KOFA 2010/111: Kvalifikasjonskrav – økonomisk stilling

2010/111 Helse Midt-Norge RHF

Innklaget: Helse Midt-Norge RHF

Klager: Bue Stiftelsen Avgjørelse: Avvist - saken ubegrunnet eller kan klart ikke føre frem Type sak: Prioritert rådgivende sak Klagenemnda for offentlige anskaffelser Vogt & Wiig Advokatfirma Trondheim AS Att. Ivar K. Iversen Postboks 1280, Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Deres referanse Vår referanse Dato 2010/111 11.05.2010 KLAGE OVER AVVISNINGSVEDTAK: BUE STIFTELSEN — HELSE MIDT NORGE RHF Sekretariatet besluttet ved brev 30. april 2010 å avvise klagen etter forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser av 15. november 2002 § 9. Beslutningen ble gjort kjent for klager ved e-post 30. april 2010. Bakgrunnen for avvisningen var at klagen klart ikke kan føre frem, og at den derved anses uhensiktsmessig for behandling i nemnda. Klage over avvisningsbeslutninger må etter klagenemndforskriften § 9 foreligge senest innen tre virkedager. Fristen begynte da å løpe 3. mai, og klagen, som er datert 4. mai, må anses rettidig. Etter klagenemndforskriften § 9 skal klagenemndas leder behandle klager over sekretariatets avvisningsvedtak. Lederen er i dette tilfellet inhabil, slik at saksdokumentene er oversendt nemndsmedlem Georg Fredrik Rieber-Mohn, som i hennes sted trer inn som setteleder i denne saken. I klagen anføres at sekretariatets beslutning hviler på en for snever forståelse av klagers angrep på innklagedes avvisning Klager har ikke bare anført at innklagede har bygget sin vurdering av klagers utilfredsstillende økonomiske stilling utelukkende på grunnlag av regnskapet for 2009, men også at vurderingen hviler på et sviktende faktisk grunnlag og strider mot de grunnleggende kravene i lov om offentlige anskaffelser § 5, og at vurderingen ikke er forsvarlig og saklig. I den forbindelse vises til innklagedes uriktige vektlegging av manglende bankgaranti, til klagers opplysninger om sin økonomiske situasjon som ikke er tatt hensyn til og til betydningen av at innklagede har avgrenset konkurransen til ideelle organisasjoner. Det anføres videre at denne manglende bredde i innklagedes vurdering også har ført til at sekretariatet har gitt en motstridende begrunnelse for hvilke års regnskaper som danner grunnlaget for vurderingen. Det pekes dessuten på at avvisning av klagen vil ha store konsekvenser for klageren. Setteleder Rieber-Mohn har, foruten avvisningsbeslutningen og klagen over denne, gått gjennom sakens dokumenter. Settelederen er kommet til at sekretariatets beslutning om avvisning av saken fra klagenemnda, må fastholdes. I konkurransegrunnlaget var det stilt krav om at leverandørene måtte ha "en tilfredsstillende økonomisk stilling." Det er manglende oppfyllelse av dette kvalifikasjonskravet som er grunnlaget for innklagedes avvisning av klageren. Sekretariatet har tatt et riktig rettslig utgangspunkt når det i sin beslutning anfører at oppdragsgiveren i kvalifikasjonsvurderingen har et skjønn som bare i begrenset utstrekning kan overprøves rettslig, og at nemnda bare kan prøve om vurderingen er basert på et riktig faktisk grunnlag, om den er usaklig eller uforsvarlig, eller om den er i strid med de grunnleggende kravene i lovens § 5. Setteleder finner intet grunnlag for anførselen om at sekretariatet har lagt til grunn en for snever forståelse av klagen. For det første fremgår det klart av klagen over innklagedes avvisning, datert 15. april 2010, at hovedanførselen er at innklagede kun har bygget på regnskapstallene for året 2009. For det annet fremgår det av avsnitt 19 i sekretariatets avvisningsbeslutning at innklagedes avvisning bygger på all den dokumentasjon som klager har fremlagt, og at sekretariatet på dette grunnlag ikke kan se at skjønnsutøvelsen er usaklig eller uforsvarlig eller i strid med regelverket for øvrig. Denne vurdering slutter jeg meg til. Klageren synes å mene at den manglende omtale av enkelte av hans anførsler og dokumentasjon i innklagedes begrunnelse for avvisningen, innebærer at disse ikke er vektlagt. Eksempelvis er det i saken vist til at årene 2007 og 2008 var tilfredsstillende økonomiske år for klageren. Her må det imidlertid være tilstrekkelig at innklagede har festet oppmerksomheten ved de økonomiske svakhetstegn som trådte frem i 2009, og som også gjorde seg gjeldende inn i 2010. Det betyr ikke at alle klagers anførsler og opplysninger ikke er vurdert, men at de ikke kan tillegges tilstrekkelig vekt mot de dystre tall som fremkom. Setteleder kan heller ikke se at innklagede har lagt vekt på at bankgaranti ikke forelå og viser til den begrunnelse innklagede har gitt, gjengitt i avsnitt 13 i sekretariatets beslutning. Anførselen om motstrid i sekretariatets begrunnelse har intet for seg. Setteleder er således som sekretariatet kommet til at klagen ikke kan føre frem, og at saken må avvises som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda. Denne beslutning sendes klager via e-post og i ordinær postgang. Kopi sendes innklagede til orientering. Georg Setteleder