Borgarting 2009: Avvisning av tilbud ved feil i prisskjema og bedømmelsestvil

Når har oppdragsgiver plikt til å rette åpenbare feil i et tilbud etter forskriften § 21-1 tredje ledd? Når medfører feil eller uklarheter i et tilbud slik bedømmelsestvil at tilbudet skal avvises etter forskriften § 20-13 første ledd bokstav f? Kan ulik håndtering av feil og mangler i andre tilbud innebære usaklig forskjellsbehandling?

NAV kunngjorde en åpen anbudskonkurranse om rammeavtaler for ulike løfteplattformer og trappeheiser. Etter kunngjøringen ble prisskjemaet for trappeheiser endret ved at det ble lagt inn en ny kolonne for pris på ettersyn. ThyssenKrupp Monolift AS leverte tilbud, men brukte først en eldre versjon av skjemaet og kopierte deretter inn utfyllingen i ny versjon. Dette førte til at svarene fra og med en bestemt kolonne ble forskjøvet én kolonne, slik at flere felt fikk meningsløst innhold og siste kolonne ble stående tom. NAV avviste tilbudet for trappeheiser fordi man ikke kunne beregne tildelingskriteriet totalkostnad og dermed ikke sammenligne tilbudet med øvrige tilbud. Thyssen gikk til søksmål for å få avvisningen satt til side. Tingretten frifant staten, og Thyssen anket.

Lagmannsretten tok først stilling til om NAV hadde plikt til å rette tilbudet etter forskriften § 21-1 tredje ledd første punktum. Retten la til grunn at tilbudet inneholdt åpenbare feil, fordi flere kolonner var utfylt på en måte som ikke ga mening. Vilkåret om at det må være utvilsomt hvordan feilen skal rettes, var imidlertid ikke oppfylt. Selv om det var nærliggende å anta at flere svar var forskjøvet én kolonne, var det ikke åpenbart hvilke priskolonner som reelt sett manglet utfylling, eller hva som var årsaken til feilene.

Retten vurderte deretter om tilbudet skulle avvises etter forskriften § 20-13 første ledd bokstav f. Lagmannsretten uttalte at det er tilstrekkelig at tilbudet kan medføre tvil om hvordan det skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene. Oppdragsgiver behøvde ikke foreta noen detaljert analyse av alle mulige tolkninger opp mot konkurrentenes tilbud. Det avgjørende var at det forelå rimelig begrunnet tvil om hvordan tilbudet skulle forstås, og om denne forståelsen kunne påvirke rangeringen. Siden det var usikkert hvilken av flere priskolonner som faktisk manglet, og også usikkert om en ikke-utfylt kolonne skulle forstås som innkalkulert pris, gjengs pris eller pris som i tidligere avtale, forelå det tilstrekkelig bedømmelsestvil.

Når det gjaldt anførselen om usaklig forskjellsbehandling, fant lagmannsretten at Thyssen ikke hadde påvist andre tilbud som klart skulle vært avvist etter forskriften § 20-13 første ledd. Påståtte mangler ved andre tilbud, som manglende samsvarserklæringer eller mulige avvik fra kravspesifikasjonene, var enten av en annen karakter eller ikke tilstrekkelig belyst som avvisningsgrunnlag. Tilleggsinformasjon gitt etter tilbudsfristens utløp ga heller ikke grunnlag for å konstatere usaklig forskjellsbehandling.

Lagmannsretten forkastet anken og opprettholdt NAVs avvisning av ThyssenKrupp Monolift AS’ tilbud. Tilbudet inneholdt åpenbare feil, men det var ikke utvilsomt hvordan de skulle rettes, og feilene kunne medføre tvil om tilbudets bedømmelse i forhold til øvrige tilbud.

Dommen illustrerer at terskelen for å konstatere relativ bedømmelsestvil i anbudskonkurranser er lav. Selv når en feil fremstår som åpenbar, har oppdragsgiver bare plikt til å rette den dersom det er utvilsomt hvordan rettingen skal skje. Dersom feil i pris- eller produktskjema skaper usikkerhet om tilbudets reelle innhold eller konkurransemessige plassering, vil avvisning kunne være pliktig. Dommen viser også at anførsler om forskjellsbehandling krever at det påvises sammenlignbare feil i andre tilbud som skulle vært håndtert likt.