Oslo tingrett: korrupsjonsdom i Norconsults Tanzania-prosjekt

OSLO TINGRETT

Avsagt: 15.07.2011

Saksnr: 09-187431MED-OTIR/08

Rettens leder: Tingrettsdommer Hallvard G. Johnsen

Meddommere: Reg. revisor Ivar Wilhelm Weidal Sivilingeniør Nils Thomas Dannevig

Den offentlige påtalemyndighet Førstestatsadvokat Arnt Angell, Konst. statsadvokat Espen Haug

mot

Stein Røed Advokat Kristin Barth-Larsen Advokat Siv Hallgren Øivind Lier Advokat Gunhild Bergan Advokat Nadia Christina Hall Østby-Deglum Egil Svien Advokat Truls Dramer, Advokat Ann Helen Aarø Norconsult AS Advokat Cato Schiøtz, Advokat Inger Berg Ørstavik

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse Dommen kan ikke offentliggjøres før kl. 15.00 I dag.

DOM

1. Stein Røed, født 16.05.1951, Lidarende 11, 1395 Hvalstad, sivilingeniør, inntekt ca. kr. 750.000 per år.
2. Øivind Lier, født 31.10.1948, Syverstadkollen 49 B, 1394 Nesbru, pensjonist, inntekt ca kr. 500.000 per år.
3. Egil Svien, født 12.08.1947, Sognsveien 114A, 0860 Oslo, sivilingeniør, inntekt ca. kr. 750.000 per år.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Økokrim den 16.11.2009 er de satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av

Straffelovens § 276 a) første ledd bokstav b, jf. § 276 b

For å ha gitt noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag. Forholdet ansees som grovt særlig fordi handlingen har gitt betydelig økonomisk fordel og/eller fordi handlingen er forøvd overfor en offentlig tjenestemann.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Norconsult AS inngikk 31. oktober 2003 en samarbeidsavtale med The Elmcrest Group og MMK Project Services Limited basert på at selskapene gjennom et joint venture haddde inngått en kontrakt den 31. juli 2003 om å byggelede et vann- og avløpsprosjekt på vegne av Dar es Salaam Water and Sewerage Authority (DAWASA), Tanzania.

Ved inngåelsen av kontrakten med DAWASA var det forutsatt at 5 % av kontraktsummen skulle betales til ansatte i DAWASA.

I perioden 2003-2006 ble det foretatt en rekke kontantuttak i Dar es Salaam, Tanzania, med til sammen ca USD 172 700 fra samarbeidsprosjektet i forbindelse med ovennevnte forutsetning. Pengene ble gitt til ansatte i DAWASA.

• Stein Røed var Norconsults prosjektleder og representant i styringsgruppen for joint venture samarbeidsprosjektet fra 2003. I denne egenskap var han med på å besørge utbetalingene.
• Øyvind Lier var ansvarlig for internrevisjonen av prosjektregnskapet. Øyvind Lier besørget overføringer fra konto i Norge til konto tilhørende joint venture samarbeidsprosjektet av USD 44 500 den 18. mars 2005, USD 15 000 den 8. juni 2005, USD 29 000 den 31. august 2005 og USD 32 000 den 31. mai 2006, hvoretter til sammen USD 61 000 ble tatt ut kontant og videreformidlet til ansatte i Dawasa.
• Egil Svien var tilknyttet prosjektet fra 2004 og var stedlig leder av prosjektet i Tanzania fra 2006. På anmodning fra blant andre Stein Røed godkjente han og utbetalte den 29. mars 2006 og 10. juli 2006 til sammen USD 32 000 som skulle formidles til ansatte i DAWASA.

Økokrim utferdiget den 16.11.2009 forelegg mot Norconsult AS for overtredelse av

”Straffelovens § 276 a) første ledd bokstav b, jf. § 276 b

For å ha gitt noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag. Forholdet ansees som grovt særlig fordi handlingen har gitt betydelig økonomisk fordel og/eller fordi handlingen er forøvd overfor en offentlig tjenestemann.

Straffeloven § 48a

Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

…………………………….”

Gjerningsbeskrivelsen i forelegget er identisk med gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen mot de tre personlig tiltalte.

Selskapet ble gitt forelegg på 4 0000 000 – fire millioner – kroner.

Forelegget ble ikke vedtatt, og saken er oversendt tingretten for pådømmelse, idet forelegget trer i tiltalebeslutnings sted, jf stpl. § 268.

****

Hovedforhandlingen ble holdt over 14 rettsdager i perioden den 9. mai til 1. juni 2011. De personlige tiltalte og partrepresentanten til Norconsult AS møtte og avga partsforklaring. De tiltalte erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.

Retten mottok forklaring fra 13 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.

Aktor nedla slik påstand:

1. Stein Røed dømmes etter straffelovens § 276 a) første ledd bokstav b, jf. § 276 b til en straff av fengsel i 6 – seks – måneder.
2. Øivind Lier dømmes etter straffelovens § 276 a) første ledd bokstav b, jf. § 276 b til en straff av fengsel i 120 – etthundreogtjue – dager.
3. Egil Svien dømmes etter straffelovens § 276 a) første ledd bokstav b, jf. § 276 b til en straff av fengsel i 60 – seksti – dager.
4. Norconsult AS dømmes etter straffelovens § 276 a) første ledd bokstav b, jf. § 276 b jf straffeloven § 48a og § 48b til å betale en bot på 4 0000 000 – fire millioner – kroner.

Forsvarerne la ned påstand om at de tiltalte frifinnes.

Sakens bakgrunn

Norconsult AS og DAWASA-prosjektet:

Norconsult AS (heretter NO) er Norges største tverrfaglige rådgiverselskaper rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. Selskapet hadde 1750 ansatte og en årlig omsetning på 2,3 milliarder kroner 2010. Selskapets tjenester er i dag organisert i ni markedsområder: bygg og eiendom, energi, industri, miljø, olje og gass, plan, samferdsel, sikkerhet samt vann- og avløp.

NO har en stor internasjonal virksomhet og har hatt oppdrag i 150 land i løpet av de siste 50 år. 24 % av omsetningen kommer fra prosjekter utenfor Norge. Etter det opplyste skriver 60 % av omsetningen seg fra oppdrag for det offentlige. Selskapet er eiet av de ansatt og er ikke børsnotert. NO har hovedkontor i Sandvika, og 35 lokalkontorer rundt i Norge. Det er etablert lokale virksomheter i Norden, Afrika, Asia og Sør-Amerika. Der NO har egne prosjekter, opprettes prosjektkontorer etter behov.

NO hadde et eget datterselskap i Tanzania, Norconsult Tanzania Ltd (NTZ) med hoved- kontor i Dar es Salam. Etter det opplyste var det 30-40 ansatte i 2003, - ingeniører og administrativt personell. Francis Kifukwe var daglig leder i selskapet fra 1991 til virksomheten ble nedlagt i 2008.

Dar es Salam er Tanzanias største og viktigste by. Byen var landets hovedstad frem til 1996, og hadde i 2005 ca. 2,7 mill. innbyggere. I 2003 var byen i gang med et storstilt byggeprosjekt for utbygging av ledningsnettet for vann- og avløp med tilhørende renseanlegg og andre tekniske anlegg. Etter det opplyste hadde bare 10 % av innbyggerne hatt tilgang til tilfreds-stilende vannforsyning og avløp.

Prosjektet var i det vesentlige finansiert av Verdensbanken, som er en utviklingsbank i FN- systemet. En mindre del av prosjektkostnadene (7%) ble betalt av den tanzanianske stat. Det var Dar es Salaam Water and Sewerage Authority (heretter DAWASA) som hadde ansvaret for utbyggingen. Byggearbeidene ble utført av nasjonale og internasjonale entreprenører.

I begynnelsen av 2003 sendte DAWASA ut en tilbudsinnbydelse (Request for proposal) på byggeledelsen i en avgrenset del av vann- og avløpsprosjektet. Byggeledelse er et administrativt oppdrag med hovedvekt på ledelse, styring og kvalitetssikring av utførende entreprenører og leverandører. Byggeleder er byggherrens representant på anleggsplassen og fungerer som bindeleddet mellom byggherreorganisasjonen og entreprenørene.

De ansatte i Norconsult AS.

Selskapets styre består av 6 ansatte og 3 eksterne styremedlemmer. John Nyheim er administrerende direktør. I administrasjonen har man en avdeling for økonomi, personal og marked. Det er 9 fagdivisjoner som ledes av hver sin divisjonsdirektør. Alf Opheim var direktør for divisjon Miljø- og kommunalteknikk (MIK) til 30.04.03, dvs. frem til NO hadde avgitt tilbud på DAWASA-prosjektet. Opheim traff avgjørelsen om å gå med i samarbeidet.

Fra den 01.05.03 ble avdelingen omorganisert med Leif Øie som direktør for den nye divisjon Miljø, vann og sikkerhet (MVS). Han var således divisjonsdirektør i kontraktsforhandlings-perioden og under gjennomføringen av kontrakten med DAWASA.

Divisjonene er inndelt i seksjoner med hvert sitt fagområde som ledes av en seksjonsleder. Stein Røed er sivilingeniør med arbeidsfelt infrastruktur (vei, vann og avløp mv.) Han har arbeidet i en årrekke med koordinering av store byggeprosjekter. Han var seksjonsleder for seksjon Vannforsyning og Avløp (VA) til 30.04.03, - altså i tilbudsfasen. Fra 01.05.03 var han vanlig medarbeider i seksjonen. Ole Fossen overtok som seksjonsleder frem til 01.10.04 da Tom Baade- Mathiesen ble seksjonsleder. Seksjonsleder hadde visstnok bare ansvar for å rapportere økonomien i prosjektet.

Parallelt med denne basisorganisasjonen (linjeorganisasjonen) etableres det en midlertidig oppdragsorganisasjon: For hvert prosjekt NO er engasjert i skal det være en seksjonsleder som firmaansvarlig basisleder. Stein Røed ble registrert som basisleder fordi han var seksjonsleder i den aktuelle seksjonen da prosjektet ble aktuelt, og var avdelingens kontaktperson opp mot NTZ.

Han ble anmodet av divisjonsdirektør Opheim om å være NO s representant under tilbuds- forhandlingene med DAWASA. På det tidspunktet Røed kom inn i saken hadde NO allerede inngitt tilbud sammen med Elmcrest og MMK. Etter divisjonsdirektørens avgjørelse fikk Røed oppgaven med å følge opp samarbeidet videre. Røed undertegnet kontrakten med DAWASA og med samarbeidspartnerne. Han ble NO s representant i styret i det joint venturet (heretter JV’et) som ble inngått på tilbudssiden.

Stein Røed hadde ingen prosjektlederfunksjon, - dvs. ansvar for teknisk og økonomisk oppfølging av byggelederprosjektet eller kundekontakt. Etter at JV’et ble etablert var hans funksjon å være en av tre styrerepresentanter i JV’et.

Egil Svien er sivilingeniør ansatt i NO. Han var medarbeider i seksjon Vann, avløp, infrastruktur i hele den aktuelle perioden uten lederansvar i NO s basisorganisasjon. På DAWASA- prosjektet arbeidet Svien som sjefsingeniør fra november 2004, og fra 19.01.06 var han Project Manager med den overordnede ledelsen av byggeledelsen på DAWASA- prosjektet.

Harald B. Gløersen var Controller utland. Han var personalansvarlig for Øivind Lier. Lier var økonomikonsulent utland i avdelingen Økonomi, personal, marked. Han hadde ansvar for oppfølgning av regnskaper for utenlandske datterselskaper og oppfølgning av månedsrapporteringen på NO s utenlandsoppdrag. Lier var oppdragsmedarbeider i forhold til DAWASA engasjementet. Han førte kontroll med fordelingen av penger fra JV’ets

konto i Norge, som ble administrert av NO , og med kontoregnskapet. For JV’et førte han også tilsyn med prosjektkontorets (PMO’s) regnskapsføring.

Bjørn Finborud var innleid som medlem av NO s Kontrakts- og Forsikringsgruppe (KFS). Han gjennomgikk (kvalitetssikret) JV- kontrakten høsten 2003. Erik Økseter var leder av markedsavsnittet i stabsenheten og medlem av KFS, og sørget for ansvarsforsikring for JV’ets gjennomføring av prosjektet.

Samarbeidspartnerne og tilbudet:

Steven Nederhorst (heretter NE) var eier av det nederlandskregistrert selskapet Elmcrest Group (heretter Elmcrest) og Munawer Kahlfan (heretterKA) var hovedeier i selskapet MMK Project Services Limited (heretter MMK). Høsten 2002 tok de kontakt med Francis Kifukwe med sikte på å innlede et samarbeide med NTZ og NO for å inngi tilbud på byggeledelsen i DAWASA- prosjektet. Erik Ravdal hadde arbeidet med slike prosjekter for NO i Afrika i mange år. Kifukwe inviterte Ravdal , som på det tidspunktet befant seg i Dar es Salam, til et møte med NE og KA på kontoret til NTZ. Ravdal opplyser at han hadde mye erfaring med KA fra et annet prosjekt, og hadde et positivt inntrykk av ham. Ravdal tok saken opp med daværende divisjonsdirektør Alf Erland Opheim før påske i 2003.

Opheim avgjorde at NO skulle bli med på et felles tilbud til DAWASA. Erik Ravdal ble firmaansvarlig oppdragsleder fra 21.03.03 til han ble pensjonert den 30.06.04. Han var NO s tilbudsleder på prosjektet.

NO hadde ikke hatt vann- og avløpsprosjekter i Tanzania på noen år, men ønsket nye oppdrag der. Dette var et lite prosjekt i NO – sammenheng. I perioden 2003-2007 var NO s omsetning i prosjektet på totalt 15,9 mill. kr. Men hvis man fikk dette oppdraget, regnet man med at det ville være gode muligheter for nye oppdrag i DAWASA- utbyggingen senere.

Oppheim opplyser at NO ikke hadde kjennskap til NE fra før, men Elmcrest hadde etter det opplyste designet/ prosjektert den delen av vann- og avløpsanlegget som nå skulle bygges, og NE ble anbefalt av Kifukwe. Det ble ikke gjort nærmere undersøkelser rundt Elmcrest før etter at man hadde fått kontrakten med DAWASA. Høsten 2003 skulle det skaffes prosjektforsikring, og forsikringsselskapet ønsket mer informasjon om Elmcrest. Erik Økseter gjordet noen undersøkelser som indikerte at det var lite substans i selskapet. Det viste seg å være bare et enmannsfirma med freelancere.

I mars 2003 innhentet NO oversikt over referanseprosjekter og CV’er for sine aktuelle medarbeidere, samt regnet på rater (timepriser) for personellet. Man la opp til at NTZ skulle bidra til DAWASA- prosjektet med forskjellig teknisk personell, og at nøkkelpersonell i form av erfarne prosjektledere skulle hentes fra NO.

Den 08.04.03 undertegnet Stein Røed et brev til Dawasa med bekreftelse på at NO samarbeidet med Elmcrest og MMK om å gi tilbud.

Tilbudsdokumentet ble utarbeidet av KA og NE. Samarbeidspartnerne innga felles tilbud som et joint venture i midten av april 2003. Et joint venture er en sammenslutning av flere personer eller selskaper som ved kapitalinnskudd eller arbeid virker som et felles foretak

basert på en forpliktende samarbeidsavtale. Partene skyter inn om lag like store midler, deler kostnader og fortjeneste likt mellom seg og kontrollerer foretaket sammen. En slik avtale kan være inngått for et enkelt prosjekts skyld, eller med tanke på langsiktig samarbeid. Man kan også kalle dette et interessentskap eller konsortium. Det rettslige grunnlaget er samarbeidsavtalen. Joint ventures som innebærer et samarbeid av større omfang i lengre tid, faller vanligvis inn under selskapsloven

De tre JV-partnerne deltok på et forhandlingsmøte med DAWASA i Dar es Salam den 24.07.03. NO var her representert ved Stein Røed. JV’et fikk kontrakten uken etter. Partene signerte kontrakt på ”Consulting Services for Construction Supervision” den 31.07.03. Chief Executive Officer Archard Mutalemwa undertegnet på vegne av DAWASA. Stein Røed undertegnet på vegne av NO .

De tre samarbeidspartnerne undertegnet den 31.10.03 en skriftlig samarbeidsavtale basert på en standard joint venture kontrakt utarbeidet av FIDIC (International Federation of Consulting Engineers). Det er en internasjonalt praktiserte JV- kontrakt. Det ble ikke gjort noen betydelige avvik fra standardklausulene. (1-2/ 101-1 flg.)

JV’et ble organisert slik at Elmcrest var Lead Partner. Det ble opprettet et styre kalt Joint Venture Policy Committee eller Project Board (heretter styret) bestående av NE og KA og Stein Røed. Styret møttes 2-3 ganger i året i Dar es Salam, og hadde ellers kontakt per e- post og telefon. NE var formann i styret frem til 25.10.06.

KA var Project Manager (PM) frem til 19.01.06. Han ledet Project Adm. Office/ Project Manager ’s Office (prosjektkontoret) som hadde en samordningsfunksjon og sørget for kontakten mellom JV’et og DAWASA. Prosjektkontoret skrev ut fakturaene til DAWASA, og førte prosjektregnskapet. To av KA s medarbeidere i MMK, regnskapsmannen Maxmillian Ponera og William Mrema, utførte også oppgaver for prosjektkontoret.

JV’et hadde byggeledelsen på flere delprosjekter, hvert under ledelse av en Residential Engeneer. Disse sto under ledelse av en Chief Residential Engeneer, - dvs. av Egil Svien frem til 19.01.06 da han overtok som Project Manager etter KA.

Betalingsrutiner:

I forkant av forhandlingsmøtet med DAWASA den 24.07.03 anmodet KA med støtte fra NE om at NO skulle administrere JV’ets prosjektkonto. De begrunnet det med at NO kunne gjøre det best, og NO så det som en fordel for seg å disponere kontoen slik at man sikret eget tilgodehavende. JV- partnerne avtalte at prosjektkontoen skulle opprettes i Norge. NO opprettet i h.t. dette en dollarkonto i Den norske Bank. (DnB inngikk senere i 2003 i DnB NOR).

NO s regnskapsavdeling administrerte kontoen, - dvs. hadde en kassererfunksjon for JV’et og førte kontoregnskapet. NO skulle sende kvartalsvise regnskapsrapporter til styret i JV’et. I h.t. JV- avtalen måtte utbetalinger fra kontoen godkjennes av styret.

Fakturaene fra JV’et ble sendt til DAWASA og deretter videre til Tanzanias finans- departement og til slutt til Verdensbanken, som alle skulle godkjenne dem. Deretter ble fakturasummen betalttil kontoen i DnB, og regnskapsavdelingen i NO fordelte

innbetalingene til JV- partnerne og prosjektkontoret etter oppsett fra NE i h.t. instruks fra JV styret.

Hver av de tre JV-partnerne førte timelister for det arbeidet som ble utført av deres medarbeidere på prosjektet. Hver måned sendte de inn foreløpige fakturaer til prosjekt- kontoret. Når fakturaene var godkjente av JV-styret og betalt av kunden, kunne til gode- havendet utbetales til JV- partnerne.

Regnskapsavdelingen i Sandvika foretok utbetalinger fra DnB-kontoen til JV- partnerne etter instruks fra NE. Ingebrigt Våge var den i regnskapsavdelingen som hadde bankfullmakt. Utbetalingene til driften av prosjektkontoret (PO) skjedde etter samme rutiner.

Det første året skjedde overføringene fra DnB- kontoen i Norge til prosjektkontoret via kontoen til NTZ i Tanzania. JV’et fikk egne bankkonti i Tanzania i oktober 2004. En dollarkonto og en konto i tansanianske shilling ble opprettet i Nathional Bank of Commerce, Sea Cliff Branch etter søknad fra NTZ den 30.09.04. (2-2/1474) . Project Manager ( KA og senere Svien) hadde signaturrett på JV’ets to konti i Tanzania.

Det var lagt inn en priskalkyle for kontrakten med DAWASA på 6,3 mill USD som med en kronekurs den gang på ca 7 tilsvarte 44,1 mill. NOK. Priskomponentene var Remuneration (vederlag) 4,9 mill USD, Reimbursables (refunderbare kostnader) 1 mill USD og Miscellanous Expenses 388.900 USD.

JV-partnerne avtalte følgende i vedlegg 4 punkt 3 til JV-avtalen: (1-3/ 101-34 og 35) ”Da kontrakten ikke inneholder bestemmelser om forskudd, er JV- partnerne enige om å dekke sitt eget likviditetsbehov samt å bidra likt (med 1/3 hver) til prosjektlederens behov for å dekke løpende utbetalinger til refunderbare utlegg og diverse utgifter.

Straks de endelige fakturaene godkjennes av kunden og innbetalingene mottas på prosjekt- kontoen som administreres av Norconsult, skal prosjektlederen i samarbeid med JV- partnerne instruere hvor mye Norconsult skal utbetale til den enkelte partner. Pengene utbetales på den måte partnerne ber om.

Fem prosent av hver av partnernes andel av honoraret skal holdes tilbake i samsvar med punkt 4 under. Utbetaling av disse midlene skal avtales av partnerne.”

I vedlegg 4 punkt 4 er det inntatt følgende bestemmelser: ”Fra den månedlige raten over, som spesifisert i kontrakten med kunden, vil det bli fratrukket 5 % for å dekke diverse ikke refunderbare utgifter. Det kan bli nødvendig med ytterligere trekk i oppstarten av prosjektet for å dekke midlertidig finansiering av prosjektkontorets investeringer.

I tillegg er Elmcrest og MMK enige om å allokere 5 % av sitt honorar til Norconsult som bufferkapital, bruk av selskapets lokaler i Norge og Tanzania samt rådgivning. Dette vil bli trukket fra det honoraret som utbetales månedlig.”

I det første møtet i styret i JV’et den 20.10.03 ble det besluttet at de midler JV’et hadde igjen ved avslutningen av kontrakten med DAWASA, skulle deles på partnerne med 1/3 til hver.

Ved oppstart av et slikt prosjekt, påløper det utgifter til etablering av et prosjektkontor, innkjøp av utstyr, biler osv. Det må gjøres en del arbeid før selve prosjektet kommer i gang, og det går en tid før man får oppgjør for fakturaer. DAWASA hadde 60 dagers betalingsfrist. JV’et fikk ikke avtale med DAWASA om betaling av forskudd i oppstartfasen, ettersom Elmcrest og MMK ikke kunne stille bankgaranti. JV’et var derfor avhengig av likviditets-tilførsel fra JV- partnerne hele høste 2003. Likviditetssituasjonen var anstrengt, og det fortsatte også i 2004.

Prosjektets gang:

JV’et hadde ansvar for kontrollen med entreprenørene i prosjektet. Vannforsyning skulle hentes fra en stor elv 3-4 mil fra byen. Det skulle bygges to renseanlegg for vannet, fordelingsnett i gatene, noen avløpsledninger og renseanlegg for avløpet eller dammer samt hovedavløp. Disse kontrollarbeidene var inndelt i ”pakker” (CP’er) som hver ble ledet av en Residential Engeneer.

Arbeidet på prosjektet startet opp den 01.09.03. Varigheten av prosjektet var stipulert fra 5 til 6 år

Prosjektorganisasjonen ble dannet og utførte sitt arbeid slik den skulle. Faglig sett oppsto det ikke spesielle problemer, men det viste seg at prosjektlederne hadde samarbeidsvansker med KA. Særlig Egil Svien fant det vanskelig å samarbeide med ham. JV’ets regnskaper ble mangelfullt ført av prosjektkontoret, og Øivind Lier hadde et krevende arbeid med å rydde opp i dette i 2004 og få på plass en riktig regnskapsføring og nødvendig dokumentasjon av pengestrømmene i form av kvitteringer og underbilag.

Det første møtet i JV’ets Policy Committee (styret) ble holdt den 20.10.03. Her ble man enige om innholdet i JV’avtalen som ble undertegnet den 31.10. Man var enige om en målsetting om at 1/3 del av personellet skulle komme fra hvert firma. NE skulle som Lead partner og leder av styret ta seg av klientoppfølgningen og lage oppsett for fordeling av penger.

I 2004 var det tre møter, i 2005 var det to og i 2006 tre møter i styret. JV partnerne holdt ellers kontakten per e-post og telefon. Stein Røed bodde og arbeidet i Norge, men kom til Dar es Salam i forbindelse med JV- møtene. Øivind Lier arbeidet også i Norge, og var i Dar es Salam bare i forbindelse med revisjon av prosjektkontorets regnskaper. Egil Svien bodde og arbeidet i Dar es Salam.

Byggelederprosjektet fortsatte med NO som deltaker helt til våren 2011.

Verdensbankens undersøkelsessak, interngranskningen i NO og anmeldelsen til Økokrim:

To konkurrerende selskaper, som også hadde inngitt tilbud på kontrakten med DAWASA, fattet mistanke om at ansatte i DAWASA kunne være bestukket, og kontaktet Verdensbanken. Banken undersøkte i mars 2006 om Elmcrest og MMK hadde opperert med falske referanser. I august 2006 innledet Vedensbanken en undersøkelsessak mot JV’et. Banken sendte to av sine etterforskere til JV’ets prosjektkontor i Dar es Salam og til

NO s hovedkontor i Sandvika for samtaler og innhenting av kopi av alle dokumentene i saken.

Den 05.09.06 nedsatte NO et internt granskningsutvalg bestående av Andreas F. Halvorsen, som var kvalitetsystemansvarlig i NO, og Harald B. Gløersen, controller utland. De fant at det hadde skjedd kontantutbetalinger i prosjektet som det ikke fantes noen dokumentasjon for. Da rapporten deres forelå, engasjerte styret den 15.02.07 advokatfirmaet Arntzen de Besche til å foreta en ekstern granskning. Denne rapporten ble avgitt i mars 2007, og anbefalte at styret innga politianmeldelse på mulig korrupsjon i prosjektet. Den 23.05.07 anmeldte NO forholdet til Økokrim, etter at saken ble behandlet på styremøte den 26.04. og 14.05.07.

Den 01.02.07 overtok divisjonsdirektør Leif Øie som formann i JV-styret. NO vurderte muligheten for å trekke seg ut av prosjektet, men anså seg forpliktet til å fortsette. Verdensbanken ønsket ikke at JV’et skulle avslutte sitt byggelederoppdrag. Øie forklarer at forholdet til DAWASA ble krevende etter dette, med betydelige interessekonflikter.

NE og KA avga skriftlig uttalelse til Verdensbanken der de bestred at de på noen måte skulle ha vært involvert i korrupsjon. Da saken ble etterforsket av Økokrim, nektet de å la seg avhøre i Norge eller utlandet, til tross for at de fikk opplyst at norsk påtalemyndighet ikke ville iverksette noen strafforfølgning mot dem.

Tiltalebeslutningen.

Det ble tatt ut tiltale den 16.11.09. I følge tiltalebeslutningen var det ved inngåelsen av kontrakten med DAWASA den 31. juli 2003 forutsatt at 5 % av kontraktssummen skulle betales til ansatte i DAWASA. Det er altså tale om bestikkelser for å få kontrakten. Under hovedforhandlingen er det avklart at påtalemyndigheten mener at NE og KA hadde inngått en slik avtale med ledende ansatte i DAWASA. Pengene skulle utbetales til de ansatte etter hvert som JV’et utførte arbeidet og fakturerte DAWASA.

Påtalemyndigheten gjør ikke gjeldende at Norconsult eller noen ansatt i Norconsult hadde noe å gjøre med inngåelsen av korrupsjonsavtalen, eller at de hadde noe kjennskap til dette da JV’et inngikk kontrakten med DAWASA. Tiltalen bygger på at de tre personlige tiltalte fikk kjennskap til dette på et senere tidspunkt, og at de deretter har medvirket på forskjellige måter til de utbetalingene som ble foretatt til ansatte i DAWASA.

Tiltalen bygger på at 79.700 USD var utbetalt per utgangen av desember 2004. Dette fremkommer av et regneark/ spreadsheet som NE hadde utarbeidet. Disse utbetalingene ble kalt CE i regnearket. I 2005 ble det gjort fire utbetalinger av CE på til sammen 61.000 USD og i 2006 to utbetalinger på til sammen 32.000 USD. Sammen med utbetalinger på 79.700 USD i 2004 utgjør det totalt 172.700 USD frem til utbetalingene ble stanset da Verdens-banken igangsatte en undersøkelsessak mot JV’et i august 2006.

Tiltalen bygger på at pengene som ble utbetalt til de ansatte i DAWASA er overført fra DnB kontoen i Norge, som NO administrerte, til prosjektkontorets konto i Tanzania, og at KA har skrevet ut sjekker som er blitt hevet i kontanter og overlatt til William Mrema som personlig har overlevert pengene til de ansatte i DAWASA.

William Mrema har utstedt kvittering for mottak av en rekke kontantbeløp (Petty Cash) i 2005 og 2006, men det foreligger ingen kvitteringer/ dokumentasjon på hva han har brukt pengene til. Ettersom det ikke er levert bilag, er pengene i regnskapet ført som lån til Mrema. Det er disse beløpene Økokrim gjør gjeldende at har blitt betalt til ansatte i

DAWASA

Stein Røed er tiltalt for medvirkning til utbetalingen av hele beløpet på 172.700 USD i perioden 2004 – 2006 ved at han som NO s representant i styringsgruppen i JV’et har godkjent CE- utbetalingene.

Øyvind Lier er tiltalt for å ha medvirket til utbetaling av totalt 61.000 USD til ansatte i DAWASA i 2005 og 2006 i egenskap av økonomimedarbeider i NO og ansvarlig for internrevisjonen i JV’et. Han hadde ingen avgjørelsesmyndighet, men skal ha videreformidlet utbetalingsanmodningene.

Egil Svien er tiltalt for å ha medvirket til to utbetalinger i 2006 på til sammen 32.000 USD. Han fikk betalingsinstruks fra JV- styret, bl.a. gjennom Røed.

RETTENS MERKNADER

Skyldspørsmålet:

Generelt:

Innledningsvis bemerkes at bevissituasjonen i korrupsjonssaker gjerne er krevende. Hvis noen mottar en tilbørlig fordel i anledning av stillingen sin, skjer det normalt i det skjulte, og uten noen kvitteringer eller annen dokumentasjon på overføring av verdier. Verken giver eller mottaker har i ettertid noe ønske om å oppklare saken. Kravene til bevis må likevel være like strenge i slike saker som i andre straffesaker.

Forsvarerne gjør gjeldende at det ikke er bevist at noen ansatt i DAWASA har mottatt penger fra JV’et. Ingen av disse ansatte er avhørt eller forsøkt avhørt av politiet. Det er klart at det ville vært en fordel om de hadde blitt avhørt. Retten går ut fra at de nekter for å ha mottatt penger, men i så fall har de sannsynligvis ikke annet å bidra med enn at saken er ukjent for dem. Etter det retten forstår er flere av de ansatte i DAWASA avhørt anonymt av Verdens-banken. Heller ikke Verdensbankens granskningsrapport, NO s interne granskningsrapport eller rapporten fra Arntzen de Besche er fremlagt for retten. Aktor opplyser at forsvarerne har motsatt seg fremleggelse av granskningsrapportene.

Det er problematisk at de antatte hovedmennene, KA og NE , ikke vil la seg avhøre av politiet. Partene har heller ikke dokumentert de skriftlige uttalelsene som KA og NE skal ha avgitt til Verdensbanken.

I vår sak foreligger møtereferater fra JV-møter, e-poster og regnskapsrapporter mv. og de tre personlige tiltalte har avgitt utfyllende politiforklaringer som belyser saken. Det er ført en rekke vitner. Retten anser at saken er fullt opplyst med det som foreligger av bevis.

Retten har inntatt i dommen henvisninger til sentrale dokumenter i dokumentutdraget.

Retten finner bevist at det faktisk ble utbetalt penger til ansatte i DAWASA. De tre personlige tiltalte har objektivt sett medvirket til dette, hver på sin måte.

Retten finner bevist at de tre personlig tiltalte - Stein Røed, Øivind Lier og Egil Svien - har handlet med forsett,- dvs at de – på det tidspunktet de medvirket til utbetalingene - subjektivt anså det som overveiende sannsynlig at utbetalingene gikk til ansatte i DAWASA. De var klar over at dette var en utilbørlig fordel fordi fordelen ble gitt i anledning de ansattes stilling.

Retten anser forholdet som grovt, idet den legger avgjørende vekt på at handlingen er forøvd ovenfor offentlig tjenestemann., jf straffeloven § 276b. De tiltalte var klar over at DAWASA var en offentlig etat.

Stein Røed - skyldspørsmålet

Stein Røed er tiltalt for medvirkning til utbetalingen av 172.700 USD ved at han som NO s representant i styringsgruppen i JV’et har vært med på å besørge utbetalingene i perioden 2004 – 2006.

Retten bemerker innledningsvis at Stein Røed hadde flere års arbeidserfaring fra Afrika, og at han var klar over at korrupsjon var et problem i Tanzania. Det var vel kjent at det forekommer korrupsjon ved offentlige byggeprosjekter.

JV’partnerne undertegnet en anti-korrupsjons egenerklæringer til DAWASA i tilbudsfasen. Stein Røed signerte på vegne av NO den 10.03.03. Det erklæres at verken vårt firma eller noen som handler på vegne av det har gitt noen tjenestemann i DAWASA eller tilknyttede noen gave i noen form, og at man heller ikke er blitt bedt om å gi det direkte eller indirekte, og at ingen tjenestemenn i DAWASA eller tilknyttede har noen inntresser i tilbyderfirmaet eller dets underkontraktører. Det var også inntatt en bestemmelse i selve kontrakten med Dawasa om at korrupsjon (”corrupt practis”) var oppsigelsesgrunn. Dette viste at korrupsjon var en aktuell problemstilling. Stein Røed var uttrykkelig advart gjennom disse dokumentene.

Den 20.06.03 orienterte Egil Svien i en e-post Stein Røed mfl. om at han hadde fått en telefon fra Francis Kifukve om at JV’et var den eneste gruppen som var kommet gjennom DAWASA’s tekniske evaluering av tilbudene, og at JV’ets finansielle tilbud var det eneste som ville bli åpnet den 27.06.03. Svien syntes dette hørtes litt tvilsomt ut ettersom tilbud på Construction Supervision ikke er det vanskeligste å skrive. Men konkurrentene kunne ha gjort en feil ved utfyllingen av alle de merkelige skjemaene. Han regnet med at de andre grupperingene ville reise spørsmål. Retten bemerker at dette var en omstendighet som tilsa årvåkenhet.

Høsten 2003 gjorde Erik Økseter noen undersøkelser som indikerte at det var lite substans i Elmcrest. Det viste seg at det bare var et enmannsfirma med freelancere. Retten tolker det slik at NE ikke hadde orientert NO på en tilfredstillende måte omkring karakteren av sin virksomhet.

Stein Røed har forklart at NE, antakelig i første JV-møte den 20.10.03, trakk ham til side og sa at de hadde måttet inngå en avtale for å få kontrakten med DAWASA. Røed sier at

han svarte at dette hadde ikke NO hatt noe med å gjøre, og ville ikke bli blandet inn i, og at han selv ikke ville høre mer om det.

Ut fra Røeds reaksjon, legger retten til grunn at han forsto at det var snakk om en rettsstridig avtale, og at han fra det tidspunkt anså det som mest sannsynlig at NE og KA hadde fått kontrakten med DAWASA gjennom å yte-, eller love å yte et vederlag til en eller flere personer med innflytelse på avgjørelsen. Det var direktøren i DAWASA som hadde undertegnet kontrakten med JV’et.

NE måtte ha en grunn for å informere Røed om denne avtalen, ettersom det innebar en risiko for NE å innvie Røed og NO i en slik hemmelighet. Det lå derfor nær at det knyttet seg en uoppfylt forpliktelse til avtalen, dvs. at NE ville at JV’et skulle dekke hele eller deler av vederlaget.

Commercial expenses (CE)

Commercial expenses (CE) ble diskutert mellom NE, KA og Røed i tiden forut for inngåelsen av JV-avtalen den 31.10.03. Dette var navnet på en type utgifter JV’et forventet å få i årene som kom. Det fremkom under hovedforhandlingen at ingen av de tiltalte, med unntak for Lier, eller vitnene med tilknytning til NO hadde støtt på begrepet CE tidligere i sin mangeårige praksis. Under forhandlingene om JV’avtalen ser man at henvisninger til CE flere ganger tas ut av møtereferatene, hvilket indikerer at dette dreide seg om noe man hadde problemer med å være åpne om.

Det første dokumentet der ordet nevnes er en e-post av 07.10.03 fra NE til KA med kopi til Stein Røed med emne september avstemming og oktober budsjett. Det hitsettes: ”Både Norconsult og Elmcrest har gått gjennom budsjettet. Oppsettet er klart og tydelig, og lett å forstå. Her følger våre kommentarer:… …………………Med hensyn til resten, er vi enige om fordelingen, oppsettet og måten commercial expenses er inkorporert på. …………………Commercial expenses kan utbetales i samsvar med vårt tidligere forslag (denne gang fra TZ). Vi kan diskutere dette tidlig i neste uke.” (2-1/ 1103 og 1104)

Det opplyses i referatet fra det første JV-møtet den 20.10.03 at ”The handling of the commercial expenses will be included in a side letter” (1-3/106-2). Det kan være verdt å merke seg at hvordan CE skulle håndteres ble løftet ut av møtereferatet. Retten vet ikke om noe slikt dokument ble laget.

Når problemstillingen CE ble diskutert i dette møtet, og NE i samme møte fortalte Røed om avtalen han hadde inngått for å få kontrakten med DAWASA, indikerer det at Røed allerede på det tidspunkt var klar over at utbetalingene til de ansatte i DAWASA ville bli kalt CE internt i JV’ets budsjetter og korrespondanse.

Røed sier at han fortalte videre til Øivind Lier det NE hadde sagt om at det var inngått en avtale for å få kontrakten. Hvis det er riktig, kan det være en indikasjon på at Røed ventet at det ville komme utbetalinger. Det fremstår ikke sannsynlig at Røed har informert Lier for å få ham til å ta det opp med sin overordnede, når Røed selv valgte å ikke informere sin seksjonsleder eller divisjonsdirektør.

Den 02.12.03 sendte MMK (KA) slik e-post til Røed: (2-1/1136)

”Vedrørende commercial expenses, så har jeg blitt enig med Steven om at ca. $ 20 000 er passe. Som jeg forklarte for ham, så har vi dessverre ikke likviditet i øyeblikket på vår side, fordi den er blokkert i DAWASA. Jeg vil bli takknemmelig dersom du kan organisere overføringen så fort som mulig, sånn at William kan utbetale dem før Jul.”

Den 11.12.03 sendte Stein Røed slik e-post til Ingebrigt Våge i NO: (2-1/ 1148) ”Hallo Ingebrigt, Kan du ordne en overføring av USD 20K til Dawasa via NTZ i dag? Dette haster da KA (vår Dawasa project manager) trenger å dekke en del lokale utgifter før han reiser til Canada den 18.12.03. Det er for lite midler igjen hos prosjektet til å dekke det resterende. Øivind vil ordne med reconcilliation med Elmcrest/ MMK etter oppgjør av neste betaling (oktoberfaktura) fra Client. Etter hva jeg forstår er det vanskelig å overføre direkte fra vår DAWASA-konto til utlandet. Det er vel heller ikke nok funds på den kontoen nå. Det må da sannsynligvis overføres fra vanlig NO-konto. …”

Den 11.12.03 overførte NO 20.000 USD til NTZ’s konto (2-1/1150). Den 12.12.03 utstedte Francis Kifukwe en sjekk på 19.000 USD som ble hevet i kontanter. (2-1/1152).

Den 19.12.03 sendte Røed slik e-post til William Mrema m.fl..: (2-1/1148) ”Hei William Takk for vedlegget. Vi skal følge opp dette og gi Francis tilbakemelding for å hjelpe deg med de 20 K som er oversendt. Vennligst sørg for å distribuere dem i overensstemmelse med avtalen med Munawer og Steeven.”

Retten bemerker at disse pengene kom fra NO, ble overført til NTZ’s konto og ble utbetalt fra NTZ i Dar es Salam til William Mrema, som skulle ”distribuere dem i overensstemmelse med avtalen”.

Verken for denne eller noen av de senere utbetalingene av CE som William Mrema gjorde, foreligger det noen dokumentasjon i form av fakturaer eller kvitteringer for kjøp av varer eller tjenester. Alle spor slutter ved utbetalingene til William. Det er vanskelig å forstå hvis pengene gikk til legale formål, men vel forenlig med utbetaling av bestikkelser.

William Mrema har gjort ett forsøk på å fremlegge dokumentasjon, ved at han den 18.12.03 sendte over en faktura til Stein Røed på USD 40.000 fra et firma kalt Nova Services for ”Diverse utgifter og tjenester”. Men den inneholdt ingen nærmere opplysninger om hva som var levert, eller spesifisert fordelig på de ulike postene. Øivind Lier ga derfor beskjed om at fakturaen ikke kunne godtas som dokumentasjon. (2-1/1067 og 1068)

I e-post av 02.05.04 fra NE til KA med kopi til Røed, opplyses det at USD 9.344 ville vært nok til å dekke påløpte CE-utgifter, mens det ser ut til å være utbetalt 30.000, dvs. at det er utbetalt 20.000 som forskudd på CE. (2-2/1277) I e-post av 04.05.04 opplyser NE at utbetalt beløp er 27.200. (2-2/1300)

Det ble ikke gitt noen spesifikasjon fra NE og KA over hva pengene skulle brukes til ut over henvisning til ”avtalen” og senere ved fremleggelsen av spreadsheetet i JV- møte nr. 3 den 24.09.04.

Den 06.09.04 sendte NE slik e-post til Stein Røed og Øivind Lier: (2-2/1403) ”Hei Stein

God Morgen. I helgen har jeg jobbet med informasjon fra Munawer om driftsregnskapet, og jeg har vært i kontakt med ham ang. noen spørsmål jeg hadde. Underskuddet i drifts- regnskapet finansiert av MK skyldes hovedsakelig de C.E. som var nødvendige for å sørge for rask utbetaling av midler. På grunn av prosjektets likviditetsbehov og betaling som allerede er forskuttert av MK, henstiller jeg om at maifordelingen av midler skjer omgående som opprinnelig avtalt…..Jeg skal kontakte William i dag for å sørge for at han jobber med rask betaling av augustfakturaen.”

Det fremgår her at det er utbetalt mer i CE enn det som er avsatt fra de løpende inntektene, og at Munawer KA har forskuttert det overskytende. Når det opplyses at CE har vært nødvendig for rask utbetaling av midler, forstår retten det slik at man har måttet ”smøre” ansatte i DAWASA for å få en raskere godkjenning av fakturaer. Dette var kritisk pga. JV’ets vanskelige likviditetssituasjon. Det er William som ”jobber” med dette.

JV – møte nr. 2 ble avholdt i Dar es Salam den 12.05.04. I møtereferatet punkt 2.2 siste avsnitt opplyses det følgende: ”Steven will follow up with William regarding C.E. The further strategy will then be discussed. (1-3/117)

I en senere versjon av møtereferatet er denne formuleringen tatt ut, noe som indikerer at dette temaet var problematisk. Det fremgår at William Mrema over tid har en sentral rolle i utbetalingene. Hvis det dreide seg om uforutsette utgifter, kunne vel hvem som helst ta seg av dette. Det indikerer at det er en betrodd oppgave, som krever innsikt og kontakter. NE var formann i styret i JV’et og det er verdt å merke seg at han skal følge opp CE direkte med en av de ansatt i MMK som utfører tjenester for prosjektkontoret.

JV-møte nr 3 ble holdt den 23-24.09.04. Det hitsettes fra referatet punkt 2.2 første avsnitt: ”Expenditure, invoicing, accounting, commercial expenses The PM has prepared a reconciliation for project expenditure and cash flow as per September ’04. This is handed out and will be the basis for the auditing and acconting suport to the project to be carried out by the NO Financial Controller, Mr. Oivind Lier, during his stay in weeks 39/40.” (1-3/136) I en senere versjon av referatet er henvisningen til commercial expenses i overskriften tatt ut.(144-2).

I punkt 2.2. siste avsnitt opplyses det ” Steven has discussed the strategy regarding the C.E. with William and has prepared notes for the further strategy.” Williams viktige posisjon i forhold til CE understrekes av at NE diskuterer strategien med ham.

Det er på det rene at CE har blitt diskutert på alle tre JV- møtene, og at Røed var til stede.

Regnearket (spreadsheetet ):

NE utarbeidet et regneark med overskriften ”Status CE” som spesifiserer hva commercial expenses har gått til så langt, og planlagte utbetalinger videre i 2004. Regnearket ble skrevet ut den 24.09.04, - dvs. dag to under JV- møte nr. 3. NE sendte regnearket over til Øivind Lier med e-post den 28.11.04. I e-posten skriver han. ”Som du ber om, oversender jeg vedlagt regnearket med de siste C.E., utarbeidet under mitt besøk til TZ for PMC i september og fordelt til alle.” (2-2/1558)

Regnearket har en kolonne for navn, en for totale verdier (som man regner med vil bli utbetalt i CE), fire kolonner for utbetalte beløp og en for beløp som kommer til utbetaling i desember. Det fremgår at det var utbetalt 50.200 USD per 17.09.04, og at ytterligere 14.500 ble utbetalt per 27.09.04. Disse tallene finner man igjen i en e-post NE sendte til Øivind Lier den 03.11.04. (2-2/1555). Totale utbetalinger av CE per 27.09.04 var da 64.700 USD. Siste kolonne gjelder en kommende utbetaling i desember på 15.000 USD. De totale utbetalinger av CE ved utgangen av 2004 blir da 79.700 USD i følge regnearket.

Det fremkommer at beløpene er fordelt på de aktuelle navn i flere omganger. I kolonnen navn er det ført initialer som er forenlig med navnet på ansatte i DAWASA. Øverst finner man MT som kan passe med direktør Archard Mutalemwa, nr 2 på listen er DI som er forenlig med innkjøpsspesialist Donatus Ishengoma. Videre nedover finner man BK som kan passe med styreleder Boniphace Kasiga og ROM som kan være en prosjektleder ved navn Romanus. MACH kan passe med navnet til, innkjøpsleder Titus Machumu. Av gjenkjennelige navn ellers er Rose og Thechla som visstnok er regnskapsmedarbeidere/ kontoransatte. WM kan være mellommannen William Mrema.

Det fremgår av regnearket at det er budsjettert med utbetaling av til sammen 247.000 USD til de opplistede navnene. Det stipulerte vederlaget til JV- partnerne etter kontrakten med DAWASA var 4.940.000 USD. Fem prosent av dette utgjør 247.000 Retten tror ikke dette er tilfeldig. Det tilsier at commercial expenses ikke gjelder uforutsette (variable) kostnader. Det er en sum som står i et fast forhold til det vederlag JV- partnerne mottar fra DAWASA. Det viser også at dette er en pågående prosess som skal fortsette til DAWASA- prosjektet er ferdig. Regnearket må sammenholdes med det faktum at penger utbetales til personer som ikke kan levere faktura eller gi kvittering.

Størrelsen på de beløp som utbetales varierer fra navn til navn. MT skal ha mest med 96.000 USD tilsvarende i underkant av 700.000 kroner etter kursen den gang. Når det utbetales bestikkelser, er det naturlig at den høyest plasserte tjenestemannen eller den med størst innflytelse som skal ha mest. Det understøtter at MT er Mutalemwa. DI skulle ha 24.000 USD. Donatus Ishengoma døde, visstnok i 2004, og i kolonnen under DI står Repl. DI oppført med et beløp. Det bestyrker at DI er Donatus Ishengoma.

For den som kjente navnene på de ansatte i administrasjonen i DAWASA kan flere av initialene være selvforklarende. NE har sendt regnearket over uten nærmere opplysninger, og forutsetter altså at det tidligere er forklart eller forklarer seg selv. NE kan ikke gi noen dokumentasjon til NO, men han kan gi en spesifikasjon over hvem som har fått hva og når.

NE sier altså i e-posten til Lier at regnearket ble utarbeidet til styret i JV’et, og fordelt til alle, - dvs. også til Røed. Det NE sier understøttes av at det ble skrevet ut dag to av JV- møte nr. 3. I dialogutskrift fra politiavhør datert 31.03.09 sier Røed at han ble vist noe sånt i møtet. Han kan ikke si om det er det samme med akkurat de samme beløpene, men det er stor sannsynlighet for at det er dette regnearket som ble vist på møtet. På spørsmål om det ble diskutert noe rundt regnearket på møtet svarte Røed: ”I JV-møtet? Jeg sa at jeg ikke ville, at Norconsult ikke ville ha noe med dette å gjøre. Dette fikk de ordne opp i selv.”

Politiet foreholdt da Røed en e-post fra KA fra september 2004, forut for JV- møtet, der KA ba om å få refundert 19.039 (USD) som han hadde lagt ut. Da anmodningen ble avslått av Lier, kom det en ny mail fra NE der han forklarte at beløpet gjaldt CE og speady release

of funds. Da fikk KA beløpet utbetalt. Røed ble også foreholdt at setninger som omtalte CE ble fjernet fra referatet fra JV- møtet.

Røed uttalte da: ” Greit, men jeg ville prøve å holde Norconsult mest mulig unna dette her, og samtidig la de holde på med hva de hadde avtalt. Vi har ikke vært med på å gjøre noen avtaler om noe som helst av dette her, og vi ville prøve å gjennomføre prosjektet å bli ferdige med disse folkene og dette samarbeidet som jo viste seg bare å bli verre og verre. Så ... Selvfølgelig skulle man tatt action her og gjort ett eller annet med det, selv om man hadde ødelagt kanskje Norconsults standing både her og der. Men det vet man i etterhånd, og det er jo det som har ført til at jeg sitter her. Dessverre. At man kan ut fra det der se ut som at de ville ha oss mer og mer med. Det er jo det jeg vil også påpeke. At det var en strategi fra starten av, som de hadde. Jo mer Norconsult ble involvert, jo mindre skyld kanskje hadde de. Det er jo det som jeg prøvde å unngå hele tiden.”

NE sendte regnearket til Øivind Lier som vedlegg til e-post av 28.11.04 med kopi til Røed. I sin politiforklaring av 31.03.09 opplyste Røed at regnearket kom etter Liers besøk der nede (i Dar es Salam) hvor han ba om en oversikt over hva uttakene hadde gått til. Røed opplyser at han selv slettet e-posten da han fikk den. I politiforklaringen av 15.04.08 sa Røed at han tror at han åpnet vedlegget, men slettet det med en gang. Røed ble spurt ”Du skjønte da?” og han svarte ”…at det kunne være noe når jeg så disse navnene her.”

Retten går ut fra at Røed slettet e-posten fordi han forstod at regnearket var meget belastende.

Det fremgår av dialogutskriften fra avhør av 31.03.09 at Røed ble spurt om han diskuterte denne e-posten med Øivind Lier. Røed svarte ”Ja, den har vi vel snakket om og også nevnt det for Egil, kanskje ikke referert akkurat den mailen der, men at vi jo har sett papirer på dette her før.”

Røeds etterfølgende opptreden kan også kaste lys over hans vurdering av regnearket: Mandag den 28.08.06 ringte etterforskerne fra Verdensbanken til Røed og anmodet om et møte i hovedkontoret til NO i Sandvika torsdag den 31., og ba om at han hadde klar prosjekt-mappene. Røed tok kontakt med leder av markedsenheten, Erik Økseter, vedrørende utlevering av kopier av prosjektmappene. Røed forklarte under hovedforhandlingen at han selv tok ut et fordelingsskjema med CE fra prosjektmappene før kopieringen. Retten legger til grunn at det var regnearket (fra det 3. JV-møtet).

Økseter forklarer at Røed ba ham være oppmerksom på dokumenter der CE ble omtalt. Retten forstår det slik at Røed mente de kunne være belastende. Økseter sier at han tok ut 10 – 14 slike ark før mappene ble kopiert til Verdensbanken. Han sier at dette var en beslutning han tok helt på egen hånd, men at Røed var klar over at disse var tatt ut da Røed ga kopimappene videre til Verdensbanken.

Utbetalinger i 2004 -2006:

Regnearket redegjør for de utbetalingene som skal være gjort av CE i 2003 og 2004. Disse utbetalingene finner man også spor av i e-postvekslingen mellom JV- partnerne.

Den 02.12.03 anmodet som tidligere nevnt KA Røed om å organisere utbetaling av 20.000 USD. Røed henvendte seg til Ingebrigt Våge den 11.12.03. Samme dag ble det overført 20.000 USD fra DnB- kontoen til NTZ’s konto. Den 12.12.03 utstedte Francis Kifukwe en sjekk på 19.000 USD som ble hevet i kontanter. Den 19.12.03 anmodet Røed William Mrema om å distribuere pengene i overensstemmelse med avtalen med Munawer og Steeven.”

Per 04.05.04 var det i følge NE betalt ut ytterligere 7.200 USD; Den 04.05.04 sendte NE slik e-post til Røed og KA: ”Hei, Munawer og Stein. Jeg har mottatt fra William det faktiske beløpet som er utbetalt i C.E. frem til nå som er 27 200. Da vi har generert 9 344 frem til nå basert på fakturert beløp, utgjør forskjellen som vi har fakturert for C.E. så langt, 17 856.” (2-2/1300, jf 2-2/1379)

Det fremkommer her at noen har betalt ”forskudd” på CE, altså mer CE enn tilsvarende 5 % av JV-partnernes inntekter. Beløpet som nevnes i e-posten - 27.200 - er større enn det som fremgår av regnearket per 10.07.04: 25.200 USD. Retten vet ikke hva grunnen er til den etterfølgende korreksjonen.

I regnearket er det ført opp et beløp på 19.000 USD som utbetalt i perioden mellom juli og september 2004. Dette beløpet skal være lagt ut av KA. I september 2004 krevde KA et utlegg 19.039 USD refundert, og fikk det etter at NE gikk god for at det gjaldt CE. (2- 2/1394)

Av prosjektregnskapet fremgår det at det frem til august 2004 var utbetalt totalt 50.200 USD til CE inkludert utbetalingene i 2003, og i september/ oktober 2004 ytterligere 14.500, - totalt 64.700. (2-2/1555)

I regnearket er det forutsatt en utbetaling på 15.000 USD i desember 2004. Det er fremlagt en Payment Voucher datert 12.12.04 der det fremkommer at 15.000 USD er utbetalt fra banken, men ikke hvem det er betalt til. (2-2/1590) Den 04.01.05 sendte NE en e-post til KA og videresendte den til Stein Røed der han bl.a. skriver: ”Da jeg sist var i kontakt med William før jul, hadde han gått runden og bekreftet dette” (2-3/1701)

Retten finner at det foreligger bevis for utbetaling av 19.000 USD den 12.12.03 og 15.000 USD den 12.12.04, - til sammen 34.000 USD. Ut over dette er det ikke fremlagt kvitteringer for kontantuttak eller bankkontoposteringer som dokumenterer de utbetalingene som er nevnt i regnearket. Retten finner derfor ikke at det er ført fullgodt bevis for det overskytende.

I 2005 ble det gjort fire utbetalinger av CE på til sammen 61.000 USD og i 2006 to utbetalinger på til sammen 32.000 USD. Pengene ble utbetalt til William Mrema som har kvittert for mottaket av pengene, men ikke har levert noen dokumentasjon. Om disse utbetalingene viser retten til sine bemerkninger vedrørende Lier og Svien.

Totalt er det utbetalt CE med 34.000 + 61.000 + 32.000 = 127.000 USD i perioden 2003 – 2006.

I følge spreadsheetet har en person med initialene WM fått 9.000 USD til sammen i 2003 og 2004. Aktor har anført at det kan være William Mrema. I følge regnearket skal WM ha i alt 48.000 USD eller en andel på ca 20 %. I 2005 ble det gjort fire utbetalinger av CE på til

sammen 61.000 USD og i 2006 to utbetalinger på til sammen 32.000 USD. Hvis WM fikk en 20 % andel i 2005 og 2006 må ca 18.000 USD trekkes fra den summen Stein Røed dømmes for å ha medvirket til å utbetale. Tiltalen gjelder bare utbetalinger til ansatte i

DAWASA.

Retten finner etter dette bevist at Stein Røed medvirket til utbetalingen av 127.000 – 18.000 = 109.000 USD i perioden 2003- 2006, og at han var kjent med at de gikk til ansatte i DAWASA.

Konklusjon Stein Røed:

Retten finner bevist at Stein Røed medvirket til utbetaling av 109.000 USD til ansatte i DAWASA. Utbetalingene var en utilbørlig fordel som de fikk i anledning sin stilling.

Han medvirket for det første gjennom de beslutninger som ble tatt i JV-styret om utbetaling av CE, ved godkjenning av budsjetter og fordeling av månedlige inntekter. Han var ett av tre styremedlemmer og tok ikke dissens. Etter JV- avtalens vedlegg 4 punkt 3 var det bestemt at ”Utbetaling av disse midlene skal avtales av partnerne.” På denne måten har han også styrket JV- partnernes forsett.

Dernest har han vært direkte involvert i overføringene til William Mrema gjennom å fremme betalingsanmodninger til regnskapsavdelingen i NO (Lier og Våge) og i sin kontakt med Project Manager (Svien) som hadde bankfullmaktene.

Gjennom å medvirke til likviditetstilførselen til William Mrema, har Stein Røed objektivt sett medvirket til utbetalingen til de ansatte i DAWASA. Retten finner bevist at han har handlet med forsett, - dvs. at han anså det overveiende sannsynlig at disse pengene ble utbetalt til dem. Han forstod at det var en utilbørlig fordel som de fikk i anledning sin stilling.

Øivind Lier – skyldspørsmålet:

Tiltalebeslutningen mot Øivind Lier har sammenheng med at JV’ets prosjektkonto ble administrert av NO s regnskapsavdeling, - som samtidig fikk en kassererfunksjon for JV’et og førte kontoregnskapet.

Øivind Lier arbeidet som økonomikonsulent i NO i perioden 2005- 2006. Reidun Morka var regnskapsmedarbeider i NO og hadde ansvaret for bokføringen for JV’ets konto i DnB. Øyvind Liers oppgave var å avstemme denne kontoen, og sørge for at de tre JV-partnerne fikk en oversikt over hva som gikk inn og ut av midler.

JV’ets Project Manager ( KA og senere Svien) hadde ansvaret for å føre JV’ets prosjekt- regnskap, og det ble mangelfullt ført fra oppstart. Høsten 2004 fikk Lier i oppgave av JV’et å foreta internrevisjon av dette regnskapet. Lier foretok revisjonene i Dar es Salam to ganger per år, første gang i september 2004 og siste gang i januar 2006. Han avga revisjonsrapport til JV-partnerne 4 ganger per år (kvartalsrapporter).

JV’et fakturerte DAWASA en gang per måned. JV’ets månedlige inntekter ble fordelt mellom JV-partnerne i h.t. utkast fra NE . Project Manager laget budsjettene for prosjektet og forslag til utbetalinger til prosjektkontoret. Fordelingen til prosjektkontoret ble gjort samtidig med den månedlige foredling til partnerne. Når fordelingsforslaget var godkjent av styret, sendte NE betalingsanmodning til regnskapsavdelingen i NO .

Øivind Lier gjennomgikk fordelingsoppsettet for å se om tallene stemte. På vegne av NO passet han på at NO s andel av utbetalingene til partnerne var i overensstemmelse med den tid deres ansatte hadde brukt på prosjektet og med NO s kostnader.

Lier er tiltalt for å ha besørget overføringer fra kontoen i Norge til konto tilhørende JV’et i Tanzania av USD 44 500 den 18. mars 2005, USD 15 000 den 8. juni 2005, USD 29 000 den 31. august 2005 og USD 32 000 den 31. mai 2006, hvoretter til sammen USD 61 000 ble tatt ut kontant og videreformidlet til ansatte i DAWASA.

Lier hadde ingen avgjørelsesmyndighet mht. hvilke utbetalinger som skulle gjøres fra JV’et. Han er tiltalt for å ha formidlet videre betalingsinstruksene fra JV-styret slik at penger ble utbetalt fra JV-kontoen i Norge til JV’ets konto i Tanzania (i NBC, Sea Cliff Branch) der Project Manager hadde signaturrett og skrev ut sjekker som ble hevet i kontanter og utbetalt som CE.

Å formidle betalingsinstrukser hadde ikke noe med Liers regnskapsfunksjon i NO eller JV’et å gjøre. Det var en ren praktisk formidling, på linje med en budoppgave. Han har ved 4 anledninger formidlet utbetalingsinstrukser på oppfordring fra NE og Røed. Dette gjelder fordelingen av inntektene fra fakturaene for januar, april og juli 2005 og for april for 2006.

Lier forklarer at det i første fase av prosjektet ikke var noen indikasjon i regnskapet på at det foregikk misligheter. Han så at det manglet dokumentasjon for bruken av penger som var gått til alle slags formål, men påtalte det og ventet på at dokumentasjonen skulle komme. Mot slutten av 2005 kom det på plass, men ikke for utbetalinger av CE. Han sier han ikke hadde noe kjenneskap til utbetalinger til ansatte i DAWASA. Han kan ikke huske at Røed har fortalt ham om at NE sa de hadde måttet inngå en avtale for å få kontrakten med DAWASA.

Lier har sett det slik at han ikke hadde noen myndighet når det gjaldt utbetalinger fra JV’et til prosjektkontoret, og derfor heller ikke hadde noe ansvar. Det han så som sitt ansvarsområde var regnskapsrapportene og revisjonen.

Det første spørsmålet retten må vurdere er om Lier var klar over hva CE var, dvs. at pengene faktisk ble utbetalt til ansatte i DAWASA.

Retten bemerker at Lier har fått informasjon om CE utbetalinger i perioden før de overføringene han er tiltalt for å ha medvirke til: Den 06.09.04 sendte NE som nevnt en e- post til Stein Røed og Øivind Lier: (2-2/1403) der NE opplyste at underskuddet i driftsregnskapet på det tidspunkt skyldtes ”hovedsakelig de C.E. som var nødvendige for å sørge for rask utbetaling av midler.”

Den 03.11.04 fikk Øivind Lier en e-post fra NE i forbindelse med sin internrevisjon av prosjektregnskapet som viste at USD 64.700 var utbetalt i CE så langt. Lier svarte den 17.11.04 at han ikke hadde involvert seg i CE og derfor ikke var i stand til å kommentere

dette. Lier tilføyde at han kanskje var blind, men at han ikke klarte å spore avstemmingen av CE i det vedlegget han hadde fått. (2-2/1554)

Den 28.11.04 sendte NE ham følgende e-post: ”Som du ber om, oversender jeg vedlagt regnearket med de siste C.E., utarbeidet under mitt besøk i TZ for PCM i september og fordelt til alle.” (2-2/1558). NE ville altså at Lier skulle vite at spreadsheetet var behandlet i JV- styret (PCM) to måneder tidligere.

Som nevnt har Røed til politiet forklart at regnearket kom etter Liers besøk i Dar es Salam der han ba om en oversikt over hva uttakene hadde gått til. Røed sa også at han hadde snakket med Lier om denne e-posten.

Lier sier han mottok regnearket, men ikke så nærmere på det fordi det ikke var noen dokumentasjon, slik han hadde bedt om. Han gjorde seg ingen tanker om hva initialene betydde. Han husker ikke om han tok dette opp med Røed.

Det fremgikk av regnearket at så mye som 64.700 USD var utbetalt til forskjellige navn. Lier besvarte e-posten. Han repliserte ikke at det ikke var dette han hadde bedt om, og han spurte ikke hva dette var. Det han kommenterte var bare at tilsvarende beløp i desember- budsjettet utarbeidet av KA (2-2/1570-2) viste at det var utbetalt 67.700 USD per november 2004.(1576) NE svarte at forskjellen ser ut til å ha sammenheng med ”en ekstra utbetaling som ble gjennomført her i Tanzania under de rådende forhold.”

Røed sier i sin forklaring at han tidligere hadde informert Øivind Lier om det NE hadde sagt til ham i første JV- møte om at de hadde måttet inngå en avtale for å få kontrakten med DAWASA.

Retten bemerker at Lier ikke benekter at han har snakket med Røed om avtalen NE fortalte Røed om eller om regnearket. Lier sier bare at han ikke husker å ha snakket med Røed om dette.

Retten bemerker at også Lier hadde arbeidserfaring fra Afrika, og var klar over at korrupsjon var et problem i Tanzania. Det var velkjent at det forekommer korrupsjon i byggebransjen der. CE var et uvanlig begrep, og måtte derfor påkalle oppmerksomhet. Det ble utbetalt som runde summer, og utbetalingene var avtalt på forhånd gjennom budsjetter. Til sammen utgjorde dette ikke ubetydelige beløp.

Utbetalingene:

De overføringen Lier er tiltalt for å ha medvirket til, ble gjort i 2005 og 2006.

Retten forstår det slik at betalingsinstruksene ble formidlet fra JV styret (NE og Røed) via Lier til Reidun Morka og videre til Ingebrigt Våge, som hadde signaturrett og instruerte banken om å foreta utbetalingene.

Den 08.03.05 skrev KA til Lier og Svien om problemer med å få DAWASA til å refundere utgifter, og konkluderte slik:” Det er uansett fornuftig å finne ut hvem det er i DAWASA som skaper disse problemene, og at vi innretter CE deretter.”

Den 09.03.05 sendte NE over til JV- partnerne sitt forslag til fordeling av beløpet på 44.500 som DAWASA ble fakturert for i januar. I følge forslaget skulle 15.000 USD utbetales som CE.

(3608) Stein Røed svarte samme dag med kopi til Lier, at det så OK ut for ham. ”If Øivind agrees, we will today arrange the distribution accordingly.” Retten legger derfor til grunn at Lier har sett på fordelingsforslaget.

Den 18.03.05 spurte Stein Røed i e-post til Reidun Morka om innestående på konto var tilstrekkelig ”til å dekke de overføringene som Øivind har instruert deg om?” Hun svarte bekreftende.(3603) Samme dag ga Ingebrigt Våge anvisning på utbetaling av USD 44.500 fra DnB til prosjektkontoen i Tanzania. (3603-2) Beløpet ble overført den 18.03.05. (3603- 1)

Den 24.03.05 undertegnet William Mrema en kvittering (Petty Cash Voucher) på mottak av 15.000 USD. (3600)

Ved fordelingen av det beløpet DAWASA ble fakturert for i april 2005 ble det satt av 15.000 USD til CE.

(3698) Utkastet til fordelig ble oversendt fra NE til JV- patnerne med kopi til Lier den 25.05.05. Lier hadde en kommentar til et punkt i fordelingsutkastet, men ikke til CE- beløpet. (3690). Nytt utkast som hensyntok Liers merknad, ble oversendt den 02.06.05. Samme dag skrev Røed slik til Lier: ”Hvis du ikke har comments, så kan du ordne transfers til firmaene og PMO (det siste er viktigst).”

(3688) Den 07.06.05 skrev Lier til NE : ”We have requsted the bank today to transfer USD 15,000 to Sea Cliff Branch”. (3681) Den 14.06.05 har William Mrema undertegnet en kvittering (Petty Cash Voucher) på mottak av 15.000 USD. (3600)

Ved fordeling av julifakturaen for 2005 ble det avsatt USD 29.000 til prosjektkontoret (PO), herav 15.000 til CE.

(3776) Den 30.08.05 anmodet Lier Morka om å be Ingebrigt Våge om å foreta utbetalingene. (3782). Anmodningen ble effektuert den 31.08.05.

Den 07.09.05 undertegnet William Mrema en Petty Cash Voucher på mottak av 15.000 USD. (3790)

Den 12.12.05 har William Mrema kvittert for mottak av 15.000 USD. (3790/ 1881) og den 29.03.06 for mottak av 16.000 USD uten å kunne dokumentere bruken.

(1953) Øivind Lier er ikke tiltalt for medvirkning til disse to utbetalingene.

Ved fordeling av aprilfakturaen for 2006 ble det avsatt USD 32.000 til prosjektkontoret (PO), herav 16.000 til det som NE nå kalte for miscellaneous expenses

(4291) Den 31.05.06 anmodet Lier Morka om å overføre beløpene så snart pengene kom inn (fra Dawasa) (4282). Anmodningen ble effektuert den 02.06.06. (4285)

Den 10.07.06 undertegnet William Mrema en Petty Cash Voucher på mottak av 16.000 USD. (4300)

Retten finner bevist at Lier har medvirket til utbetalingen av 61.000 USD til ansatte i DAWASA med fradrag for ca 20 % eller 12.000 USD som kan være utbetalt til William Mrema i 2005 og 2006.

Konklusjon Lier:

Gjennom å medvirke til likviditetstilførselen til prosjektkontoen i Tanzania, har Øivind Lier objektivt sett medvirket til utbetaling av 49.000 USD til William Mrema som ga dem videre til ansatte i DAWASA.

Retten finner bevist at Lier har handlet med forsett. Han var ikke sikker på at disse pengene ble utbetalt til DAWASA-ansatte, men retten finner bevist at han anså det overveiende sannsynlig at pengene gikk til dem, og at han var klar over at det var en utilbørlig fordel fordi de fikk pengene i anledning sin stilling.

Forsvarerne hans har påberopt at Lier bare arbeidet i 50 % stilling i perioden 2002 – 2007. Han var 50 % sykemeldt pga. plager etter en alvorlig hodeskade som følge av vold. Han hadde mange andre og krevende oppgaver å ta seg av, og tiden han kunne sette av til DAWASA- prosjektet var begrenset. Retten har forståelse for at han var i en slik vanskelig situasjon, men bemerker at Lier har utført et solid og samvittighetsfullt arbeid som intern revisor i JV’et, som viser at han var meget kompetent og årvåken. Retten finner ikke holdepunkter for at helseplagene og arbeidssituasjonen har forhindret ham i å innse at utbetalingene av CE overveiende sannsynlig gikk til ansatte i DAWASA.

Egil Svien – skyldspørsmålet:

Egil Svien er utdannet sivilingeniør innen bygg med spesialisering på vann og avløp. Han har vært ansatt i NO i en årrekke. På DAWASA- prosjektet arbeidet han som sjefsingeniør fra november 2004, og fra 19.01.06 var han Project Manager med den overordnede ledelsen av byggelederprosjektet. Han deltok ikke i ledelsen av JV’et.

Svien dro til Tanzania først i mai/ juni 2004, og deretter i desember 2004 med sikte på at han skulle overta stillingen som Project Manager (PM) etter KA fra 01.01.05. Det trakk ut ett år med overtakelsen. I mellomtiden var Svien sjefsingeniør og stedfortredende PM. I stillingen som PM fra 19.01.06 ledet han prosjektkontoret med 20 ansatte. Han hadde mye kontakt med DAWASA, og avholdt månedlige byggemøter på alle delprosjektene, utarbeidet fakturaer til DAWASA og satt opp prosjektkontorets budsjett.

Han er tiltalt for i egenskap av Project Manager på anmodning fra blant andre Stein Røed å ha godkjent to utbetalinger fra JV- kontoen i Norge, - den 29. mars 2006 og 10. juli 2006 med til sammen USD 32 000 som skulle formidles til ansatte i DAWASA.

I h.t. vedlegg 4 til JV-avtalen punktene 3 og 4 skulle PM i samarbeid med JV- partnerne gi instruks om utbetaling av penger fra JV-kontoen, - dvs. til prosjektkontoret/ dekning av prosjektkostnader.

Svien bestrider ikke at han godkjente de to utbetalingene, men han gjør gjeldende at han på det tidspunkt ikke var klar over at pengene ble utbetalt til ansatte i DAWASA.

Retten bemerker at Egil Svien hadde lang erfaring fra byggeprosjekter i Afrika, og visste at korrupsjon kunne være et problem der. I e-post av 20.06.03 fremgår det at han fant det litt tvilsomt at JV’et var den eneste gruppen som var kommet gjennom DAWASA’s tekniske

evaluering av tilbudene. Han regnet med at de andre grupperingene ville reise spørsmål. Retten anser at dette var en omstendighet som tilsa årvåkenhet.

I motsetning til Røed og Lier, fikk ikke Svien se spreadsheetet før etter at Verdensbanken innledet sin undersøkelse. Men i tiden før han overtok som PM, mottok Svien flere e- poster der CE ble omtalt. Ettersom det var bestemt at han skulle overta som PM etter KA, var disse e-postene relevante for ham.

Den 08.03.05 fikk han og Øivind Lier en e-post fra KA (med kopi til Stein Røed) om mindre uoverensstemmelser med DAWASA om JV’ets rett til utgiftsdekning. Om hvordan han ville løse det sa KA: ”Så må vi bare være tydelige overfor dem og stå fast på vårt. Jeg skal ordne opp i dette med DAWASA når jeg er tilbake i Dar es Salam. Det er uansett fornuftig å finne ut hvem det er i DAWASA som skaper disse problemene, og at vi innretter CE deretter…” (2-3/1769) Her fremgår det at CE- penger kan brukes slik at ansatte i DAWASA ikke skaper problemer.

Den 07.12.05 fikk Svien, NE og Røed en e-post fra KA med emne ”Kontantstrøm. Haster” der det opplyses at prognose for kontantutlegg til CE er USD 16.000. Sammenholdt med andre utgifter og innestående på prosjektkontoen, trenger han en overføring på USD 5000 (2-2/1952) Svien blir altså orientert om behovet for CE-penger.

Den 15.03.06 spurte Øivind Lier Egil Svien om prosjektkontoret hadde nok penger (til driften). Svien svarte samme dag: ”Dette med penger er bare kjas og mas, først skal det brukes penger på MMK, så til CE så til oss……” (2-4/2121) Det fremgår her at Svien er frustrert over likviditetssituasjonen, og at CE gjør et innhugg i likviditeten, og prioriteres foran prosjektkontoret (”oss”). Ut fra det som er fremkommet ovenfor, kunne Svien vanskelig ha forstått CE som ikke fakturerbare-, eller uforutsette utgifter.

Den 22.03.05 skrev Svien til NE at betalingene (fra DAWASA) kom senere og senere som følge av problemer med å få fakturaene godkjent. Samme dag skrev han til Øivind Lier med kopi til Røed. ”Vi diskuterer fremdeles alle disse smaa tingene med DAWASA, slik som vann, stroem, security, diesel for generator etc som det ikke er dekning for i kontrakten. MMK skriver brev om dette, synes i grunnen at dette er JV sak og ikke min. Saa faar vi sende William.”(2-4/2124)

Svien opplyser at han fungerte som PM fra januar til april 2005, i KA s reisefravær. William Mrema hadde ikke noen rolle på prosjektkontoret i hans tid, men var engasjert av JV’et i mars 2006 for å følge opp fakturaer med DAWASA. Svien var klar over at Mrema hadde som oppgave å oppsøke DAWASA for å få fortgang i utbetalingene. Svien sa fra om at han anså dette som en JV- sak (en kontraktssak), og ikke en sak for ham selv (som sted- fortredende/ påtroppende prosjektleder ).

Stein Røed svarer slik den 24.03.06: ”………….Har du snakket nærmere med William? Du kan gi ham det avtalte 15K hvis du ikke allerede har gjort det. Han får hjelpe deg med endelig godkjennelse av dekning av alle office running expenses. Det er viktig å få så mye som mulig ut av det. Ikke bare generatorutgifter (som burde være selvsagt). Men jeg er enig med deg at det først og fremst er en J/V sak.” (2-4/2125) Her fremgår det ganske klart at utbetalingene til William skal bidra til å få utgifter godkjent i DAWASA.

Senere samme dag skrev Mrema til NE med kopi til Svien at han har snakket med Mr. Machumu (innkjøpsleder i DAWASA) om februarfakturaen. Machumu hadde sagt at det ikke var dekning i kontrakten for å kreve tillegg for utgifter til vakter, elektrisitet osv. Autorisasjon av slike krav vil tiltrekke seg Verdensbankens revisorer som har øynene festet på DAWASA- prosjektet. For å få fakturaen raskere godkjent, foreslo Machumu å ta ut poster som det var reist spørsmål ved inntil disse var avklart. (2-4/2128)

Retten bemerker at E-posten viser at William Mrema kunne føre helt normale samtaler med DAWASA om godkjenning av fakturaene. Men Svien hadde fått e-post tidligere som viser at CE også kan ”innrettes” i den retning

Stein Røed forklarte under hovedforhandlingen at NE etter det ekstraordinære JV- møtet i mars 2006 instruerte Svien om å betale ut et beløp med sjekk til William Mrema. Røed sier at han ble spurt av Svien om dette, og Røed sier at han sa det var OK, men at Svien måtte få inn dokumentasjon for bruken av pengene. Det fremgår også av dialogutskriften fra avhør av Røed den 31.03.09 at Røed og Svien snakket om dise utbetalingene.

Utbetalingene:I e-post den 27.03.06 skriver Stein Røed til Egil Svien: ”…..Har du gitt funds til William? Pls. arrange asap (as soon as possible) hvis du ikke har fått ordnet det ennå.” (2-4/2132 ) Svien skriver samme dag tilbake til Røed med kopi til Lier at han har levert februar fakturaen etter at man har tatt ut de postene som var forkastet i møtet med Machumu. ”….WB har et audit team hos DAWASA og alt det går på er hvordan vårt set- up fikk kontrakten på supervision. Det er fremdeles snakk om faked referanser fra Elmcrest og MMK. Synes derfor det er svært lite lurt at JV prøver å grave flere graver enn de allerede har gjort (med MMK) og prøver å få fakturert ting vi ikke har krav på. Kassen blir utrolig tom til påske………………….. Har ikke snakket med William om CE. Han tar det vel opp selv. Vi må få denne fakturaen gjennom systemet fort denne uken…….”(2-4/2131 og 2132).

Retten kan vanskelig skjønne annet enn at Svien er orientert om hva CE er og hvilken rolle William har i den forbindelse, når det er Sviens oppgave å gi ”funds” til William og diskutere CE med ham. Svien setter tydeligvis CE i sammenheng med muligheten til å få fakturaer raskt i gjennom. Det ser ut til at JV’et måtte gjøre ”noe” for i rimelig tid å få ut de pengene JV’et hadde krav på. Men Svien advarer sterkt mot å forsøke å få noe mer ut av dette, dvs. å prøve å få gjennomslag for at DAWASA skal dekke utgifter for JV’et som ikke er nevnt i kontrakten.

Project Manager hadde signaturretten på JV-kontiene i Tanzania. Det var derfor Svien som måtte klarere kontantuttak ved å undertegne sjekker. Svien erkjenner at han skrev ut en sjekk til William Mrema den 28. eller 29. mars 2006 på oppfordring fra Nederhorst og Røed. Svien sier at han fikk tilsendt JV-avtalen da han første gang støtte på begrepet CE, og at han slo seg til ro med at det var NE som disponerte over disse midlene. På prosjektet ble det ikke brukt CE. Dette var et JV- anliggende, og hadde ikke noe med prosjektkontoret å gjøre.

Den 29.03.06 undertegnet William Mrema en Petty Cash Voucher på mottak av 16.000 USD. (2-4/2138)

Den 10.07.06 undertegnet William Mrema en ny Petty Cash Voucher på mottak av 16.000 USD. (2-4/2138) Egil Svien erkjenner at han signerte denne sjekken også til Mrema etter instruks fra NE.

Konklusjon Svien:

Gjennom å medvirke til likviditetstilførselen til William Mrema, har Egil Svien objektivt sett medvirket til utbetaling av 32.000 USD til ansatte i DAWASA med fradrag for Mremas mulige egen andel i 2006 på 20 % eller ca 6.000 USD, - totalt 26.000 USD. Retten finner bevist at Svien har handlet med forsett ved begge anledninger. Han var ikke sikker på at disse pengene ble utbetalt til DAWASA-ansatte, men retten finner bevist at han anså det overveiende sannsynlig at pengene gikk til dem, og at han var klar over at det var en utilbørlig fordel fordi de fikk pengene i anledning sin stilling.

Spørsmålet om CE faktisk ble utbetalt til ansatte i DAWASA:

Forsvarerne til alle de 4 tiltalte gjør gjeldene at det ikke er ført bevis for at de penger som ble tatt ut av JV’et , og som det mangler dokumentasjon på bruken av, faktisk ble utbetalt til ansatte i DAWASA. I Tanzania er det i stor grad kontantøkonomi, og derfor ikke mistenkelig at det tas ut penger i kontanter. Når det er tatt ut betydelige beløp som det ikke er redegjort for eller fremlagt dokumentasjon for, kan det indikere at det har foregått misligheter, men det kan like gjerne være underslag eller bedrageri fra NE s og KA s og Mremas side rettet mot NO.

Retten bemerker at denne ideen bygger på at NE og KA har samarbeidet om å føre NO bak lyset, at de bare har diktet opp at de inngikk en korrupsjonsavtale med ansatte i DAWASA, og at de har laget fingerte budsjetter og regnskaper og har ført en utstrakt e-post- korrespondanse med NO s medarbeidere, og at de stadig på møter har tatt opp helt oppdiktede utbetalinger. Retten har ingen tro på det. Alt som er dokumentert rundt utbetaling av CE – med e-poster, møtereferater, budsjetter, regnskaper, bankbilag, sjekker, kvitteringer osv. er konsistent og gir et overbevisende helhetsbilde.

Harald B. Gløersen har forklart fra den interne granskningen at da han besøkte prosjekt- kontoret og gjennomgikk dokumentene der, fremkom det at DAWASA hadde betalt fakturaene mye fortere enn vanlig. Det var påfallende.

Stein Røed har forklart at han var på prosjektkontoret i Dar es Salam sammen med divisjonsdirektør Øie etter at Verdensbanken hadde innledet sin undersøkelse mot JV’et. Utbetalingene av CE var stanset. Røed sier at Machumo dukket opp på prosjektkontoret og ba om å få snakke med noen i JV’et. Røed var bekymret for at han skulle spørre om penger. Røed fikk instruks fra Øie om å si til Machumo at han ikke hadde fullmakt til å utbetale noe, og at Machumo måtte snakke med Øye. Røed gikk ned og snakket med Machumo, som ganske riktig sa ”Vi skal jo ha penger. ” Machumo ønsket ikke å snakke med Øie om dette.

Leif Øie bekreftet i sin forklaring at han fikk opplyst at Machumo hadde henvist til en avtale med JV’et om at de (personer i DAWASA) skulle ha penger.

Retten tror ikke at innkjøpsleder Machumo kom bare på egne vegne. Dette opptrinnet bekrefter alt det man har hørt om CE– utbetalingene fra før. Pengene gikk til ansatte i

DAWASA.

Det er ingen faktiske holdepunkter for at underslag har funnet sted. Hypotesen om at NE og KA skal ha diktet opp et eventyr om bestikkelser, og laget så mye møter og dokumenter og e-post rundt det, fremstår som for fantasifull. Ved å produsere så mye bevis mot seg selv, risikerte de både strafforfølgning og et skadet omdømme. NE og KA kunne skaffet seg ekstramidler fra DAWASA- engasjementet på en enklere og mindre risikabel måte, - for eksempel gjennom overfakturering eller ved å kreve dekning av eget forarbeid til kontrakten med DAWASA. Retten anser at den tvilen forsvarerne påberoper på dette punktet bare er teoretisk.

Straffutmålingen:

Generelle bemerkninger:

Saken gjelder medvirkning til utbetaling av bestikkelser til utenlandske offentlige tjenestemenn. Korrupsjon er et stort samfunnsproblem i mange land i Afrika, herunder Tanzania. Korrupsjon er generelt sett et hinder for en effektiv utnyttelsen av samfunns- ressursene, økonomisk utvikling, rettferdig fordeling av ressursene og demokratisk styring. Det fører også til konkurransevridning bedrifter imellom.

Det vises til Høyesterets dom HR-2000-356, der det uttales; ”Korrupsjon er en forbrytelse av sterkt samfunnsskadelig karakter. Dette og det omfang korrupsjon har internasjonalt, er bakgrunnen for de mange resolusjoner og konvensjoner som aktor har vist til. For korrupsjon innen næringslivet er det et spesielt moment at det vil kunne hindre rasjonalisering og effektivisering. De avhengighetsforhold som oppstår i forbindelse med korrupsjon, kan gi grunnlag for utpressing og annen kriminalitet som kan gi skadevirkninger langt utover de som direkte ville følge av bestikkelsen. Karakteristisk for korrupsjon er at den foregår svært fordekt, med utvisning av stor oppfinnsomhet når det gjelder å skjule hva som foregår. Oppdagelsesrisikoen vil generelt være liten. Det er vanskelig å ta forholdsregler mot at ansatte tar imot bestikkelser. For arbeidsgiveren vil følgene kunne være direkte økonomisk tap, men også tap av tillit i markedet dersom korrupsjon avdekkes, eller det oppstår mistanke om slike forhold.”

Alvoret i disse reelle hensyn avspeiles i lovens strafferammer. Etter straffeloven § 276a er straffen bøter eller fengsel i inntil 3 år. For grov korrupsjon etter § 276b er strafferammen fengsel inntil 10 år.

De tre personlig tiltalte dømmes for medvirkning til grov korrupsjon, idet retten særlig har lagt vekt på at handlingen er forøvd ovenfor offentlige tjenestemenn. Det legges også vekt på at det er utbetalt et stort beløp, - til sammen ca 700.000 kr. over en periode på mer enn 2 ½ år. Røed var ansvarlig for hele beløpet, - de to andre for deler av det.

Ved straffutmålingen etter § 276b må det likevel tas i betraktning at utbetalingen av bestikkelsene ikke har gitt noen av de tre personlig tiltalte noen økonomisk fordel. Det er heller ikke ført bevis for at NO har hatt noen betydelig økonomisk fordel ved det. Det er ikke noe som tilsier at byggelederprosjektet ikke er blitt gjennomført på en meget

kompetent måte av NO s ingeniører, som har utført oppdraget på lave rater. Det er ikke registrert uriktige regnskapsopplysninger eller utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon.

Gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen kan leses slik at NO eller ansatte i NO ved inngåelsen av kontrakten med DAWASA den 31.07.03 forutsatte at ansatte i DAWASA skulle få en andel av kontraktssummen. Retten vet ikke om det noen gang har vært Økokrims oppfatning, men det er i alle fall ikke anført noe slikt under hovedforhandlingen. Det er ingen grunn til å tro at noe slikt var forutsatt fra NO s side ved kontraktinngåelsen. Domfellelsen gjelder medvirkning til etterfølgende utbetalinger.

Om straffenivået er det tidligere uttalt i rettspraksis at straffen må settes høyere enn for befatning med tilsvarende beløp ved underslag og ved økonomisk utroskap. Strafferammen for grov korrupsjon etter straffeloven § 276b ble hevet fra fengsel i 6 år til fengsel i 10 år i 2003. Høyesterett har uttalt at det er grunnlag for en viss skjerpelse av det generelle straffenivået.

Den personlige belastning ved straffesaken, kan i seg selv ikke tillegges noen vekt. Tidsforløpet kan derimot få betydning. Det straffbare forhold ble begått i perioden desember 2003 til juli 2006, altså for 5 - 8 år siden. At det er gått lang tid siden det straffbare forhold, får normalt ikke betydning i en stor og komplisert straffesak som krever en omfattende etterforskning, gjerne i flere land.

Spesielt i vår sak er likevel at det var bedriften selv som anmeldte forholdet til Økokrim. Forut for anmeldelsen var det gjennomført en intern og en ekstern granskning med gjennom-gang av regnskaper og korrespondanse og avhør av ansatte. Da forholdet ble anmeldt til Økokrim den 23.05.07 var antakelig sakens vesentligste faktum allerede klarlagt. Tiltale ble tatt ut den 16.11.09. Saken ble berammet til 07.02.11, men utsatt til den 09.05.11 uten at det kunne legges noen av de tiltalte til last.

Retten anser at tidsforløpet siden anmeldelsen må tillegges vekt i formildende retning. De tiltalte har gjennom 4 år etter anmeldelsen ikke bare levd med usikkerheten knyttet til egen situasjon, men også frykten for hvilken konsekvens saken kunne få for bedriften og kollegaene som selv ikke hadde hatt noen befatning med saken.

Stein Røed:

Stein Røed dømmes for medvirket til utbetaling av 109.000 USD til ansatte i DAWASA i perioden 2003 – 2006. Det tilsvarer ca 700.000 kr. i pengeverdien på den tiden.

Røed medvirket for det første gjennom de beslutninger som ble tatt i JV-styret om utbetaling av CE, hvor han ikke tok dissens. Dernest har han vært direkte involvert i overføringene til William Mrema gjennom sin kontakt med regnskapsavdelingen i NO (Lier og Våge) og med Project Manager (Svien) som hadde bankfullmaktene.

Stein Røed dømmes for å ha medvirket til å forsyne William Mrema med likvider som Røed innså at mest sannsynlig ble utbetalt til ansatte i DAWASA. Hvordan disse utgiftene skulle foredeles internt i JV-et senere, er av underordnet betydning. Utbetalingene ble stående i regnskapet som lån til William Mrema.

Retten legger til grunn at det var de to andre JV- partnerne som var hovedmenn i saken. Stein Røed har bare et medvirkeransvar til utbetalingene. Det er et vesentlig moment ved straff-utmålingen at Røed verken var involvert i -, eller kjente til inngåelsen av avtalen med de ansatte i DAWASA om at de skulle ha en andel av JV- partnernes vederlag. Dette var en avtale han først ble gjort kjent med etter at den var inngått.

Han fikk vite om korrupsjonsavtalen av NE den 20.10.03. Byggelederkontrakten med DAWASA var inngått tre måneder tidligere, - den 31.07, og prosjektet hadde startet opp den 01.09.03 og personalressursene i NO var disponert. Det må være riktig å si at NO ble lurt inn i dette prosjektet på falske premisser.

Men da han fikk vite om dette den 20.10.03, skulle han straks ha varslet internt i NO og sørget for å undersøke nærmere hva dette var, og sikre at ingen utbetalinger ble gjort av JV- midler til ansatte i DAWASA verken da eller i fremtiden.

Røed forklarer at han lot være å informere divisjonsdirektør Øie fordi Øie var helt ny som avdelingsdirektør og ikke hadde utenlandserfaring. Retten forstår det slik at Røed har sett det som sin oppgave å ta avgjørelsene alene i forhold til JV’et.

Røed forklarte seg om sin motivasjon i politiavhør den 31.03.09 (dialogutskriften). Han ”ville prøve å holde Norconsult mest mulig unna dette her, og samtidig la de ( NE og KA ) holde på med hva de hadde avtalt. ………….. og vi ville prøve å gjennomføre prosjektet å bli ferdige med disse folkene og dette samarbeidet som jo viste seg bare å bli verre og verre.” Han fryktet at hvis han hadde ”tatt action” slik at saken ble offentlig kjent, ville det skadet Norconsults posisjon.

Ettersom partene (i JV-avtalen av 31.10.03) avtalte at NO skulle opprette og administrere JV-kontoen, var det ikke mulig for Røed å holde NO utenfor disse utbetalingene, uten å stanse pengestrømmen til CE utbetalinger.

Nåværende divisjonsdirektør Tom Baade – Mathiesen overtok som seksjonsleder etter Røed, og forklarer at Røed hadde arbeidet lhardt for NO i mange år, og hadde tatt mye ansvar. Han var en av NO ’ s aller dyktigste til å styre store prosjekter.

Tidligere divisjonsdirektør Alf Erland Oppheim var Stein Røeds overordnede i NO til utgangen av april 2003. Han kjente ham som seksjonsleder i flere år, og karakteriserer ham som en usedvanlig dyktig ingeniør, og en grei og ryddig person.

Øie forklarer at da Verdensbanken hadde hatt møte med Røed, rapporterte Røed til ham at det kunne være en uregelmessig pengeflyt i JV’et som endte opp hos ansatte i DAWASA. Han fortalte at han på et av de føste JV-møtene hadde fått informasjon om at penger skulle gå til DAWASA- ansatte. Han fortalte at noen dokumenter var tatt ut før Verdensbanken fikk kopimapper. Både Øie og administrerende direktør John Nyheim reagerte sterkt på det de fikk høre, og på at de ikke hadde fått vite noe om dette før. Øie oppfatter det som har skjedd som utslag av misforstått loyalitet. Røed har en veldig sterk loyalitet til NO , og har forsøkt å ivareta NO s interesser. Det ”bikket over” på gal side.

Retten forstår det slik at Røed har latt seg dra inn i korrupsjonssaken av NE og KA, og at han ikke har kommet ut av det igjen når første skritt var tatt. Han valgte å la dette utvikle seg uten å søke støtte hos noen i ledelsen.

Røed har ikke tilstått straffeskyld, men han har avgitt utfyllende politiforklaringer, og bidratt til sakens opplysning på vesentlige punkter, - spesielt ved at han har fortalt at han fikk vite av NE i første JV-møte den 20.10.03 om at han og KA hadde inngått en avtale for å få kontrakten med DAWASA.

Røed har ikke hatt noen personlig vinning ved sin medvirkning til det straffbare forhold.

Aktor har nedlagt påstand om at Stein Røed dømmes til en straff av fengsel i 6 måneder. Forsvareren anmoder retten å vurdere om straffen kan gjøres betinget.

Retten er kommet til at straffen bør settes til fengsel i 6 måneder, men slik at to måneder gjøres betinget. Det beløp Røed dømmes for medvirkning til utbetaling av, er betydelig lavere enn beløpet i tiltalen.

Øivind Lier:

Øivid Lier dømmes for å ha medvirket til utbetaling av i alt 49.000 USD til ansatte i DAWASA i 2005 og 2006, dvs. ca halvparten av det beløpet Stein Røed er dømt for å ha hatt befatning med.

Lier har formidlet betalingsinstrukser fra JV-styret via Reidun Morka til Ingebrigt Våge som hadde bankfullmakten i regnskapsavdelingen. Å formidle betalingsinstrukser hadde ikke noe med Liers regnskapsfunksjon i NO eller JV’et å gjøre. Han har likevel ved 4 anledninger valgt å formidle utbetalingsinstrukser på oppfordring fra NE og Røed.

Det er ikke straffriende at Lier ikke hadde noen avgjørelsesmyndighet verken i JV’et eller NO mht. hvilke utbetalinger som skulle gjøres fra JV’et. Den som gir praktisk hjelp i form av formidling av instrukser rammes også. At han hadde en fullstendig underordnet rolle i forbindelse med utbetalingsinstruksene, må derimot få vesentlig betydning ved straffutmålingen.

NO s Controller utland, Harald B. Gløersen forklarer fra den interne granskingen i NO, at det fremkom at Øivind Lier hadde en svært krevende oppgave med å få det regnskapsmessige på plass i DAWASA- prosjektet, og at han hadde meget begrenset tid til rådighet. Liers helse var redusert, men han gjorde likevel et formidabelt opprydningsarbeid m.h.t. å etablere økonomi- og regnskapsrutiner på prosjektet. Han hadde veldig god orden i sin dokumentasjon. Det var i hans mapper at spreadsheetet lå, og Gløersen har karakterisert funnet av det som et gjennom-brudd i granskningen.

Lier har aktivt forhindret at utbetalingene av CE ble kamuflert ved hjelp av tvilsomme fakturaer for leveranser til JV’et. De utbetalte beløpene ble stående i regnskapet som lån til William Mrema, ettersom han og KA ikke kunne fremlegge noen dokumentasjon på utbetalingene. Lier påpekte dette mange ganger i sine regnskapsrapporter. Dette har også bidratt vesentlig til sakens opplysning.

Lier har ikke erkjent straffeskyld etter tiltalen, men har forklart seg utfyllende til politiet og for retten.

Retten finner at straffen bør settes til fengsel i 60 dager som gjøres betinget med en prøvetid på to år.

Egil Svien:

Egil Svien dømmes for å ha medvirket til utbetaling av til sammen 26.000 USD til ansatte i DAWASA, eller ca. 180.000 kr. etter pengeverdien på den tiden.

På instruks fra JV-styret v/ NE og Røed skrev han ut to sjekker til William Mrema fra prosjektkontoen i Tanzania i 2006. Retten legger til grunn som bevist at Svien var klar over at disse pengene mest sannsynlig gikk til ansatte i DAWASA, og at det var en utilbørlig fordel som de fikk i anledning sin stilling.

Ved straffutmålingen tar retten hensyn til at Svien hadde en mer underordnet stilling enn Røed, som var medlem av styret i JV’et og var med på å treffe beslutningen. Sviens forhold skjedde over et vesentlig kortere tidsrom og gjaldt et vesentlig mindre beløp.

Retten forstår e-postene slik at Svien trodde dette var midler som ble utbetalt for at JV’et raskere skulle få den betaling JV’et til enhver tid hadde krav på. Prosjektkontoret led under mangelen på likviditet, og Svien fokuserte på den tekniske gjennomføringen av prosjektet. Han advarte sterkt mot at JV’et skulle prøve å få noe mer ut av CE- pengene. Han hadde ikke noe kjennskap til at det var inngått en avtale med ansatte i DAWASA for å få kontrakten. Da han etter at Verdensbanken innledet sin granskning fikk se spreadsheetet, og forsto hva som hadde skjedd, reagerte han sterkt emosjonelt på at Røed ikke hadde informert ham.

Harald B. Gløersen forklarer fra den interne granskingen at det fremkom at Svien hadde skrevet under de to sjekkene etter press fra NE , og at Svien gjorde dette svært motstrebende. Gløersen er helt overbevist om at Svien har rett når han sier at han ville ordne opp i dette internt i NO , hvis det var kommet en ny betalingsinstruks, men at saken ”sprakk” før Svien fikk rapportert saken linjevei.

Retten finner at straffen bør settes til fengsel i 90 dager som gjøres betinget med en prøvetid på to år.

Straffansvar for NO

Straffbarhetsvilkårene

Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen, jf straffeloven § 48a første ledd. Det er altså to grunnleggende vilkår for straffbarhet: For det første må et straffebud objektivt sett være overtrådt, og for det andre må den som begikk overtredelsen ha handlet på vegne av foretaket.

Retten har funnet bevist at straffeloven § 276 a og 276 b er overtrådt. Det vises til rettens merknader under skyldspørsmålet i forhold til de tre personlig tiltalte.

Spørsmålet er da om Stein Røed, Øivind Lier og Egil Svien handlet på vegne av NO da de begikk overtredelsene. For at foretaket skal kunne straffes, må det være en rimelig funksjonell tilknytning mellom arbeidsforholdet og den straffbare handling. I dette ligger det et krav om at handlingen må ligge innenfor det påregnelige ved utførelsen av de oppgavene som tilligger stillingen. Helt private disposisjoner uten sammenheng med utførelsen av tjenesten, kan ikke føre til straffansvar for selskapet.

”En sentral begrensning i erstatningsretten er at arbeidsgiveransvaret ikke omfatter « skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet », jf skadeserstatnings-loven § 2-1. En liknende begrensning bør gjelde for et foretaks straffansvar. Lovovertredelser som bærer et klart preg av illojalitet mot foretaket, er ikke begått « på vegne av » foretaket. Noen ansatte dumper for eksempel farlig industriavfall på en måte som strider mot den instruksen de har fått. Men instruksbrudd fritar bare for ansvar hvis foretaket ikke kunne ha forutsett at instruksen ville bli brutt”, jf jf Ot.prp. nr. 27 (1990-91) side 25 sp. 1.

Det at en arbeidstaker har overtrådt et straffebud, anses ikke i seg selv som illojalitet mot egen bedrift. De tre personlig tiltalte har gjennom sin medvirkning til utbetalingene handlet mot NO s etiske regel om å ”opptre ærlig og redelig i alle forhold”, men det kan ikke forhindre at de anses å ha handlet på vegne av NO .

Det vises til dommen i Rt-1993-459, hvor en ansatt sjåfør som hadde brutt instruksen om å tollklarere varer ved grensepasseringen, likevel ble ansett for å ha handlet på vegne av selskapet, da man ikke hadde å gjøre med et slikt utpreget illojalt forhold at handlingen falt utenfor. Saken gjaldt det tilsvarende kriteriet ved inndragning etter straffeloven § 36, og det ble vist til forarbeidene til § 48a. Høyesterett kom likevel til at inndragning hos selskapet ikke burde finne sted, fordi selskapet hadde gjort alt det kunne for å sikre korrekt behandling ved å utlevere ferdig utfylte tollpapirer til sjåføren og gi instruks om hvordan tollklareringen skulle skje.

Det vises også til dommen i Rt-2007-1684 der en ansatt i et firma som drev installasjon og service av kjøleanlegg, forårsaket omfattende fiskedød i elv ved at han tømte ut et fat med ammoniakkholdig vann. Høyesterett fant at det forelå manglende retningslinjer, opplæring og internkontroll og dømte firmaet til foretaksstraff. Den ansatte var kjent med at ammoniakk var giftig, og instruksen som sa at ammoniakk under ingen omstendigheter må ledes i sluk eller ut i vassdrag. Men instruksen ga ingen angivelse av konkrete håndteringsrutiner. Foretaket kunne gjort mer ved å angi konkrete håndteringsmåter i instruksen.

Tingretten kan ikke se at Røed, Lier og Svien har gått utenfor det NO kunne påregne under sin utøvelse av tjenesten i Tanzania, som er et land med svært mye korrupsjon. Det var en typisk risiko ved å drive virksomhet i dette området knyttet opp mot entreprenørvirksomhet og offentlig virksomhet. Her hadde NO også innledet et samarbeid med to selskaper man

hadde svært liten erfaring med fra før, og som man bare hadde overfladiske opplysninger om. Disse fikk en ledende posisjon i JV’et, med de muligheter det innebar for å vikle NO inn i uønskede situasjoner.

NO s firmahåndbok hadde et kapittel med overskriften ”Idegrunnlag og fundamentale prinsipper, Mål og verdier i Norconsult AS”, hvorfra hitsettes: ”Norconsult er et uavhengig selskap og våre anbefalinger og råd skal være ”uhildete”, dvs. ikke påvirket av andre interesser. Vi skal opptre ærlig og redelig i alle forhold, til beste for våre kunder og oss selv. Dette inkluderer forhold som taushetsplikt og et profesjonelt forhold til media. Dersom vår faglige integritet kommer i konflikt med kundens holdninger, skal saken tas åpent opp med kunden, etter en forutgående intern rådslagning. Vårt langsiktige perspektiv innebærer at beslutninger som skal tas, skal være til firmaets beste på sikt, og at vi opererer innen en ramme som er samfunnsnyttig. Dette krever etiske vurderinger av oppdrag vi påtar oss, markeder vi opererer i og fremgangsmåter vi benytter, og det stiller krav til den enkeltes integritet og dømmekraft.”

Røed, Lier og Svien var vel kjent med at NO ikke skulle involveres i noen form for korrupsjon, og når det gjaldt Røed ble NO s etiske retningslinjer supplert av den anti- korrupsjonserklæringen han skrev under i tilbudsfasen. Korrupsjonsproblematikken var også omhandlet i byggelederkontrakten med DAWASA.

Tingretten anser likevel at NO ikke hadde gjort det man kunne for å forhindre medvirkning til korrupsjon. Korrupsjon burde vært tatt opp eksplisitt i de etiske retningslinjene, og det burde vært utarbeide konkrete retningslinjer for håndtering av korrupsjonsspørsmål, herunder rapporteringsrutiner. I den sammenheng er det viktig å vekte målsettinger mot hverandre, og bevisstgjøre de dilemmaer og vanskelige situasjoner man kan komme opp i. Den enkelte medarbeider bør heller ikke være alene om å håndtere en slik situasjon når den oppstår, men ha plikt til å ta den opp linjevei. Det er behov for jevnlig innskjerping og oppfriskning av rutiner, spesielt for medarbeidere som arbeider i land som er sterkt korrupsjonsutsatte. Med de kompetente og lojale medarbeiderne NO hadde på prosjektet, er det grunn til å tro at overtredelsen kunne vært forhindret med slike forbyggende tiltak fra ledelsen.

Forsvarerne til NO gjør gjeldende at Røed, Lier og Svien har handlet på vegne av JV’et og at et eventuelt straffansvar bør rettes mot det.

Tingretten anser at de tre har handlet på vegne av NO . De var ansatt i NO og fikk sin lønn derfra. Røed og Lier hadde som oppgave å ivareta NO s interesser i JV’et. I rollen som PM koordinert og ledet Svien NO ’ s medarbeidere som var ”utleid” til DAWASA. NO hadde instruksjons- og kontrollmyndighet over dem i utførelsen av arbeidet for JV’et. De forhold de tre tiltalte er dømt for ble begått i nær tilknytning til de arbeidsoppgavene de hadde i NO som de også utført på prosjektet og i JV’et.

De var motivert av å ivareta NO s interesser. Retten forstår Røeds politiforklaring slik at han var redd NO s stilling kunne bli skadet hvis han røpet at det var planlagt/ pågikk korrupsjon. Han har ikke konkretisert det, men det ligger nær å anta at han fryktet konflikt med ledelsen i DAWASA. Å ”ta action” var også risikabelt for NO, fordi han anså at han

ikke hadde håndfaste bevis mot samarbeidspartnerne, herunder for om pengene faktisk ble utbetalt til ansatte i DAWASA.

De tre har samtidig handlet på vegne av JV’et, og et JV kan under visse omstendigheter undergis straffansvar. Joint ventures som innebærer et samarbeid av større omfang i lengre tid, faller vanligvis inn under selskapsloven og kan i slike tilfeller undergis straffansvar. Er samarbeidet av mer kortvarig karakter, må straffansvar ilegges den enkelte deltaker, jf Ot.prp. nr. 27 (1990-91) side 25 sp. 1.

JV’et i vår sak var et saklig avgrenset og tidsbestemt samarbeid. Det var ikke noe stort prosjekt. Inntektene fra virksomheten ble umiddelbart fordelt mellom partnerne.

Straffansvar mot JV’et er i praksis illusorisk i vår sak. De to andre deltakerne var utenlandske selskaper, og lederne NE og KA er utenfor praktisk rekkevidde for norsk jurisdiksjon. Et av formålene med å innføre foretaksstraff var å hindre ansvars- pulverisering. Hvis selskaper skal kunne fraskrive seg strafferettslig ansvar gjennom å etablere et tidsbegrenset JV, ville straffansvar for medvirkning til korrupsjon vanskelig kunne håndheves. Retten anser NO som det naturlige ansvarssubjekt i dette tilfellet.

Retten finner etter dette at grunnvilkårene for foretaksstraff mot NO er til stede etter strl. § 48a første ledd.

Kan-skjønnet:

Når grunnvilkårene for straff etter § 48 a er oppfylt, har retten en skjønnsmessig adgang til å avgjøre om foretaksstraff skal idømmes. Selv om vilkårene er oppfylt, bør foretaksstraff ikke ”anvendes i andre tilfeller enn hvor dette anses hensiktsmessig”, jf Innst. O nr. 55 (1990-91) side 3. Det er således ingen presumsjon for ansvar og retten må foreta en ”bred skjønnsmessig vurdering”, jf Rt-2008-996. Straffeloven § 48 b inneholder retningslinjer for denne vurderingen, og bestemmelsen lyder:

Ved avgjørelsen av om straff skal ilegges et foretak etter § 48 a, og ved utmålingen av straffen overfor foretaket skal det særlig tas hensyn til

a) straffens preventive virkning, b) overtredelsens grovhet, c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, d) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser, e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen, f) foretakets økonomiske evne,

g) om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff.

Retten legger til grunn at det foreligger grov korrupsjon, og viser til sine ”generelle bemerkninger”. Det bør nevnes i den forbindelse at skadevirkningene først og fremst ligger i at bestikkelsene har bidratt til å opprettholde en korrupsjonskultur.

Det kan ikke leges til grunn at DAWASA er blitt skadelidende ved at man har måttet betale mer for byggelederkontrakten eller har fått dårligere teknisk bistand enn det som ellers ville vært tilfelle. Verdensbanken ønsket da også at NO skulle fullføre sitt arbeid på prosjektet, og har etter det som er fremkommet beklaget at NO har valgt å nedlegge sitt datterselskap i Tanzania. Selve kontraktsarbeidet og ledelsen av byggelederprosjektet er utført med høy kompetanse og høy etisk standard.

Når det gjelder kriteriet i § 48b bokstav d og e legger retten til grunn at de tre persolig tiltalte har begått overtredelsen for å fremme NO s interesser, men retten kan ikke se at NO har hatt -, eller kunne ha oppnådd noen vesentlig fordel ved overtredelsen.

Straffens preventive virkning, kan anføres til fordel for foretaksstraff, som alltid, men retten stiller spørsmålstegn ved behovet for å ”statuere et eksempel” i det retten oppfatter som en på flere måter atypisk korrupsjonssak. NO har ikke medvirket til inngåelsene av korrupsjonsavtalen, og er blitt forledet til å delta i JV’et av partnerne som har vært hovedmenn i saken.

Et vesentlig punkt ved vurderingen er om NO kunne ha forebygget overtredelsen. Retten har besvart det bekreftende, og viser til det som er sagt under ”Straffbarhetsvilkårene”. Tingetten anser at NO kan kritiseres på dette punkt. Her bør det etter rettens oppfatning trekkes en grense mellom det kritikkverdige og det som må føre til ileggelse av straffansvar. Grensen bør trekkes under hensyntaken til handlingssituasjonen, herunder den alminnelige bevissthet på området omkring behovet for tiltak. Rt. 2007-1684 (amoniakkdommen) viser at det skal gjelde en streng norm. Saken gjaldt forurensning i 2005. På det tidspunkt hadde behovet for miljøvern vært høyt fremme i den offentlige bevissthet i mer enn 10 år, - spesielt når det gjaldt håndteringen av giftige kjemikalier, ikke minst opp mot vassdrag. Det var ingen som ikke var kjent med at bedriftene måtte utvise stor aktsomhet og ha gode rutiner for å sikre seg mot utslipp.

Den alminnelige bevissthet omkring de samfunnsmessige skadevirkningene av korrupsjon og næringslivets forpliktelse til å motvirke korrupsjon har vært gradvis økende siden slutten av 1990-tallet.

Dagens korrupsjonsbestemmelser i straffeloven § 276 a og 276 b ble gjort gjeldende fra den 07.04.2003. Med disse bestemmelsene fikk vi en alminnelig korrupsjonslov som rammet både den som gir – eller tilbyr - , og den som krever -, eller mottar en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag . Bestemmelsen gjelder i privat og offentlig virksomhet, både i Norge og utlandet.

Medvirkning til korrupsjon ble tidligere straffet med hjemmel i straffeloven § 128. Bestemmelsen fikk et tillegg med virkning fra 01.01.99 som innebar at den også rammet bestikkelser av offentlige tjenestemenn i utlandet. Tillegget kom etter at Norge hadde

ratifisert OECD-konvensjonen av 21. november 1997 om motarbeidelse av bestikkelse av utenlandske tjenestemenn i internasjonale forretningsforhold. Frem til midten av 1990- tallet hadde norske bedrifter adgang til å fradragsføre utgifter til ”smøring” i utlandet med virkning for beskatningen.

Slike forhold som saken gjelder har altså vært straffbare siden 1999. I forhold til spørsmålet om foretaksstraff skal anvendes etter straffeloven § 48 b, må det imidlertid utøves et skjønn. Ved denne vurderingen må det være relevant at bedriftene har trengt en viss tid til å orientere seg for å få på plass retningslinjer, rapporteringsrutiner, opplærings- programmer og kvalitetssikringssystemer med sikte på å motvirke korrupsjon.

NO er en stor organisasjon, med en ”flat” organisering med liten administrasjon. Der bedriften ikke har noen tung juridisk avdeling, blir behovet for rådgivning ivaretatt eksternt. Medlemskap i en interesseorganisasjon kan være av betydning her. NHO var tidlig ute med veiledning til sine medlemmer idet man i år 2000 ga ut det grundige temaheftet ”Standpunkt korrupsjon”. NO er eiet av de ansatte og ikke medlem av NHO, men av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Så vidt vites hadde ikke RIF gitt ut noe tilsvarende informasjons-materiell rettet mot korrupsjon.

Vi har også sett at staten har trengt noe tid til å utarbeide sine etiske retningslinjer på området. Moderniseringsdepartementet avga ”Etiske retningslinjer for statstjensten” den 07.09.05 der også korrupsjon er omhandlet, - bl.a. i form av rapporteringsplikt. Statstjenestemenn kan bli utsatt for bestikkelser nasjonalt, og Norge har gjennom sitt bistandssamarbeid en omfattende virksomhet i land som er korrupsjonsutsatte.

Når det gjelder manglende forebygging, kan det nevnes at det på NO s side har vært et sammenfall av uheldige omstendigheter. NO hadde frem til 2003 en egen divisjon for utenlandsprosjekter. Oppgavene til denne divisjonen ble fra januar 2003 fordelt på de ulike fagavdelingene med den følge at man ikke lenger hadde noen sentral kompetanse- og kontrollenhet for utenlandsprosjektene. Det måtte nødvendigvis ta noe tid før man klarte å bygge opp tilsvarende i fagavdelingene. For den avdelingen DAWASA-prosjektet hørte under – Miljø, vann og sikerhet – kom i tillegg at den ble omorganisert og fikk ny divisjonsdirektør fra 01.05.03. Dette kom i en kritisk periode for etableringen av DAWASA-prosjektet. Det medvirket i følge Stein Røed til at han ikke rapporterte linjevei slik han burde.

Ved helhetsvurderingen etter § 48b mener tingretten at man også bør ta hensyn til at ingen i de tre ledelsesnivåene i NO , - administrerende direktør, divisjonsdirektør, eller seksjonsleder kjente til utbetalingene av penger til de ansatte i DAWASA. Da saken ble kjent for ledelsen i NO, viste man straks evne og vilje til å trenge til bunns i sakens faktum gjennom å iverksatte to granskninger. NO anmeldte selv saken til Økokrim, og stilte all dokumentasjon man hadde til disposisjon for etterforskningen. Ved anmeldelsen var saken riktignok i ferd med å bli kjent i media, men det hadde vel sammenheng med at NO hadde valgt å granske saken og styrebehandle den.

Etter straffeloven § 48b bokstav g, kan det legges vekt på om noen enkeltperson blir ilagt straff. Formålet med foretaksstraffen er å hindre ansvarspulverisering.

NO s forsvarere anfører at det må hensyntas at en domfellelse av selskapet kan få dramatiske konsekvenser for NO i forhold til mulighetene for offentlige oppdrag. Etter

forskrift om offentlige anskaffelser § 11-10 skal et selskap som er dømt for korrupsjon, utestenges fra offentlige oppdrag uten skjønnsmessig vurdering og uten tidsbegrensing. Selskapet som har milliardomsetning, og kan miste halvparten av sin omsetning med tap av hundrevis av arbeidsplasser til følge.

Aktoratet har ikke bestridt at risikoen for en slik reaksjon utenom straffesaken kan tillegges vekt, men anfører at det ikke kan få avgjørende betydning, ettersom NO i så fall blir stående helt uten noen reaksjon.

Retten legger en viss vekt på muligheten for total utestengelse, som i dette tilfelle vil fremstå som nokså urimelig. Forskriften selv inneholder ingen unntak, reservasjoner eller tids-begrensninger. En slik utestengelse har et udefinert omfang. Man vet ikke hvor lenge en eventuell utestengelse vil vare, eller hva bedriften må gjøre for å komme tilbake.

Retten anser saken som et vanskelig grensetilfelle. NO kan kritiseres for å ha kommet for sent inn med tilstrekkelige korrupsjonsforebyggende tiltak, men det foreligger også hensyn av vekt som taler mot foretaksstraff. Retten er etter en totalvurdering kommet til at foretaksstraff ikke bør idømmes.

Saksomkostninger

er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene heller ikke.

Dommen er enstemmig.

DOMSSLUTNING

1. Stein Røed født 16.05.1951 dømmes for overtredelse av straffelovens § 276 a første ledd bokstav b jf. § 276 b til en straff av straff av fengsel i 6 – seks – måneder. Fullbyrdelsen av 60 – seksti – dager av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.
2. Øivind Lier, født 31.10.1948, dømmes for overtredelse av straffelovens § 276 a første ledd bokstav b jf. § 276 b til en straff av fengsel i 60 – seksti – dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.
3. Egil Svien født 12.08.1947 dømmes for overtredelse av straffeloven § 276 a første ledd bokstav b jf. § 276 b til en straff av fengsel i 90 – niti – dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.
4. Norconsult AS frifinnes

Retten hevet

Hallvard G. Johnsen

Ivar Wilhelm Weidal Nils Thomas Dannevig

Forkynning

Den 15.07.2011 ble dommen forkynt for Øivind Lier og Egil Svien og partrepresentanten til Norconsult AS, Andreas F. Halvorsen med forsvarere til stede. De ble orientert om adgangen til å anke dommen, frist og framgangsmåte.

Etter konferanse med sin forsvarer erklærte tiltalte nr. 2, Øivind Lier at han tok betenkningstid.

Etter konferanse med sin forsvarer erklærte tiltalte nr. 3, Egil Svien at han tok betenkningstid.

Andreas F. Halvorsen erklærte på vegne av Norconsult AS at selskapet vedtar dommen.

Postforkynning

Dommen postforkynnes for Stein Røed. Mottakskvittering vil bli ettersendt til aktor i saken. Dersom mottakskvittering ikke er innsendt retten innen en uke etter angitt forkynningstidspunkt, vil dommen bli sendt politiet ved aktor for forkynning ved stevnevitne. Vedlagt dommen følger ”Rettledning til domfelte”, opplysning om når dommen anses forkynt og opplysning om ankefrist.

Hallvard G. Johnsen Tingrettsdommer

RETTLEDNING TIL DOMFELTE I TINGRETTEN

Anke over tingrettens dom Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. Anke over en dom i tingretten må settes fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt. Domfelte må innen samme frist angi om det begjæres ny behandling av rettskrav pådømt til fordel for fornærmede eller andre, slik som nevnt i straffeprosessloven § 3.

Hvis du mener at skyldkravene for straff ikke er oppfylt, kan du anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Du kan også anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straff eller annen rettsfølge, og over feil ved saksbehandlingen.

Lagmannsretten kan nekte å behandle anken hvis retten finner det klart at den ikke vil føre frem. Hvis saken gjelder en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, vil anken bare kunne nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir fremmet. I saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått eller det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning, eller tap av retten til å føre motorvogn, kan anken bare fremmes dersom særlige grunner taler for det.

Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere.

I ankeerklæringen må nevnes:

• den dom som ankes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den omfatter avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon
• om anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge
• når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes
• om det begjæres ny behandling av rettskrav til fordel for fornærmede eller andre, som nevnt i straffeprosessloven § 3

Ved begjæring om ny behandling av krav som nevnt i straffeprosessloven § 3, må det angis:

• om den gjelder hele avgjørelsen
• det resultat som kreves
• de feil som gjøres gjeldende
• den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil
• de bevis som vil bli ført

Videre bør nevnes:

• nye bevis som påberopes
• den endring som ønskes
• ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på

Du kan sette fram ankeerklæringen skriftlig eller muntlig for den tingretten som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør erklære anke, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive ankeerklæringen hos tingretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. I alle tilfelle må du selv underskrive ankeerklæringen.

Begjæring om ny behandling i tingretten Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under hovedforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må settes frem for tingretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt.

Fengselsstraff Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunktet for soningen av denne, må du henvende deg til politiet. Du vil få pålegg av politiet om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen.

Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for

begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes.

Samfunnsstraff Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i frihet i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes.

Bot Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens Innkrevingssentral ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones.