Borgarting 21.12.2006: Ikke ekstra påslag for tiltransport når tilbudet bandt entreprenøren

BORGARTING LAGMANNSRETT

Avsagt: 21.12.2006

Saksnr.: 05-147374ASI-BORG/02

Dommere: Lagdommer Egil F. Jensen Konstituert lagdommer Tor Gjone Ekstraordinær lagdommer Trygve Schiøll

Meddommere: Arkitekt Gudmund Bakke Regionsdirektør Jørn Bogen

I Anke Ankende part Oslo kommune Advokat Ragnar Eldøy

Ankemotpart Byggholt AS Advokat Tone Bjørn

II Motanke Ankende part Byggholt AS Advokat Tone Bjørn

Ankemotpart Oslo kommune Advokat Ragnar Eldøy

Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

Saken gjelder tvist om forståelse av entreprisekontrakt. Nærmere bestemt gjelder tvisten spørsmålet om hovedentreprenøren i tillegg til rund sum har krav på særskilt godtgjørelse for tiltransportering av side-/underentrepriser, og hvor stor denne godtgjørelsen i tilfelle skal være. Med tiltransport forstås det forhold at hovedentreprenøren påtar seg fullt ansvar og risiko for sideentreprenører som om de var hans egne underentreprenører.

Oslo kommune v/Undervisningsbygg Oslo KF, i det følgende også omtalt som kommunen eller Undervisningsbygg, innbød sommeren 2002 til åpen anbudskonkurranse om tilbygg og ombygging av Linderud skole. I prosjektbeskrivelsen "Bok 0" heter det i pkt. A.2.2 om organisasjon-, entreprise- og kontraktsform:

Tiltakshaver vil innhente tilbud fra ventilasjonsentreprenør, rørlegger, elektroentreprenør, heisleverandør og automatikkleverandør og evaluere disse. Valgte tekniske entreprenører vil bli tiltransportert bygningsentreprenør som underentrepriser. Bygningsentreprenør vil være hovedentreprenør. Kfr. Vedlagte tiltransporterklæring.

Bygningsentreprenør er samordner iht PBL. Bygningsentreprenør er HMS-koordinator i utførelsesfasen. Arkitekt er HMS-koordinator i prosjekteringsfasen.

Av den erklæring om tiltransport som det er vist til, fremgår at denne skal ha den virkning at hovedentreprenøren trer inn i byggherrens sted og overtar alle byggherrens forpliktelser i forhold til underentreprenøren, og i underentreprenørens forpliktelser overfor byggherren. Pkt. 4 i erklæringen er formulert slik:

Som Hovedentreprenør skal ……… ha ……..% påslag på de faktiske påløpte kostnader for den enkelte underentreprise eks mva.

I prosjektbeskrivelsen pkt. A.2.4 var opplyst at verdien av arbeidene etter planlagte underentrepriser var anslått til ca. 26 millioner kroner. Det fremgikk ellers at arbeidene skulle utføres i 3 faser.

Kap. 01 i anbudsgrunnlaget omfatter "Rigg og drift". Post 01.B22.10.1, jfr. NS 3420 kode B22.211, var gitt denne ordlyd:

GENERELL BYGGEPLASS - ADMINISTRASJON ALLE ARBEIDER

Administrasjon med fremdriftsansvar av underentreprenører, Se bok 0.

Til høyre for denne teksten var angitt 4 kolonner for henholdsvis enhet, som var angitt med betegnelsen "RS", d.v.s. rund sum, samt kolonnene mengde, pris og sum. Byggholt AS, i det følgende også omtalt som Byggholt eller selskapet, og 3 andre entreprenører innga tilbud. Byggholt hadde priset samtlige poster under 01.B22.10.1-9 for fase 1 til

kr. 600.000. I tilbudsbrevet med øvrige vedlegg hadde Byggholt ikke spesielt omtalt eller kommentert post 01.B22.10.1, men tilføyd at "Det forutsettes at de tiltransporterte underentreprenører har tilstrekkelig kapasitet". Selskapet opplyste samtidig at tilbudet var basert på NS 3420 og NS 3430.

Ved anbudsåpningen den 27. august 2002 viste det seg at Byggholt AS hadde det laveste tilbud med kr. 40.828.295, eksklusiv merverdiavgift (mva). Under et avklarende møte den

• september 2002 opplyste Byggholt at selskapet ikke hadde priset tiltransport av underentreprenører. Dette og en del andre forhold som kommunen oppfattet som uklare, ble tatt opp i korrespondanse utover høsten. Byggholt meddelte i brev av 12. september at påslag for tiltransport av underentrepriser var 15 %. I et senere brev opplyste selskapet at dette påslaget fordelte seg på "generalomkostninger (5 %), generell avsetning for garantiarbeider og risiko (3 %) samt bedriftens krav til fortjeneste (resultat før skatt (7 %)),
• - -".

Kommunen svarte 30. september 2002 bl. a.:

I anbudsspesifikasjonenes kapittel 01 Rigg og drift, postene 01.B22.10 Administrasjon har Byggholt AS ikke fylt ut hver enkelt prisbærende post, men angitt samlet pris for hele side 01-5. Det er beskrevet for Post 01.B22.10.1 Generell byggeplass - administrasjon av alle arbeider:"Administrasjon med fremdriftsansvar av underentreprenører. Se bok 0".

I bok 0, pkt. A.2.2. Prosjektets organisasjons-, entreprise-, og kontraktsform, 2. linje er det beskrevet: "Valgte tekniske entreprenører vil bli tiltransportert bygningsentreprenøren som underentrepriser". Videre er det i pkt. A.2.4 Underentrepriser anslått verdi av planlagte underentrepriser.

Byggholt AS har i følgebrev til anbudet, datert 27. august 2002, ikke tatt forbehold om påslag for tiltransport. Byggholt AS har derimot klart for seg hvilken entrepriseform det dreier seg om, når det i følgebrevet angis at "Det forutsettes at de tiltransporterte underentreprenører har tilstrekkelig kapasitet".

Undervisningsbygg Oslo KF anser at anbudsunderlaget er tilstrekkelig grunnlag til at anbyder har forstått, eller burde forstått, at det skulle oppgis påslag for tiltransport av tekniske entrepriser. På bakgrunn av ovennevnte, anser Undervisningsbygg Oslo KF påslag for tiltransport av tekniske entreprenører som inkludert i Byggholt AS sin tilbudssum.

Byggholt AS spesifiserte 15 % påslag for tiltransport av underentrepriser i brev av

12. september 2002. Denne påslagsprosenten anses som enhetspris for tiltransport av andre entrepriser enn de beskrevet i bok 0 pkt. A.2.2 og A.2.3.

Byggholt AS ga i brev av 7. oktober 2002 uttrykk for at selskapet var uenig i kommunens fortolkning. I møte 10. oktober 2002 konstaterte partene at de fortsatt var uenige "om

prisbærende poster som omfatter entreprenørens ansvar for de tekniske entreprenørene, også omfatter tiltransportert av disse som underentreprenører".

Partene diskuterte deretter spørsmålet om kontrakt kunne inngås før det aktuelle tvistepunkt var avklart. Byggholt ønsket i en viss fase å trekke seg ut av forholdet, men kommunen krevde - under trussel om erstatningssøksmål - at Byggholt skulle undertegne kontrakt innen en fastsatt tidsfrist. Undervisningsbygg skrev den 11. november 2002:

Undervisningsbygg Oslo KF sin intensjon med beskrivelsen var at tiltransport samt all nødvendig rigg og drift for alle arbeider var dekket i rigg og drift kapittelet av bok 1 for de respektive fasene.

Byggholt hevder at tiltransport samt all nødvendig rigg og drift for alle arbeider ikke var dekket i rigg og drift kapittelet av bok 1 for de respektive fasene, jmf. punkt 06.04 (påslag for tiltransport av underentreprenører) og 06.05 (tilleggspris for rigg og drift for tekniske entreprenører) i Byggholts brev datert 12. oktober (feilskrift for september - rettens tilføyelse) 2002.

Partene inngår dermed kontrakt under forståelse av at de er uenige i tolkningen av hvorvidt honorar for nevnte ytelser inngår i kontraktssummen.

Byggholt aksepterte i brev av 14. november 2002 en slik løsning med tilføyelse om at tvistepunktet "i mangel av forhandlingsløsning, avgjøres av de ordinære domstoler". For øvrig tok Byggholt en del forbehold, bl. a. om når selskapet i tilfelle skulle anlegge søksmål. Kommunen var i brev av 19. november 2002 ikke villig til å godta disse forbehold og uttalte at "varsel om tillegg skal fremmes i henhold til NS 3430". Byggholt underskrev kontrakt den 14. november og kommunen den 25. november. Som kontraktsdokumenter henvises bl. a. til korrespondansen mellom partene. Arbeidene kom deretter i gang, og de ble utført i 3 faser. Den 20. november 2003 sendte Byggholt sluttfaktura for fase 1. Her var ikke medtatt krav om særskilt honorar for tiltransport.

I byggefasen gjorde partene nye forsøk på å komme til enighet, men uten å lykkes. Kommunen gjorde etter hvert gjeldende at kravet måtte anses frafalt eller prekludert i sin helhet etter NS 3430 pkt. 28.3.4, og i hvert fall prekludert for første fase ettersom det ikke var tatt med i sluttfakturaen for denne fasen, jfr. NS 3430 pkt. 31.1. Byggholt var uenig i samtlige innvendinger og fastholdt kravet om honorar for tiltransport. Derimot sa selskapet seg villig til å gi avkall på kravet om særskilt tillegg for økte rigg- og driftskostnader foranlediget av tiltransporten.

Ved stevning av 15. oktober 2004 til Oslo tingrett reiste Byggholt AS sak mot Oslo kommune med påstand om betaling av påslag for tiltransport av underentreprenører med inntil kr. 4.885.893. Oslo kommune innga tilsvar og påsto seg frifunnet.

Oslo tingrett avsa den 20. juni, rettet 22. juni 2005, dom med slik domsslutning:

1. Oslo kommune ved ordføreren dømmes til å betale Byggholt AS påslag for tiltransport av underentrepriser for prosjekt, Linderud skole, med 560 000 – femhunderedeogsekstitusen- kroner med tillegg av merverdiavgift og lovens forsinkelsesrente fra 08.10.2004 og med 788 000 -syvhundredeogåttiåttetusen- kroner med tillegg av merverdiavgift og med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall på sluttfaktura for fase 3 til betaling skjer.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Tingretten kom til at vederlag for tiltransport av underentrepriser ikke var priset i tilbudet, med den konsekvens at Byggholt hadde rett til sedvanlig påslag. Dette ble av tingretten satt til 8 %. Men tingretten fant at kravet for fase 1 var bortfalt fordi det ikke var tatt med i sluttoppgjøret for denne fasen.

Om sakens nærmere enkeltheter vises for øvrig til tingrettens dom og lagmannsrettens merknader nedenfor.

Oslo kommune har påanket dommen til lagmannsretten. Byggholt AS har inngitt tilsvar og aksessorisk motanke.

Ankeforhandling ble avholdt i lagmannsrettens hus i Oslo i dagene 21. til 23. november

2006. Etter begjæring fra Oslo kommune var retten satt med to fagkyndige meddommere, oppnevnt utenfor de faste utvalg, etter forslag fra partene. Oslo kommune var representert ved sin prosessfullmektig og prosjektleder Steinar Jarlsbo, mens Byggholt AS møtte ved prosessfullmektig og avdelingsdirektør Ole Kristian Ruud. Både Jarlsbo og Ruud fulgte forhandlingen i sin helhet, og avga vitneforklaring. I tillegg ble avhørt 3 andre vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Den ankende part - Oslo kommune - har i fremlagt anførselsskriv, der retten har foretatt visse endringer av mer redaksjonell art, i det vesentlige gjort gjeldende:

Kontrakten må tolkes med utgangspunkt i at begge parter er profesjonelle, og med god kjennskap til de kontrakter og standarder som anvendes i entreprisesaker. På denne bakgrunn anføres prinsipalt at Byggholt er avskåret fra å kreve vederlag utover det som følger av selskapets opprinnelige tilbud.

Det anføres for det første at vederlag for tiltransporten inngår i egen prisbærende post, se rigg- og driftskapittelet, post 01.B22.10.1 med videre henvisning til bok 0. Sammenhengen i beskrivelsen og bok 0 viser at denne posten er ment å omfatte dette vederlaget, og ankende parts oppfatning her har også støtte i uttalelsen fra NBR (Norges Byggstandardiseringsråd) og i KOFA-avgjørelsen (Klagenemnda for offentlige

anskaffelser). Denne posten er priset av Byggholt, og dette omfatter da vederlaget for tiltransporten.

Videre anføres at Byggholt ikke kan kreve ytterligere vederlag selv om selskapet ikke skulle ha oppfattet, eller vært i tvil om, at vederlaget skulle inngå i denne posten. Byggholt har nemlig vært klar over at tiltransport skulle skje, med de arbeidsoppgaver dette medfører for hovedentreprenør. Det vises her til forbeholdet fra Byggholt om at ”det forutsettes at de tiltransporterte underentreprenører har tilstrekkelig kapasitet”. Når Byggholt inngir tilbud, må dette omfatte vederlag for de ytelser selskapet vet skal være omfattet. Dersom Byggholt ikke finner poster som dekker ytelsen, må selskapet enten avklare forholdet i forkant, eller ta et forbehold i det tilbud som inngis. Her er ikke gjort noen av delene. Anførselen om at selskapet trodde at en så vesentlig ytelse skulle prises i etterkant, uten priskonkurranse, kan åpenbart ikke føre frem.

Subsidiært gjøres gjeldende at søksmålet er tatt ut for sent, og at hele kravet derfor er bortfalt i medhold av NS 3430 pkt. 28.3.4. Byggholt mener at vederlag for entreprenørens ytelse ved tiltransport av underentreprisene ikke er beskrevet i anbudsgrunnlaget, og at selskapet derfor har krav på slikt vederlag i form av et påslag i tillegg til det beskrevne. Byggherrens syn er at denne ytelsen er beskrevet, og at det ikke er grunnlag for ytterligere betaling. Både tillegg og fradrag omfattes av NS 3430 pkt. 28 om ”endringer”. Avgjørende for om et tillegg eller fradrag skal betraktes som en endring er om arbeidet ligger utenfor de opprinnelige kontraktsforpliktelser, etter at disse er brakt på det rene ved en korrekt tolking av kontrakten, jfr. Barbo "Kontraktsomlegging i entrepriseforhold"

(1997) s. 45.

Uenighet om hvorvidt det foreligger en endring skal behandles etter reglene i NS 3430 pkt.

28. 3. Ett av vilkårene er at søksmål må være reist innen seks måneder etter at kravet er avslått, se pkt. 28.3.4. Avslag ble her gitt i brev overlevert den 17. januar 2003, mens søksmål først ble reist i stevning av 15. oktober 2004. Fristen er dermed klart overskredet, og konsekvensen er at kravet bortfaller.

Det bestrides at NS 3430 pkt. 12 inneholder bestemmelser som medfører at uenighet om hvorvidt ytelsen er omfattet av kontrakten skal behandles på en annen måte. Kravet om hjemmel i avtalen for tiltransport er her oppfylt, og bestemmelsen i 12.2 om rett til å nekte tiltransport ved saklig grunn er uaktuell i vår sak. Det er heller ikke slik at det ikke er avtalt vederlag, jfr. pkt. 12.4, idet vederlaget er omfattet av Byggholts tilbud. NS 3430 pkt. 12 sier ikke noe om hvordan uenighet om hvorvidt ytelsen er kontraktsmessig skal behandles. Dette reguleres da av pkt. 28 på vanlig måte.

Da kontrakten ble undertegnet, var det på det rene at partene var uenige på dette punkt. Kontrakten ble likevel undertegnet og arbeidene igangsatt. En slik uenighet må løses på samme måte som andre uenigheter som oppstår underveis. Det er ikke inngått noen avtale

om noen avvikende mekanismer for dette punktet. Tvert imot har Undervisningsbygg presisert at tilleggskrav skulle behandles i henhold til NS 3430.

Ankende parts oppfatning har vært og er fortsatt at kravet fra Byggholt er materielt uberettiget. Det har vært henvist til dette, og i den tidligere fasen var det verken naturlig eller nødvendig å ta opp at kravet også var prekludert, eller i ferd med å bli det. Undervisningsbygg har imidlertid aldri fraskrevet seg muligheten for å påberope dette. Ved forhandlingene om en minnelig ordning ble det også presisert at byggherren anså at kravet var prekludert. Man har altså ikke gått inn på noen realitetsdrøftelse uten å påberope seg preklusjonen. Kravet på vederlag for tiltransporten springer for øvrig ut av hovedkontrakten. Det er derfor uten betydning for preklusjonsspørsmålet at det tok tid før partene ble enige om innholdet av tiltransportserklæringene.

Det bestrides at avtaleloven § 36 kommer til anvendelse i en tvist mellom profesjonelle parter hvor anerkjente standarder er lagt til grunn for kontrakten.

Til motanken anføres atter subsidiært at tingretten korrekt har lagt til grunn at den del av kravet som knytter seg til fase 1 (kr 1.697.077) i alle fall er bortfalt. Det er uomtvistet at kravet ikke ble gjentatt i sluttfakturaen for fase 1, og konsekvensen av dette er klart angitt i NS 3430 pkt. 31.1. Det er ikke korrekt at det er inngått noen avtale om avvik fra standarden på dette punkt. Tvert imot ble Byggholts forsøk på å innføre helt nye ”forutsetninger” i brev av 14. november 2002 kontant avvist av Undervisningsbygg i brev av 19. november 2002. Det er tale om anvendelse av alminnelig kjente regler om sluttoppgjør hentet fra Norsk Standard, og noen rimelighetssensur i medhold av avtalelovens § 36 er da ikke aktuell.

Atter, atter subsidiært reises to innsigelser mot størrelsen på Byggholts krav.

Dersom det kan kreves påslag i tillegg til opprinnelig kontrakt, er kommunen enig med tingretten i at det ikke er grunnlag for et påslag på hele 15 %. Det bestrides at det er inngått noen avtale om et påslag i denne størrelsesorden. I mangel av avtale skal det fastsettes et sedvanlig påslag, og kommunen har valgt å akseptere tingrettens fastsettelse av dette til 8 %. Et slikt påslag er innenfor de rammer som det er vist til i uttalelsen fra Byggebransjens faglige juridiske råd og i kommentarutgaven. Dette er også i samsvar med praksis.

For det andre anføres at dersom Byggholt gis rett til å kreve påslag, må det som inngår i post 01.B22.10.1 gå til fradrag. Det vises til Hagstrøm "Entrepriserett, utvalgte emner" s. 17 – 20. Som det fremgår, er forskjellen på tiltransporterte og administrerte sideentrepriser at entreprenøren i førstnevnte tilfelle også får overført risikoen til seg. Påslagsprosenten vil derfor være noe høyere ved tiltransport. Arbeidet knyttet til administrasjon og fremdriftskontroll er det samme i begge tilfeller. Byggholt krever derfor i realiteten dobbelt

betaling når vederlag for administrasjon og fremdriftkontroll inngår i den posten de har priset, samtidig som de krever fullt påslag i tillegg.

Den ankende part har nedlagt slik påstand

1. Oslo kommune frifinnes.
2. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av morarente fra forfall og til betaling skjer.

Ankemotparten - Byggholt AS - har i fremlagt anførselsskriv, der retten har foretatt visse endringer av mer redaksjonell art, i hovedsak anført:

Tingrettens dom er riktig for så vidt angår spørsmålet om påslag for tiltransport av underentrepriser. Påslag for tiltransport er ikke inkludert i selskapets anbud, og det gjøres gjeldende at anbudsgrunnlaget her er uvanlig. Den ankende part er den eneste som har den forståelse at anbudsgrunnlaget skal oppfattes som om det er bedt om å gi fastpris på tiltransport. Dette i seg selv underbygger ankemotpartens anførsel om at påslag ikke er inkludert i anbudet. Det vises også til det alminnelige avtalerettslige tolkningsprinsipp om at uklare avtaledokumenter skal tolkes mot den som har utformet dem.

Det anføres videre at anbudsgrunnlaget ikke inneholder noen prisbærende post for påslag for tiltransport av underentrepriser. Dette forutsettes etter NS 3420 for at ytelsen skal være inkludert i anbudet.

Tiltransporterklæringen inntatt i bok 0, var ikke forutsatt utfylt i forbindelse med anbudet, men i ettertid. Dette ville også først være mulig etter at Byggholt var gjort kjent med hvilke tekniske entreprenører kommunen hadde kontrahert, og verdien av disse entrepriser.

Det fremheves at tiltransport av underentrepriser innebærer at hovedentreprenøren, Byggholt, blir fullt ansvarlig for de tiltransporterte underentreprenører, på samme måte som egne underentreprenører. Det vises til Hagstrøm s. 69, under avsnittet ”Transport til full risiko”. Skal man anta at entreprenøren har gått med på dette, og ikke bare påtatt seg administrasjonen, kreves det klar tale.

De øvrige anbyderne forsto anbudsgrunnlaget på samme måte som Byggholt. Det vises til vitneforklaring fra ansatt i AF Ragnar Evensen og i CM-entreprenør. Det vises videre til vitneforklaring fra arkitekt Myrseth, som innrømmet at den omtvistede post kunne vært klarere, slik at det hadde fremkommet at full tiltransport var forutsatt priset. Han innrømmet at det ikke var sammenheng mellom synspunktet om at det var bedt om fastpris, mens tiltransporterklæringen (malen) ba om påslag i prosent. Han erkjente at denne malen lå på et sted hvor det ikke var naturlig å fylle ut denne, som en del av tilbudet.

Det var ikke nødvendig å ta forbehold i tilbudsbrevet om at tiltransport av underentrepriser ikke var inkludert, utover Byggholts opplysning i tilbudsbrevet om at ”vår pris er basert på beskrivelse og ansvar i henhold til NS 3420 og NS 3430”. Dette følger av anbudsgrunnlagets oppbygging og henvisning til standardene. Ingen av anbyderne hadde fylt ut transporterklæringen som lå i bok 0. Forøvrig vises til standardens bestemmelser om påslag, hvoretter entreprenøren har krav på påslag også der det ikke foreligger avtale, og da sedvanlig påslag. Det vises også til uttalelsen fra Byggebransjen faglige juridiske råd, samt tingrettens dom s. 8 første avsnitt, s. 10 annet avsnitt og fjerde avsnitt, samt s. 11, som gir et dekkende bilde for ankemotpartens syn.

Det bestrides at kravet om påslag innebærer at Byggholt får dobbelt betaling. Verken prising av hele rigg- og driftskapitelet sammenholdt med de øvrige anbyderes prising, eller Byggholts beskrivelse av hva som er inkludert i påslaget i brev av 17. oktober 2002, gir grunnlag for en slik påstand.

Det er ikke grunnlag for preklusjon. Kravet om påslag for tiltransport er ikke å anse som en endring etter NS 3430 pkt. 28. Pkt. 28 omhandler bygningstekniske endringer. Det var ingen uenighet om at de tekniske entreprenører skulle transporteres Byggholt som hovedentreprenør. Uenigheten besto i hvorvidt byggherren er forpliktet til å betale for det arbeid og den risiko hovedentreprenøren derved påtok seg.

Selv om begrepet ”endringer” skulle tolkes videre enn bygningsmessige endringer/endringer i utførelsen, vil påslag for tiltransport ikke under noen omstendighet reguleres av pkt. 28, idet tiltransport og påslag er regulert under egen bestemmelse i standarden, nemlig pkt. 12, og for påslag pkt. 12.4.

Brevet av 19. november 2002 der kommunen gjør oppmerksom på at ”varsel om tillegg skal fremmes i henhold til NS 3430”, kan ikke forstås som om det stilles krav om at påslaget skal undergis standardens preklusjonsregler for endringer i utførelsen. Subsidiært anføres at dette måtte ha kommet til uttrykk på en langt klare måte. Det vises til Byggholts brev av 14. november 2002 hvorav det fremkommer at det fra entreprenørens side nettopp har vært viktig å få mulighet for å anlegge søksmål på et tidspunkt hvor dette ikke ville virke forstyrrende inn på arbeidenes utførelse.

Ytterligere subsidiært anføres at det vil stride mot avtalelovens § 36 å hevde at det er inngått avtale om at preklusjonsreglen i pkt. 28.3.4, ved nevnte brev, når preklusjon påberopes først den 5. juli 2004, mens preklusjon angivelig skal være inntrådt den 17. juli

2003. Det vises til kommunens manglende lojalitet i kontraktsforholdet, når prosjektleder Jarlsbo på vegne av kommunen opplyste at man ikke så noen grunn til å påberope preklusjon av kravet om påslag for tiltransport i forbindelse med forhandlingen om tiltransportavtalene/tiltransporterklæringene i september 2003, i det Byggholt da ikke ville ha undertegnet avtalene, noe som igjen ikke hadde tjent kommunen. Denne form for

opptreden i et kontraktsforhold bør ikke premieres. Kommunen har dessuten ved sin adferd i fortsettelsen vist at den ikke anså kravet for prekludert.

Hva angår den aksessorisk motanke om påslag for tiltransport for fase 1 anføres at Byggholts krav på påslag for tiltransport ikke er gått tapt selv om kravet ikke var inkludert i sluttfakturaen for denne fasen. Partene inngikk en særskilt avtale om løsning av tvistepunktet tiltransport for underentrepriser, som det før kontraktsundertegning var klarlagt at det var uenighet om. Det vises spesielt til forbehold fra Byggholt av 14. november 2002 i forbindelse med kontraktsinngåelsen. Det var enighet om at dette spørsmål skulle løses separat. På tidspunktet for utsendelse av sluttfaktura for fase 1 i november 2003 var partene i dialog om en minnelig løsning. I hvert fall ble det fra Byggholts side tatt mange initiativ til en løsning. Hvis kommunen ikke var enig i Byggholts forbehold ved kontraktsinngåelsen om å løse tiltransporten som en separat sak, burde dette ha kommet tydelig til uttrykk. Noe annet vil komme i strid med de ordinære krav til lojalitet som kan stilles i et gjensidig bebyrdende kontraktsforhold.

Kommunens standpunkt om at standardens krav til utforming av sluttfaktura likevel blir utslagsgivende, kan ikke føre frem. Kommunens standpunkt ville i så fall innebære at kommunen forholder seg til de deler av tilbudet den ønsker, og forkaster de forbehold den ikke liker, jfr. tingrettens dom s. 15 fjerde, femte og sjette avsnitt. Subsidiært anføres at det på bakgrunn av Byggholts klare forbehold om separat løsning ville være i strid med avtaleloven § 36 å anføre at standardens bestemmelser i pkt. 31 om sluttoppgjør likevel skal følges. Kommunen har i tillegg mistet retten til å påberope seg preklusjon fordi dette skjedde først et halvt år etter mottak av sluttfaktura. Rettspraksis viser dessuten at når partene ved avtaler har fraveket standardens bestemmelser, blir dette utslagsgivende.

Påslagsprosenten er satt for lavt av tingretten. Byggholt anfører i utgangspunktet at det her er avtalt påslagsprosent med 15 %, jfr. at dokumentene om påslagsprosent - brev av 12. september 2002 og 17. oktober 2002, samt kontrakten - er gjort til del av kontrakten. Ikke på noe stadium før tilsvaret er det bestridt at Byggholt skal ha betalt i samsvar med sitt tilbud.

Subsidiært anføres at sedvanlig påslag for dette prosjektet er 15 %, ut fra prosjektets vanskelighetsgrad, og markedssituasjonen for entreprenørene på det aktuelle tidspunkt. Det faglige juridiske råds anslag på mellom 7-10 % er på landsbasis, og det blir derfor ikke helt relevant for vår sak. Det vises for øvrig til Marthinussen "Kommentarutgave til NS 8505" som anslår mellom 6-12 %, hvilket viser at sedvanlig påslag ikke sier noe entydig om påslagsprosentens størrelse. Det vises også til vitneforklaringer fra ansatte i firmaer som innga konkurrerende anbud. De anslo påslagsprosenten til mellom 10-15 og 12-18 %.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand

I den aksessoriske motanke: Oslo kommune v/ordføreren dømmes til å betale Byggholt AS påslag for tiltransport av underentrepriser for prosjekt Linderud skole med inntil kr. 4.858.152, og med tillegg av lovens forsinkelsesrente av kr. 1.697.077,-, fra 151004, av kr. 1.312.578,-, fra 081004 og av kr. 1.848.497,-, fra 090805, av alle beløp til betaling finner sted.

I hovedanken, og under forutsetning av at den aksessoriske motanke ikke fører frem

Oslo tingretts dom punkt 1 stadfestes, dog slik at forfallstidspunktet for sluttfaktura for fase 3 tidfestes til 090805.

I begge tilfelle: Oslo kommune v/ordføreren dømmes til å betale sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling finner sted.

Lagmannsretten har delt seg i synet på spørsmålet om Byggholt AS har rett til påslag for administrasjon av side-/underentrepriser.

Flertallet - fagdommerne - har funnet spørsmålet vanskelig og avgjørelsen tvilsom, men er kommet til at de beste grunner taler for at Byggholt ikke har krav på påslag. Flertallet ser slik på dette spørsmålet:

Flertallet legger til grunn at de som utarbeidet prosjekt- og tilbudsgrunnlaget på vegne av kommunen mente at hovedentreprenøren (også omtalt som bygningsentreprenøren) skulle ha et overordnet administrativt ansvar for de side-/underentreprenører som i prosjektbeskrivelsen var betegnet som tekniske entreprenører, og at vederlag for denne oppgaven skulle inngå i den fastpris (rund sum) under kapittelet for rigg og drift som tilbyderne ble invitert til å fylle ut. Så vidt flertallet har forstått var dette en uvanlig fremgangsmåte i 2002, og det virker heller ikke som om dette er blitt mer vanlig senere. Men at dette var intensjonen fra kommunens side, kan ikke være tvilsomt.

Forholdet er relativt klart gitt til kjenne i prosjektbeskrivelsen og det øvrig tilbudsgrunnlag. Flertallet viser til spesifikasjonen i beskrivelsen av post 01.B22.10.1, angivelsen i prosjektbeskrivelsen pkt. A.2.2 og den vedlagte transporterklæring. Hvilket ansvar hovedentreprenøren skulle ha i forhold til de tekniske entreprenører og hvordan prisingen nærmere bestemt skulle gjøres, var derimot uklart. Tanken var nok at det skulle foregå en full tiltransport slik at hovedentreprenøren i praksis ville få de tekniske entreprenører som underentreprenører. Formuleringen i pkt. A.2.2. er helt klar på dette punkt, og det er vist til den vedlagte tiltransporterklæring som gir uttrykk for det samme. Beskrivelsen i post

01.B22.10.1 skaper imidlertid uklarhet idet det her angis "administrasjon med fremdriftsansvar av underentreprenør", som er en langt mindre vidtgående og krevende form for administrasjon. Uttrykket tiltransport er heller ikke nevnt i denne forbindelse, og det er her den aktuelle rund sum skal angis. Flertallet legger for øvrig til grunn at det ikke har vært vanlig å prise denne type ansvarsovertakelse inn i en fast rund sum, noe flertallet kommer tilbake til nedenfor. Den vanlige formen har vært en påslagsprosent. Dette kan ha gjort bildet ytterligere uklart for tilbyderne.

Det har også vært reist spørsmål om det i det hele tatt er anledning til eller naturlig å etterspørre denne type oppgaver i forbindelse med prising av rigg og drift. Byggebransjens faglige juridiske råd går i sin uttalelse 558 for 2004 langt i retning av å uttale at ansvar for andre entreprenører ikke kan tas med i kap. 01 fordi det ville bryte helt med den vanlige forståelsen av rigg- og driftskapittelet. Rådet synes også å hevde at den faktiske beskrivelsen ikke var egnet til å klargjøre at den aktuelle ytelsen faktisk var etterspurt. Partene har i tillegg pekt på termer og definisjoner i NS 3420 pkt. 3. I pkt. 3.1.4 om tilleggsinformasjon heter det at tilleggsinformasjon ikke krever bruk av "9-tall i koden", mens derimot tilleggskrav krever "9-tall og uttrykkes som egen spesifiserende tekst".

Som nevnt innkom det tilbud fra Byggholt og 3 andre entreprenører. Tilbudene fra de andre tilbyderne, som var CM Entreprenør AS, AF Ragnar Evensen AS og Stenab AS, viser at disse forsto at kommunen ønsket at hovedentreprenøren skulle ha et administrativt ansvar for de tekniske entreprenører, og alle har på en eller annen måte gitt signal om hvordan de priset denne ytelsen. Alle har operert med påslagsprosenter, og alle har relativt klart fått frem at dette ville komme i tillegg til den rund sum som skulle angis i post 01.B22.10.1. Dette gjelder også Stenab som under denne posten viste til pkt. A.3.9 i stedet for å angi noe bestemt kronebeløp. Under pkt. A.3.9 som gjelder regningsarbeider og der det bl. a. skal angis påslag for slike arbeider, har Stenab føyet til "Post 01.B 22.10.1. Adminstrasjon med fremdriftsansvar av sideentreprise 6 %". Under samme post med overskriften "Påslagsprosenter ved koordinering, fremdriftsansvar eller tiltransport" anga Ragnar Evensen dette slik:

1. Ved koordinering av sideentreprenører, jfr. NS 3430, pkt. 2.7, er hovedentreprenørens påslag 4 % av produksjonsverdien av sideentreprenørenes arbeider
2. Ved koordinering av og fremdriftsansvar for sideentreprenører, er hovedentreprenørens påslag 8 % av sideentreprenørenes arbeider
3. Hvis hovedentreprenøren blir tiltransportert underentreprenører, jfr. NS 3430, pkt. 12.2, 2. ledd, er hovedentreprenørens påslag 10 % av produksjonsverdien av underentreprenørenes arbeider

For fase 1 priset Byggholt postene 01.B22.10.1-9 under rigg og drift-kapittelet til kr. 600.000, men skrev ikke noe i tilbudet om betydningen av eller prising av mulig administrasjon av tekniske entreprenører. Avdelingsdirektør Ruud som selv var engasjert i

arbeidet med å utarbeide Byggholts tilbud, har som vitne for lagmannsretten forklart at selskapet forsto at hovedentreprenøren var tiltenkt et administrativ ansvar i forhold til andre entreprenører. Dette fremgår også klart av Byggholts tilbudsbrev av 27. august 2002 der det "forutsettes at de tiltransporterte underentreprenører har tilstrekkelig kapasitet". Selskapet oppfattet imidlertid ikke at dette skulle prises som en rund sum under post 01.B22.10.1. Selskapet fant heller ikke grunn til å ta noe forbehold på dette punkt utover å presisere i tilbudsbrevet at prisen var basert på "beskrivelse og ansvar i henhold til NS 3420 og NS 3430". Byggholt anfører at dette var tilstrekkelig for å klargjøre at vederlag for de aktuelle tjenester ikke var omfattet av de aktuelle poster, og at dette måtte forhandles frem særskilt etter at partene var kommet til enighet om å inngå kontrakt.

Flertallet har vanskelig for å forstå denne argumentasjonen fra Byggholts side. Som det fremgår av drøftelsen foran er flertallet enig i at det kunne være vanskelig å forstå hva kommunen etterspurte og hvordan de aktuelle poster skulle fylles ut. Men å unnlate å gi noe som helst direkte varsel i tilbudet om at påslag for administrative tjenester ville komme i tillegg, står for flertallet som lite heldig. Det er i denne forbindelse ikke noe poeng at en hovedentreprenør eventuelt har krav på slikt vederlag selv om det ikke er avtalt. Det sentrale her er at Byggholt forsto at kommunen etterspurte prising av en tjeneste av stor betydning for totalsummen. Med en påslagsprosent på 15 %, som Byggholt har krevet, og tekniske entrepriser i størrelsesorden 26 millioner, vil påslagsbeløpet utgjøre om lag 3,9 millioner kroner for hele entreprisen, nesten 10 % av samlet tilbudspris. I en slik situasjon burde Byggholt ikke nøyd seg med en generell henvisning til NS 3420 og NS 3430, men skulle - i likhet med de øvrige anbyderne - gitt et signal om at noe kom i tillegg til rundsummen under post 01.B22.10.

Slik flertallet ser det er det etter omstendighetene ikke noe avgjørende poeng at anbudsbeskrivelsen var uklar, og at ingen av tilbyderne anga en rund sum eller fylte ut det vedlagte påslagsskjemaet. Det samme gjelder spørsmålet om denne måten å beskrive prosjektet på og den omtvistede posten har vært vanlig etter NS 3420. At det i dette tilfelle helst burde vært benyttet et "9-tall" for å markere det som i forhold til kapittel 01 trolig må oppfattes som et tilleggskrav, kan isolert sett heller ikke tillegges utslagsgivende betydning ettersom det var rimelig klart at kommunen etterspurte administrasjon av tekniske entrepriser. Flertallet kan for øvrig ikke se at dette er reist som en selvstendig innvending mot kommunenes standpunkt.

Den tilbudssum på kr. 600.000 som Byggholt oppga for post 01.B22.10 i fase 1, kan nok fortone seg som lav dersom en - slik kommunen forutsatte - legger til grunn at denne også skulle omfatte administrasjon av tekniske entrepriser. Flertallet kan likevel ikke se at summen var så iøynefallende lav at kommunen måtte forstå at summen var basert på en misforståelse. Hvordan den enkelte entreprenør velger å prise de enkelte poster vil langt på vei bero på individuelle forhold og prioriteringer, og det er ikke ukjent at poster som prises lavt kan kompenseres av høyere prising av andre poster. Flertallet tilføyer at byggherren

etter NS 3400 pkt. 12 plikter å avvise anbud når det ikke inneholder alle de opplysninger som er nødvendige for bedømmelse av anbudet. Det er ikke uten videre gitt at det forelå slike mangler ved Byggholts tilbud. Kommunen gikk også gjennom en slik oppklaringsrunde som NS 3400 pkt. 13.3 gir adgang til. Uansett har Byggholt ikke anført at anbudet skulle vært avvist. Flertallet legger følgelig til grunn at kommunen kunne velge å godta tilbudet slik det forelå. Spørsmålet blir dermed - som partene klargjorde før kontraktsinngåelsen - om tiltransport omfattes av Byggholts tilbud og dermed inngår i kontraktssummen, eller om Byggholt har rett til særskilt påslag for denne ytelsen.

Anbudskonkurranse basert på Norsk Standard følger andre prinsipper og normer enn de som gjelder i den alminnelige avtalerett. Et helt ledende synspunkt i følge NS 3400 pkt. 13.2 første setning er at det ikke er tillatt å gjøre endringer i innlevert anbud. Dette er presisert i pkt. 13.3 der det heter at partene er avskåret fra å føre forhandlinger om vilkårene i anbudene eller endringer i utførelsen av arbeidet etter at anbudene er åpnet og inntil anbudskonkurransen er avgjort. Det er heller ikke adgang til å endre pris, leveringstid eller andre forutsetninger som har betydning for konkurranseforholdet. Etter pkt. 13.2 annen setning skal byggherren imidlertid rette "åpenbare feil som han blir oppmerksom på". Denne problemstillingen er behandlet i Rt. 2003 s. 1531 (Veidekke-dommen). Høyesterett uttaler i denne avgjørelsen at retting forutsetter at det både må være åpenbart at det foreligger en feil og dessuten være utvilsomt hvordan feilen skal rettes. Hensynet til likeverdig konkurranse mellom anbyderne tilsier at regelen om retting må ha meget snever rekkevidde.

Høyesterett fremhever ellers at byggherren gjerne vil forholde seg til totalprisen i anbudet. For ham er det av mindre interesse hvordan totalsummen fordeles på de enkelte poster, samtidig som hans mulighet for å vurdere prisen på de enkelte poster kan være relativt begrenset.

Flertallet har som nevnt ikke registrert noen anførsel fra Byggholt om at kommunen skulle ha vært forpliktet til å avvise selskapets tilbud, og heller ikke at Byggholt skulle ha vært gitt anledning til å rette tilbudet. Flertallet vil likevel tilføye at det på ingen måte var åpenbart at Byggholts tilbud var mangelfullt eller beheftet med feil. Dertil kommer at det avgjort ikke var utvilsomt hvordan en mulig feil skulle rettes. I denne forbindelse er det tilstrekkelig å peke på uenigheten om størrelsen på en eventuell påslagsprosent. Kommunen har etter tingrettens dom akseptert en påslagsprosent på 8, selv om den i utgangspunktet nok mente at påslagsprosenten burde ligge lavere. Byggholt har for sin del krevet 15 %, noe som i hvert fall gir en differanse på 7 %, som i kroner utgjør om lag 1,8 millioner. Noe sikkert svar på hvor en "riktig" påslagsprosent skal ligge innenfor en rammen på 8 til 15 %, finnes ikke.

Byggholt tok ikke noe forbehold om at påslag for administrasjon av tekniske entreprenører skulle komme i tillegg til angitt pris under post 01.B22.10, eller i totalsummen. Basert på anbudsgrunnlaget og Byggholts tilbud sett i sammenheng med øvrige tilbud, måtte kommunen kunne basere seg på at slik administrasjon var inkludert i den gitte tilbudssum.

Byggholt er da bundet av sitt tilbud slik det foreligger og kan ikke kreve noe påslag i tillegg. For flertallet er det følgelig ikke nødvendig å gå inn på kommunens subsidiære innvendinger, herunder om retten til påslag er prekludert - helt eller delvis, og påslagsprosentens størrelse.

Mindretallet - de fagkyndige meddommere - er kommet til samme resultat som tingretten, så vel i hoved- som i motanken, og kan i det alt vesentlige slutte seg til tingrettens nærmere begrunnelse. Mindretallet vil ellers bemerke:

NS 3420 pkt. B-1 gjelder administrasjon som i beskrivende tekst er angitt som "generell byggeplassadministrasjon, HMS (helse, miljø og sikkerhet) og kontrollfunksjoner ut over det som inngår i delproduktene". Mindretallet er enig med Det faglige juridiske råd i at det under dette kapittel ikke er noen naturlig plass for ansvar for administrasjon av tekniske entreprenører. Det har aldri vært vanlig å bygge opp anbudsgrunnlaget på denne måten, og det er heller ikke naturlig å forvente at anbyderne skal prise vederlag for denne type arbeid inn i en fast rund sum. I tillegg er beskrivelsen i anbudsdokumentene uklar og til dels motstridende. Dette har skapt usikkerhet blant anbyderne som kommer til uttrykk i de inngitte anbud, noe som ikke bør gå ut over entreprenørene.

Mindretallet finner at det ikke er noen grunn til å anta at påslaget for administrasjon av tekniske entreprenører var inkludert i den rund sum som Byggholt førte opp under post 01.B22.10.1. Dette burde kommunen forstått. Mindretallet viser til det forholdsvis lave beløp som her er angitt, sammenholdt med den uklarhet kommunen hadde skapt ved sine upresise formuleringer. For fase 1 førte Byggholt opp totalt kr. 600.000 under post 01.B22.10. Dette skulle i så fall inkludere påslag for tiltransport, samt en rekke administrative gjøremål. En påslagsprosent på 15 % for tiltransport ville alene utgjøre om lag 1,7 millioner kroner. Dette skapte en særlig plikt for kommunen til å være åpen for og hensynta mulige feil og misforståelser. At det forelå en misforståelse, ble for øvrig avdekket med en gang spørsmålet kom opp i det første oppklaringsmøte, kort tid etter anbudsåpningen. I den videre prosessen har dette hele tiden vært lagt til grunn av partene. Ved sin fremgangsmåte presset kommunen Byggholt til å inngå kontrakt uten at tvisten var avklart.

Byggholt ønsket ikke en slik løsning, men lot seg tydeligvis påvirke av kommunens trussel om et betydelig erstatningssøksmål.

Kommunen måtte ha anledning til å legge til grunn at Byggholt hadde oppfattet anbudsgrunnlaget på en annen måte enn kommunen, og at Byggholt ville betinge seg påslag i prosent, slik de øvrige tilbydere gjorde. Dersom kommunen fastholdt sin fortolkning av tilbudet, forelå etter mindretallets vurdering en slik situasjon som omhandles i NS 3400 pkt. 12.4. Under denne forutsetning skulle Byggholts tilbud følgelig vært avvist. Alternativt skulle Byggholt vært gitt anledning til å presisere sitt anbud og dermed komme på linje med de øvrige tilbydere. Mindretallet kan ikke se at en slik løsning ville komme i strid med de prinsipper som ligger til grunn for NS-standardene eller det

konkrete hensyn til de øvrige tilbydere. Kommunen hadde selv skapt uklarheten, og Byggholt ville uansett ligge lavere i pris enn noen av de øvrige. Mindretallet legger etter dette til grunn at kommunen, ved å godta Byggholts tilbud og undertegne kontrakt, har akseptert at Byggholt skal ha påslag for administrasjon av tekniske entrepriser.

Mindretallet er videre enig i tingrettens bedømmelse av spørsmålet om preklusjon etter NS 3430 pkt. 28. Mindretallet kan ikke se at denne bestemmelsen kan få direkte anvendelse for løsningen av den foreliggende meget spesielle tvist. Ut fra Byggholts forståelse av tilbudet, som kommunen ved sin atferd må anses for å ha akseptert, er det her ikke tale om endring i utførelsen. Mindretallet er uansett tilbøyelig til å se det slik at partene har avtalt at fristbestemmelsen i pkt. 28.3.4. ikke skal anvendes.

Etter mindretallets vurdering kan det spørres om partene også har avtalt seg bort fra bestemmelsen i pkt. 31.1. om betydningen av at krav ikke er medtatt i sluttfaktura. Det som skjedde høsten 2002 frem til kontrakt ble undertegnet, skaper et bilde av at tvisten på dette punkt skulle undergis en særskilt behandling, uavhengig av de spesielle anbudsregler. I sitt brev av 19. november 2002 markerte kommunen imidlertid tilknytningen til anbudssituasjonen og uttalte at "varsel om tillegg skal fremmes i henhold til NS 3430". Bestemmelsen om at krav skal medtas i sluttfaktura - også krav som har vært fremmet tidligere - er dessuten en helt grunnleggende regel som har gode grunner for seg. Ikke sjelden vil det i omfattende entrepriseforhold oppstå tvistepunkter og krav som senere mister sin aktualitet eller oppgis, f. eks. fordi forholdet ses i sammenheng med andre punkter som kanskje finner sin løsning. I slike situasjoner vil byggherren ha behov for å få avklart hvilke krav entreprenøren opprettholder. Og mindretallet kan ikke se at kommunen har mistet sin rett til å påberope preklusjon ved å gå inn i realitetsforhandlinger.

Med hensyn til påslagsprosentens størrelse, er det tilstrekkelig for mindretallet å vise til tingrettens merknader.

I samsvar med flertallets standpunkt blir Oslo kommune etter dette å frifinne i sin helhet.

Hva angår spørsmålet om tilkjennelse av saksomkostninger, konstaterer flertallet at saken er fullstendig tapt for Byggholt. Dette innebærer at spørsmålet om saksomkostninger for tingretten skal bedømmes etter tvml. § 172. Etter flertallets vurdering var saken så vidt tvilsom at den tapende part hadde fyllestgjørende grunn for å la den komme for retten. Flertallet finner også at kommunen er å laste for at det kom til sak. Kommunen valgte en utradisjonell anbudsform som skapte usikkerhet, samtidig som anbudsteksten i seg selv var uklar. I medhold av tvml. § 172 annet ledd vil Byggholt derfor bli fritatt for å erstatte kommunens saksomkostninger for tingretten. Løsningen bør bli den samme for så vidt angår omkostningene ved hovedanken for lagmannsretten, jfr. tvml. § 180 annet ledd, sammenholdt med § 172.

Byggholts motanke som omfatter spørsmålet om preklusjon og påslagsprosentens størrelse, har vært forgjeves. Flertallet finner ikke grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen i tvml. § 180 første ledd, og er for øvrig enig i mindretallets og tingrettens vurdering av de nevnte tvistepunkter.

Kommunens prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave som viser samlete kostnader for lagmannsretten med kr. 152.869, hvorav salær utgjør kr. 81.000. I tillegg kommer salær til de fagkyndige meddommere som er oppnevnt etter begjæring fra kommunen, jfr. tvml. § 169 første ledd, første punktum. Partene er enige om at kostnadene bør fordeles med en fjerdedel på motanken, noe lagmannsretten også finner passende. Dette innebærer at Byggholt vil bli pålagt å dekke kr. 38.217 i motanken. I tillegg kommer en fjerdedel av utgiftene til meddommere, som ikke er fastsatt når dommen avsies.

Ut fra det resultat mindretallet er kommet til finner mindretallet at partene bør bære egne saksomkostninger, så vel for tingretten som i hoved- og motanken for lagmannsretten.

Dommen er avsagt med slik dissens som det er gjort rede for.

Domsslutning:

1. Oslo kommune frifinnes.
2. Saksomkostninger for tingretten og i hovedanken for lagmannsretten tilkjennes ikke.
3. I saksomkostninger i motanken for lagmannsretten betaler Byggholt AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom til Oslo kommune 38.217 - trettiåttetusentohundreogsytten - kroner, med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra forfall til betaling skjer. I tillegg kommer ¼ - en fjerdedel - av godtgjørelsen til de fagkyndige meddommere.

Egil F. Jensen Tor Gjone Trygve Schiøll

Gudmund Bakke Jørn Bogen

Bekreftes for førstelagmannen: