EU-dom

T-74/22 Siemens mot Parlamentet om feil i tilbudssimulator

EU-retten tok stilling til om Europaparlamentets tildeling av to delkontrakter om fornyelse av brannsikringsanlegg var ugyldig fordi en Excel-basert tilbudssimulator i konkurransegrunnlaget inneholdt en feil. Retten la til grunn at simulatoren bare var et hjelpemiddel uten kontraktsmessig verdi, at evalueringen faktisk skjedde etter de angitte tildelingskriteriene, og at feilen derfor verken medførte åpenbart uriktig skjønn eller brudd på gjennomsiktighetsplikten. Erstatningskravet førte heller ikke frem.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om en feil i en tilbudssimulator vedlagt konkurransegrunnlaget innebar ulovlig evaluering eller brudd på gjennomsiktighetsprinsippet ved tildelingen av to gjensidig avhengige delkontrakter. Retten vurderte også om den påståtte feilen kunne begrunne utenomkontraktuelt erstatningsansvar.

Saksdata: T-74/22, 2023-04-19, EU-retten, Siemens SAS mot Europaparlamentet, TEUV artikkel 263, artikkel 268 og artikkel 340 annet ledd; anskaffelsesrettslige prinsipper om likebehandling og gjennomsiktighet, annullasjonssøksmål.

Rettslig kjerne

Dommen klargjør at det avgjørende ved kontrollen av en anskaffelsesprosedyre er de bindende tildelingskriteriene og den faktiske evalueringsmetoden som oppdragsgiver anvender, ikke et støtteverktøy som uttrykkelig er opplyst å mangle kontraktsmessig verdi. EU-retten bygget på de grunnleggende prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet, herunder kravet om at vilkår og betingelser skal være formulert klart, presist og utvetydig slik at en rimelig informert og normalt påpasselig tilbyder kan forstå dem på samme måte. Selv om tilbudssimulatoren inneholdt en faktisk feil i vektingen av sluttdatoen, var dette ikke tilstrekkelig til å konstatere ulovlighet når simulatoren ikke ble brukt i den faktiske evalueringen, og konkurransegrunnlaget for øvrig gjorde det klart at en senere sluttdato ga flere poeng under priskriteriet. Dommen viser også at et erstatningskrav etter TEUV artikkel 340 annet ledd faller bort dersom saksøkeren ikke påviser en tilstrekkelig ulovlig handling.

Faktum

Europaparlamentet kunngjorde i mars 2021 en anskaffelse om fornyelse av brannsikringsanlegget i parlamentets bygninger i Strasbourg. Anskaffelsen var delt i fire delkontrakter, og delkontrakt 1 og 2 var gjensidig avhengige og skulle tildeles samlet ut fra beste forhold mellom pris og kvalitet. Priskriteriet bygget på totale livssykluskostnader beregnet etter en modell i vedlegg til de tekniske kontraktsvilkårene. Tilbyderne fikk også tilgang til en Excel-basert tilbudssimulator som kunne brukes til å simulere poeng for priskriteriet. Siemens og Eiffage leverte tilbud for delkontrakt 1 og 2, med sluttdato 1. januar 2040. Parlamentet avslo tilbudene som ikke økonomisk mest fordelaktige og tildelte kontraktene til andre tilbydere. Etterpå anførte Siemens og Eiffage at simulatoren ga et annet resultat enn evalueringen og at deres tilbud etter simulatoren skulle vært rangert først.

Domstolens vurdering

EU-retten behandlet først Parlamentets innsigelse om manglende søksmålsinteresse. Denne ble forkastet fordi spørsmålet om søksmålsinteresse ikke kunne gjøres avhengig av om saksøkerens materielle anførsler førte frem. Det var tilstrekkelig at et annullasjonssøksmål kunne gi saksøkeren en fordel dersom det ble tatt til følge.

I realiteten tok Retten utgangspunkt i fast rettspraksis om at oppdragsgiver må overholde likebehandling og den tilhørende gjennomsiktighetsplikten. Vilkårene for tildelingsprosedyren må være klare, presise og utvetydige, slik at enhver rimelig informert og normalt påpasselig tilbyder kan forstå dem og tolke dem likt, og slik at oppdragsgiver kan kontrollere om tilbudene oppfyller kriteriene.

Retten konstaterte at konkurransegrunnlaget fastsatte at det billigste tilbudet skulle få maksimal poengscore på pris, og at poengberegningen for delkontrakt 1 og 2 skulle baseres på totale kostnader over hele levetiden. Det var uttrykkelig angitt at den sluttdatoen som lå lengst frem i tid, skulle legges til grunn, med et tak ved 1. januar 2050. Det fremgikk også flere steder at systemets levetid var viktig ved poengsettingen, og at en senere sluttdato ga flere poeng.

Parlamentet erkjente at det fantes en feil i tilbudssimulatoren for delkontrakt 2: simulatoren ga feilaktig flere poeng til tilbud med kortere sluttdato i stedet for lengre. Retten la dette til grunn som faktisk feil i simulatoren. Den avgjørende vurderingen var likevel om denne feilen påvirket den faktiske evalueringen eller gjorde konkurransegrunnlaget uklart.

Her la Retten vekt på at simulatoren etter ordlyden bare var et hjelpemiddel for å lette forståelsen av evalueringsmetodene og bistå ved tilbudsutformingen. Den hadde ingen kontraktsmessig verdi. Retten fant ikke bevist at Parlamentet brukte simulatoren ved evalueringen av de endelige tilbudene. Tvert imot viste dokumentene at evalueringen skjedde etter kriteriene i punkt 16 i konkurransegrunnlaget, og at evalueringskomiteen faktisk ga flere poeng til tilbud med senere sluttdato, i samsvar med konkurransegrunnlaget.

Retten fant videre at anbudsgrunnlaget var tilstrekkelig klart og presist til at saksøkeren måtte forstå at en lengre garanti- eller levetidsperiode ga høyere poeng. Feilen i simulatoren kunne derfor ikke i seg selv etablere brudd på gjennomsiktighetsprinsippet eller åpenbart uriktig skjønn. Siden den påberopte ulovligheten ikke var godtgjort, kunne heller ikke erstatningskravet føre frem.

Konklusjon

EU-retten forkastet søksmålet i sin helhet. Selv om tilbudssimulatoren inneholdt en reell feil i beregningen, var simulatoren ikke et bindende evalueringsverktøy og det ble ikke bevist at den ble brukt ved den faktiske evalueringen. De bindende konkurransevilkårene var etter Rettens syn klare nok til at en normalt påpasselig tilbyder skulle forstå at en senere sluttdato ga høyere poeng under priskriteriet. Det forelå derfor verken åpenbart uriktig skjønn eller brudd på gjennomsiktighetsprinsippet. Uten påvist ulovlighet falt også erstatningskravet bort.

Praktisk betydning

Dommen illustrerer at vedlegg, kalkulatorer og simulatorer i anskaffelsesdokumentene må vurderes ut fra hvilken rettslig status de faktisk har. En feil i et støtteverktøy leder ikke uten videre til ugyldighet dersom de bindende tildelingskriteriene er klare og oppdragsgiver kan dokumentere at evalueringen er gjennomført etter disse. Samtidig viser saken betydningen av presise anskaffelsesdokumenter og tydelig informasjon om hvilke dokumenter som er bindende. For offentlige oppdragsgivere er dommen en påminnelse om å kvalitetssikre regneark og modeller, selv når de bare er hjelpemidler. For leverandører viser dommen at vurderingen av gjennomsiktighet knyttes til hvordan en rimelig informert og normalt påpasselig tilbyder må forstå konkurransegrunnlaget samlet.

Rettssetninger

Søksmålsinteresse ved annullasjon foreligger når søksmålet etter sitt resultat kan gi saksøkeren en fordel, og er ikke avhengig av om de materielle anførslene fører frem. — Viktig for prosessuelle spørsmål i anskaffelsessaker for EU-domstolene.
Gjennomsiktighetsprinsippet krever at vilkår og betingelser for tildelingsprosedyren er formulert klart, presist og utvetydig slik at en rimelig informert og normalt påpasselig tilbyder kan forstå dem på samme måte. — Kjernen i Rettens prøving av konkurransegrunnlaget.
En feil i en tilbudssimulator med uttrykkelig opplyst mangel på kontraktsmessig verdi medfører ikke i seg selv ugyldighet når simulatoren ikke er brukt i evalueringen og de bindende kriteriene er tilstrekkelig klare. — Den sentrale rettslige avklaringen i saken.
Ved krav om utenomkontraktuelt erstatningsansvar etter TEUV artikkel 340 annet ledd må ulovlig atferd være godtgjort; uten slik ulovlighet skal erstatningskravet forkastes. — Forklarer hvorfor erstatningskravet ikke førte frem.

Refererte rettskilder

TEUV artikkel 263 — Grunnlag for annullasjonssøksmålet.
TEUV artikkel 268 — Grunnlag for erstatningskravet.
TEUV artikkel 340 annet ledd — Vilkår for Unionens utenomkontraktuelle erstatningsansvar.
C-496/99 P Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta — Rettspraksis om likebehandling og gjennomsiktighet i offentlige anskaffelser.
T-392/15 European Dynamics Luxembourg m.fl. mot Den europeiske unions jernbanebyrå — Rettspraksis om søksmålsinteresse.
26/81 Oleifici Mediterranei mot EEF — Rettspraksis om vilkår for utenomkontraktuelt erstatningsansvar.
T-231/97 New Europe Consulting og Brown mot Kommisjonen — Rettspraksis om erstatningsansvar og årsakssammenheng.
T-195/08 Antwerpse Bouwwerken mot Kommisjonen — Ett manglende vilkår er nok til å forkaste erstatningskrav.
C-146/91 KYDEP mot Rådet og Kommisjonen — Samme prinsipp om kumulative vilkår for erstatningsansvar.

Dommen i sin helhet

RETTENS DOM (Sjette avdeling)

19. april 2023 (*)

«Offentlige anskaffelser – Bygge- og anleggskontrakter – Anbudskonkurranse – Fornyelse av brannsikringsanlegget i Parlamentets bygninger i Strasbourg – Avvisning av en tilbyders tilbud og tildeling av kontrakt til andre tilbydere – Utenomkontraktuelt erstatningsansvar»

I sak T-74/22,

Siemens SAS, etablert i Saint-Denis (Frankrike), representert ved advokatene E. Berkani og M. Blanchard, saksøker, mot

Europaparlamentet, representert ved E. Taneva og V. Naglič som befullmektigede, saksøkt,

RETTEN (Sjette avdeling), sammensatt av president M. J. Costeira, dommer U. Öberg (referent) og dommer E. Tichy-Fisslberger, justitssekretær: H. Eriksson, administrator, etter den skriftlige behandlingen, og etter rettsmøtet 13. desember 2022, avsagt følgende

Dom

1Ved sitt søksmål begjærer saksøkeren, Siemens SAS, som sitt primære krav, på grunnlag av artikkel 263 TEUV, annullasjon av Europaparlamentets beslutninger av 8. desember 2021 om ikke å ta til følge tilbudene inngitt av gruppen av foretak bestående av saksøkeren og Eiffage Énergie Systèmes – Alsace Franche-Comté (heretter «Eiffage») i forbindelse med delkontrakt nr. 1 og delkontrakt nr. 2 i anbudskonkurransen 06A 70/2021/M004, om fornyelse av brannsikringsanlegget i Parlamentets bygninger i Strasbourg (Frankrike), samt beslutningene om å tildele kontrakten til andre tilbydere (heretter «de angrepne beslutningene»), og som subsidiært krav, på grunnlag av artikkel 268 TEUV, erstatning for det tap saksøkeren hevder å ha lidt som følge av vedtakelsen av de angrepne beslutningene.

Sakens bakgrunn

2Den 29. mars 2021 kunngjorde Parlamentet i Tillegget til Den europeiske unions tidende (EUT 2021/S 061-153402) en kunngjøring om offentlig kontrakt for en anbudskonkurranse under referansenummer 06A 70/2021/M004. Denne gjaldt fornyelse av brannsikringsanlegget i Parlamentets bygninger i Strasbourg og besto av fire delkontrakter: delkontrakt nr. 1 «Fornyelsesarbeider SSI – Direkte arbeidskontrakt», delkontrakt nr. 2 «Vedlikehold og fremtidige endringer – Rammeavtale for tjenester», delkontrakt nr. 3 «Demontering/gjenmontering av nedsenkede tak – Rammeavtale for arbeider» og delkontrakt nr. 4 «SSI-koordineringsoppdrag – Rammeavtale for tjenester».

3For delkontrakt nr. 1 og delkontrakt nr. 2 var tildelingskriteriene basert på beste forhold mellom pris og kvalitet etter et priskriterium og et kvalitetskriterium, som følger:

• for delkontrakt nr. 1 hadde priskriteriet en vekting på 77 og kvalitetskriteriet en vekting på 23;

• for delkontrakt nr. 2 hadde priskriteriet en vekting på 84 og kvalitetskriteriet en vekting på 16.

4I henhold til punkt 16 i konkurransegrunnlaget skulle det billigste tilbudet oppnå maksimalt antall poeng for priskriteriet. De øvrige tilbudene ville bli tildelt poeng forholdsmessig i forhold til det billigste tilbudet.

5Punkt 16 i konkurransegrunnlaget fastsatte også følgende:

«Kriteriet som benyttes for å sammenligne tilbudenes pris, er basert på de totale kostnadene over hele levetiden (fornyelsesarbeider, vedlikehold og fremtidige endringer, i løpet av byggeperioden og produktets levetid), beregnet etter en modell som er stilt til rådighet for tilbyderne i vedlegg 1 til de særlige tekniske kontraktsvilkårene. Den totale kostnaden omfatter dermed elementer fra tilbudet for delkontrakt nr. 1 (installatør) og delkontrakt nr. 2 (produsent). Ved beregningen vil den endelige datoen (se tekniske spesifikasjoner for delkontrakt nr. 2) som legges til grunn, være den som tilbyr den senest liggende endelige datoen (lengst frem i tid). I tilfelle denne datoen er etter [1. januar 2050], vil datoen [1. januar 2050] bli benyttet.»

6For å kunne fastsette den totale kostnaden var delkontrakt nr. 1 og delkontrakt nr. 2 gjensidig avhengige av hverandre, og Parlamentet kunne bare tildele dem samtidig basert på de mottatte tilbudene for begge delkontrakter.

7For delkontrakt nr. 1 og delkontrakt nr. 2 inneholdt anbudsgrunnlaget et tilbudssimulatorverktøy i form av en Excel-fil, som var vedlegg 1 til de særlige tekniske kontraktsvilkårene. Tilbudssimulatoren gjorde det mulig for tilbyderne å sammenligne to ulike tilbudsmuligheter basert på de inntastede dataene for hvert underkriterium, og resulterte i en poengsimulering. Bare poengene knyttet til priskriteriet kunne simuleres ved hjelp av tilbudssimulatoren. I henhold til opplysningene på første side i tilbudssimulatoren hadde denne ingen «kontraktsmessig verdi» og ble stilt til rådighet for å lette forståelsen av evalueringsmetodene samt hjelpe tilbyderne med å utarbeide sine tilbud.

8Gruppen av foretak bestående av saksøkeren og Eiffage (heretter «gruppen») innga tilbud for delkontrakt nr. 1 og for delkontrakt nr. 2. Eiffage ble utpekt som gruppens representant for delkontrakt nr. 1, og saksøkeren ble utpekt som gruppens representant for delkontrakt nr. 2.

9Den endelige datoen som gruppen angav i sitt tilbud, var 1. januar 2040.

10Ved de angrepne beslutningene avslo Parlamentet gruppens tilbud for delkontrakt nr. 1 og delkontrakt nr. 2 med den begrunnelse at disse ikke var vurdert som det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, og tildelte delkontrakt nr. 1 til Santerne Alsace og delkontrakt nr. 2 til Détection électronique française.

11Ved to brev av henholdsvis 10. og 16. desember 2021 vedrørende delkontrakt nr. 1 og delkontrakt nr. 2 ba Eiffage og saksøkeren om forklaringer på avslaget av deres tilbud.

12Ved brev av 17. og 20. desember 2021 ga Parlamentet nærmere opplysninger om hvordan tilbudene var blitt evaluert.

13Ved brev av 23. desember 2021 underrettet Eiffage og saksøkeren Parlamentet om at tilbudssimulatoren i vedlegg 1 til de særlige tekniske kontraktsvilkårene, basert på evalueringselementene for deres tilbud, ikke ga samme resultat som evalueringen utført av evalueringskomitéen.

14Ved to brev av 14. januar 2022 svarte Parlamentet at evalueringen var gjennomført i samsvar med formlene fastsatt i punkt 16 i konkurransegrunnlaget.

15Den 28. januar 2022 gjentok Eiffage og saksøkeren sine innvendinger om at ved å legge inn alle dataene i tilbudssimulatoren, dels fra gruppens tilbud og dels fra tilbudene fra de to virksomhetene som ble tildelt kontraktene for delkontrakt nr. 1 og delkontrakt nr. 2, fremkom gruppen på førsteplass i rangeringen.

16Ved brev av 4. februar 2022 påminte Parlamentet om at tildelingen av kontrakten «[hadde] vært basert utelukkende på de kriteriene som er angitt i artikkel 16 i konkurransegrunnlaget[,] hvis metode var klart beskrevet», at tilbudssimulatoren kun var stilt til rådighet som et verktøy for tilbyderne, og at det klart var presisert at den ikke hadde noen «kontraktsmessig verdi», det vil si at resultatet oppnådd ved bruk av tilbudssimulatoren ikke kunne binde evalueringskomitéen.

Partenes påstander

17Saksøkeren nedlegger påstand om at Retten skal:

• annullere de angrepne beslutningene;

• subsidiært, dømme Parlamentet til å betale erstatning på 1 967 994 euro for tap som følge av tapt mulighet til å vinne delkontrakt nr. 1 og delkontrakt nr. 2 i den omtvistede kontrakten;

• dømme Parlamentet til å bære sakskostnadene.

18Parlamentet nedlegger påstand om at Retten skal:

• i første rekke avvise søksmålet som uantakelig og subsidiært forkaste det som ugrunnet;

• dømme saksøkeren til å bære sakskostnadene.

Rettslig vurdering

Om søksmålets antakelse til behandling

19Parlamentet anfører at søksmålet er uantakelig ettersom saksøkeren mangler søksmålsinteresse, idet delkontrakt nr. 2 ikke ville blitt tildelt saksøkeren selv om tilbudssimulatoren nevnt i punkt 7 ovenfor ikke hadde inneholdt feil.

20I denne forbindelse er det tilstrekkelig å fastslå at Parlamentet gjør søksmålsinteressen til saksøkeren avhengig av grunnlaget for saksøkerens anførsler.

21Det skal imidlertid påpekes at for at en part skal ha søksmålsinteresse, er det nødvendig, og endog tilstrekkelig, at et annullasjonssøksmål for Unionens domstol etter sitt resultat er egnet til å gi den part som har reist det, en fordel (se dom av 4. juli 2017, European Dynamics Luxembourg m.fl. mot Den europeiske unions jernbanebyrå, T-392/15, EU:T:2017:462, avsnitt 41 og rettspraksis som er nevnt der). Saksøkerens søksmålsinteresse er således ikke avhengig av grunnlaget for søksmålet.

22Av det ovenstående følger at den prosessuelle innsigelsen fra Parlamentet må forkastes.

Om realiteten

Om annullasjonskravet

23Til støtte for annullasjonskravet påberoper saksøkeren seg i det vesentlige ett enkelt grunnlag, utledet av et åpenbart uriktig skjønn ved anvendelsen av tildelingskriteriene og brudd på gjennomsiktighetsprinsippet som følge av en feilaktig komponent i tilbudssimulatoren.

24Ifølge saksøkeren var beregningsformlene i cellene i Excel-filen i tilbudssimulatoren feilaktige. Faktisk skulle det å legge inn de samme verdiene i kolonnen «tilbud A» og i kolonnen «tilbud B» gi samme resultat, men ga i stedet ulik poenggivning. Denne informasjonen ble angivelig gjort kjent for Parlamentet ved brev av 23. desember 2021, men Parlamentet skal ikke ha svart på dette.

25Saksøkeren anfører videre at ved å bruke samtlige opplysninger om tilbudet fra Santerne Alsace og Détection électronique française, som Parlamentet hadde oversendt i brevene av 17. og 20. desember 2021 og 14. januar 2022, viser tilbudssimulatoren at gruppens tilbud burde ha kommet på førsteplass, og at gruppen burde ha vært tildelt kontrakten i stedet for Santerne Alsace og Détection électronique française.

26Saksøkeren anfører at to scenarier da foreligger. Enten var den filen som Parlamentet faktisk brukte ved evalueringen av tilbudene, feilaktig. I så fall ville den omtvistede tildelingen av delkontrakt nr. 1 og delkontrakt nr. 2 nettopp følge av et åpenbart uriktig skjønn. Eller så var tilbudssimulatoren som utgjorde del av anbudsgrunnlaget, feilaktig. Oversendelse av en fil med feilaktige beregningsformler, som skulle utgjøre en avgjørende hjelp til tilbyderne ved utarbeiding av tilbudene, måtte nødvendigvis ha villedet kandidatene med hensyn til Parlamentets forventninger og den reelle innvirkningen av underkriteriene på den endelige poengsettingen av tilbudene. I dette andre scenariet ville både gjennomsiktighetsplikten og likebehandlingsprinsippet for kandidatene være krenket.

27Under rettsmøtet trakk saksøkeren tilbake sitt argument om at likebehandlingsprinsippet for tilbyderne var blitt krenket.

28Parlamentet bestrider saksøkerens argumentasjon.

29I denne forbindelse følger det av fast rettspraksis at oppdragsgiver ved offentlige anskaffelser er forpliktet til å overholde likebehandlingsprinsippet for tilbyderne (se dom av 29. april 2004, Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, C-496/99 P, EU:C:2004:236, avsnitt 108 og rettspraksis som er nevnt der).

30Dette prinsippet innebærer en gjennomsiktighetsplikten for å gjøre det mulig å kontrollere at det overholdes (dom av 29. april 2004, Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, C-496/99 P, EU:C:2004:236, avsnitt 109).

31Formålet med dette prinsippet er i det vesentlige å sikre at det ikke er risiko for favorisering og vilkårlighet fra oppdragsgivers side. Det innebærer at alle vilkår og betingelser for tildelingsprosedyren er formulert på en klar, presis og entydig måte i konkurransekunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget, slik at det på den ene side er mulig for enhver rimelig informert og normalt påpasselig tilbyder å forstå det nøyaktige omfanget av disse og å tolke dem på samme måte, og på den annen side er mulig for oppdragsgiver å kontrollere at tilbydernes tilbud faktisk oppfyller de kriteriene som regulerer den aktuelle kontrakten (dom av 29. april 2004, Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, C-496/99 P, EU:C:2004:236, avsnitt 110).

32I det foreliggende tilfellet fastsatte konkurransegrunnlaget i punkt 16, med tittelen «Tildelingskriterier», at kontrakten ville bli tildelt det tilbudet som hadde det beste forholdet mellom pris og kvalitet, beregnet etter kriteriene nevnt i punkt 3 og 4 ovenfor.

33Hva gjelder priskriteriet, fastsatte konkurransegrunnlaget at det billigste tilbudet ville oppnå maksimalt antall poeng, og at de øvrige tilbudene ville bli tildelt poeng forholdsmessig i forhold til det billigste tilbudet.

34Mer spesifikt angående tildelingen av poeng for priskriteriet for delkontrakt nr. 1 og delkontrakt nr. 2, fastsatte punkt 16 i konkurransegrunnlaget og punkt 1 i de særlige tekniske kontraktsvilkårene at prisen på tilbudene var basert på de totale kostnadene over hele levetiden, beregnet etter den modellen som tilbyderne fikk stilt til rådighet som vedlegg til de særlige tekniske kontraktsvilkårene. Det ble understreket at den endelige datoen som skulle legges til grunn for denne beregningen, ville være den som tilbød den senest liggende endelige datoen frem i tid. Dersom denne datoen skulle vise seg å ligge etter 1. januar 2050, ville datoen 1. januar 2050 bli benyttet (se punkt 5 ovenfor).

35Det var også presisert på side 2 i invitasjonen til å inngi tilbud at den endelige datoen ikke kunne ligge før 1. januar 2035. Dette utgjorde et minimumskrav hvis manglende overholdelse ville føre til avvisning av tilbudet.

36Det fremgår videre av flere avsnitt i konkurransegrunnlaget og i de særlige tekniske kontraktsvilkårene for delkontrakt nr. 1 og delkontrakt nr. 2 at systemets levetid var et viktig kriterium ved tildelingen av poeng for priskriteriet. Dermed ga den senest liggende sluttdatoen for produktgaranti flere poeng for priskriteriet enn en mindre fjern dato.

37Som angitt i punkt 7 ovenfor, gjorde tilbudssimulatoren i form av en Excel-fil det mulig for tilbyderne å sammenligne to ulike tilbudsmuligheter basert på de inntastede dataene for hvert underkriterium, og resulterte i en poengsimulering.

38Parlamentet erkjenner i tilsvaret at det under evalueringen av tilbudene ble konstatert en feil i tilbudssimulatoren i forbindelse med prisberegningen for delkontrakt nr. 2. Tilbudssimulatoren ga feilaktig flere poeng for prisen på «arbeids»-delen til tilbud med en endelig dato som lå minst frem i tid (2035), i stedet for tilbud med en endelig dato som lå lengst frem i tid (2050).

39Partene er enige om at den eneste feilen i tilbudssimulatoren som er relevant for tvisten, består i en inversjon av vektingskoeffisienten for den foreslåtte endelige datoen, slik som angitt i punkt 38 ovenfor. Denne feilen kan derfor anses som godtgjort.

40I det foreliggende tilfellet er det imidlertid, i motsetning til det saksøkeren hevder, ikke bevist at Parlamentet brukte tilbudssimulatoren i sin evaluering av de endelige tilbudene.

41På første side i tilbudssimulatoren var det uttrykkelig angitt at denne ble stilt til rådighet for å lette forståelsen av evalueringsmetodene samt hjelpe tilbyderne med å utarbeide sine tilbud. Tilbudssimulatoren utgjorde dermed ikke et evalueringsverktøy, men et hjelpemiddel stilt til rådighet for tilbyderne.

42Det fremgår videre både av punkt 1 i de særlige tekniske kontraktsvilkårene og av første side i tilbudssimulatoren at simuleringen som ble foreslått, ikke hadde noen «kontraktsmessig verdi». Denne formuleringen, som riktignok er uheldig, slik Parlamentet erkjente under rettsmøtet, kan bare forstås slik at tilbyderne ikke kunne ha noen berettiget forventning om at evalueringskomitéen ville tildele det samme antall poeng som fremkom av simulatoren i Excel-filen.

43Det fremgår dessuten av saksdokumentene at tilbudene ble evaluert i samsvar med kriteriene fastsatt i punkt 16 i konkurransegrunnlaget. Evalueringskomitéen tildelte dermed flere poeng for prisen på «arbeids»-delen til tilbud med en endelig dato som lå lengst frem i tid enn til tilbud med en endelig dato som lå minst frem i tid, i samsvar med punkt 16 i konkurransegrunnlaget (se punkt 4, 5, 14 og 34 ovenfor).

44Saksøkeren tar feil når denne hevder at Parlamentet i de to brevene av 14. januar 2022, nevnt i punkt 14 ovenfor, anga at tilbudssimulatoren hadde tjent som oppdragsgivers verktøy ved evalueringen av tilbudene.

45Retten fastslår at Parlamentet i nevnte brev uttrykkelig erklærte at evalueringen av tilbudene hadde vært gjennomført i samsvar med de ulike formlene fastsatt i artikkel 16 i de administrative kontraktsvilkårene. I de samme brevene ble det kun angitt at modellen i vedlegg 1 til de særlige tekniske kontraktsvilkårene var blitt brukt av evalueringskomitéen. Det ble ikke gjort noen antydning om at Excel-filen med tilbudssimulatoren og den aktuelle feilen skulle ha vært brukt ved evalueringen.

46Av det ovenstående følger at ettersom tilbudssimulatoren ikke ble brukt ved evalueringen av tilbudene, hadde feilen i denne simulatoren ingen innvirkning på evalueringen av tilbudene utført av evalueringskomitéen og på resultatet av denne evalueringen.

47Det bør for øvrig bemerkes at anbudsgrunnlaget var tilstrekkelig klart og presist til å gjøre saksøkeren i stand til å forstå at en sluttdato for produktgaranti som lå lengre frem i tid, ga mulighet til å oppnå flere poeng enn en dato som lå mindre frem i tid, og ga dermed saksøkeren mulighet til å forstå hvordan poengene for priskriteriet skulle beregnes. Feilen i simulatoren kan derfor ikke ha hatt innflytelse på innholdet av saksøkerens tilbud, og saksøkeren fremlegger for øvrig ingen konkrete argumenter i denne henseende.

48I det foreliggende tilfellet burde dermed saksøkeren som en rimelig informert og normalt påpasselig tilbyder ha vært i stand til å forstå at en sluttdato for produktgaranti som lå lengre frem i tid, ga flere poeng for det aktuelle priskriteriet enn en dato som lå mindre frem i tid, til tross for at tilbudssimulatoren ga flere poeng til en dato som lå mindre frem i tid.

49Følgelig må saksøkerens eneste grunnlag, utledet av åpenbart uriktig skjønn og brudd på gjennomsiktighetsplikten i prosedyren for evaluering av tilbud, forkastes, og dermed også annullasjonskravet.

Om erstatningskravet

50Subsidiært begjærer saksøkeren at Retten dømmer Parlamentet til å betale erstatning for det tap saksøkeren har lidt som følge av tapt fortjeneste som skyldes at vedkommende ikke fikk den aktuelle kontrakten.

51Saksøkeren anfører at de tre vilkårene for å ilegge Unionen utenomkontraktuelt erstatningsansvar etter artikkel 340 annet ledd TEUV for dens organers ulovlige atferd, er oppfylt i det foreliggende tilfellet.

52Parlamentet bestrider saksøkerens argumentasjon.

53I henhold til fast rettspraksis er Unionens utenomkontraktuelle erstatningsansvar betinget av at en rekke vilkår er oppfylt, nemlig at den atferden som bebreides institusjonene, er ulovlig, at det foreligger et reelt og sikkert tap, og at det er en direkte årsakssammenheng mellom den berørte institusjonens atferd og det påståtte tapet (dommer av 29. september 1982, Oleifici Mediterranei mot EEF, 26/81, EU:C:1982:318, avsnitt 16, og av 9. juli 1999, New Europe Consulting og Brown mot Kommisjonen, T-231/97, EU:T:1999:146, avsnitt 29).

54Dersom ett av disse vilkårene ikke er oppfylt, må søksmålet i sin helhet forkastes uten at det er nødvendig å undersøke de øvrige vilkårene for Unionens utenomkontraktuelle erstatningsansvar (dom av 10. desember 2009, Antwerpse Bouwwerken mot Kommisjonen, T-195/08, EU:T:2009:491, avsnitt 91; se også, i samme retning, dom av 15. september 1994, KYDEP mot Rådet og Kommisjonen, C-146/91, EU:C:1994:329, avsnitt 81).

55Det er på bakgrunn av disse betraktningene at det må undersøkes om vilkårene for Unionens utenomkontraktuelle erstatningsansvar er oppfylt.

56Det bemerkes at erstatningskravet bygger på de samme påståtte ulovlighetene som dem som er påberopt til støtte for kravet om annullasjon av de angrepne beslutningene.

57Ettersom det eneste grunnlaget til støtte for annullasjonspåstandene er forkastet, har saksøkeren ikke godtgjort at Parlamentet har opptrådt ulovlig.

58Følgelig er ikke vilkåret om ulovligheten av den atferden som bebreides Parlamentet, oppfylt, og dette er i det foreliggende tilfellet tilstrekkelig til å forkaste erstatningskravet som ugrunnet.

59Av alt det ovenstående følger at søksmålet må forkastes i sin helhet.

Om sakskostnadene

60I henhold til Rettens prosessreglements artikkel 134 nr. 1 skal den tapende part dømmes til å bære sakskostnadene dersom det er nedlagt slik påstand.

61Ettersom saksøkeren har tapt saken, skal saksøkeren dømmes til å bære sakskostnadene i samsvar med Parlamentets påstand.

På dette grunnlag

RETTEN (Sjette avdeling)

uttaler og fastsetter:

1) Søksmålet forkastes.

2) Siemens SAS dømmes til å bære sakskostnadene.

Costeira Öberg Tichy-Fisslberger

Kunngjort i offentlig rettsmøte i Luxembourg den 19. april 2023.

Justitssekretær President

E. Coulon D. Spielmann

* Prosessspråk: fransk.

Emner: offentlige anskaffelser, EU-retten, tildelingskriterier, priskriterium, livssykluskostnader, gjennomsiktighet, likebehandling, annullasjonssøksmål, erstatningsansvar, konkurransegrunnlag