Fujitsu, Huawei og Li Ning – samme søk, helt ulike risikoer

Fujitsu er utelukket fordi et datterselskap har levert teknologi til britiske atomubåter. Huawei står på amerikanske lister på grunn av forbindelser til Kinas militærindustrielle kompleks. Li Ning er utelukket etter opplysninger om leverandører og mulig tvangsarbeid i Xinjiang.

Dette er selskaper mange norske innkjøpere kan møte – direkte eller lenger ned i leverandørkjeden. Alle gir treff i Sanksjonssjekken. Men treffene betyr ikke det samme.

FOA Pro samler nå 14 aktive kilder i ett søk. Tjenesten viser hvilken kilde treffet kommer fra, hva oppføringen gjelder, og hvilken begrunnelse kilden har offentliggjort.

Bak etiketten: Hva treffene faktisk handler om

Navnet på en liste er sjelden nok. «Kontroversielle våpen», «korrupsjon» eller «CMIC» forteller ikke i seg selv hva selskapet forbindes med, eller hvilken betydning treffet har.

Fujitsu: teknologi til atomubåter

Fujitsu er ikke utelukket på grunn av selskapets vanlige PC-er eller IT-tjenester.

Storebrand viser til at datterselskapet Fujitsu Services har vært involvert i sentrale komponenter til Storbritannias Vanguard-ubåter. Ubåtene er bygget for å bære Trident-raketter med atomstridshoder. Det er derfor Fujitsu er utelukket i kategorien kontroversielle våpen.

Fujitsu-caset viser noe viktig: Et selskap kan bli omfattet av en eksklusjonsliste på grunn av aktivitet i et datterselskap som ligger langt fra produktene oppdragsgiveren selv skal kjøpe. Treffet sier ikke automatisk at PC-en eller IT-tjenesten er problematisk. Det sier at innkjøperen bør vite hvorfor selskapet står på listen.

Huawei: militære forbindelser og amerikanske innkjøpsrestriksjoner

Huawei gir flere amerikanske treff, og de må skilles fra hverandre.

Selskapet er oppført under det amerikanske CMIC-regimet. Det betyr at amerikanske myndigheter har klassifisert Huawei som en virksomhet med forbindelser til Kinas militærindustrielle kompleks. Regimet begrenser amerikanske personers handel i bestemte verdipapirer. Det er ikke en generell frysing av selskapets midler eller et internasjonalt forbud mot å kjøpe Huawei-utstyr.

Huawei er samtidig uttrykkelig omfattet av amerikanske regler som begrenser føderale myndigheters kjøp og bruk av bestemt telekommunikasjonsutstyr. Begrunnelsen er nasjonal sikkerhet og risiko i leverandørkjeden. Reglene kan også få betydning for leverandører og underleverandører som bruker slikt utstyr.

De amerikanske reglene er ikke automatisk bindende for norske oppdragsgivere. Opplysningene kan likevel være relevante ved kjøp av nettverksutstyr, kommunikasjonssystemer, skytjenester og annen teknologi som behandler eller gir tilgang til virksomhetens data.

Li Ning: risiko for tvangsarbeid i Xinjiang

Li Ning er et kjent kinesisk sportsmerke. Oljefondet har utelukket selskapet på grunn av en uakseptabel risiko for at det medvirker til alvorlige menneskerettighetsbrudd i Xinjiang.

Etikkrådet viste blant annet til forbindelser med leverandører som skal ha fått arbeidere gjennom statlige arbeidsprogrammer rettet mot etniske minoriteter. Det forelå også opplysninger om produksjon inne i en interneringsleir.

Selskapet svarte ikke på Etikkrådets henvendelser og dokumenterte heller ikke at forholdene var undersøkt eller håndtert. Treffet er særlig relevant ved anskaffelser av sportstøy, arbeidstøy, sko og andre tekstilprodukter. Den norske leverandøren står neppe selv på listen, men produsenten eller en underleverandør kan gjøre det.

Flere teknologiselskaper gir interessante treff

Hikvision: overvåkingsteknologi og militær–sivil integrasjon

Hikvision er en av verdens største produsenter av overvåkingskameraer og sikkerhetsteknologi. Amerikanske myndigheter viser blant annet til statlig eierskap, forbindelser til Folkets frigjøringshær og selskapets rolle i Kinas strategi for militær–sivil integrasjon. Strategien skal gjøre sivil teknologi, kompetanse og forskning tilgjengelig for militære formål.

Hikvision-utstyr er også omfattet av begrensninger i amerikanske føderale anskaffelser når det brukes til blant annet offentlig sikkerhet, overvåking av offentlige anlegg, kritisk infrastruktur eller nasjonale sikkerhetsformål.

Et slikt treff sier ikke at enhver anskaffelse av et Hikvision-kamera er ulovlig i Norge. Det gir derimot grunn til å vurdere fjernadministrasjon, programvareoppdateringer, lagring av opptak, tilgang til data og avhengighet av produsenten.

ZTE: korrupsjonsanklager i 18 land

ZTE er utelukket av Oljefondet, KLP og Storebrand på grunn av korrupsjonsrisiko. Etikkrådet viste blant annet til korrupsjonsanklager knyttet til selskapets virksomhet i 18 land og mente at det forelå en uakseptabel risiko for grov korrupsjon også fremover.

Dette er en risikovurdering foretatt av investorene – ikke en dom mot selskapet. Treffet kan likevel være relevant ved vurderingen av leverandørens integritet, bruk av mellommenn og virksomhet i utsatte markeder.

SMIC: halvledere og militær–sivil teknologi

SMIC er en av Kinas største produsenter av halvledere. Selskapet og flere datterselskaper er klassifisert av amerikanske myndigheter som kinesiske militære selskaper innenfor ordningen for militær–sivil integrasjon.

Treffet bygger ikke på en korrupsjons- eller menneskerettighetsanklage. Bekymringen er at teknologi og produksjonskapasitet som utvikles for sivile formål, også kan understøtte kinesisk militær kapasitet. SMIC kan befinne seg flere ledd bak produsenten av det ferdige elektroniske utstyret.

Motorola Solutions: overvåking og kontroll på okkupert område

Motorola Solutions leverer kommunikasjonssystemer, kontrollrom, programvare og sikkerhetsteknologi. KLP og Storebrand har utelukket selskapet på menneskerettighetsgrunnlag, blant annet på grunn av leveranser av kommunikasjonsteknologi, overvåkingsutstyr og sikkerhetssystemer som brukes i forbindelse med israelske bosettinger og kontrollen av okkuperte palestinske områder.

Dette er ikke en generell sanksjon mot Motorola Solutions. Treffet viser en konkret vurdering av hvordan selskapets produkter brukes, og risikoen for at virksomheten bidrar til menneskerettighetsbrudd eller brudd på folkeretten.

Sikkerhet og beredskap er blitt en del av anskaffelsesloven

De kinesiske teknologitreffene er særlig interessante etter lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2026.

Anskaffelseslovens formål omfatter nå uttrykkelig sikkerhets- og beredskapshensyn. Oppdragsgivere skal også ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner for de samfunnshensynene som er relevante for virksomheten.

Etter § 5d kan oppdragsgiveren stille krav eller kriterier for å ivareta sikkerhet og beredskap. Loven sier at dette bør gjøres når hensynene er relevante.

For en kommune, et helseforetak eller en statlig virksomhet kan det blant annet være nødvendig å undersøke:

• hvem som produserer sentrale komponenter
• hvem som eier eller kontrollerer produsenten
• hvor data lagres og behandles
• hvem som har mulighet til fjernadministrasjon
• hvordan sikkerhetsoppdateringer leveres
• om utstyret kommuniserer med eksterne servere
• om virksomheten blir avhengig av én produsent eller ett land
• om sanksjoner, eksportrestriksjoner eller konflikt kan stanse leveranser, oppdateringer eller reservedeler

Et treff på Huawei, Hikvision eller SMIC gir ikke automatisk adgang til å avvise en leverandør eller forby et bestemt produkt. Kravene må fortsatt ha tilknytning til leveransen, være forholdsmessige og følge de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene.

Menneskerettigheter er ikke et frivillig tillegg

Anskaffelsesloven § 5a krever at oppdragsgivere har en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner for de samfunnshensynene som er relevante for virksomheten. Dette omfatter menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold når anskaffelsene innebærer slik risiko.

Etter § 5m bør oppdragsgiveren stille krav eller kriterier som motvirker brudd på menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Risikoområdene omfatter blant annet barnearbeid, tvangsarbeid, menneskehandel, diskriminering, farlige arbeidsforhold, inngrep i organisasjonsfrihet og lønn som ikke er tilstrekkelig å leve av.

Det er ikke nok å omtale menneskerettigheter i en overordnet strategi. Oppdragsgiveren må ha rutiner som faktisk kan brukes i relevante anskaffelser – kartlegge leverandørkjeden, undersøke produsenter, stille dokumentasjonskrav og følge opp identifisert risiko.

Velger oppdragsgiveren å ta inn kontraktsvilkår om sikkerhet, beredskap eller menneskerettigheter, krever § 5p at kontrakten inneholder egnede sanksjoner ved leverandørens eller underleverandørens brudd.

Risikoen ligger ofte lenger ned i leverandørkjeden

Norske hovedleverandører står sjelden selv på internasjonale sanksjons- eller eksklusjonslister. Risikoen kan i stedet ligge:

• hos produsenten av varen
• hos produsenten av kameraet, serveren eller nettverkskomponenten
• hos et utenlandsk morselskap
• hos en fabrikk eller råvareleverandør
• hos en transportør eller distributør
• flere ledd ned i leverandørkjeden

Et søk bare på den norske tilbyderen kan derfor gi falsk trygghet. Ved kjøp av PC-er, servere, overvåkingskameraer og annet elektronisk utstyr bør både merkevaren, produsenten og produsenter av sentrale komponenter kontrolleres. Ved kjøp av tekstiler, solcelleutstyr, stein, matvarer og medisinsk forbruksmateriell er fabrikker og råvareleverandører ofte vel så viktige.

Har leverandøren oppgitt produsenter og underleverandører, kan også disse søkes opp i FOA Pro.

Ett søk kontrollerer 14 kilder

Sanksjonssjekken dekker fire typer kilder som undersøker svært ulike former for risiko.

Formelle sanksjonslister fra FN, EU, USA, Storbritannia, Canada, Frankrike og Sveits gjelder blant annet terrorfinansiering, krig, våpenspredning, alvorlig korrupsjon og menneskerettighetsbrudd.

Amerikanske innkjøps-, sikkerhets- og tvangsarbeidsregimer omfatter SAM, som gjelder føderale utestengelser og innkjøpsbegrensninger, CMIC-regimet for selskaper knyttet til Kinas militærindustrielle kompleks, og tollmyndighetenes liste over varer som kan være produsert med tvangsarbeid.

OHCHRs database dekker bestemte aktiviteter knyttet til israelske bosettinger. Databasen er ikke en sanksjonsliste.

Investorlistene fra Oljefondet, KLP og Storebrand bygger på egne investeringskriterier – blant annet menneskerettigheter, korrupsjon, våpen, kull, tobakk og alvorlig miljøskade. Investorene er ikke sanksjonsmyndigheter.

Et treff betyr derfor ikke automatisk at selskapet er sanksjonert eller skal avvises. Det betyr at det finnes en oppføring innkjøperen bør forstå og vurdere.

Søk fritt med en gratis konto

Du trenger ikke abonnement for å bruke Sanksjonssjekken. Opprett en gratis FOA Pro-konto, og søk fritt i alle de 14 kildene – både hovedleverandører, produsenter, morselskaper og kjente underleverandører.

Med abonnement kan virksomheter i tillegg lagres til overvåking. FOA Pro kontrollerer da navnene automatisk hver måned, varsler nye treff på e-post og dokumenterer kontrollene i en logg.