten v/Konkurransetilsynet frifunne.

Sakskostnader

Staten v/Konkurransetilsynet har vunne saka fullt ut, jf. tvistelova § 20-2 andre ledd. Utgangs- punktet er då i følgje tvistelova § 20-2 første ledd at staten skal ha erstatta sakskostnadene sine fullt ut av Jotunfjell med mindre anna følgjer av andre bestemmelsar.

Retten kan ikkje sjå at nokon av unntaksbestemmelsane i tvistelova § 20-2 tredje ledd kan kome til bruk sidan den meiner at saka ikkje har vore tvilsam. Heller ikkje kan den sjå at tvistelova § 20-4 kan kome til bruk. Staten skal derfor ha erstatta sakskostnadene sine innanfor det som framstår som nødvendig og rimeleg i saka, jf. tvistelova § 20-5 første ledd.

Staten sin prosessfullmektig har lagt fram sakskostnadsoppgåve på kr 112.423, av det kr 97.500 i salær, kr 8.223 til dekning av utgifter til reiser og opphald og kr 6.700 til dekning av utgifter til vitne, alt utan meirverdiavgift. Motparten har ikkje protestert på kravet og har til samanlikning lagt fram sakskostnadsoppgåve på kr 428.450 i salær utan meirverdiavgift.

Retten finn at sakskostnadene staten har kravd erstatta, har vore nødvendige og at dei ut frå omfanget og arten av saka, er rimelege.

Konklusjonen er at Jotunfjell skal betale i alt kr 112.423 til dekning av staten sine sakskostnader.

Domsslutning:

1. Staten v/Konkurransetilsynet blir frifunne.
2. Jotunfjell Partners AS skal betale staten v/Konkurransetilsynet 112.423 – eitthundreogtolvtusenfirehundreogtjugetre – kroner i sakskostnader innan 2 – to – veker etter forkynninga av dommen her.

Oddmund Svarteberg

Dokument i samsvar med undertegnet original Oslo tingrett 20.11.2015 Ole Kristian Haustreis

Rettleiing om retten til anke i sivile saker er vedlagd.

Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger.

Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med

3. januar, jf. domstolloven § 140.

Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales.

Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen.

Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken.

I tillegg kan anke – uavhengig av verdien av ankegjenstanden – nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner.

Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke.

I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi:

• ankedomstolen
• navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger
• hvilken avgjørelse som ankes
• om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den
• det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever
• de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes
• den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil
• de bevisene som vil bli ført
• grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det
• den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken

Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten.

Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.

Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. – Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.