Borgarting: tilleggsvederlag i fastpriskontrakt for prosjektering

BORGARTING LAGMANNSRETT

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse Avsagt: 27.04.2010

Saksnr.: 09-127031ASD-BORG/03

Dommer: Lagdommer Fredrik Charlo Borchsenius Lagdommer Hedda Remen Sorenskriver Rolf Ytrehus

Meddommere: Finn Berg Jacobsen Leif Edgar Johansen

I Anke Ankende part Akershus fylkeskommune Advokat Borgar Høgetveit Berg Advokat Andreas Nordby

Ankemotpart Jostein Rønsen Arkitekter AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen Ankemotpart Rambøll Norge AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen Ankemotpart Hus Arkitekter AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen

II Anke Ankende part Akershus fylkeskommune Advokat Borgar Høgetveit Berg Advokat Andreas Nordby

Ankemotpart Jostein Rønsen Arkitekter AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen Ankemotpart Rambøll Norge AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen

Ankemotpart Hus Arkitekter AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen

III Avledet anke Ankemotpart Jostein Rønsen Arkitekter AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen Ankemotpart Rambøll Norge AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen Ankemotpart Hus Arkitekter AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen

Ankende part Akershus fylkeskommune Advokat Borgar Høgetveit Berg Advokat Andreas Nordby

IV Avledet anke Ankemotpart Jostein Rønsen Arkitekter AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen Ankemotpart Rambøll Norge AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen Ankemotpart Hus Arkitekter AS Advokat Geir Frøholm Advokat Anders Aasland Kittelsen

Ankende part Akershus fylkeskommune Advokat Borgar Høgetveit Berg Advokat Andreas Nordby

Saken gjelder krav om tilleggsvederlag for prosjekteringsoppdrag.

Vestby videregående skole er eiet av Akershus fylkeskommune. Som følge av øket elevtall mv. skulle den bygges ut. Skolen hadde en hovedbygning. Ved utbyggingen skulle hovedbygningen ombygges, og i hovedbygningen skulle det være et auditorium. I tillegg skulle det oppføres et nytt bygg. I denne sammenheng ble det lyst ut en begrenset anbudskonkurranse for prosjekteringen.

Konkurransegrunnlaget er datert 6. mars 2006. Dette er et omfattende materiale. Først er det beskrivelse av prosjektet, anskaffelsen osv på 19 sider, og dertil kommer vedlegg med spesifikasjoner m. v. på over 200 sider, byggeprogrammet. Det fremgår klart at prosjekteringsoppdraget skal gjøres til fast pris. Punkt 3.4 har overskriften "Entrepriseform

• entreprisekostnader". I siste del av punktet står følgende:

I byggeprogrammet er det lagt inn en del forutsetninger og anslag. Entreprisekostnaden for nybygget er anslått til 68,5 mill kr. eks. mva og ombyggingsarbeidene til 40 mill. kr. eks. mva.

Det fremgår av punkt 6.1 at NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag skal gjelde med enkelte spesifiserte endringer. En av disse endringene bestemte at gjennomføring av prosjektet var avhengig av administrative og/eller politiske vedtak og at fylkeskommunen hadde en særlig adgang til å avbestille.

I vedlegget om byggeprogram punkt B5 Arealrammer står bl. a. følgende:

program antatt fordeling Arealtype SUM m2 eksist bygninger, totalt areal herav omfang ombygget areal

nybygg

NETTOAREAL

BRUTTOAREAL

11 380 15 650

7 630 10 585

4 555 3 750 5 070

…

Grad av ombygging hovedbygning

LETT 1 065

MIDDELS 440

TUNG 3 050

SUM 4 555

Ca. 6.030 m2 BTA ombygges ikke. Det er imidlertid forutsatt nytt ventilasjonsanlegg for hele bygget, og dette medfører nye himlinger og lysarmaturer.

I vedlegg D Tekniske krav står følgende i punkt D.3.2.0:

For å legge til rette for bruk av ulike energibærere skal bygget utføres med et lavtemperatur vannbåret varmeanlegg med maks. turtemp. på 60 C'. Varmeanlegget skal dimensjoneres for å dekke transmisjons- og infiltrasjonstap.

I samme punkt fremgår det at varmeanlegget skal ha radiatorer. Punkt D5 gjelder tele- og automatiseringsanlegg, og det fremgår at det skal være telenett, internt kommunikasjonsnett, alarm- og signalanlegg mv. I punkt D5.9 fremgår det at i "ombyggingsarealene i eksisterende bygg skal i prinsippet alle anlegg demonteres og erstattes av nye".

Fristen for tilbud var 20. april 2006. Det kom inn flere tilbud. Et av dem var fra en prosjekteringsgruppe bestående av fire selskaper, HUS Arkitekter Norge AS, Jostein Rønsen Arkitekter AS, Rambøll Norge AS og Landskapsarkitektene Berg & Dyring AS. Det sistnevnte firmaet er ikke del i tvisten. De øvrige omtales som HUS Arkitekter, Jostein Rønsen og Rambøll, samlet Prosjekteringsgruppen.

I følgebrev til tilbudet fra Prosjekteringsgruppen av 19. april 2006 står bl. a.: …. Tilbudet er basert på foreliggende byggeprogram med tilhørende forutsetninger om arealbruk i nybygg og eksisterende bygg, inngrepsomfang i eksisterende skolebygg og opplyste entreprisekostnader tilknyttet dette.

PRESISERINGER

• Endringer i det forelagte tilbudsgrunnlag berettiger justering av honorar. …

Tilbudet var på 16 705 070 kroner eks. mva, og 20 881 338 kroner inkl. mva. I tilbudet var det angitt pris på en rekke enkeltoperasjoner. I denne sammenhengen var oppdraget delt i nybygg og ombygging av eksisterende bygning, og samlet pris inkl. mva. på nybygget var 9 886 888 kroner, mens det var 9 945 000 kroner for ombyggingen. Tilbudet fra Prosjekteringsgruppen var ikke det rimeligste, men det ble antatt likevel. Det ble inngått kontrakt om prosjekteringen den 24. mai 2006.

I prosjekteringsmøte den 30. juni 2006 var det tilstede to representanter for fylkeskommunen og en rekke representanter for Prosjekteringsgruppen. I referatet står:

Prosjekteringsgruppens overslag pr. dato viser at budsjetterte kostnader for ombygging ikke vil være tilstrekkelig. Videre prosjektering må ta hensyn til dette dersom ikke tilskudd kan søkes. Tiltak som har prioritet og tiltak som kan "legges på is" formidles prosjekteringsgruppen.

Fra referat fra prosjekteringsmøte den 9. august 2006 hitsettes:

AFK tar fullt ansvar for kostnaden. PG utreder kostnadene for løsningene som utarbeides. Kostnadene oppsplittes i naturlige områder slik at det blir enkelt å prioritere ved eventuell avkorting av ombyggingen.

Prosjekteringsgruppen leverte forprosjekt i september 2006 og revidert bearbeidet forprosjekt i november samme år.

Fylkeskommunen utarbeidet et notat om prosjektet den 16. november 2006. Det fremgår av notatet at kostnadsoverslaget i forprosjektet var høyere enn det som fremgikk av byggeprogrammet. I forbindelse med ombyggingen ble det bl. a. pekt på at det var tatt med flere kostnader som følge av nødvendige inngrep i forbindelse med tekniske installasjoner og øket totalt areal. I tilknytning til nybygget ble det bl. a. pekt på kompliserte grunnforhold. I en kostnadssammenstilling fremgikk bl. a. følgende:

Byggeprogram 2005 Forprosjekt September 2006 Ombygging

• entreprisekostnad 42 828 455 75 962 205 Nybygg
• entreprisekostnad 68 753 402 105 514 162

Av dette følger at samlede entreprisekostnader i forprosjektet var estimert til 181 476 367 kroner.

I brev av 20. desember 2006 opplyste fylkeskommunen at endelig vedtak om prosjektet ikke var fattet i fylkestinget og at slikt vedtak først kunne ventes i juni 2007.

Rambøll tilskrev fylkeskommunen i brev av 30. januar 2007. I brevet ble det vist til en telefonsamtale 19. januar 2007 mellom Tom Forsberg hos Rambøll og Grete Greve Aubert i fylkeskommunen. I brevet bemerker Rambøll at man oppfattet samtalen som en terminering av kontrakten og at det måtte reforhandles for eventuelle videre arbeider. Brevet ble besvart av fylkeskommunen den 14. februar 2007. Det ble understreket at kontrakten ikke var avsluttet, og det ble videre vist til brevet av 20. desember 2006 og vedtak i fylkestinget.

Fylkeskommunen vurderte våren 2007 å ta auditoriet ut av hovedbygningen og bygge dette i et eget bygg. Prosjekteringsgruppen ble varslet om dette, og fylkeskommunen bestilte den 30. mars 2007 et forprosjekt for auditoriet.

Fylkestinget vedtok den 14. juni 2007 at prosjektet skulle gjennomføres, og kostnadsrammen var på 295 millioner kroner. Fylkeskommunen sendte den 30. juli 2007 brev til Prosjekteringsgruppen, og der stod det bl. a.: "Vi bestiller herav prosjektering i henhold til vår kontrakt datert 24.05.2006." Det ble opplyst at auditoriet skulle prosjekteres som i det reviderte forprosjektet. Det vil si som eget bygg, men at det foreløpig ikke var prioritert midler til det. Det fremgår videre:

Ved revidert forprosjekt dat. 30.04.2007 har prosjektet blitt noe redusert i omfang i forhold til kontraktsgrunnlaget. Vi ber om et forslag til revidert kontraktsum som spesifiseres i kontraktens pris skjemaer innen 6. august 2007.

Brevet ble besvart av Prosjekteringsgruppen 6. august 2007. Svarbrevet hadde overskrift "Tilbud prosjektering - revidert honorar og fremdrift". I posten for nybygg ble det foreslått en reduksjon i honoraret på grunn av arealreduksjonen i nybygget med 2 039 070 kroner. En rekke av de øvrige postene i prosjektet ble foreslått øket. Justert honorar ble oppgitt til 20 559 720 kroner eksklusive mva.

Fylkeskommunen svarte i brev av 18. oktober 2007. Fylkeskommunen bemerket generelt at den ikke kunne se at det var vesentlige endringer i prosjektet eller grunnlag for kravene om økning i pris på de angitte postene. I tilknytning til reduksjonen av areal i nybygget med tilhørende reduksjon av prisen aksepterte fylkeskommunen reduksjonen på 2 039 070 kroner.

Prosjekteringsgruppen engasjerte Advokatfirmaet Schjødt, som tilskrev fylkeskommunen den 13. november 2007. Det ble bl. a. vist til at Prosjekteringsgruppen hadde tatt forbehold om endringer i prosjektet. Fylkeskommunen engasjerte Advokatfirmaet Thommessen, og det var utveksling av brev mellom advokatene.

Den 6. juni 2008 tok Prosjekteringsgruppen ut stevning mot fylkeskommunen. For tingretten var Prosjekteringsgruppens sentrale hovedkrav at fastprishonoraret skulle økes skjønnsmessig fra de avtalte 16 705 070 kronene. Fylkeskommunen hadde et motkrav om betaling av 2 039 070 kroner for reduksjonen i areal i nybygget.

Tingretten vurderte de ulike postene Prosjekteringsgruppen krevet tillegg for slik:

• øket kompleksitet ved ombyggingen 2 400 000 kroner
• økning antall rom 0 kroner
• brannstrategi 236 925 kroner
• varmesentral 570 000 kroner
• oppmåling og digitalisering 265 950 kroner
• nytt auditorium 1 928 813 kroner
• energidirektiv 0 kroner
• parkeringsplass 77 260 kroner
• PGL (prosjektgruppeledelse)- og HMS (helse, miljø, sikkerhet)- roller 0 kroner Sum 5 401 688 kroner

Prosjekteringsgruppen hadde lagt ned påstand om at 92 % av tilleggshonoraret skulle utbetales. Tingretten fant grunnlag for at 70 % skulle utbetales, og det utgjorde 3 781 181 kroner. Når det gjaldt motkravet, fant tingretten at reduksjonen i areal medførte en reduksjon i honorar på 800 000 kroner.

Follo tingrett avsa 25. februar 2009 dom med slik domsslutning:

I hovedkrav

1. Prosjekteringsgruppen Hus Arkitekter v/ Hus Arkitekter AS, Jostein Rønsen Arkitekter AS og Rambøll Norge AS sitt fastprishonorar overfor Akershus fylkeskommune økes fra kr 16 705 070,- eks mva med kr 5 401 688,- eks mva.
2. Akershus fylkeskommune dømmes til å betale til Hus Arkitekter AS, Jostein Rønsen Arkitekter AS og Rambøll Norge AS kr 3 781 181, eks mva, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra avsigelse av dom til betaling skjer
3. Akershus fylkeskommune dømmes til å betale til Hus Arkitekter AS, Jostein Rønsen Arkitekter AS og Rambøll Norge AS EOF med kr 77 260,- eks mva med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer

I motkrav:

4. Hus Arkitekter AS, Jostein Rønsen Arkitekter AS og Rambøll Norge AS dømmes til å betale en for alle og alle for en til Akershus fylkeskommune kr 800 000,- eks mva med tillegg av rente etter lov om rente ved forsinket betaling § 3 nr 1 fra forfall til betaling skjer.

I hovedkrav og motkrav:

5. Akershus fylkeskommune dømmes til å betale Hus Arkitekter AS, Jostein Rønsen Arkitekter AS og Rambøll Norge AS sakskostnader med kr 900 000,-.

Akershus fylkeskommune har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. For hovedkravet ble det lagt ned påstand om frifinnelse, og i motkravet ble det lagt ned påstand om betaling av 2 039 070 kroner. Prosjekteringsgruppen har kommet med avledet anke for motkravet og har her lagt ned påstand om frifinnelse.

Ankeforhandling er holdt 2. til 5. mars 2010 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger, og representanter for alle parter avga forklaring. Det ble for øvrig avhørt fire vitner. Lagmannsretten var på befaring på skolen. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Den ankende part, Akershus fylkeskommune, har i hovedtrekk anført:

Det er ikke grunnlag for Prosjekteringsgruppens krav om tilleggsvederlag. Prosjekteringsgruppen har ikke tatt noe gyldig forbehold. Læren om bristende forutsetninger kan ikke medføre rett til tilleggsvederlag. Et eventuelt krav om tilleggsvederlag må bygge på dokumentert merarbeid, og det foreligger ikke.

Det er ikke grunnlag for tilleggsvederlag i forbindelse med øket kompleksitet eller øket rehabiliteringsgrad i ombyggingsprosjektet. Prosjekteringsgruppen bygger på uriktige forutsetninger når det gjelder rehabiliteringsgrader. Kravet er uansett varslet for sent.

Det er ikke grunnlag for tilleggsvederlag i forbindelse med antall rom. Dette er ikke sannsynliggjort. Det er ikke grunnlag for en slik økning i antall rom som Prosjekteringsgruppen hevder. Kravet er uansett varslet for sent.

Det er ikke feil i byggeprogrammet når det gjelder brannstrategi. Det er ikke sannsynliggjort tilleggsarbeider i forbindelse med brannstrategi. Kravet er varslet for sent.

Det er ikke grunnlag for krav i forbindelse med prosjektering av varmeanlegg, det var nemlig en del av Prosjekteringsgruppens forpliktelser fra starten av. Hvis lagmannsretten kommer til at varmeanlegget ikke var en del av den opprinnelige forpliktelsen, aksepteres at kravet er varslet i tide. Kravet er imidlertid ikke dokumentert.

Det er riktig at Prosjekteringsgruppen skal ha tilleggsvederlag for varmesentral, men det fremsatte kravet er for høyt. Inntil kravet er dokumentert, avviser fylkeskommunen det.

Det var ikke grunnlag for slikt merarbeid som Prosjekteringsgruppen krever i forbindelse med oppmåling og digitalisering. Kravet er uansett varslet for sent.

Det er uklart hva Prosjekteringsgruppen bygger på når det gjelder kravet om tilleggsvederlag for auditoriet. Det er ikke sannsynliggjort at det har vært tilleggsarbeider i forbindelse med økning av areal slik det kreves. Kravet er uansett varslet for sent.

Det er ikke grunnlag for tillegg for PGL- og HMS-roller. Prosjektets omfang er redusert, da kan ikke disse rollene øke. Påslaget er videre beregnet med utgangspunkt i et tilleggsvederlag det ikke er grunnlag for. Kravet er varslet for sent.

Det er enighet om at parkeringsplasser er en endring og at de i utgangspunktet berettiger tilleggsvederlag. Kravet om tilleggsvederlag i forbindelse med parkeringsplass er imidlertid varslet for sent.

Gjennomgående gjelder at kravene er varslet for sent. Det foreligger ikke grunnlag for at fylkeskommunen måtte forstå at det forelå endringer, jf. NS 8401 punkt 10.2 tredje ledd annet punktum. Prosjekteringsgruppen hadde også en plikt til varsling etter den alminnelige lojalitetsplikt i kontraktsforholdet.

Samlet areal i prosjektet er redusert, og fylkeskommunen har derfor krav på reduksjon i vederlaget. I forbindelse med motkravet er Prosjekteringsgruppen bundet av sitt tilbud i brevet av 6. august 2007 om en reduksjon i honorar på grunn av redusert areal på 2 039 070 kroner.

Det er lagt ned slik påstand:

1. Akershus fylkeskommune frifinnes.
2. HUS arkitekter AS, Jostein Rønsen Arkitekter og Rambøll Norge AS sitt fastprisvederlag i prosjekteringsavtale med Akershus fylkeskommune 24. mai 2006, stor kroner 16.705.070, reduseres med kroner 2.039.070 til kroner 14.666.000.
3. HUS arkitekter AS, Jostein Rønsen Arkitekter AS og Rambøll Norge AS dømmes til å erstatte - en for alle og alle for en - Akershus fylkeskommunes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.

Ankemotpartene, Prosjekteringsgruppen, har i hovedtrekk anført:

Da Prosjekteringsgruppen beregnet sitt honorar, var konkurransegrunnlagets opplysninger om entreprisekostnad, arealbruk og rehabiliteringsgrader helt sentrale faktorer. Dette, sammen med erfaringstall og skjønn, ledet frem til det tilbudet som ble gitt for honorar, og dette ble også avtalt.

Det ble derfor tatt et forbehold i tilbudet. Det har vist seg at fylkeskommunens forutsetninger om entreprisekostnader var feil. Da fylkeskommunen bestilte detaljprosjekteringen den 30. juli 2007, så Prosjekteringsgruppen at prosjektet var vesentlig endret og krevet honoraret justert.

Det er uklart om forskjellene mellom konkurransegrunnlaget og det utførte prosjektet skyldes feil i konkurransegrunnlaget eller om det skyldes endringer. Dette er imidlertid ikke avgjørende. Det gjennomførte prosjektet skiller seg fra konkurransegrunnlaget på følgende punkter:

• øket kompleksitetsgrad
• flere rom
• opprinnelig brannsikkerhet var dårlig
• behov for nytt varmeanlegg og varmesentral
• dårlig tegningsgrunnlag har nødvendiggjort oppmåling og digitalisering
• nytt bygg for auditorium
• økt arbeid med PGL- og HMS-rollene

Det anføres prinsipalt at Prosjekteringsgruppen har krav på justert honorar som følge av økede entreprisekostnader. Dette bygges prinsipalt på forbeholdet, subsidiært på læren om bristende forutsetninger. Justeringen i honorarkrav skal foretas samlet og skjønnsmessig. Ved vurderingen skal det tas utgangspunkt i endret entreprisekostnad og endringer i rehabiliteringsgradene.

Subsidiært anføres at Prosjekteringsgruppen er berettiget til tilleggshonorar etter NS 8401 punkt 10.4 første ledd. Hvert punkt innebærer endring av oppdraget. Tillegget må her beregnes for hver enkelt post. Kravet for hvert enkelt punkt bygger på NS 8401 punkt 10.4 første ledd bokstav a første alternativ.

Når det gjelder auditoriet, bygger Prosjekteringsgruppens krav på at forutsetningene for det avtalte honoraret er vesentlig endret, slik at det skal kompenseres for fordyrelsen etter NS 8401 punkt 10.4. første ledd bokstav a annet alternativ. Dette utgjør 3 647 700 kroner. Subsidiært anføres at det skal utmåles et forholdsmessig tillegg for fordyrelsene, jf. samme bestemmelse første alternativ, og dette utgjør 1 928 813 kroner.

Det kreves videre betaling for arbeid med ny parkeringsplass. Prosjekteringsgruppen krever også forsinkelsesrente for tilbakeholdt kontrakts- og tilleggshonorar.

Alle kravene er varslet da de ble pålagt eller forholdene ble oppdaget. Det er varslet i tide. Når det gjelder oppmåling og digitalisering, er dette forhold fylkeskommunen uansett måtte ha kjent til. Fylkeskommunen må også ha forstått at endringene i prosjektet ville

medført endringer i honoraret. Eventuell for sen varsling har derfor ingen betydning, jf. NS 8401 punkt 10.2 tredje ledd.

Det er ikke grunnlag for fylkeskommunens motkrav. Prosjekteringsgruppen har beregnet et fradrag i sitt honorar på 962 599 kroner som følge av redusert areal. Større reduksjon er det ikke grunnlag for. Brevet av 6. august 2007 kan ikke anses som et tilbud. I hvert fall må det anses som et hele, og fylkeskommunen kan ikke akseptere bare en del av det.

Tilleggsvederlag for de enkelte postene kan oppsummeres slik:

• endrede rehabiliteringsgrader 3 815 000 kroner
• øket antall rom 690 000 kroner
• branntiltak 235 000 kroner
• varmeanlegg og varmesentral 730 350 kroner
• oppmåling og digitalisering 265 950 kroner
• nytt auditorium 3 647 700 kroner
• utvidelse av tiltak/parkeringsplass 77 260 kroner
• PGL- og HMS-roller 491 985 kroner
• renter pr. 1. desember 2009 1 609 864 kroner SUM 11 563 109 kroner

Når man justerer for motkravet og rentevirkning av det, fremkommer beløpet 10 444 817 kroner.

Det er nedlagt slik påstand:

I hovedkravet: Akershus fylkeskommune dømmes til å betale til Prosjekteringsgruppen HUS Arkitekter v/Rambøll Norge AS, HUS Arkitekter AS og Jostein Rønsen Arkitekter AS et beløp fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 10.444.817 eks mva. med tillegg av forsinkelsesrente av kr. 8.990.646 eks mva fra 1. desember 2009 til betaling skjer.

I motkravet: Prosjekteringsgruppen v/Rambøll Norge AS, HUS Arkitekter AS og Jostein Rønsen Arkitekter AS frifinnes.

For begge: Akershus fylkeskommune dømmes til å betale Prosjekteringsgruppen HUS Arkitekter v/Rambøll Norge AS, HUS Arkitekter AS og Jostein Rønsen Arkitekter AS saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Lagmannsretten bemerker

Lagmannsretten behandler først Prosjekteringsgruppens krav mot fylkeskommunen.

Prosjekteringsgruppen og Akershus fylkeskommune har inngått en avtale om prosjektering av nybygg og ombygging på Vestby videregående skole. Avtalen er inngått etter forutgående anbudskonkurranse. Avtalen viser til NS 8401. Det er enighet om at dette er en fastpriskontrakt, og kontraktsprisen var 20 881 338 kroner inkl. mva.

I konkurransegrunnlaget var det oppgitt antatte entreprisekostnader på 68,5 millioner kroner for nybygget og 40 millioner kroner for ombyggingen. Det har vist seg at de faktiske entreprisekostnadene ble høyere. Samlede entreprisekostnader ble på 151 081 491 kroner. Prosjekteringsgruppen har opplyst at arbeidet ble langt mer omfattende enn de hadde regnet med, slik at deltagerne nå taper betydelige beløp på oppdraget. Den har anført at tilbudet i stor grad var basert på de antatte entreprisekostnadene og at når de ble større, faller forutsetningene for tilbudet bort. Prosjekteringsgruppen har prinsipalt anført at den samlede prisen må endres. Det er anført to grunnlag for dette, prinsipalt at det er tatt forbehold og subsidiært læren om bristende forutsetninger.

Det påberopte grunnlag for forbehold står i følgebrevet av 19. april 2006 og er gjengitt ovenfor. Prosjekteringsgruppen anfører at dette må forstås slik at det gir grunnlag for justering av prisen om entreprisekostnadene eller noen av de øvrige nevnte forholdene endres. Lagmannsretten bemerker at ordet forbehold ikke er brukt i den aktuelle teksten. Etter lagmannsrettens syn taler ordlyden for at teksten gir uttrykk for en alminnelig presisering av grunnlaget for tilbudet. I følgeskrivet omtales muligheten for tilleggsvederlag, men det følger allerede av kontrakten og kan ikke ses som et eget moment for at det her er et forbehold.

Lagmannsretten bemerker videre at hvis meningen var å ta et slikt forbehold, burde det fremkommet tydeligere fra Prosjekteringsgruppen.

Lagmannsretten peker på at det fremgår klart av konkurransegrunnlaget at det skulle være en fastpriskontrakt. Et forbehold om justering av prisen ved endringer i entreprisekostnadene ville etter lagmannsrettens syn langt på vei medført at det ikke lenger var en fastpriskontrakt, og dette ville vært et vesentlig forbehold. Det følger av anskaffelsesforskriften § 20-13 første ledd bokstav d og f at tilbud som inneholder vesentlige forbehold eller avvik skal avvises. Etter lagmannsrettens syn kunne et tilbud med et slikt forbehold avvises, og lagmannsretten finner at det har formodningen mot seg at det sendes inn et tilbud som kan avvises.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at det ikke er tatt noe forbehold slik Prosjekteringsgruppen anfører.

Prosjekteringsgruppen anfører subsidiært at prisen må justeres med grunnlag i læren om bristende forutsetninger. Lagmannsretten bemerker at denne læren krever at det foreligger relativt grunnleggende endringer i forutsetningene og at det etter en samlet vurdering må være rimelig å tillegge endringen virkning. Lagmannsretten bemerker at det opprinnelig var satt av henholdsvis 16 830 539 kroner og 20 901 063 kroner, til sammen 37 731 602 kroner, i reserve. Dette utgjør ca. 20 % av estimerte prosjektkostnader. Dette viser etter lagmannsrettens syn at de oppgitte tallene for entreprisekostnadene i anbudsinnbydelsen var beheftet med betydelig usikkerhet. I tillegg kommer at opplysningene om brannsikring av eksisterende bygg, tegningsgrunnlag og opplysninger om de aktuelle rehabiliteringsgrader var upresise. Men beskrivelsene av arbeidene lest under et var tilstrekkelige. Det dreier seg her om et kommersielt forhold der det var klart for begge parter at det skulle inngås en fastpriskontrakt. Det må ha vært klart for begge parter at det kunne bli endringer i prosjektet og at disse kunne gi seg utslag i noe endrede entreprisekostnader.

Lagmannsretten finner ikke at denne anførselen fører frem.

Prosjekteringsgruppen har atter subsidiært anført at prisen på enkeltelementer av oppdraget må endres. Her er det anført to grunnlag, NS 8401 punkt 10.4 og uklarheter i kontraktsgrunnlaget.

Første del av NS 8401 punkt 10.4 lyder slik:

I mangel av kontraktsbestemmelse om regulering av honorar ved endringer skal honoraret reguleres på følgende måte: a) Endring av oppdragets omfang Ved endring eller minking av oppdragets omfang skal det gis et forholdsmessig tillegg til eller fradrag fra det avtalte honoraret. Dersom den prosjekterendes honorar fastsettes etter avtalte timepriser eller andre enhetspriser, skal disse legges til grunn.

Medfører endringene, antallet endringer, tidspunktet for endringene eller lignende at forutsetningene for det avtalte honoraret endres vesentlig, har begge parter krav på at de fordyrelser eller besparelser de endrete forutsetningene har medført, legges til grunn ved reguleringen av honoraret.

Når det gjelder uklarheter i kontraktsgrunnlaget, peker lagmannsretten på NS 8401 punkt 4.2.3 sammenholdt med punkt 10.2 annet ledd. Disse lyder:

4.2.3 Kontrakter som er inngått etter anbudskonkurranse Oppdragsgiveren har risikoen for uklarheter i anbudsgrunnlaget og for upresis angivelse av oppdragets innhold og omfang.

10.2 Varsling Dersom den prosjekterende pålegges oppgaver som ligger utenfor oppdraget uten at det skjer ved endringsordre etter 10.1, skal han varsle oppdragsgiveren. Det skal

fremgå av varslet at den prosjekterende mener at pålegget ligger utenfor oppdraget, og hvorfor.

Det samme gjelder dersom andre forhold som oppdragsgiveren har risikoen for, gjør det eller har gjort det nødvendig å utføre oppgaver som ikke er en del av den prosjekterendes oppgaver etter kontrakten. …

Dukker det opp forhold som den prosjekterende mener berettiger en endringsordre, skal dette varsles "uten ugrunnet opphold", ellers taper den prosjekterende retten til å påberope seg forholdet. Unntak gjelder dog der oppdragsgiveren "måtte forstå" at det forelå en endring, og dette følger av NS 8401 punkt 10.2. tredje ledd.

I tilknytning til varslingsplikten bemerker lagmannsretten at bestillingen ble foretatt 15. mars 2006, og at hele prosjekteringen ble "bestilt" på nytt den 30. juli 2007. Lagmannsretten oppfatter denne siste bestillingen som en bekreftelse i forhold til forbeholdet fylkeskommunene opprinnelig gjorde i forbindelse med politiske vedtak. I forhold til varslingsreglene må man ta utgangspunkt i den første bestillingen. Lagmannsretten bemerker at det eksisterte et kontraktsforhold fra avtaleinngåelsen den 24. juni 2006. For at fylkeskommunen skulle ha best mulig grunnlag for å treffe sine avgjørelse, var den avhengig av at Prosjekteringsgruppen varslet så snart det var grunnlag for det, uavhengig av om politiske vedtak var truffet eller ikke.

Etter NS 8401 punkt 4.2.3 har oppdragsgiveren risikoen for uklarheter i anbudsgrunnlaget og for upresis angivelse av oppdraget. Det følger av punkt 10.2 annet ledd at reglene om endringsordre gjelder tilsvarende for andre forhold oppdragsgiveren har risikoen for.

Lagmannsretten behandler etter dette de enkelte forhold der det er fremmet krav om tilleggsvederlag.

Endrede rehabiliteringsgrader mv. Prosjekteringsgruppen anfører at arbeidet var mer omfattende ved at det var større arealer som var gjenstand for høyere rehabiliteringsgrader enn hva som var forutsatt i byggeprogrammet. Lagmannsretten bemerker at vurderingene her er skjønnsmessige. Dertil kommer at lagmannsretten bare har sett bygget etter ombyggingsarbeidene.

Lagmannsretten peker på at det av byggeprogrammet fremgår at det skal bygges nytt ventilasjonsanlegg og at dette medfører nye himlinger og nye lysarmaturer i hele bygget. Videre fremgår det av byggeprogrammet at det skal komme nytt varmeanlegg og at callinganlegg og brannalarmsystem skal demonteres og remonteres. Lagmannsretten bemerker at disse inngrepene kan medføre til dels omfattende byggearbeider og prosjekteringsarbeider. Lagmannsretten legger til grunn at byggeprosjektet er beskrevet

slik at disse arbeidene har vært regnet som generelle og overordnede og at det ikke er tatt hensyn til dem ved angivelse av rehabiliteringsgrader. Det er øvrige arbeider i rommene som ligger til grunn for angivelsene av rehabiliteringsgradene. Det synes for lagmannsretten som Prosjekteringsgruppen ikke har hensyntatt dette fullt ut. Lagmannsretten finner imidlertid at beskrivelsene av arbeidene lest under et var tilstrekkelige, jf. ovenfor.

Takhøyden i det eksisterende bygget var lav. Under befaringen bekreftet ankemotparten at de ble oppmerksomme på dette under anbudsbefaringen. At dette har medført en del ekstra prosjektering er forhold Prosjekteringsgruppen må ta ansvar for selv.

Etter en samlet vurdering er lagmannsretten komme til at det ikke foreligger tilleggsarbeid som følge av endringer eller uklarheter i byggeprogrammet i forbindelse med endrede rehabiliteringsgrader. Denne delen av kravet tas derfor ikke til følge.

Antall rom Prosjekteringsgruppen anfører at konkurransegrunnlaget hadde 305 rom og at det endelige prosjektet hadde 346 rom. Hver rom medfører arbeid, og økningen i antall rom medfører krav om tilleggsbetaling på 690 000 kroner.

Arkitekt Anne Myklebust har forklart at byggeprogrammet baserte seg på ett funksjonsmessig rombegrep. Det som i byggeprogrammet kunne være angitt som ett rom, f. eks. garderobe, kunne bli delt opp i flere rom, f. eks. toalett, dusj, og skifterom. Hun har forklart at det etter hennes mening ble prosjektert færre rom enn i byggeprogrammet.

Lagmannsretten kan ut fra bevismaterialet ikke se at det er grunnlag for at det endelige prosjektet hadde flere rom enn byggeprogrammet. Denne delen av kravet fører ikke frem.

Endret brannstrategi Prosjekteringsgruppen anfører at det opprinnelige bygget hadde en lavere brannteknisk standard enn det som var forutsatt, og at det har medført ekstraarbeid å få prosjektet opp på det nivået det etter avtalen skulle ha.

Mye taler etter lagmannsrettens syn for at det er riktig at bygget hadde en lavere brannteknisk standard enn det byggeprogrammet forutsatte. Lagmannsretten behøver imidlertid ikke ta stilling til dette ettersom kravet er varslet for sent.

Allerede på møte 14. juni 2006 kom det frem at Prosjekteringsgruppen var klar over problemer med brannsikkerheten. Krav om tilleggsvederlag kom over et år senere. Dette er

for sent, og lagmannsretten finner ikke grunnlag for at fylkeskommunen måtte ha skjønt at det her ville komme et krav. Denne delen av kravet fører ikke frem.

Varmesentral og varmeanlegg Lagmannsretten forstår det slik at det er krevet 344 925 kroner i forbindelse med varmeanlegg og 385 425 kroner i forbindelse med varmesentral, til sammen 730 350 kroner.

Prosjekteringsgruppen anfører at det ikke var forutsatt i byggeprogrammet at det skulle installeres nytt varmeanlegg i forbindelse med ombyggingen. Det er vist til kontraktsgrunnlaget, rammebetingelse punkt B2.5 der det står: "Skolen har i dag et vannbåret varmeanlegg, supplert med elektrisk oppvarming". I rammebetingelsene punkt D.3.2 står det at bygget skal utføres med lavtemperatur vannbårent varmeanlegg og at det skal utføres med radiatorer. Lagmannsretten bemerker at det ikke fremgår av kostnadsoverslaget for det eksisterende bygget at det skulle installeres nytt varmeanlegg. Basert på rammebetingelsene og uttalelser fra vitnet Rolf Lie legger lagmannsretten til grunn at det var forutsatt i byggeprogrammet at det skulle installeres nytt varmeanlegg i den eksisterende bygningen. Prosjekteringsgruppen får ikke medhold i denne delen av kravet.

Partene er enige om at Prosjekteringsgruppen skal ha tilleggsvederlag for arbeidet med varmesentral. Men de er uenige om omfanget av kravet. Lagmannsretten legger kravet på 385 425 kroner til grunn.

Oppmåling og digitalisering av tegninger Prosjekteringsgruppen anfører at tegningene gruppen fikk fra fylkeskommunen var markert dårligere enn man kunne forvente, slik at det måtte foretas nye oppmålinger, og tegningene måtte digitaliseres. Det er her til sammen krevet 265 950 kroner.

Ut fra bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at tegningsmaterialet var dårlig, at det var nødvendig med oppmåling og digitalisering og at Prosjekteringsgruppen ikke kunne forventet dette. Tegningsmaterialet var fylkeskommunens ansvar, og fylkeskommunen må i utgangspunktet svare for dette.

Etter kontrakten må prosjekteringsgruppen sende varsel om endringsordre for å få krav på tilleggsvederlag. Prosjekteringsgruppen ble klar over forholdet allerede i mai 2006. Kravet er først fremmet i forbindelse med utkast til stevning 8. april 2008. Dette er klart for sent i forhold til punkt 10.2. tredje ledd første punktum. Det fremgår imidlertid av e-post av 24. mai 2006 fra Anne Myklebust at hun var klar over at tegningene var dårlige. Hun arbeidet for fylkeskommunen. Lagmannsretten legger til grunn at fylkeskommunen måtte forstå at

det her var grunnlag for en endringsordre, jf samme bestemmelse annet punktum. Lagmannsretten legger det oppgitte beløpet til grunn.

Nytt auditorium Prosjekteringsgruppen krever tilleggsvederlag på 3 647 700 kroner i forbindelse med nytt auditorium. Dette bygger på fakturert medgått tid i henhold til timelister. Lagmannsretten bemerker at arbeidene ikke var avsluttet da saken ble behandlet i tingretten. I byggeprogrammet var det angitt at auditoriet skulle være inne i det opprinnelige bygget som skulle ombygges. Den 30. mars 2007 bestilte fylkeskommunen et forprosjekt for frittstående auditorium. Fylkeskommunen har anført at det var enklere å prosjektere et frittstående auditorium enn et auditorium inne i den opprinnelige bygningen og at det ikke er tatt hensyn til besparelse ved dette.

Lagmannsretten finner at prosjekteringsarbeidet med et frittstående auditorium samlet sett har vært større enn prosjekteringsarbeidene med det opprinnelig planlagte auditoriet. Lagmannsretten peker her særlig på grunnarbeidene og at det frittstående auditoriet ble større enn det opprinnelig planlagte. Det pekes videre på at endringen kom på et relativt sent tidspunkt, hvilket medførte kostnader. Lagmannsretten peker også på at volumet som ble frigjort i den opprinnelige bygningen da auditoriet ble flyttet ut ble fylt med andre rom, og prosjekteringen av dette kostet også. Lagmannsretten bemerker videre at man må ta hensyn til besparelser ved å ta det opprinnelig planlagte auditoriet ut av bygget som skulle ombygges.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at endringen av planene for auditorium er en endring som gir krav på tilleggsvederlag.

Slik lagmannsretten forstår saken ble varsel om dette først sendt ved brev av 6. august 2007. Fylkeskommunen anfører at dette er for sent, jf. NS 8401 punkt 10.2 tredje ledd første punktum - "uten ugrunnet opphold". Lagmannsretten peker på at drøye fire måneder er for mye, slik at denne fristen er overskredet.

Etter samme bestemmelse annet punktum gjelder unntak der oppdragsgiveren "måtte forstå" at det forelå en endring. Lagmannsretten finner at det var klart for fylkeskommunen at det forelå en endring. Det var imidlertid klart for fylkeskommunen at endringen også ville medføre besparelser ettersom man slapp en del komplisert ombygging. Lagmannsretten finner det etter omstendighetene klart at de økede kostnadene ville overstige reduksjonene og at fylkeskommunen måtte ha forstått det. Fylkeskommunen måtte etter dette ha forstått at endringen ville medføre tilleggsvederlag. Kravet er etter dette ikke bortfalt som følge av for sen varsling, og det fører frem.

Utvidelse av tiltak/parkeringsplass Det var opprinnelig ikke med parkeringsplasser i byggeprogrammet, og disse er kommet til senere. Partene er enige om at dette er en endring som i utgangspunktet berettiger til tilleggsvederlag. Prosjekteringsgruppen krever 77 260 kroner.

Forslag til endringsordre ble utarbeidet 14. desember 2007, men kravet er først fremsatt 22. april 2008. Lagmannsretten finner at dette er for sent, jf. NS 8401 punkt 10.2 tredje ledd første punktum. Etter bestemmelsens annet punktum gjelder unntak der oppdragsgiver "måtte forstå" at det forelå en endring. Det var allerede sendt en endringsordre på reguleringsmessige forhold den 26. november 2007, og denne var på 10 580 kroner. Lagmannsretten finner at fylkeskommunen måtte forstå at endringene ved parkeringsplass ville medføre kostnader som skulle honoreres særskilt. Spørsmålet er om den måtte forstå at det ville være kostnader ut over endringsordren av 26. november 2007. Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at det er tilfelle. Kravet legges etter dette til grunn.

PGL- og HMS-roller Prosjekteringsgruppen krever tillegg for at oppgavene som PGL- og HMS-rollene ble mer omfattende med til sammen 491 985 kroner. Lagmannsretten forstår det slik at Prosjekteringsgruppen opprinnelig hadde beregnet sitt arbeid og honorar på disse punktene ved å ta utgangspunkt i antatte entreprisekostnader. Prosjekteringsgruppen anfører at hele prosjektet er blitt større og at arbeidet med disse rollene derfor er blitt mer omfattende.

Lagmannsretten bemerker at kontrakten er en fastpriskontrakt der de enkelte deler av vederlaget er angitt, og lagmannsretten har funnet at det ikke tatt noe forbehold om sammenheng med prosjektets omfang eller entreprisekostnadene. Lagmannsretten finner det ikke usannsynlig at arbeidet tilknyttet disse rollene har blitt mer omfattende enn Prosjekteringsgruppen antok ved starten av prosjektet. Lagmannsretten kan ikke finne grunnlag for at omfanget er øket i samme grad som entreprisekostnadene. Lagmannsretten bemerker at oppgavens omfang har sammenheng med det samlede arbeid og finner at oppgaven har økt noe. Skjønnsmessig settes økningen til 150 000 kroner. Lagmannsretten peker på at samlet omfang av disse oppgavene først kan ha blitt klart mot slutten av oppdraget og finner at varsling ved stevningen ikke var for sent, og under enhver omstendighet er dette noe fylkeskommunen burde har forstått, jf. NS 8401 punkt 10.2 tredje ledd if.

Oppsummering Prosjekteringsgruppen har etter dette krav på følgende tilleggsvederlag:

• varmesentral 385 425 kroner
• oppmåling og digitalisering 265 950 kroner
• auditorium 3 647 700 kroner
• utvidelse av tiltak/parkeringsplass 77 260 kroner
• PGL- og HMS-roller 150 000 kroner SUM 4 526 335 kroner

Renter pr. 1. desember 2009 Prosjekteringsgruppen har krevet forsinkelsesrenter frem til 1. desember 2009 med til sammen 1 609 864 kroner. Lagmannsretten peker på at det i Prosjekteringsgruppens oppstilling av rentekravet er vist både til kontraktsbeløp og tillegg, og lagmannsretten forstår det slik at kravet på forsinkelsesrenter refererer seg både til opprinnelig avtalt vederlag og tilleggsvederlag.

Lagmannsretten behandler først kravet om forsinkelsesrenter på det opprinnelig avtalte vederlaget. Betalingen av det dette skulle skje ettersom arbeidet skred fremover. Fylkeskommunen har etter brev fra Advokatfirmaet Schjødt av 5. juni 2009 holdt igjen betalinger på til sammen 1 158 250 kroner av det opprinnelige honoraret. Fylkeskommunens begrunnelse for tilbakeholdelsen er at Prosjekteringsgruppen ikke har levert alt tegningsmaterialet til de utførte arbeidene.

Det har vært noe korrespondanse mellom partene om dette, men lagmannsretten kan ikke se at det gjennom denne er oppnådd enighet eller løsning av spørsmålet.

Etter NS 8401 punkt 15.2.4 første ledd har fylkeskommunen rett til å holde tilbake så mye at den har tilstrekkelig dekning for sine spesifiserte og begrunnede krav. Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at Prosjekteringsgruppen ikke har levert alle tegninger som avtalt, slik at fylkeskommunen hadde rett til å holde en del av vederlaget tilbake. Lagmannsretten bemerker at bevismaterialet om hvilket tegningsmateriale som ikke er levert som avtalt og hvor mye dette berettiger i tilbakeholdelse er begrenset, og beregningene av rentekravet fremstår for lagmannsretten som uklare. Lagmannsretten finner at i en situasjon som denne må usikkerheten gå ut over den som krever betaling. Kravet om forsinkelsesrenter på det opprinnelige vederlaget fører etter dette ikke frem.

Lagmannsretten behandler deretter kravet om forsinkelsesrenter på tilleggsvederlaget. Renter av det tilkjente tilleggsvederlaget frem til 1. desember 2009 settes skjønnsmessig til 700 000 kroner.

Prosjekteringsgruppen har også lagt ned påstand om forsinkelsesrenter av 8 990 646 kroner fra 1. desember 2009. Lagmannsretten forstår Prosjekteringsgruppen slik at dette refererer seg til både opprinnelig avtalt honorar og tilleggsvederlag.

Lagmannsretten har ovenfor funnet at det ikke er grunnlag for forsinkelsesrente frem til 1. desember 2009 på den delen av det opprinnelige honoraret som fylkeskommunen har holdt tilbake. I fortsettelsen av dette finner lagmannsretten at det heller ikke skal betales forsinkelsesrente på dette for tiden mellom 1. desember 2009 og dommens avsigelse.

Når det gjelder tilleggsvederlaget, settes rentene fra 1. desember 2009 og frem til dommens avsigelse skjønnsmessig til 150 000 kroner.

Prosjekteringsgruppen har etter dette krav på følgende:

• tilleggsvederlag 4 526 335 kroner
• forsinkelsesrenter av tilleggsvederlag frem til 1. desember 2009 700 000 kroner
• forsinkelsesrenter av tilleggsvederlag fra 1. desember 2009 til dommens avsigelse 150 000 kroner 5 376 335 kroner

Dette gis det dom for i slutningen post 1. I domsslutingen splittes beløpet av hensyn til beregning av merverdiavgift.

Prosjekteringsgruppen tilkjennes tilleggsvederlag på 4 526 335 kroner. Lagmannsretten forstår ankemotparten slik at det er krevet forsinkelsesrenter på tilkjent tilleggsvederlag og på de 1 158 250 kronene som gjenstår av den opprinnelige betalingen fra dommens avsigelse og til betaling skjer. De to kravene utgjør til sammen 5 684 585 kroner, og det gis dom for forsinkelsesrentene i post 2. Beløpet er eksklusive merverdiavgift.

Lagmannsretten behandler deretter fylkeskommunens krav mot Prosjekteringsgruppen (motkravet).

Samlet areal i prosjektet ble redusert med 1 670 kvm i forhold til byggeprogrammet. Fylkeskommunen fremsatte på den bakgrunn krav om reduksjon av vederlaget for prosjekteringen. Prosjekteringsgruppen tilskrev fylkeskommunen den 6. august 2007. Brevet omhandlet flere punkter, og på de fleste var det foreslått økning av totalprisen, men det var også et punkt om reduksjon på grunn av redusert areal. Foreslått reduksjon var på 2 039 070 kroner. Samlet innebar brevet en økning av honoraret til 20 559 720 kroner. Fylkeskommunen tilskrev Prosjekteringsgruppen 18. oktober 2007. Kravene fremmet av Prosjekteringsgruppen den 6. august 2007 og ved senere anledninger ble avslått. Men tilbudet om reduksjon på 2 039 070 kroner ble akseptert. Dette er grunnlaget for at fylkeskommunen nå krever 2 039 070 kroner. Prosjekteringsgruppen anfører at det ikke er

oppnådd avtale om dette. Den anfører at brevet av 6. august 2007 må ses som et hele, og det er ikke adgang til bare å akseptere et punkt.

Lagmannsretten finner det klart at brevet av 6. august 2007 må ses som et hele, og det er ikke adgang for fylkeskommunen til bare å akseptere en av postene. Det er etter dette ikke noen egen avtale om reduksjon i vederlaget som følge av reduksjon i arealet.

Lagmannsretten forstår imidlertid partene slik at begge parter subsidiært har anført at det må fastsettes en reduksjon av det opprinnelige vederlaget. Lagmannsretten legger til grunn at det rettslige grunnlaget er NS 8401 punkt 10.4 bokstav a første ledd. Det fremgår av stevningen punkt 5.8 og Prosjekteringsgruppens sluttinnlegg til lagmannsretten at den har beregnet reduksjonen til 962 599 kroner. Lagmannsretten legger dette til grunn. Fylkeskommunen har ikke krevet renter.

Sakskostnader Det er her flere krav mellom partene. Etter tvisteloven § 20-2 annet ledd annet punktum skal det samlede utfallet være avgjørende ved vurderingen av sakskostnader.

Akershus fylkeskommune har vunnet frem på en del punkter, men den har ikke vunnet frem fullt ut. Lagmannsretten kan etter en konkret vurdering heller ikke se at den har vunnet frem "i det vesentlige". Fylkeskommunen får dermed ikke erstattet sine sakskostnader etter tvisteloven § 20-2. Hver av partene bærer sine sakskostnader for lagmannsretten.

Lagmannsretten skal også vurdere sakskostnadene for tingretten. Det er lagmannsrettens resultat som skal legges til grunn. Tvistetemaene og partenes posisjoner var i det vesentlige de samme der som for lagmannsretten. Lagmannsretten viser til vurderingene ovenfor. Hver av partene bærer sine sakskostnader for tingretten.

Godtgjørelse til de fagkyndige meddommerne fastsettes senere. De er oppnevnt i begge parters interesse, og partene må bære hver sin halvpart av dette.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Det skyldes arbeidspress og problemer med å samle rettens medlemmer.

Dommen er enstemmig.

D o m s s l u t n i n g:

1. Akershus fylkeskommune dømmes til å betale til HUS Arkitekter AS, Rambøll Norge AS og Jostein Rønsen Arkitekter AS 4 526 335 - firemillionerfemhundreogtjuesekstusentrehundreogtrettifem - kroner eks. mva. og 850 000 - åttehundreogfemtitusen - kroner.
2. Akershus fylkeskommune dømmes til å betale til HUS Arkitekter AS, Rambøll Norge AS og Jostein Rønsen Arkitekter AS forsinkelsesrente av 5 684 585 - femmillionersekshundreogåttifiretusenfemhundreogåttifem - kroner fra dommens avsigelse og til betaling skjer.
3. HUS Arkitekter AS, Jostein Rønsen Arkitekter AS og Rambøll Norge AS sitt fastprisvederlag i prosjekteringsavtale med Akershus fylkeskommune 24. mai 2006 reduseres med 962 599 - nihundreogsekstitotusenfemhundreognittini - kroner eks. mva.
4. Hver av partene bærer sine sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.

Fredrik Charlo Borchsenius Hedda Remen Rolf Ytrehus

Finn Berg Jacobsen Leif Johansen

Bekreftes for førstelagmannen: