Oslo tingrett: intet erstatningsansvar etter salg av Krageviken

OSLO TINGRETT

DOM OG KJENNELSE

Avsagt: 16.11.2012 i Oslo tingrett,

Saksnr.: 12-042216TVI-OTIR/06

Dommer: Tingrettsdommer Edvard Os

Saken gjelder: Krav om erstatning for uaktsom saksbehandling

Holteberg Holding AS Advokat Gunnar Frogner Dahl Kjetil Andreas Holteberg Advokat Gunnar Frogner Dahl

mot

Barne-, Likestillings og Advokat Ingrid Skog Hauge Inkluderingsdepartementet Else Pernille Pettersen Smith Advokat Ingrid Skog Hauge Aase Mathilde Kopperud Advokat Ingrid Skog Hauge

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

DOM

Saken gjelder krav om erstatning etter salg av Krageviken AS i april 2010.

1. Fremstilling av saken

1.1. Sakens parter

Krageviken AS drev en privat barnevernsinstitusjon. Selskapet var heleid av Holteberg Holding AS, som igjen eies 100 prosent av Kjetil Holteberg. Virksomheten var knyttet til Krageviken Gård, hvor Kjetil Holteberg vokste opp. Gården ble kjøpt i 1922 av Holtebergs besteforeldre. Fra 20-tallet og frem til tidlig på 90-tallet, ble det drevet en psykiatrisk institusjon på gården. Kjetil Holteberg overtok gården og virksomheten fra sine foreldre på midten av 80-tallet. Virksomheten ble rettet inn mot privat barnevern fra omkring 1992/93. Driften av barnevernsinstitusjonen ble lagt inn i Krageviken AS, som var godkjent som privat barnevernsinstitusjon. Virksomheten disponerte lokaler på grunnlag av leiekontrakter med Kjetil Holteberg personlig og Holteberg Holding AS.

Barnevernstjenesten er dels statlig, dels kommunal. Kommunenes ansvar etter barnevernloven omfatter de oppgavene som ikke er tillagt et statlig organ. Den statlige barnevernsmyndigheten omfatter departementet, direktoratet (Bufdir), fem regionskontorer (Bufetat), samt fylkesmannen og fylkesnemnda.

I tillegg til direktoratrollen, skal Bufdir styre og lede de fem regionene. I regionene er det flere fagteam som innehar lokal regional myndighet og som i stor grad forestår kontakten med kommunene.

Fylkesmannen skal føre løpende tilsyn med barnevernsvirksomheten i kommunene og barnevernsinstitusjonene, samt sørge for at kommunene får råd og veiledning, jf. barnevernloven § 5-7. Fylkesmannen plikter å gjennomføre et visst antall tilsyn per år, og skal også gjennomføre samtaler med beboere og kommuner med barn i de respektive institusjoner. Fylkesmannen kan om nødvendig vedta nedleggelse av driften, men det er et drastisk tiltak som sjelden benyttes.

Bufetat skal blant annet sørge for at det finnes nødvendig antall institusjonsplasser i forhold til behovet i den enkelte region. Private og kommunale institusjoner kan kun benyttes hvis de er godkjent, jf. barnevernloven § 5-8 med tilhørende godkjenningsforskrift. Institusjoner kan bare godkjennes dersom de drives i samsvar med loven og de forskrifter som gjelder, og ellers drives på en forsvarlig måte. Arbeidet knyttet til godkjenning og etterfølgende kontroll av institusjoner utføres av Bufetat. Bufetats kontrollvirksomhet ligger på et noe annet plan enn fylkesmannens tilsyn. Den knytter seg

til organisatoriske forhold, overholdelse av gjeldende regler, og forhold av betydning for godkjenningen av den enkelte institusjon. Bufetat har kompetanse til gjennom å trekke tilbake en godkjenning ved enkeltvedtak. Alminnelige forvaltningsrettslige regler om saksbehandling og klageadgang gjelder for slike vedtak. Bufetat kan ikke som fylkesmannen pålegge nedlegging av driften av en barnevernsinstitusjon.

Det kommunale barnevernet kontakter Bufetat om konkrete barn som har behov for plassering utenfor hjemmet. Valg av eventuell institusjon foretas av Bufetat etter en vurdering av barnets behov og hvilken institusjon som er best egnet for barnet. Den enkelte kommune har så ansvaret for å følge opp "sine" barn i institusjonen.

Staten har ikke tilstrekkelig antall institusjonsplasser. Bufetat inngår derfor avtaler om dette med både private og kommunale aktører.

Pernille Pettersen Smith var i det aktuelle tidsrom direktør og øverste leder for Bufetat region øst sine ansvarsområder.

1.2. Avtalene mellom partene

Krageviken AS inngikk en avtale om kjøp av faste plasser med Bufetat region øst den 06. oktober 2006. Fra avtalen gjengis:

1. Godkjenning Leverandør skal være godkjent … i henhold til … godkjenningsforskriften. Kontrakten opphører dersom Institusjonen mister sin godkjenning, jf. bvl § 5-8, eller dersom fylkesmannen gjennom sitt tilsyn gir pålegg om å nedlegge driften, jf. bvl § 5-7. Partene skal da i fellesskap iverksette tiltak for å overføre barnet til en annen institusjon. Kontrakten opphører fra det tidspunkt forvaltningsvedtaket er endelig. …
2. Antall plasser Ved inngåelsen av denne kontrakt har Leverandør totalt 21 godkjente plasser… Det inngås kontrakt om kjøp av 15 plasser mellom oppdragsgiver og Leverandør. Disse plassene plikter Leverandør til enhver tid å reservere for Oppdragsgiver. …
3. Priser – betaling 8.1. Døgnpris Avtalt døgnepris er kr 2 950 pr. plass pr. døgn i institusjon, kr 2 500 pr. plass pr døgn i avdeling Grimsrud og kr 1800 pr. plass pr. døgn i avdeling Bjørneveien… 8.2. Ledige plasser

Dersom en eller flere av de plassene som omfattes av denne kontrakten ikke er i bruk, og årsaken til dette ikke skyldes forhold som Leverandøren kan lastes for, betaler oppdragsgiver 25% av døgnprisen for de første to ubenyttede plassene, og for ubenyttede plasser utover dette betaler Oppdragsgiver 80% av avtalt døgnpris…

10. Kontraktens varighet – oppsigelse m.v. Kontrakten trer i kraft den 15. oktober 2006 og gjelder for 2 år… Oppdragsgiver kan kreve at kontrakten forlenges med inntil ytterligere 1 + 1 år… Hver av partene kan si opp kontrakten med en oppsigelsesfrist på 4 måneder…

I april 2010 var denne avtalen i ferd med å bli faset ut. Den ville opphøre per oktober 2010. Forholdet mellom partene for fremtiden ble regulert av en rammeavtale om kjøp av plasser i privat barnevernsinstitusjon, inngått etter reglene om offentlige anskaffelser.

Rammeavtalen mellom Krageviken AS og Bufdir gjaldt for perioden fra 01. april 2010 til

31. mars 2014 med mulighet for forlengelse i 1 + 1 år. En hovedforskjell mellom avtalen fra 2006 og rammeavtalen, var at oppdragsgiver etter rammeavtalen kun betalte for plasser som faktisk ble benyttet. For øvrig inneholdt rammeavtalens pkt. 3 det samme kravet til godkjenning som pkt. 3 i avtalen om kjøp av faste plasser. Av rammeavtalens pkt. 4 fremgikk at den omfattet inntil 32 godkjente plasser, og at målgruppen var barn/ungdom plassert etter barnevernloven § 4-4 femte ledd eller § 4-13 (forhold i hjemmet) med omfattende tilleggsproblematikk. Avtalens pkt. 5 oppstilte kriterier for tildeling av oppdrag under avtalen (avropsmekanisme), og hvor barnets behov var det styrende. Hvis flere institusjoner dekket barnets behov, fulgte man en rangeringsliste over de aktuelle institusjonene. Denne listen ble utarbeidet i forbindelse med anskaffelsen. Av 47 private institusjoner på listen, var Krageviken AS rangert som nr. 32.

Det lå både faglige og politiske føringer bak utfasingen av avtaler om kjøp av faste plasser. De faglige føringene gikk bl.a. på at man i større grad skulle satse på bruke av fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet, og mindre bruk av institusjonsplasser. Videre var det et økt fokus på oppholdstiden i institusjon og at institusjoner ikke skulle være et oppvekststed, men et sted for behandling og klargjøring for fosterhjem. De politiske føringene, bl.a. tilkjennegitt gjennom årlige tildelingsbrev, gikk blant annet på at man skulle utnytte kapasiteten i statlige institusjoner først, at man ved kjøp av institusjonsplasser skulle prioritere ideelle organisasjoner/tiltak, og at kjøp fra kommersielle aktører skulle reduseres. Disse føringene hadde betydning for markedssituasjonen for private barnevernsinstitusjoner.

1.3. Nærmere om hendelsesforløpet

Opptakten til inneværende sak var at Aase M. Kopperud den 12. april 2010 ble kjent med at Kommunal Rapport hadde intervjuet en barnevernleder i Lørenskog kommune.

Kopperud var på dette tidspunkt avdelingsdirektør i Bufetat region øst med ansvar for bl.a. kommunikasjon og forvaltning. Hun fikk tips fra en av sine medarbeidere om saken, som lå ute på internett. Barnevernlederen hadde i intervjuet uttalt seg kritisk om særlig én privat barnevernsinstitusjon, hvor tre ungdommer uavhengig hverandre hadde fortalt om vold og trusler. Påstandene gikk ut på at de skulle ha blitt slått, tatt med ut i skogen og banket opp, blitt skreket til med trusler om å bli sendt på lukket avdeling, fått presset knyttenever opp under haken, og fått fingrene bøyd bakover.

Kopperud kontaktet umiddelbart barnevernlederen og det fremkom at institusjonen det dreide seg om var Krageviken AS. Kopperud anså opplysningene som ble gitt som så alvorlige at hun anbefalte politianmeldelse.

I brev av 12. april 2010 ba Lørenskog kommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus om å foreta tilsyn med institusjonen. I brevet het det bl.a.:

Gjelder: Krageviken AS.

Lørenskog kommune, barneverntjenesten, erfarer at tre ungdommer har klaget på vold og trusler ved ovennevnte institusjon. Utsagnene synes å ha kommet uavhengig hverandre og over noe tid. Det foreligger påstander om at det har blitt tatt kvelertak, ungdom har blitt kastet i bakken, blitt grisebanket, påstander om utrygghet grunnet at personalet tar med seg ungdom opp i skogen (og) banker dem, knytteneve oppunder haken, osv.

Bufetat er kjent med påstander om bekymringsfulle forhold ved institusjonen. En er ikke kjent med om eller hvordan Bufetat har forholdt seg til opplysningene.

Kommunen kan ikke med sikkerhet gå god for sannhetsgehalten i påstandene, men finner de såpass oppsiktsvekkende at den finner det rimelig å anmode fylkesmannen om at det foretas snarlig tilsyn ved ovennevnte institusjon.

Bufetat region øst fikk kopi av brevet. Vedlagt brevet fulgte utsagnene fra de tre ungdommene, nedtegnet av ansatte ved barnevernstjenesten i kommunen i notater av hhv.

1. april 2010, 31. mars 2010 og 25. mars 2010. Av notatet av 25. mars fremgikk at én av ungdommene hadde kommet med utsagn om vold fra Kjetil Holteberg mot andre enn seg selv. Av notatene av 07. april og 31. mars fremgikk at to av ungdommene ga uttrykk for at de selv hadde vært utsatt for vold fra Kjetil Holteberg. Det fremgikk videre av notatene at den påståtte voldsutøvelsen hadde vært tatt opp i ansvarsgruppemøter 01. oktober 2009,
2. januar 2010 og 03. mars 2010, og at Holteberg i møter med Bufetat, Fagteam Lillestrøm i mars 2009 og 02. oktober 2010, hadde avvist voldspåstandene.

I brev av 13. april 2010 ba barnevernstjenesten Lørenskog kommune om å anmelde Krageviken AS under henvisning til at det ikke kunne utelukkes at det var begått straffbare handlinger ved institusjonen.

Kommunal Rapport med ovennevnte artikkel utkom i papirutgave 15. april 2010.

Bufetat region øst ba sine fagteam kontakte andre kommuner med barn plassert på Krageviken for å undersøke om det var flere opplysninger om lignende forhold.

I brev av 16. april 2010 tilskrev barneverntjenesten i Aurskog-Høland Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fra brevet gjengis:

Barneverntjenesten i Aurskog-Høland kommune ble orientert om forholdene ved Krageviken ettermiddagen den 14.04 og mer utdypende den 15.04. Vi innkalte våre 3 ungdommer til samtale samme dag. Saksbehandler sa at vi hadde hørt at noen ungdommer har klaget/ikke trives på Krageviken og at hun vil vite hvordan ungdommene har det der. Da kom det frem ulike hendelser de har opplevd selv og hva de har sett og hørt (se vedlegg). Etter dette informerte vi foreldrene og ble enige om at NN1 reiser tilbake til avdelingen siden han føler seg trygg der. NN2 reiser til mor for å være der til over helgen. NN3 reiser til kjæresten hvor hun skal være til over helgen.

Vi vil anmelde det våre ungdommer har fortalt i forhold til hva de har vært utsatt for. Vi vil også opplyse om at barneverntjenesten i Aurskog-Høland kommune heller aldri har mottatt tvangsprotokoll på noen av våre ungdommer på Krageviken.

Av vedleggene fremgikk bl.a. at to av ungdommene fryktet Kjetil (Holteberg), at han hadde tatt hardt tak i dem, og at han skulle ha slått, truet og banket opp andre ungdommer.

Bufetat region øst fikk i tillegg tilbakemelding om at en beboer fra Rælingen kommune kunne ha vært utsatt for lignende behandling.

Else Pernille Pettersen Smith innkalte ledergruppa i Bufetat region øst til et møte den 16. april 2010 for å diskutere saken og hvordan den skulle håndteres. Det ble besluttet at de innrapporterte forholdene skulle politianmeldes, at man skulle be Kjetil Holteberg holde seg unna beboerne og den daglige virksomheten til Krageviken AS mens etterforskningen pågikk, og at Bufetat, i tillegg til Fylkesmannen, skulle gjennomføre tilsyn i løpet av helgen.

Mot slutten av møtet, i halvsju tiden på kvelden, ringte Pettersen Smith til Holteberg for å informere om saksutviklingen. Holteberg var ikke umiddelbart tilgjengelig, men ringte kort tid etter tilbake. Det er uomtvistet at Holteberg i denne samtalen ble orientert om at det

ville bli inngitt en politianmeldelse, at han ble bedt om å trekke seg ut av virksomheten til Krageviken AS mens saken var under etterforskning og overlate dette ansvaret til en annen, og at Holteberg ikke hadde noen innvendinger mot dette, men snarere satt pris på at dette ville gi ham en mulighet til å renvaske sak. Det er omtvistet om salg av Krageviken AS var et tema i samtalen og om Holteberg på spørsmål til Pettersen Smith fikk et bekreftende svar på at han ikke hadde noe annet valg enn å selge virksomheten.

Umiddelbart i forlengelsen av telefonsamtalen, ble det kommunisert mellom partene per brev og e-post.

I e-post av 16. april 2012 kl. 20:10 skrev Hilde Moberget, som faglig leder for Krageviken AS, til Rasmus Ree i Bufetat, mens Krageviken AS samme dag sendte et tilsvarende brev til Bufetat, m.fl.. Brevet ble signert av Kjetil Holteberg som forhenværende organisasjonsleder og Hilde Moberget som daglig leder. Av både brevet og e-posten fremgikk følgende:

Krageviken AS har besluttet at vår organisasjonsleder fratrer sin stilling med øyeblikkelig virkning. Dette betyr at vår organisasjonsleder Kjetil Holteberg forplikter seg til å ikke å ha noe avgjørelsesmyndighet knyttet direkte til våre ungdommer som er plassert hos oss. Daglig leder og faglig leder Hilde Moberget innehar dette ansvaret.

I e-post kl. 20:25 skrev Rasmus Ree følgende til Hilde Moberget:

Viser til telefonsamtale med regiondirektør Pernille Pettersen Smith nylig. Følgende punkter oppsummeres:

1. Regiondirektøren er orientert av leder Kjetil Holteberg om at Hilde Moberget skal få overdratt ansvaret for virksomheten ved Krageviken. Mobergets aktive bekreftelse på at denne overdragelsen har funnet sted oversendes til avdelingsdirektør Rasmus Ree og regiondirektør Pernille Pettersen Smith i løpet av kvelden fredag 16. april.
2. En navngitt miljøarbeider ved institusjonen er tatt ut av tjeneste inntil situasjonen er nærmere avklart.
3. Det gjennomføres kontrollbesøk fra godkjennings- og kontrollseksjonen ved Bufetat region øst både lørdag og søndag hhv. 17. og 18. april på alle avdelinger.
4. Behov for ytterligere kontroll vurderes i løpet av helgen av representantene fra godkjennings- og kontrollseksjonen.
5. Eventuelle henvendelser fra media vedrørende situasjonen må vurderes av Moberget, eventuelt i samråd med institusjonens juridiske rådgiver. Dersom det ønskes veiledning/rådgiving vedrørende mediehåndtering kan avdelingsdirektør Aase M. Kopperud kontaktes.
6. Det viktigste – slik situasjonen nå er – vil være å ivareta ungdommene på Krageviken på best mulig måte.

Bufetat tilskrev samme dag Trøgstad lensmannskontor. Fra brevet gjengis:

Anmeldelse av mulige straffbare forhold på privat barneverninstitusjon

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetate), region øst vil med dette anmelde den private barneverninstitusjonen Krageviken AS v/daglig leder/administrerende direktør Kjetil Andreas Holteberg… for hendelser som angivelig skal ha funnet sted mot beboere ved institusjonen.

I anmeldelsen ble det videre vist til artikkelen i Kommunal Rapport og opplysninger fra Rælingen og Aurskog-Høland kommuner. Avslutningsvis het det:

Med bakgrunn i at det er alvorlige forhold som kommer frem i intervjuet med barnevernleder Arnfinn Heimstad i Lørenskog kommune og sakens mulige omfang jf opplysninger fra kommunene Rælingen og Aurskog-Høland, ber Bufetat region øst om at eventuelle hendelser etterforskes med tanke på om det er begått straffbare handlinger.

Brevet var signert av Pettersen Smith og Kopperud.

Helgen 17 og 18. april 2010 ble det så gjennomført kontrollbesøk av Bufetat og tilsyn av Fylkesmannen på Krageviken.

Bufetat utarbeidet en rapport av 20. april 2010 etter kontrollbesøket. Av rapporten fremgikk at kontrollbesøket ble gjennomført for å være kortsiktig forsikret om at beboerne på institusjonen ble forsvarlig ivaretatt. Fra rapportens "vurdering" gjengis:

Den oppståtte situasjonen preger i stor grad institusjonen. Beboerne er informert og flere av dem er involvert i saken, og mange føler usikkerhet og utrygghet. De vi snakke med har fortsatt tillit til institusjonen; spesielt etter at den personen det gjelder ikke lenger skal ha noe med beboerne å gjøre. Flere uttrykte fortvilelse over å kanskje måtte flytte.

Det er vår vurdering at de ansatte syntes å ivareta beboerne på en forsvarlig og god måte og at de gjorde sitt beste ut fra situasjonen.

Det vil likevel være helt nødvendig at ansvarlige barneverntjenester og fagtema gir beboerne en tett oppfølgning og at de hele tiden kan nå noe ansvarlig utenfor institusjonen som de kan snakke med vis og når de føler for det.

På systemnivå er det viktige å få en rask avklaring vedrørende de påståtte forholdene og hvilke grep som skal gjøres overfor institusjonen.

Fylkesmannen utarbeidet en rapport av 21. april 2010 etter sitt tilsyn. Av rapporten fremgikk at kontrollbesøket ble gjennomført for å være kortsiktig forsikret om at beboerne på institusjonen ble forsvarlig ivaretatt. Fra rapportens pkt. 6 - "tilsynets vurdering og konklusjon" - gjengis:

I samtaler med beboerne kom det frem at flere har vært utsatt for verbale trusler, hardhenthet i holdesituasjoner, tvangsbruk som overstiger det som er nødvendig for å avverge skadesituasjoner, høyrøstet munnbruk og en episode der en beboer har fått knytteneven presset opp under haken. Det opplyses at disse forhold er utøvet av institusjonens organisasjonsleder. Det er ikke angitt nøyaktig tidsangivelse for hendelsene, men at det har skjedd for 1-2 år siden. Det er ikke skrevet tvangsprotokoll fra hendelsene. Ingen av beboerne opplyser om hendelser oppstått det siste året. Fylkesmannen ser alvorlig på de forhold som har kommet frem under samtale med beboerne.

Av rapportens pkt. 7 fremgår videre at fylkesmannen påla Krageviken AS å iverksette tiltak som forhindret nye episoder hvor beboernes personlige integritet ble krenket, og tiltak som ivaretok de ungdommene som uttalte og opplevde utrygghet. Fylkesmannen ba om tilbakemelding innen 26. april 2010.

I brev av 21. april 2010 fra Bufdir til Krageviken AS, viste Bufdir bl.a. til rammeavtalen av

06. april 2010 og politianmeldelsen av 16. april, og gjorde gjeldende at det ville stride mot rammeavtalens underliggende premiss om plassering i samsvar med barnevernlovens formål å tildele oppdrag mens politiet foretok etterforskning i saken. Bufdir hadde derfor midlertidig stanset tildeling av oppdrag under rammeavtale frem til etterforskningen var avsluttet. Bufdir ba Krageviken om en klargjøring innen 14 dager dersom selskapet motsatte seg grunnlaget for den midlertidige stansingen.

Krageviken AS redegjorde i brev til Bufetat av 22. april om iverksatte tiltak for å trygge barna og kartlegge situasjonen nærmere. Blant tiltakene som ble nevnt var at Holteberg fratrådte sin stilling med umiddelbar virkning den 16. april, at det var besluttet at Holteberg ikke skulle ha kontakt eller befatning med barna, og at han ikke skulle være tilstede i driftslokalene til Krageviken AS.

Ved kontrakt av 23. april 2010 mellom Holteberg Holding AS som selger og Nordre Kråkerud Gård Kysthuset AS (heretter Kysthuset) som kjøper, ble samtlige aksjer i Krageviken AS og Krageviken Praktiske Grunnskole AS overdratt. Kjøpesummen utgjorde 18 750 000 kroner, hvorav 18 650 000 kroner gjaldt Krageviken AS, jf. kjøpekontraktens

pkt. 4 a). Det fremgår av kjøpekontraktens pkt. 4 b) at kjøpesummen bl.a. var basert på fremlagt utkast til årsregnskap for 2009, at virksomheten kunne drives videre som før, og at bebudet opphørsvedtak fra Bufetat ikke ble effektuert. Av pkt. 4 c) fremgår at halvparten av kjøpesummen – 9 375 000 kroner - forfalt til betaling èn måned etter at det ble klart at opphørsvedtaket ikke kom til å bli effektuert. Den resterende del av kjøpesummen skulle deretter betales med 40 månedlige avdrag à 234 375 kroner. Videre står det i kontraktens pkt. 5 a) at avtalen kom i stand på veldig kort tid som følge av at Bufetat hadde varslet at de vil sende opphørsvedtak basert på nåværende eierskap i selskapene, at Bufetat i telefonsamtale med kjøper hadde bekreftet at dersom kjøper overtok selskapene så ville det ikke bli fattet opphørsvedtak, og at kjøper hadde rett til å trekke seg fra handelen dersom det mot formodning ble fattet slikt vedtak. Kontrakten ble signert av Kjetil Holteberg for selger og Tom Altenborn for kjøper. Altenborn har i retten forklart at man med "opphørsvedtak" siktet til den midlertidige inntaktsstoppen.

I brev av 24. april 2010 fra Kysthuset til Bufetat v/Jon Jodalen, sendt per e-post 25. april, viste Tom Altenborn til tidligere telefonsamtale i saken og informerte om at Kysthuset hadde kjøpt Krageviken AS. Det ble samtidig bedt om bekreftelse på at inntaksstoppen opphørte.

Jodalen besvarte henvendelsen per e-post den 26. april. Han skrev at spørsmålet om tildeling av nye plasser måtte vurderes av de som forvaltet de ulike avtalene, hhv. Bufetat og Bufdir. I tillegg ba han om en del dokumentasjon vedrørende eierskiftet.

Bufdir tilskrev Kysthuset per e-post 12. mai 2010 om ulike problemstillinger vedrørende blant annet beslutningen om midlertidig stans i tildeling av oppdrag under rammeavtalen. Det ble vist til at dette først og fremst dreide seg om at situasjonen tilknyttet barnas sikkerhet måtte avklares. Dersom overdragelsen medførte slike endringer at usikkerheten knyttet til dette ikke lenger forelå, og myndighetene kunne være trygge på at på barnas sikkerhet og interesser ble ivaretatt på en god måte, ville det i følge e-posten være grunnlag for å oppheve beslutningen.

I brev datert 07. mai 2010, mottatt av Bufdir den 14. mai, motsatte Krageviken AS seg grunnlaget for den midlertidige stansingen. Selskapet viste til tiltakene nevnt i brevet av

22. april, samt at Krageviken AS var solgt til Kysthuset.

Ved brev av 26. mai 2010 opphevet Bufdir beslutningen om midlertidig stans i tildeling av nye oppdrag. Det ble vist til den forutgående korrespondanse, at omfanget av forholdene var avklart, at de iverksatte tiltak ble vurdert om adekvate, og at Bufetats undersøkelser viste at det ikke lenger forelå forhold som ville stride mot avtalens underliggende premiss om plassering i samsvar med barnevernlovens formål.

I e-post fra Tom Altenborn til Kjetil Holteberg den 30. juni 2010 ble det vist til at en due diligence gjennomgang av Krageviken hadde avdekket at en rekke forhold vedrørende driften av selskapet ikke var slik som forventet, og at de derfor ikke kunne gjennomføre handelen innen den tid som opprinnelig var planlagt. Etter Altenborns syn var det avdekket forhold av så omfattende karakter at hele restkjøpesummen ville bortfalle, og selv en kjøpesum på 9 375 000 kroner var for høy. De var imidlertid innstilt på å gjennomføre handelen mot å betale sistnevnte beløp. Partene møttes senere samme dag og inngikk den

15. juli 2010 en tilleggsavtale til kjøpekontrakten av 23. april. Etter tilleggsavtalen skulle det ikke betales mer i avdrag enn det selskapet klarte å generere i resultat etter skatt og avgi som konserbidrag/utbytte opp til kjøper. Samtidig trådte Aberia Oppvekst og Utvikling AS inn som kjøper i stedet for Kysthuset.

Etter dette mottok Holteberg Holding AS 9 375 000 kroner for aksjene. Virksomheten til Krageviken AS ble siden gradvis trappet ned. Det er i retten opplyst at det i dag ikke er noen drift i selskapet, at Holteberg Holding AS ikke har mottatt ytterligere oppgjør, og at leiekontraktene mellom Krageviken AS og hhv Kjetil Holteberg og Holteberg Holding AS ble brakt til opphør i januar 2011.

Politianmeldelsen for så vidt gjaldt beboerne fra Aurskog-Høland kommune og Rælingen kommune ble avgjort utenfor straffesak, dvs. uten at det ble åpnet etterforskning i saken.

Kjetil Holteberg forklarte seg for politiet den 24. juni 2010 om forholdene vedrørende beboerne fra Lørenskog kommune. Han erkjente ikke straffeskyld for vold eller trusler. Saken ble henlagt etter bevisets stilling, jf. underretning fra Follo politidistrikt av 14. september 2010.

Ved brev av 26. januar 2011 til Bufdir fremmet advokat Herdal på vegne av Kjetil Holteberg og Holteberg Holding AS krav om økonomisk kompensasjon fordi regionsdirektøren hadde pålagt Holteberg å selge sitt livsverk.

I brev av 06. april 2011 avviste Bufdir at Holteberg ble pålagt å selge Krageviken AS, og anførte at Bufetat hadde handlet adekvat og forholdsmessig i forhold til de alvorlige beskyldningene som rettet seg mot forholdene ved Krageviken AS.

Møter og videre korrespondanse mellom partene førte ikke til noen løsning av saken.

Holteberg Holding AS og Kjetil Holteberg anla søksmål mot Staten v/barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Pernille Pettersen Smith, og Aase M. Kopperud ved stevning til Oslo tingrett av 06. mars 2012. Det ble nedlagt påstand om at de saksøkte var solidarisk ansvarlige for tapet til Holteberg Holding AS som følge av at virksomheten ble tvunget solgt den 23. april 2010, og at de saksøkte skulle betale oppreisning til Kjetil Holteberg.

De saksøkte påsto seg frifunnet i tilsvar av 04. mai 2012.

Under saksforberedelsen skiftet saksøker prosessfullmektig. Ved saksøkers prosesskrift av

1. oktober 2012 ble saken mot Aase M. Kopperud trukket. Ved saksøkers sluttinnlegg av
2. oktober ble fastsettelsespåstanden endret til et erstatningskrav om betaling av et beløp oppad begrenset etter rettens skjønn inntil 27 625 000 kroner.

Hovedforhandling ble gjennomført i Oslo tingrett fra 23. til 25. oktober 2012. I tillegg til partsforklaringer fra Kjetil Holteberg og Else Pernille Pettersen Smith, mottok retten forklaringer fra 9 vitner. Det ble i tillegg ført dokumentbevis slik det fremgår av rettsboken. Under hovedforhandlingen nedjusterte saksøker erstatningskravet til 18 250 000 kroner. Det ble videre presisert at erstatningskravet mot Pettersen Smith var subsidiært i forhold til kravet mot staten. Kravet om oppreisning til Kjetil Holteberg ble frafalt i saksøkers prosedyre.

2. Saksøkerens påstandsgrunnlag

Holteberg Holding AS krever erstatning fra Staten v/BLD som følge av uaktsom saksbehandling, jf. skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1. Dersom staten ikke anses erstatningsansvarlig, kreves erstatning fra Pernille Pettersen Smith som følge av uaktsomme handlinger.

Opptakten til saken var oppslaget i Kommunal Rapport og brevet fra Lørenskog kommune. NRK Brennpunkt jobbet også med sakskomplekset. Bufetat ble utsatt for hard kritikk, og Kopperud ba kommunen politianmelde forholdene. Bufetat hadde behov for å komme frempå og vise handlekraft. Dette selv om de konkrete hendelsene, med et mulig unntak, lå tilbake i tid, hadde vært tatt opp med Kjetil Holteberg og fagteam i Bufetat tidligere og deretter lagt bort. I løpet av bare et par dager ble så ulike kommuner kontaktet og Kjetil Holteberg politianmeldt. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor det plutselig ble reagert så voldsomt. Holteberg hadde bygd opp en privat barnevernsinstitusjon over tid, virksomheten hadde gode resultater og et godt omdømme, en høy andel med faglærte blant sine ansatte, og det var nylig inngått rammeavtale med Bufdir, samtidig som fagteam var kjent med påstandene til ungdommene fra Lørenskog kommune.

Det anføres ikke at politianmeldelsen eller beslutningen om at Holteberg måtte holde seg unna Krageviken mens etterforskningen pågikk var uaktsom. Den ansvarsbetingende handlingen var å pålegge og presse Holteberg til å selge Krageviken AS, slik Pettersen Smith gjorde i telefonsamtalen med Kjetil Holteberg fredag den 16. april 2010. Hun hadde ikke grunnlag for å gi et slik pålegg og opptrådte derfor uaktsomt. Handlingen ligger innenfor arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven § 2-1.

Retten må legge til grunn at Holteberg i samtalen spurte Pettersen Smith om han måtte selge og at hun både bekreftet at han måtte selge og at han ikke hadde noe valg, samtidig som hun spurte om han hadde noen å selge til. Holteberg sa da at han tidligere hadde fått en sms fra Tom Altenborn med spørsmål om han var interessert i å selge, og at han nå kunne høre med ham om han kunne overta Krageviken. Selv om Bufetat ikke hadde hjemmel til pålegg salg, ble det faktisk gitt et slikt pålegg. Samtidig var situasjonen at det ville bli vurdert å stenge institusjonen ved å trekke godkjenningen, at Holteberg ble politianmeldt og at han måtte trekke seg helt ut av virksomheten. Holteberg hadde derfor intet valg og måtte følge pålegget. Det var heller ingen grunn for han til å dobbeltsjekke at det faktisk ble gitt et pålegg om salg. Det var eventuelt Bufetat som måtte oppklare situasjonen dersom man ikke mente å gi et salgspålegg. Holteberg oppfattet det slik at han måtte etterleve pålegget og fryktet konsekvensene, både for de ansatte og beboerne, dersom han ikke solgte.

Ved bevisvurderingen må Holtebergs partsforklaring om hva som ble sagt i telefonsamtalen legges til grunn. Den er i samsvar med hans politiforklaring av 26. juni

2010. Den støttes videre av vitneforklaringene til Altenborn og journalist Lerum om at Holteberg ikke følte han hadde noe annet valg enn å selge, at han faktiske solgte i løpet av svært kort tid selv om han ikke hadde hatt planer om salg før telefonsamtalen, og ikke minst av Bufetats eget referat fra møtene den 16. april, hvor det står følgende: "Tom Altenborg – henvendelse fra eier av Krageviken: Kan du overta Krageviken?" Denne opplysningen må stamme fra telefonsamtalen mellom Holteberg og Pettersen Smith.

At det ble gitt salgspålegg støttes i tillegg av at den midlertidige inntaksstoppen ble opphevet kort tid etter overdragelsen av Krageviken til Kysthuset.

Ved bevisvurderingen kan det ikke legges vekt på at salgspålegget ikke er nevnt i orienteringen om telefonsamtalen som ble gitt senere samme kveld per e-post fra Rasmus Ree til Hilde Moberget. Denne orienteringen ble ikke Holteberg gjort kjent med.

Som følge at salgspålegget og presset inngikk Holteberg Holding AS kontrakten med Kysthuset den 23. april. Verdien av Krageviken AS var på dette tidspunktet 37 000 000 kroner. Det vises til at Holteberg i 2008 hadde avvist et tilbud om å selge virksomheten for 38 000 000 i 2008. Videre vises til verdivurderingen fra Weibull AS. Det er en konservativ vurdering hvor det er tatt betydelig høyde for usikkerhet i forhold til den fremtidige utviklingen. Man kunne oppnådd en kjøpesum opp mot dette nivået dersom salget hadde skjedd på vanlig måte. Som følge av presset fra Bufetat ble imidlertid selskapet solgt for 18 750 000 kroner. Tapet utgjør differansen mellom selskapets markedsverdi og kontraktssummen. Holteberg Holding AS led dermed et økonomisk tap på opptil 18 250 000 kroner. Selv om man skulle legge til grunn at en kjøper ikke ville betale mer en 80 prosent av takst, ville tapet utgjøre 11 250 000 kroner.

Det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom tapet og salgspålegget. Den eneste grunnen til salget var salgspålegget. Tapet var en påregnelig følge av telefonsamtalen mellom Pettersen Smith og Holteberg. Bufetat måtte forstå at salg ville skje svært raskt på grunn av telefonsamtalen og at det dermed ville kunne oppstå tap.

Saksøkeren nedla slik endelig påstand:

1. Staten v/Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet dømmes til å betale erstatning til Holteberg Holding AS fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til 18 250 000 kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra to uker etter dommens forkynnelse og til betaling skjer.
2. For det tilfelle at Staten ikke kjennes erstatningsansvarlig, dømmes Pernille Pettersen Smith til å betale erstatning til Holteberg Holding AS fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til 18 250 000 kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra to uker etter dommens forkynnelse og til betaling skjer.
3. Staten v/Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Pernille Pettersen Smith dømmes til å betale sakens omkostninger.
4. Saksøktes påstandsgrunnlag

Det bestrides at de saksøkte kan holdes ansvarlige for at salget av Krageviken AS ble gjennomført, eller for de økonomiske konsekvensene av salget. Det er heller ikke at gitt at Holteberg Holding AS havnet i en dårligere økonomisk situasjon enn om Krageviken AS ikke hadde blitt solgt.

Prinsipalt bestrides at det foreligger ansvarsgrunnlag.

I den foreliggende situasjonen gjorde Bufetat det Bufetat hadde plikt til for å sikre en forsvarlig drift av barnevernsinstitusjonen og ivareta beboernes interesser. Dersom Bufetat ikke hadde tatt tak i dette slik de gjorde, ville det vært alvorlig og kunne i seg selv gitt grunnlag for politianmeldelse.

Bufetat hadde ikke myndighet til å pålegge Holteberg å selge. Det ble heller ikke gjort, verken direkte eller indirekte.

Det bestrides ikke at Kjetil Holteberg var i en vanskelig situasjon i april 2010, og det er mulig han følte at han ikke hadde noe annet valg enn å selge, men det var som følge av situasjonen, og ikke som følge av urettmessig tvang eller press fra Bufetats side.

Situasjonen var at flere ungdommer forut for den 16. april 2010 hadde uttalt seg om vold og trusler ved Krageviken, hovedsakelig fra Holteberg personlig, og det er uomtvistet at Bufetat var berettiget til å inngi politianmeldelse. Det er videre uomtvistet at Holteberg ble bedt om - og godtok - å fratre som organisasjonsleder og at han ikke skulle ha avgjørelsesmyndighet knyttet direkte til ungdommene, samt at det var berettiget å gjennomføre kontroll av Krageviken helgen 17. til 18. april 2010.

Det bestrides at det etter bevisførselen kan legges til grunn at Holteberg i telefonsamtalen med Pettersen Smith den 16. april, direkte eller indirekte, ble pålagt eller tvunget til å selge Krageviken AS.

Videre tilsier Holtebergs egne forhold at ansvaret plasseres hos ham. Som en kommersiell aktør stilles det krav til egen aktsomhet i situasjonen. Dette aktsomhetskravet har ikke Holteberg overholdt. Han verken rådførte seg med noen, eller dobbeltsjekket med Bufetat at han faktisk var pålagt å selge Krageviken AS.

For øvrig bestrides det at Bufetat hadde kjennskap til salgsprosessen. Bufetat fikk først vite om salget etter at kontrakten var inngått. Dersom retten legger til grunn at Bufetat kjente til pågående salgsforhandlinger, ga det uansett ikke Bufetat noen foranledning til å tro at Holteberg oppfattet det slik at han var pålagt å selge av Bufetat. Hvis dette var avgjørende for ham, var det desto viktigere at han formidlet det til Bufetat. Det gjorde han ikke, og han sto under enhver omstendighet fritt til å selge.

Det forhold at Bufetat i ettertid opphevet den midlertidige inntaksstoppen for Krageviken, viser heller ikke at det ble gitt salgspålegg. Inntaksstoppen ble opphevet fordi situasjonen da var kartlagt og situasjonen en annen. Selv om overdragelsen kunne være et viktig moment ved denne vurderingen, betyr ikke det at salg var nødvendig, og Bufetat mente da heller ikke at salg var en forutsetning for å oppheve inntaksstoppen.

Oppsummert innebærer dette at det ikke kan anses bevist at det i telefonsamtalen mellom Holteberg og Pettersen Smith ble stilt noe ultimatum som innebar at Krageviken AS måtte selges. I den grad Holteberg følte seg presset til å selge, var det et resultat av hele situasjonen, ikke noe salgspålegg eller tvang fra Bufetats side. Salget var et resultat at Holtebergs egen beslutning, eller en misforståelse han selv er ansvarlig for ikke ble avklart.

Subsidiært bestrides at kravene om årsakssammenheng og økonomisk tap er oppfylt.

Selv om retten skulle finne at det foreligger ansvarsgrunnlag, kan det ikke tilkjennes erstatning i nærheten av det som er krevd. Holteberg har benyttet feil metode ved beregningen av sitt økonomiske tap. Saksøkers innfallsvinkel forutsetter at virksomheten ville blitt solgt etter en normal prosess våren 2010 og at det var andre potensielle kjøpere. Han krever erstattet differansen mellom den kjøpesummen han i så fall ville oppnådd, og

den han faktisk oppnådde. Det som eventuelt kan kreves erstattet er imidlertid det økonomiske tapet som følge av pålegget, og Holteberg har forklart at han i så fall ikke ville ha solgt virksomheten. Holteberg Holding AS ville dermed fortsatt vært eier av Krageviken AS, og virksomheten ville blitt rammet av den negative markedsutviklingen for de private barnevernsinstitusjonene. Etter overdragelsen til Kysthuset har virksomheten i Krageviken AS faktisk blitt nedlagt, og Krageveiken AS ville heller ikke klart å opprettholde omsetningen dersom Holteberg Holding AS hadde fortsatt som eier. Ved å selge i april 2010 kom Holteberg Holding AS denne negative markedsutviklingen i forkjøpet, og salget ga snarere en gevinst enn et økonomisk tap.

Subsidiært anføres at kravet uansett er for høyt.

En rekke av premissene for verdivurderingen fra Weibull av 28. september 2012 slår ikke til. Den bærer preg av å være et forsøk på oppdatering av verdiberegningen fra 2008 til 2010 nivå, foretatt i 2012, og uten at nye forhold per april 2010 ble undersøkt, for eksempel de avtalene Krageviken AS hadde med barnevernmyndighetene.

Vurderingen tar ikke høyde for den faktiske situasjonen for institusjonen i april 2010. Det forelå da anklager om vold fra flere beboere, Holteberg var politianmeldt, forholdene var omtalt i presseoppslag, og det ble besluttet midlertidig inntaksstopp. Disse forholdene hadde negativ betydning for selskapets verdi, og ville påvirket muligheten til å finne en kjøper og dennes betalingsvilje.

Videre er fremtidig tildeling av plasser helt avgjørende for selskapets verdi. Fra oktober 2010 ville det kun foreligge en rammeavtale om fremtidige plasseringer, uten noen garanti for kjøp av plasser, og med en rett til oppsigelse med 4 måneders varsel. Krageviken var samtidig rangert som nr. 32 av 47 private institusjoner med rammeavtaler, og markedet for private barnevernsinstitusjoner var i endring. Både faglige og politiske føringer tilsa en markedsnedgang. I verdivurderingen er det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til dette.

Verdianslaget er også for høyt sammenlignet med salget av Jorli, en privat barnevernsinstitusjon som ble solgt for 12 000 000 kroner. Jorli hadde riktignok noe færre plasser en Krageviken (21 mot 32), men var samtidig høyere rangert og sto dermed foran Krageviken i køen ved tildeling av beboere.

Saksøkte nedla slik endelig påstand:

1. Pernille Pettersen Smith frifinnes.
2. Staten v/Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet frifinnes.
3. Staten v/Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Pernille Pettersen Smith tilkjennes sakens omkostninger.

Rettens vurdering

Holteberg Holding AS krever erstatning fra staten som følge av uaktsom saksbehandling, jf. skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1. Bestemmelsen lyder:

1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.

Dersom staten ikke anses erstatningsansvarlig, kreves erstatning fra Pernille Pettersen Smith på alminnelig culpagrunnlag (uaktsomhet).

En grunnleggende forutsetning for å holde både Bufetat og Pettersen Smith erstatningsansvarlige, er således at Pettersen Smith har handlet erstatningsbetingende uaktsomt. Videre må Holteberg Holding AS være påført et økonomisk tap og det må være en adekvat årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handling, salget av Krageviken AS, og det økonomiske tapet som saksøker dermed skal ha lidt.

Saksøker har bevisbyrden for at samtlige erstatningsvilkår er oppfylt.

Retten tar først stilling til om det foreligger et ansvarsgrunnlag som kan medføre at Bufetat og Pernille Pettersen Smith er erstatningsansvarlig for de økonomiske tap Holteberg Holding AS måtte ha blitt påført ved salget av Krageviken AS.

Det er uomtvistet at Kjetil Holteberg og Holteberg Holding AS havnet i en vanskelig situasjon i midten av april 2010, og at salget av Krageviken AS skjedde raskt etter telefonsamtalen mellom Holteberg og Pettersen Smith den 16. april. Etter bevisførselen legger retten videre til grunn at Holteberg følte at han ikke hadde noe annet valg enn å selge selskapet. Som det fremgår av saksfremstillingen, er det flere ubestridte forhold som underbygger at han følte det på denne måten, bl.a. at flere ungdommer hadde uttalt seg om vold og trusler fra Holteberg personlig, at forholdene var omtalt i Kommunal Rapport og Brennpunktredaksjonen i NRK arbeidet med et program om forholdene ved Krageviken, at Bufetat hadde besluttet å politianmelde Holteberg personlig, at Holteberg ble bedt om og aksepterte å fratre som organisasjonsleder og ikke ha med ungdommene å gjøre mens politietterforskningen pågikk, at både fylkesmannen og Bufetat pga bekymring om forholdene ville gjennomføre kontroll av Krageviken den 17. til 18. april 2010, og at Bufdir besluttet midlertidig stopp i inntaket av nye ungdommer ved Krageviken.

I tillegg var markedssituasjonen for private barnevernsinstitusjoner under press, både fra faglig og politisk hold, og det hadde ikke kommet nye beboere til Krageviken siden desember 2009, særlig fordi aktuelle barn i større grad enn tidligere ble plassert i fosterhjem.

Holteberg har imidlertid ikke påstått at noen disse forholdene, eller tiltakene var ansvarsbetingende, og retten kan ikke se at det er grunnlag for å kritisere Bufetat eller Pettersen Smith for ovennevnte forhold.

Det saksøker har anført som ansvarsbetingende er at Pettersen Smith i telefonsamtalen med Holteberg den 16. april, skal ha pålagt og presset ham til å selge Krageviken AS, nærmere bestemt ved at Holteberg i samtalen spurte Pettersen Smith om han måtte selge for å redde virksomheten, og at hun både bekreftet at han måtte selge og sa at han ikke hadde noe valg, samtidig som hun spurte om han hadde noen å selge til. Holteberg har forklart at han da sa at han tidligere hadde fått en sms fra Tom Altenborn med spørsmål om han var interessert i å selge, og at han nå kunne høre med ham om han kunne overta Krageviken.

Til å underbygge at samtalen faktisk forløp på denne måten, har Holteberg særlig vist til sin egen politiforklaring av 24. juni 2010, som er sammenfallende med hans partsforklaring i retten, at navnet til Altenborn fremkommer av Bufetats egen logg fra den

16. april, vitneforklaringene fra Altenborn og journalist Lerum om at Holteberg ikke følte han hadde noe annet valg enn å selge, og at han faktisk solgte virksomheten kort tid etter telefonsamtalen.

Retten finner det likevel ikke sannsynliggjort at samtalen forløp slik Holteberg har beskrevet, og under enhver omstendighet kunne han ikke på grunnlag av telefonsamtalen, slik han selv har beskrevet denne, uten videre selge virksomheten, for deretter å holde Pettersen Smith og Bufetat erstatningsansvarlig for et eventuelt økonomisk tap som følge av salget.

Ved denne vurderingen har retten lagt avgjørende vekt på følgende forhold:

For det første vises det til at Pettersen Smith har forklart at hun ikke kan huske at eierskapet til Krageviken AS var noe tema i telefonsamtalen. Bakgrunnen for hennes henvendelse var at hun ønsket å informere Holteberg personlig om at det var besluttet å politianmelde ham. Fokuset til Bufetat var hensynet og sikkerheten til barna, samt at driften ved Krageviken var forsvarlig. Hun ville derfor også ta opp med ham hvordan dette kunne ivaretas. Bufetat ville at noen andre enn Holteberg måtte ha ansvaret for driften mens saken ble etterforsket. Dette ble ordnet ved at Moberget tok over ansvaret. Eierskapet til Krageviken AS hadde ingen ting med saken å gjøre, og Pettersen Smith ble overrasket da Kopperud senere informert henne om at virksomheten hadde blitt solgt.

For det annet vises det til at de øvrige vitnene fra Bufetat - Kopperud, Jodalen og Ree - har bekreftet at det var hensynet til barna som var det sentrale for Bufetat, og at det var grunnen til at Holtebergs personlige involvering overfor disse og i den daglige driften måtte begrenses. Eierskapet til Krageviken AS var i seg selv ikke viktig, og salg av

virksomheten var ikke et tema på møtet i Bufetat den 16. april. Disse vitnene har også forklart at de ble overrasket da de hørte at Krageviken AS var solgt.

For det tredje vises det til at Bufetat ikke har myndighet til å stenge en barnevernsinstitusjon på dagen. Det er det eventuelt opp til fylkesmannen å gjøre, jf. barnevernloven § 5-7 annet ledd, og et slikt tiltak besluttes uansett ikke uten at det er helt nødvendig. Bufetat kunne eventuelt trekke godkjenningen av institusjonen, jf. barnevernloven § 5-8 og godkjenningsforskriften § 8, men det måtte i så fall først undersøkes nærmere om det var aktuelt. Forut for telefonsamtalen hadde Bufetat i tillegg avklart at det ikke var aktuelt for kommunene å ta ut sine respektive ungdommer av Krageviken. Dersom det hadde vært aktuelt, ville ikke et salg av selskapet kunne forhindre det. Disse forholdene tilsier at det har formodningen mot seg at Pettersen Smith skulle si til Holteberg at han ikke hadde noe annet valg enn å selge, eller at hun faktisk ga ham et muntlig pålegg om å selge.

For det fjerde vises det til at Holteberg, umiddelbart etter telefonsamtalen, skriftlig bekreftet at han ga fra seg ansvaret som organisasjonsleder og trakk seg ut av driften. Retten finner det påfallende at Holteberg ikke samtidig bekreftet eller opplyste til Bufetat at han ville selge Krageviken, dersom han oppfattet salg som et pålegg eller krav fra Bufetat. Holteberg har heller ikke hevdet at han i telefonsamtalen bekreftet at han ville selge, bare at han ville undersøke med Altenborn om han kunne være interessert i å overta. Også etter hans egen forklaring om hvordan samtalen forløp, fremsto det derfor som åpent om han faktisk kom til å selge eller ikke. Retten finner heller ikke å kunne legge til grunn at Bufetat ble gjort kjent med salgsforhandlingene med Kysthuset / Tom Altenborn, før etter at kjøpekontrakten var inngått. Det vises til at både Pettersen Smith og vitnene som nevnt over har forklart at de ble overrasket da de fikk vite at salg hadde skjedd.

Det forhold at Altenborns navn fremkommer av loggen fra Bufetats møte den 16. april er ikke tilstrekkelig bevis for at Bufetat var kjent med at noen salgsprosess da var eller ble iverksatt. Holteberg har i sin partsforklaring opplyst at han først tok kontakt med Altenborn om et mulig salg den 17. april. Opplysningen i loggen kan derfor ikke ha kommet fra ham i telefonsamtalen i halv sjutiden den 16. april. Loggen ble dessuten ført løpende og kronologien i loggen tilsier at Altenborns navn fremkom et par timer før Pettersen Smiths telefonsamtale med Holteberg. At ingen av vitnene fra Bufetat husker hvorfor navnet hans fremgår av loggen, betyr ikke nødvendigvis at loggføringen var foranlediget av telefonsamtalen mellom Holteberg og Pettersen Smith. Kopperud har forklart at hun ringte andre institusjonseiere om mulig flytting av ungdommer, og hun kan ha snakket med Altenborn, som driftsansvarlig for Kysthuset, i den forbindelse. Altenborn hadde tidligere på året sendt en sms-melding til Holteberg om han var interessert i å selge, og dette kan da ha blitt nevnt.

Hvis det hadde vært slik at det var viktig for Bufetat at Krageviken ble solgt, er det grunn til å tro at vitnene fra Bufetat hadde husket at navnet til Altenborn sto i loggen og hvorfor.

For det femte, og uavhengig av om samtalen forløp slik Holeberg har hevdet eller ikke, forelå det forut for salget den 23. april 2010 en rekke, ikke ansvarsbetingende forhold, som tilsa at Holteberg ønsket å selge Krageviken AS raskt. Retten sikter med dette til voldsuttalelsene fra flere ungdommer, Bufetats beslutning om politianmeldelse av Holteberg personlig og krav om at han bl.a. fratrådte som organisasjonsleder mens politietterforskningen pågikk, kontrollene av virksomheten, den midlertidige inntaksstoppen, samt den pressede markedssituasjonen for private barnevernsinstitusjoner, jf. redegjørelsen over om disse forholdene.

For det sjette har retten lagt vekt på Holtebergs egne forhold. Ansvarsgrunnlaget i denne saken utledes alene av at han i en telefonsamtale skal ha fått et muntlig pålegg og blitt presset til å selge. Etter rettens vurdering har det i lys av de forvaltningsmessige oppgaver Bufetat er tillagt, formodningen mot seg at et Bufetat pålegger en innehaver av en privat barnevernsinstitusjon å selge en virksomhet. I følge Holtebergs forklaring var det han selv som tok opp spørsmålet om salg, og svarene han hevder han fikk fra Pettersen Smith, fremstår slik han selv har redegjort for samtalen, mer som privat synsing og utveksling av tanker, enn offentlig myndighetsutøvelse. Det har videre formodningen mot seg at en profesjonell, privat aktør, uten videre anser et eventuelt pålegg om salg, som kun formidles per telefon, som bindende for seg. Holteberg har forklart at han etter telefonsamtalen ikke rådførte seg med noen, verken advokat, andre på Krageviken, barnevernsmyndighetene, eller eiere av andre private barnevernsinstitusjoner, før salgsprosessen ble iverksatt.

Han tok heller ikke kontakt med Bufetat etter telefonsamtalen for å avklare eller forsikre seg om at salg var eneste utvei. Dette burde han åpenbart ha gjort, hvis man legger hans egen forklaring om hvordan han oppfattet situasjonen til grunn. Han ville i så fall fått bragt på det rene at han ikke hadde noen rettslig plikt til å følge det han oppfattet som et muntlig salgspåbud. Salg av Krageviken var verken noe Bufetat hadde kompetanse til å pålegge ham, eller faktisk hadde vedtatt, og grunnleggende saksbehandlingsregler for å utstede et pålegg var heller ikke fulgt. Sett i lys av Holtebergs egen forklaring om at han ikke ønsket å selge, at det muntlige salgspålegget var avgjørende for hans salgsbeslutning, og at salget hadde svært negative økonomiske konsekvenser, er det vanskelig å forstå hvorfor han ikke søkte råd, eller tenkte grundigere gjennom dette. Som en kommersiell aktør må det i en slik situasjon stilles krav til Holtebergs egen aktsomhet i situasjonen. Dette aktsomhetskravet har Holteberg ikke overholdt.

Samlet sett finner retten på denne bakgrunn at Holteberg selv må bære ansvaret for salget av Krageviken AS. Det er forståelig at Holteberg i april 2010 anså salg av Krageviken som en naturlig, og kanskje også som den beste og eneste løsning. Å selge var imidlertid hans egen vurdering og en beslutning han selv står nærmest til å bære ansvaret og risikoen for. I den grad Holteberg følte seg presset til å selge, var det mest sannsynlig som et resultat av hele situasjonen, og ikke som følge av noe salgspålegg eller salgstvang fra Pettersen Smith i telefonsamtalen. Og uansett, selv om Holteberg skulle ha oppfattet det slik at han i

telefonsamtalen ble pålagt eller presset til å selge, må han selv bære ansvaret for at salget ble gjennomført slik det gjorde.

Bufetat og Pettersen Smith skal etter dette frifinnes for kravet fra Holteberg Holding AS.

Det blir dermed unødvendig for retten å ta stilling til om Holteberg Holding AS led noe økonomisk tap ved salget av Krageviken AS. Retten finner likevel grunn til å påpeke at saksøkte gjennom sine anførsler har påvist slike betydelige svakheter ved tapsberegningen at det fremstår som tvilsomt om Holteberg Holding AS har lidt noe økonomisk tap over hodet.

Oppreisningskravet fra Kjetil Holteberg ble frafalt under hovedforhandlingen, og søksmålet blir for hans del å heve.

Kravene mot Aase M. Kopperud ble frafalt under saksforberedelsen, og det avsies derfor hevingskjennelse også for denne delen av saken.

Saksomkostninger

Kjetil Holteberg frafalt sitt krav om oppreisning under prosedyren, og Bufetat og Pettersen Smith frifinnes for erstatningskravet fra Holteberg Holding AS. Bufetat og Pettersen Smith har dermed vunnet saken fullstendig og har krav på full erstatning for saksomkostningene fra både Kjetil Holteberg og Holteberg Holding AS, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd og § 20-6 første ledd. Retten finner ikke grunn til å anvende tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Det foreligger ikke tungtveiende grunner som etter rettens syn gjør det rimelig, helt eller delvis å frita noen av saksøkerne for erstatningsansvar.

Saksøkte har krevd erstatning for sakskostnader med 81 600 kroner. Kravet ligger klart innenfor rammen av det nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5.

Kravene fra Kjetil Holteberg og Holteberg Holding AS har en nær sammenheng. De er knyttet til samme påståtte hendelsesforløp og de påberopte bevis er felles. De ulike rettsgrunnlagene for kravene har vært viet liten oppmerksomhet under saksforberedelsen og hovedforhandlingen. Det er også en nær tilknytning og interessefellesskap mellom disse partene. Retten finner det derfor naturlig å holde Kjetil Holteberg og Holteberg Holding AS solidarisk ansvarlige for saksøktes sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-6 annet ledd.

Det er ikke fremmet noe særskilt omkostningskrav fra Kopperud.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er sakens omfang og dommerens øvrige arbeidsoppgaver.

SLUTNING

1. Saken heves for så vidt gjelder kravene fra Kjetil Holteberg.
2. Saken heves for så vidt gjelder kravene mot Aase M. Kopperud.
3. Else Pernille Pettersen Smith frifinnes.
4. Staten v/Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet frifinnes.
5. Kjetil Holteberg og Holteberg Holding AS dømmes som solidarisk ansvarlige til å betale saksomkostninger til Staten v/Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Pernille Pettersen Smith med til sammen 81 600 - åttientusensekshundre - kroner. Betalingsfristen er 2 – to - uker fra dommens forkynnelse.

Retten hevet

Edvard Os