Borgarting lagmannsrett 00-01957A01: avslag på krav om dokumentfremleggelse i anbudstvist

BORGARTING LAGMANNSRETT

gjør vitterlig:

KJENNELSE

av 19. april 2001

i ankesak nr 00-01957 A/01

Kilsund AS – Staten v/Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Ankende part: Kilsund AS Prosessfullmektig: Advokat Knut Arne Holthe

Motpart: Staten v/Arbeids- og administrasjonsdepartementet Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Morten Goller

Dommer: Lagdommer Regine Ramm Bjerke

KJENNELSE

Saken gjelder krav om fremleggelse av skriftlige bevis, jf. tvml § 250.

INform AS har ved stevning av 16. mars 1988 til Oslo byrett reist krav overfor staten v/ Arbeids- og administrasjonsdepartementet om erstatning for tap som følge av at INform AS ikke fikk antatt anbud om levering av kontorstoler- og platemøbler til det nye Rikshospitalet. INform AS overdro tvistegjenstanden til holdingselskapet INform Industrier AS, som senere har endret navn til Kilsund AS.

Oslo byrett avsa 16. mars 2000 dom med slik domsslutning:

1. Staten v/Arbeids- og administrasjonsdepartementet frifinnes.
2. Kilsund AS dømmes til innen 2 – to – uker å betale saksomkostninger til Staten v/Arbeids- og administrasjonsdepartementet med kr 56.160 -femtisekstusenetthundreogseksti-.

Dommen er påanket i sin helhet av Kilsund AS.

Under saksforberedelsen har Kilsund AS krevet at staten fremlegger samtlige fakturaer fra det firmaet som ble tildelt anbudet - Finn Clausen Interiør & AV-systemer AS - (heretter kalt Finn Clausen), så vel for leveranser innenfor anbudet som for tilleggsleveranser. Videre har Kilsund AS provosert opplyst hvor stor den endelige ordren til Finn Clausen ble, når samtlige tilleggsbestillinger hensyntas, samt provosert fremlagt en uttømmende spesifikasjon av samtlige møbelleveranser fra Finn Clausen til det nye Rikshospitalet.

Staten har opplyst at det totale omfanget av leveransen fra Finn Clausen er på kr 23 430 050, og at det innebærer en tilleggsbestilling for ca 8 millioner kroner. Staten har motsatt seg å fremlegge fakturaer som krevet av Kilsund AS.

Den ankende part Kilsund AS har i hovedsak anført:

Under hovedforhandlingen i byretten fremkom det at Finn Clausen fikk betydelige tilleggsbestillinger. Betydningen av provokasjonen er å få avklart det økonomiske omfang av den kontrakt INform AS gikk glipp av da kontrakten gikk til en annen anbyder. Provokasjonene har derfor betydning for fastsettelsen av den positive kontraktsinteresse. Staten uttrykte opprinnelig usikkerhet om tilleggsbestillingene bare gjelder produkter av en karakter som INform AS kunne ha levert. Den eneste måten dette med sikkerhet kan fastslås på, er ved fremleggelse av selve tilleggsbestillingene/ordrebekreftelsene. Dersom det viser seg å være et omfattende

2

arbeide å fremskaffe fakturaene, kan den ankende part godta fremleggelse av de skriftlige tilleggsbestillingene med dertil hørende skriftlige ordrebekreftelser for tilleggsleveransene.

Ankemotparten staten v/ Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i hovedsak anført:

Det foreligger ikke ansvarsgrunnlag i saken. Det er ikke rettslig adgang til å tilkjenne den ankende part erstatning for den positive kontraktsinteressen. Det endelige omfanget av leveransen fra Finn Clausen er uten betydning for fastsettelsen av en eventuell erstatning på bakgrunn av den positive kontraktsinteressen. Det er i så fall kontraktsinteressen som sådan som skal erstattes, og ikke et annet tenkt høyere beløp basert på hvilke leveranser en annen leverandør har fått.

Staten kan imidlertid akseptere at samtlige tilleggsbestillinger hadde sammenheng med den omtvistede leveransen av platemøbler, og at det gjaldt bestillinger som også den ankende part kunne ha levert. Fremleggelse av dokumentene kan ikke tjene til annet enn å bekrefte beløpets størrelse, som allerede er opplyst. Dokumentene har derfor ingen bevisverdi, og fremleggelse vil bare medførere unødig ekstraarbeid.

Lagmannsretten bemerker

Etter tvml § 253 annet ledd jf. § 250 kan lagmannsretten pålegge en part å fremlegge et skriftlig bevis som er i en parts besittelse. Dokumenter som kreves fremlagt må være egnet til å tjene som bevis i saken, jf. tvml § 189 første ledd nr. 1 og Schei, Tvistemålsloven side 642. Hva som skal anses som bevis, må vurderes ut fra de krav som skal avgjøres og de anførsler som er gjort gjeldende som grunnlag for kravene.

Den ankende part har påberopt fakturaene som bevis i forbindelse med utmålingen av erstatning for den positive kontraktsinteressen. Lagmannsretten finner det hensiktsmessig å oppsummere partenes anførsler vedrørende beregningen av oppfyllelsesinteressen. Kilsund har krevet erstatning for den positive kontraktsinteresse oppad begrenset til kr. 2 470 000. Ved beregningen av kravet for byretten har Kilsund lagt til grunn at den endelige kontraktssummen ville komme opp i kr. 21 millioner. Ved beregningen av fortjenesten har Kilsund bygget på erfaring fra et tidligere oppdrag fra et tilsvarende prosjekt. Videre har Kilsund anført at leveransen til det nye Rikshospitalet på grunn av tilleggsbestillinger mest sannsynlig ville blitt atskillig større enn anbudssummen, slik at ytterligere fortjeneste ville komme til.

Staten har som det fremgår ovenfor bestridt at tilleggsbestillingene omfattes av den positive kontraktsinteressen. Videre har staten anført at erstatningskravet er beregnet for høyt, bl a fordi det ville gi et dekningsbidrag på 40 %, som er oppsiktsvekkende høyt.

3

Lagmannsretten bemerker at den dokumentasjon som er krevet fremlagt er påberopt som bevis for omfanget av tilleggsbestillinger og for å belyse om tilleggsbestillingene bare gjelder produkter av en karakter som INform AS kunne ha levert. Staten har under saksforberedelsen opplyst omfanget av tilleggsbestillingene. Videre har staten nå meddelt at den kan akseptere at samtlige tilleggsbestillinger hadde sammenheng med den omtvistede leveransen av platemøbler, og at det gjaldt bestillinger som også den ankende part kunne ha levert.

Omstendigheter som motparten innrømmer under saken trenger ikke bevis, når partene har fri rådighet over sakens gjenstand. Slik saken nå står er de dokumenter som er krevet fremlagt bare anført å ha betydning som bevis for omstendigheter staten har innrømmet. Lagmannsretten finner derfor at dokumentene ikke kan ha betydning som bevis i saken, jf. tvml § 184 første ledd og § 189 første ledd nr. 2. Kravet om fremleggelse kan derfor ikke føre frem.

Saksomkostninger er ikke krevet.

4

Slutning

Begjæringen om at staten skal fremlegge samtlige fakturaer fra Finn Clausen Interiør & AV-systemer AS, eventuelt alle skriftlige tilleggsbestillinger med dertil hørende skriftlige ordrebekreftelse for tilleggsleveranser fra Finn Clausen Interiør & AV- systemer AS, tas ikke til følge.

Regine Ramm Bjerke

Bekreftes for førstelagmannen:

5

VEDLEGG 1

BLANKETT FOR LAGMANNSRETTENS AVGJØRELSER PÅ LOVDATA

BORGARTING LAGMANNSRETT

Sammendrag av kjennelse avsagt/avhjemlet (2001-04-19)

Saksnummer:

• Førsteinstans: Nr 98-02608 A/67
• Borgarting lagmannsrett Nr 00-01957 A/01

Anonymisering: nei

Publisering på Internett: nei Avgjørelse i full tekst: Kortversjon:

Sak: Stikkord: Fremleggelse av skriftlige bevis. Lovhenvisninger: Tvistemålsloven § 189 første ledd nr. 1, § 250 og § 253

Saksfremstilling: (kortfattet) Tvist om fremleggelse av dokumenter i erstatningssak mot staten etter anbudskonkurranse. Saksøkeren, som ikke hadde fått antatt sitt anbud, krevet fremlagt dokumentasjon for tilleggsbestillinger til den leverandør som fikk anbudet. Dokumentasjonen hadde bare betydning som bevis for omstendigheter staten hadde innrømmet. Dokumentasjonen hadde derfor ikke betydning som bevis i saken, og kravet om fremleggelse førte derfor ikke frem.

6