Kommunedirektør mistet jobben etter epost om intensjonskunngjøring

«Har du tips til hva jeg bør skrive som kan rettferdiggjøre valget av nettopp dere?» Spørsmålet ble sendt av en kommunedirektør til leverandøren kommunen ønsket å inngå kontrakt med. Da Agder lagmannsrett behandlet oppsigelsen i LA-2025-162192, ble e-posten et sentralt bevis mot forklaringen om at bruddet på anskaffelsesreglene skyldtes en misforståelse.

Innkjøpsavdelingen hadde sagt at unntaket kommunedirektøren først ville bruke, ikke holdt. Den anbefalte i stedet en intensjonskunngjøring. Det er i seg selv et helt legitimt grep.

Ved en intensjonskunngjøring er leverandøren allerede valgt. Poenget er å kunngjøre at oppdragsgiver vil inngå kontrakten direkte, og hvilken hjemmel vurderingen bygger på. Når oppdragsgiver har gjort en forsvarlig vurdering, kan kunngjøringen – dersom vilkårene er oppfylt – beskytte mot overtredelsesgebyr og mot at kontrakten kjennes uten virkning hvis vurderingen senere viser seg å være feil.

E-posten som felte forklaringen

Det belastende var derfor ikke at leverandøren var valgt før kunngjøringen. Det var hva kommunedirektøren skrev om formålet:

«Jeg har fått tilbakemelding på at våre folk på innkjøp mener at vi ikke vil kunne benytte oss av det unntaket fra innkjøpsprosedyrene som jeg har lagt opp til. De mener derimot at vi bør forsøke oss på en såkalt «intensjonserklæring» hvor vi går ut og sier at vi har planlagt et samarbeid med dere som vi mener at ikke bør konkurranseutsettes. Vi har kjørt det på et par andre områder med hell.

Jeg setter i gang den prosessen med en gang. Da skal den ligge ute i ca. 10 dager hvis jeg har forstått det riktig. Jeg forsøker å legge ordlyden slik at det ikke er så mange andre som føler at de kunne levere på dette. Her er nettverket og samarbeidspartnerne deres viktige vil jeg tro.

Har du vært borte i en slik erklæring før? Har du tips til hva jeg bør skrive som kan rettferdiggjøre valget av nettopp dere? Det skal være veldig kort.»

Lagmannsretten fant det sannsynliggjort at kommunedirektøren aktivt søkte etter en måte å tildele oppdraget til leverandøren på, og bevisst forsøkte å omgå regelverket. Retten omtalte handlemåten som «alvorlig» og «sterkt kritikkverdig».

Formuleringene traff ham på to punkter. Han ville legge ordlyden slik at færre konkurrenter skulle oppfatte at de kunne levere. Samtidig ba han den utvalgte leverandøren om hjelp til å rettferdiggjøre valget av nettopp dem.

Sikkerhetsnett – ikke fribillett

En intensjonskunngjøring skal ikke åpne en bakvei til en leverandør oppdragsgiver allerede ønsker seg. Den er et sikkerhetsnett når oppdragsgiver mener at direkte tildeling har et rettslig grunnlag, men vil beskytte seg mot sanksjonene dersom den vurderingen angripes og viser seg å være feil. Kontrakten kan ikke inngås før det har gått minst ti dager etter kunngjøringen.

Verktøyet brukes ofte. Det er registrert 153 intensjonskunngjøringer i Doffin i perioden 24. februar til 22. august 2026. Nettopp derfor er grensen viktig: Det lovlige grepet er å gjøre markedet kjent med en allerede planlagt direkte tildeling og begrunnelsen for den. Det kritikkverdige i denne saken var forsøket på å forme begrunnelsen slik at konkurrentene holdt seg unna – etter at innkjøpsavdelingen hadde sagt at det opprinnelige unntaket ikke holdt.

Oppsigelsen handlet om mer

Oppsigelsessaken omfattet flere forhold enn denne anskaffelsen. Lagmannsretten vurderte blant annet økonomistyring, oppfølging av politiske vedtak og personalhåndtering. Retten kom samlet til at oppsigelsen var gyldig.

En intensjonskunngjøring kan beskytte deg når du tar feil. Den kan ikke beskytte en prosess når planen er å få den til å se riktig ut.