KOFA-avgjørelse
Ulovlig kvalifikasjonskrav om bemanningsforetak
Hovedspørsmål
Det sentrale spørsmålet var om Statsbygg lovlig kunne kreve at leverandøren hadde godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet som kvalifikasjonskrav. Dersom kravet gikk lenger enn FOA 2017 tillot, måtte det også vurderes om feilen medførte avlysning.
Faktum
Statsbygg kunngjorde 15. desember 2025 en åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for innleie av personell innen økonomi- og virksomhetsstyring. Anskaffelsen var estimert til mellom 10 000 000 og 20 000 000 kroner ekskl. mva. over fire år, og tilbudsfristen var 15. januar 2026. Konkurransegrunnlaget opplyste at det skulle leveres to rådgivere, og at oppdragene kunne omfatte ordinære oppgaver innen økonomi, regnskap, analyse, prognoser, styring, kontroll og internkontroll. Det var stilt krav om at leverandøren skulle være godkjent som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet, og at også virksomheter leverandøren støttet seg på for tekniske og faglige kvalifikasjoner skulle ha slik godkjenning. KPMG AS klaget uten å inngi tilbud, fordi selskapet mente kravet var ulovlig. Det ble senere opplyst at kontrakt ble inngått med Ernst & Young AS og EY BMF AS, men KOFA tok ikke stilling til de øvrige innsigelsene om avvisning og tildeling.
KOFAs vurdering
1Klageadgang og kompetanse: Etter klagenemndsforskriften § 6 må klager ha saklig klageinteresse, og etter § 1 behandles brudd på anskaffelsesregelverket
KOFA la til grunn at KPMG var en potensiell leverandør i markedet og at selskapet avsto fra å levere fordi det ble ansett som et ulovlig kvalifikasjonskrav. Det ble derfor ansett at klager hadde en «reell og aktuell interesse». At kravet også hadde forankring i statsansatteloven, avskar ikke KOFA-kompetansen.
Delkonklusjon: saken kunne behandles.
2. Tolkningen av kvalifikasjonsreglene: Etter FOA 2017 § 16-1 kan oppdragsgiver stille krav til leverandørenes kvalifikasjoner, men kravene kan bare gjelde bestemte autorisasjoner mv. etter § 16-2. KOFA presiserte at en autorisasjon bare kan kreves når den er «påkrevd». For tjenester kan det altså ikke oppstilles et absolutt krav dersom anskaffelsen også kan gjennomføres på en lovlig måte uten slik autorisasjon.
Delkonklusjon: spørsmålet var om Arbeidstilsynets godkjenning faktisk var nødvendig.
3. Anvendelsen på den konkrete anskaffelsen: KOFA viste til statsansatteloven §§ 11 og 12. § 11 gjelder innleie fra virksomheter som har til formål å drive utleie, mens § 12 åpner for innleie fra andre virksomheter under bestemte vilkår. Nemnda la vekt på at oppdraget gjaldt ordinære oppgaver innen økonomi- og virksomhetsstyring, at avtalen var relativt bred, og at det ikke var sannsynliggjort at bare bemanningsforetak kunne levere. Det ble uttalt at «det kan ikke stilles et absolutt krav om godkjenning som bemanningsforetak». Videre ble det fremhevet at Statsbygg kunne håndtert eventuell risiko gjennom kontraktsvilkår, og at det forhold at godkjenning var enkel å få, ikke gjorde kravet lovlig.
Delkonklusjon: kvalifikasjonskravet var ulovlig, og feilen kunne bare rettes ved avlysning.
Konklusjon
KOFA kom til at Statsbygg hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å oppstille et ulovlig kvalifikasjonskrav om godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet. Kravet gikk lenger enn FOA 2017 tillot, fordi anskaffelsen også kunne gjennomføres med leverandører som ikke var bemanningsforetak, men som kunne falle inn under statsansatteloven § 12. Nemnda fant at feilen kunne ha virket inn på konkurransen og at avlysning var nødvendig. De øvrige anførslene ble ikke behandlet.
Praktisk betydning
Avgjørelsen tydeliggjør at kvalifikasjonskrav om bestemte autorisasjoner må ha klar forankring i anskaffelsens reelle behov. Selv om en tillatelse eller godkjenning er relevant for deler av ytelsen, er det ikke nok at kravet fremstår praktisk eller ønskelig. KOFA la også vekt på at konkurransegrunnlaget ikke kunne avskjære leverandører som lovlig kunne levere gjennom andre modeller enn bemanningsforetak. Saken illustrerer dermed grensen mellom lovlige kvalifikasjonskrav og krav som virker unødig konkurransebegrensende i en tjenesteanskaffelse.
Hele KOFA-avgjørelsen
Klagenemnda for anskaffelser
Innklagede gjennomførte en anskaffelse av rammeavtale for innleie av personell innen økonomi- og virksomhetsstyring. Klager anførte at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å oppstille et ulovlig kvalifikasjonskrav. Klager anførte subsidiært at valgte leverandør ikke oppfylte kvalifikasjonskravene og at innklagede hadde brutt regelverket ved å tildele kontrakt til valgte leverandør. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å oppstille et ulovlig kvalifikasjonskrav. Klagers øvrige anførsler ble ikke behandlet.
Klagenemndas avgjørelse 9. oktober 2026 i sak 2026/0327
Bakgrunn
(1)Statsbygg (heretter innklagede ) kunngjorde 15. desember 2025 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for innleie av personell innen økonomi- og virksomhetsstyring. Anskaffelsens verdi var estimert til å være mellom 10 000 000 til 20 000 000 kroner ekskl. mva. i løpet av fire år. Tilbudsfrist var 15. januar 2026.
(2)Om anskaffelsen fremgikk det om oppdraget at: « Det skal inngås rammeavtale med en leverandør. Statsbygg har behov for kompetanse og kapasitet innen økonomi - og virksomhetsstyringsområdet under styring av Statsbyggs ledelse. Det vil bli variasjon i det arbeidet som kan bli aktuelt under rammeavtalen. Arbeidet honoreres etter medgått tid. Rammeavtalen vil kunne omfatte alle typer oppgaver innen økonomiog virksomhetsstyring. Dette kan f.eks. være bistand knyttet til: Utvikling, implementering, kvalitetssikring og effektivisering av økonomistyring, herunder regnskaps- og økonomiprosesser Økonomiske analyser og vurderinger Praktisering og tolkning av bevilgningsreglementet, økonomiregelverket og statlige regnskapsstandarder Avtalte kontrollhandlinger og revisjoner, f. eks. knyttet til Enova-tilskudd, kostnadsoppfølging og evalueringer av aktuelle leverandørers økonomi Utvikling av metodikk for utarbeidelse av budsjett og prognoser Evaluering og utvikling av styringsparametere og annen styringsinformasjon Utvikling, implementering, kvalitetssikring og effektivisering av metodikk eller prosesser innenfor virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll Utvikling av kvalitetssystem og prosessforbedring »
(3)Det var videre opplyst om utførende rådgivere at leverandørene skulle « tilby to rådgivere som skal utføre oppdraget ». Videre om rådgivernes kompetanse var det angitt at: Besøksadresse: « Statsbygg ønsker at tilbudte medarbeidere har dokumentert kompetanse og erfaring innen følgende områder: forståelse for de særegne rammevilkårene til en statlig forvaltningsbedrift erfaring fra økonomistyring og regnskapsføring i offentlig virksomhet erfaring fra prosessforbedring og kvalitetsstyring i store virksomheter bred erfaring fra analysearbeid ekspertise innen bygging av prognosemodeller finansiell kompetanse god regnskapsforståelse risikostyring virksomhetsstyring virksomhetsutvikling styring og kontroll »
(4)I konkurransegrunnlaget punkt 2.4 « Godkjent bemanningsselskap », fremgikk det blant annet at « [l]everandøren skal ha godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet ». Dersom godkjenningen som bemanningsforetak på et tidspunkt ble tapt eller bortfalt, ville innklagede ha rett til å heve kontrakten.
(5)I konkurransegrunnlaget punkt 4.2 var det stilt flere krav til leverandørenes kvalifikasjoner. Det sentrale for denne saken fremgår av punkt 2 under fanen « Kvalifikasjonskrav »: | Kvalifikasjonskriterium | Kvalifikasjonskrav | Dokumentasjon | |--------------------------------------|----------------------------------------------------------|-------------------------------------------------------------------------------| | Organisatorisk og juridisk stilling: | 1. Det kreves at tilbyder har et lovlig etablert foretak | 1. Firmaattest, for utenlandske firmaer kreves tilsvarende attest bestemt ved | | Krav til registrering, autorisasjoner mv. | 2. Det kreves at tilbyder har godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet For utenlandske tilbydere kreves det at vilkårene for å få godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet foreligger. Kravet om godkjenning gjelder også for virksomheter som tilbyder støtter seg på for å oppfylle kravet til tekniske og faglige kvalifikasjoner. | lovgivningen i det landet hvor foretaket er registrert, alternativt StartBANK ID. 2. Dokumentasjon på at tilbyder har godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet. Utenlandske tilbydere skal dokumentere ved egenerklæring at vilkårene for godkjenning foreligger. Godkjenning fra Arbeidstilsynet må for utenlandske tilbydere foreligge før signering av kontrakt. Dersom tilbyder støtter seg på en annen virksomhet for å oppfylle kravet til tekniske og faglige kvalifikasjoner, skal det dokumenteres at den støttende virksomheten har godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet. | |---------------------------------------------|-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------|---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------|
(6)Videre var det stilt et kvalifikasjonskrav knyttet til leverandørenes tekniske og faglige kvalifikasjoner. Kravet var at « […] leverandøren har god erfaring fra tidligere oppdrag med overføringsverdi til denne kontrakten ». Som dokumentasjonskrav skulle leverandøren dokumentere foretakets inntil fem viktigste leveranser/kontrakter som var sammenlignbare med Statsbyggs behov de neste fem årene, herunder opplysninger om kundens navn og kontaktpersons telefonnummer, tidspunkt og varighet, verdi i timer og kroner, og omfanget med beskrivelse av hovedinnholdet i ytelsen.
(7)Det var også stilt kvalifikasjonskrav til leverandørenes tekniske og faglige kvalifikasjoner om at « […] leverandøren har tilstrekkelig kapasitet til å utføre tjenesten ». Som dokumentasjonskrav til dette kravet, skulle leverandøren oppgi antall personell som disponeres innen det angitte avtaleområdet inndelt i stillingskategorier, i tillegg til antall ansatte i foretaket.
(8)KPMG AS sendte en klage til innklagede 18. desember 2025. I klagen, anførte KPMG AS at kvalifikasjonskravet om godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet var ulovlig og unødvendig konkurransebegrensende. Det ble også anført at konkurransen skulle avlyses og at innklagede i en ny utlysning ikke skulle stille krav om godkjenning som bemanningsforetak.
(9)Innklagede besvarte klagen den 23. desember 2025. Innklagede tok ikke klagen til følge, og mente at kvalifikasjonskravet var relevant og nødvendig for å gjennomføre oppdragene.
(10)Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede ett tilbud. Ernst & Young AS og EY BMF AS leverte tilbud som et arbeidsfellesskap. KPMG AS (heretter klager ) deltok ikke i konkurransen.
(11)Den 10. mars 2025 informerte innklagede om at kontrakt var tildelt Ernst & Young AS og EY BMF AS (heretter valgte leverandør ).
(12)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 13. februar 2026. Klagebehandling startet 23. februar 2026, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser (heretter klagenemndsforskriften ) § 13 siste punktum.
(13)Kontrakt med EY BMF AS ble inngått 25. mars 2026.
(14)Nemndsmøte i saken ble avholdt 5. oktober 2026.
Anførsler
Klager har i det vesentlige anført:
(15)Innklagede har brutt regelverket ved å oppstille et ulovlig kvalifikasjonskrav. Det er ikke påkrevd med godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet og kvalifikasjonskravet mangler hjemmel i anskaffelsesforskriften § 16-2 (2), jf. § 16-1. Bestemmelsene i statsansatteloven § 11 og § 12 åpner opp for at innklagede kan leie inn arbeidskraft både fra selskaper som har til formål å drive utleie og som ikke har til formål å drive utleie. Ved å oppstille kravet som et kvalifikasjonskrav, er konsekvensen at produksjonsbedrifter som kunne ha levert lovlige og formålstjenlige ytelser etter statsansatteloven § 12, stenges ute fra å delta i konkurransen. Leverandører utestenges dermed uten at det foreligger en saklig begrunnelse for kravet, og kvalifikasjonskravet er derfor konkurransebegrensende. Lovlighetene av kvalifikasjonskravet er en anskaffelsesrettslig problemstilling som ligger innenfor klagenemndas kompetanseområde og kan dermed behandles av klagenemnda.
(16)Det ulovlige kvalifikasjonskravet er en feil som ikke kan rettes på andre måter enn ved avlysning av konkurransen.
(17)Subsidiært, har innklagede brutt anskaffelsesregelverket ved å tildele kontrakten til valgte leverandør. Det er stilt kvalifikasjonskrav om at leverandørene skal ha « god erfaring fra tidligere oppdrag med overføringsverdi til denne kontrakten », og om at leverandøren skal ha « tilstrekkelig kapasitet til å utføre tjenesten ». Ressursene som er tilbudt i konkurransen er i utgangspunktet fast ansatt i Ernst & Young AS. EY BMF støtter seg på erfaringen og kapasiteten til Ernst & Young AS for å oppfylle kravene til tekniske og faglige kvalifikasjoner. At leverandørene omtaler samarbeidet som et arbeidsfellesskap endrer ikke på dette. Det vil uansett ikke være et arbeidsfellesskap når kontrakt bare skal inngås med EY BMF AS. Ernst & Young AS er ikke et godkjent bemanningsforetak, og EY BMF AS kan ikke støtte seg på Ernst & Young AS for å oppfylle kvalifikasjonskravet om godkjenning som bemanningsforetak. Valgte leverandør skulle derfor vært avvist fra konkurransen, jf. anskaffelsesforskriften § 24-2 (1) bokstav a.
(18)Under forutsetning for at kvalifikasjonskravet var lovlig, har klager en reell mulighet til å organisere seg på samme måte som valgte leverandør. Klager avstod fra en slik organisering og levere tilbud fordi organisasjonsformen ikke oppfyller kvalifikasjonskravet slik det er stilt når det foreligger et krav om at virksomheter leverandøren støtter seg på også må ha godkjenning. Aksepten av tilbudet innebærer en omgåelse av kravet slik det er stilt og den påståtte hensikten bak kravet. Det foreligger dermed åpenbart saklig klageinteresse. Innklagede har i det vesentlige anført:
(19)Det anføres prinsipalt at saken bør avvises fordi den hovedsakelig gjelder arbeidsrettslige spørsmål og ikke anskaffelsesrettslige spørsmål. Innleie av arbeidskraft er underlagt spesiell lovregulering i både arbeidsmiljøloven og statsansatteloven, i tillegg til forskriftskrav. En virksomhet må være godkjent av Arbeidstilsynet for at innklagede skal kunne leie inn fra et bemanningsforetak, jf. statsansatteloven § 11. Klagenemnda må eventuelt i realiteten konkludere med at klager kunne ha påtatt seg oppdraget uten å ha til formål å drive utleie, og at det aktuelle kvalifikasjonskravet er unødvendig, slik at innklagede lovlig kunne leie inn ansatte fra klager til å gjennomføre oppdraget.
(20)Forutsatt at klagen tas til behandling, anføres det at innklagede ikke har brutt anskaffelsesregelverket ved å oppstille et ulovlig kvalifikasjonskrav. Anskaffelsen gjelder innleie som skal skje over flere år, og som kan involvere opptil flere personer. Virksomheter som påtar seg oppfyllelse av slike oppdrag vil derfor ha til formål å drive utleie, og dermed er det nødvendig med godkjenning som bemanningsforetak. Statsansatteloven § 11 omfatter mer enn tradisjonelle bemanningsforetak, slik at mange konsulentselskaper vil være omfattet av bestemmelsen. Kvalifikasjonskravet er uansett lovlig i tvilstilfeller om innleie kan skje etter statsansatteloven § 12. Lovligheten kan bero på forhold hos utleier som innleier ikke har mulighet til å kontrollere. Innleier blir også rammet av sanksjoner dersom innleie er ulovlig. Innklagede har blant annet ikke opplysninger om omfanget av den samlede utleievirksomheten til klager eller andre leverandører til enhver tid gjennom en rammeavtaleperiode på fire år. Kvalifikasjonskravet er dermed nødvendig, forholdsmessig og lovlig.
(21)Kvalifikasjonskravet er under enhver omstendighet ikke konkurransebegrensende. Klager kan søke om godkjenning hos Arbeidstilsynet, noe som er enkelt og gratis, og søknaden blir godkjent allerede ved innsendelse. At en virksomhet av forskjellige grunner ikke vil eller ønsker å søke om godkjenning, utgjør ikke en hindring eller konkurransebegrensning i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Det er også mulig å være et bemanningsforetak og en produksjonsbedrift samtidig. Klager har heller ikke gitt noen konkret begrunnelse for hvorfor de ikke vil eller kan søke om godkjenning, og har slik sett ikke påvist en reell konkurransebegrensning som kan begrunne at kvalifikasjonskravet er ulovlig.
(22)Klager har ikke saklig klageinteresse i å få prøvd sin anførsel om oppdraget ble tildelt i strid med anskaffelsesforskriften § 24-2 (1) bokstav a. Ettersom klager har bestridt lovligheten av kvalifikasjonskravet, må det eventuelt først konstateres at kvalifikasjonskravet er lovlig for å kunne behandle anførselen. Klager har også valgt å ikke inngi tilbud i konkurransen. Disse omstendighetene medfører at klager ikke har saklig klageinteresse i utfallet av konkurransen.
(23)Forutsatt at det foreligger saklig klageinteresse, er kontrakten ikke tildelt i strid med anskaffelsesregelverket. Ernst & Young AS og EY BMF har i fellesskap levert tilbud, og oppfyller kvalifikasjonskravene i fellesskap. Det er ikke angitt noe nærmere opplysninger i konkurransegrunnlaget rundt adgangen for leverandørene til å gi tilbud i fellesskap, slik at en konkret vurdering av kvalifikasjonskravene er avgjørende for hvordan disse kan oppfylles av et leverandørfellesskap. Det er tilstrekkelig at EY BMF oppfyller kravet om godkjenning som bemanningsforetak. EY BMF vil være kontraktspart og utleier under rammeavtalen, og personell fra EY som skal utføre arbeidet vil være ansatt i EY BMF. Kvalifikasjonskravet stiller ikke opp et krav om at alle virksomheter i leverandørfellesskapet er registrert dersom ikke innleie skal skje fra de øvrige leverandørene i fellesskapet.
Klagenemndas vurdering
(24)Konkurransen gjelder anskaffelse av en rammeavtale for innleie av personell innen økonomi- og virksomhetsstyring som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til å være mellom 10 000 000 til 20 000 000 kroner ekskl. mva. i løpet av fire år. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven ) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter anskaffelsesforskriften ) del I og del III, jf. anskaffelsesforskriften §§ 5-1 og 5-3.
(25)Klager har ikke deltatt i konkurransen, og opplyser selv at dette er på grunn av at de ikke oppfyller det de anser som et ulovlig kvalifikasjonskrav. Det er ikke bestridt at klager er en potensiell leverandør i markedet av de etterspurte tjenestene i anskaffelsen, og kunne dermed i utgangspunktet ha levert tilbud i konkurransen. På bakgrunn av dette, har klager en reell og aktuell interesse i å få avgjort spørsmålet om det foreligger et ulovlig kvalifikasjonskrav. Klager har dermed saklig klageinteresse, jf. klagenemndsforskriften § 6. Klagen er rettidig.
(26)Det følger av klagenemndsforskriften § 1 at klagenemnda skal « behandle klager om brudd på anskaffelsesloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne ». I denne saken er det anført at det er oppstilt et ulovlig kvalifikasjonskrav i den aktuelle anskaffelsen. Spørsmålet klagenemnda skal ta stilling til i tilknytning til denne anførselen, er om kvalifikasjonskravet er lovlig etter anskaffelsesforskriften § 16-2. Det at krav om godkjenning fra Arbeidstilsynet er regulert utenfor anskaffelsesregelverket medfører ikke at klagenemnda ikke kan ta stilling til lovligheten av kvalifikasjonskravet. Klagenemnda har dermed kompetanse til å behandle anførselen knyttet til ulovlig kvalifikasjonskrav, jf. klagenemndsforskriften § 1, jf. § 6, jf. anskaffelsesforskriften § 16-2.
(27)Klagenemnda skal ta stilling til om innklagede har brutt anskaffelsesregelverket ved å oppstille et ulovlig kvalifikasjonskrav.
(28)Det følger av anskaffelsesforskriften § 16-1 at oppdragsgiveren kan stille krav til leverandørenes kvalifikasjoner. Videre fremgår det av bestemmelsen at « [k]ravene kan bare gjelde […] autorisasjoner mv., jf. § 16-2 […]». De andre alternativene er ikke aktuelle i saken. Etter anskaffelsesforskriften § 16-2 (2) kan oppdragsgiver ved anskaffelse av tjenester stille krav om « at leverandøren har en bestemt autorisasjon […], dersom dette er påkrevd i leverandørens hjemland ».
(29)Det aktuelle kvalifikasjonskravet krevde at leverandørene hadde « godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet ». Kravet skulle dokumenteres med « [d]okumentasjon på at tilbyder har godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet ». Leverandører som ikke hadde slik godkjenning, ville dermed ikke oppfylle kvalifikasjonskravet
(30)Det er på det rene at anskaffelsen er en « tjeneste » og at en godkjenning som bemanningsforetak er en « bestemt autorisasjon ». Spørsmålet for klagenemnda er om denne autorisasjonen er « påkrevd ».
(31)Adgangen til innleie i staten er blant annet regulert i Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) §§ 11 og 12. Statsansatteloven § 11 regulerer tilfeller av innleie av arbeidstakere fra virksomhet « som har til formål å drive utleie », altså bemanningsforetak, jf. § 11 (1). Slike virksomheter må ha en godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet, jf. forskrift om offentlig godkjenning av bemanningsforetak § 2, jf. § 1. I et tilfelle hvor oppdragsgiver skal leie inn arbeidstakere fra et bemanningsforetak vil godkjenning fra Arbeidstilsynet være « påkrevd ».
(32)Det følger imidlertid av statsansatteloven § 12 at det også er tillatt med innleie av arbeidstakere fra virksomhet « som ikke har til formål å drive utleie », dersom « […]utleie skjer innenfor de samme fagområder som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse og at utleievirksomheten ikke omfatter mer enn 50 prosent av de fast ansatte hos utleier ». Om disse kravene er oppfylte, må avgjøres etter en konkret vurdering av de faktiske forholdene i virksomheten, se blant annet Ot.prp. nr. 70 (1998-1999) punkt 6.3.4.2. Dersom vilkårene ikke er oppfylte, vil utleieadgangen reguleres etter statsansatteloven § 11. I et tilfelle hvor oppdragsgiver skal leie inn arbeidstakere fra en virksomhet som ikke er et bemanningsforetak vil ikke godkjenning fra Arbeidstilsynet være « påkrevd ».
(33)Anskaffelsen omfattet innleie av personell innen økonomi- og virksomhetsstyring, med varierende arbeid som kunne bli aktuelt under rammeavtalen. Anskaffelsen, som innebar rammeavtalen, hadde en anslått verdi på mellom 10 000 000 og 20 000 000 kroner over en periode på fire år. Maksimalverdien som kunne tildeles under rammeavtalen i løpet av en fireårsperiode var 40 000 000 kroner ekskl. mva. Leverandørene skulle tilby to rådgivere som skulle utføre oppdraget. Det var opplyst at rammeavtalen ville kunne omfatte alle typer oppgaver innen økonomi- og virksomhetsstyring. Innklagede ville utarbeide avrop for hvert enkelt oppdrag med en beskrivelse av oppdraget. Det var videre i konkurransegrunnlaget under punkt 2.4 « Godkjent bemanningsselskap » skrevet at leverandøren « skal ha godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet ». Det var også angitt at innklagede hadde « rett til å heve kontrakten » dersom leverandøren blant annet ikke lenger innehadde godkjenning som bemanningsforetak.
(34)Slik anskaffelsen er beskrevet, synes oppgavene som skal gjennomføres å relatere seg til ordinære oppgaver innen økonomi og virksomhetsstyring. Disse ressursene kan man ikke se bort fra at er tilgjengelige som del av noen potensielle leverandørers « hovedbeskjeftigelse » jf. statsansatteloven § 12, og uten at formålet med virksomheten er utleie. Etter klagenemndas syn tilsier ikke anskaffelsens beskrivelse at oppgavene kun kan utføres av rådgivere ansatt i et bemanningsforetak.
(35)Innklagede har vist til at den høye verdien og omfanget av anskaffelsen tilsier at den leverandøren de inngår kontrakt med vil ha til formål å drive utleie. Klagenemnda er enig i at verdien er relativt høy, men mener at innklagede på ingen måte har sannsynliggjort at det ikke finnes virksomheter som kan gjennomføre oppdraget uten at utleievirksomheten trenger godkjenning etter statsansatteloven § 11. For større virksomheter som KPMG AS er det åpenbart at omfanget av anskaffelsen ikke vil omfatte mer enn 50 prosent av de ansatte i bedriften. Innklagede har imidlertid argumentert med at denne grensen bare er en øvre grense, og at søknadspliktig utleie av arbeidskraft vil foreligge i et hvert tilfelle der utleien ikke er leilighetsvis. Klagenemnda går ikke nærmere inn i den rettslige vurderingen på dette punktet, som kan være tvilsom. Etter nemndas syn kan det uansett ikke stilles et absolutt krav om godkjenning som bemanningsforetak. Statsansatteloven § 12 åpner uttrykkelig for innleie fra såkalte produksjonsbedrifter. Omfanget av den foreliggende anskaffelsen er ikke så stort at innklagede av den grunn kan utelukke hele denne kategorien av virksomheter. Den maksimale verdien er 40 millioner kroner fordelt på fire år. Videre har innklagede ikke lagt opp til at det skal leies inn mange ressurser samtidig. Klagenemnda kan derfor ikke se at anskaffelsens verdi eller omfang er til hinder for innklagede kan anskaffe innleie etter statsansatteloven § 12.
(36)Innklagede har videre vist til at de vil bli møtt med sanksjoner dersom de inngår kontrakt med en leverandør uten godkjennelse og det viser seg at denne leverandøren er eller vil bli regnet som et bemanningsforetak. Klagenemnda bemerker at innklagede, for å unngå eventuelle sanksjoner, kan fastsette hvordan dette skal løses mellom partene i kontrakten. Innklagede kunne eksempelvis inntatt i kontraktsbestemmelsene at leverandøren måtte påse at kravene etter statsansatteloven §§ 11 eller 12 ble overholdt under gjennomføringen av kontrakten. En slik regulering kunne også omfattet ansvar der leverandørens status endret seg gjennom kontraktsperioden.
(37)Klagenemnda bemerker videre at selv om det forholder seg slik at søknadsprosessen for å søke godkjenning fra Arbeidstilsynet er enkel, og at klager sannsynligvis kunne fått slik godkjenning, endrer ikke dette på at noen leverandører likevel utelukkes fra å delta i konkurransen. Det er ikke et krav for leverandører å inneha en slik godkjenning fra Arbeidstilsynet dersom virksomheten oppfyller vilkårene i statsansatteloven § 12. Klagenemnda har heller ikke oversikt over hvilke beveggrunner en virksomhet eventuelt måtte ha for ikke å søke godkjenning. Kravet vil dermed uansett være konkurransebegrensende selv om det er slik at leverandører enkelt kan få en slik godkjenning.
(38)Utover innklagedes egne krav om godkjenning i konkurransegrunnlaget, er det ingenting ved den konkrete anskaffelsen som tilsier at et slikt krav er « påkrevd ». Innklagedes behov kunne vært dekket både gjennom innleie etter statsansatteloven § 11 og § 12. Det er kun innleie etter § 11 som vil medføre at godkjenning som bemanningsforetak er en « autorisasjon » som er « påkrevd ». Kvalifikasjonskravet om godkjenning fra Arbeidstilsynet er i strid med anskaffelsesforskriften § 16-2 (2), jf. § 16-1 (1). Klagers anførsel fører frem.
(39)Det ulovlige kvalifikasjonskravet utgjør en feil som klart kan ha fått betydning for deltakerinteressen og dermed konkurransens utfall. Feilen kan ikke rettes på annen måte enn ved avlysning. Innklagede hadde dermed plikt til å avlyse konkurransen.
(40)På bakgrunn av resultatet som klagenemnda har kommet til, tar ikke klagenemnda stilling til klagers øvrige anførsler.
(41)Bruddet klagenemnda har konstatert « kan » ha virket inn på resultatet i konkurransen. Klagegebyret skal derfor tilbakebetales, jf. klagenemndsforskriften § 13.
Konklusjon
Statsbygg har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å oppstille et ulovlig kvalifikasjonskrav. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Bjørn Berg Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
Refererte rettskilder
- FOA 2017 § 16-1Kvalifikasjonskrav og hvilke typer krav som kan stilles.
- FOA 2017 § 16-2Krav om bestemt autorisasjon ved tjenesteanskaffelser når dette er påkrevd.
- klagenemndsforskriften § 1KOFA-kompetanse til å behandle klager om brudd på anskaffelsesregelverket.
- klagenemndsforskriften § 6Vurderingen av saklig klageinteresse.
- klagenemndsforskriften § 13Klagebehandling og tilbakebetaling av gebyr ved brudd som kan ha virket inn.
- statsansatteloven § 11Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie.
- statsansatteloven § 12Innleie fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie.
- Ot.prp. nr. 70 (1998-1999) punkt 6.3.4.2KOFAs henvisning til den konkrete vurderingen etter statsansatteloven § 12.