FOA — Forum for offentlige anskaffelser

EU-dom

T-670/24 og T-607/25: Fjernbaserte tester og søksmålsinteresse

I de forente sakene T-670/24 og T-607/25 avviste EU-retten Recryteras søksmål mot EPSOs konkurranse om fjernbaserte digitale tester. Recrytera leverte ikke tilbud fordi egen løsning gjaldt prøver i testsentre. Retten fant ikke at kravene om fjernlevering var diskriminerende eller hadde som formål eller virkning å stenge selskapet ute, og selskapet hadde derfor ikke søksmålsinteresse.
Hovedspørsmål

Kunne en leverandør som ikke leverte tilbud angripe konkurransegrunnlag og tildeling fordi EPSO etterspurte fjernbaserte testtjenester? Spørsmålet var om spesifikasjonene faktisk og uberettiget stengte leverandøren ute.

Saksdata: T-670/24, 2026-07-07, EU-retten, Recrytera Srl mot Europakommisjonen (EPSO), TEUV artikkel 263 og forordning (EU, Euratom) 2024/2509, vedlegg I punkt 17.1, annullasjonssøksmål.

Rettslig kjerne

Deltakelse i konkurransen er normalt en forutsetning for søksmålsinteresse ved angrep på konkurransegrunnlag eller tildeling. Unntaket gjelder der bestemmelser i konkurransedokumentene gjør det umulig å levere tilbud fordi de åpenbart har til formål eller virkning å stenge aktøren ute. Operatøren må da dokumentere at kravene hindrer tilbud; unntaket er snevert. Oppdragsgiveren har et vidt skjønn til å fastsette eget behov og kontraktens gjenstand, men tekniske spesifikasjoner etter finansforordningen må gi lik tilgang og ikke skape uberettigede konkurransehindringer. Recrytera viste ikke at EPSOs valg av fjernbasert testplattform var diskriminerende, eller at det særskilt var rettet mot leverandører av testsentre. At selskapets eksisterende løsning ikke egnet seg for fjernprøver, var et forhold ved selskapet, ikke dokumentasjon av ulik behandling eller en usaklig konkurransebegrensning.

Faktum

Recrytera leverer digitale tester for personellutvelgelse i fysiske testsentre ved bruk av egne nettbrett. Etter problemer med tidligere fjernbaserte EPSO-tester, og anbefalinger fra personvernombudet og ombudsmannen, gjennomgikk EPSO sine behov og kunngjorde i oktober 2024 en konkurranse om fjernbasert testing på kandidatenes egne enheter. Den opprinnelige kunngjøringen inneholdt også tekst om både nettbasert og stedlig kapasitet, men dette ble fjernet ved endringskunngjøring. Konkurransegrunnlaget anga konsekvent fjernlevering og forbød varianter. Recrytera leverte ikke tilbud, men anførte at endringen viste en strategisk beslutning om å utelukke stedlige løsninger. Kontrakter ble senere tildelt to leverandører for lot 1.

Domstolens vurdering

Retten forente T-670/24 og T-607/25 og avgjorde Kommisjonens innsigelser om avvisning uten å gå inn i realiteten. Den la til grunn at en leverandør som ikke har levert tilbud, i prinsippet bare unntaksvis kan vise søksmålsinteresse. Etter praksis kan tilbudskrav som gjør tilbud umulig, frita fra kravet om deltakelse dersom de klart har formål eller virkning å stenge leverandøren ute. Derfor foretok retten en detaljert vurdering av konteksten. EPSO hadde over tid evaluert testmodellen, stanset og revurdert løsninger etter tekniske og personvernmessige utfordringer og innrettet anskaffelsen mot fjernbaserte tester med sikker plattform, support og lave tekniske terskler for kandidater. Dette kunne etter rettens syn prima facie svare på legitime behov, ikke et mål om å favorisere fjernleverandører eller utelukke tilbydere av stedlige tjenester. EPSOs tidligere omtale av et stedlig alternativ bandt ikke oppdragsgiverens senere behovsvurdering. Den motstridende teksten i den første kunngjøringen kunne dessuten behandles som en feil, fordi spesifikasjonene ellers var klare og konsekvente, og feilen ble rettet. Recrytera påviste heller ikke ulik behandling sammenlignet med andre aktører i markedet. At selskapet selv ikke leverte fjernbaserte tester, innebar ikke diskriminering. Påstander om at fjernløsninger kunne være uheldige for kandidater, gjaldt tredjepersoners interesser og kunne ikke begrunne Recryteras søksmål. Retten presiserte at retten til et effektivt rettsmiddel ikke kan sette de ordinære vilkårene for søksmålsinteresse til side. Den fant dermed ikke grunn til å prøve om kunngjøringen eller den påståtte strategiske beslutningen var angripbare rettsakter, eller om Recrytera var direkte og individuelt berørt. Retten konkluderte derfor med at selskapet manglet søksmålsinteresse både for kunngjøringen, tildelingen og den påståtte underliggende strategiske beslutningen. Søksmålene ble avvist.

Konklusjon

EU-retten avviste søksmålene i de forente sakene T-670/24 og T-607/25 på prosessuelt grunnlag og påla Recrytera sakskostnader. Recrytera hadde ikke levert tilbud og hadde ikke godtgjort at kravet om fjernbasert testing var diskriminerende eller åpenbart utelukkende. Retten trengte derfor ikke ta stilling til om de angrepne handlingene var søksmålsgjenstander eller om selskapet hadde søksmålskompetanse. Avgjørelsen er dermed prosessuell, ikke en realitetsdom om den valgte testmodellen.

Praktisk betydning

Avgjørelsen illustrerer at unnlatelse av å levere tilbud vanligvis svekker adgang til å angripe konkurransegrunnlag og tildeling. Et unntak kan foreligge der et krav faktisk gjør tilbud umulig og er åpenbart utelukkende, men leverandøren må dokumentere dette konkret. Saken gir også støtte for at oppdragsgivere har rom til å definere behov og velge teknisk løsning, innenfor lik tilgang og forbudet mot uberettigede konkurransehindringer. Den gjelder EU-finansreglene og prosessuell søksmålsinteresse; overføringsverdien til norsk anskaffelsesrett må vurderes nøkternt og i lys av norsk prosess- og anskaffelsesrett.

Rettssetninger

Refererte rettskilder

Dommen i sin helhet

KJENNELSE AVSAGT AV RETTEN (tredje avdeling)

7. juli 2026 ( [*](#Footnote*) )

( Søksmål om annullering – Offentlige anskaffelser – Anbudsprosedyre – Levering av datastøttede testtjenester og tilknyttede tjenester ved utvelgelse av EU-personale – Kunngjøring – Underforstått beslutning om ikke å anskaffe datastøttede testtjenester på stedet – Beslutning om tildeling av kontrakt – Manglende søksmålsinteresse – Avvisning )

I sakene T-670/24 og T-607/25,

Recrytera Srl, etablert i Chieti (Italia), representert ved advokatene F. Sciaudone, D. Fesler og G. Lovaste, saksøker, mot

Europakommisjonen, representert ved S. Romoli og T. Van Noyen, som fullmektiger, saksøkt,

RETTEN (tredje avdeling), sammensatt av avdelingsleder K. Kowalik-Bańczyk, samt dommerne R. da Silva Passos (saksforberedende dommer) og H. Cassagnabère, justissekretær: V. Di Bucci, etter den skriftlige del av saksbehandlingen, avsier følgende

Kjennelse

1Ved sine søksmål i henhold til artikkel 263 TEUV krever saksøkeren, Recrytera Srl, annullering av flere rettsakter vedtatt i forbindelse med anbudsprosedyre EC-EPSO/2024/OP/0016 med tittelen «Levering av datastøttet testkapasitet og tilknyttede tjenester for utvelgelse av EU-personale».

Sakens bakgrunn

2Saksøkeren, som er et selskap med begrenset ansvar underlagt italiensk rett, driver virksomhet innenfor testtjenester for personalutvelgelsesprosedyrer. Selskapet har særlig utviklet en digital løsning for gjennomføring av tester på stedet basert på databaserte enheter og i den forbindelse på å stille elektroniske nettbrett til rådighet for kandidater i eksamenslokaler. En slik løsning er ikke egnet for tester som gjennomføres på avstand.

3Den 17. januar 2022 ble kunngjøring nr. 022587-2022 publisert med sikte på at Det europeiske kontor for uttak av personale (EPSO) skulle anskaffe løsningstjenester for tester som organiseres på avstand på alle trinn av personalutvelgelsesprosedyrer. Tilsvarende ble det i januar 2023 utarbeidet en «ny konkurransemodell» som favoriserte tester på nett, blant annet for å møte kravene til «modernitet, fleksibilitet og EUs grønne giv», adressere «sårbarheten ved ... testing i person [i forbindelse med covid-19-pandemien]», og ta hensyn til at «[løsningen med] testing på avstand er fremtidens leveringsmåte og svarer til utviklingen i markedet for storskala personalutvelgelser[, ettersom] den er ... tilgjengelig uansett hvor kandidaten befinner seg[,] ... ikke medfører reisekostnader[, er grønnere og mer moderne,] i tråd med institusjonenes digitalisering[, og tilgjengelig for alle]».

4I oktober 2023, som følge av tekniske vanskeligheter, særlig knyttet til tilkobling til testplattformen og tilgjengeligheten av IT-brukerstøtten, som kandidater opplevde i løpet av utvelgelsesprosedyrene organisert under gjennomføringen av denne kontrakten, samt bekymringer knyttet til beskyttelsen av deres personopplysninger, besluttet EPSO å omplanlegge visse tester og midlertidig utsette publiseringen av nye utvelgelsesprosedyrer «inntil ... de riktige forholdene foreligger», for å «revurdere den automatiserte overvåkingen» og undersøke «andre mulige og gjennomførbare løsninger for å sikre en god kandidatopplevelse».

5Den 16. januar 2024 fremmet Det europeiske datatilsynet (EDPS), i en revisjonsrapport om organisering på avstand av utvelgelsesprosedyrer, en rekke anbefalinger med sikte på å bedre beskyttelsen av personopplysninger og kandidatenes rett til privatliv, og anmodet om at EPSO gjennomfører en grundig vurdering av forholdsmessigheten og nødvendigheten av løsninger på avstand. Tilsvarende oppfordret Den europeiske ombudsmannen, ved beslutning av 22. januar 2024, EPSO til, for det første, å vurdere muligheten for å sikre rettferdige testvilkår for alle kandidater med hensyn til de tekniske og fysiske kravene til tester på avstand, og der det er umulig å avhjelpe de negative virkningene av slike krav og sikre slike vilkår, å vurdere alternative løsninger, herunder å tillate kandidater å avlegge testene i fysiske testsentre. For det andre anmodet ombudsmannen om at EPSO gir kandidatene tilstrekkelig informasjon om hvordan de kan få bistand, særlig ved tekniske problemer under testene.

6I denne sammenheng kunngjorde EPSO, i en meddelelse av 2. april 2024, den ensidige oppsigelsen, i februar 2024, av den eksisterende rammeavtalen for testlevering, samt sitt ønske om å intensivere sine bestrebelser på å finne, på lang sikt, «[en løsning] som vil adressere de viktigste tekniske vanskelighetene som tidligere er observert [selv om] det ikke finnes noe perfekt system». I sin årlige aktivitetsrapport for 2023, av 27. mai 2024, satte EPSO gjennomføringen av anbefalingene fra EDPS og ombudsmannen som prioriteringer for 2024, med sikte på å bedre organiseringen av tester på avstand. Ved meddelelse av 19. juni 2024 kunngjorde EPSO en utvelgelsesprosedyre på avstand som var en «bemerkelsesverdig forbedring sammenlignet med [situasjonen] i 2023», selv om enkelte «tekniske klager» kan ha blitt notert. Ved meddelelse av 26. juni 2024 gjentok EPSO sitt ønske om å benytte en datastøttet testleveringsløsning. EPSO kunngjorde også sin hensikt om å lansere en ny anbudsprosedyre, hvor datastøttet testing på avstand fortsatt ville være standard testmetode, mens et alternativ med testing på stedet ville bli tilbudt der levering av slike tjenester på avstand ville være umulig eller upassende.

7Den 16. oktober 2024, ved publisering av kunngjøring nr. 623940-2024 i supplementet til Den europeiske unions tidende (EUT S 202/2024), lanserte Europakommisjonen, representert ved EPSO, anbudsprosedyre EC-EPSO/2024/OP/0016, inndelt i to delkontrakter, med sikte på tildeling av flere rammeavtaler i kaskade for levering av datastøttede tester og tilknyttede tjenester for utvelgelse av EU-personale.

8I avsnitt 2.1 og 5.1 i kunngjøring nr. 623940-2024 defineres formålet med, eller gjenstanden for, denne anbudsinnbydelsen som anskaffelse av tjenester «[som består] i å være vert for og levere EPSO-tester på en sikker nettplattform som kandidater kan få tilgang til ved fjerntilkobling». Det ble også presisert at «leverandøren [måtte] tilby både leveringskapasitet på nett og på stedet».

9Tilsvarende fastsatte, for begge delkontrakter, avsnitt 1.4 og 1.5 i del 1, med tittelen «Administrative spesifikasjoner», av konkurransegrunnlaget som supplerte kunngjøring nr. 623940-2024 («konkurransegrunnlaget»), at «varianter (alternativer til modelløsningen beskrevet i konkurransegrunnlaget) [ikke var] tillatt for noen delkontrakt», og at «tjenestene som omfattes av rammeavtalene [skulle] utføres og leveres på avstand». Videre definerte, for begge delkontrakter, avsnitt 1.1 i del 2, med tittelen «Tekniske spesifikasjoner», av konkurransegrunnlaget formålet med anbudsinnbydelsen som å «inngå flere rammeavtaler i kaskade for levering av datastøttet testkapasitet og tilknyttede tjenester for utvelgelse av EU-personale». I tillegg ble tjenestene som ble etterspurt, i avsnitt 2.1 og 2.5 i konkurransegrunnlaget, beskrevet som «knyttet til leveringen av et bredt spekter av datastøttede tester, herunder en heldekkende testplattform for levering av tester, på nett, ved bruk av kandidatenes egne enheter», og underlagt eksamensvakt på avstand.

10Den 22. oktober 2024 ble kunngjøring nr. 623940-2024 gjenstand for en første endring, ved endringskunngjøring nr. 638461-2024, publisert i supplementet til Den europeiske unions tidende (EUT S 206/2024), som utsatte fristen for innlevering av tilbud til 29. november 2024. Særlig ble følgende tekst fjernet fra avsnitt 2.1 og 5.1 i kunngjøring nr. 623940-2024:

«leverandøren må tilby både leveringskapasitet på nett og på stedet», med den følge at gjenstanden for den aktuelle anbudsinnbydelsen fra da av kun ble definert ved at den gjaldt anskaffelse av tjenester «[som består] i å være vert for og levere EPSO-tester på en sikker nettplattform som kandidater kan få tilgang til ved fjerntilkobling».

11Saksøkeren anfører at selskapet, ved publiseringen av endringskunngjøring nr. 638461-2024, ble kjent med en «underliggende strategisk beslutning» fra Kommisjonen om utelukkende å anskaffe datastøttede testtjenester på avstand for de aller fleste testene som EPSO ville organisere fremover, noe som i realiteten utgjør en underforstått beslutning om ikke å anskaffe datastøttede testtjenester på stedet fremover («den omtvistede strategiske beslutningen»).

12Den 20. november 2024 spurte saksøkeren den offentlige oppdragsgiveren, i et spørsmål innsendt under seksjonen «Spørsmål og svar» i den aktuelle anbudsprosedyren, om en slik endring innebar at de tekniske spesifikasjonene måtte tolkes slik at levering av tester på stedet var utelukket fra gjenstanden for denne prosedyren. Samme dag besvarte den offentlige oppdragsgiveren saksøkeren ved å presisere at denne gjenstanden var «leveringen av datastøttet testkapasitet og tilknyttede tjenester for utvelgelse av EU-personale», og at «i henhold til avsnitt 1.5 i konkurransegrunnlaget[,] fastsetter del 1: Administrative spesifikasjoner at: 'tjenestene som omfattes av rammeavtalene, vil bli utført og levert på avstand'».

13Den 21. november 2024 ble kunngjøring nr. 623940-2024, som endret ved endringskunngjøring nr. 638461-2024, gjenstand for en andre endring, ved endringskunngjøring nr. 709442-2024, publisert i supplementet til Den europeiske unions tidende (EUT S 227/2024) («den omtvistede kunngjøringen»), som utsatte fristen for innlevering av tilbud til 6. desember 2024. I denne sammenheng ble avsnitt 2.1 og 5.1 i kunngjøring nr. 623940-2024, som endret ved endringskunngjøring nr. 638461-2024, ikke endret. På dette tidspunktet hadde saksøkeren ikke inngitt noe tilbud.

14Den 6. juni 2025 besluttet Kommisjonen å tildele flere rammeavtaler i kaskade til to tilbydere valgt ut med hensyn til den første delkontrakten i den aktuelle anbudsprosedyren, med tittelen «DELKONTRAKT 1: Konkurranse for tjenestemenn EUT S 136/2025 18/07/2025». Denne beslutningen, med referanse nr. 406222-2025 – Resultat, ble publisert 25. juni 2025 i supplementet til Den europeiske unions tidende (EUT S 119/2025) og ble deretter endret ved endringskunngjøring nr. 469807-2025 – Resultat, publisert 18. juli 2025 i supplementet til Den europeiske unions tidende (EUT S 136/2025) («den omtvistede tildelingsbeslutningen»).

Saksbehandling og partenes påstander

15Saksøkeren nedlegger følgende påstander:

• den omtvistede kunngjøringen annulleres;

• den omtvistede tildelingsbeslutningen annulleres;

• den omtvistede strategiske beslutningen annulleres;

• Kommisjonen pålegges å betale saksomkostningene.

16I sine avvisningsinnsigelser fremsatt i henhold til artikkel 130 nr. 1 i Rettens rettergangsordning, nedlegger Kommisjonen påstand om at Retten skal:

• avvise søksmålene;

• pålegge saksøkeren å betale saksomkostningene.

17I sine merknader til avvisningsinnsigelsene nedlegger saksøkeren påstand om at Retten forkaster disse innsigelsene og følgelig åpner den muntlige del av saksbehandlingen, eller, subsidiært, utsetter avgjørelsen om disse til den endelige dom. Saksøkeren nedlegger også påstand om at Kommisjonen pålegges å betale saksomkostningene.

Rettslig vurdering

18Etter å ha hørt partene har Retten besluttet å forene sakene T-670/24 og T-607/25 med henblikk på denne kjennelsen, i samsvar med artikkel 68 nr. 1 i rettergangsordningen.

19I henhold til artikkel 130 nr. 1 i sin rettergangsordning kan Retten avgjøre spørsmålet om avvisning uten å gå inn på realiteten i saken, dersom saksøkte fremsetter en slik begjæring. I henhold til artikkel 130 nr. 7 i denne ordningen skal Retten avgjøre begjæringen så snart som mulig, eller, dersom særlige omstendigheter tilsier det, utsette avgjørelsen om denne begjæringen til den avgjør realiteten i saken.

20I den foreliggende saken har Kommisjonen anmodet Retten om å avgjøre at søksmålene ikke kan realitetsbehandles. Under disse omstendighetene har Retten, som anser at den har tilstrekkelig informasjon tilgjengelig fra sakens dokumenter, besluttet at det er nødvendig å ta stilling til denne anmodningen uten å foreta ytterligere skritt i saksbehandlingen.

21For det første anfører Kommisjonen at den omtvistede kunngjøringen ikke er en anfektbar rettsakt i henhold til artikkel 263 TEUV, ettersom den etter Kommisjonens syn er en handling som ikke er endelig, som ikke er til skade for saksøkeren, og som derfor ikke frembringer bindende rettsvirkninger som er egnet til å berøre saksøkerens interesser. I den forbindelse tilføyer Kommisjonen at saksøkeren ikke leverer de tjenestene som omfattes av kunngjøringen, nemlig tjenester som består i å organisere fjerntester på en sikker plattform som kandidater skal få tilgang til ved å koble seg til med sine egne enheter, og at saksøkeren derfor ikke kan hevde å ha blitt utelukket fra tildelingsprosedyren for den aktuelle kontrakten.

22For det andre anfører Kommisjonen at saksøkeren, som ikke har inngitt tilbud, følgelig ikke er en faktisk tilbyder og verken har rettslig interesse i å reise sak eller søksmålskompetanse med hensyn til den omtvistede kunngjøringen og den omtvistede tildelingsbeslutningen. I den forbindelse, i lys av den oppdragsgivende myndighets vide skjønnsmargin til å definere gjenstanden for en kontrakt i samsvar med sine behov, inneholder anskaffelsesdokumentene i den foreliggende saken ingen diskriminerende spesifikasjoner. Etter Kommisjonens syn er grunnen til at saksøkeren ikke har inngitt tilbud utelukkende at selskapet ikke leverer de aktuelle fjerntjenestene. Kommisjonen anfører derfor at saksøkeren ikke ville oppnå noen som helst fordel av at kunngjøringen eller beslutningen ble kjent ugyldig, og at selskapet ikke kan påberope seg en hypotetisk interesse eller en tredjeparts interesse. I tillegg gjør Kommisjonen gjeldende at saksøkeren, uten å ha bevist at selskapet opererer i markedet for disse tjenestene, verken kan være direkte eller individuelt berørt av disse ikke-regulerende rettsaktene. Videre, ifølge Kommisjonen, endrer ikke rettingen av en forglemmelse i beskrivelsen av disse tjenestene, foretatt ved kunngjøring nr. 623940-2024, vurdert i lys av den klare definisjonen av disse tjenestene i de tekniske og administrative spesifikasjonene, denne konklusjonen.

23For det tredje, hva angår den omtvistede strategiske beslutningen, anfører Kommisjonen at det ikke foreligger noen beslutning som frembringer bindende rettsvirkninger i henhold til artikkel 263 TEUV. Tildelingsprosedyren for den aktuelle kontrakten kan nemlig etter Kommisjonens syn ikke tolkes som en beslutning fra EPSO om utelukkende å bruke fjerntester i fremtidige utvelgelsesprosedyrer, eller som en kunngjøring om at EPSO ikke vil benytte tester på stedet i fremtiden. Følgelig må, ifølge Kommisjonen, søksmålet i sak T-670/24, for så vidt gjelder denne beslutningen, avvises som ikke-realitetsbehandlingsberettiget, primært fordi det er rettet mot en hypotetisk handling hvis eksistens saksøkeren ikke har bevist, og subsidiært på grunnlag av artikkel 76 bokstav d) i rettergangsordningen, på grunn av manglende presisjon i identifiseringen av denne handlingen.

24Saksøkeren anfører derimot at den omtvistede kunngjøringen, den omtvistede strategiske beslutningen og den omtvistede tildelingsbeslutningen er anfektbare rettsakter som frembringer bindende rettsvirkninger som direkte og individuelt skader selskapets interesser, ettersom deres innhold og saksøktes hensikt viser at det foreligger en endelig og utvetydig beslutning om å utelukke leverandører som tilbyr løsninger for testing på stedet i tillegg til de tekniske tjenestene og løsningene de tilbyr. Disse handlingene, som etter saksøkerens syn ble vedtatt på grunnlag av de diskriminerende anbudsspesifikasjonene, har dermed endret selskapets rettslige stilling, ved definitivt å frata det, i lys av tolkningen av anbudsspesifikasjonene, muligheten til å inngi tilbud med hensyn til tjenestene knyttet til gjennomføring av dataprøver og tilhørende tjenester for utvelgelse av EU-personale, som omfattes av gjenstanden for den aktuelle anbudsinnbydelsen. Denne utelukkelsen gjelder etter selskapets syn også fremover, gitt størrelsen på EPSOs finansielle forpliktelse i forbindelse med denne kontrakten, dens varighet og, følgelig, EPSOs beslutning om nesten utelukkende å basere seg på fjerntjenester. Ifølge saksøkeren ville en kjennelse om ugyldighet av disse handlingene forplikte Kommisjonen til å revurdere arten av de aktuelle tjenestene, og siden Kommisjonen er forpliktet til å akseptere løsninger for testing på stedet eller hybride løsninger i lys av innholdet i kunngjøring nr. 623940-2024, ville saksøkeren dermed få anledning til å inngi tilbud, herunder som del av et konsortium. Å finne søksmålene admissible ville derfor blant annet sikre selskapets rett til effektiv domstolsbeskyttelse.

25Særlig med hensyn til den omtvistede kunngjøringen og den omtvistede tildelingsbeslutningen, hevder saksøkeren at fjerningen fra kunngjøring nr. 623940-2024 av teksten "evne til levering på nett og på stedet" fra beskrivelsen av kontrakten, ikke kan anses som en ren feil, gitt begrensningene ved en fjernløsning slik dette er undersøkt i EDPS' revisjonsrapport av 16. januar 2024 og i en beslutning fra Ombudsmannen av 22. januar 2024, de tekniske manglene som ble rapportert under tidligere fjernutvelgelsesprosedyrer, og EPSOs forpliktelse av 26. juni 2024 vedrørende en løsning på stedet. Etter selskapets syn innebærer denne fjerningen og forbudet mot varianter at kunngjøringen og beslutningen er basert på diskriminerende og uforholdsmessige tekniske spesifikasjoner som uten begrunnelse utelukker alternative tekniske løsninger. Ifølge saksøkeren strider dette mot dets opprinnelige rett, som en potensiell tilbyder som opererer i det aktuelle markedet, til å delta i den aktuelle anbudsprosedyren. Selskapet anfører at det, siden det under disse omstendighetene er direkte og individuelt berørt av denne kunngjøringen og denne beslutningen, har rett til å anfekte dem, til tross for at det ikke har inngitt tilbud, og til tross for den vide skjønnsmarginen som er gitt den oppdragsgivende myndighet i så henseende.

26Hva angår den omtvistede strategiske beslutningen, uttaler saksøkeren at begrensningen til fjerntesttjenester, som ble pålagt etter at anbudsprosedyren ble igangsatt, bekrefter at EPSO har truffet en beslutning om utelukkende å bruke fjern-, datamaskinbaserte tester for flertallet av sine utvelgelsesprosedyrer. Ifølge saksøkeren bekreftes eksistensen av en slik beslutning for øvrig i en e-post fra direktøren for EPSO av 26. mai 2025, med den følge at saksøkerens interesse med hensyn til denne særlige rettslige situasjonen er fastslått.

*Den omtvistede kunngjøringen og den omtvistede tildelingsbeslutningen*

27Det må erindres at det følger av fast rettspraksis at et annullasjonssøksmål anlagt av en fysisk eller juridisk person kun kan realitetsbehandles i den utstrekning vedkommende har en interesse i at den omtvistede rettsakten kjennes ugyldig. En slik interesse forutsetter at kjennelsen av rettsaktens ugyldighet i seg selv må kunne ha rettslige virkninger, og at søksmålet dermed, gjennom sitt utfall, kan gi den saksøkende part en fordel (se dom av 20. desember 2017, Binca Seafoods mot Kommisjonen, C-268/16 P, EU:C:2017:1001, avsnitt 44 og den rettspraksis det vises til).

28I den forbindelse kan deltakelse i en tildelingsprosedyre for en kontrakt i utgangspunktet gyldig utgjøre en betingelse som må være oppfylt før den berørte kan påvise en interesse i å bli tildelt den aktuelle kontrakten, eller at vedkommende risikerer å lide skade som følge av den påstått ulovlige karakteren av beslutningen om å tildele denne kontrakten (se dom av 28. november 2018, Amt Azienda Trasporti e Mobilità m.fl., C-328/17, EU:C:2018:958, avsnitt 46 og den rettspraksis det vises til). Der en virksomhet imidlertid ikke har inngitt tilbud på grunn av visse spesifikasjoner i anbudsinnbydelsesdokumentene eller i anbudsspesifikasjonene som den ikke kunne oppfylle, og som klart har som formål eller virkning å utelukke den fra anbudskonkurransen ved å gjøre det umulig for virksomheten å levere alle de etterspurte tjenestene, ville det være for mye å kreve at den, før den anlegger søksmål vedrørende disse spesifikasjonene, inngir et tilbud i tildelingsprosedyren for den aktuelle kontrakten, selv om dens sjanser til å bli tildelt kontrakten er ikke-eksisterende på grunn av disse spesifikasjonene (se, i denne retning, dom av 28. november 2018, Amt Azienda Trasporti e Mobilità m.fl., C-328/17, EU:C:2018:958, avsnitt 47 og den rettspraksis det vises til, og dom av 26. januar 2022, Leonardo mot Frontex, T-849/19, EU:T:2022:28, avsnitt 26).

29Videre, ettersom det bare er i unntakstilfeller at en søksmålsrett tilkjennes en aktør som ikke har inngitt tilbud, kan det ikke anses som urimelig å kreve at denne aktøren dokumenterer at bestemmelsene i anbudsinnbydelsen gjør det umulig å inngi tilbud (dom av 28. november 2018, Amt Azienda Trasporti e Mobilità m.fl., C-328/17, EU:C:2018:958, avsnitt 53, og dom av 26. januar 2022, Leonardo mot Frontex, T-849/19, EU:T:2022:28, avsnitt 27).

30I denne sammenheng, for også å sikre respekten for denne aktørens rett til effektiv domstolsbeskyttelse, er det nødvendig å foreta en detaljert vurdering av om ovennevnte er dokumentert, idet det tas hensyn til all relevant informasjon som kjennetegner konteksten i den saken som er brakt inn for retten (se, i denne retning, dom av 28. november 2018, Amt Azienda Trasporti e Mobilità m.fl., C-328/17, EU:C:2018:958, avsnitt 55). I denne henseende kan det blant annet tas hensyn til grunnene til at den oppdragsgivende myndighet anså det som å foretrekke å anskaffe visse tjenester, samt den oppdragsgivende myndighets frihet i vurderingen av sine behov (se, i denne retning, dom av 28. november 2018, Amt Azienda Trasporti e Mobilità m.fl., C-328/17, EU:C:2018:958, avsnitt 57).

31I denne forbindelse bør det tas hensyn til at formålet med anskaffelsesprosedyren er å dekke den oppdragsgivende myndighets behov under best mulige betingelser. Følgelig må den oppdragsgivende myndighet kunne definere gjenstanden for kontrakten fritt (dom av 13. september 2011, Dredging International og Ondernemingen Jan de Nul mot EMSA, T-8/09, EU:T:2011:461, avsnitt 68, og kjennelse av 7. desember 2020, Militos Symvouleftiki mot Kommisjonen, T-536/19, ikke publisert, EU:T:2020:588, avsnitt 45). Ifølge fast rettspraksis har derfor en oppdragsgivende myndighet en vid skjønnsmargin med hensyn til de faktorene som skal tas i betraktning ved beslutningen om å tildele en kontrakt etter en anbudsinnbydelse. Den har således denne omfattende skjønnsmarginen ved fastsettelsen av både innholdet i og anvendelsen av de reglene som gjelder for tildeling av en kontrakt, for egen regning, etter en anbudskonkurranse, idet det tas hensyn til den enkelte kontraktens art, gjenstand og særlige kjennetegn (se, i denne retning, dom av 20. september 2011, Evropaïki Dynamiki mot EIB, T-461/08, EU:T:2011:494, avsnitt 137, og dom av 26. januar 2017, TV1 mot Kommisjonen, T-700/14, ikke publisert, EU:T:2017:35, avsnitt 98). Denne skjønnsmarginen for den oppdragsgivende myndighet ved utformingen av de tekniske spesifikasjonene for en anskaffelseskontrakt begrunnes særlig med at denne myndigheten er best egnet til å vite hvilke leveranser den trenger, og til å fastsette de kravene som er nødvendige for å oppnå de ønskede resultatene (se, i denne retning og analogisk, dom av 25. oktober 2018, Roche Lietuva, C-413/17, EU:C:2018:865, avsnitt 29 og 30).

32I tillegg er vurderingen og fastsettelsen av behov som hovedregel ensidig ved tildeling av en ordinær offentlig kontrakt. Den offentlige oppdragsgiveren gjør ikke annet enn å iverksette en anbudskonkurranse basert på spesifikasjoner den selv har utarbeidet (dom av 4. juni 2020, *Remondis*, C-429/19, EU:C:2020:436, avsnitt 33, og dom av 26. januar 2022, *Leonardo mot Frontex*, T-849/19, EU:T:2022:28, avsnitt 32).

33Ikke desto mindre setter det gjeldende regelverket visse grenser som den offentlige oppdragsgiveren må overholde. Særlig krever artikkel 17.1 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2024/2509 av 23. september 2024 om finansielle regler for Unionens alminnelige budsjett (EUT L, 2024/2509) at de tekniske spesifikasjonene skal gi like tilgangsvilkår for økonomiske aktører til anskaffelsesprosedyren og ikke ha den virkning at det skapes uberettigede hindringer for å åpne offentlige anskaffelser for konkurranse.

34Som EU-domstolen har fastslått, er prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet av avgjørende betydning når det gjelder tekniske spesifikasjoner, i lys av risikoen for forskjellsbehandling knyttet enten til valget av spesifikasjoner eller til utformingen av dem (se, ved analogi, dom av 25. oktober 2018, *Roche Lietuva*, C-413/17, EU:C:2018:865, avsnitt 34 og rettspraksis som det vises til der).

35Det er i lys av disse betraktningene at det må vurderes om saksøker i det foreliggende tilfellet har godtgjort at den ble forhindret fra å inngi tilbud på grunn av vilkår og tekniske spesifikasjoner i den omtvistede kunngjøringen og konkurransegrunnlaget som, slik den hevder, gjelder metoder for testing organisert eksternt og diskriminerer den, og derfor åpenbart enten har som formål eller virkning å utelukke den fra konkurransen ved å gjøre det umulig for saksøker å levere alle de etterspurte tjenestene, og følgelig om den har godtgjort at den har rettslig interesse i å reise søksmål.

36For det første må det bemerkes at anbudsprosedyren i denne saken, hva angår de tekniske spesifikasjonene i konkurransegrunnlaget, var begrunnet i samsvar med den nye konkurransemodellen som særlig er utformet for å redusere lengden på utvelgelsesprosedyrer, i tråd med «prinsippene om presisjon (ved bruk av riktig type tester for riktig type profiler), smidighet (ved å være tilpasningsdyktig til EU-institusjonenes endrede behov) og hurtighet (ved å holde utvelgelsesprosessene så korte som mulig)», og med målet om å forbedre dem «[ved over tid å gå] fra papirbaserte til datamaskinbaserte tester i testsentre, og deretter til fullstendig ekstern testing». I tillegg nevnes målet om «å ivareta konfidensialiteten og integriteten til kandidatdata», ved «å utforske muligheter for å utvide testalternativene for å nå en bredere kandidatpool i hele EU og tilpasse seg kandidater med særlige behov». I tillegg måtte de ønskede tjenestene omfatte informasjon og teknisk støtte knyttet til disse tjenestene og de lavest mulige tekniske kravene for å få tilgang til plattformen, med særlig oppmerksomhet på overholdelse av gjeldende regler innen Den europeiske union om kunstig intelligens og beskyttelse av personopplysninger, samt opprettelse av en IT-støttetjeneste tilgjengelig under testene.

37Det følger av disse elementene, vurdert i lys av den mer generelle faktiske sammenhengen som anbudsprosedyren i denne saken inngår i, slik det er redegjort for i avsnitt 3 til 6 ovenfor, at gjenstanden for den omtvistede kunngjøringen og de tekniske spesifikasjonene i konkurransegrunnlaget ble fastsatt av EPSO på en måte som inkluderte begrunnelse og i en sammenheng kjent for saksøker: nemlig EPSOs gradvise og gjennomtenkte omdefinering av omfanget av sine behov med hensyn til organiseringen av utvelgelsesprosedyrer for personale og utviklingen av en ny konkurransemodell, gjennom en vurderingstilnærming spredt over flere år, preget av perioder med suspensjon og revurdering for å ta hensyn til erfaringer og vurdere, i lys av de forfulgte målene, hensiktsmessigheten, nødvendigheten og forholdsmessigheten av en ekstern utvelgelsesmetode. I tillegg var denne gradvise omdefineringen til fordel for eksternt organiserte testtjenester ment å, for EPSO, forbedre vilkårene for utvelgelsesprosedyrene for kandidater, avhjelpe vanskelighetene som ble påtruffet på stedet og de som ble identifisert med hensyn til eksterne løsninger - særlig de knyttet til IT og personopplysninger - og, i denne sammenheng, ta hensyn til anbefalingene fra Den europeiske datatilsynsmannen (EDPS) og Ombudsmannen.

38Følgelig er det, gitt den offentlige oppdragsgiverens frihet når den vurderer sine behov og fastsetter gjenstanden for en anbudskonkurranse på grunnlag av disse behovene, umiddelbart tenkelig at anbudsprosedyren i denne saken ble utformet av EPSO for å imøtekomme legitime behov, og ikke som å ha som åpenbart formål eller virkning å urettmessig begunstige de som leverer eksterne testtjenester, eller å urettmessig utelukke de som leverer testtjenester på stedet.

39Videre, under slike omstendigheter og i lys av denne friheten for den offentlige oppdragsgiveren, kan for det første det faktum at EPSO i juni 2024 vurderte å organisere et alternativ på stedet, ikke anses som en endelig stillingtagen i så måte, siden den gradvise vurderingen av dens behov fortsatt kunne ha ført til at den la til grunn at de identifiserte tekniske vanskelighetene med hensyn til en ekstern løsning kunne overvinnes. For det andre kan den motstridende teksten i avsnitt 2.1 og 5.1 i kunngjøring nr. 623940-2024 vedrørende både online og lokal leveringskapasitet anses som en ren feil, gitt det konsistente, spesifikke og klare innholdet i konkurransegrunnlaget (se avsnitt 8 og 9 ovenfor) og, særlig, avsnitt 1.4 og 1.5 i del 1, som fastsetter at varianter ikke vil bli tillatt, og at de omfattede tjenestene skal utføres og leveres eksternt, samt avsnitt 2.1 i del 2, som viser til en online testplattform som kandidater skal få tilgang til eksternt ved bruk av egne enheter. I tillegg må det konstateres at denne feilen senere ble rettet ved endringskunngjøring nr. 638461-2024, og derfor ikke gjenspeilte det endelige omfanget av den omtvistede kunngjøringen.

40Under disse omstendighetene kan begge de faktiske elementene nevnt i avsnitt 39 ovenfor ikke umiddelbart tolkes som å vise en atferd fra EPSOs side som åpenbart hadde som formål eller virkning å urettmessig begrense gjenstanden for anbudskonkurransen i denne saken for å utelukke aktører som tilbyr tjenester på stedet, og spesifikt saksøker.

41For det andre har saksøker ikke godtgjort at gjenstanden for den aktuelle kontrakten og de tekniske spesifikasjonene i konkurransegrunnlaget ble anvendt på den annerledes enn på andre økonomiske aktører i markedet for levering av datamaskinbasert testkapasitet og tilknyttede tjenester for utvelgelse av personale, eller, mer generelt, at den ble utsatt for forskjellsbehandling selv om den befant seg i en situasjon som var sammenlignbar med andre økonomiske aktørers situasjon i dette markedet. I den forbindelse, mens den anfører at den ble forhindret fra å delta på grunn av EPSOs valg om å anskaffe eksterne testtjenester, kan denne påstanden, i lys av betraktningene i avsnitt 36 til 40 ovenfor, ikke i seg selv godtgjøre noen diskriminerende behandling overfor saksøker. Som EPSO korrekt anfører, antyder en slik påstand bare at det er mer sannsynlig at umuligheten for saksøker til å inngi tilbud skyldes en årsak spesifikk for saksøker enn diskriminerende tekniske krav, det vil si at den skyldes at den leverer testtjenester på en måte som «ikke er egnet for eksterne tester».

42For det tredje kan saksøker ikke rimeligvis påberope seg den påstått diskriminerende karakteren av eksterne testløsninger organisert for kandidater i konkurranser, siden det følger av fast rettspraksis at den berørte part må godtgjøre en personlig interesse i å reise søksmål, og et søksmål om annullering kan ikke reises i tredjeparters allmenne interesse eller for lovlighetens skyld (se, i denne retning, kjennelse av 28. februar 2012, *Schneider España de Informática mot Kommisjonen*, T-153/10, EU:T:2012:94, avsnitt 40 og rettspraksis som det vises til der).

43Følgelig, ettersom saksøker ikke har fremlagt bevis for at den omtvistede kunngjøringen var diskriminerende på grunn av atferd fra EPSOs side som åpenbart hadde som formål eller virkning å urettmessig begrense gjenstanden for å utelukke aktører som tilbyr tjenester på stedet, og spesifikt saksøker, har sistnevnte klart ikke godtgjort en interesse i å reise søksmål med sikte på å oppnå annullering av den omtvistede kunngjøringen og den omtvistede tildelingsbeslutningen.

*Den omtvistede strategiske beslutningen*

44Det må bemerkes at den omtvistede strategiske beslutningen av saksøker defineres som «underliggende» den omtvistede kunngjøringen, ved at den gjelder Kommisjonens og EPSOs anskaffelse av eksterne datamaskinbaserte testtjenester, som, ifølge saksøker, utelukker alle andre måter å organisere tester på, herunder særlig tester på stedet. På denne måten er denne beslutningen i realiteten uatskillelig fra gjenstanden for anbudskonkurransen i denne saken, og følgelig uatskillelig fra den omtvistede kunngjøringen.

45Under disse omstendighetene, og av de samme grunner som fremgår av avsnitt 35 til 43 ovenfor, som kan overføres til den omtvistede strategiske beslutningen, må det konstateres at saksøker heller ikke har godtgjort en interesse i å reise søksmål med hensyn til denne beslutningen.

46I lys av det foregående må påstandene om annullering av den omtvistede kunngjøringen, den omtvistede tildelingsbeslutningen og den omtvistede strategiske beslutningen avvises som ikke kan tas til realitetsbehandling, ettersom saksøker mangler rettslig interesse i å reise søksmål med hensyn til disse rettsaktene, uten at det er nødvendig å ta stilling til kravene knyttet til om rettsaktene kan angripes, eller til saksøkers søksmålskompetanse, og uten at saksøker kan påberope seg sin rett til effektiv rettsbeskyttelse etter artikkel 47 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter for å omgå anvendelsen av reglene om avvisning på søksmålene (se, i denne retning, dom av 30. april 2020, *Izba Gospodarcza Producentów i Operatorów Urządzeń Rozrywkowych mot Kommisjonen*, C-560/18 P, EU:C:2020:330, avsnitt 62 og rettspraksis som det vises til der, og kjennelse av 26. oktober 2023, *Tomac mot Rådet*, T-48/23, EU:T:2023:684, avsnitt 37 og rettspraksis som det vises til der).

Saksomkostninger

47I henhold til artikkel 134(1) i rettergangsordningen skal den tapende part pålegges å betale saksomkostningene dersom det er nedlagt påstand om dette i den vinnende parts prosesskriv. Ettersom saksøker ikke har vunnet frem, skal den pålegges å betale saksomkostningene, i samsvar med den påstand Kommisjonen har nedlagt.

På dette grunnlag,

RETTEN (tredje avdeling)

kjenner herved for rett:

1. Sakene T-670/24 og T-607/25 forenes med henblikk på kjennelsen.

2. Søksmålene avvises.

3. Recrytera Srl skal betale saksomkostningene.

Luxembourg, 7. juli 2026.

| V. Di Bucci | | K. Kowalik-Bańczyk |

|---------------|----|----------------------|

| Justissekretær | | President |

|-------------|----|-------------|

[*](#Footref*) Rettergangsspråk: engelsk.

Emner: søksmålsinteresse, konkurransegrunnlag, tekniske spesifikasjoner, fjernbasert testing, EPSO, ikke-deltakende leverandør, lik tilgang, konkurransehindring