Borgarting: Multiconsult frifunnet i sak om prosjekteringsfeil

BORGARTING LAGMANNSRETT

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

DOM

Avsagt: 20.01.2014 i Borgarting lagmannsrett,

Saksnr.: 12-108542ASD-BORG/03

Dommere: Lagmann Erik Melander Lagdommer Anne Ellen Fossum Lagdommer Wenche Skjæggestad

Meddommere: Eiendomsdirektør Tore Fredriksen Kontraktsjef Bjørn Stensrud

Ankende part Multiconsult AS Advokat Beate Vesterås

Ankemotpart Bærum kommune Advokat Christian Hans Bugge

Saken gjelder krav om erstatning etter påstått prosjekteringsfeil ved oppføring av ny skole i Bærum.

Prosjektet Bærum kommune vedtok i 2002 å bygge ny skole på Ringstabekk. Den gamle skolen på tomten ble revet. Multiconsult AS (heretter bare kalt Multiconsult) ble sammen med flere andre engasjert i prosjektet som rådgivere. Det ble laget en prosjekteringsgruppe som foruten Multiconsult, bestod av interiørarkitekt, landskapsarkitekt og arkitekt. Multiconsults oppgave var å være prosjekterende innen bygg, geoteknikk, VVS, elektro, brann og akustikk. Kontrakt mellom kommunen og prosjekteringsgruppen er opplyst å være av 17. september 2003. Oppdraget gjaldt fullprosjektering av skoleanlegg gjennomført i hovedentreprise. Videre skulle NS 8401 "Alminnelig kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag" gjelde for oppdraget. Det er opplyst for lagmannsretten at Multiconsult overtok det administrative prosjekteringsgruppelederansvaret i prosjektet fra

3. juni 2004. Etter at bygget var ferdig prosjektert av gruppen, utarbeidet gruppen anbudsgrunnlaget som ble sendt ut. Anbudsgrunnlaget var delt inn etter fag.

Det var til dels svært dårlige grunnforhold på tomten, særlig var det stor risiko for setninger i det sydøstre hjørnet der det var kvikkleire under torv. Det ble i forbindelse med forprosjektet foretatt prøvegravinger i grunnen. Grunnforholdene gjorde at bygget ble prosjektert og bygget med frittbærende dekker fundamentert med peler til fjell uten kjeller. Avløpssystemet og deler av ventilasjonssystemet lå under skolebygningen.

Av samme grunn som nevnt over ble det prosjektert en løsning for spill- og overvannsledninger under skolebygningen som gikk ut på at disse skulle henges opp i dekket over. Løsningen ble valgt for å opprettholde fallforhold og unngå skader på rørene ved forventede setninger i grunnen. Rundt rørene ble det tilbakefylt masser. Det var videre prosjektert en løsning der enkelte av ventilasjonsrørene var lagt i grunnen. Disse var imidlertid ikke festet eller forankret i dekke. Anbudsgrunnlaget og prosjekteringsgrunnlaget vil bli nærmere gjennomgått under.

De ulike entreprenørenes tilbud ble de vurdert av prosjektgruppen på vegne av byggherren. Multiconsult vurderte således anbudene innen sine ansvarsområder og avga innstilling til Bærum kommune om valg av entreprenører. Bærum kommune inngikk deretter avtale med enkelte entreprenører for hvert fag. Firmaet F. Holm ble engasjert som byggeleder. Andenæs VVS AS (heretter kalt Andenæs) ble engasjert som rør-entreprenør. Tronrud Bygg AS (heretter kalt Tronrud) ble valgt som grunn- og byggentreprenør, og Bryn Byggklima AS ble valgt som ventilasjonsentreprenør.

Bygget ble påbegynt i august 2004 og ferdigstilt i 2005. Det var overtakelsesbefaring for VVS og ventilasjon 5. oktober 2005, mens selve bygget ble overtatt fra Tronrud 13. oktober 2005. I forbindelse med overtagelsesbefaringen for VVS-arbeidene ble det

oppdaget grus og sand i ledningsnettet samt at det stod noe vann i rørene. Dette ble spylt ut. Lagmannsretten kommer nærmere tilbake til betydningen av dette under.

Skaden Våren 2010 oppdaget vaktmesteren på skolen at rørene i den østre delen av skolen var tette. Bærum kommune fikk da utført undersøkelser av røropplegget for spill- og overflatevann som viste at røropplegget var påført skader som følge av setninger i grunnen. Bærum kommune tok ut forliksklage mot Multiconsult, Andenæs, F. Holm og Tronrud samt arkitekten i prosjektet for å unngå foreldelse av et eventuelt erstatningsansvar. Kommunen engasjerte deretter Asplan Viak til å foreta nærmere undersøkelser av skadene. Asplan Viak avga rapport 13. desember 2010 med sin vurdering av årsaken til skadene og forslag til utbedring. Det ble oppdaget at grunnen under deler av bygget hadde fått store setninger med inntil 30 centimeter og at det fortsatt pågikk setninger. Deler av bunnledningene for spillvann og overvann hadde fulgt med massene ned. Dette hadde ført til at det hadde blitt brudd i nedføringene til bunnledningen ved at de vertikale nedløpsrørene hadde glidd ut av muffene i tilknytning til de horisontale bunnledningene.

Undersøkelsene foretatt av Asplan Viak viste grus i ledningene som følge av at rørene enkelte steder hadde glidd helt eller delvis fra hverandre. Omkringliggende masser hadde derfor trengt inn i røret. Av rapporten fremgikk også manglende funksjonalitet av selve bunnledningen da denne var deformert med svanker og bulker enkelte steder. Skadene var størst i sydøstre hjørne av skolen der grunnforholdene var mest ustabile. I dette området hadde samtlige oppheng røket. Videre ble det påvist skade i et ventilasjonsrør.

Saken Bærum kommune tok ut stevning mot Multiconsult 4. oktober 2011 med påstand om erstatning for utbedringsutgiftene med grunnlag i mangelfull prosjektering. Asker og Bærum tingrett satt med fagkyndige domsmenn avsa dom 2. mai 2012 med slik slutning:

1. Multiconsult AS dømmes til å betale kr 5.039.324,- - kronerfemmillionerogtrettinitusentrehundreogtjuefire- i erstatning til Bærum kommune tillegg av forsinkelsesrenter fra 2 – to - uker etter dommens forkynnelse til betaling finner sted.
2. Multiconsult AS dømmes til å betale kr 148.800,- - kronerethundredeogførtiåttetusenåttehundre- i sakskostnader til Bærum kommune innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. I tillegg kommer utgifter til de fagkyndige meddommerne etter rettens nærmere fastsettelse.

Dommen ble avsagt under dissens da en av de fagkyndige meddommerne kom til at det ikke forelå ansvarsgrunnlag.

Multiconsult har i rett tid anket til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandlinger fant sted i Borgarting lagmannsrett 3. og 4. desember 2013. Lagmannsretten var satt med fagkyndige

meddommere. For Multiconsult møtte siv. ing. Rune Vogt og dr. ing. Nils Forsén samt prosessfullmektig Beate Vesterås. Vogt og Forsén avga forklaring og fikk tillatelse til å følge forhandlingene i medhold av tvisteloven § 24-6 annet ledd. For Bærum kommune møtte Christine Horne, kommunalsjef Eiendom, og sivilingeniør Hans Holtbakk Thoresen med prosessfullmektig Christian Hans Bugge. Thoresen avga forklaring og fikk følge forhandlingene i henhold til samme bestemmelse som nevnt over. Det ble for øvrig ført syv vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saken står i samme stilling for lagmannsretten som for tingretten, dog slik at Bærum kommune har fremmet et høyere krav enn for tingretten. På tidspunktet for tingrettens behandling av saken var utbedringsarbeidene ikke avsluttet. Kommunen har anført at utgiftene ble høyere enn budsjettert, og de totale kostnadene ved rehabilitering er opplyst å utgjøre 6 143 342 kroner.

Ankende part, Multiconsult AS, har i det vesentlige anført:

Multiconsult påstår seg frifunnet for erstatningskravet både firmaet ikke har opptrådt grovt uaktsomt og fordi et eventuelt krav er foreldet.

For å pålegge Multiconsult ansvar, må det foreligge grov uaktsomhet fordi den absolutte reklamasjonsfristen i NS 8401 punkt 13.4 er oversittet. Det foreligger ingen erstatningsbetingende prosjekteringsfeil i henhold til NS 8401 punkt 13. Oppdraget er utført i henhold til kontrakten, skadene skyldes feil i utførelsen fra entreprenørens side og er en konsekvens av valg entreprenøren selv gjorde innenfor sitt ansvarsområde. Multiconsult har uansett ikke opptrådt grovt uaktsomt.

Det var særlig fokus på setningsproblematikken og de vanskelige grunnforholdene under arbeidet. Metoden med opphengte rør ble derfor valgt av prosjekterende ingeniør, og denne metoden var i tråd med bransjepraksis også på dette tidspunktet. Kommunen var også vel kjent med den løsningen som ble valgt. Multiconsults beskrivelse gir ikke anvisning på feil metode eller feil rør. Det er imidlertid opp til utførende entreprenør å velge oppheng og metode innenfor det som er beskrevet fra Multiconsults side. Innenfor den beskrivelse prosjekterende ingeniør har gitt i prosjekteringsgrunnlaget, er det opp til entreprenøren å velge leverandør. I henhold til offentlige anskaffelsesregler har ikke den prosjekterende anledning å anvise hvilken leverandør som skal benyttes. Den konkrete metode som benyttes ved det enkelte produkt, følger av produktbeskrivelsen og bruksanvisningen utarbeidet av leverandør eller entreprenøren velger denne selv.

Skadene skyldes utelukkende rørentreprenørens utførelse. Denne foretok ikke, eller sørget ikke for at nødvendige lastberegninger ble gjort for å finne riktig avstand mellom de opphengene som var valgt. I den grad rørentreprenøren ikke mente seg kompetent til å foreta de nødvendige beregninger og vurderinger, skulle Multiconsult vært konsultert for

beregninger. Dette ble ikke gjort hverken gjennom byggeledelse eller ved endringsmelding. Utførende entreprenør er derfor ansvarlig for eget metodevalg og valg av materiale. Entreprenøren må selv ta ansvar for de valgene som er gjort. Byggearbeidene ble foretatt i perioden 2004/2005. Det var først langt senere at man i bransjen ble klar over at denne metoden kunne være problematisk og medføre en viss risiko.

Under ingen omstendigheter foreligger grov uaktsomhet. Det er ikke et hvert kritikkverdig forhold som rammes av profesjonsansvaret. Det må dreie seg om et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte dersom det kan karakteriseres som grov uaktsomhet.

Uansett er kravet foreldet. Det vises her til foreldelsesloven § 3. Misligholdstidspunktet her er inkorporeringstidspunktet for rådgivers oppdrag. Røranlegget ble montert under skolen i løpet av høsten 2004, og foreldelsesfristen starter i utgangspunktet å løpe fra dette tidspunkt. Uansett løper fristen fra det tidspunktet anlegget ble overtatt høsten 2005. Kravet var således foreldet høsten 2008. Dersom foreldelsesloven § 10 nr. 1 kommer til anvendelse, vises det til at kommunen fikk kunnskap om skaden allerede ved overtakelsen i 2005 da det ble påvist grus og sand i rørene. Dette var et klart signal om at noe var galt. Kommunen hadde da all foranledning til å foreta de undersøkelser som først ble gjort i

2011. Kommunen kan derfor ikke høres med at man ikke burde skaffet seg kunnskap om forholdene, og tilleggsfristen i foreldelsesloven § 10 nr. 1 får ikke selvstendig betydning i saken.

Forutsatt at kravet ikke er foreldet, anføres at et ansvar må lempes på grunn av byggherrens eget forhold. Det vises til at byggherren må identifiseres med byggeleder Holm. Ved uklarheter i beskrivelsen, er det en del av byggeleders rolle å koordinere de ulike fag. Manglende oppfølging fra byggeledelsen er således en del av byggherrens risiko. Det er prosjekt - og byggeledelse som er ansvarlig for å avklare grensepunktene mellom kontraktene. Når dette ikke ble gjort er det en del av årsaken til at det gikk galt og kommunen må derfor selv ta en del av ansvaret for de skader som er oppstått.

Bygget ble overtatt uten andre bemerkninger enn de som fremgår av dokumentasjonen, til tross for at det forelå indikasjoner på mer vesentlige feil og mangler ved røranlegget. Risikoen har da gått over på byggherren ved overtakelsen.

Det er manglende årsakssammenheng mellom Multiconsults arbeid og de skader som er oppstått på røranlegget. Skadene består av fraglidninger og eventuelle slag mot en ventilasjonskanal.

Atter subsidiært anføres at det økonomiske tapet er for høyt. Utbedringsarbeidet er blitt fordyret på grunn av feil i grunnentreprisen. Grunnentreprenøren benyttet en annen type fyllmasse enn det Multiconsult hadde gitt anvisning på i prosjekteringsgrunnlaget. Under alle omstendigheter har Bærum kommune etter utbedringsarbeidene fått en bedre løsning

enn opprinnelig prosjektert, det må derfor gjøres fradrag for denne fordelen i erstatningen. Rørene ligger nå fritt, hvilket muliggjør inspeksjon av rørene uten graving. Dette er en klar fordel.

Ankende part har nedlagt slik påstand

1. Multiconsult AS frifinnes.
2. Multiconsult AS tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett.

Ankemotparten, Bærum kommune, har i det vesentlige anført:

Multiconsult har utvist grov uaktsomhet ved å unnlate å prosjektere rør og kanaler under skolebygningen slik at disse ikke ble påført setningsskader. Kravet er basert på reglene om erstatningsansvar for prosjekteringsfeil, jf. NS 8401 punkt 13. Denne er gjort gjeldende mellom partene i henhold til prosjekteringskontrakten av 17. desember 2003. Det gjelder et strengt profesjonsansvar. Det er en presumpsjon for uaktsomhet ved et mislykket resultat. Det er den prosjekterende som må påvise at det er prosjektert i samsvar med gjeldende normer.

I dette tilfellet unnlot Multiconsult å prosjektere en tilfredsstillende løsning. Dette var et ansvar som lå til prosjekterende ingeniør, og ikke til entreprenøren. Det foreligger grov uaktsomhet både i prosjekteringsfasen, kontraheringsfasen og gjennomføringsfasen. Uaktsomheten i prosjekteringsfasen refererer seg til at beskrivelsen Multiconsult har gitt er uklar. Når det gjelder oppheng av rørene er den summarisk og ufullstendig. Beskrivelsen av massene som skulle brukes til tilbakefylling i anbudsgrunnlaget for grunnentreprisen er også uklar da det ikke er helt klart hvilke masser som skal brukes hvor. Den løsningen som Multiconsult la opp til medførte stor risiko. Det var forventet og kjent for alle aktørene at man kunne påregne store setninger. Til tross for dette valgte Multiconsult en løsning med oppheng av rørene med tunge masser som skulle tilbakefylles over rørene. Andre løsninger forelå, men ble ikke valgt.

Under alle omstendigheter burde løsningen vært beskrevet konkret for entreprenøren. Således skulle Multiconsult foretatt nødvendige beregninger for å sikre at rørene og røropphenget tålte bevegelse av de massene som lå rundt rørene ved setninger. Istedenfor unnlot de å prosjektere opphenget. Dette var en del av deres ansvarsområde. Slike beregninger ligger utenfor rørentreprenørens kompetanseområde. Anskaffelsesreglene er intet hinder for å beskrive denne løsningen detaljert. Det er heller ikke byggherrens oppgave å avklare prosjekteringsoppgaver eller byggeleders oppgave å kontrollere prosjekteringen. Det foreligger markert avvik fra det som var forsvarlig.

Det foreligger også uaktsomhet i kontraheringsfasen ved at Multiconsult under alle omstendigheter burde reagert på rørentreprenørens svært lave pristilbud på 8 000 kroner

for denne delen av entreprisen. Det var åpenbart at dette ville bli kostbart og kom til å koste mer enn 8 000 kroner. Heller ikke i gjennomføringsfasen har Multiconsult gjort en forsvarlig jobb. Multiconsult koordinerte ikke de ulike entreprenørenes arbeid slik som forutsatt, og fulgte ikke opp tilstrekkelig. Det vises også til at deres byggeleder Bjanes var i kontakt med rørentreprenøren, og Bjanes ble bedt om å vurdere rørentreprenørens valg av løsning. Bjanes vurderte og aksepterte løsningen, han har imidlertid forutsatt at det skulle tilbakefylles med løs leca. Dette var uriktig.

Til skaden på ventilasjonsrøret anføres at det heller ikke for ventilasjonsanleggene var angitt hvorledes disse skulle sikres mot setningsskader. Den beskrivelsen som er gitt i anbudsgrunnlaget er ikke tilstrekkelig. Det er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at ventilasjonsrørene vil bli lagt med tunge masser rundt på setningsfarlig grunn.

Kravet er ikke foreldet. Det var først i 2010 at kommunen ble oppmerksom på forholdet. Grus og sand som ble observert ved overtakelsen av bygget, hadde andre årsaker og ble spylt ut. Det er heller ikke holdepunkter for at tapet på noen måter kunne ha vært redusert. Det er ikke grunnlag for lemping av kravet. Byggeleder hadde ikke ansvar for å følge opp prosjekterende ingeniørs oppgaver, det vises til ansvarsområdet for byggeleder slik det er beskrevet i kontrakten til Holm.

Bærum kommune har nedlagt slik påstand

1. Anken forkastes.
2. Multiconsult AS dømmes til å betale erstatning til Bærum kommune fastsatt etter rettens skjønn, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
3. Multiconsult As dømmes til å erstatte Bærum kommune sakens omkostninger.

Lagmannsretten bemerker

Om feilen.

Som det fremgår innledningsvis tålte ikke røropphenget vekten av de massene som lå over og rundt opphenget, og som seg nedover i grunnen. Røropphenget var ikke dimensjonert for å tåle de setninger i grunnen som faktisk kom. Spørsmålet i saken om Multiconsult kan holdes ansvarlig for ikke å få foretatt de nødvendige beregninger for å sikre at røropphenget var tilstrekkelig robust. For å foreta denne beregningen var det nødvendig å kjenne til materialvalget og metoden for opphengning av vannrørene, og dessuten hvilke typer masser som skulle brukes i henhold til beskrivelsen av grunnarbeidene. Fordi partene under forhandlingene var uenige om hvilke masser det var gitt anvisning på i anbudsgrunnlaget for grunnentreprisen, tar retten først stilling til dette spørsmålet.

Bærum kommune hadde lagt opp til en entreprise form med sidestilte hovedentreprenører for de ulike fagarbeidene. Koordineringen i byggefasen skulle kommunen stå for. I den forbindelse engasjerte kommunen F. Holm AS som byggeleder.

Multiconsult skulle være rådgivende ingeniør innen bl a bygg, geoteknikk og VVS og utarbeidet anbudsgrunnlag for disse fagdisiplinene. Multiconsults beskrivelser i anbudsgrunnlagene til VVS- og byggentreprenøren står sentralt i saken. Som nevnt foran fikk Andenæs VVS- kontrakten, mens Tronrud fikk oppdraget som byggentreprenør, herunder ansvaret for utarbeidelse av grøfter til bunnledningsnettet under bygget med tilbakefylling etter at Andenæs hadde gjort seg ferdig med arbeidene der.

NS 3420 skulle gjelde for alle entreprisene.

Innledningsvis gjengis anbudsbeskrivelsen for rørentreprenøren.

I NS 3420,

(2003) innledende tekst til post X3 fremgår: a) Omfang a1) Under denne koden finnes rørledningsnett for væsker og gasser i og under bygning. Dette gjelder rørledninger, slanger, tanker og ventiler.

c) Utførelse c5) Opphenget skal forankres direkte i bygningskonstruksjonen slik at det blir jevn belastning på installasjonen. c6) Bæreevnen til den valgte opphengsanordningen skal kunne dokumenteres ved behov.

Post X31 Rørledninger a2) Komplett rørledning inkluderer nødvendige rørdeler, f.eks bend,grenrør, skjøtemuffer,fittings, klammer og oppheng med tilhørende festemateriell. c2) Rørledningen skal være tilstrekkelig forankret slik at den er tilpasset påregnelige påkjenninger på montasjestedet. Den skal utføres slik at den kan oppta forekommende variasjoner i belastninger og lengdeforandringer uten å ta skade av eller overføre vibrasjoner til bygningskonstruksjoner.

Understrekningen i det som er sitert over er gjort av lagmannsretten.

Videre fremgår fremgår i punkt 31.1.1.1:

X31.1 Avløpsledninger Spillvannsledninger

Alle spillvannsledninger i grunnen skal legges med foreskrevet fall. Fra ledningene føres oppheng gjennom dekkeisolasjonen og festes i dekkearmeringen. Dette for å unngå at rørene deformeres ved setninger i grunnen.

Det fremgår også av Rørbeskrivelse generelle ytelser, post 30.4 nest siste setning, at "Entreprenøren plikter å sette seg inn i den bygningsmessige beskrivelsen for VVS- anleggene." .

Av entreprenørkontrakten inngått mellom kommunen og bygningsentreprenøren Tronrud Bygg AS, punkt 04.39.5.2 fremgår følgende:

H10.112 KOMPLETT LEDNINGSGRØFT. BUNNBREDDE 0,6 m DYBDE INNTIL 1,0 m.

GRAVESKRÅNING 1:1

Grunnforhold: løsmasser Antall kumutvidelser: 0 Fundament: 8-16 mm, h = 150 mm Sidefylling/beskyttelseslag: 8-.22 mm, h = 500 mm Gjenfylling: beskrevet under annen post. For drensledninger og bunnledninger.

Beskrivelsen her er for komplette ledningsgrøfter. Posten beskriver fundament under rør med siktet grus 8-16 mm noe som gir et stabilt fundament. Videre angis sidefylling og beskyttelseslag i høyde 500 mm (50cm) med siktet grus 8.22 mm som gir sideveis stabilitet og «selvkomprimerende» masse over rør i forventet setningshøyde) For øvrig oppfylling er det vist til annen post.

Partene har vært uenige om hvilken post det her henvises til.

Vitnet Vogt fra Multiconsult har forklart at dette punktet henviser post 04.21.01. 2/2. 2/3 og 2/4. I spesifikasjonene her heter det:

04.21.01 F51.0341

2.2 LEVERING, UTLEGGING OG KOMPRIMERING

AV LØSMASSER 11 – 120 mm NORMAL

KOMPRIMERING

Grunnforhold: Leire, fyllmasser Tykkelse: Varierende Oppfylling til kote 60.47

04.21.01 F51.09919

2.3 LEVERING, UTLEGGING OG KOMPRIMERING

AV LØSMASSER NORMAL KOMPRIMERING

Fylling under frittbærende dekke Grunnforhold: fyllmasser og leire Tykkelse: 300 mm Det skal benyttes kapillærbrytende fritt drenerende masser. Prisen skal inkludere avretting for isolasjon.

…… …..

04.21.01 F56.1991

2.5 GJENFYLLING MED TILFØRTE MASSER

NORMAL KOMPRIMERING

Gjenfylling med ikke telefarlige masser Type masser: Knust fjell 0-20 mm Prosjektert anbrakt volum

Det fremgår med andre ord at det skulle benyttes grus 11-120 mm opp til kvote 60,47(post F51.0341) deretter 300 mm med kapillærbrytende fritt drenerende masser (F51.09919) Som det fremgår av 04.39.5.2 gjelder dette oppfylling av grøft på inntil en meter og alle grøfter under bygningen falt i denne kategorien på grunn av kotehøydene i terrenget. Under det siste punktet, 04.21.01.2.5 hadde Tronrud fylt inn "knust fjell 0-20mm" som det fremgår over.

Vogt redegjorde for at de neste postene 04.39.5.3 til 5.5 var for utvendige grøfter og at dette følger av eksisterende kotehøyder, grøftehøyder og høyde opp til isolasjon og støpt dekke.

I punkt 04.39.5.3. står det: H10.132

KOMPLETT LEDNINGSGRØFT. BUNNBREDDE 0,

6 m.DYBDE INNTIL 2,0 m. GRAVESKRÅNING 1: 1 Grunnforhold: Løsmasser Antall kumutvidelser: 2 Fundament : 8-16mm, H =150 mm Sidefylling beskyttelseslag: 8-22 mm, H = 500 mm Gjenfylling: utføres med tilkjørte masser (Friksjonsmasser)

Denne posten omhandlet utvendige grøfter i henhold til vitnet Vogts forklaring i retten.

Vitnet Olsen, prosjekterende ingeniør fra Asplan Viak var ikke enig i Vogts redegjørelse. Etter hans oppfatning var det ingen beskrivelse av gjenfylling av bunnledninger i grøfter grunnere enn en meter. For grøfter mellom en og to meter var det etter hans oppfatning "tilkjørte masser- friksjonsmasser", det vil si punkt 04.39.5.3. som gjaldt og ikke punkt 04.21.01.2 slik som Vogt forklarte. Han oppfattet punkt 04.21.01.2.5 til å gjelde det siste

laget av masse som en avretting på toppen. Olsen viste til at mengden her kun var beregnet til 300 kubikkmeter, og at det neppe ville være tilstrekkelig til å fylle opp hele volumet. Det skal også bemerkes at det i punkt 04.21.01. for kode F56.1991 er anvist

"GJENFYLLING MED TILFØRTE MASSER: NORMAL KOMPRIMERING

gjenfylling med løs leca."

Lagmannsretten legger til grunn at post 04.39.5.2 gjelder alle ledningsgrøfter under bygget. Post 04.39.5.3 gjelder ledningsgrøfter utenfor bygget og er således ikke relevant her. Det vises til at samtlige grøfter under bygningen var under en meter og punkt 04.39.5.2 regulerer da dette med noe som i realiteten er en henvisning til 04..21.01.2.2 mv. Post 04.21.01.2.4 er ikke relevant og gjelder oppfylling et annet sted.

Poenget i denne sammenheng er imidlertid at det fremgikk klart av anbudsgrunnlaget for grunnentreprenøren hvilke masser som skulle benyttes ved tilbakefylling.

Det er for lagmannsretten ikke direkte dokumentert at det var opplyst for VVS- entreprenøren hvilke masser det ville bli tilbakefylt med rundt de opphengte rørene. Ut over henvisningen i rørbeskrivelsens post 30.4 nest siste setning om at VVs-entreprenøren pliktet å sette seg inn i bygningsbeskrivelsene gitt kontrakten med Tronrud, inneholdt ikke anbudsgrunnlaget til Andenæs om at det skulle tilbakefylles med masser. Det er ikke dokumentert for lagmannsretten at alle entreprisene, eller mer konkret at rørentreprenøren, fikk anbudsgrunnlaget for Tronrud. Det er imidlertid ikke uvanlig at den bygningsmessige beskrivelsen blir sendt ut uten at retten kan slå fast at det skjedde her. Selv om det ikke var tilgjengelig i anbudsfasen, er det tilgjengelig på byggeplasskontoret ved gjennomføringen. Lagmannsretten vil bemerke at rørentreprenøren uansett pliktet å sette seg inn i alle deler av entreprisen eller arbeidene som var av betydning for rørleggerarbeidene.

At det skulle tilbakefylles med masser og hvilke masser det dreide seg om må ha vært kjent for alle, herunder Andenæs og byggeledelsen. Multiconsult hadde beskrevet en løsning med oppheng av vannledningene under bygg pga forventede setninger. Det må ha vært klart for alle parter at rørene skulle ha vanlige støttefyllinger og overfyllinger all den tid alle må ha vært klar over at det skulle støpes gulv på avplanert og isolert grunn.

Dette var informasjon som etter lagmannsrettens oppfatning var helt kritisk og nødvendig å ha for å kunne gjøre de nødvendige lastberegninger. Røropphenget skulle tåle forventede setninger over tid. Hvor stor belastning det ville bli, ville avhenge av de overliggende massers egenskaper, herunder vekt, tetthet og friksjon.

Rørentreprenøren Andenæs priset dette arbeidet til 8 000 kroner. Normalt inkluderer prisen pr løpemeter rørledning klammer og oppheng med tilhørende festemateriell. Det er derfor noe uklart om prisen på 8 000 kroner bare er en pris for merarbeid for valgt løsning. Dette gjør det vanskeligere å fastslå om posten er underpriset.

Som det fremgår av det som er sitert over, var det i prosjektgrunnlaget ikke prosjektert eller angitt hvilken type oppheng som skulle brukes eller avstanden mellom dem. I den grad dette ikke fremgikk av anbudsgrunnlaget tilsa det et særlig fokus på avklaring her under gjennomføringsfasen.

Det er for øvrig helt på det rene at alle aktørene var klar over de vanskelige grunnforholdene på stedet. Det var av den grunn også foretatt prøvegraving i området. De vanskelige grunnforholdene var nettopp årsaken til at man valgte å henge rørene i bunnplaten. Det fremgår for så vidt direkte av anbudsbeskrivelsen for rørentreprisen punkt X31.1.1.

Som det fremgår innledningsvis førte setninger i grunnen til at massene over bunnrørene og rundt tilførselsrørene sank og måtte passere forbi rørsystemene. Disse var festet i dekket under huset som ikke fulgte med fordi huset var fundamentert med peler til fjell. Trykket fra massene førte til at røropphenget røk, at tilførselsrørene/stigeledningene løsnet fra bunnrøret og at bunnrørene i noen grad ble deformerte. Lagmannsretten viser her til Asplan Viaks beskrivelse i deres rapport av 13. desember 2010 side 20:

ÅRSAK/ANSVAR

Utgangspunktet for vårt prosjekt er problemer med avløpet fra deler av skolen. Det er avdekket store skader både på spillvannsledninger og overvannsledninger. I tillegg er det mistanke om skade på ventilasjonskanaler under bygget. Dette er ikke undersøkt nærmere på grunn av svært vanskelig tilkomst.

Skolen har fundamentert på peler til fjell på grunn av til dels svært dårlige grunnforhold med bløt leire. Dekkene er utført som frittbærende dekker som spenner mellom pelene. På denne måten er dekkene sikret mot setninger. Omfanget av setningene er i dag ca 30 cm.

Bunnledningene er lagt i grunnen, ca 1,5 m under dekket. Rørene ser ut til å være forsøkt festet i dekke. Ved kamerainspeksjon under bygget ses flere steder en form for oppheng ført ned i pukklaget, men flere av disse ser ut til å ha røket. Ved innvendig rørinspeksjon i avløpsledningene er det på enkelte strekk registrert tydelige deformasjoner på rørene, og det ser ut til at det er opphengene som har deformert rørene. Bunnledningene har trolig blitt holdt fast av oppheng festet i underkant dekke, men har, grunnet vekten av omfyllingsmassene, fulgt massene nedover i takt med setningene under deler av bygget. Dette er trolig årsaken til rørbrudd i flere av rørene som fører fra bygget og ned til bunnledningene. Det kan synes som om at tilkoblinger med "kort vei" til bunnledning (f.eks. stakepunkt tilkoblet direkte til toppbunnledning) har røket før tilkoblinger lokalisert et stykke

unna. Selv om utførte undersøkelser ikke er komplette, er det en tendens til at skadeomfanget på ledningsanlegget er størst i byggets sørøstre del.

At det var grunn til å forvente setninger i grunnen var kjent for de prosjekterende i prosjekteringsfasen. Dette går frem av beskrivelsen.

Bl.a. var det i rørleggerbeskrivelsen beskrevet at rørene skulle festes for å unngå setninger.

"Alle spillvannsledninger i grunnen skal legges med foreskrevet fall. Fra ledningene føres oppheng gjennom dekkeisolasjonen og festes i dekkearmeringen. Dette for å unngå at rørene deformeres ved setninger i grunnen".

Vi kan ikke se at dette er fulgt opp med nærmere beskrivelse, tegninger eller beregninger, men vi har ikke gjennomgått dokumentene i byggesaken, kun anbudsbeskrivelsen og tegninger. Rådgiverens beskrivelse er ikke tilstrekkelig for å sikre rørene, dersom det ikke er beskrevet nærmere i byggefasen.

Det er på det rene at konstruksjonen ikke tålte de setningene som kom. På tidspunktet for Asplan Viaks undersøkelser hadde terrenget under bygningens østre hjørne sunket ca. 30 cm etter at dekket var støpt. Dette kunne konstateres ved å måle hulrommet mellom grunnen og dekket. Det ble også foretatt målinger som viste at setningene fremdeles pågikk med inntil 40-50 mm per år. Det var ved skolens østre hjørne det ble observert flest rørskader.

Lagmannsretten legger til grunn at feilen bestod i at den valgte opphengsløsningen ikke var tilstrekkelig sterk til å tåle vekten av massene som seg nedover. Av Bærum kommune, Prosjektenhetens rapport av 26. mars 2012 utarbeidet i forbindelse med reparasjonen, fremgår at det var varierende avstand mellom opphengene på de bunnledningene som var avdekket. På side åtte i rapporten heter det at "i østre ende av bunnledningen for spillvann varierer avstanden mellom opphengene fra 1,66 til 2,10 m". Rørlegger Antonisen, som på det tidspunktet arbeidet for Andenæs og var deres arbeidsleder på byggeplassen, sa i sin vitneforklaring at opphengene ble satt med ca. 1,20 meters mellomrom, og at de ble satt tettere enn det som var vanlig. Rapporten tyder imidlertid på at avstanden var tildels langt større.

Ut fra valg av metode og materialer for røropphenget og type masser angitt for gjenfylling og sidefylling av bunnledningen legger lagmannsretten til grunn at det ville vært nødvendig med oppheng med ikke mer enn 20 centimeters mellomrom for å klare belastningen av massene. Kombinasjonen av oppheng plassert med en slik avstand som fremgår av forrige avsnitt og vekten av massene fikk imidlertid de konsekvenser som er beskrevet i rapporten gjengitt over.

Også et av ventilasjonsrørene hadde fått en sprekk. Kommunen har anført at denne sprekkdannelsen og reparasjonskostnadene i den forbindelse også er Multiconsults ansvar. Således har kommunen lagt til grunn at det har oppstått sprekkdannelser på ventilasjonsrør som følge av de belastningene som er påført røret og at Multiconsult ikke i sin prosjektering tok høyde for å sikre ventilasjonsrørene mot de forventede setninger. Multiconsult har på dette punkt vist til at sprekken kan skyldes store stener som har truffet røret som følge av at grunnentreprenøren hadde brukt grovere masser enn beskrevet. Slik ventilasjonsrørene var prosjektert var det en fullgod løsning som var dimensjonert for å tåle trykket av setningene i grunnen. Prosessen rundt arbeidene, herunder bruk av maskiner mv ved tilbakefylling og planering er ikke godt opplyst for retten. Fordi det kan være andre alternative skadevoldende hendelser og det ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert at løsningen ikke var tilfredstillende, finner lagmannsretten at det derfor at det er vanskelig å laste Multiconsult for mangelfull prosjektering på dette punktet.

Ansvar Det er på det rene at Multiconsult ikke foretok detaljprosjektering med styrkeberegninger når det gjelder opphengsordningen. Det er også på det rene at det i beskrivelsen til rørentreprenøren ikke var gitt nærmere opplysninger om hvilken vekt opphenget måtte tåle.

Multiconsult har imidlertid anført at det var rørentreprenørens valg av produkt som ville være styrende for det nærmere valg av fremgangsmåte her. Rørentreprenøren eller dennes materialleverandør hadde selv ansvar for å prosjektere opphenget, herunder foreta de nødvendige beregninger. Multiconsult har med andre ord anført at det lå utenfor deres oppgave som prosjekterende ingeniør å detaljregulere dette. De har også anført at det ville være i strid med anskaffelsesreglene å angi opphengsmetoden nærmere da det etter kommunens anbudsregler ikke var anledning til å binde entreprenøren til en bestemt leverandør. Fremgangsmåten for oppheng vil avhenge av hvilken type opphengsanordning og hvilken leverandør som ble valgt, og dette var utenfor Multiconsults kontroll. Dette har tradisjonelt vært en del av rørleggerens oppgaver.

Under ankeforhandlingene i retten kom det frem at ingen av partene, hverken prosjekterende, utførende, byggeleder eller byggherre var kjent med standarder eller anvisninger som angir preaksepterte løsninger for opphengte bunnledninger med overfylte masser. Det som finnes av dokumentasjon rundt denne type løsninger har fremkommet i etterkant av prosjektering og utførelse i denne saken. Denne type løsning er heller ikke vanlig.

Lagmannsretten vil først redegjøre for det rettslige grunnlaget for et eventuelt ansvar. Sakens kjerne er om Multiconsult har opptrådt i strid med profesjonsansvaret ved å unnlate å beskrive metoden nærmere i prosjekteringsgrunnlaget eller gjøre det tilstrekkelig klart for rørentreprenøren at det var særlige utfordringer som her måtte hensyntas.

Lagmannsretten viser til at det gjelder et strengt profesjonsansvar. Samtidig er det slik at ikke et hvert kritikkverdig forhold rammes. I dette tilfellet er det slik at det ikke er nok at det kan konstateres at det foreligger uaktsomhet, ansvar kan kun ilegges dersom uaktsomheten kan karakteriseres som grov. Det vises her til NS 8401 punkt 13 fjerde ledd. Den absolutte reklamasjonsfristen i bestemmelsens tredje ledd er oversittet.

Grov uaktsomhet kan konstateres når det foreligger et markert avvik fra det som anses for å være forsvarlig. I vurderingen vil flere elementer inngå. Således må det vurderes hvorvidt det er stor risiko for skade og den ansvarlige ikke har reagert på risikoen, eller om det er risiko for stor skade. Videre har det betydning om det foreligger klare handleregler på området som er brutt eller om påstått skadevolder har særkunnskap om risikoen. Den påståtte skadevolder må være vesentlig mer å klandre enn der det er tale om alminnelig uaktsomhet. Lagmannsretten viser her til Rt. 1989 side 1318. På entrepriseområdet mer spesielt, vises til Urbyes Kommentar til NS 8401 og 8402 der det heter:

Grov uaktsomhet må forbeholdes forhold som klart og markert fraviker det som er akseptabelt, uten at det kan skyldes tilfeldige "glipp". Størrelsen på avviket fra det akseptable, risikoen for skade eller tap ved den uaktsomme handlingen, dvs. den mulige konsekvensen av prosjekteringsfeilen, vil være momenter ved bedømmelsen av om feilen skyldes grov uaktsomhet.

Lagmannsretten viser også til Tore Sandvik (sitert i kommentarutgaven nevnt over) som uttaler i sin kommentar til NS 3401 at grov uaktsomhet vil være mest aktuelt for feilkonstruksjon basert på graverende misforståelser av kontraktsangivelser, eller i form av massive unnlatelser av instruksjon og tilsyn med arbeidenes utførelse. Han konkluderer med at det må foreligge et markert og vesentlig avvik fra det som regnes som forsvarlig adferd. Multiconsults forhold må vurderes opp mot de overnevnte kriterier.

Lagmannsretten vil bemerke at kommunen ikke har hatt innvendinger til Multiconsults prosjektering for øvrig.

Når Multiconsult ikke prosjekterte opphengsløsningen nærmere, skyldtes det selskapets forståelse av at dette etter omstendighetene tillå rørentreprenøren, og at Multiconsult hverken kunne eller skulle gi nærmere anvisning av detaljene vedrørende røropphenget. Generelt skal også bemerkes at det på det tidspunktet synes å ha vært mindre oppmerksomhet på farene ved bruk av denne metoden når det skulle etterfylles med masse rundt rørene.

Det er ikke tvil om at det skulle vært gjort beregninger av hvor stor vekt opphengsordningen måtte tåle. Uenigheten dreier seg om hvem som hadde ansvar for å få dette gjort. I utgangspunktet må det karakteriseres som en grov feil at slike beregninger ikke ble gjort, så lenge det ikke finnes standarder, anvisninger eller at dette er oppgitt fra

leverandør av opphengene. Det var åpenbart stor sannsynlighet for at setninger ville inntreffe, det var nettopp dette som var grunnen til at denne løsningen ble valgt. .

Som nevnt over skulle det etterfylles med masser slik at opphengenes styrke måtte tilpasses typen masser og vekten av disse. Forholdene ligger således annerledes an enn der hvor detaljmetoden fremgår av leverandørens beskrivelse, eller der det etter alminnelig god håndverkspraksis ikke er noen tvil om hvorledes oppgaven skal løses.

I anbudsbeskrivelsen er det kun angitt en metode med oppheng uten at det er spesifisert ytterligere eller stilt krav til bæreevne, utover at det generelt var kjent at det var vanskelige grunnforhold. Rørentreprisen måtte på dette området fremstå som krevende og komplisert på grunn av grunnforholdene. Bruk av denne metoden hadde sine utfordringer, herunder hvilke krefter opphenget måtte tåle å bli utsatt for.

Lagmannsretten er ikke uten videre enig med Multiconsult i at entreprenøren her i realiteten påtok seg et prosjekteringsansvar ved å levere anbud. Det vises her til NS 3430 punkt 7.6.1. Entreprenøren er ansvarlig for feil i dokumenter entreprenøren har prosjekteringsansvar for, mens han er ansvarlig for feil eller uoverensstemmelser for andre dokumenter bare dersom han har påtatt seg slikt ansvar. Det er intet her som tilsier at entreprenøren positivt påtok seg prosjekteringsansvar for løsningen. At andenæs ikke hadde en slik forståelse har støtte i det forhold at selskapet henvendte seg til Multiconsult i byggefasen for nærmere avklaring, som lagmannsretten kommer tilbake til under.

Lagmannsretten viser for øvrig til Hagstrøm, Entrepriserett, Utvalgte emner sider 88:

Ved vurderingen av entreprenørens aktsomhetsplikt, kommer det inn som et vesentlig element hvilke hjelpere byggherren har hatt til å bistå seg. I større byggesaker vil byggherren normalt ha engasjert arkitekter og konsulenter for å utføre det grunnleggende prosjekteringsarbeid, og disse vil kunne ha betydelig oppfølgingsansvar under arbeidets gang. Da må entreprenøren, som det er uttrykt i en voldgiftsdom avsagt 12.3.1962, "kunne regne med at disse har undersøkt og avveiet alle sider og risikoen ved prosjektet, og at arbeidet kan utføres slik det er beskrevet".

Lagmannsretten er heller ikke enig i at kommunens anskaffelsesregler er til hinder for å detaljprosjektere under dette punktet. Det var et spørsmål om å foreta nødvendige lastberegninger. Multiconsult kunne beskrevet metoden mer detaljert uten at det dermed var nødvendig å angi leverandør. Som et minimum burde i hvert fall Multiconsult ha presisert at det måtte foretas lastberegninger etter at materialvalg og opphengsmetode var definert for å sikre at konstruksjonene ville tåle belastningen ved forventede setninger i grunnen. Som rådgivende ingeniør på dette feltet i prosjektet hadde Multiconsult i alle fall et ansvar for å sikre at det ble foretatt en tilstrekkelig sikker detaljprosjektering av opphenget.

Partene er uenig om det lå under rådgivende ingeniørs ansvar å foreta detaljprosjekteringen her. Således kan det anføres at rørentreprenøren pliktet å sette seg inn i den bygningsmessige beskrivelse av masser for grunnarbeidene, jf Rørbeskrivelsen generelle ytelser post 30.4. Rørentreprenøren er til stede på byggeplassen og ser hva som faktisk skjer. Det var også klart for Andenæs at når det skulle støpes plate på mark, måtte det fylles opp over rør. I den grad rørlegger var i tvil, burde spørre byggeleder eller Tronrud, eventuelt også Multiconsult med hensyn til hva som gjaldt. Retten legger også til grunn at det generelt sett ikke er vanlig at rådgivende ingeniør bygg angir oppheng og beregner disse om byggherren eller utførende entreprenør ikke spør spesifikt om det.

Prosjektering av røropphenget krevde ikke geoteknisk kompetanse. Det var imidlertid sentralt etter lagmannsrettens vurdering at entreprenørene setter seg inn i hva som var beskrevet, også arbeid som ville ligge i grensesnittet for andres arbeid. Videre vises til at byggeleder hadde ansvar for å følge opp at beskrivelsen ble fulgt ved utførelsen. Det er påkrevet at byggeleder er til stede når arbeidet skjer. Det tyder ikke på at en slik kontroll var fullt ut tilfredsstillende når det ikke ble stilt spørsmål til utførelsen fra byggeleders side til oppheng, men også til fyllmassene om det ble brukt for stor stein slik som det ble redegjort for i retten. Vitnet fra F. Holm AS sa også at han først i forbindelse med rettssaken var blitt klar over at det ikke var blitt brukt elektrostrips som for øvrig er et svakere materiale enn det som ble valgt. Det vitner etter rettens oppfatning om liten kontroll på hva de utførende entreprenører foretok seg, samt manglende fokus på et komplisert og utfordrende arbeid sett i relasjon til grunnforholdene, valg av oppfyllende masser, samt valg av løsning for å sikre røropplegget mot setninger.

Også rørentreprenør og byggeleder må således bære sin del av ansvaret for at røropplegget viste seg ikke å være tilstrekkelig.

Det kan være tvilsomt i hvilken grad Multiconsult hadde plikt til å detaljprosjektere røropphenget. Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta stilling til spørsmålet. Uansett burde Multiconsult presisert i beskrivelsene til rørentreprenørene at det måtte foretas lastberegninger i forbindelse med metode- og materialvalgene og at rørentreprenøren i den forbindelse også måtte sette seg inn i grunnentreprenørens valg av masser til overdekning av bunnledningene. Når Multiconsult valgte å ikke detaljprosjektere opphenget, burde selskapet gjort helt klart for rørentreprenørene, eventuelt byggherren, at dette arbeidet måtte utføres av rørentreprenøren selv. Det gjaldt en beregning som var helt kritisk for å sikre at opphenget tålte de forventede setninger, noe som stilte særlige krav til utformingen og utførelsen av opphenget. Dette var et vesentlig punkt i anbudsbeskrivelsen til rørentreprenøren der feil kunne få store konsekvenser og det kunne bli store skader ved feil. Risikoen for setninger var stor og kjent av Multiconsult og kommunen.

Som rådgivende ingeniør hadde Multiconsult et særlig ansvar for å sikre at rørentreprenøren var seg bevisst disse forholdene og gjorde det nødvendige forarbeid.

I tillegg til at Multiconsults oppdrag gikk ut på fullprosjektering, skulle selskapet gjennomgå alle anbud og innstille på valg av entreprenør for byggherren. Oppdraget omfattet også å være rådgiver for byggherren, og bistå med avklaring og detaljering av prosjekteringen i gjennomføringsfasen på byggeplassen. Det kan reises spørsmål om Multiconsult var tilstrekkelig oppmerksom i kontraheringsfasen under gjennomgangen av hovedentreprenørenes anbud og innstillingen til kommunen.

Som det fremgår over, var posten for arbeid med oppheng priset til 8 000 kroner av rørentreprenøren som ble valgt. Selv om det kan være usikkert hva prisen egentlig omfattet, jf drøftelsen over, har lagmannsretten vurdert om Multiconsult som vurderte anbudene på vegne av byggherren, burde avklart dette og om nødvendig reagert på entreprenørens lave pristilbud. Det synes klart at arbeidet med en forsvarlig detaljprosjektering med lastberegninger måtte koste mer enn 8 000 kroner. Slik saken er opplyst, finner imidlertid ikke lagmannsretten tilstrekkelig grunn til sterkt å klandre Multiconsults arbeid på dette punkt. Generelt må enhver anbyder bære risikoen for at alt kontraktsarbeid er forsvarlig priset. Prising av arbeid som omfatter prosjektering fra anbyderens side, kan være foretatt på ulike poster i hans anbud.

Det kan anføres at det ville vært mer graverende om Multiconsult hadde feilprosjektert. I et slikt tilfelle ville rørentreprenøren ikke ha hatt noen foranledning til å stille spørsmål. I denne saken består uaktsomheten først og fremst i at Multiconsult unnlot å presisere at det måtte foretas grundige beregninger. Det er i et slikt tilfelle større sannsynlighet for at feilen vil bli oppdaget, i det det vil være naturlig at rørentreprenøren stilte spørsmål til byggeledelsen, eventuelt prosjekterende ingeniør, slik at nødvendig detaljprosjektering ville bli utført.

Som det fremgår over, ble det fra rørentreprenørens side nettopp stilt spørsmål til Multiconsult under byggingen. Svaret som ble gitt synes imidlertid å bygge på at Multiconsult kun bedømte om materialvalget ville være egnet. Rørentreprenørens mann, Bjanes burde forsikret seg om at hans oppfatning om at det dreide seg om lette masser var riktig. Han burde videre forsikret seg om at bæreevnen var tilstrekkelig på bakgrunn av de massene som grunnentreprenøren hadde angitt at han ville bruke. Med andre ord ga ikke henvendelsen til Multiconsult noen beskjed om at det ble, eller var, foretatt en adekvat detaljprosjektering av opphenget. Konsekvensene av uklarheten som skyldtes den manglende prosjekteringen ble således heller ikke fanget opp av Multiconsult i byggefasen. Det viser etter lagmannsrettens oppfatning at hverken Multiconsult eller Andenæs på dette tidspunkt viet denne problemstillingen tilstrekkelig oppmerksomhet. Lagmannsretten anser at det også på dette grunnlag har vært en svikt ved utførelsen av Multiconsults oppdrag.

Selv om Multiconsults manglende klargjøring av at det måtte foretas en detaljprosjektering av opphenget for vannledningene må betegnes som uaktsomt, kan det imidlertid ikke karakteriseres som grovt uaktsomt. Det vises til at risikoen ved den valgte metode først i

senere år har fått særlig oppmerksomhet på bakgrunn av flere saker der metoden ikke har vist seg vellykket. Videre vises det til at den manglende prosjekteringen på dette området burde stå tilstrekkelig klart for både byggherren og rørentreprenøren og føre til at byggherren eller rørentreprenøren sørget for at detaljprosjekteringen ble foretatt. I så fall ville feilen blitt reparert. Det dreier seg etter lagmannsrettens oppfatning ikke om en prosjekteringsfeil som utgjør et markant avvik fra det som kan anses som forsvarlig. Ved vurderingen har lagmannsretten sett hen til forholdene ved rørentreprenørens henvendelse til Multiconsult i byggefasen, ref foran. Heller ikke etter en samlet bedømmelse foreligger det grov uaktsomhet fra Multiconsults side.

Saksomkostninger Anken har ført frem. Etter lagmannsrettens oppfatning må saksomkostningsspørsmålet avgjøres etter tvisteloven § 20 første ledd, jf tredje ledd. Som det fremgår over har retten kommet til at Multiconsult har opptrådt uaktsomt og Multiconsult må derfor bære sin del av ansvaret for at situasjonen oppsto. Multiconsult har ikke fått medhold i sitt prinsipale grunnlag, nemlig at prosjekteringen av røropphenget lå utenfor deres oppgave som prosjekterende ingeniør og at ansvaret her fullt og helt lå til rørentreprenøren samt at Multiconsult ikke kunne lastes for at de nødvendige beregninger ikke ble utført. Når Multiconsult blir frifunnet er det på grunn av rettens konkrete vurdering av grovheten av uaktsomheten. Etter rettens oppfatning hadde kommunen god grunn til å få dette spørsmålet prøvd.

Det er Multiconsult som har begjært meddommere for begge instanser og som derfor må bære utgiftene til meddommere både for tingrett og lagmannsrett som en del av sine omkostninger. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.

D o m s s l u t n i n g:

1. Multiconsult AS frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.

Erik Melander Anne Ellen Fossum Wenche Skjæggestad

Tore Fredriksen Bjørn Stensrud

Rett utskrift: