Borgarting: Ingen erstatning etter avsluttet entreprisekontrakt

Hovedspørsmålet var om Ullevål Universitetssykehus var erstatningsansvarlig overfor en aksjonær i Akron AS etter at kontraktsforholdet ble avsluttet i september 2003. Det sentrale var om avslutningsavtalen var ugyldig, og om sykehuset uansett hadde rett til å heve kontrakten som følge av Akrons insolvens.

Svein Raknerud kjøpte i 2000 halvparten av aksjene i entreprenørselskapet Akron AS og var prosjektleder og produksjonssjef. Akron utførte rehabiliteringsarbeider på psykiatribygget ved Ullevål universitetssykehus. Fase 1 var omfattet av en formell kontrakt på 2,5 millioner kroner eks. mva., mens senere arbeider i fase 2 og 3 ble bestilt fortløpende på grunnlag av enhetspriser fra første kontrakt. Per 30. juni 2003 forelå bestillinger på nær 19 millioner kroner.

Sommeren og høsten 2003 ble sykehuset bekymret for Akrons økonomi og prosjektgjennomføring. Etter melding om en mulig fortung faktura innhentet sykehuset kredittopplysninger som viste betydelig underbalanse, anstrengt likviditet og manglende kredittverdighet. Raknerud ble innkalt til møter 3. og 17. september 2003 og ble bedt om å fremlegge bankgaranti, skatteattest og oppdatert regnskap. Han fremla ikke bankgaranti, og skatteattesten var ikke fullstendig.

Den 17. september 2003 undertegnet partene et "Letter of intent" om at Akron skulle avslutte arbeidene og at sluttavregning skulle foretas. Sluttoppgjøret ble beregnet til 545 376 kroner og utbetalt 23. september 2003. Akron ble begjært konkurs av skattefogden 9. oktober 2003, og konkurs ble åpnet 14. november 2003. Raknerud krevde senere erstatning personlig fra sykehuset.

Lagmannsretten tok utgangspunkt i om det forelå ansvarsgrunnlag for erstatning. Raknerud gjorde gjeldende at avslutningsavtalen av 17. september 2003 var ugyldig etter avtaleloven §§ 33 og 36, blant annet fordi han skal ha vært utsatt for utilbørlig press og fordi sykehuset, gjennom eiendomssjef Haugseth, skal ha hatt skjulte motiver. Retten skilte mellom disse anførslene og spørsmålet om sykehuset uansett hadde rett til å avslutte kontraktsforholdet.

Etter bevisførselen la lagmannsretten til grunn at sykehuset hadde mottatt opplysninger om mulig overfakturering, svake fremdriftsforhold og Akrons økonomiske problemer. Kredittvurdering, årsregnskap, oppdatert regnskapsoversikt, ubetalt merverdiavgift og senere revisjonsuttalelser underbygget at Akron hadde betydelig underbalanse og ikke var i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfalt. Retten konkluderte derfor med at Akron var insolvent i september 2003.

På denne bakgrunn mente lagmannsretten at det forelå grunnlag for å heve kontrakten på grunn av anticipert mislighold. Retten viste til NS 3430 punkt 35.1 og la til grunn at vilkårene for heving var til stede. Det ble også fremhevet at Raknerud i møtene ikke fremla bankgaranti eller fullstendig skatteattest, og at han heller ikke opplyste om den ubetalte merverdiavgiften. Etter rettens syn svekket dette hans forklaring om at Akron kunne fullføre arbeidene på forsvarlig måte.

Når det gjaldt ugyldighetsinnsigelsen, fant lagmannsretten det ikke bevist at Raknerud var utilbørlig presset til å undertegne "Letter of intent". Retten la vekt på at Raknerud måtte være fullt klar over selskapets økonomiske situasjon, at han ikke protesterte mot avtalen i møtet 17. september 2003, og at han heller ikke senere tok opp med konkursboet at avtalen var fremtvunget. Retten fant heller ikke godtgjort at Haugseth på dette tidspunktet hadde et motiv om å tilgodese den senere entreprenøren Tomas Karlsson. Selv om Haugseth senere ble straffedømt for korrupsjon i andre forhold, kunne dette ikke tillegges avgjørende vekt her. Dessuten la retten til grunn at det var eiendomsdirektør Laugerud som tok den endelige beslutningen.

Lagmannsretten kom derfor til at avslutningsavtalen ikke var ugyldig etter avtaleloven § 33 eller § 36. Når det ikke forelå ansvarsgrunnlag, fant retten det unødvendig å gå nærmere inn på spørsmålene om årsakssammenheng, økonomisk tap, arbeidsgiveransvar etter skadeerstatningsloven § 2-1 eller ulovfestet organansvar.

Borgarting lagmannsrett stadfestet tingrettens dom og frifant Ullevål Universitetssykehus HF. Retten fant det sannsynliggjort at Akron AS var insolvent da partene inngikk avslutningsavtalen 17. september 2003, og at sykehuset derfor hadde grunnlag for å heve kontraktsforholdet på grunn av anticipert mislighold. Avtalen ble ikke ansett ugyldig etter avtaleloven §§ 33 eller 36, og det forelå dermed ikke ansvarsgrunnlag for erstatning til aksjonæren Svein Raknerud. Han ble også dømt til å betale saksomkostninger for lagmannsretten.

Dommen illustrerer at oppdragsgivers reaksjoner ved entreprenørens svake økonomi kan bli vurdert ut fra alminnelige kontraktsrettslige regler og standardkontrakt, selv om saken også berører offentlige anskaffelser. For anskaffelsesrettslig sammenheng er dommen særlig relevant ved at retten omtaler manglende fullstendig skatteattest med henvisning til forskriften om offentlige anskaffelser 2001 § 5-15. Dommen viser også at senere kritikkverdige forhold hos oppdragsgivers ansatte ikke uten videre gjør en tidligere kontraktsavslutning ugyldig. For etterprøvbarheten understreker saken betydningen av dokumentasjon av leverandørens økonomiske stilling, skatteforhold og oppdragsgivers beslutningsgrunnlag.