Norsk dom
Borgarting: Ingen erstatning etter avsluttet entreprisekontrakt
Hovedspørsmål
Hovedspørsmålet var om Ullevål Universitetssykehus var erstatningsansvarlig overfor en aksjonær i Akron AS etter at kontraktsforholdet ble avsluttet i september 2003. Det sentrale var om avslutningsavtalen var ugyldig, og om sykehuset uansett hadde rett til å heve kontrakten som følge av Akrons insolvens.
Faktum
Svein Raknerud kjøpte i 2000 halvparten av aksjene i entreprenørselskapet Akron AS og var prosjektleder og produksjonssjef. Akron utførte rehabiliteringsarbeider på psykiatribygget ved Ullevål universitetssykehus. Fase 1 var omfattet av en formell kontrakt på 2,5 millioner kroner eks. mva., mens senere arbeider i fase 2 og 3 ble bestilt fortløpende på grunnlag av enhetspriser fra første kontrakt. Per 30. juni 2003 forelå bestillinger på nær 19 millioner kroner.
Sommeren og høsten 2003 ble sykehuset bekymret for Akrons økonomi og prosjektgjennomføring. Etter melding om en mulig fortung faktura innhentet sykehuset kredittopplysninger som viste betydelig underbalanse, anstrengt likviditet og manglende kredittverdighet. Raknerud ble innkalt til møter 3. og 17. september 2003 og ble bedt om å fremlegge bankgaranti, skatteattest og oppdatert regnskap. Han fremla ikke bankgaranti, og skatteattesten var ikke fullstendig.
Den 17. september 2003 undertegnet partene et "Letter of intent" om at Akron skulle avslutte arbeidene og at sluttavregning skulle foretas. Sluttoppgjøret ble beregnet til 545 376 kroner og utbetalt 23. september 2003. Akron ble begjært konkurs av skattefogden 9. oktober 2003, og konkurs ble åpnet 14. november 2003. Raknerud krevde senere erstatning personlig fra sykehuset.
Rettens vurdering
Lagmannsretten tok utgangspunkt i om det forelå ansvarsgrunnlag for erstatning. Raknerud gjorde gjeldende at avslutningsavtalen av 17. september 2003 var ugyldig etter avtaleloven §§ 33 og 36, blant annet fordi han skal ha vært utsatt for utilbørlig press og fordi sykehuset, gjennom eiendomssjef Haugseth, skal ha hatt skjulte motiver. Retten skilte mellom disse anførslene og spørsmålet om sykehuset uansett hadde rett til å avslutte kontraktsforholdet.
Etter bevisførselen la lagmannsretten til grunn at sykehuset hadde mottatt opplysninger om mulig overfakturering, svake fremdriftsforhold og Akrons økonomiske problemer. Kredittvurdering, årsregnskap, oppdatert regnskapsoversikt, ubetalt merverdiavgift og senere revisjonsuttalelser underbygget at Akron hadde betydelig underbalanse og ikke var i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfalt. Retten konkluderte derfor med at Akron var insolvent i september 2003.
På denne bakgrunn mente lagmannsretten at det forelå grunnlag for å heve kontrakten på grunn av anticipert mislighold. Retten viste til NS 3430 punkt 35.1 og la til grunn at vilkårene for heving var til stede. Det ble også fremhevet at Raknerud i møtene ikke fremla bankgaranti eller fullstendig skatteattest, og at han heller ikke opplyste om den ubetalte merverdiavgiften. Etter rettens syn svekket dette hans forklaring om at Akron kunne fullføre arbeidene på forsvarlig måte.
Når det gjaldt ugyldighetsinnsigelsen, fant lagmannsretten det ikke bevist at Raknerud var utilbørlig presset til å undertegne "Letter of intent". Retten la vekt på at Raknerud måtte være fullt klar over selskapets økonomiske situasjon, at han ikke protesterte mot avtalen i møtet 17. september 2003, og at han heller ikke senere tok opp med konkursboet at avtalen var fremtvunget. Retten fant heller ikke godtgjort at Haugseth på dette tidspunktet hadde et motiv om å tilgodese den senere entreprenøren Tomas Karlsson. Selv om Haugseth senere ble straffedømt for korrupsjon i andre forhold, kunne dette ikke tillegges avgjørende vekt her. Dessuten la retten til grunn at det var eiendomsdirektør Laugerud som tok den endelige beslutningen.
Lagmannsretten kom derfor til at avslutningsavtalen ikke var ugyldig etter avtaleloven § 33 eller § 36. Når det ikke forelå ansvarsgrunnlag, fant retten det unødvendig å gå nærmere inn på spørsmålene om årsakssammenheng, økonomisk tap, arbeidsgiveransvar etter skadeerstatningsloven § 2-1 eller ulovfestet organansvar.
Konklusjon
Borgarting lagmannsrett stadfestet tingrettens dom og frifant Ullevål Universitetssykehus HF. Retten fant det sannsynliggjort at Akron AS var insolvent da partene inngikk avslutningsavtalen 17. september 2003, og at sykehuset derfor hadde grunnlag for å heve kontraktsforholdet på grunn av anticipert mislighold. Avtalen ble ikke ansett ugyldig etter avtaleloven §§ 33 eller 36, og det forelå dermed ikke ansvarsgrunnlag for erstatning til aksjonæren Svein Raknerud. Han ble også dømt til å betale saksomkostninger for lagmannsretten.
Praktisk betydning
Dommen illustrerer at oppdragsgivers reaksjoner ved entreprenørens svake økonomi kan bli vurdert ut fra alminnelige kontraktsrettslige regler og standardkontrakt, selv om saken også berører offentlige anskaffelser. For anskaffelsesrettslig sammenheng er dommen særlig relevant ved at retten omtaler manglende fullstendig skatteattest med henvisning til forskriften om offentlige anskaffelser 2001 § 5-15. Dommen viser også at senere kritikkverdige forhold hos oppdragsgivers ansatte ikke uten videre gjør en tidligere kontraktsavslutning ugyldig. For etterprøvbarheten understreker saken betydningen av dokumentasjon av leverandørens økonomiske stilling, skatteforhold og oppdragsgivers beslutningsgrunnlag.
Refererte rettskilder
- avtaleloven § 33påberopt som grunnlag for ugyldighet av avslutningsavtalen
- avtaleloven § 36påberopt som grunnlag for ugyldighet av avslutningsavtalen
- forskrift om offentlige anskaffelser 15. juni 2001 § 5-15nevnt ved vurderingen av at fremlagt skatteattest ikke var fullstendig
- NS 3430 punkt 35.1vurdering av byggherrens hevingsadgang ved entreprenørens insolvens
- NS 3430 punkt 34.1.1påberopt av ankende part om krav til varsel før heving
- skadeerstatningsloven § 2-1påberopt som grunnlag for arbeidsgiveransvar
- skadeerstatningsloven § 3-5påberopt som grunnlag for oppreisning
- skadeerstatningsloven § 3-6 første leddpåberopt sammen med kravet om oppreisning
- straffeloven § 276a første ledd bokstav a jf. § 276 bomtalt i faktum om Haugseths senere korrupsjonsdom
- tvistemålsloven § 180 første leddgrunnlag for avgjørelse om saksomkostninger
Hele dommen
BORGARTING LAGMANNSRETT
Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse Avsagt: 16.04.2008
Saksnr.: 07-063743ASI-BORG/02
Dommere: Lagdommer Anne Austbø Lagdommer Ragnhild Dæhlin Ekstraordinær lagdommer Hilde Wiesener Haga
Ankende part Svein Raknerud Advokat Tore Jarl Hjelseth
Ankemotpart Ullevål Universitetssykehus Advokat Kjell-André Honerud
Saken gjelder krav om erstatning fra en aksjonær i et aksjeselskap mot selskapets medkontrahent. Det gjøres gjeldende at medkontrahenten uberettiget har brutt kontrakten med aksjeselskapet, og derigjennom forårsaket konkurs med påfølgende tap for aksjonærene.
Svein Raknerud hadde arbeidet i entreprenørbransjen i mange år, og i 2000 kjøpte han halvparten av aksjene i entreprenørselskapet Akron AS av Svein Kristian Lundblad. Raknerud og Lundblad utgjorde styret i selskapet hvor Lundblad var styreformann og daglig leder. Raknerud var prosjektleder og produksjonssjef. Foruten private kunder, hadde Akron oppdrag for det offentlige. Akrons omsetning var betydelig i 2001 og 2002 og på det meste var det 28 ansatte i selskapet.
Fra 2001 prioriterte de politiske myndigheter psykiatrien, og i denne forbindelse ble det besluttet å rehabilitere psykiatribygget på Ullevål universitetssykehus HF i Oslo. I første omgang var det bare midler til oppussing av en avgrenset del av første etasje (fase 1). Akron vant tilbudskonkurransen. Kontraktsummen var kr. 2,5 mill. eks. mva. Formell kontrakt ble først undertegnet 10. desember 2002. Da var mesteparten av arbeidet utført.
I 2002 og 2003 engasjerte Ullevål sykehus Akron til å renovere ytterligere arealer i psykiatribygget (fase 2 og 3). Pr. 30. juni 2003 forelå det bestillinger for til sammen kr. 18.975.573,-. Bortsett fra kontrakten for fase 1, forelå det ikke noen skriftlige avtaler mellom partene. Ullevål sykehus foretok sine bestillinger på grunnlag av enhetsprisene fra den første kontrakten, med avtalte prisjusteringer.
Finn Einar Laugerud var eiendomsdirektør på Ullevål sykehus. Han hadde blant annet økonomiansvaret og fulgte opp investeringsbudsjettet på psykiatribygget. Laugerud hadde under seg en eiendomssjef som skulle styre byggeprosjektene. Denne stillingen sto ubesatt fra en gang i 2002 til høsten 2003.
Den 1. august 2003 tiltrådte Bjørn Harald Haugseth som ny eiendomssjef. En av hans første arbeidsoppgaver var å profesjonalisere prosjektstyringen, herunder implementere et kvalitetssikringssystem og sørge for at man fulgte regelverket for statens anskaffelser (REFSA). Der det var i gang arbeider, skulle han straks sørge for at det ble undertegnet kontrakter og stilt kontraktsgarantier.
I annen halvdel av august 2003 rapporterte prosjektleder for psykiatribygget, Yngve Berg, til Haugseth at han holdt tilbake en faktura fra Akron på ca. kr.1 mill. da han mente denne kunne være noe ”fortung”, dvs. at det var fakturert for mer arbeid enn det som pr. faktureringen var utført. Haugseth rapporterte dette videre til eiendomsdirektør Laugerud som ble bekymret.
Det ble innhentet en utvidet kredittopplysning om Akron. Kredittopplysningen viste at Akron hadde en betydelig underbalanse, meget anstrengt likviditet, og at selskapet ikke ble vurdert som kredittverdig.
Ullevål sykehus innkalte til et møte med Raknerud som fant sted 3. september 2003. Haugseth, Berg og Raknerud var til stede. Opplysningene om Akrons økonomiske stilling ble foreholdt Raknerud. Haugseth fant at de opplysninger Raknerud ga om situasjonen ikke var tilfredsstillende, og det ble berammet et nytt møte. Haugseth krevet at Raknerud til neste møte skulle medbringe en bankgaranti for fullføring av kontrakten og en skatteattest samt ajourført regnskap for Akron. På dette tidspunkt gjensto det arbeider for ca. kr. 9 mill.
Det nye møtet fant sted 17. september 2003 med de samme tilstede. Raknerud fremla ikke de dokumenter Ullevål sykehus ønsket, bortsett fra et regnskap pr. 31. august 2003 som viste et negativt driftsresultat på kr. 1.591.520,-. Fra Ullevål sykehus’ side ble det konkludert med at kontrakten måtte avsluttes. Partene inngikk samme dag en avtale, kalt ”Letter of intent” som Raknerud og Haugseth undertegnet. Den lyder som følger:
Det er i dag inngått et ”letter of intent” mellom Akron AS org nr 00977097363 og Ullevål universitetssykehus Eiendomsavdelingen, om oppgjør av rubriserte tidligere inngåtte avtaler mellom partene i forbindelse med psykiatribygget, hematologisk bygg, Akron AS avslutter sine arbeider denne uke 38/03 vedr psykiatri og uke 39/03vedr hematologisk. Partene enes om at i fellesskap gjennomføres en avregning av begge prosjekter vedr ferdigstillelsesgrad og at kontantoppgjør gjennomføres av UUS Eiendom så snart partene er enige om sluttavregningen. I sluttavregningen skal det tas hensyn til at Akron AS ikke stiller garantiforplikelser for rubriserte bygg-gjennomføring og heller ikke for garantitiden, nevnte garantier blir nå og overføre på en annen part i kontraktsforholdet. Akron AS skal i forbindelse med sluttoppgjøret sørge for at det foreligger transportavtaler mellom Akron AS leverandører vedr leveranse av kjøkken og dører til psykiatrisk avdeling første etasje.
Transportavtalen betyr at Akron AS leverandører gjennomfører leveransen levert anvist sted på byggeplassen og at faktureringen gjøres direkte til UUS Økonomiavdelingen merket prosjekt og kontonummer. Partene har avtalt at gjennomføringen skal begynne og avsluttes mandag den 22 sept. 03 kl 11.
Sluttoppgjøret fremgår av et notat av 22. september 2003 og utgjorde kr. 545.376,-. Siste avsnitt i oppstillingen lyder som følger:
Sluttoppgjøret er gjennomført i kontraktsform og undertegnet av ALTIBYGG AS hvorav det gjenstår for USS Ei og undertegne og returnere ene eksemplaret av avtalen.
Sluttoppgjøret, kr. 545.376,-, ble utbetalt av Ullevål sykehus til Altibygg AS 23. september 2003.
Den 9. oktober 2003 innga skattefogden konkursbegjæring mot Akron på grunnlag av skyldig merverdiavgift på til sammen kr. 1.398.032,-. Konkurs ble åpnet ved Oslo skifterett og byskriverembetes kjennelse av 14. november 2003.
Ullevål sykehus innhentet nye tilbud fra tre entreprenører når det gjaldt de gjenstående arbeider som Akron skulle ha utført. Bygg og Eiendom Entreprenør v/ Tomas Karlsson fikk entreprisen. Det er senere fremkommet at virksomheten i september 2003 ikke var registrert som aksjeselskap, og at Karlsson hadde flere konkurser bak seg fra tidligere.
Raknerud fikk senere innsyn i bygningsmyndighetenes byggesaksmappe for psykiatribygget, og ble da kjent med at den nye entreprenøren som kom inn etter Akron langt fra var noe økonomisk solid selskap. Raknerud følte seg lurt av Haugseth som hadde sagt at Akron måtte ut, fordi Ullevål bare ville ha seriøse og solide entreprenører. Sommeren 2004 gikk han til Aftenposten med sin historie. Avisen hadde flere artikler om saken i august 2004. Her fremkom det blant annet at Karlsson og Haugseth hadde samarbeidet tidligere, og at Haugseth var kjent med at Karlsson hadde vært involvert i flere konkurser.
Haugseth ble permittert fra sin stilling etter avisoppslagene i august 2004. Hans forhold ble etterforsket av Økokrim. Ved Oslo tingretts dom av 27. oktober 2006 ble han dømt for overtredelse av straffeloven § 276a første ledd bokstav a, jf. § 276 b for å ha mottatt en utilbørlig fordel i anledning sin stilling. I perioden mars til august 2004 hadde han mottatt fra Tomas Karlsson til sammen minst kr. 180.000 som en motytelse mot at Haugseth tildelte entreprenøroppdrag til Bygg og Eiendom Entreprenør AS på Ullevål sykehus. Haugseth erkjente seg straffskyldig i denne post i tiltalen.
Svein Raknerud og Svein Kristian Lundblad tok ut stevning mot Ullevål sykehus 11. november 20005 med påstand om erstatning etter rettens skjønn.
Oslo tingrett avsa dom 14. februar 2007 med slik domsslutning:
- Ullevål Universitetssykehus HF frifinnes.
- Svein Raknerud og Hans Lundblad dømmes til å betale saksomkostninger til Ullevål Universitetssykehus HF innen 14 – fjorten – dager med 281 250,- tohundreogåttientusentohundreogfemti - kroner med tillegg av rente i henhold til lov om forsinket betaling § 3 første ledd, første punktum, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
Hans Lundblad har akseptert dommen. Svein Raknerud har i rett tid påanket dommen til lagmannsretten, og Ullevål Universitetssykhus har tatt til motmæle.
Ankeforhandlingen ble holdt i Borgarting lagmannsretts hus 25.-27. mars 2008. Svein Raknerud møtte og avga forklaring. Ullevål sykehus var representert ved sin prosessfullmektig. Det ble mottatt forklaring fra ni vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for tingretten.
Den ankende part, Svein Raknerud, har nedlagt slik påstand
- Ullevål Universitetssykehus HF dømmes til å betale erstatning til Svein Raknerud etter rettens skjønn, med tillegg av renter i henhold til lov av 17. desember 1976 om renter ved forsinket betaling fra forfall til betaling skjer.
- Ullevål Universitetssykehus HF dømmes til å betale Svein Raknerud sakens omkostninger for så vel tingretten som lagmannsretten, med tillegg av renter i henhold til lov av 17. desember 1976 om renter ved forsinket betaling fra forfall til betaling skjer.
Til støtte for dette er anført:
Ullevål sykehus er erstatningsansvarlig overfor Raknerud. Vilkårene om ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap er oppfylt.
Ad ansvarsgrunnlaget:
Det anføres at avtalen mellom partene av 17. september 2003, ”Letter of Intent”, er ugyldig. Både avtaleloven § 33 og § 36 kommer til anvendelse.
Høsten 2003 var Akrons økonomi noe anstrengt, men selskapet var langt fra insolvent. Akron utførte sitt arbeid med stor kvalitet og i samsvar med avtalt fremdrift. Dette har Ullevål sykehus ikke bestridt. I møtene i september fremla Raknerud de dokumenter som Haugseth hadde bedt om. Han redegjorde for Akrons økonomiske stilling, herunder det forestående salg av tre loftsleiligheter som senere ville gi et nettobidrag til driften på kr. 2,5 mill. og hvorledes inntektene fra arbeidet på Ullevål sykehus ville gjøre at driftsresultatet ble positivt. Det var følgelig ikke noe grunnlag for å avslutte avtalen fra Ullevål sykehus’ side.
Raknerud hevdet at han kom nærmest i sjokk da han i møtet med Haugseth fikk beskjed om at Ullevål sykehus ville avslutte kontraktsforholdet med Akron. Han var under press på grunn av at Ullevål sykehus ikke hadde betalt de siste fakturaene, og han så ingen annen utvei enn å skrive under ”Letter of intent”.
Haugseth ga bevisst uriktige opplysninger til Raknerud da han meddelte at Ullevål for fremtiden bare ville satse på store entreprenører. I ettertid har det vist seg at dette ikke var tilfellet, men for Raknerud var dette motiverende for at han gikk med på avtalen. Haugseth hadde skjulte motiver i det han ønsket å bringe Tomas Karlsson inn i byggevirksomheten på Ullevål sykehus. Det vises til at det som senere ble avdekket, førte til at Haugseth ble straffedømt. Det anføres videre at Akrons skjebne var avgjort før møtet.
Det har ikke betydning at det var Laugerud som tok avgjørelsene i saken. Laugerud stolte på Haugseths undersøkelser og vurderingen uten å foreta egne undersøkelser. Videre anføres at Haugseth handlet med forsett.
Det gjøres også gjeldende at kontrakten er ugyldig på grunn av illojalitet fra Ullevål sykehus’ side.
Subsidiært anføres at Ullevål sykehus ikke hadde rettslig grunnlag for å heve avtalen. Hevningsadgangen er regulert i NS 3430 punkt 34.1. Ullevål sykehus sendte ikke Akron slikt varsel som fremgår av punkt 34.1.1, jf. punkt 35.1 annet ledd. Vilkårene for å heve i punkt 1 første ledd er heller ikke oppfylt da Akron uten ugrunnet opphold godtgjorde at arbeidet ville bli fullført i samsvar med kontrakten.
Som grunnlag for erstatningskravet påberopes også bestemmelsen om arbeidsgiveransvaret i skadeerstatningsloven § 2-1. Vilkåret i bestemmelsen om at arbeidstakeren ikke: ..”går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten ..”, er oppfylt.
Det vises også til det ulovfestede organansvaret. Ledelsen sviktet sitt ansvar under ansettelsesprosessen. At Haugseth ble ansatt som eiendomssjef er grovt uaktsomt. Det ble ikke foretatt tilstrekkelig undersøkelse av referanser m. v. og det ble heller ikke innhentet opplysninger om Haugseths forhold på tidligere arbeidsplasser.
Ad årsakssammenheng:
Det foreligger påregnelig årsakssammenheng mellom den uaktsomme opptredenen og tapet. Det er ikke riktig at Akron ville gått konkurs selv om selskapet hadde fått fortsette på Ullevål sykehus. I denne forbindelse vises det til selskapets store potensiale. Konkursen er en direkte følge av den urettmessige avslutning av kontrakten med Ullevål sykehus.
Ad økonomisk tap:
I september 2004 ble Akrons lån i banken gjort opp av Raknerud og Lundblad med kr. 982.018,- fra hver. I egenskap av styremedlemmer i Akron måtte Raknerud og Lundblad betale udekket skattetrekk med til sammen kr. 429.696,-.
I tillegg kommer inntektstap, da Raknerud var uten lønn i to og en kvart måned. Dette utgjør kr. 137.150,-.
Til sammen utgjør disse tapsposter kr. 1.334.016,- for Raknerud. I tillegg kommer det formuestap Raknerud har lidt ved at aksjene ble verdiløse da selskapet gikk konkurs.
På grunn av Ullevål sykehus’ graverende forhold må tvilsrisikoen for tapet påhvile Ullevål sykehus.
Det kreves også erstatning for ikke-økonomisk tap etter skadeerstatningsloven § 3-5, jf. § 3-6 første ledd. Det forelå grov systemsvikt på Ullevål sykehus. Det var Raknerud som i første omgang avdekket forholdene på sykehuset. Rakneruds gode navn og rykte er blitt skadet som følge av avslutningen av kontrakten og Akrons konkurs. Det overlates til rettens skjønn å fastsette erstatningen, men kr. 500.000,- synes å være et rimelig beløp.
Raknerud har ikke medvirket til skaden. Det bestrides at erstatningskravet er bortfalt på grunn av passivitet. Forholdene ved Ullevål sykehus ble først avdekket i 2004, og det måtte gjøres et betydelig arbeid for å få avdekket de ulovlige forhold vedrørende Haugseth.
Ankemotparten, Ullevål Universitetssykehus har nedlagt slik påstand
- Tingrettens dom stadfestes.
- Svein Raknerud dømmes til å erstatte Ullevål Universitetssykehus HF omkostninger for lagmannsretten med tillegg av rente i henhold til lov om forsinket betaling § 3 første ledd, første punktum, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
- Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av dommen.
Til støtte for dette er anført:
Prinsipalt anfører Ullevål sykehus at de grunnleggende vilkår for erstatning ikke er oppfylt. Det foreligger verken ansvarsgrunnlag, økonomisk tap, eller adekvat årsakssammenheng.
Ad ansvarsgrunnlag:
Avtalen av 17. september 2003 mellom partene er gyldig.
Det bestrides at Akron ble utsatt for utilbørlig press. Akrons økonomiske situasjon da avtalen ble inngått, var at selskapet i realiteten var insolvent. Ullevål sykehus’ vurdering var at Akron ikke hadde evne til å gjennomføre kontrakten på en forsvarlig måte. Ullevål sykehus gjorde nødvendige undersøkelser av Akrons økonomi, og selskapet fikk tid og
anledning til å dokumentere sin økonomiske evne. Akron var ikke i stand til det, hvilket ble innrømmet.
Ullevål sykehus truet ikke med å holde tilbake betaling for utført arbeid. Sykehuset ønsket bare en gjennomgang av hvilke arbeider som var utført før avtalen kunne inngås.
Avtalen er ikke ugyldig verken etter avtaleloven § 33 eller § 36.
Den inngåtte avtalen var balansert. Sykehuset tok hensyn til eierne av Akron. Det ble ikke stilt krav om garanti for utførte arbeider, og Ullevål sykehus foretok det økonomiske oppgjøret umiddelbart etter avtalens inngåelse.
Avtalen hadde ingen skjult begrunnelse. Dessuten var det ikke Haugseth, men Laugerud som tok avgjørelsen om at Akron ikke kunne fortsette sitt arbeid på Ullevål sykehus.
Ullevål sykehus vil videre gjøre gjeldende at Akron på bakgrunn av alminnelige lojalitetskrav i kontraktsforhold skulle ha opplyst om sin økonomiske situasjon da tilleggsbestillingene fant sted våren og sommeren 2003.
Subsidiært anføres at Ullevål sykehus uansett hadde rett til å heve avtalen. Kontraktsforholdet var regulert av en NS 3430 punkt 35.1, hvoretter byggherren har rett til å heve kontrakten dersom entreprenøren går konkurs, eller hvis han beviselig blir eller erkjenner å være insolvent. I en slik situasjon må entreprenøren uten ugrunnet opphold godtgjøre at arbeidet vil kunne fullføres i samsvar med kontrakten. Akron oppfylte ikke dette kravet. Selskapet fremla verken fullstendig skatteattest, kontraktsgarantier eller annen dokumentasjon på at det ville kunne gjennomføre oppdraget. Det ble gjennomført to møter med Raknerud med 14 dagers mellomrom før avtalen ble inngått. Raknerud fikk følgelig tilstrekkelig varsel på forhånd.
Kravet til subjektiv skyld er heller ikke oppfylt.
Det er ikke rettslig grunnlag verken for arbeidsgiveransvar eller organansvar. Selv om retten skulle komme til at Haugseth urettmessig og forsettlig har avsluttet kontrakten, og nærmest satt Raknerud i en tilstand av avmakt, har Haugseth som arbeidstaker gått ”utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet”, jf. skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1. Sykehuset er da ikke ansvarlig.
Det såkalte organansvar for feil og forsømmelser foretatt av personer som representerer besluttende organer, kan ikke komme til anvendelse her. Haugseth var ikke leder av eiendomsavdelingen, og Laugerud som var leder, omfattes, men handlet ikke med forsett.
Ad økonomisk tap: Det er ikke sannsynliggjort noe påregnelig økonomisk tap. De midler Akron ville ha fått hvis kontrakten hadde fortsatt å løpe, ville ikke ha forhindret konkursen.
Det er ikke årsakssammenheng mellom de påberopte ansvarsgrunnlag og det økonomiske tapet som Raknerud i egenskap av aksjonær har lidt. Det anføres subsidiært at det må skje avkortning i erstatningssummen på grunn av Rakneruds medvirkning. Videre anføres at kravet er bortfalt på grunn av passivitet.
Det er ikke grunnlag for kravet om oppreisning.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som tingretten og kan i det vesentlige slutte seg til tingrettens begrunnelse. Følgende skal bemerkes:
Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at prosjektleder Yngve Berg i annen halvdel av august 2003 rapporterte til Haugseth at han holdt tilbake en faktura fra Akron på ca. kr.1 mill. da han mente at det kunne være fakturert for mer arbeid enn det som var utført. Haugseth meddelte dette til eiendomsdirektør Laugerud, som i sin forklaring for lagmannsretten opplyste at han ble urolig over dette. Det ble innhentet kredittopplysninger som viste at Akron hadde betydelig underbalanse, anstrengt likviditet og at selskapet ikke ble vurdert som kredittverdig. Laugerud forklarte også at han tok seg en tur på bygget og fikk inntrykk av at Akron lå litt etter, og at det var få arbeidere i virksomhet. Han snakket også med en arbeider som antydet at Akron hadde problemer med å utbetale lønninger. Laugerud og Haugseth ble da enige om å innkalle Raknerud til et møte i sakens anledning.
Møtet ble holdt 3. september 2003. Haugseth, Berg og Raknerud var til stede. Haugseth ba Raknerud om en redegjørelse for Akrons økonomiske stilling og fremla den innhentede kredittvurderingen og Akrons regnskap for 2002, avgitt 6. juni 2003. Regnskapet viste et driftsunderskudd på kr. 4.076.236-, og en negativ egenkapital på kr. 7.056.242,-. Haugseth spurte Raknerud om Akron kunne klare å fullføre arbeidene til avtalt tid. Videre stilte han krav om bankgaranti for fullføring av kontrakten og skatteattest samt ajourført regnskap for Akron. Raknerud innrømmet at likviditeten var anstrengt, men opplyste at han hadde et pågående byggeprosjekt som ville tilføre selskapet ca. kr. 2,4 mill. når leilighetene var ferdige og solgt. Det ble deretter avtalt at man skulle holde et nytt møte 17. september 2003 for å fortsette forhandlingene på bakgrunn av de dokumenter Raknerud skulle skaffe til veie.
I møtet 17. september 2003 hadde Raknerud ikke med noen bankgaranti. Brevet fra Trøgstand sparebank av 3. september 2003 som Raknerud hadde med, inneholdt ingen garanti – bare uttalelser om at banken hadde gode erfaringer med Akron og at fremtidige garantier måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Den fremlagte skatteattesten av 19. mai 2003 var ikke fullstendig da den ikke omfattet status for innbetaling av merverdiavgift, jf.
§ 5-15 i forskriften om offentlige anskaffelser av 15. juni 2001. Raknerud hadde imidlertid med seg en regnskapsoversikt som viste et negativt driftsresultat så langt for 2003 på kr. 1.591.520,-. Også i dette møtet hevdet Raknerud at Akron var solvent og viste til ovennevnte byggeprosjekt.
Etter lagmannsrettens oppfatning er det godtgjort at Akron var insolvent da møtet 17. september 2003 fant sted. I tillegg til de ovenfor nevnte opplysninger om selskapets økonomi, vises til at det i revisjonsberetningen for 2001, datert 22. august 2002, blant annet bemerkes at :”Selskapets evne til fortsatt drift forutsetter en vesentlig resultatforbedring kombinert med tilførsel av mer kapital, jf styrets beretning”. I tilsvarende beretning for 2002, datert 14. oktober 2003, fremgår det at: ”Etter vår mening synes selskapet insolvent og vi mener derfor at styret burde melde oppbud for selskapet”. I følge revisor var riktignok erklæringen skrevet ut fra situasjonen i oktober etter heving av kontrakten, men beretningen har likevel betydning.
Det er opplyst i saken at det aldri kom ny tilførsel av kapital til selskapet. Videre viser lagmannsretten til at Akron ikke hadde betalt merverdiavgift for sjette termin 2002 og for tredje termin 2003. Beløpene var henholdsvis kr. 173.117,- og kr. 628.324,-. Inklusive renter var det samlede beløp kr. 831.265,- pr. 29. september 2003. Videre viser lagmannsretten til opplysningene om at Trøgstad sparebank hadde pant både i drifttilbehør og utestående fordringer. Dette innebar at det overskudd som måtte komme ut av leilighetsprosjektet, ville gå direkte til banken.Videre viser lagmannsretten til utleggsforretningen av 29. september 2003 – bare 12 dager etter at ”Letter of intent” ble underskrevet – hvor det er anført: ”Hans Petter Lundblad opplyste i tlf. at firmaet ikke eier verdier til sikkerhet for kravet. Leier lokaler. Biler og utstyr beheftet til over antatt verdi”. Lagmannsretten slutter seg videre til tingrettens bemerkninger om Akrons økonomiske stilling på side 17 – 19 i dommen.
Etter dette finner lagmannsretten det sannsynliggjort at Akron ikke var i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfalt. Selskapet var således insolvent i september 2003. Etter lagmannsrettens mening var det således grunnlag for å heve kontrakten med Akron på grunn av antisipert mislighold. Vilkårene i NS 3420 punkt 35.1 for heving var således til stede. Selv om det ikke har særskilt rettslig betydning, skal det tilføyes at det var spesielt viktig at psykiatribygget ikke ble forsinket, da det var et stort behov for sykehusplasser på dette området.
Etter lagmannsrettens syn må det legges til grunn at Haugseth handlet i samsvar med de arbeidsoppgaver han var tillagt, da han ga Laugerud råd om å avslutte forholdet til Akron. Det var Laugerud som tok den endelige beslutningen og undertegnet avtalen av 22. september 2003. Lagmannsretten kan da ikke se at det kan han noen betydning om Haugseth eventuelt også hadde som personlig motiv at han ville tilgodese Tomas Karlsson.
Forøvrig bemerkes at det heller ikke er godtgjort at Haugseth hadde et slikt motiv da kontrakten med Akron ble avsluttet.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at Raknerud ikke ble utilbørlig presset til å inngå kontrakten. I denne forbindelse legger lagmannsretten til grunn at Raknerud måtte være fullstendig klar over Akrons økonomiske stilling i september 2003. Det vises til opplysningene ovenfor om selskapets økonomi. Særlig vil lagmannsretten vise til at Raknerud i møtene i september 2003 ikke opplyste noe om den ubetalte merverdiavgiften. Det er også påfallende at han ikke la frem en korrekt skatteattest. Etter det opplyste legges det vekt på at Raknerud ikke protesterte mot avtalen i møtet 17. september 2003, og heller ikke tok opp med konkursboet at han mente avtalen var inngått under press.
Som det fremgår ovenfor ble sluttoppgjøret mellom Akron og Ullevål sykehus, stort kr. 545.376,- overført til selskapet Altibygg AS i henhold til tilbakedatert avtale mellom Ullevål sykehus og Altibygg av 15. august 2003. Under ankeforhandlingen opplyste Raknerud at det var Haugseth som foreslo ordningen, mens Haugseth benektet dette og sa at det var Raknerud som hadde bedt om en slik oppgjørsmåte. Etter lagmannsrettens oppfatning er det mest sannsynlig at det var Raknerud som ba om slik overføring, og retten legger dette til grunn. Det vises i denne forbindelse til at Akron var kjøpt i 2003, og at det ble holdt generalforsamling 5. september 2003 hvor selskapet fikk nytt navn og entreprenørvirksomhet som nytt formål. En bekjent ble oppført som ny eier, enestyre og daglig leder. Etter lagmannsrettens syn underbygger også disse forhold at Raknerud var klar over den økonomiske situasjonen og forsøkte å gjøre det beste ut av avslutningen ved at midler ble kanalisert til et annet selskap og ikke kom til banken eller til Akron.
Etter dette er lagmannsretten kommet til at avtalen ikke er ugyldig verken etter avtaleloven § 33 eller § 36.
Etter dette er det ikke nødvendig for lagmannsretten å behandle Rakneruds subsidiære anførsel om at Ullevål sykehus ikke hadde rett til å heve kontraktsforholdet med Akron etter NS 3430 på grunn av manglende skriftlig varsel.
Med det syn lagmannsretten har i saken, er det heller ikke grunnlag for ansvar etter skadeserstatningsloven § 2-1 første ledd eller det ulovfestede organansvar.
Da lagmannsretten er kommet til at det ikke foreligger noe ansvarsgrunnlag, er det ikke nødvendig å behandle de øvrige anførsler i saken.
Etter dette er lagmannsrettet kommet til at tingrettens dom blir å stadfeste i sin helhet da lagmannsretten også er enig i tingrettens omkostningsavgjørelse.
Anken har vært forgjeves, og saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten skal da avgjøres etter tvistemålsloven § 180, første ledd. Lagmannsretten finner at Raknerud bør betale saksomkostningene til Ullevål sykehus da bestemmelsens unntaksregel ikke er anvendelig. Advokat Honerød har fremlagt omkostningsoppgave med kr. 275.050,- hvorav kr. 195.000,- er salær og kr. 48.750,- er merverdiavgift av salæret, kr. 25.961,- er utgifter til vitner og kr. 5.339,- er merverdiavgift av dette beløp. Lagmannsretten fastsetter omkostningene i samsvar med oppgaven.
Dommen er enstemmig.
D o m s s l u t n i n g:
- Tingrettens dom stadfestes.
- I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Svein Raknerud til Ullevål Universitetssykehus HF 275.050 – tohundreogsyttifemtusenogfemti – kroner innen 2 – to uker etter forkynnelsen av denne dom med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum, fra forfall og til betaling skjer.
Ragnhild Dæhlin Anne Austbø Hilde Wiesener Haga
Bekreftes for førstelagmannen: